blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          8th September 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
  32 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
  33 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
  34 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
  35 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
  36 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
  37 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
  38 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
  39 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor norges
  40 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
  41 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
  42 allerede har innført slik total lagring av borgernes
  43 kommunkasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
  44 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
  45 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
  46 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
  47 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
  48 Se mer på
  49 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
  50 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
  51
  52 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
  53 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
  54 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
  55 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
  56 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
  57 aadvokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
  58 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
  59 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
  60 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
  61 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
  62 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
  63 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
  64
  65 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
  66 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
  67 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
  68 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
  69 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
  70 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
  71 basert på informasjon fra mine venner i
  72 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
  73 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
  74 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
  75
  76 <style type="text/css">
  77 .for    {background-color:#F5A9A9;}
  78 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
  79 .ukjent { }
  80 </style>
  81
  82 <table>
  83 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
  84
  85 <tr class="for"><td>1.</td>
  86 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
  87 <td>Stemte for DLD</td></tr>
  88
  89 <tr class="mot"><td>2.</td>
  90 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
  91 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
  92
  93 <tr class="mot"><td>3.</td>
  94 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
  95 <td>Stemte mot DLD</td>
  96
  97 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
  98 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
  99 <td>Ikke til stede</td></tr>
 100
 101 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 102 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 103 <td>Ikke til stede</td></tr>
 104
 105 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 106 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 107 <td>Ikke til stede</td></tr>
 108
 109 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 110 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 111 <td>Ikke til stede</td></tr>
 112
 113 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 114 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 115 <td>Ikke til stede</td></tr>
 116
 117 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 118 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 119 <td>Ikke til stede</td></tr>
 120
 121 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 122 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 123 <td>Ikke til stede</td></tr>
 124
 125 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 126 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 127 <td>Ikke til stede</td></tr>
 128
 129 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 130 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 131 <td>Ikke til stede</td></tr>
 132
 133 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 134 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 135 <td>Ikke til stede</td></tr>
 136
 137 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 138 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 139 <td>Ikke til stede</td></tr>
 140
 141 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 142 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 143 <td>Ikke til stede</td></tr>
 144
 145 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 146 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 147 <td>Ikke til stede</td></tr>
 148
 149 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 150 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 151 <td>Ikke til stede</td></tr>
 152
 153 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 154 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 155 <td>Ikke til stede</td></tr>
 156
 157 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 158 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 159 <td>Ikke til stede</td></tr>
 160
 161 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 162 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 163 <td>Ikke til stede</td></tr>
 164
 165 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 166 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 167 <td>Ikke til stede</td></tr>
 168
 169 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 170 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 171 <td>Ikke til stede</td></tr>
 172
 173 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 174 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 175 <td>Ikke til stede</td></tr>
 176
 177 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 178 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 179 <td>Ikke til stede</td></tr>
 180
 181 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 182 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 183 <td>Ikke til stede</td></tr>
 184
 185 </table>
 186
 187 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 188
 189 <table>
 190
 191 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 192
 193 <tr class="for"><td>1.</td>
 194 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 195 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 196
 197 <tr class="for"><td>2.</td>
 198 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 199 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 200
 201 <tr class="for"><td> 3.</td>
 202 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 203 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 204
 205 <tr class="for"><td> 4.</td>
 206 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 207 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 208
 209 <tr class="for"><td> 5.</td>
 210 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 211 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 212
 213 <tr class="for"><td> 6.</td>
 214 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 215 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 216
 217 <tr class="for"><td> 7.</td>
 218 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 219 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 220
 221 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 222 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 223 <td>Ikke til stede</td></tr>
 224
 225 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 226 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 227 <td>Ikke til stede</td></tr>
 228
 229 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 230 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 231 <td>Ikke til stede</td></tr>
 232
 233 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 234 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 235 <td>Ikke til stede</td></tr>
 236
 237 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 238 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 239 <td>Ikke til stede</td></tr>
 240
 241 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 242 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 243 <td>Ikke til stede</td></tr>
 244
 245 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 246 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 247 <td>Ikke til stede</td></tr>
 248
 249 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 250 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 251 <td>Ikke til stede</td></tr>
 252
 253 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 254 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 255 <td>Ikke til stede</td></tr>
 256
 257 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 258 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 259 <td>Ikke til stede</td></tr>
 260
 261 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 262 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 263 <td>Ikke til stede</td></tr>
 264
 265 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 266 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 267 <td>Ikke til stede</td></tr>
 268
 269 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 270 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 271 <td>Ikke til stede</td></tr>
 272
 273 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 274 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 275 <td>Ikke til stede</td></tr>
 276
 277 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 278 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 279 <td>Ikke til stede</td></tr>
 280
 281 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 282 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 283 <td>Ikke til stede</td></tr>
 284
 285 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 286 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 287 <td>Ikke til stede</td></tr>
 288
 289 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 290 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 291 <td>Ikke til stede</td></tr>
 292
 293 </table>
 294
 295 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 296 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 297 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 298 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 299 hatt så langt.</p>
 300
 301
 302       </div>
 303       <div class="tags">
 304
 305
 306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 307
 308
 309       </div>
 310     </div>
 311     <div class="padding"></div>
 312
 313     <div class="entry">
 314       <div class="title">
 315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 316       </div>
 317       <div class="date">
 318          3rd June 2013
 319       </div>
 320       <div class="body">
 321         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 322 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 323 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 324 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 325 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 326 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 327 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 328 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 329 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 330 personer har signert.  Prosjektet
 331 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 332 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 333 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 334 prosjektet
 335 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 336 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 337
 338 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 339 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 340
 341 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 342 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 343
 344 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 345 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 346 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 347 tjent med å selv
 348 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 349 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 350
 351 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 352 fått med meg:</p>
 353
 354 <ul>
 355
 356 <li>2013-05-29
 357   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 358   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 359
 360 <li>2013-05-23
 361   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 362   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 363
 364
 365 <li>2013-05-22
 366   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 367   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 368
 369
 370 <li>2013-05-15
 371   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 372   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 373
 374 </ul>
 375
 376
 377
 378       </div>
 379       <div class="tags">
 380
 381
 382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 383
 384
 385       </div>
 386     </div>
 387     <div class="padding"></div>
 388
 389     <div class="entry">
 390       <div class="title">
 391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 392       </div>
 393       <div class="date">
 394         24th May 2013
 395       </div>
 396       <div class="body">
 397         <p>En ting
 398 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 399 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 400 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 401 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 402 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 403 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 404 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 405 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 406 om et intervju.</p>
 407
 408 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 409
 410 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 411 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 412 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 413 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 414 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 415 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 416 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 417 av store systemer.</p>
 418
 419 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 420
 421 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 422 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 423 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 424 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 425 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 426 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 427 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 428 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 429 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 430 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 431 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 432 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 433 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 434 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 435 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 436 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 437 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 438 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 439 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 440 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 441 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 442 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 443 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 444 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 445 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 446 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 447 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 448 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 449 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 450 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 451
 452 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 453 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 454 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 455 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 456 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 457
 458 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 459 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 460 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 461 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 462 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 463 dette.</p>
 464
 465 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 466
 467 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 468 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 469 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 470 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 471 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 472 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 473 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 474 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 475 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 476 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 477
 478 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 479
 480 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 481 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 482 like stor grad som for eksempel
 483 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 484 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 485 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 486 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 487 Skolelinux-prosjektet.</p>
 488
 489 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 490
 491 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 492 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 493 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 494 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 495 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 496 scripts.</p>
 497
 498 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 499 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 500
 501 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 502 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 503 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 504 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 505 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 506 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 507 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 508 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 509 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 510 betraktelig.</p>
 511
 512       </div>
 513       <div class="tags">
 514
 515
 516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 517
 518
 519       </div>
 520     </div>
 521     <div class="padding"></div>
 522
 523     <div class="entry">
 524       <div class="title">
 525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
 526       </div>
 527       <div class="date">
 528         10th May 2013
 529       </div>
 530       <div class="body">
 531         <p>I fjor sommer ble jeg
 532 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
 533 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
 534 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
 535 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
 536 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
 537 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
 538 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
 539 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
 540 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
 541 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
 542 der jeg fant notatet som
 543 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
 544 2013/1023</a>.</p>
 545
 546 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
 547 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
 548 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
 549 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
 550 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
 551
 552       </div>
 553       <div class="tags">
 554
 555
 556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 557
 558
 559       </div>
 560     </div>
 561     <div class="padding"></div>
 562
 563     <div class="entry">
 564       <div class="title">
 565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 566       </div>
 567       <div class="date">
 568          1st May 2013
 569       </div>
 570       <div class="body">
 571         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 572 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 573 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 574 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 575 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 576
 577 <blockquote>
 578
 579 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 580
 581 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 582
 583 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 584
 585 <p><em>Idéen</em>
 586
 587 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 588 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 589 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 590 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 591
 592 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 593 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 594 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 595 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 596 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 597 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 598 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 599 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 600 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 601 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 602 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 603 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 604 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 605 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 606
 607 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 608 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 609 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 610
 611 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 612
 613 <ul>
 614 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 615 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 616 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 617 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 618 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 619 </ul>
 620
 621 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 622
 623 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 624 av tannlege.</p>
 625
 626 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 627 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 628
 629 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 630 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 631 kriterium.</p>
 632
 633 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 634 brukere</em></p>
 635
 636 <ul>
 637 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 638 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 639 </ul>
 640
 641 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 642
 643 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 644 samfunnsutfordringer</em></p>
 645
 646 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 647
 648 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 649
 650 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 651 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 652 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 653 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 654 hjemme eller jobb.</p>
 655
 656 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 657
 658 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 659
 660 <ul>
 661
 662 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 663 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 664 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 665
 666 <li>Kartdata,
 667 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 668 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 669
 670 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 671 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 672 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 673
 674 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 675 (data om statens satser for biltransport)</li>
 676
 677 <li>Kollektivtrafikkkart,
 678 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 679
 680 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 681 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 682
 683 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 684 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 685 </ul>
 686
 687 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 688
 689 <ul>
 690 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 691 </ul>
 692
 693 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 694 <ul>
 695 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 696 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 697 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 698 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 699 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 700 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 701 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 702 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 703 </ul>
 704
 705 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 706 <ul>
 707 <li>Arbeid og velferd</li>
 708 <li>Forbruker</li>
 709 <li>Økonomi</li>
 710 </ul>
 711
 712 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 713
 714 <p>Hele landet</p>
 715
 716 </blockquote>
 717
 718 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 719 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 720 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 721 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 722 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 723 hjemmebanen.</p>
 724
 725       </div>
 726       <div class="tags">
 727
 728
 729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 730
 731
 732       </div>
 733     </div>
 734     <div class="padding"></div>
 735
 736     <div class="entry">
 737       <div class="title">
 738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 739       </div>
 740       <div class="date">
 741         22nd April 2013
 742       </div>
 743       <div class="body">
 744         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 745 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 746 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 747 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 748 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 749 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 750 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 751 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 752 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 753
 754 <p><blockquote>
 755 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 756 at transaksjonene er anonyme.»
 757 </blockquote></p>
 758
 759 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 760 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 761 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 762 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 763 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 764 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 765 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 766 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 767
 768 <p><blockquote>
 769 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 770 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 771 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 772 </blockquote></p>
 773
 774 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 775 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 776 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 777 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 778 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 779 adressen
 780 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 781 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 782 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 783 lyset.</p>
 784
 785 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 786 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 787 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 788 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 789 planer om en slik minibank (fra
 790 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 791 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 792
 793 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 794 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 795 adresse
 796 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 797
 798       </div>
 799       <div class="tags">
 800
 801
 802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 803
 804
 805       </div>
 806     </div>
 807     <div class="padding"></div>
 808
 809     <div class="entry">
 810       <div class="title">
 811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 812       </div>
 813       <div class="date">
 814          9th April 2013
 815       </div>
 816       <div class="body">
 817         <p>For cirka en måned siden
 818 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 819 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 820 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 821 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 822 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 823 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 824
 825 <ul>
 826
 827 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 828
 829 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 830
 831 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 832
 833 </ul>
 834
 835 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 836 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 837 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 838 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 839 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 840 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 841 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 842
 843 <ul>
 844
 845 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 846
 847 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 848
 849 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 850
 851 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 852
 853 </ul>
 854
 855 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 856 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 857 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 858 fra katalogen.</p>
 859
 860       </div>
 861       <div class="tags">
 862
 863
 864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 865
 866
 867       </div>
 868     </div>
 869     <div class="padding"></div>
 870
 871     <div class="entry">
 872       <div class="title">
 873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 874       </div>
 875       <div class="date">
 876          7th April 2013
 877       </div>
 878       <div class="body">
 879         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 880 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 881 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 882 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 883 eksempel at
 884 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 885 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 886 jeg å lese
 887 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 888 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 889 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 890
 891 <p><blockquote>
 892 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 893 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 894 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 895 </blockquote></p>
 896
 897 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 898 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 899 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 900 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 901 dermed ikke ser øya. :)</p>
 902
 903 <p>I følge
 904 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 905 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 906 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 907 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 908 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 909
 910 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 911 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 912 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 913 Creative Commons-lisens.</p>
 914
 915       </div>
 916       <div class="tags">
 917
 918
 919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 920
 921
 922       </div>
 923     </div>
 924     <div class="padding"></div>
 925
 926     <div class="entry">
 927       <div class="title">
 928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 929       </div>
 930       <div class="date">
 931         27th March 2013
 932       </div>
 933       <div class="body">
 934         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 935 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 936 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 937 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 938
 939 <p><blockquote>
 940
 941 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
 942
 943 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
 944 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
 945
 946 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
 947 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
 948 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
 949 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
 950 samme år.</p>
 951
 952 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
 953 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
 954 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
 955 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
 956
 957 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
 958 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
 959 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
 960 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
 961 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
 962 liker..."</p>
 963
 964 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
 965 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
 966 tankekors.</p>
 967
 968 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
 969 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
 970 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
 971
 972 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
 973 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
 974 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
 975 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
 976 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
 977 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
 978 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
 979 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
 980 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
 981 lovlig vis.</p>
 982
 983 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
 984 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
 985 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
 986 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
 987 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
 988 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
 989 til dette.</p>
 990
 991 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
 992 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
 993 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
 994 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
 995 individets frihet og integritet.</p>
 996
 997 <p>Du finner novellen her:
 998 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
 999
1000 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1001 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1002 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1003 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1004
1005 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1006
1007 <p>Thomas Gramstad
1008 <br>thomas@efn.no
1009 <br>4817 6875</p>
1010
1011 <hr>
1012
1013 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1014 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1015 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1016 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1017 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1018
1019 </blockquote></p>
1020
1021 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1022 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1023 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1024 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1025 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1026 kommersiell bruk.</p>
1027
1028       </div>
1029       <div class="tags">
1030
1031
1032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1033
1034
1035       </div>
1036     </div>
1037     <div class="padding"></div>
1038
1039     <div class="entry">
1040       <div class="title">
1041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1042       </div>
1043       <div class="date">
1044         18th March 2013
1045       </div>
1046       <div class="body">
1047         <p>I
1048 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1049 høring</a> om
1050 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1051 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1052 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1053 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1054 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1055 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1056 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1057 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1058 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1059 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1060 dokument
1061 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1062 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1063 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1064
1065 <p><blockquote>
1066 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1067 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1068 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1069 </blockquote></p>
1070
1071 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1072 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1073 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1074 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1075 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1076 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1077 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1078 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1079 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1080 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1081 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1082 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1083 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1084 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1085 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1086 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1087 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1088
1089 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1090 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1091 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1092 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1093 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1094
1095 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1096 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1097 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1098 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1099 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1100 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1101 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1102 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1103 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1104 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1105 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1106
1107       </div>
1108       <div class="tags">
1109
1110
1111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1112
1113
1114       </div>
1115     </div>
1116     <div class="padding"></div>
1117
1118     <div class="entry">
1119       <div class="title">
1120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1121       </div>
1122       <div class="date">
1123         13th March 2013
1124       </div>
1125       <div class="body">
1126         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1127 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1128 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1129 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1130 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1131 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1132 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1133 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1134 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1135 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1136 med Erik</a>.</p>
1137
1138 <p><blockquote>
1139 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1140
1141 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1142 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1143 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1144 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1145 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1146 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1147 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1148 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1149 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1150
1151 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1152 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1153 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1154 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1155 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1156 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1157 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1158 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1159 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1160 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1161 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1162 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1163 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1164 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1165 avviklingen av deres innslag.</p>
1166
1167 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1168 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1169 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1170 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1171 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1172 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1173 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1174 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1175 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1176 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1177 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1178 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1179 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1180 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1181 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1182 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1183 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1184 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1185 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1186
1187 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1188 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1189 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1190 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1191
1192 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1193 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1194 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1195 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1196
1197 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1198 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1199 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1200 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1201 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1202 og
1203 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1204 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1205 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1206
1207 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1208 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1209 dagsaktuelt innhold.</p>
1210
1211 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1212 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1213 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1214 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1215 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1216 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1217 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1218
1219 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1220 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1221 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1222 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1223 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1224 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1225 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1226 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1227 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1228 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1229 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1230 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1231
1232 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1233 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1234 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1235 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1236
1237 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1238 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1239 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1240
1241 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1242 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1243 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1244 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1245 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1246 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1247 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1248
1249 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1250 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1251 utviklere er i kopifeltet).</p>
1252
1253 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1254 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1255 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1256 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1257 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1258 søknad/spons innen det.</p>
1259
1260 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1261 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1262 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1263
1264 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1265
1266 <p>Med vennlig hilsen
1267 <br>Styret i Frikanalen</p>
1268 </blockquote></p>
1269
1270 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1271 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1272 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1273 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1274 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1275 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1276 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1277 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1278
1279 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1280 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1281 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1282 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1283
1284       </div>
1285       <div class="tags">
1286
1287
1288         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1289
1290
1291       </div>
1292     </div>
1293     <div class="padding"></div>
1294
1295     <div class="entry">
1296       <div class="title">
1297         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1298       </div>
1299       <div class="date">
1300         10th March 2013
1301       </div>
1302       <div class="body">
1303         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1304 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1305 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1306 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1307 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1308 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1309 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1310
1311 <ul>
1312
1313   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1314     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1315
1316   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1317     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1318     (2012-03-12)</li>
1319
1320 </ul>
1321
1322 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1323 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1324 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1325 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1326 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1327 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1328 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1329 over mange år i Norge.  </p>
1330
1331       </div>
1332       <div class="tags">
1333
1334
1335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1336
1337
1338       </div>
1339     </div>
1340     <div class="padding"></div>
1341
1342     <div class="entry">
1343       <div class="title">
1344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1345       </div>
1346       <div class="date">
1347         22nd February 2013
1348       </div>
1349       <div class="body">
1350         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1351 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1352 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1353 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1354 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1355
1356 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1357
1358 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1359 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1360 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1361 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1362 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1363 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1364 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1365 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1366 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1367 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1368 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1369 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1370 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1371
1372 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1373
1374 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1375 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1376 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1377 interesse for prosjektet.</p>
1378
1379 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1380
1381 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1382 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1383 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1384 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1385 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1386 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1387 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1388 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1389
1390 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1391
1392 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1393 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1394 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1395 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1396 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1397 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1398 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1399
1400 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1401
1402 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1403 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1404 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1405
1406 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1407 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1408
1409 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1410 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1411 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1412 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1413 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1414 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1415 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1416 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1417 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1418 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1419 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1420 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1421 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1422 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1423 mot desse fagsystema.</p>
1424
1425 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1426 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1427 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1428
1429       </div>
1430       <div class="tags">
1431
1432
1433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1434
1435
1436       </div>
1437     </div>
1438     <div class="padding"></div>
1439
1440     <div class="entry">
1441       <div class="title">
1442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1443       </div>
1444       <div class="date">
1445         11th February 2013
1446       </div>
1447       <div class="body">
1448         <p>For et halvt år siden
1449 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1450 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1451 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1452 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1453 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1454 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1455 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1456 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1457
1458 <p><table border="1">
1459 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1460 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1461 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1462 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1463 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1464 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1465 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1466 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1467 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1468 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1469 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1470 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1471 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1472 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1473 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1474 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1475 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1476 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1477 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1478 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1479 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1480 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1481 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1482 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1483 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1484 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1485 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1486 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1487 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1488 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1489 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1490 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1491 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1492 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1493 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1494 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1495 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1496 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1497 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1498 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1499 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1500 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1501 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1502 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1503 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1504 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1505 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1506 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1507 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1508 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1509 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1510 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1511 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1512 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1513 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1514 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1515 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1516 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1517 </table></p>
1518
1519 <p>Her er tilsvarende
1520 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1521 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1522
1523 <table border="1">
1524 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1525 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1526 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1527 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1528 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1529 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1530 </table></p>
1531
1532 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1533 lenken for oppdaterte tall.</p>
1534
1535       </div>
1536       <div class="tags">
1537
1538
1539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1540
1541
1542       </div>
1543     </div>
1544     <div class="padding"></div>
1545
1546     <div class="entry">
1547       <div class="title">
1548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1549       </div>
1550       <div class="date">
1551          9th February 2013
1552       </div>
1553       <div class="body">
1554         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1555 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1556 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1557 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1558 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1559
1560 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1561 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1562 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1563 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1564 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1565 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1566 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1567 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1568
1569 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1570 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1571 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1572 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1573 Personvern</a>.</p>
1574
1575       </div>
1576       <div class="tags">
1577
1578
1579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1580
1581
1582       </div>
1583     </div>
1584     <div class="padding"></div>
1585
1586     <div class="entry">
1587       <div class="title">
1588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1589       </div>
1590       <div class="date">
1591          4th February 2013
1592       </div>
1593       <div class="body">
1594         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1595 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1596 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1597 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1598 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1599 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1600 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1601 befolkningen.</p>
1602
1603 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1604 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1605 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1606 og
1607 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1608 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1609 stoppe loven ble
1610 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1611 2012-12-06</a> (se også
1612 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1613 Ord</a>).</p>
1614
1615 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1616 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1617 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1618 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1619 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1620 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1621 tredje votering.</p>
1622
1623 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1624 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1625 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1626 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1627 Personvern</a>.</p>
1628
1629 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1630 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1631 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1632
1633       </div>
1634       <div class="tags">
1635
1636
1637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1638
1639
1640       </div>
1641     </div>
1642     <div class="padding"></div>
1643
1644     <div class="entry">
1645       <div class="title">
1646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1647       </div>
1648       <div class="date">
1649          1st January 2013
1650       </div>
1651       <div class="body">
1652         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1653 siste måneden.</p>
1654
1655 <ul>
1656
1657 <li>2012-12-07
1658   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1659   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1660   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1661   Norge de siste månedene.</li>
1662
1663 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1664   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1665   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1666   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1667   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1668   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1669   håper protestene brer om seg.
1670
1671   <ul>
1672
1673   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1674     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1675
1676   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1677     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1678
1679   <li>2012-12-07
1680     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1681     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1682     holdningen til de som lager BankID.</li>
1683
1684   <li>2012-12-08
1685     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1686       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1687
1688   </ul>
1689
1690 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1691
1692 <li>2012-12-11
1693   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1694
1695 <li>2012-12-21
1696   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1697   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1698   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1699
1700 <li>2012-05-03
1701   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1702   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1703   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1704   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1705   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1706
1707 <li>2012-12-14
1708   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1709   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1710
1711 <li>2012-12-18
1712   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1713   krise av gangen, takk!</a>
1714
1715
1716 <li>2012-12-17
1717   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1718   Et mangehodet monster</a></li>
1719
1720 <li>2011-01-12
1721   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1722   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1723   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1724
1725
1726 <li>2012-12-19
1727   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1728   er barnefamilier fattige?</a></li>
1729
1730 <li>2012-12-25
1731   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1732   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1733   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1734
1735 <li>2009-05-04
1736   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1737   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1738   Olav Torvund.</li>
1739
1740 </ul>
1741
1742 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1743
1744       </div>
1745       <div class="tags">
1746
1747
1748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1749
1750
1751       </div>
1752     </div>
1753     <div class="padding"></div>
1754
1755     <div class="entry">
1756       <div class="title">
1757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1758       </div>
1759       <div class="date">
1760         19th December 2012
1761       </div>
1762       <div class="body">
1763         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1764 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1765 er referert på følgende:</p>
1766
1767 <blockquote>
1768 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1769 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1770 </blockquote>
1771
1772 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1773 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1774 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1775 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1776 til Piratpartiet</a>:</p>
1777
1778 <blockquote>
1779 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1780
1781 <table border="1">
1782 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1783 programvarepatenter</td></tr>
1784
1785 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1786 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1787 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1788 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1789 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1790 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1791 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1792 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1793 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1794 </table>
1795 </blockquote>
1796
1797 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1798 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1799 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1800 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1801 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1802 skriver han følgende:</p>
1803
1804 <blockquote>
1805 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1806 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1807 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1808 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1809 </blockquote>
1810
1811 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1812 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1813 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1814 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1815 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1816 partiet stiller til valg.</p>
1817
1818 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1819 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1820 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1821 med å
1822 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1823 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1824 korrekturlesing.</p>
1825
1826 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1827 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1828 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1829 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1830
1831 <blockquote>
1832 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1833 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1834 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1835 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1836 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1837 imot enhver reform.
1838 </blockquote>
1839
1840 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1841 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1842 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1843 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1844 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1845 misforståelse.</p>
1846
1847       </div>
1848       <div class="tags">
1849
1850
1851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1852
1853
1854       </div>
1855     </div>
1856     <div class="padding"></div>
1857
1858     <div class="entry">
1859       <div class="title">
1860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1861       </div>
1862       <div class="date">
1863         11th December 2012
1864       </div>
1865       <div class="body">
1866         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1867 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1868 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1869 (av 429 kommuner).  Siden
1870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1871 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1872 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1873 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1874 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1875 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1876 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1877 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1878 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1879 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1880 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1881 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1882 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1883
1884 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1885 brukere av FiksGataMi?  Se
1886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1887 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1888
1889 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1890 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1891
1892       </div>
1893       <div class="tags">
1894
1895
1896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1897
1898
1899       </div>
1900     </div>
1901     <div class="padding"></div>
1902
1903     <div class="entry">
1904       <div class="title">
1905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1906       </div>
1907       <div class="date">
1908         28th November 2012
1909       </div>
1910       <div class="body">
1911         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1912 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1913
1914 <p><ul>
1915
1916 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1917 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1918 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1919 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1920
1921 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1922 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1923 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1924 "ekte navn" for å delta.</li>
1925
1926 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1927 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1928 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1929 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1930
1931 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1932 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1933 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1934 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1935
1936 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1937 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1938 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1939
1940 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1941 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
1942 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
1943 kvalitet.</li>
1944
1945 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
1946 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
1947 selvforsynt koloni på Mars.</li>
1948
1949 </ul></p>
1950
1951       </div>
1952       <div class="tags">
1953
1954
1955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1956
1957
1958       </div>
1959     </div>
1960     <div class="padding"></div>
1961
1962     <div class="entry">
1963       <div class="title">
1964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
1965       </div>
1966       <div class="date">
1967         27th November 2012
1968       </div>
1969       <div class="body">
1970         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
1971 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
1972 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
1973 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
1974 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
1975 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
1976 artikkelen at</p>
1977
1978 <blockquote>
1979 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
1980 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
1981 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
1982 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
1983 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
1984 </blockquote>
1985
1986 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
1987 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
1988 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
1989 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
1990 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
1991 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
1992 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
1993 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
1994 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
1995 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
1996 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
1997 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
1998 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
1999 (noe de kanskje angret på
2000 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2001 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2002 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2003 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2004 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2005 mediehus nå for tiden.</p>
2006
2007 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2008 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2009 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2010 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2011
2012 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2013 problemstillingen i sin bok
2014 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2015 kildevern</a> som ble lansert i år og
2016 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2017 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2018 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2019 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2020 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2021 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2022 mange år nå.</p>
2023
2024       </div>
2025       <div class="tags">
2026
2027
2028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2029
2030
2031       </div>
2032     </div>
2033     <div class="padding"></div>
2034
2035     <div class="entry">
2036       <div class="title">
2037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2038       </div>
2039       <div class="date">
2040         21st November 2012
2041       </div>
2042       <div class="body">
2043         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2044 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2045 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2046 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2047 beskjed om at min henvendelse har fått
2048 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2049 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2050 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2051
2052 <blockquote>
2053 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2054 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2055 <br>To: Petter Reinholdtsen
2056 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2057
2058 <p>Hei Petter,</p>
2059
2060 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2061 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2062 reservere seg på denne måten.</p>
2063
2064 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2065 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2066 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2067 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2068 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2069 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2070
2071 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2072 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2073 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2074 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2075 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2076 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2077 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2078 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2079
2080 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2081 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2082 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2083 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2084 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2085 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2086 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2087 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2088 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2089
2090 <p>Mvh
2091 <br>Stig Hornnes
2092 <br>Rådgiver - FAD</p>
2093 </blockquote>
2094
2095 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2096 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2097 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2098 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2099 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2100 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2101 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2102 steg.</p>
2103
2104 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2105 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2106 nøkkel-kryptering, eller
2107 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2108 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2109 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2110 matematikk.org</a>:</p>
2111
2112 <blockquote>
2113 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2114 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2115 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2116 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2117 </blockquote>
2118
2119 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2120 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2121 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2122 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2123 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2124 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2125 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2126 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2127 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2128 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2129
2130       </div>
2131       <div class="tags">
2132
2133
2134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2135
2136
2137       </div>
2138     </div>
2139     <div class="padding"></div>
2140
2141     <div class="entry">
2142       <div class="title">
2143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2144       </div>
2145       <div class="date">
2146         16th November 2012
2147       </div>
2148       <div class="body">
2149         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2150 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2151 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2152 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2153 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2154 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2155 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2156 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2157 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2158
2159 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2160 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2161 banker som ikke krever BankID, se
2162 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2163 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2164 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2165 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2166 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2167 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2168 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2169 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2170 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2171 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2172
2173 <p>Når en i tillegg fra
2174 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2175 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2176 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2177 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2178 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2179 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2180 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2181 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2182
2183 <p><blockquote>
2184 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2185 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2186 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2187 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2188
2189 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2190 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2191 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2192 pressemelding[2].</p>
2193
2194 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2195 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2196
2197 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2198 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2199 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2200 innlogging med BankID.</p>
2201
2202 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2203 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2204 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2205 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2206 informasjon om meg.</p>
2207
2208 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2209 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2210 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2211 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2212 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2213 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2214
2215 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2216
2217 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2218 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2219 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2220 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2221 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2222
2223 <p>--
2224 <br>Vennlig hilsen
2225 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2226 </blockquote>
2227
2228 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2229 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2230
2231 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2232 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2233 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2234 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2235 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2236
2237       </div>
2238       <div class="tags">
2239
2240
2241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2242
2243
2244       </div>
2245     </div>
2246     <div class="padding"></div>
2247
2248     <div class="entry">
2249       <div class="title">
2250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2251       </div>
2252       <div class="date">
2253         11th November 2012
2254       </div>
2255       <div class="body">
2256         <p>Leste nettopp
2257 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2258 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2259 fingeravtrykksløsningen de lager:
2260
2261 <blockquote>
2262 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2263 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2264 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2265 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2266 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2267 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2268 </blockquote>
2269
2270 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2271 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2272 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2273 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2274 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2275 som har testet, f.eks.
2276 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2277 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2278 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2279 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2280 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2281 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2282 Arabiske Emirater</a> av at
2283 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2284 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2285 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2286 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2287 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2288 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2289
2290 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2291 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2292 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2293
2294       </div>
2295       <div class="tags">
2296
2297
2298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2299
2300
2301       </div>
2302     </div>
2303     <div class="padding"></div>
2304
2305     <div class="entry">
2306       <div class="title">
2307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2308       </div>
2309       <div class="date">
2310          5th November 2012
2311       </div>
2312       <div class="body">
2313         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2314
2315 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2316 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2317 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2318 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2319 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2320 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2321 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2322 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2323 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2324 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2325 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2326 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2327 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2328 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2329 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2330
2331 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2332 brukere av FiksGataMi?  Se
2333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2334 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2335
2336 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2337 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2338
2339       </div>
2340       <div class="tags">
2341
2342
2343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2344
2345
2346       </div>
2347     </div>
2348     <div class="padding"></div>
2349
2350     <div class="entry">
2351       <div class="title">
2352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2353       </div>
2354       <div class="date">
2355          2nd November 2012
2356       </div>
2357       <div class="body">
2358         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2359 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2360 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2361 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2362 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2363 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2364 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2365 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2366 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2367 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2368 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2369 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2370 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2371 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2372 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2373 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2374 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2375 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2376 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2377 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2378 kanalens begrensede midler.</p>
2379
2380 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2381 til Frikanalen.  Mens det i
2382 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2383 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2384
2385 <blockquote>
2386
2387 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2388 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2389 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2390 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2391 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2392 i forbindelse med valg.
2393
2394 </blockquote>
2395
2396 <p>Så har kulturdepartementet
2397 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2398 all støtte for 2013</a>:</p>
2399
2400 <blockquote>
2401
2402 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2403 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2404
2405 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2406 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2407 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2408 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2409
2410 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2411 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2412 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2413 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2414
2415 </blockquote>
2416
2417 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2418 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2419 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2420 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2421
2422 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2423 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2424 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2425 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2426 annet om «åpne kanaler»:</p>
2427
2428 <blockquote>
2429
2430 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2431 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2432 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2433 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2434 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2435 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2436 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2437 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2438 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2439 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2440 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2441 </blockquote>
2442
2443 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2444 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2445 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2446 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2447 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2448 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2449
2450       </div>
2451       <div class="tags">
2452
2453
2454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2455
2456
2457       </div>
2458     </div>
2459     <div class="padding"></div>
2460
2461     <div class="entry">
2462       <div class="title">
2463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2464       </div>
2465       <div class="date">
2466         17th October 2012
2467       </div>
2468       <div class="body">
2469         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2470
2471 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2472 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2473 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2474 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2475 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2476 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2477 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2478 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2479 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2480 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2481 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2482 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2483 liste og kart er tilgjengelig fra
2484 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2485 wiki</a>.
2486
2487 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2488 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2489
2490       </div>
2491       <div class="tags">
2492
2493
2494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2495
2496
2497       </div>
2498     </div>
2499     <div class="padding"></div>
2500
2501     <div class="entry">
2502       <div class="title">
2503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2504       </div>
2505       <div class="date">
2506         17th October 2012
2507       </div>
2508       <div class="body">
2509         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2510 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2511 avsnitt nummer to i
2512 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2513 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2514 Avsnittet lyder slik:
2515
2516 <blockquote>
2517
2518 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2519 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2520 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2521 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2522 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2523 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2524 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2525 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2526 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2527 skal håndteres og vil avgjøres.»
2528
2529 </blockquote>
2530
2531 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2532 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2533 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2534 Norge).</p>
2535
2536 <blockquote>
2537 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2538 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2539 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2540 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2541 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2542 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2543 </blockquote>
2544
2545 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2546 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2547 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2548 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2549 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2550 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2551 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2552 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2553 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2554 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2555 sine kunder.</p>
2556
2557 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2558 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2559 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2560 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2561 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2562 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2563 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2564 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2565 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2566 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2567 dette.</p>
2568
2569       </div>
2570       <div class="tags">
2571
2572
2573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2574
2575
2576       </div>
2577     </div>
2578     <div class="padding"></div>
2579
2580     <div class="entry">
2581       <div class="title">
2582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2583       </div>
2584       <div class="date">
2585         16th October 2012
2586       </div>
2587       <div class="body">
2588         <p>NRKs program
2589 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2590 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2591 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2592 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2593 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2594 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2595 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2596
2597 <ul>
2598
2599 <li>
2600 2012-10-25
2601 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2602
2603 <li>2012-10-18
2604 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2605
2606 <li>2012-10-16
2607 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2608 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2609
2610 <li>2012-10-15
2611 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2612 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2613
2614 <li>2012-10-14
2615 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2616
2617 <li>2012-10-12
2618 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2619 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2620
2621 <li>2012-10-12
2622 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2623 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2624
2625 <li>2012-10-12
2626 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2627 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2628
2629 <li>2012-10-12
2630 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2631 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2632 skepsis.no blogg</li>
2633
2634 <li>2012-10-12
2635 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2636
2637 <li>2012-10-09
2638 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2639 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2640
2641 <li>2012-10-09
2642 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2643 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2644
2645 <li>2012-10-06
2646 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2647 NRK-program</a> - rb.no</li>
2648
2649 <li>2012-10-05
2650 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2651 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2652
2653 <li>2012-10-05
2654 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2655 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2656
2657 <li>2012-10-04
2658 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2659 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2660
2661 <li>2012-10-04
2662 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2663 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2664
2665 <li>2012-10-03
2666 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2667 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2668
2669 <li>2012-10-01
2670 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2671 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2672
2673 <li>2012-09-29
2674 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2675 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2676
2677 <li>2012-09-27
2678 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2679
2680 <li>2012-09-27
2681 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2682 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2683
2684 <li>2012-09-27
2685 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2686 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2687
2688 <li>2012-09-26
2689 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2690 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2691
2692 <li>2012-09-24
2693 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2694 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2695
2696 <li>2012-09-24
2697 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2698 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2699
2700 <li>2012-09-24
2701 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2702 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2703
2704 <li>2012-09-22
2705 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2706 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2707
2708 <li>2012-09-22
2709 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2710 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2711
2712 <li>2012-09-21
2713 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2714
2715 <li>2012-09-17
2716 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2717 som ironi</a> - nrk.no</li>
2718
2719 <li>2012-09-11
2720 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2721 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2722
2723 <li>2012-09-06
2724 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2725
2726 <li>2012-09-03
2727 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2728 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2729
2730 </ul>
2731
2732 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2733 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2734 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2735
2736 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2737 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2738 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2739 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2740
2741 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2742 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2743 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2744
2745 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2746 etter 2012-10-16.</p>
2747
2748       </div>
2749       <div class="tags">
2750
2751
2752         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2753
2754
2755       </div>
2756     </div>
2757     <div class="padding"></div>
2758
2759     <div class="entry">
2760       <div class="title">
2761         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2762       </div>
2763       <div class="date">
2764         15th October 2012
2765       </div>
2766       <div class="body">
2767         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2768 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2769 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2770 til advokater</a>" forteller at</p>
2771
2772 <p><blockquote>
2773 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2774 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2775 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2776 </blockquote></p>
2777
2778 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2779 opplever dette?  I følge NRK måtte
2780 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2781 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2782 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2783 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2784 fortelle.</p>
2785
2786       </div>
2787       <div class="tags">
2788
2789
2790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2791
2792
2793       </div>
2794     </div>
2795     <div class="padding"></div>
2796
2797     <div class="entry">
2798       <div class="title">
2799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2800       </div>
2801       <div class="date">
2802         14th October 2012
2803       </div>
2804       <div class="body">
2805         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2806 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2807 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2808 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2809 referert i blant annet
2810 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2811 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2812 valgkampstøtte.</p>
2813
2814 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2815 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2816 hos
2817 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2818 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2819 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2820 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2821 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2822 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2823 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2824 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2825 forslaget selv...</p>
2826
2827 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2828 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2829 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2830 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2831 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2832 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2833 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2834 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2835 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2836 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2837 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2838 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2839 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2840 systemet.</p>
2841
2842 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2843 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2844 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2845 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2846 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2847 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2848 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2849 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2850 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2851 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2852 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2853 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2854 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2855 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2856 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2857 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2858 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2859
2860 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2861 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2862 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2863 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2864 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2865
2866 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2867 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2868
2869       </div>
2870       <div class="tags">
2871
2872
2873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2874
2875
2876       </div>
2877     </div>
2878     <div class="padding"></div>
2879
2880     <div class="entry">
2881       <div class="title">
2882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2883       </div>
2884       <div class="date">
2885         14th October 2012
2886       </div>
2887       <div class="body">
2888         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2889 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2890 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2891 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2892 leserinnlegg på nett.</p>
2893
2894 <blockquote>
2895 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2896 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2897
2898 <p>Ærede redaktør</p>
2899
2900 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2901 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2902 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2903 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2904 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2905 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2906 billigere skolehverdag.</p>
2907
2908 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2909 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2910 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2911 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2912 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2913 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2914 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2915 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2916 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2917
2918 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2919 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2920 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2921 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2922 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2923 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2924 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2925 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2926
2927 <p>Vennlig hilsen
2928 <br>Petter Reinholdtsen
2929 <br>Fri programvareutvikler</p>
2930
2931 <p>Referanser:</p>
2932
2933 <ul>
2934
2935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2937
2938 </ul>
2939
2940 </blockquote>
2941
2942 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
2943 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
2944
2945       </div>
2946       <div class="tags">
2947
2948
2949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2950
2951
2952       </div>
2953     </div>
2954     <div class="padding"></div>
2955
2956     <div class="entry">
2957       <div class="title">
2958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
2959       </div>
2960       <div class="date">
2961         13th October 2012
2962       </div>
2963       <div class="body">
2964         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
2965 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
2966 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
2967 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
2968 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
2969 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
2970
2971 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
2972 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
2973 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
2974 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
2975 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
2976 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
2977 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
2978 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
2979
2980 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
2981 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
2982
2983 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
2984 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
2985 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
2986 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
2987 krav!</p>
2988
2989       </div>
2990       <div class="tags">
2991
2992
2993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
2994
2995
2996       </div>
2997     </div>
2998     <div class="padding"></div>
2999
3000     <div class="entry">
3001       <div class="title">
3002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3003       </div>
3004       <div class="date">
3005         11th October 2012
3006       </div>
3007       <div class="body">
3008         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3009 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3010 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3011 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3012 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3013 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3014 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3015 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3016 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3017 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3018 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3019 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3020 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3021
3022 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3023 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3024 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3025 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3026 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3027 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3028 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3029
3030 <p><blockquote>
3031 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3032 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3033 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3034 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3035 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3036
3037 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3038 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3039 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3040 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3041 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3042 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3043 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3044 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3045 kontanter måtte godtas.</p>
3046
3047 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3048 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3049 kontanter.  Se
3050 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3051 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3052
3053 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3054 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3055 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3056 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3057
3058 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3059 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3060 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3061 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3062 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3063
3064 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3065
3066 <p>--
3067 <br>Vennlig hilsen
3068 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3069 </blockquote></p>
3070
3071 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3072 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3073 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3074 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3075 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3076 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3077 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3078 raskt første dag etter ferien.</p>
3079
3080 <p><blockquote>
3081 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3082 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3083 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3084 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3085 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3086 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3087 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3088 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3089
3090 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3091
3092 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3093 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3094 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3095 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3096 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3097 z-strimler og lignende.</p>
3098
3099 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3100
3101 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3102
3103 <p>Svenn Ole Wiik
3104 <br>rådmann</p>
3105 </blockquote></p>
3106
3107 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3108 raskt opp med en klargjøring.</p>
3109
3110 <p><blockquote>
3111 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3112 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3113 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3114 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3115 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3116 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3117 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3118 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3119 <br>  Ballangen?</p>
3120
3121 <p>[Svenn Ole Wiik]
3122 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3123
3124 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3125 ferie. :)</p>
3126
3127 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3128 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3129 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3130 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3131 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3132 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3133 <br>&gt;
3134 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3135
3136 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3137 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3138 spurte om.</p>
3139
3140 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3141 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3142 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3143 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3144 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3145
3146 <p>--
3147 <br>Vennlig hilsen
3148 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3149 </blockquote></p>
3150
3151 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3152 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3153
3154 <p><blockquote>
3155 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3156 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3157 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3158 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3159 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3160 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3161 <br>  ballangen-helseetat.no
3162 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3163 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3164
3165 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3166
3167 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3168 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3169
3170 <ol>
3171
3172 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3173     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3174     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3175
3176 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3177     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3178     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3179
3180 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3181     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3182     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3183 </ol>
3184
3185 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3186 purringen.</p>
3187
3188 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3189 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3190 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3191 om.</p>
3192
3193 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3194 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3195 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3196 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3197 ulempe.</p>
3198
3199 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3200
3201 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3202 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3203
3204 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3205
3206 <p>--
3207 <br>Vennlig hilsen
3208 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3209 </blockquote></p>
3210
3211 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3212 spurt om.</p>
3213
3214 <p><blockquote>
3215 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3216 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3217 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3218 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3219   hos legevakten i Ballangen</p>
3220
3221 <p>Hei!</p>
3222
3223 <p>Eposten er mottatt.</p>
3224
3225 <p>Mvh
3226 <br>Ballangen kommune
3227 <br>H. Pedersen</p>
3228 </blockquote></p>
3229
3230 <p><blockquote>
3231 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3232 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3233 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3234 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3235
3236 <p>Hei</p>
3237
3238 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3239 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3240
3241 <p>Med vennlig hilsen
3242 <br>Svenn Ole Wiik
3243 </blockquote></p>
3244
3245 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3246 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3247 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3248 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3249 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3250 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3251 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3252
3253 <p><blockquote>
3254 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3255 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3256 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3257 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3258 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3259 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3260 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3261 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3262         hos legevakten i Ballangen</p>
3263
3264 <p>Hei</p>
3265
3266 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3267 Madeira.</p>
3268
3269 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3270
3271 <ol>
3272
3273 <li>Saksreferansen er 11/71.
3274 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3275 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3276 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3277 imidlertid meget bra.
3278 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3279 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3280 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3281 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3282 forlanger å betale kontant).
3283
3284 </ol>
3285
3286 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3287
3288 <p>Svenn Ole Wiik
3289 <br>rådmann</p>
3290 </blockquote></p>
3291
3292 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3293 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3294
3295 <p><blockquote>
3296 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3297 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3298 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3299 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3300 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3301 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3302 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3303 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3304 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3305
3306 <p>[Svenn Ole Wiik]
3307 <br>&gt; Hei
3308 <br>&gt;
3309 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3310 <br>&gt;
3311 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3312 <br>&gt;
3313 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3314 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3315 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3316 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3317 <br>&gt;    meget bra.
3318
3319 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3320 opprinnelige henvendelse.</p>
3321
3322 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3323 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3324 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3325 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3326 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3327
3328 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3329 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3330
3331 <p>--
3332 <br>Vennlig hilsen
3333 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3334 </blockquote></p>
3335
3336 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3337 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3338 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3339 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3340 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3341 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3342 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3343
3344 <p><blockquote>
3345 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3346 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3347 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3348 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3349
3350 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3351 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3352
3353 <blockquote>
3354   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3355   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3356   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3357   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3358   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3359   z-strimler og lignende.
3360 </blockquote>
3361
3362 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3363 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3364 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3365
3366 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3367
3368 <p>--
3369 <br>Vennlig hilsen
3370 <br>Petter Reinholdtsen
3371 </blockquote></p>
3372
3373 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3374 purring.</p>
3375
3376 <p><blockquote>
3377
3378 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3379 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3380 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3381 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3382
3383 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3384 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3385 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3386 dokumentene?</p>
3387
3388 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3389
3390 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3391 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3392
3393 <p>--
3394 <br>Vennlig hilsen
3395 <br>Petter Reinholdtsen
3396 </blockquote></p>
3397
3398 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3399 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3400
3401 <p><blockquote>
3402 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3403 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3404 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3405 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3406
3407 <p>Hei!</p>
3408
3409 <p>Til orientering:</p>
3410
3411 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3412
3413 <p>Mvh
3414 <br>Ballangen kommune
3415 <br>H. Pedersen</p>
3416 </blockquote></p>
3417
3418 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3419 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3420
3421 <p><blockquote>
3422 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3423 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3424 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3425 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3426
3427 <p>[H. Pedersen]
3428 <br>&gt; Hei!
3429 <br>&gt;
3430 <br>&gt; Til orientering:
3431 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3432
3433 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3434 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3435
3436 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3437 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3438 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3439 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3440
3441 <p>--
3442 <br>Vennlig hilsen
3443 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3444 </blockquote></p>
3445
3446 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3447 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3448
3449 <p><blockquote>
3450 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3451 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3452 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3453 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3454 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3455         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3456
3457 <p>Hei!</p>
3458
3459 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3460
3461 <p>Mvh
3462 <br>H. Pedersen
3463 <br>Ballangen kommune</p>
3464 </blockquote></p>
3465
3466 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3467 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3468 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3469 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3470 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3471
3472 <p><blockquote>
3473 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3474 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3475 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3476 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3477 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3478
3479 <p>Hei.</p>
3480
3481 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3482
3483 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3484 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3485
3486 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3487 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3488 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3489 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3490 videre nedprioritert.</p>
3491
3492 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3493 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3494 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3495 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3496
3497 <p>Med vennlig hilsen</p>
3498
3499 <p>Lillian Sletteng
3500 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3501 </blockquote></p>
3502
3503 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3504 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3505
3506 <p><blockquote>
3507 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3508 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3509 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3510 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3511 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3512 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3513
3514 <p>[Lillian Sletteng]
3515 <br>&gt; Hei.
3516 <br>&gt;
3517 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3518 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3519 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3520 <br>&gt;
3521 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3522 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3523 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3524 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3525 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3526 <br>&gt;
3527 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3528 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3529 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3530 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3531
3532 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3533 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3534 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3535
3536 <ul>
3537
3538 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3539    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3540    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3541    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3542    skriftlig form.</p>
3543
3544 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3545    rutiner.</li>
3546
3547 </ul>
3548
3549 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3550 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3551 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3552 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3553 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3554 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3555 disse.</p>
3556
3557 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3558
3559 <ul>
3560
3561 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3562    betaling når den er utarbeidet.</p>
3563
3564 </ul>
3565
3566 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3567 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3568 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3569 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3570 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3571 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3572 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3573
3574 <p>--
3575 <br>Vennlig hilsen
3576 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3577 </blockquote></p>
3578
3579 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3580 spurt om.</p>
3581
3582 <p><blockquote>
3583 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3584 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3585 <br>To: pere (at) hungry.com
3586 <br>Subject: sak 11/71</p>
3587
3588 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3589 svar på din henvendelse</a></p>
3590
3591 <p>Med vennlig hilsen</p>
3592
3593 <p>Lillian Sletteng</p>
3594
3595 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3596 </blockquote></p>
3597
3598 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3599 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3600 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3601 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3602 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3603 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3604 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3605
3606 <p><blockquote>
3607 <p>Hei</p>
3608
3609 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3610
3611 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3612 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3613
3614 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3615 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3616 betaling.</p>
3617
3618 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3619 godkjenne dagens rutiner.</p>
3620
3621 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3622 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3623
3624 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3625 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3626 vedlegg)</p>
3627
3628 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3629 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3630 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3631
3632 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3633
3634 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3635
3636 <p>Med vennlig hilsen</p>
3637
3638 <p>Lillian Sletteng
3639 <br>lærling kontorfag</p>
3640 <hr>
3641 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3642
3643 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3644
3645 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3646 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3647 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3648 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3649 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3650 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3651 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3652 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3653 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3654 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3655 skal ikke slås sammen.</p>
3656
3657 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3658 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3659
3660 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3661
3662 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3663 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3664 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3665 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3666 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3667 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3668
3669 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3670
3671 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3672 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3673 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3674 ivaretar de økonomiske.</p>
3675 </blockquote></p>
3676
3677 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3678 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3679 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3680 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3681 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3682 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3683 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3684 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3685 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3686
3687 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3688
3689 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3690 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3691 var fortsatt oppslått samme
3692 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3693 som tidligere.</p>
3694
3695 <p><blockquote>
3696 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3697 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3698 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3699 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3700
3701 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3702 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3703 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3704
3705 <ul>
3706 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3707 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3708    legekontor"
3709 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3710 </ul>
3711
3712 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3713 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3714 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3715 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3716 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3717 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3718
3719 <p>--
3720 <br>Vennlig hilsen
3721 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3722 </blockquote></p>
3723
3724 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3725
3726 <p><blockquote>
3727 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3728 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3729 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3730 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3731
3732 <p>Hei!</p>
3733
3734 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3735 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3736
3737 Mvh
3738 Ballangen kommune
3739 H: Pedersen
3740 </blockquote></p>
3741
3742 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3743 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3744 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3745 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3746 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3747 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3748 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3749 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3750
3751 <p><blockquote>
3752 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3753 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3754 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3755 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3756 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3757 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3758 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3759 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3760 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3761 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3762
3763 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3764 kommunens sak 11/71.</p>
3765
3766 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3767 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3768 alle innbyggere.</p>
3769
3770 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3771 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3772 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3773 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3774 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3775 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3776 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3777 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3778 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3779
3780 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3781 sier følgende:</p>
3782 <p><blockquote>
3783   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3784
3785   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3786   kommunen.</p>
3787
3788   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3789   kontanter brukes.</p>
3790
3791   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3792 </blockquote></p>
3793
3794 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3795 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3796 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3797 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3798 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3799 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3800
3801 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3802 kommunen:</p>
3803
3804 <ul>
3805
3806 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3807     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3808
3809 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3810     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3811     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3812     likhetsprinsippet?</li>
3813
3814 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3815     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3816     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3817     ettermiddagen?</li>
3818
3819 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3820 regi?</li>
3821
3822 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3823     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3824     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3825     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3826
3827 </ul>
3828
3829 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3830
3831 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3832   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3833   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3834   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3835
3836 <p>--
3837 <br>Vennlig hilsen
3838 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3839 </blockquote></p>
3840
3841 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3842 følge opp med en ny epost.</p>
3843
3844 <p><blockquote>
3845 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3846 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3847 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3848 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3849 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3850 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3851 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3852 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3853 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3854 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3855
3856 <p>[Petter Reinholdtsen]
3857 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3858
3859 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3860 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3861
3862 <p>--
3863 <br>Vennlig hilsen
3864 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3865 </blockquote></p>
3866
3867 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3868 på mine spørsmål.</p>
3869
3870 <p><blockquote>
3871 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3872 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3873 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3874 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3875         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3876
3877 <p>Hei</p>
3878
3879 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3880 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3881 kan.</p>
3882
3883 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3884 fra oss.</p>
3885
3886 <p>Med vennlig hilsen
3887 <br>Anne Lundberg</p>
3888 </blockquote></p>
3889
3890 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3891 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3892
3893 <p><blockquote>
3894 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3895 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3896 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3897 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3898 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3899 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3900 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3901 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3902 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3903 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3904         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3905
3906 <p>[Anne Lundberg]
3907 <br>&gt; Hei
3908 <br>&gt;
3909 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3910 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3911 <br>&gt; kan.
3912 <br>&gt;
3913 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3914 <br>&gt; fra oss.
3915 <br>&gt;
3916 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3917 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3918
3919 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3920 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3921
3922 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3923 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3924
3925 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3926 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3927
3928 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3929 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3930 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3931 postjournal.</p>
3932
3933 <p>--
3934 <br>Vennlig hilsen
3935 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3936 </blockquote></p>
3937
3938
3939 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3940
3941 <p><blockquote>
3942 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
3943 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
3944 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3945 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3946 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
3947 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3948 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3949 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
3950 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
3951 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
3952 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3953         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3954
3955 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
3956 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
3957 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
3958 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
3959 opp.</p>
3960 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
3961
3962 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
3963
3964 <p>Anne-Rita Nicklasson
3965 <br>Ordfører</p>
3966 </blockquote></p>
3967
3968 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
3969 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
3970
3971       </div>
3972       <div class="tags">
3973
3974
3975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3976
3977
3978       </div>
3979     </div>
3980     <div class="padding"></div>
3981
3982     <div class="entry">
3983       <div class="title">
3984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3985       </div>
3986       <div class="date">
3987         10th October 2012
3988       </div>
3989       <div class="body">
3990         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3991 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3992 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3993 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3994 har endret seg siden da.</p>
3995
3996 <p>Alle kan delta.
3997 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3998 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3999
4000       </div>
4001       <div class="tags">
4002
4003
4004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4005
4006
4007       </div>
4008     </div>
4009     <div class="padding"></div>
4010
4011     <div class="entry">
4012       <div class="title">
4013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4014       </div>
4015       <div class="date">
4016          8th October 2012
4017       </div>
4018       <div class="body">
4019         <p>Et av grunnlagene for
4020 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4021 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4022 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4023 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4024 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4025 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4026 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4027 Vesterålen om at
4028 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4029 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4030 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4031 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4032 henvendelsen.</p>
4033
4034 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4035 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4036 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4037 journal-ID):
4038
4039 <table>
4040 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4041 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4042 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4043 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4044 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4045 </table>
4046
4047 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4048 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4049 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4050 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4051 med.</p>
4052
4053       </div>
4054       <div class="tags">
4055
4056
4057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4058
4059
4060       </div>
4061     </div>
4062     <div class="padding"></div>
4063
4064     <div class="entry">
4065       <div class="title">
4066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4067       </div>
4068       <div class="date">
4069          2nd October 2012
4070       </div>
4071       <div class="body">
4072         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4073 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4074 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4075 det vi sendte ut:</p>
4076
4077 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4078
4079 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4080 synonymordliste</strong></p>
4081
4082 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4083 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4084 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4085
4086 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4087 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4088 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4089 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4090 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4091 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4092 som kan bidra i prosjektet.</p>
4093
4094 <p><blockquote>
4095  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4096    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4097    Petter Reinholdtsen.
4098 </blockquote></p>
4099
4100 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4101 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4102 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4103 prøvestadiet og meget liten.</p>
4104
4105 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4106 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4107 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4108 BSD.</p>
4109
4110 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4111 fra prosjektsidene på
4112 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4113 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4114
4115 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4116 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4117 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4118 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4119 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4120 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4121
4122 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4123 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4124 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4125 også svært velkomne.</p>
4126
4127 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4128
4129 <p><blockquote>
4130 Axel Bojer, prosjektdeltager
4131 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4132 <br>Tlf: +47 954 32 417
4133 </blockquote></p>
4134
4135 <p><strong>Referanser</strong></p>
4136
4137 <ul>
4138
4139 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4140     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4141 <li>Samiske korrekturverktøy:
4142     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4143 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4144     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4145 <li>Last ned ordlistene:
4146     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4147     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4148 </ul>
4149
4150 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4151
4152 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4153
4154 <ul>
4155
4156 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4157     release often enough to justify three digits.</li>
4158 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4159     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4160 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4161     control where to install these.</li>
4162 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4163     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4164 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4165     updated script.</li>
4166 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4167 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4168     allowing words like e-post.</li>
4169 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4170     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4171 </ul>
4172
4173       </div>
4174       <div class="tags">
4175
4176
4177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4178
4179
4180       </div>
4181     </div>
4182     <div class="padding"></div>
4183
4184     <div class="entry">
4185       <div class="title">
4186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4187       </div>
4188       <div class="date">
4189          1st October 2012
4190       </div>
4191       <div class="body">
4192         <p>Som jeg
4193 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4194 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4195 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4196 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4197 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4198
4199 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4200 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4201 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4202 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4203 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4204 dag.</p>
4205
4206       </div>
4207       <div class="tags">
4208
4209
4210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4211
4212
4213       </div>
4214     </div>
4215     <div class="padding"></div>
4216
4217     <div class="entry">
4218       <div class="title">
4219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4220       </div>
4221       <div class="date">
4222         24th September 2012
4223       </div>
4224       <div class="body">
4225         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4226 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4227 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4228 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4229 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4230 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4231 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4232 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4233 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4234
4235 <ul>
4236
4237 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4238 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4239 2012-09-21</li>
4240
4241 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4242 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4243 2012-09-22, basert på
4244 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4245
4246 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4247   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4248   2012-09-22.</li>
4249
4250 </ul>
4251
4252 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4253 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4254
4255       </div>
4256       <div class="tags">
4257
4258
4259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4260
4261
4262       </div>
4263     </div>
4264     <div class="padding"></div>
4265
4266     <div class="entry">
4267       <div class="title">
4268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4269       </div>
4270       <div class="date">
4271         20th September 2012
4272       </div>
4273       <div class="body">
4274         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4275 Cabinet Office i England ved navn
4276 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4277 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4278 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4279 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4280 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4281 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4282 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4283 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4284 fra starten av rapporten:</p>
4285
4286 <blockquote>
4287 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4288   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4289   international development, medicine, and business to identify which
4290   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4291   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4292
4293 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4294   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4295 </blockquote>
4296
4297 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4298 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4299 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4300 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4301 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4302
4303       </div>
4304       <div class="tags">
4305
4306
4307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4308
4309
4310       </div>
4311     </div>
4312     <div class="padding"></div>
4313
4314     <div class="entry">
4315       <div class="title">
4316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4317       </div>
4318       <div class="date">
4319         16th September 2012
4320       </div>
4321       <div class="body">
4322         <p>Veldig morsomt å se at
4323 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4324 Akershus</a> bruker kart fra
4325 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4326 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4327 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4328 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4329 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4330 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4331 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4332 det.</p>
4333
4334 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4335 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4336 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4337 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4338
4339       </div>
4340       <div class="tags">
4341
4342
4343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4344
4345
4346       </div>
4347     </div>
4348     <div class="padding"></div>
4349
4350     <div class="entry">
4351       <div class="title">
4352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4353       </div>
4354       <div class="date">
4355         11th September 2012
4356       </div>
4357       <div class="body">
4358         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4359 ute på høring, og
4360 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4361 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4362 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4363 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4364 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4365 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4366 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4367 kan ha valg over Internet.</p>
4368
4369 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4370 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4371 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4372 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4373 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4374 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4375
4376 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4377 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4378 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4379
4380 <blockquote>
4381 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4382 stemmegivning</strong></p>
4383
4384 <p>Petter Reinholdtsen
4385 <br>Leder i foreningen NUUG
4386 <br>2006-09-30</p>
4387
4388 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4389 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4390 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4391 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4392 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4393
4394 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4395 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4396 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4397 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4398 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4399
4400 <ul>
4401
4402 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4403 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4404 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4405 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4406 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4407 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4408 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4409 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4410
4411 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4412 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4413 gang.</li>
4414
4415 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4416 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4417 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4418 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4419 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4420 måte.</li>
4421
4422 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4423 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4424
4425 </ul>
4426
4427 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4428 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4429
4430 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4431 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4432 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4433 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4434 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4435 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4436 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4437 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4438 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4439 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4440 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4441 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4442 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4443 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4444 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4445 kontrolleres på nytt.</p>
4446
4447 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4448 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4449 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4450 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4451 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4452 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4453 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4454 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4455 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4456 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4457 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4458 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4459 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4460 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4461 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4462 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4463 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4464 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4465 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4466 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4467 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4468 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4469
4470 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4471
4472 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4473 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4474 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4475 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4476 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4477 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4478 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4479 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4480 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4481 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4482 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4483 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4484
4485 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4486 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4487 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4488 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4489 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4490
4491 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4492
4493 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4494 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4495 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4496 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4497 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4498 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4499 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4500 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4501 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4502 USA.</p>
4503
4504 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4505 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4506 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4507 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4508 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4509 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4510 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4511 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4512 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4513 problemene.</p>
4514
4515 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4516
4517 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4518 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4519 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4520 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4521 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4522 fri programvare.</p>
4523
4524 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4525 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4526 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4527 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4528 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4529 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4530 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4531 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4532 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4533 et fri programvaresystem.</p>
4534
4535 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4536 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4537 bør vurderes nøye.</p>
4538
4539 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4540 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4541 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4542 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4543 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4544 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4545 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4546 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4547 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4548 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4549 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4550 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4551 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4552 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4553 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4554
4555 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4556 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4557 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4558 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4559 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4560 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4561
4562 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4563 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4564 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4565 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4566
4567 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4568 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4569 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4570 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4571 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4572 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4573 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4574 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4575 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4576 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4577 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4578 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4579 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4580 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4581
4582 <p><strong>Referanser</strong></p>
4583
4584 <ul>
4585
4586 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4587 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4588 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4589 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
4590
4591 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4592 fri programvare
4593 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
4594
4595 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4596 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
4597
4598 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4599 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
4600
4601 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4602 elektroniske valgsystemer må være
4603 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
4604
4605 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4606 elektronisk stemmegivingssystem
4607 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
4608
4609 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4610 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
4611
4612 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4613 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4614 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4615 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
4616
4617 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4618 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
4619
4620 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4621 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
4622 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
4623 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
4624
4625 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4626 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4627 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
4628
4629 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
4630 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
4631
4632 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
4633 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
4634
4635 </ul>
4636 </blockquote>
4637
4638 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4639 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4640 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4641 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4642 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4643 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4644
4645       </div>
4646       <div class="tags">
4647
4648
4649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4650
4651
4652       </div>
4653     </div>
4654     <div class="padding"></div>
4655
4656     <div class="entry">
4657       <div class="title">
4658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4659       </div>
4660       <div class="date">
4661         24th August 2012
4662       </div>
4663       <div class="body">
4664         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4665 Piratparti er
4666 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4667 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4668 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4669 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4670 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4671 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4672
4673 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4674 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4675 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4676 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4677 har laget og publisert
4678 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4679 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4680 i.</p>
4681
4682 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4683 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4684 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4685 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4686 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4687 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4688 haster med å få gjort.</p>
4689
4690 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4691 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4692 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4693 andre til å signere er det
4694 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4695 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4696 bare å sette igang!</p>
4697
4698       </div>
4699       <div class="tags">
4700
4701
4702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4703
4704
4705       </div>
4706     </div>
4707     <div class="padding"></div>
4708
4709     <div class="entry">
4710       <div class="title">
4711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4712       </div>
4713       <div class="date">
4714         16th August 2012
4715       </div>
4716       <div class="body">
4717         <p>I dag fyller
4718 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4719 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4720 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4721
4722       </div>
4723       <div class="tags">
4724
4725
4726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4727
4728
4729       </div>
4730     </div>
4731     <div class="padding"></div>
4732
4733     <div class="entry">
4734       <div class="title">
4735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4736       </div>
4737       <div class="date">
4738         15th August 2012
4739       </div>
4740       <div class="body">
4741         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4742 et flott oppslag om bruken av
4743 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4744 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4745 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4746 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4747 vært vellykket.</p>
4748
4749 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4750 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4751 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4752 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4753
4754 <blockquote>
4755 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4756   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4757   Fedreheim."
4758 </blockquote>
4759
4760 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4761 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4762 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4763
4764 <blockquote>
4765
4766 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4767 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4768 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4769 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4770 i nord."
4771
4772 </blockquote>
4773
4774 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4775
4776 <blockquote>
4777 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4778   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4779   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4780   grønn IT, miljøvennlig IT."
4781 </blockquote>
4782
4783 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4784 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4785 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4786 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4787 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4788 via
4789 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4790
4791 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4792 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4793 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4794 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4795
4796       </div>
4797       <div class="tags">
4798
4799
4800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4801
4802
4803       </div>
4804     </div>
4805     <div class="padding"></div>
4806
4807     <div class="entry">
4808       <div class="title">
4809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4810       </div>
4811       <div class="date">
4812         25th July 2012
4813       </div>
4814       <div class="body">
4815         <p>DIFI har
4816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4817 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4818 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4819 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4820 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4821 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4822 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4823 frie og åpne standarder.</p>
4824
4825 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4826 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4827 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4828 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4829 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4830 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4831 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4832 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4833
4834 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4835 kommentaren er oppdatert) i følge
4836 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4837 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4838 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4839 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4840 selv, men ser at
4841 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4842 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4843 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4844 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4845 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4846 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4847 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4848 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4849 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4850
4851       </div>
4852       <div class="tags">
4853
4854
4855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4856
4857
4858       </div>
4859     </div>
4860     <div class="padding"></div>
4861
4862     <div class="entry">
4863       <div class="title">
4864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4865       </div>
4866       <div class="date">
4867         19th July 2012
4868       </div>
4869       <div class="body">
4870         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4871 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4872 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4873 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4874
4875 <p><blockquote>
4876 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4877 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4878 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4879 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4880 medlemsforeningen
4881 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4882 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4883 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4884 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4885 epostlisten
4886 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4887 (og debian-edu-announce) og
4888 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4889 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4890 planlegges
4891 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4892 i august</a> og utover høsten.</p>
4893
4894 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4895 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4896
4897 <p>Jeg antar du har funnet
4898 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4899 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4900 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4901 Skolelinux</a>.</p>
4902
4903 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4904 å finne...</p>
4905 </blockquote></p>
4906 <p>Herved gjort. :)</p>
4907
4908       </div>
4909       <div class="tags">
4910
4911
4912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4913
4914
4915       </div>
4916     </div>
4917     <div class="padding"></div>
4918
4919     <div class="entry">
4920       <div class="title">
4921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4922       </div>
4923       <div class="date">
4924         15th July 2012
4925       </div>
4926       <div class="body">
4927         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4928 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4929 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4930 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4931 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4932 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4933 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4935 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4936 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4937 oversettelse.</p>
4938
4939 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4940 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4941 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
4942 "fri bar"».</p>
4943
4944 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
4945
4946 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
4947 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
4948 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
4949 lille folder om temaet</a>.</p>
4950
4951       </div>
4952       <div class="tags">
4953
4954
4955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4956
4957
4958       </div>
4959     </div>
4960     <div class="padding"></div>
4961
4962     <div class="entry">
4963       <div class="title">
4964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
4965       </div>
4966       <div class="date">
4967         11th July 2012
4968       </div>
4969       <div class="body">
4970         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
4971 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
4972 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
4973 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
4974 representanter fikk en norsk utgave av boken
4975 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
4976 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
4977 prioritere utvikling i
4978 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
4979 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
4980 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
4981 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
4982 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
4983 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
4984 i debatten.</p>
4985
4986 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
4987 trykking med en av de mange
4988 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
4989 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
4990 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
4991 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
4992 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
4993 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
4994 Newth</a> og
4995 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
4996 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
4997 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
4998 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
4999 trykketjenester til prosjektet.</p>
5000
5001 <p>Jeg har satt opp
5002 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5003 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5004 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5005 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5006 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5007 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5008 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5009 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5010 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5011 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5012 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5013 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5014 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5015 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5016 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5017 gjennomføre oversettelsen.</p>
5018
5019 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5020 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5021 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5022 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5023 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5024 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5025 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5026 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5027 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5028 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5029
5030 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5031 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5032 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5033
5034       </div>
5035       <div class="tags">
5036
5037
5038         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5039
5040
5041       </div>
5042     </div>
5043     <div class="padding"></div>
5044
5045     <div class="entry">
5046       <div class="title">
5047         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5048       </div>
5049       <div class="date">
5050          5th July 2012
5051       </div>
5052       <div class="body">
5053         <p>I føljetongen om H.264
5054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5055 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5056 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5057 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5058 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5059
5060 <p><blockquote>
5061 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5062 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5063 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5064 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5065 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5066
5067 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5068
5069 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5070 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5071
5072 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5073 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5074 the License is provided as a convenience and for informational
5075 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5076 provided by MPEG LA may be used.</p>
5077
5078 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5079 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5080 is very easy to search.</p>
5081
5082 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5083 assistance, please let me know.</p>
5084
5085 <p>Kind regards,</p>
5086
5087 <p>Sidney A. Wolf
5088 <br>Manager, Global Licensing
5089 <br>MPEG LA</p>
5090 </blockquote></p>
5091
5092 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5093 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5094 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5095 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5096 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5097
5098 <p><blockquote>
5099 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5100 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5101 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5102 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5103 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5104
5105 <p>Thank you for your reply.</p>
5106
5107 <p>[Sidney Wolf]
5108 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5109 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5110 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5111 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5112 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5113
5114 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5115 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5116 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5117 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5118 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5119 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5120 others to read?</p>
5121
5122 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5123 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5124 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5125
5126 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5127 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5128 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5129 Norwegian ones on that list.</p>
5130
5131 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5132 <br>&gt; please let me know.</p>
5133
5134 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5135
5136 <p>--
5137 <br>Happy hacking
5138 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5139 </blockquote></p>
5140
5141 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5142 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5143 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5144
5145 <p><blockquote>
5146 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5147 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5148 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5149 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5150 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5151
5152 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5153
5154 <p>Thank you for your reply.</p>
5155
5156 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5157 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5158 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5159 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5160 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5161 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5162 their further reference.</p>
5163
5164 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5165 standing on our website according to each program. Due to the large
5166 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5167 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5168 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5169
5170 <p>Kind regards,</p>
5171
5172 <p>Sidney A. Wolf
5173 <br>Manager, Global Licensing
5174 <br>MPEG LA</p>
5175 </blockquote></p>
5176
5177 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5178 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5179 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5180 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5181 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5182 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5183 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5184 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5185 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5186
5187 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5188 MPEG-LA.</p>
5189
5190 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5191 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5192 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5193 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5194 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5195
5196       </div>
5197       <div class="tags">
5198
5199
5200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5201
5202
5203       </div>
5204     </div>
5205     <div class="padding"></div>
5206
5207     <div class="entry">
5208       <div class="title">
5209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5210       </div>
5211       <div class="date">
5212          5th July 2012
5213       </div>
5214       <div class="body">
5215         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5217 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5218 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5219 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5220 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5221 Postjournal</a>.
5222 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5223 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5224 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5225
5226 <table border="1">
5227 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5228 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5229 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5230 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5231 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5232 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5233 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5234 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5235 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5236 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5237 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5238 </table>
5239
5240 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5241 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5242 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5243 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5244 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5245
5246 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5247
5248 <p><blockquote>
5249 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5250 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5251
5252 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5253 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5254 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5255 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5256
5257 <hr/>
5258
5259 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5260 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5261
5262 <p>Hei</p>
5263
5264 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5265 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5266 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5267 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5268 </blockquote></p>
5269
5270 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5271 <p><blockquote>
5272 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5273 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5274
5275 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5276 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5277 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5278 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5279 leveringfrekvens?</p>
5280
5281 <hr>
5282 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5283 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5284
5285 <p>Hei!</p>
5286
5287 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5288 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5289 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5290 leveringsfrekvens.</p>
5291 </blockquote></p>
5292
5293 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5294 <p><blockquote>
5295 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5296 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5297
5298 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5299 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5300 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5301 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5302 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5303
5304 <hr/>
5305
5306 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5307 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5308
5309 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5310 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5311 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5312 gikk tapt.</p>
5313
5314 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5315
5316 <hr/>
5317 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5318 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5319
5320 <p>Hei!</p>
5321
5322 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5323 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5324 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5325 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5326 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5327 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5328 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5329 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5330 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5331 plass de manglende journalene.</p>
5332
5333 </blockquote></p>
5334
5335
5336 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5337 <p><blockquote>
5338 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5339 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5340
5341 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5342 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5343 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5344 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5345 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5346
5347 <hr/>
5348
5349 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5350 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5351
5352 <p>Hei,</p>
5353
5354 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5355 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5356 </blockquote></p>
5357
5358 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5359 <p><blockquote>
5360 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5361 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5362
5363
5364 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5365 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5366 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5367 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5368 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5369 leveringfrekvens?</p>
5370
5371 <hr>
5372
5373 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5374 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5375
5376 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5377
5378 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5379
5380 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5381 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5382 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5383
5384 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5385 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5386 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5387 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5388 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5389
5390 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5391 </blockquote></p>
5392
5393 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5394 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5395 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5396 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5397
5398       </div>
5399       <div class="tags">
5400
5401
5402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5403
5404
5405       </div>
5406     </div>
5407     <div class="padding"></div>
5408
5409     <div class="entry">
5410       <div class="title">
5411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5412       </div>
5413       <div class="date">
5414          4th July 2012
5415       </div>
5416       <div class="body">
5417         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5418 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5419 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5420
5421 <p><blockquote>
5422 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5423 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5424 <br>To: Petter Reinholdtsen
5425 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5426    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5427 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5428
5429 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5430 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5431 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5432
5433 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5434 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5435 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5436 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5437 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5438 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5439 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5440 konsesjonen.</p>
5441
5442 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5443 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5444 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5445 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5446
5447 <p>Mvh</p>
5448
5449 <p>Arve Lindboe</p>
5450
5451 <p>rådgiver,
5452 <br>Medietilsynet</p>
5453 </blockquote></p>
5454
5455 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5456 krypteringen av Frikanalen.</p>
5457
5458       </div>
5459       <div class="tags">
5460
5461
5462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5463
5464
5465       </div>
5466     </div>
5467     <div class="padding"></div>
5468
5469     <div class="entry">
5470       <div class="title">
5471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5472       </div>
5473       <div class="date">
5474          3rd July 2012
5475       </div>
5476       <div class="body">
5477         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5478 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5479 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5480 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5481 forteller historien:</p>
5482
5483 <p><ul>
5484
5485 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5486   sjokoladepåstander</a></li>
5487
5488 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5489   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5490
5491 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5492   det helse i hver bit?</a></li>
5493
5494 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5495   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5496
5497 </ul></p>
5498
5499 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5500 Streisand-effekten</p>
5501
5502       </div>
5503       <div class="tags">
5504
5505
5506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5507
5508
5509       </div>
5510     </div>
5511     <div class="padding"></div>
5512
5513     <div class="entry">
5514       <div class="title">
5515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5516       </div>
5517       <div class="date">
5518          2nd July 2012
5519       </div>
5520       <div class="body">
5521         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5522 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5523 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5524 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5525 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5526 Bitfactorys
5527 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5528 og Dinsides
5529 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5530 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5531 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5532 2012:</p>
5533
5534 <table border="1">
5535 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5536 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5537 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5538 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5539 <table>
5540
5541 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5542 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5543 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5544 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5545 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5546 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5547 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5548 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5549
5550 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5551 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5552 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5553 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5554 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5555 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5556 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5557 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5558 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5559 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5560 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5561
5562       </div>
5563       <div class="tags">
5564
5565
5566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5567
5568
5569       </div>
5570     </div>
5571     <div class="padding"></div>
5572
5573     <div class="entry">
5574       <div class="title">
5575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5576       </div>
5577       <div class="date">
5578          1st July 2012
5579       </div>
5580       <div class="body">
5581         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5582 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5583 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5584 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5585 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5586 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5587 til å lansere en
5588 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5589 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5590 som er basert på Silverlight.</p>
5591
5592 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5593 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5594 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5595 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5596 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5597 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5598 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5599 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5600 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5601 langt.</p>
5602
5603 <p><blockquote>
5604
5605 <p>From: Petter Reinholdtsen
5606 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5607 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5608 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5609 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5610
5611 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5612 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5613 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5614 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5615 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5616 gratis.</p>
5617
5618 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5619
5620 <p><blockquote>
5621   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5622   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5623   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5624   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5625   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5626   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5627   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5628   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5629   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5630   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5631   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5632   vil gjelde fram til midten av 2010.
5633 </blockquote></p>
5634
5635 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5636 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5637 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5638 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5639 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5640
5641 <p>--
5642 <br>Vennlig hilsen
5643 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5644 </blockquote></p>
5645
5646 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5647 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5648
5649 <p><blockquote>
5650 <p>From: post (at) rikstv.no
5651 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5652 <br>To: Petter Reinholdtsen
5653 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5654
5655 <p>Takk for din henvendelse</p>
5656
5657 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5658 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5659 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5660 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5661
5662 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5663 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5664 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5665 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5666
5667 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5668 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5669
5670 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5671
5672 <p>Ha en fin dag.</p>
5673
5674 <p>Med vennlig hilsen
5675 <br>Thomas Eikeland
5676 <br>RiksTV AS
5677 <br>Kundeservice
5678 <br>Telefonnummer: 09595
5679 <br>www.rikstv.no</p>
5680 </blockquote></p>
5681
5682 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5683 fulgte opp med en ny epost:</p>
5684
5685 <p><blockquote>
5686 <p>From: Petter Reinholdtsen
5687 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5688 <br>To: post (at) rikstv.no
5689 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5690
5691 <p>[Thomas Eikeland]
5692 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5693
5694 <p>Takk for svaret.</p>
5695
5696 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5697 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5698 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5699 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5700 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5701
5702 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5703 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5704
5705 <ul>
5706
5707 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5708    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5709    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5710
5711 </ul>
5712
5713 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5714 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5715 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5716 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5717 <br>&gt;
5718 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5719 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5720
5721 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5722 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5723 etter 2010.</p>
5724
5725 <p>--
5726 <br>Vennlig hilsen
5727 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5728 </blockquote></p>
5729
5730 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5731
5732 <p><blockquote>
5733 <p>From: Arthur Garnes
5734 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5735 <br>To: Petter Reinholdtsen
5736 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5737
5738 <p>Hei,</p>
5739
5740 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5741 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5742
5743 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5744 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5745 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5746 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5747 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5748 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5749 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5750 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5751 kostnadene.</p>
5752
5753 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5754 kontakt.</p>
5755
5756 <p>Med vennlig hilsen
5757 <br>Arthur Garnes
5758 <br>Product Manager</p>
5759
5760 <p>Mobil:     +47 98234224
5761 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5762 <br>RiksTV AS
5763 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5764 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5765
5766 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5767
5768 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5769 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5770 it contains is confidential and intended only for the right
5771 addressee.</p>
5772 </blockquote></p>
5773
5774 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5775 opp.</p>
5776
5777       </div>
5778       <div class="tags">
5779
5780
5781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5782
5783
5784       </div>
5785     </div>
5786     <div class="padding"></div>
5787
5788     <div class="entry">
5789       <div class="title">
5790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5791       </div>
5792       <div class="date">
5793         30th June 2012
5794       </div>
5795       <div class="body">
5796         <p>Tidligere leder av
5797 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5798 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5799 i media og
5800 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5801 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5802 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5803 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5804 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5805 noen måneder etter at
5806 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5807 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5808
5809 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5810
5811 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5812 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5813 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5814 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5815 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5816 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5817
5818 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5819
5820 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5821 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5822 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5823 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5824 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5825 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5826 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5827 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5828 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5829 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5830 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5831 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5832 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5833 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5834 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5835 Windows.</p>
5836
5837 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5838
5839 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5840 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5841 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5842 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5843 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5844 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5845 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5846 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5847 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5848 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5849
5850 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5851
5852 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5853 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5854 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5855 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5856
5857 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5858
5859 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5860 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5861 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5862 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5863 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5864 flere år finansiert et prosjekt som heter
5865 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5866 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5867 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5868
5869 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5870 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5871
5872 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5873 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5874 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5875 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5876 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5877 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5878 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5879 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5880
5881       </div>
5882       <div class="tags">
5883
5884
5885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5886
5887
5888       </div>
5889     </div>
5890     <div class="padding"></div>
5891
5892     <div class="entry">
5893       <div class="title">
5894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5895       </div>
5896       <div class="date">
5897         29th June 2012
5898       </div>
5899       <div class="body">
5900         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5901 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5902 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5903 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5904 for hele teksten.</p>
5905
5906 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5907
5908 <p><blockquote>
5909 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5910
5911 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5912 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5913 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5914 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5915 hele offentlig sektor i
5916 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5917 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5918 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5919 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5920 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5921 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5922
5923 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5924 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5925 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5926 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5927 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5928 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5929 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5930 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5931 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5932 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5933 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5934 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5935 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5936 best.</p>
5937
5938 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5939 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5940
5941 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5942 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5943 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5944 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5945 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5946 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5947 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5948 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5949 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
5950 </blockquote></p>
5951
5952 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5953 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5954 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5955 høringsuttalelser til høringen.</p>
5956
5957 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5958 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
5959 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
5960 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
5961
5962
5963       </div>
5964       <div class="tags">
5965
5966
5967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5968
5969
5970       </div>
5971     </div>
5972     <div class="padding"></div>
5973
5974     <div class="entry">
5975       <div class="title">
5976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
5977       </div>
5978       <div class="date">
5979         29th June 2012
5980       </div>
5981       <div class="body">
5982         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
5983 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
5984 (DSS) på
5985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
5986 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
5987 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5988
5989 <p><blockquote>
5990
5991 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
5992 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
5993 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
5994 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
5995 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
5996
5997 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
5998 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
5999 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6000 vår avtale med Smartcom.</p>
6001
6002 <p>Vennlig hilsen</p>
6003
6004 <p>Mette Haga Nielsen
6005 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6006
6007 <p>Departementenes servicesenter</p>
6008
6009 <p>Informasjonsforvaltning
6010
6011 <p>Mobil 93 09 83 51
6012 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6013 </blockquote></p>
6014
6015 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6016 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6017 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6018 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6019 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6020
6021 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6022 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6023 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6024 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6025 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6026
6027       </div>
6028       <div class="tags">
6029
6030
6031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6032
6033
6034       </div>
6035     </div>
6036     <div class="padding"></div>
6037
6038     <div class="entry">
6039       <div class="title">
6040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6041       </div>
6042       <div class="date">
6043         28th June 2012
6044       </div>
6045       <div class="body">
6046         <p>Etter at NRK
6047 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6048 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6049 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6050 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6051 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6052 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6053 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6054 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6055 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6056 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6057 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6058 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6059 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6060 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6061 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6062 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6063 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6064 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6065 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6066
6067 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6068 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6069 MPEG-LA.</p>
6070
6071 <p><blockquote>
6072 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6073 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6074 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6075 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6076
6077 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6078 ask.</p>
6079
6080 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6081 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6082 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6083 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6084
6085 <p>The postal address is</p>
6086
6087 <p><blockquote>
6088   NRK
6089   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6090   <br>0340 Oslo
6091   <br>Norway
6092 </blockquote></p>
6093
6094 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6095
6096 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6097 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6098
6099 <p>--
6100 <br>Happy hacking
6101 <br>Petter Reinholdtsen
6102 </blockquote></p>
6103
6104 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6105
6106 <p><blockquote>
6107 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6108 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6109 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6110 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6111 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6112
6113 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6114
6115 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6116 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6117
6118 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6119 technology in your message below, as this technology is commonly used
6120 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6121 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6122 License.</p>
6123
6124 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6125 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6126 party offering such end products and video to End Users concludes the
6127 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6128 associated with the end products/video they offer.</p>
6129
6130 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6131 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6132 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6133 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6134 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6135 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6136 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6137
6138 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6139 License for your review.  You should receive the License document
6140 within the next few days.</p>
6141
6142 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6143 can be found under the "Licensees" header within the respective
6144 portion of our website.  For example, you may find our list of
6145 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6146 our website,
6147 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6148
6149 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6150 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6151 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6152 soon.</p>
6153
6154 <p>Best regards,</p>
6155
6156 <p>Ryan</p>
6157
6158 <p>Ryan M. Rodriguez
6159 <br>Licensing Associate
6160 <br>MPEG LA
6161 <br>5425 Wisconsin Avenue
6162 <br>Suite 801
6163 <br>Chevy Chase, MD 20815
6164 <br>U.S.A.
6165 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6166 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6167 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6168
6169 </blockquote></p>
6170
6171 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6172 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6173 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6174
6175 <p><blockquote>
6176
6177 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6178 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6179 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6180 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6181 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6182
6183 <p>[Ryan Rodriguez]
6184 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6185
6186 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6187
6188 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6189 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6190 <br>&gt; within the next few days.</p>
6191
6192 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6193 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6194 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6195 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6196 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6197
6198 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6199 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6200 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6201 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6202 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6203
6204 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6205
6206 <p>--
6207 <br>Happy hacking
6208 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6209 </blockquote></p>
6210
6211 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6212 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6213 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6214 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6215 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6216 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6217 min epost tidsnok.</p>
6218
6219 <p><blockquote>
6220
6221 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6222 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6223 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6224 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6225
6226 <p>Thank you for your message.</p>
6227
6228 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6229 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6230 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6231 mpegla.com)</p>
6232
6233 <p>Best regards,</p>
6234
6235 <p>Ryan</p>
6236
6237 <p>Ryan M. Rodriguez
6238 <br>Licensing Associate
6239 <br>MPEG LA</p>
6240
6241 </blockquote></p>
6242
6243 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6244 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6245 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6246
6247       </div>
6248       <div class="tags">
6249
6250
6251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6252
6253
6254       </div>
6255     </div>
6256     <div class="padding"></div>
6257
6258     <div class="entry">
6259       <div class="title">
6260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6261       </div>
6262       <div class="date">
6263         27th June 2012
6264       </div>
6265       <div class="body">
6266         <p>Den norske
6267 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6268 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6269 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6270 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6271 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6272 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6273 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6274 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6275 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6276 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6277 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6278 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6279 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6280 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6281 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6282 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6283 forespørsel.</p>
6284
6285 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6286 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6287 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6288 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6289 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6290 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6291 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6292 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6293 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6294 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6295 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6296 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6297 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6298 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6299 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6300 stor grad ikke skjer.</p>
6301
6302 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6303 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6304 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6305 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6306 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6307 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6308 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6309 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6310 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6311 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6312 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6313 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6314 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6315 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6316 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6317 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6318 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6319 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6320 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6321
6322 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6323 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6324 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6325 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6326 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6327 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6328 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6329 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6330
6331 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6332 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6333 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6334 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6335 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6336 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6337 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6338 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6339 trengs det programører. :)</p>
6340
6341 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6342 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6343 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6344 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6345 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6346
6347       </div>
6348       <div class="tags">
6349
6350
6351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6352
6353
6354       </div>
6355     </div>
6356     <div class="padding"></div>
6357
6358     <div class="entry">
6359       <div class="title">
6360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6361       </div>
6362       <div class="date">
6363         25th June 2012
6364       </div>
6365       <div class="body">
6366         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6367 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6368 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6369 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6370 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6371
6372 <p><blockquote>
6373
6374 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6375 avtaler</strong></p>
6376
6377 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6378 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6379 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6380 H.264».</p>
6381
6382 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6383 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6384 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6385 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6386 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6387 står følgende:</p>
6388
6389 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6390 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6391 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6392 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6393 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6394 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6395 til dato, partar eller liknande.»</p>
6396
6397 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6398 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6399
6400 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6401 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6402 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6403 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6404
6405 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6406
6407 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6408 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6409 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6410 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6411 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6412 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6413 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6414 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6415 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6416 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6417
6418 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6419 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6420 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6421 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6422 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6423 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6424 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6425 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6426 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6427
6428 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6429 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6430 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6431 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6432
6433 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6434 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6435 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6436 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6437 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6438
6439 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6440 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6441 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6442 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6443 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6444 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6445
6446 <p>Med hilsen
6447 <br>Dokumentarkivet i NRK
6448 <br>v/ Elin Brandsrud
6449 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6450 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6451 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6452
6453 </blockquote></p>
6454
6455 <p>Svaret kom
6456 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6457 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6458 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6459 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6460 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6461 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6462 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6463 MPEG-LA eller ikke...</p>
6464
6465 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6466 sendte meg til postjournalen for
6467 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6468 og
6469 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6470 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6471 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6472 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6473 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6474 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6475 Sourcing Service, også omtalt på
6476 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6477 Tenders</a> og
6478 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6479 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6480 forespørsel.</p>
6481
6482 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6483 miljøet rundt
6484 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6485 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6486 MPEG-LA er
6487 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6488 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6489 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6490 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6491 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6492
6493       </div>
6494       <div class="tags">
6495
6496
6497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6498
6499
6500       </div>
6501     </div>
6502     <div class="padding"></div>
6503
6504     <div class="entry">
6505       <div class="title">
6506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6507       </div>
6508       <div class="date">
6509         23rd June 2012
6510       </div>
6511       <div class="body">
6512         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6513 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6514 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6515 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6516 De siste dagene har
6517 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6518 (16. juni),
6519 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6520 Utenriks</a> (11. juni),
6521 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6522 Reise</a> (22. juni),
6523 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6524 (22. juni) og
6525 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6526 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6527 en kopi av den Østeriske
6528 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6529 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6530 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6531 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6532 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6533 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6534 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6535
6536 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6537 Norges del er hus i en by beskyttet i
6538 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6539 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6540 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6541 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6542 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6543 åndsverkloven.</p>
6544
6545 <p>Hallstatt står på
6546 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6547 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6548 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6549 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6550 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6551 vil.</p>
6552
6553       </div>
6554       <div class="tags">
6555
6556
6557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6558
6559
6560       </div>
6561     </div>
6562     <div class="padding"></div>
6563
6564     <div class="entry">
6565       <div class="title">
6566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6567       </div>
6568       <div class="date">
6569         21st June 2012
6570       </div>
6571       <div class="body">
6572         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6573 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6574 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6575 fri og åpen standard</a> i henhold til
6576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6577 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6578 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6579 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6580 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6581 nødvendig, så har store aktører som
6582 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6583 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6584 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6585 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6586 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6587 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6588 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6589 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6590 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6591
6592 <p><blockquote>
6593
6594 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6595 <br>From: Petter Reinholdtsen
6596 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6597 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6598
6599 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6600 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6601 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6602 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6603
6604 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6605 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6606 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6607 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6608 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6609 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6610 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6611
6612 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6613 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6614 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6615
6616 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6617 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6618 &gt;:</p>
6619
6620 <p><blockquote>
6621
6622   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6623   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6624   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6625   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6626   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6627   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6628   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6629   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6630   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6631   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6632   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6633
6634 </blockquote></p>
6635
6636 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6637 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6638
6639 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6640 følgende klausul i følge &lt;URL:
6641 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6642 &gt;:</p>
6643
6644 <p><blockquote>
6645
6646   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6647   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6648   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6649   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6650   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6651   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6652   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6653   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6654   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6655   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6656   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6657 </blockquote></p>
6658
6659 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6660 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6661 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6662 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6663
6664 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6665 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6666 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6667 </blockquote></p>
6668
6669 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6670 her.</p>
6671
6672       </div>
6673       <div class="tags">
6674
6675
6676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6677
6678
6679       </div>
6680     </div>
6681     <div class="padding"></div>
6682
6683     <div class="entry">
6684       <div class="title">
6685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6686       </div>
6687       <div class="date">
6688         19th June 2012
6689       </div>
6690       <div class="body">
6691         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6692 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6693 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6694 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6695 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6696 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6697 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6698 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6699 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6700 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6701 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6702 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6703 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6704 artikkel om at selgerne av
6705 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6706 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6707 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6708 utenlandske selgere</a>.</p>
6709
6710 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6711 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6712 referanser om temaet, fant jeg et
6713 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6714 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6715 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6716 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6717 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6718 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6719 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6720 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6721 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6722 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6723 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6724 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6725 Norge ekskluderes.</p>
6726
6727 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6728 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6729 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6730 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6731 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6732
6733       </div>
6734       <div class="tags">
6735
6736
6737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6738
6739
6740       </div>
6741     </div>
6742     <div class="padding"></div>
6743
6744     <div class="entry">
6745       <div class="title">
6746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6747       </div>
6748       <div class="date">
6749         15th June 2012
6750       </div>
6751       <div class="body">
6752         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6753 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6754 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6755 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6756 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6757 lager en
6758 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6759 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6760 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6761 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6762 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6763 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6764 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6765 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6766
6767 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6768 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6769 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6770 Doffin</a> følgende:</p>
6771
6772 <p><blockquote>
6773
6774 <p>Opphavsrett mv</p>
6775
6776 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6777 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6778 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6779 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6780 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6781
6782 </blockquote></p>
6783
6784 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6785 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6786 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6787 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6788 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6789 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6790 informasjonen allerede er publisert.</p>
6791
6792       </div>
6793       <div class="tags">
6794
6795
6796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6797
6798
6799       </div>
6800     </div>
6801     <div class="padding"></div>
6802
6803     <div class="entry">
6804       <div class="title">
6805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6806       </div>
6807       <div class="date">
6808         10th June 2012
6809       </div>
6810       <div class="body">
6811         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6812 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6813 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6814 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6815 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6816 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6817 etater.</p>
6818
6819 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6820 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6821 opp</a> ved hjelp av
6822 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6823 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6824 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6825
6826 <p><table border="1">
6827 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6828 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6829 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6830 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6831 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6832 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6833 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6834 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6835 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6836 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6837 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6838 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6839 </table></p>
6840
6841 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6842 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6843 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6844 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6845 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6846 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6847 dag beregnet fra
6848 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6849 Scraperwiki-database</a>:</p>
6850
6851 <p><table border="1">
6852
6853 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6854 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6855 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6856 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6857 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6858 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6859 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6860 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6861 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6862 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6863 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6864 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6865 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6866 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6867 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6868
6869 </table></p>
6870
6871 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6872 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6873 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6874 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6875
6876 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6877 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6878 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6879 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6880
6881       </div>
6882       <div class="tags">
6883
6884
6885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6886
6887
6888       </div>
6889     </div>
6890     <div class="padding"></div>
6891
6892     <div class="entry">
6893       <div class="title">
6894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6895       </div>
6896       <div class="date">
6897          2nd June 2012
6898       </div>
6899       <div class="body">
6900         <p>Jeg oppdaget nylig en
6901 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6902 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6903 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6904 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6905 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6906
6907 <p><blockquote>
6908
6909 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6910 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6911
6912 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6913 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6914 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6915 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6916 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6917 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6918 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6919 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6920 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6921 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6922 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6923 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6924 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6925 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6926 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6927 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6928 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6929 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6930 forvaltningslovens krav.</p>
6931
6932 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6933 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6934 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6935 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6936 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6937
6938 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6939
6940 </blockquote></p>
6941
6942 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6943 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
6944
6945       </div>
6946       <div class="tags">
6947
6948
6949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6950
6951
6952       </div>
6953     </div>
6954     <div class="padding"></div>
6955
6956     <div class="entry">
6957       <div class="title">
6958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
6959       </div>
6960       <div class="date">
6961          1st June 2012
6962       </div>
6963       <div class="body">
6964         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
6965 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
6966 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6967 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
6968 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
6969 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
6970 som PDF</a> fra DIFI).</p>
6971
6972 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6973 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6974 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6975 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6976 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
6977 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6978 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6979 det).</p>
6980
6981 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6982 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
6983 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6984 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6985 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6986 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
6987 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
6988
6989 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6990 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6991 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6992 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6993 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6994 med får en kopi.</p>
6995
6996       </div>
6997       <div class="tags">
6998
6999
7000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7001
7002
7003       </div>
7004     </div>
7005     <div class="padding"></div>
7006
7007     <div class="entry">
7008       <div class="title">
7009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7010       </div>
7011       <div class="date">
7012         31st May 2012
7013       </div>
7014       <div class="body">
7015         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7016 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7017 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7018 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7019 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7020 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7021 dag.</p>
7022
7023 <dl>
7024
7025 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7026
7027 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7028 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7029 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7030 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7031 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7032 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7033 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7034 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7035 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7036 området 10-35, og jeg har startet på
7037 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7038 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7039
7040 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7041
7042 <dd>I fjor lanserte
7043 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7044 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7045 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7046 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7047 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7048 kan hentes ut ved hjelp av et
7049 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7050 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7051 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7052 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7053
7054
7055
7056 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7057
7058 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7059 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7060 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7061 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7062 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7063 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7064
7065 <dt>bensinpris.net</dt>
7066
7067 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7068 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7069 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7070 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7071 tiden.</dd>
7072
7073 </dl>
7074
7075 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7076 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7077 inn driftstoffpriser hver måned og
7078 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7079 PDF-format</a>.</p>
7080
7081 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7082 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7083 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7084 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7085 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7086 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7087 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7088 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7089 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7090 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7091 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7092 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7093
7094 <table>
7095
7096 <tr>
7097 <th>Tjeneste</th>
7098 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7099 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7100 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7101 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7102 <th>Publisert alle priser</th>
7103 <th>Publisert database</th>
7104 <th>Lands-dekkende</th>
7105 </tr>
7106
7107 <tr>
7108 <td>Dinside</td>
7109 <td>(ja)</td>
7110 <td>nei</td>
7111 <td>nei</td>
7112 <td>nei</td>
7113 <td>ja</td>
7114 <td>(ja)</td>
7115 <td>ja</td>
7116 </tr>
7117
7118 <tr>
7119 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7120 <td>nei</td>
7121 <td>ja</td>
7122 <td>(ja)</td>
7123 <td>(ja)</td>
7124 <td>nei</td>
7125 <td>nei</td>
7126 <td>ja</td>
7127 </tr>
7128
7129 <tr>
7130 <td>drivstoffpriser.no</td>
7131 <td>ja</td>
7132 <td>ja</td>
7133 <td>nei</td>
7134 <td>nei</td>
7135 <td>nei</td>
7136 <td>nei</td>
7137 <td>ja</td>
7138 </tr>
7139
7140 <tr>
7141 <td>bensinpris.net</td>
7142 <td>ja</td>
7143 <td>nei</td>
7144 <td>nei</td>
7145 <td>nei</td>
7146 <td>nei</td>
7147 <td>nei</td>
7148 <td>nei</td>
7149 </tr>
7150
7151 </table>
7152
7153 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7154 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7155 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7156 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7157 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7158 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7159 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7160
7161 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7162 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7163 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7164 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7165
7166       </div>
7167       <div class="tags">
7168
7169
7170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7171
7172
7173       </div>
7174     </div>
7175     <div class="padding"></div>
7176
7177     <div class="entry">
7178       <div class="title">
7179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7180       </div>
7181       <div class="date">
7182         30th May 2012
7183       </div>
7184       <div class="body">
7185         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7186 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7187 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7188 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7189 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7190 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7191 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7192 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7193 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7194 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7195 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7196 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7197 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7198 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7199 titt på
7200 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7201 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7202 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7203 bensinprisene i Norge
7204 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7205 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7206 bensinstasjoner.</p>
7207
7208 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7209 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7210 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7211 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7212 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7213 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7214 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7215 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7216 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7217
7218       </div>
7219       <div class="tags">
7220
7221
7222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7223
7224
7225       </div>
7226     </div>
7227     <div class="padding"></div>
7228
7229     <div class="entry">
7230       <div class="title">
7231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7232       </div>
7233       <div class="date">
7234         28th May 2012
7235       </div>
7236       <div class="body">
7237         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7238 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7239 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7240 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7241 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7242 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7243 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7244 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7245 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7246 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7247 API-dokumentasjon.</p>
7248
7249 <p>Utrolig nok er det i følge
7250 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7251 Næringsliv</a> og
7252 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7253 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7254 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7255 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7256 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7257 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7258 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7259 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7260 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7261
7262 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7263 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7264 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7265 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7266 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7267 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7268 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7269
7270 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7271
7272 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7273
7274 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7275 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7276 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7277 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7278 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7279 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7280 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7281 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7282 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7283
7284 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7285
7286 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7287
7288 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7289 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7290 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7291 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7292 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7293 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7294
7295 <p><pre>
7296 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7297 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7298 &lt;STASJON&gt;
7299 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7300 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7301 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7302 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7303 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7304 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7305 &lt;/STASJON&gt;
7306 &lt;STASJON&gt;
7307 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7308 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7309 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7310 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7311 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7312 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7313 &lt;/STASJON&gt;
7314 [...]
7315 &lt;STASJON&gt;
7316 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7317 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7318 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7319 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7320 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7321 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7322 &lt;/STASJON&gt;
7323 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7324 </pre></p>
7325
7326 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7327
7328 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7329
7330 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7331 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7332 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7333 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7334 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7335 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7336 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7337 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7338
7339 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7340
7341 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7342
7343 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7344 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7345 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7346 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7347 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7348 det skal hentes ut informasjon.</p>
7349
7350 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7351 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7352 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7353
7354 <p><table>
7355 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7356 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7357 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7358 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7359 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7360 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7361 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7362 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7363 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7364 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7365 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7366 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7367 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7368 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7369 </table></p>
7370
7371 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7372 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7373 disel.</p>
7374
7375 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7376
7377 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7378
7379 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7380 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7381 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7382 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7383
7384 <p><b>AllePriser</b></p>
7385
7386 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7387
7388 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7389 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7390 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7391 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7392 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7393
7394       </div>
7395       <div class="tags">
7396
7397
7398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7399
7400
7401       </div>
7402     </div>
7403     <div class="padding"></div>
7404
7405     <div class="entry">
7406       <div class="title">
7407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7408       </div>
7409       <div class="date">
7410         21st May 2012
7411       </div>
7412       <div class="body">
7413         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7414 standardkatalog v3.1 blitt
7415 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7416 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7417 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7418 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7419 er
7420 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7421 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7422 med sin blinde kone blant annet
7423 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7424 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7425
7426 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7427 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7428 grunnlag:</p>
7429
7430 <p><blockquote>
7431 <p>Bruk av fri programvare
7432
7433 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7434 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7435 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7436 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7437 universelt utformet."</p>
7438
7439 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7440 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7441 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7442 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7443 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7444 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7445
7446 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7447 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7448 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7449 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7450 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7451 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7452 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7453 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7454 programvareleverandør/produsent.</p>
7455
7456 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7457 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7458 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7459
7460 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7461 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7462 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7463 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7464 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7465 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7466 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7467
7468 </blockquote></p>
7469
7470 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7471 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7472 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7473 fungerer fint også for blinde.</p>
7474
7475 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7476 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7477 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7478 utmerket for blinde.</p>
7479
7480       </div>
7481       <div class="tags">
7482
7483
7484         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7485
7486
7487       </div>
7488     </div>
7489     <div class="padding"></div>
7490
7491     <div class="entry">
7492       <div class="title">
7493         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7494       </div>
7495       <div class="date">
7496         20th May 2012
7497       </div>
7498       <div class="body">
7499         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7500 musiker og mannen bak
7501 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7502 i Rosegarden</a>
7503 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7504 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7505 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7506 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7507 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7508 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7509
7510 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7511
7512 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7513 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7514 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7515 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7516 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7517 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7518 musikkundervisning.</p>
7519
7520 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7521 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7522
7523 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7524 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7525 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7526 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7527 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7528 dette operativsystemet.</p>
7529
7530 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7531
7532 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7533 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7534 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7535 Skolelinuxprosjektet.</p>
7536
7537 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7538
7539 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7540 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7541 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7542 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7543 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7544
7545 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7546
7547 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7548 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7549 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7550
7551 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7552 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7553 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7554 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7555 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7556 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7557 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7558 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7559 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7560 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7561 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7562 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7563
7564 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7565 fullført en ønsket oppgave.</p>
7566
7567 <p>Eksempel:</p>
7568
7569 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7570 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7571 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7572 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7573 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7574 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7575
7576 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7577 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7578 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7579
7580 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7581 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7582 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7583
7584 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7585 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7586 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7587 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7588 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7589 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7590 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7591 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7592
7593 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7594
7595 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7596 k3b, openttd og libreoffice.
7597
7598 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7599 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7600
7601 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7602 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7603 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7604 alternativer.
7605
7606       </div>
7607       <div class="tags">
7608
7609
7610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7611
7612
7613       </div>
7614     </div>
7615     <div class="padding"></div>
7616
7617     <div class="entry">
7618       <div class="title">
7619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7620       </div>
7621       <div class="date">
7622         15th May 2012
7623       </div>
7624       <div class="body">
7625         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7626 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7627 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7628 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7629 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7630 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7631 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7632 = uinteressant"</a>.</p>
7633
7634 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7635 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7636 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7637 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7638 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7639
7640 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7641 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7642 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7643 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7644 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7645 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7646 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7647 har i dag fokus på Linux.</p>
7648
7649       </div>
7650       <div class="tags">
7651
7652
7653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7654
7655
7656       </div>
7657     </div>
7658     <div class="padding"></div>
7659
7660     <div class="entry">
7661       <div class="title">
7662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7663       </div>
7664       <div class="date">
7665         11th May 2012
7666       </div>
7667       <div class="body">
7668         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7669 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7670 jeg hadde noen kommentarer til
7671 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7672 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7673 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7674 sitater i
7675 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7676 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7677
7678 <p><blockquote>
7679 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7680
7681 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7682 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7683 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7684 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7685 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7686
7687 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7688 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7689 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7690 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7691 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7692 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7693 tillatelse fra det offentlige.</p>
7694
7695 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7696 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7697 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7698 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7699 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7700 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7701 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7702 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7703 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7704 </blockquote></p>
7705
7706       </div>
7707       <div class="tags">
7708
7709
7710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7711
7712
7713       </div>
7714     </div>
7715     <div class="padding"></div>
7716
7717     <div class="entry">
7718       <div class="title">
7719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7720       </div>
7721       <div class="date">
7722         27th April 2012
7723       </div>
7724       <div class="body">
7725         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7726 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7727 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7728 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7729 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7730 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7731 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7732 sider med innspill</a>.</p>
7733
7734       </div>
7735       <div class="tags">
7736
7737
7738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7739
7740
7741       </div>
7742     </div>
7743     <div class="padding"></div>
7744
7745     <div class="entry">
7746       <div class="title">
7747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7748       </div>
7749       <div class="date">
7750         22nd April 2012
7751       </div>
7752       <div class="body">
7753         <p>I
7754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7755 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7756 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7757 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7758 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7759 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7760
7761 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7762 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7763 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7764 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7765 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7766 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7767 git</a>.</p>
7768
7769 <p>På
7770 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7771 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7772 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7773 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7774 til å ta en sniktitt.</p>
7775
7776       </div>
7777       <div class="tags">
7778
7779
7780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7781
7782
7783       </div>
7784     </div>
7785     <div class="padding"></div>
7786
7787     <div class="entry">
7788       <div class="title">
7789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7790       </div>
7791       <div class="date">
7792         15th April 2012
7793       </div>
7794       <div class="body">
7795         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7796 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7797 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7798 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7799 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7800
7801 <p><blockquote>
7802
7803 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7804 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7805 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7806 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7807 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7808 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7809 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7810
7811 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7812 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7813 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7814 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7815 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7816 er:</p>
7817
7818 <ul>
7819 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7820 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7821 </ul>
7822
7823 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7824 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7825 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7826 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7827 dialog med informantene.</p>
7828
7829 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7830 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7831 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7832 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7833 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7834 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7835 OpenOffice.org.</p>
7836
7837 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7838 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7839 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7840 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7841 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7842 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7843 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7844 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7845 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7846 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7847 formater.</p>
7848
7849 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7850 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7851 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7852 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7853 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7854 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7855 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7856 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7857 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7858 </blockquote></p>
7859
7860 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7861 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7862 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7863 til DUO...</p>
7864
7865
7866       </div>
7867       <div class="tags">
7868
7869
7870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7871
7872
7873       </div>
7874     </div>
7875     <div class="padding"></div>
7876
7877     <div class="entry">
7878       <div class="title">
7879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7880       </div>
7881       <div class="date">
7882         13th April 2012
7883       </div>
7884       <div class="body">
7885         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7886 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7887 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7888 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7889 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7890
7891       </div>
7892       <div class="tags">
7893
7894
7895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7896
7897
7898       </div>
7899     </div>
7900     <div class="padding"></div>
7901
7902     <div class="entry">
7903       <div class="title">
7904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7905       </div>
7906       <div class="date">
7907         30th March 2012
7908       </div>
7909       <div class="body">
7910         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7911 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7912 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7913 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7914 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7915 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7916 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7917 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7918 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7919 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7920 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7921 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7922
7923 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7924 FiksGataMi.</p>
7925
7926       </div>
7927       <div class="tags">
7928
7929
7930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7931
7932
7933       </div>
7934     </div>
7935     <div class="padding"></div>
7936
7937     <div class="entry">
7938       <div class="title">
7939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7940       </div>
7941       <div class="date">
7942         30th March 2012
7943       </div>
7944       <div class="body">
7945         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
7946 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7947 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
7948
7949 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7950 landsgjennomsnittet</strong></p>
7951
7952 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
7953
7954 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7955 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7956 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7957 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7958 dårligere enn snittet i landet.</p>
7959
7960 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7961 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7962 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7963 Nord-Odal:</p>
7964
7965 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7966 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7967 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7968 pengene."</blockquote></p>
7969
7970 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7971 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7972 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7973 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7974 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7975 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7976 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7977 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
7978
7979 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
7980
7981 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7982 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7983 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7984 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7985 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7986 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7987 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7988 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
7989
7990 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7991 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7992 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7993 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7994 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7995 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7996 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7997 Norge og verden.</p>
7998
7999 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8000
8001 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8002 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8003
8004 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8005
8006 <p>Knut Yrvin</p>
8007
8008 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8009
8010 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8011 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8012
8013 <p><strong>Referanser</strong></p>
8014
8015 <p><ul>
8016
8017  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8018  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8019  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8020  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8021  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8023  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8024
8025 </ul></p>
8026
8027       </div>
8028       <div class="tags">
8029
8030
8031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8032
8033
8034       </div>
8035     </div>
8036     <div class="padding"></div>
8037
8038     <div class="entry">
8039       <div class="title">
8040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8041       </div>
8042       <div class="date">
8043         28th March 2012
8044       </div>
8045       <div class="body">
8046         <p>I serien med intervjuer av folk i
8047 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8048 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8049 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8050
8051 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8052
8053 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8054 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8055 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8056 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8057
8058 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8059 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8060 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8061 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8062 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8063 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8064 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8065 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8066
8067 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8068 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8069
8070 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8071 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8072 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8073 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8074 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8075 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8076 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8077 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8078 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8079 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8080 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8081 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8082 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8083 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8084 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8085 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8086 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8087 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8088 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8089 logistikkproblemer.</p>
8090
8091 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8092
8093 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8094 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8095 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8096 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8097 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8098 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8099 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8100 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8101 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8102 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8103 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8104 samarbeid med andre.
8105
8106 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8107 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8108 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8109
8110 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8111
8112 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8113 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8114 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8115 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8116 dette for enhver pris.</p>
8117
8118 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8119 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8120 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8121 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8122 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8123 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8124 sliter med uansett OS.</p>
8125
8126 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8127 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8128 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8129 skrivere og annen daglig drift.</p>
8130
8131 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8132 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8133 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8134 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8135 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8136 mer som krydder å regne.</p>
8137
8138 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8139 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8140 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8141 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8142 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8143 en jungel å bevege seg i.</p>
8144
8145 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8146 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8147 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8148 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8149 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8150 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8151 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8152 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8153 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8154 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8155
8156 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8157
8158 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8159 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8160 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8161 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8162 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8163 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8164 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8165 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8166 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8167 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8168 Bill G sine produkter.
8169
8170 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8171 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8172
8173 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8174 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8175 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8176 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8177 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8178 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8179 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8180 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8181 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8182
8183       </div>
8184       <div class="tags">
8185
8186
8187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8188
8189
8190       </div>
8191     </div>
8192     <div class="padding"></div>
8193
8194     <div class="entry">
8195       <div class="title">
8196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8197       </div>
8198       <div class="date">
8199         27th March 2012
8200       </div>
8201       <div class="body">
8202         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8203 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8204 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8205
8206 <p><blockquote>
8207 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8208 større hest”
8209 </blockquote></p>
8210
8211 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8212 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8213 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8214 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8215 men raskere hester.</p>
8216
8217 <p>I følge
8218 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8219 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8220 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8221 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8222 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8223 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8224 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8225
8226 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8227 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8228 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8229
8230       </div>
8231       <div class="tags">
8232
8233
8234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8235
8236
8237       </div>
8238     </div>
8239     <div class="padding"></div>
8240
8241     <div class="entry">
8242       <div class="title">
8243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8244       </div>
8245       <div class="date">
8246         19th March 2012
8247       </div>
8248       <div class="body">
8249         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8250 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8251 Et eksempel er
8252 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8253 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8254 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8255 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8256 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8257 2011</a>, som bruker informasjon fra
8258 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8259 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8260 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8261 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8262 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8263 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8264 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8265
8266 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8267 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8268 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8269 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8270 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8271
8272 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8273 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8274 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8275 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8276 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8277 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8278 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8279 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8280
8281 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8282 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8283 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8284
8285 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8286 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8287 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8288 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8289
8290 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8291 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8292
8293       </div>
8294       <div class="tags">
8295
8296
8297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8298
8299
8300       </div>
8301     </div>
8302     <div class="padding"></div>
8303
8304     <div class="entry">
8305       <div class="title">
8306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8307       </div>
8308       <div class="date">
8309         13th March 2012
8310       </div>
8311       <div class="body">
8312         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8313 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8314 er tilgjengelige allerede og
8315 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8316 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8317 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8318 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8319 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8320 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8321 likevel.</p>
8322
8323       </div>
8324       <div class="tags">
8325
8326
8327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8328
8329
8330       </div>
8331     </div>
8332     <div class="padding"></div>
8333
8334     <div class="entry">
8335       <div class="title">
8336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8337       </div>
8338       <div class="date">
8339         12th March 2012
8340       </div>
8341       <div class="body">
8342         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8343 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8344 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8345 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8346 styremedlem i foreningen
8347 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8348 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8349 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8350 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8351 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8352 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8353 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8354 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8355 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8356 veien.</p>
8357
8358 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8359
8360 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8361 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8362 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8363 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8364 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8365 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8366 slutten.</p>
8367
8368 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8369
8370 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8371 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8372 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8373 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8374 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8375 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8376 admin-siden).</p>
8377
8378 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8379
8380 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8381 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8382 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8383 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8384 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8385 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8386
8387 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8388
8389 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8390 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8391 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8392 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8393 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8394 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8395 sette slike krav til leverandørene.</p>
8396
8397 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8398
8399 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8400 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8401 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8402 alle programarkivene som finnes.</p>
8403
8404 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8405 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8406
8407 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8408 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8409 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8410 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8411 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8412 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8413 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8414 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8415 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8416 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8417 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8418 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8419 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8420 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8421 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8422 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8423 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8424 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8425
8426       </div>
8427       <div class="tags">
8428
8429
8430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8431
8432
8433       </div>
8434     </div>
8435     <div class="padding"></div>
8436
8437     <div class="entry">
8438       <div class="title">
8439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8440       </div>
8441       <div class="date">
8442          5th March 2012
8443       </div>
8444       <div class="body">
8445         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8446 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8447 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8448 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8449 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8450 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8451 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8452 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8453 for folkene i Hamar kommune!</p>
8454
8455 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8456 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8457
8458 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8459 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8460
8461 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8462 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8463 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8464 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8465 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8466
8467       </div>
8468       <div class="tags">
8469
8470
8471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8472
8473
8474       </div>
8475     </div>
8476     <div class="padding"></div>
8477
8478     <div class="entry">
8479       <div class="title">
8480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8481       </div>
8482       <div class="date">
8483          2nd March 2012
8484       </div>
8485       <div class="body">
8486         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8487 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8488 overraske over at den så ut til å kjøre
8489 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8490 Professional</a>.</p>
8491
8492 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8493
8494 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8495 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8496 I følge Wikipedia og
8497 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8498 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8499 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8500 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8501
8502 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8503 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8504 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8505
8506       </div>
8507       <div class="tags">
8508
8509
8510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8511
8512
8513       </div>
8514     </div>
8515     <div class="padding"></div>
8516
8517     <div class="entry">
8518       <div class="title">
8519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8520       </div>
8521       <div class="date">
8522         27th February 2012
8523       </div>
8524       <div class="body">
8525         <p>I serien med intervjuer av folk i
8526 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8527 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8528 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8529 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8530
8531 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8532
8533 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8534 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8535 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8536
8537 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8538
8539 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8540 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8541 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8542 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8543
8544 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8545 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8546
8547 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8548 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8549
8550 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8551
8552 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8553 løsninger.</p>
8554
8555 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8556 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8557
8558 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8559 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8560 under dette.</p>
8561
8562       </div>
8563       <div class="tags">
8564
8565
8566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8567
8568
8569       </div>
8570     </div>
8571     <div class="padding"></div>
8572
8573     <div class="entry">
8574       <div class="title">
8575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8576       </div>
8577       <div class="date">
8578         21st February 2012
8579       </div>
8580       <div class="body">
8581         <p>I serien med intervjuer av folk i
8582 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8583 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8584 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8585 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8586
8587 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8588
8589 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8590 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8591 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8592 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8593 på like vilkår.  Nå er det
8594 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8595 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8596 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8597
8598 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8599
8600 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8601 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8602 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8603 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8604 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8605 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8606 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8607 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8608 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8609
8610 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8611 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8612 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8613 en periode på 5-6 år.</p>
8614
8615 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8616 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8617 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8618 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8619 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8620 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8621 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8622 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8623 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8624 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8625
8626 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8627
8628 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8629 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8630 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8631 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8632
8633 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8634 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8635 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8636 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8637 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8638 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8639 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8640 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8641
8642 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8643 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8644 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8645 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8646 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8647 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8648 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8649 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8650 PC-er.</p>
8651
8652 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8653
8654 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8655 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8656 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8657 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8658 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8659 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8660 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8661 Foundation.</p>
8662
8663 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8664 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8665 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8666 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8667 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8668 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8669 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8670 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8671
8672 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8673 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8674 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8675 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8676 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8677 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8678 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8679 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8680
8681 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8682 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8683 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8684 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8685 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8686 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8687 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8688 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8689 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8690 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8691
8692 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8693
8694 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8695 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8696 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8697 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8698 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8699 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8700
8701 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8702 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8703
8704 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8705 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8706 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8707 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8708 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8709 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8710 støttetjenester.</p>
8711
8712 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8713 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8714 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8715 selges til kommuner.</p>
8716
8717       </div>
8718       <div class="tags">
8719
8720
8721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8722
8723
8724       </div>
8725     </div>
8726     <div class="padding"></div>
8727
8728     <div class="entry">
8729       <div class="title">
8730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8731       </div>
8732       <div class="date">
8733         18th February 2012
8734       </div>
8735       <div class="body">
8736         <p>I serien med intervjuer av folk i
8737 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8738 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8739 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8740 Skolen</a>.</p>
8741
8742 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8743
8744 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8745 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8746 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8747
8748 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8749
8750 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8751 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8752 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8753 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8754 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8755 familien.</p>
8756
8757 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8758
8759 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8760 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8761 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8762 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8763 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8764
8765 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8766
8767 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8768 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8769 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8770 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8771
8772 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8773
8774 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8775 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8776 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8777 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8778 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8779 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8780 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8781 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8782
8783 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8784 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8785
8786 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8787 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8788 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8789 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8790 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8791 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8792 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8793 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8794 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8795 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8796
8797       </div>
8798       <div class="tags">
8799
8800
8801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8802
8803
8804       </div>
8805     </div>
8806     <div class="padding"></div>
8807
8808     <div class="entry">
8809       <div class="title">
8810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8811       </div>
8812       <div class="date">
8813          7th February 2012
8814       </div>
8815       <div class="body">
8816         <p>I serien med intervjuer av folk i
8817 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8818 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8819
8820 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8821
8822 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8823 mere.</p>
8824
8825 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8826
8827 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8828 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8829 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8830 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8831
8832 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8833 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8834 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8835 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8836 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8837 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8838
8839 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8840
8841 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8842 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8843 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8844 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8845 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8846
8847 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8848
8849 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8850 versjoner.</p>
8851
8852 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8853 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8854 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8855 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8856 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8857 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8858 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8859
8860 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8861
8862 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8863 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8864 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8865
8866 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8867 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8868 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8869 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8870 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8871 også.</p>
8872
8873 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8874 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8875
8876 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8877 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8878 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8879 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8880 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8881 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8882 bruker.</p>
8883
8884 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8885 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8886 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8887 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8888 vil ha det.</p>
8889
8890       </div>
8891       <div class="tags">
8892
8893
8894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8895
8896
8897       </div>
8898     </div>
8899     <div class="padding"></div>
8900
8901     <div class="entry">
8902       <div class="title">
8903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8904       </div>
8905       <div class="date">
8906         26th January 2012
8907       </div>
8908       <div class="body">
8909         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8910 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8911 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8912
8913 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8914 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8915 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8916 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8917 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8918 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8919
8920 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8921 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8922 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8923 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8924
8925 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8926 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8927 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8929 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8930 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8933 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8935 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8936 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8938 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8939 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8940 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
8942 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
8944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
8945 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
8946 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
8947
8948       </div>
8949       <div class="tags">
8950
8951
8952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8953
8954
8955       </div>
8956     </div>
8957     <div class="padding"></div>
8958
8959     <div class="entry">
8960       <div class="title">
8961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
8962       </div>
8963       <div class="date">
8964         18th January 2012
8965       </div>
8966       <div class="body">
8967         <p>I serien med intervjuer av folk i
8968 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
8969 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8970 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8971 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8972 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
8973
8974 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8975
8976 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8977 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
8978 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8979 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
8980 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8981 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8982 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8983 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8984 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
8985 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
8986
8987 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8988
8989 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8990 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8991 dette ble levert.</p>
8992
8993 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8994
8995 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8996 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8997 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8998 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8999 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9000
9001 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9002 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9003 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9004 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9005 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9006 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9007 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9008
9009 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9010 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9011 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9012 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9013 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9014 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9015 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9016
9017 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9018 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9019 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9020 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9021 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9022 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9023 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9024 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9025 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9026 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9027 nå.</p>
9028
9029 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9030 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9031 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9032 oss.</p>
9033
9034 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9035 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9036 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9037 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9038
9039 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9040
9041 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9042 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9043 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9044 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9045 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9046 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9047
9048 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9049 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9050 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9051 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9052 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9053 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9054 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9055 på hvilket OS man bruker.</p>
9056
9057 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9058 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9059
9060 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9061
9062 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9063 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9064 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9065 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9066 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9067
9068 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9069 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9070
9071 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9072 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9073 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9074 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9075 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9076 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9077 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9078 hjemme.</p>
9079
9080       </div>
9081       <div class="tags">
9082
9083
9084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9085
9086
9087       </div>
9088     </div>
9089     <div class="padding"></div>
9090
9091     <div class="entry">
9092       <div class="title">
9093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9094       </div>
9095       <div class="date">
9096         11th December 2011
9097       </div>
9098       <div class="body">
9099         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9100 intervjuer av
9101 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9102
9103 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9104 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9105 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9106
9107 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9108
9109 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9110 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9111 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9112 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9113 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9114
9115 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9116
9117 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9118 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9119 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9120 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9121 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9122
9123 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9124
9125 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9126 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9127 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9128 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9129 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9130 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9131 og foreldre.</p>
9132
9133 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9134
9135 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9136 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9137 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9138 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9139
9140 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9141
9142 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9143 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9144 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9145 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9146 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9147 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9148 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9149 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9150 på
9151 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9152
9153 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9154 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9155 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9156 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9157
9158 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9159 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9160
9161 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9162 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9163
9164 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9165 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9166 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9167 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9168 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9169 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9170 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9171 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9172 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9173 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9174 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9175 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9176 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9177 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9178
9179       </div>
9180       <div class="tags">
9181
9182
9183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9184
9185
9186       </div>
9187     </div>
9188     <div class="padding"></div>
9189
9190     <div class="entry">
9191       <div class="title">
9192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9193       </div>
9194       <div class="date">
9195          9th November 2011
9196       </div>
9197       <div class="body">
9198         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9199 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9200 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9201 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9202 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9203 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9204 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9205 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9206 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9207 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9208
9209 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9210 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9211 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9212 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9213 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9214
9215 <p>Besøk
9216 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9217 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9218 bidra.</p>
9219
9220 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9221 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9222 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9223
9224 <ul>
9225
9226 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9227   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9228   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9229
9230 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9231   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9232
9233 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9234   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9235
9236 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9237   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9238   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9239
9240 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9241   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9242
9243 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9244   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9245   blogg</li>
9246
9247 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9248   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9249
9250 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9251   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9252
9253 </ul>
9254
9255       </div>
9256       <div class="tags">
9257
9258
9259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9260
9261
9262       </div>
9263     </div>
9264     <div class="padding"></div>
9265
9266     <div class="entry">
9267       <div class="title">
9268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9269       </div>
9270       <div class="date">
9271          5th November 2011
9272       </div>
9273       <div class="body">
9274         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9275 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9276 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9277 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9278 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9279
9280 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9281 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9282 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9283 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9284 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9285 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9286 episodene i en serie.</p>
9287
9288 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9289 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9290 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9291 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9292 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9294 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9295 meningsløs.</p>
9296
9297       </div>
9298       <div class="tags">
9299
9300
9301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9302
9303
9304       </div>
9305     </div>
9306     <div class="padding"></div>
9307
9308     <div class="entry">
9309       <div class="title">
9310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9311       </div>
9312       <div class="date">
9313         28th October 2011
9314       </div>
9315       <div class="body">
9316         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9317 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9318 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9319 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9320 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9321 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9322 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9323 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9324 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9325 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9326
9327 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9328 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9329 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9330 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9331 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9332 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9333 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9334 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9335 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9336 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9337 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9338 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9339
9340 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9341 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9342 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9343
9344 <p><blockquote>
9345 <pre>
9346 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9347 To: kontakt@min.kommune.no
9348
9349 Hei,
9350
9351 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9352 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9353 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9354 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9355 kommune-siden.
9356
9357 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9358 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9359 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9360
9361 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9362 andre kommuner og fiksgatami.
9363 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9364 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9365 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9366
9367 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9368 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9369
9370 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9371 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9372
9373    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9374    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9375    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9376    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9377    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9378    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9379    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9380    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9381    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9382   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9383   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9384   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9385   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9386   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9387   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9388   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9389   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9390   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9391   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9392   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9393   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9394   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9395   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9396   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9397   25. Nissedal kommune,
9398       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9399   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9400   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9401   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9402   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9403   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9404   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9405   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9406   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9407   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9408   35. Ullensvang Herad,
9409       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9410   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9411   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9412   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9413   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9414   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9415 </pre>
9416 </blockquote></p>
9417
9418 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9419 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9420 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9421 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9422 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9423 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9424 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9425 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9426 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9427 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9428
9429       </div>
9430       <div class="tags">
9431
9432
9433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9434
9435
9436       </div>
9437     </div>
9438     <div class="padding"></div>
9439
9440     <div class="entry">
9441       <div class="title">
9442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9443       </div>
9444       <div class="date">
9445         14th September 2011
9446       </div>
9447       <div class="body">
9448         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9449 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9450 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9451 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9452 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9453 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9454 valgsystemet.</p>
9455
9456       </div>
9457       <div class="tags">
9458
9459
9460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9461
9462
9463       </div>
9464     </div>
9465     <div class="padding"></div>
9466
9467     <div class="entry">
9468       <div class="title">
9469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9470       </div>
9471       <div class="date">
9472         13th September 2011
9473       </div>
9474       <div class="body">
9475         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9476 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9477 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9478 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9479 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9480 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9481 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9482 hemmelige valg.</p>
9483
9484 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9485 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9486 meg:</p>
9487
9488 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9489 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9490 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9491 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9492 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9493 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9494 stemmer.</p>
9495
9496 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9497 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9498 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9499 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9500 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9501 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9502 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9503 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9504 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9505 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9506 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9507 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9508 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9509
9510 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9511 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9512 hindre dette.</p>
9513
9514 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9515 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9516 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9517 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9518
9519 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9520 County, California hvordan
9521 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9522 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9523 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9524 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9525 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9526 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9527 programvare, og tilgjengelig fra
9528 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9529
9530       </div>
9531       <div class="tags">
9532
9533
9534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9535
9536
9537       </div>
9538     </div>
9539     <div class="padding"></div>
9540
9541     <div class="entry">
9542       <div class="title">
9543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9544       </div>
9545       <div class="date">
9546          9th September 2011
9547       </div>
9548       <div class="body">
9549         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9550 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9551 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9552 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9553 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9554 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9555 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9556 nettsted</a>.</p>
9557
9558 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9559 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9560 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9561 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9562 og
9563 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9564
9565 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9566 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9567 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9568
9569 <p><ul>
9570
9571 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9572   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9573
9574 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9575 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9576
9577 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9578   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9579
9580 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9581
9582 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9583   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9584
9585 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9586   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9587   2006.</li>
9588
9589 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9590   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9591
9592 </ul></p>
9593
9594 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9595 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9596 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9597 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9598 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9599
9600       </div>
9601       <div class="tags">
9602
9603
9604         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9605
9606
9607       </div>
9608     </div>
9609     <div class="padding"></div>
9610
9611     <div class="entry">
9612       <div class="title">
9613         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9614       </div>
9615       <div class="date">
9616         23rd August 2011
9617       </div>
9618       <div class="body">
9619         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9620 vi ble brått eier av et hus og skal
9621 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9622 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9623 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9624 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9625 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9626 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9627 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9628
9629       </div>
9630       <div class="tags">
9631
9632
9633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9634
9635
9636       </div>
9637     </div>
9638     <div class="padding"></div>
9639
9640     <div class="entry">
9641       <div class="title">
9642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9643       </div>
9644       <div class="date">
9645          7th August 2011
9646       </div>
9647       <div class="body">
9648         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9649 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9650 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9651
9652 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9653 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9654 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9655 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9656 nettleser over Internet.  Slike valg
9657 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9658 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9659 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9660 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9661
9662 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9663 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9664 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9665 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9666 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9667 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9668 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9669 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9670 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9671 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9672 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9673 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9674 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9675 kunde/husstand.</p>
9676
9677 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9678 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9679 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9680 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9681 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9682 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9683 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9684 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9685 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9686 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9687 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9688 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9689
9690 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9691 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9692 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9693 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9694 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9695 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9696 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9697 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9698 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9699 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9700 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9701 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9702 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9703 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9704 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9705 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9706
9707       </div>
9708       <div class="tags">
9709
9710
9711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9712
9713
9714       </div>
9715     </div>
9716     <div class="padding"></div>
9717
9718     <div class="entry">
9719       <div class="title">
9720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9721       </div>
9722       <div class="date">
9723          6th August 2011
9724       </div>
9725       <div class="body">
9726         <p>Via
9727 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9728 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9729 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9730 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9731 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9732 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9733 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9734 en befinner seg.</p>
9735
9736 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9737 NUUG en
9738 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9739 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9740
9741       </div>
9742       <div class="tags">
9743
9744
9745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9746
9747
9748       </div>
9749     </div>
9750     <div class="padding"></div>
9751
9752     <div class="entry">
9753       <div class="title">
9754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9755       </div>
9756       <div class="date">
9757          2nd August 2011
9758       </div>
9759       <div class="body">
9760         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9761 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9762 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9763 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9764 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9765 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9766 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9767 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9768 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9769 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9770
9771 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9772 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9773 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9774 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9775 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9776
9777       </div>
9778       <div class="tags">
9779
9780
9781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9782
9783
9784       </div>
9785     </div>
9786     <div class="padding"></div>
9787
9788     <div class="entry">
9789       <div class="title">
9790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9791       </div>
9792       <div class="date">
9793          1st August 2011
9794       </div>
9795       <div class="body">
9796         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9797 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9798 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9799 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9800 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9801 registrerer at det i Danmark
9802 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9803 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9804 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9805 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9806 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9807 innføres.</p>
9808
9809 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9810 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9811 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9812 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9813 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9814 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9815 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9816 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9817 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9818 og bør aldri glemmes.</p>
9819
9820       </div>
9821       <div class="tags">
9822
9823
9824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9825
9826
9827       </div>
9828     </div>
9829     <div class="padding"></div>
9830
9831     <div class="entry">
9832       <div class="title">
9833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9834       </div>
9835       <div class="date">
9836         27th July 2011
9837       </div>
9838       <div class="body">
9839         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9840 personer er en tidligere styreleder i
9841 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9842 fra starten av
9843 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9844
9845 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9846
9847 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9848 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9849 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9850 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9851 helhet.</p>
9852
9853 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9854
9855 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9856 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9857 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9858
9859 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9860
9861 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9862 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9863 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9864 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9865 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9866 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9867
9868 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9869
9870 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9871 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9872 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9873 utfordringer.</p>
9874
9875 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9876 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9877 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9878 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9879 løsningen.</p>
9880
9881 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9882 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9883 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9884 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9885 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9886 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9887 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9888
9889 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9890 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9891 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9892 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9893 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9894 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9895 utfordring også for andre plattformer.</p>
9896
9897 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9898 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9899 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9900 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9901 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9902 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9903 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9904 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9905 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9906 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9907 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9908 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9909 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9910 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9911 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9912 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9913
9914 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9915
9916 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9917 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9918 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9919 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9920 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9921 Kontact, Kopete, Amarok,
9922 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9923 rsync, backuppc m.m.</p>
9924
9925 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9926 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9927
9928 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9929
9930 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9931 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9932 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9933 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9934 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9935 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9936
9937 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9938 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9939 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9940
9941 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9942 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9943 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9944 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9945 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9946 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9947 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9948 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9949 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9950 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9951 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9952 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9953 sidelinjen.</p>
9954
9955       </div>
9956       <div class="tags">
9957
9958
9959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9960
9961
9962       </div>
9963     </div>
9964     <div class="padding"></div>
9965
9966     <div class="entry">
9967       <div class="title">
9968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
9969       </div>
9970       <div class="date">
9971         23rd July 2011
9972       </div>
9973       <div class="body">
9974         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9975 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9976 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9977 jeg kjenner har klart seg.</p>
9978
9979 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9980 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9981 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9982 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9983 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9984 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9985 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9986 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9987 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9988 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9989 kriminelt).</p>
9990
9991 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9992 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9993 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9994 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9995 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9996 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9997 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9998 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9999 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10000 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10001
10002       </div>
10003       <div class="tags">
10004
10005
10006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10007
10008
10009       </div>
10010     </div>
10011     <div class="padding"></div>
10012
10013     <div class="entry">
10014       <div class="title">
10015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10016       </div>
10017       <div class="date">
10018         22nd July 2011
10019       </div>
10020       <div class="body">
10021         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10022 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10023 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10024 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10025 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10026 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10027 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10028 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10029 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10030
10031       </div>
10032       <div class="tags">
10033
10034
10035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10036
10037
10038       </div>
10039     </div>
10040     <div class="padding"></div>
10041
10042     <div class="entry">
10043       <div class="title">
10044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10045       </div>
10046       <div class="date">
10047         21st July 2011
10048       </div>
10049       <div class="body">
10050         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10051 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10052 siden
10053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10054 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10055 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10056 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10057 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10058
10059 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10060 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10061 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10062 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10063 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10064 datasettene kan brukes.</p>
10065
10066 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10067 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10068 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10069 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10070 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10071 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10072 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10073 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10074 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10075 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10076 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10077 men har ikke funnet tid til det.</p>
10078
10079 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10080 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10081 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10082 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10083 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10084
10085       </div>
10086       <div class="tags">
10087
10088
10089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10090
10091
10092       </div>
10093     </div>
10094     <div class="padding"></div>
10095
10096     <div class="entry">
10097       <div class="title">
10098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10099       </div>
10100       <div class="date">
10101         18th June 2011
10102       </div>
10103       <div class="body">
10104         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10105 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10106 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10107 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10108 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10109 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10110 eiendommen.</p>
10111
10112 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10113 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10114 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10115 å gjøre et geometrisk søk.
10116
10117 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10118 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10119
10120 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10121 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10122
10123 <blockquote><pre>
10124 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10125 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10126 %
10127 </pre></blockquote>
10128
10129 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10130 eiendom basert på koordinat:</p>
10131
10132 <blockquote><pre>
10133 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10134 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10135 %
10136 </pre></blockquote>
10137
10138 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10139 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10140 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10141 en HTML-side med informasjon:</p>
10142
10143 <blockquote><pre>
10144 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10145 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10146 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10147     &lt;head>
10148         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10149 [...]
10150 </pre></blockquote>
10151
10152 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10153 dokumentert og tilgjengelig på
10154 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10155 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10156 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10157 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10158
10159 <blockquote><pre>
10160 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10161   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10162 [...]
10163 %
10164 </pre></blockquote>
10165
10166 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10167 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10168 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10169 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10170 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10171 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10172 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10173 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10174 form.</p>
10175
10176 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10177 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10178 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10179
10180 <blockquote><pre>
10181 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10182 [...]
10183 %
10184 </pre></blockquote>
10185
10186 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10187 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10188 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10189 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10190
10191
10192       </div>
10193       <div class="tags">
10194
10195
10196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10197
10198
10199       </div>
10200     </div>
10201     <div class="padding"></div>
10202
10203     <div class="entry">
10204       <div class="title">
10205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10206       </div>
10207       <div class="date">
10208         21st May 2011
10209       </div>
10210       <div class="body">
10211         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10212 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10213 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10214 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10215 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10216 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10217 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10218 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10219 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10220 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10221 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10222 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10223 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10224 kortene.</p>
10225
10226 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10227 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10228 offentlige bør skrinlegges.</p>
10229
10230       </div>
10231       <div class="tags">
10232
10233
10234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10235
10236
10237       </div>
10238     </div>
10239     <div class="padding"></div>
10240
10241     <div class="entry">
10242       <div class="title">
10243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10244       </div>
10245       <div class="date">
10246         20th May 2011
10247       </div>
10248       <div class="body">
10249         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10250 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10251 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10252 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10253 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10254 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10255 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10256 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10257 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10258 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10259 med FiksGataMi.</p>
10260
10261 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10262 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10263 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10264 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10265 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10266 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10267 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10268 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10269
10270 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10271 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10272 skrapeprosjektet
10273 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10274 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10275 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10276 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10277 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10278 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10279 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10280 relevant informasjon er
10281 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10282 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10283 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10284 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10285 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10286
10287 <p>Første
10288 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10289 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10290 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10291 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10292 forannevnte, eller den polske
10293 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10294
10295 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10296 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10297 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10298 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10299 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10300
10301       </div>
10302       <div class="tags">
10303
10304
10305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10306
10307
10308       </div>
10309     </div>
10310     <div class="padding"></div>
10311
10312     <div class="entry">
10313       <div class="title">
10314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10315       </div>
10316       <div class="date">
10317          4th May 2011
10318       </div>
10319       <div class="body">
10320         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10321 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10322 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10323 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10324 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10325 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10326
10327 <p><blockquote>
10328 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10329 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10330 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10331 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10332 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10333 ikke ble varslet.</p>
10334 </blockquote>
10335
10336 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10337 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10338 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10339 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10340 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10341 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10342 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10343 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10344 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10345 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10346 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10347 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10348 trenger den.</p>
10349
10350 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10351 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10352 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10353 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10354 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10355 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10356 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10357 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10358 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10359 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10360
10361 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10362 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10363 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10364 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10365 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10366 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10367 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10368 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10369
10370       </div>
10371       <div class="tags">
10372
10373
10374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10375
10376
10377       </div>
10378     </div>
10379     <div class="padding"></div>
10380
10381     <div class="entry">
10382       <div class="title">
10383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10384       </div>
10385       <div class="date">
10386         15th April 2011
10387       </div>
10388       <div class="body">
10389         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10390 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10391 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10392 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10393 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10394
10395 <ul>
10396
10397   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10398   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10399   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10400   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10401   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10402   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10403   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10404   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10405   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10406   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10407   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10408   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10409   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10410   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10411   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10412   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10413   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10414   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10415   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10416
10417 </ul>
10418
10419 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10420 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10421 tjenesten.</p>
10422
10423 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10424 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10425
10426       </div>
10427       <div class="tags">
10428
10429
10430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10431
10432
10433       </div>
10434     </div>
10435     <div class="padding"></div>
10436
10437     <div class="entry">
10438       <div class="title">
10439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10440       </div>
10441       <div class="date">
10442         10th April 2011
10443       </div>
10444       <div class="body">
10445         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10446 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10447 bidragsyter i
10448 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10449
10450 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10451
10452 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10453 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10454 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10455 jeg har noe å bidra med.</p>
10456
10457 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10458
10459 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10460 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10461 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10462 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10463 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10464 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10465 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10466 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10467
10468 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10469
10470 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10471 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10472 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10473 maskinvare for god ytelse.</p>
10474
10475 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10476
10477 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10478 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10479 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10480 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10481 distribusjoner i tillegg?</p>
10482
10483 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10484
10485 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10486 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10487 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10488 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10489 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10490 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10491 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10492
10493 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10494 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10495
10496 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10497 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10498 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10499 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10500 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10501 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10502 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10503 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10504 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10505 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10506 av.</p>
10507
10508       </div>
10509       <div class="tags">
10510
10511
10512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10513
10514
10515       </div>
10516     </div>
10517     <div class="padding"></div>
10518
10519     <div class="entry">
10520       <div class="title">
10521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10522       </div>
10523       <div class="date">
10524          4th April 2011
10525       </div>
10526       <div class="body">
10527         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10528 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10529 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10530 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10531 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10532 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10533 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10534
10535 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10536 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10537 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10538 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10539 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10540
10541 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10542 likegodt
10543 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10544 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10545
10546 <p><blockquote>
10547
10548 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10549 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10550 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10551
10552 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10553 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10554 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10555 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10556 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10557 lommen.</p>
10558
10559 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10560 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10561
10562 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10563 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10564 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10565 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10566
10567 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10568 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10569 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10570 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10571 noe galt.</p>
10572
10573 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10574 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10575 som følger etter og overvåker oss.</p>
10576
10577 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10578 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10579 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10580 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10581 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10582 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10583 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10584 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10585 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10586
10587 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10588 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10589 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10590 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10591 i disse dager.</p>
10592 </blockquote></p>
10593
10594 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10595 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10596
10597 <p><ul>
10598
10599 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10600   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10601   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10602   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10603   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10604   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10605   uten offentlige debatt.</li>
10606
10607 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10608   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10609   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10610   datalagringsarkiv.</li>
10611
10612 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10613   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10614   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10615   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10616   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10617
10618 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10619   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10620   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10621   datalagringsdirektivet.</li>
10622
10623 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10624   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10625   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10626   personvernet.</li>
10627
10628 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10629   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10630   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10631   innføre datalagringdirektivet.</li>
10632
10633 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10634   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10635   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10636   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10637   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10638   snakkes om konsekvensen.
10639
10640 </ul></p>
10641
10642       </div>
10643       <div class="tags">
10644
10645
10646         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10647
10648
10649       </div>
10650     </div>
10651     <div class="padding"></div>
10652
10653     <div class="entry">
10654       <div class="title">
10655         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10656       </div>
10657       <div class="date">
10658         30th March 2011
10659       </div>
10660       <div class="body">
10661         <p>I 2005 fortalte
10662 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10663 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10664 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10665 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10666 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10667 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10668 2005 enn i dag.</p>
10669
10670 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10671 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10672 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10673 samfunnet.</p>
10674
10675 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10676 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10677
10678 <ul>
10679
10680 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10681    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10682    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10683
10684 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10685   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10686   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10687   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10688   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10689
10690 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10691   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10692   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10693
10694 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10695   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10696   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10697   dag.</li>
10698
10699 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10700   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10701   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10702   situasjon.</li>
10703
10704 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10705   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10706   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10707   demokratiet.</li>
10708
10709 </ul>
10710
10711 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10712 i dag.  Ta en titt på
10713 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10714 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10715
10716       </div>
10717       <div class="tags">
10718
10719
10720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10721
10722
10723       </div>
10724     </div>
10725     <div class="padding"></div>
10726
10727     <div class="entry">
10728       <div class="title">
10729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10730       </div>
10731       <div class="date">
10732         28th March 2011
10733       </div>
10734       <div class="body">
10735         <p>Høyre har i dag annonsert at
10736 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10737 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10738 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10739 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10740 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10741 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10742 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10743 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10744
10745 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10746 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10747 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10748 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10749 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10750 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10751 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10752
10753 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10754 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10755 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10756 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10757 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10758 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10759 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10760
10761 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10762 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10763 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10764 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10765 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10766 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10767 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10768
10769 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10770 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10771 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10772 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10773 offentlige rom.</p>
10774
10775 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10776 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10777 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10778 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10779 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10780 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10781
10782       </div>
10783       <div class="tags">
10784
10785
10786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10787
10788
10789       </div>
10790     </div>
10791     <div class="padding"></div>
10792
10793     <div class="entry">
10794       <div class="title">
10795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10796       </div>
10797       <div class="date">
10798         28th March 2011
10799       </div>
10800       <div class="body">
10801         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10802 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10803 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10804 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10805 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10806 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10807 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10808
10809 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10810
10811 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10812 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10813 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10814
10815 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10816
10817 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10818 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10819 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10820 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10821 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10822 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10823 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10824 klientsiden.</p>
10825
10826 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10827 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10828 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10829 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10830 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10831 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10832
10833 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10834 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10835
10836 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10837 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10838 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10839 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10840 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10841 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10842 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10843 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10844 fra ErgoGroup).</p>
10845
10846 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10847 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10848 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10849 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10850 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10851 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10852 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10853 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10854
10855 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10856
10857 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10858 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10859 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10860 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10861 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10862 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10863 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10864 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10865 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10866
10867 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10868 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10869 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10870 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10871 det!</p>
10872
10873 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10874 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10875 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10876 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10877 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10878 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10879 interessert i en liten del av den.</p>
10880
10881 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10882 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10883 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10884 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10885 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10886 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10887
10888 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10889
10890 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10891 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10892 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10893 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10894 f.eks. AskiRaski.</p>
10895
10896 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10897 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10898 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10899
10900 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10901
10902 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10903 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10904 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10905 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10906 sluttbrukerprogrammer.</p>
10907
10908 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10909 osv.</p>
10910
10911 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10912 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10913 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10914
10915 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10916 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10917
10918 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10919 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10920 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10921 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10922 skvettbillig.</p>
10923
10924 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10925 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10926 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10927 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10928 Microsoft-løsning.</p>
10929
10930 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10931 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10932 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10933 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10934 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10935
10936 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10937 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10938 å gjøre det ;-)</p>
10939
10940       </div>
10941       <div class="tags">
10942
10943
10944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10945
10946
10947       </div>
10948     </div>
10949     <div class="padding"></div>
10950
10951     <div class="entry">
10952       <div class="title">
10953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
10954       </div>
10955       <div class="date">
10956         24th March 2011
10957       </div>
10958       <div class="body">
10959         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10960 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10961 Jeg la inn to kommentarer på
10962 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
10963 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
10964
10965 <blockquote>
10966
10967 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10968 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10969 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10970 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10971 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
10972
10973 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10974 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10975 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10976 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10977 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10978 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10979 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10980 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10981 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10982 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10983 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
10984
10985 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10986 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10987 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10988 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10989 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10990 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10991 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10992 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10993 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10994 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10995 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10996 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10997 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
10998
10999 </blockquote>
11000
11001 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11002 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11003 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11004 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11005 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11006 gjenbruk av offentlige data.</p>
11007
11008       </div>
11009       <div class="tags">
11010
11011
11012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11013
11014
11015       </div>
11016     </div>
11017     <div class="padding"></div>
11018
11019     <div class="entry">
11020       <div class="title">
11021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11022       </div>
11023       <div class="date">
11024          9th March 2011
11025       </div>
11026       <div class="body">
11027         <p>Etter mandagens lansering av
11028 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11029 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11030 saker er allerede løst, og responstiden til
11031 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11032 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11033 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11034
11035 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11036 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11037 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11038 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11039 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11040 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11041 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11042 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11043 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11044 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11045
11046 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11047 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11048 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11049 så vidt jeg kan se
11050 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11051 til dem!</p>
11052
11053 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11054 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11055 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11056 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11057 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11058 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11059 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11060 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11061 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11062 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11063
11064       </div>
11065       <div class="tags">
11066
11067
11068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11069
11070
11071       </div>
11072     </div>
11073     <div class="padding"></div>
11074
11075     <div class="entry">
11076       <div class="title">
11077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11078       </div>
11079       <div class="date">
11080          8th March 2011
11081       </div>
11082       <div class="body">
11083         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11084 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11085 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11086 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11087 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11088 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11089 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11090 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11091 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11092 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11093 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11094
11095 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11096 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11097 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11098 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11099 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11100 via FiksGatami så langt.</p>
11101
11102 <table>
11103 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11104 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11105 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11106 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11107 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11108 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11109 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11110 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11111 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11112 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11113 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11114 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11115 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11116 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11117 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11118 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11119 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11120 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11121 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11122 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11123 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11124 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11125 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11126 </table>
11127
11128 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11129 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11130 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11131 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11132
11133 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11134 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11135 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11136 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11137
11138 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11139 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11140 ses kanskje der?</p>
11141
11142       </div>
11143       <div class="tags">
11144
11145
11146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11147
11148
11149       </div>
11150     </div>
11151     <div class="padding"></div>
11152
11153     <div class="entry">
11154       <div class="title">
11155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11156       </div>
11157       <div class="date">
11158         27th February 2011
11159       </div>
11160       <div class="body">
11161         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11162 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11163 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11164 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11165
11166 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11167
11168 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11169 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11170 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11171 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11172
11173 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11174 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11175 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11176 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11177
11178 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11179 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11180
11181 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11182
11183 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11184 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11185 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11186 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11187 etc.</p>
11188
11189 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11190
11191 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11192 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11193 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11194 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11195 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11196 Skolelinux.</p>
11197
11198 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11199
11200 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11201 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11202 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11203 Linux.</p>
11204
11205 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11206 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11207 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11208 departement en jobb å gjøre.</p>
11209
11210 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11211
11212 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11213 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11214 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11215 og Joomla som hjemmeside.<p>
11216
11217 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11218 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11219
11220 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11221 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11222
11223 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11224 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11225 er en god strategi å bruke.</p>
11226
11227       </div>
11228       <div class="tags">
11229
11230
11231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11232
11233
11234       </div>
11235     </div>
11236     <div class="padding"></div>
11237
11238     <div class="entry">
11239       <div class="title">
11240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11241       </div>
11242       <div class="date">
11243         27th February 2011
11244       </div>
11245       <div class="body">
11246         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11247 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11248 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11249 med at ideen om
11250 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11251 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11252 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11253 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11254 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11255 kategoriarbeidet.</p>
11256
11257 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11258 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11259 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11260 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11261 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11262 (at) nuug.no</a>.</p>
11263
11264 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11265 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11266 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11267 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11268 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11269
11270 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11271 med:</p>
11272
11273 <ul>
11274
11275   <li>Hull i veien</li>
11276   <li>Gater/Veier</li>
11277   <li>Fortau/gangstier</li>
11278   <li>Veinavn-skilt</li>
11279   <li>Sykkelvei</li>
11280   <li>Glatt vei</li>
11281   <li>Snøbrøyting</li>
11282   <li>Gatelys</li>
11283   <li>Dumpet skrot</li>
11284   <li>Forsøpling</li>
11285   <li>Parkering</li>
11286   <li>Grafitti/tagging</li>
11287   <li>Hundedritt</li>
11288   <li>Gaterydding</li>
11289   <li>Trafikkskilter</li>
11290   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11291   <li>Trær</li>
11292   <li>Trafikklys</li>
11293   <li>Park/landskap</li>
11294   <li>Ulovlige oppslag</li>
11295   <li>Buss- og togstopp</li>
11296   <li>Offentlige toalett</li>
11297   <li>Vannforsyning</li>
11298   <li>Tett avløpsrist</li>
11299   <li>Oljesøl</li>
11300   <li>Annet</li>
11301
11302 </ul>
11303
11304 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11305 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11306 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11307 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11308 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11309
11310
11311       </div>
11312       <div class="tags">
11313
11314
11315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11316
11317
11318       </div>
11319     </div>
11320     <div class="padding"></div>
11321
11322     <div class="entry">
11323       <div class="title">
11324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11325       </div>
11326       <div class="date">
11327         22nd February 2011
11328       </div>
11329       <div class="body">
11330         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11331 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11332 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11333 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11334 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11335 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11336 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11337 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11338 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11339 hvor kommunegrensa går.</p>
11340
11341 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11342 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11343 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11344 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11345 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11346 stemmer.</p
11347
11348 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11349 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11350 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11351 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11352 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11353 informasjon til riktig kommune.<p>
11354
11355 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11356 og
11357 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11358 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11359 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11360 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11361 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11362 fortsettelsen.</p>
11363
11364       </div>
11365       <div class="tags">
11366
11367
11368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11369
11370
11371       </div>
11372     </div>
11373     <div class="padding"></div>
11374
11375     <div class="entry">
11376       <div class="title">
11377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11378       </div>
11379       <div class="date">
11380         16th February 2011
11381       </div>
11382       <div class="body">
11383         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11384 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11385 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11386 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11387
11388 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11389
11390 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11391 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11392 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11393 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11394 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11395 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11396 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11397 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11398 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11399 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11400
11401 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11402
11403 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11404 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11405 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11406 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11407
11408 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11409
11410 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11411 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11412 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11413 på.</p>
11414
11415 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11416 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11417 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11418 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11419 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11420 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11421 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11422 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11423 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11424 samhandling på tvers av grenser.</p>
11425
11426 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11427 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11428 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11429 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11430 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11431 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11432 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11433 som burde fokuseres mer på.</p>
11434
11435 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11436
11437 <p>De største ulempene er:</p>
11438
11439 <ul>
11440 <li>Mangel på kompetanse</li>
11441 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11442   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11443   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11444 </ul>
11445
11446 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11447 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11448 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11449 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11450 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11451 måte.</p>
11452
11453 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11454
11455 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11456 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11457 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11458 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11459
11460 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11461 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11462
11463 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11464 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11465 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11466 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11467
11468       </div>
11469       <div class="tags">
11470
11471
11472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11473
11474
11475       </div>
11476     </div>
11477     <div class="padding"></div>
11478
11479     <div class="entry">
11480       <div class="title">
11481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11482       </div>
11483       <div class="date">
11484         13th February 2011
11485       </div>
11486       <div class="body">
11487         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11488 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11489 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11490 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11491 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11492 testing.</p>
11493
11494 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11495 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11496 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11497 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11498 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11499 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11500 tittet også på
11501 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11502 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11503
11504 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11505 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11506 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11507 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11508 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11509
11510 <table>
11511 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11512 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11513 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11514 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11515 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11516 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11517 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11518 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11519 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11520 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11521 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11522 </table>
11523
11524 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11525 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11526 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11527 eller via post.</p>
11528
11529 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11530 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11531 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11532 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11533 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11534
11535       </div>
11536       <div class="tags">
11537
11538
11539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11540
11541
11542       </div>
11543     </div>
11544     <div class="padding"></div>
11545
11546     <div class="entry">
11547       <div class="title">
11548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11549       </div>
11550       <div class="date">
11551          7th February 2011
11552       </div>
11553       <div class="body">
11554         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11555 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11556 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11557 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11558 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11559 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11560 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11561 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11562 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11563 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11564 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11565 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11566 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11567 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11568
11569 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11570 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11571 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11572 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11573 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11574 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11575 for Oslogrensa.</p>
11576
11577 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11578 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11579 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11580 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11581 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11582 etc.</p>
11583
11584 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11585 kartet tilgjengelig fra
11586 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11587 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11588 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11589 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11590 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11591 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11592 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11593 gang.<p>
11594
11595 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11596 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11597 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11598 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11599 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11600 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11601 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11602
11603 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11604 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11605 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11606 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11607 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11608 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11609 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11610 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11611
11612 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11613 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11614 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11615 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11616 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11617 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11618 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11619 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11620 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11621 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11622 bedre. :)</p>
11623
11624 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11625 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11626 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11627 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11628 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11629 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11630 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11631 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11632 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11633 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11634 informasjon.</p>
11635
11636       </div>
11637       <div class="tags">
11638
11639
11640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11641
11642
11643       </div>
11644     </div>
11645     <div class="padding"></div>
11646
11647     <div class="entry">
11648       <div class="title">
11649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11650       </div>
11651       <div class="date">
11652         23rd January 2011
11653       </div>
11654       <div class="body">
11655         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11656 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11657 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11658 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11659
11660 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11661
11662 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11663 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11664 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11665 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11666 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11667 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11668 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11669 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11670
11671 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11672
11673 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11674 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11675
11676 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11677 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11678 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11679 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11680
11681 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11682
11683 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11684 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11685 elevene skal jobbe.</p>
11686
11687 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11688
11689 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11690 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11691 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11692 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11693 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11694 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11695 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11696 og det er synd.</p>
11697
11698 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11699
11700 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11701 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11702 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11703 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11704 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11705 av maskinvaren.</p>
11706
11707 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11708 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11709
11710 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11711 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11712 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11713 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11714 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11715
11716       </div>
11717       <div class="tags">
11718
11719
11720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11721
11722
11723       </div>
11724     </div>
11725     <div class="padding"></div>
11726
11727     <div class="entry">
11728       <div class="title">
11729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11730       </div>
11731       <div class="date">
11732         19th January 2011
11733       </div>
11734       <div class="body">
11735         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11736 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11737 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11738 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11739 Florø.</p>
11740
11741 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11742
11743 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11744 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11745 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11746 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11747 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11748 Universitetet i Oslo.</p>
11749
11750 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11751
11752 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11753 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11754 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11755 Skulelinux for alvor.</p>
11756
11757 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11758 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11759 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11760 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11761 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11762 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11763 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11764 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11765 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11766 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11767 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11768 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11769 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11770 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11771 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11772
11773 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11774 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11775 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11776
11777 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11778
11779 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11780
11781 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11782 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11783 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11784 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11785 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11786 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11787
11788 <ul>
11789
11790 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11791 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11792 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11793 og det er lett å utvide med fleire.
11794
11795 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11796 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11797 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11798 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11799 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11800 krav til kraftigare tenar heller.
11801
11802 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11803 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11804 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11805 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11806
11807 </ul>
11808
11809 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11810 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11811 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11812 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11813 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11814
11815 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11816
11817 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11818 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11819 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11820 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11821 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11822
11823 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11824
11825 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11826 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11827 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11828 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11829 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11830
11831 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11832 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11833
11834 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11835 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11836 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11837 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11838 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11839 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11840 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11841
11842 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11843 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11844 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11845 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11846 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11847 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11848 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11849 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11850 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11851 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11852 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11853 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11854 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11855 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11856 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11857 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11858 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11859
11860       </div>
11861       <div class="tags">
11862
11863
11864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11865
11866
11867       </div>
11868     </div>
11869     <div class="padding"></div>
11870
11871     <div class="entry">
11872       <div class="title">
11873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11874       </div>
11875       <div class="date">
11876         18th January 2011
11877       </div>
11878       <div class="body">
11879         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11880 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11881 med tittelen
11882 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11883 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11884 oppsummering:</p>
11885
11886 <blockquote>
11887 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11888 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11889 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11890 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11891 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11892 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11893 NFC. For example is
11894 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11895 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11896 access cards. Another example is
11897 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11898 passports</a> which uses a standard which is included in
11899 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11900 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11901 </blockquote>
11902
11903 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11904 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11905 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11906 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11907 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11908 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11909
11910       </div>
11911       <div class="tags">
11912
11913
11914         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11915
11916
11917       </div>
11918     </div>
11919     <div class="padding"></div>
11920
11921     <div class="entry">
11922       <div class="title">
11923         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11924       </div>
11925       <div class="date">
11926         16th January 2011
11927       </div>
11928       <div class="body">
11929         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11930 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11931 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11932 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11933
11934 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11935
11936 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11937 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11938 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11939 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11940 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11941 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11942 på skolen.</p>
11943
11944 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11945
11946 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11947 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11948 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11949 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11950 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11951 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
11952
11953 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11954
11955 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11956 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11957 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11958 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11959 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11960 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11961 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
11962 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11963 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11964 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
11965 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11966 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
11967
11968 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11969
11970 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11971 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11972 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11973 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11974 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11975 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11976 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11977 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11978 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11979 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11980 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11981 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
11982
11983 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11984
11985 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11986 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11987 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11988 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11989 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11990 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11991 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11992 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11993 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11994 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11995 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11996 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
11997
11998 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11999 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12000
12001 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12002 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12003 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12004 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12005 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12006 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12007 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12008 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12009 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12010 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12011 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12012 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12013 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12014 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12015 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12016 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12017
12018 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12019 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12020
12021       </div>
12022       <div class="tags">
12023
12024
12025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12026
12027
12028       </div>
12029     </div>
12030     <div class="padding"></div>
12031
12032     <div class="entry">
12033       <div class="title">
12034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12035       </div>
12036       <div class="date">
12037         16th January 2011
12038       </div>
12039       <div class="body">
12040         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12041 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12042 følge med på hvor de beveger seg.
12043 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12044 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12045 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12046 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12047 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12048 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12049 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12050 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12051 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12052 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12053
12054 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12055 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12056 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12057
12058 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12059 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12060 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12061 at Ruter sitt
12062 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12063 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12064 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12065 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12066 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12067 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12068 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12069 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12070 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12071 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12072
12073 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12074 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12075 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12076 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12077 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12078 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12079 avstand.</p>
12080
12081 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12082 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12083 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12084 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12085 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12086 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12087 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12088 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12089
12090       </div>
12091       <div class="tags">
12092
12093
12094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12095
12096
12097       </div>
12098     </div>
12099     <div class="padding"></div>
12100
12101     <div class="entry">
12102       <div class="title">
12103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12104       </div>
12105       <div class="date">
12106         12th January 2011
12107       </div>
12108       <div class="body">
12109         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12110 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12111 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12112 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12113 Han er styremedlem i
12114 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12115 FRISK</a>.</p>
12116
12117 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12118
12119 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12120 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12121 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12122 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12123 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12124 Joomla-installasjoner.</p>
12125
12126 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12127
12128 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12129 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12130
12131 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12132 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12133 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12134 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12135
12136 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12137 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12138 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12139 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12140 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12141 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12142 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12143 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12144 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12145 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12146 Kubuntu.</p>
12147
12148 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12149
12150 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12151 enn for andre systemer.</p>
12152
12153 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12154
12155 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12156 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12157 plasser.</p>
12158
12159 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12160 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12161
12162 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12163 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12164 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12165 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12166
12167 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12168
12169 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12170 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12171 servere.</p>
12172
12173       </div>
12174       <div class="tags">
12175
12176
12177         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12178
12179
12180       </div>
12181     </div>
12182     <div class="padding"></div>
12183
12184     <div class="entry">
12185       <div class="title">
12186         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12187       </div>
12188       <div class="date">
12189         11th January 2011
12190       </div>
12191       <div class="body">
12192         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12193 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12194 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12195 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12196 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12197 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12198 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12199 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12200
12201 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12202 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12203 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12204 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12205 ansvarlig.</p>
12206
12207 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12208 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12209 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12210
12211 <p><blockquote><pre>
12212 Fra: Petter Reinholdtsen
12213 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12214 Til: info (at) stortinget.no
12215 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12216
12217 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12218 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12219 Stortinget?
12220
12221 Vennlig hilsen,
12222 --
12223 Petter Reinholdtsen
12224 </pre></blockquote></p>
12225
12226 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12227
12228 <p><blockquote><pre>
12229 From: Postmottak Informasjonshjornet
12230 To: Petter Reinholdtsen
12231 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12232 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12233
12234 Hei.
12235 Takk for henvendelsen.
12236
12237 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12238 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12239 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12240 funksjon.
12241 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12242
12243 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12244 har vært behandlet i Stortinget.
12245
12246 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12247 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12248 utskrift.
12249
12250 Med vennlig hilsen
12251 Elin B. Relander Tømte
12252 Stortingets Informasjonsseksjon
12253 tlf 23313596
12254
12255 www.stortinget.no
12256 www.tinget.no
12257 </pre></blockquote></p>
12258
12259 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12260 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12261 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12262 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12263 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12264 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12265
12266       </div>
12267       <div class="tags">
12268
12269
12270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12271
12272
12273       </div>
12274     </div>
12275     <div class="padding"></div>
12276
12277     <div class="entry">
12278       <div class="title">
12279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12280       </div>
12281       <div class="date">
12282          9th January 2011
12283       </div>
12284       <div class="body">
12285         <p>Inspirert av
12286 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12287 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12288 lyst til å gjøre det samme med folk i
12289 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12290 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12291 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12292 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12293 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12294
12295 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12296 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12297 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12298 alltid flere medlemmer, så
12299 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12300 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12301
12302 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12303
12304 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12305 for tiden bor Trondheim. -->
12306 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12307
12308 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12309 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12310 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12311 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12312 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12313 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12314 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12315 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12316 FRISK sin hjemmeside.</p>
12317
12318 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12319
12320 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12321 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12322 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12323 2003.</p>
12324
12325 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12326 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12327 det selv.</p>
12328
12329 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12330 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12331 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12332 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12333 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12334 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12335 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12336
12337 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12338
12339 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12340 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12341 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12342 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12343 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12344
12345 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12346
12347 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12348 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12349
12350 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12351
12352 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12353 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12354 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12355 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12356
12357 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12358 Thunderbird og Evolution til e-post,
12359
12360 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12361
12362 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12363 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12364 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12365 å bli hektet :)</p>
12366
12367       </div>
12368       <div class="tags">
12369
12370
12371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12372
12373
12374       </div>
12375     </div>
12376     <div class="padding"></div>
12377
12378     <div class="entry">
12379       <div class="title">
12380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12381       </div>
12382       <div class="date">
12383          9th January 2011
12384       </div>
12385       <div class="body">
12386         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12387 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12388 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12389 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12390 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12391 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12392 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12393
12394 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12395 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12396 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12397 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12398 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12399 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12400 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12401 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12402
12403 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12404 mer.</p>
12405
12406 <ul>
12407
12408 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12409   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12410   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12411   deg å gjøre det samme</li>
12412
12413 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12414   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12415   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12416   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12417   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12418   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12419
12420 <li>Stopp DLD har fått et
12421   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12422   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12423   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12424   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12425   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12426
12427 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12428   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12429   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12430   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12431   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12432   feil.</li>
12433
12434 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12435   grunnloven i Tyskland, og
12436   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12437   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12438   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12439   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12440   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12441   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12442
12443 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12444   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12445   liste</a> er tilgjengelig fra
12446   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12447   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12448
12449 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12450   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12451   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12452   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12453   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12454   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12455   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12456   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12457   datatilsynets sider</a>.
12458
12459 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12460   jeg at du tar en titt på
12461   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12462   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12463
12464 </ul>
12465
12466       </div>
12467       <div class="tags">
12468
12469
12470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12471
12472
12473       </div>
12474     </div>
12475     <div class="padding"></div>
12476
12477     <div class="entry">
12478       <div class="title">
12479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12480       </div>
12481       <div class="date">
12482          5th January 2011
12483       </div>
12484       <div class="body">
12485         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12486 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12487 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12488 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12489 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12490 kameraet tar opp. :)</p>
12491
12492 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12493 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12494 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12495 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12496 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12497 se hva det er som sendes ut.</p>
12498
12499 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12500
12501 <blockquote><pre>
12502 SupraLink
12503 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12504
12505 default channel [ ]
12506   identity code [ ]
12507
12508 VTQ Videotronik
12509 06268 Querfurt
12510 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12511 Made in Germany
12512
12513 AC 230V   [strekkode]
12514 max 10W   84230936
12515 </pre></blockquote>
12516
12517 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12518 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12519 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12520 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12521 kraftigere scanner. :)</p>
12522
12523       </div>
12524       <div class="tags">
12525
12526
12527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12528
12529
12530       </div>
12531     </div>
12532     <div class="padding"></div>
12533
12534     <div class="entry">
12535       <div class="title">
12536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12537       </div>
12538       <div class="date">
12539          4th January 2011
12540       </div>
12541       <div class="body">
12542         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12543 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12544 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12545 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12546 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12547 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12548
12549 <blockquote>
12550 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12551 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12552
12553 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12554 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12555 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12556 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12557
12558 <ul>
12559
12560 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12561 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12562 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12563 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12564 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12565 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12566 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12567 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12568 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12569 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12570 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12571 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12572 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12573 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12574
12575 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12576 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12577 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12578 som er mulig å fjernstyre.</li>
12579
12580 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12581 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12582 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12583
12584 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12585 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12586 om.</li>
12587
12588 </ul>
12589
12590 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12591 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12592 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12593 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12594 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12595 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12596 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12597
12598 <ul>
12599
12600 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12601 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12602 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12603
12604 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12605 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12606 dette.</li>
12607
12608 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12609 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12610 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12611 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12612
12613 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12614 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12615 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12616 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12617
12618 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12619
12620 </ul>
12621
12622 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12623 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12624 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12625 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12626 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12627 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12628
12629 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12630 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12631 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12632 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12633 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12634 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12635 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12636 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12637 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12638 tilsidesette. </p>
12639
12640 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12641 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12642 systematisk motarbeidet. </p>
12643
12644 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12645 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12646 her. </p>
12647
12648 <ul>
12649
12650 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12651 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12652 mulig.</li>
12653
12654 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12655 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12656 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12657 skolene.</li>
12658
12659 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12660 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12661 perioder.</li>
12662
12663 </ul>
12664
12665 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12666 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12667 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12668 rutine her nå. </p>
12669
12670 <ul>
12671
12672 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12673 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12674 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12675 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12676 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12677 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12678 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12679 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12680
12681 </ul>
12682
12683 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12684
12685 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12686 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12687 </blockquote>
12688
12689 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12690
12691 <blockquote>
12692 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12693 <br>av captain_obvious</p>
12694
12695 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12696 historien videre?</p>
12697
12698 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12699 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12700 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12701 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12702 </blockquote>
12703
12704 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12705
12706 <blockquote>
12707 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12708 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12709
12710 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12711 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12712 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12713 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12714 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12715 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12716 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12717 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12718
12719 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12720 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12721 det vil bare rote til igjen. </p>
12722
12723 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12724 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12725 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12726 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12727 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12728 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12729 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12730 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12731 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12732 utrolig hva som kommer fram. </p>
12733
12734 <ul>
12735
12736 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12737 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12738 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12739 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12740 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12741 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12742 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12743 bare en bonus. </li>
12744
12745 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12746 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12747 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12748 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12749 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12750 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12751 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12752 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12753 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12754 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12755 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12756 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12757 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12758 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12759 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12760 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12761 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12762 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12763 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12764 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12765 beste læremester. </li>
12766
12767 </ul>
12768
12769 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12770 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12771 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12772 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12773 ettertid.</p>
12774
12775 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12776 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12777 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12778 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12779 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12780 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12781 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12782 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12783 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12784 jeg da lære?"</p>
12785
12786 </blockquote>
12787
12788 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12789 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12790 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12791
12792       </div>
12793       <div class="tags">
12794
12795
12796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12797
12798
12799       </div>
12800     </div>
12801     <div class="padding"></div>
12802
12803     <div class="entry">
12804       <div class="title">
12805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12806       </div>
12807       <div class="date">
12808          2nd January 2011
12809       </div>
12810       <div class="body">
12811         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12812 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12813 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12814 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12815 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12817 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12818 totalt
12819 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12820 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12821 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12822 langt.</p>
12823
12824       </div>
12825       <div class="tags">
12826
12827
12828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12829
12830
12831       </div>
12832     </div>
12833     <div class="padding"></div>
12834
12835     <div class="entry">
12836       <div class="title">
12837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12838       </div>
12839       <div class="date">
12840         24th December 2010
12841       </div>
12842       <div class="body">
12843         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12844 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12845 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12846 i Norge som
12847 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12848 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12849 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12850 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12851 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12852
12853 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12854 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12855 legg inn ved å følge instruksene fra
12856 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12857 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12858 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12859
12860       </div>
12861       <div class="tags">
12862
12863
12864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12865
12866
12867       </div>
12868     </div>
12869     <div class="padding"></div>
12870
12871     <div class="entry">
12872       <div class="title">
12873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12874       </div>
12875       <div class="date">
12876         11th December 2010
12877       </div>
12878       <div class="body">
12879         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12880 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12881 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12882 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12883 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12884 med tittelen
12885 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12886 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12887 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12888 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12889 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12890 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12891 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12892 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12893 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12894 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12895 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12896 kan.</p>
12897
12898       </div>
12899       <div class="tags">
12900
12901
12902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12903
12904
12905       </div>
12906     </div>
12907     <div class="padding"></div>
12908
12909     <div class="entry">
12910       <div class="title">
12911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12912       </div>
12913       <div class="date">
12914          9th December 2010
12915       </div>
12916       <div class="body">
12917         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12918 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12919 følgende
12920 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12921 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12922 her.</p>
12923
12924 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12925 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12926 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12927 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12928 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12929
12930 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12931 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12932 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12933 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12934 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12935 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12936
12937 <ul>
12938 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12939 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12940 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12941 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
12942 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
12943 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
12944 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
12945 </ul>
12946
12947 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12948 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12949 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12950 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12951 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12952 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
12953
12954 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12955 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
12956
12957 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
12958 hvis du har spørsmål om <acronym
12959 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
12960 gjelde.</p>
12961
12962 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
12963 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
12964 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12965 den!</p>
12966 </blockquote></p>
12967
12968 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
12969 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12970 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12971 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
12972 får snart se om det stemmer.</p>
12973
12974       </div>
12975       <div class="tags">
12976
12977
12978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12979
12980
12981       </div>
12982     </div>
12983     <div class="padding"></div>
12984
12985     <div class="entry">
12986       <div class="title">
12987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
12988       </div>
12989       <div class="date">
12990         23rd November 2010
12991       </div>
12992       <div class="body">
12993         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12994 <a
12995 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
12996 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
12997 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
12998
12999 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13000 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13001 egne valg.</p>
13002
13003 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13004 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13005 med Computerworld Norge</A>:</p>
13006
13007 <p><blockquote>
13008 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13009 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13010 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13011 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13012 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13013 dette.
13014 </blockquote></p>
13015
13016 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13017 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13018 virtuell
13019 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13020 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13021 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13022
13023 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13024 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13025 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13026 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13027 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13028 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13029 lese alle de tre bøkene.</p>
13030
13031       </div>
13032       <div class="tags">
13033
13034
13035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13036
13037
13038       </div>
13039     </div>
13040     <div class="padding"></div>
13041
13042     <div class="entry">
13043       <div class="title">
13044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13045       </div>
13046       <div class="date">
13047         18th November 2010
13048       </div>
13049       <div class="body">
13050         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13052 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13053 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13054 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13055 nå ikke lenger er gyldig (se
13056 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13057 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13058 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13059 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13060 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13061 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13062
13063 <p>Det er dukket opp kamera på
13064 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13065 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13066 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13067 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13068 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13069 kamera finnes på websiden for kartet hos
13070 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13071
13072       </div>
13073       <div class="tags">
13074
13075
13076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13077
13078
13079       </div>
13080     </div>
13081     <div class="padding"></div>
13082
13083     <div class="entry">
13084       <div class="title">
13085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13086       </div>
13087       <div class="date">
13088         10th November 2010
13089       </div>
13090       <div class="body">
13091         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13092 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13093 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13094 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13095 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13096 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13097 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13098
13099 Selve teksten finner en på bloggen til
13100 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13101
13102 <p><blockquote>
13103 <p>Copying is not theft.
13104 <br>Stealing a thing leaves one less left
13105 <br>Copying it makes one thing more;
13106 <br>that's what copying's for.</p>
13107
13108 <p>Copying is not theft.
13109 <br>If I copy yours you have it too
13110 <br>One for me and one for you
13111 <br>That's what copies can do</p>
13112
13113 <p>If I steal your bicycle
13114 <br>you have to take the bus,
13115 <br>but if I just copy it
13116 <br>there's one for each of us!</p>
13117
13118 <p>Making more of a thing,
13119 <br>that is what we call "copying"
13120 <br>Sharing ideas with everyone
13121 <br>That's why copying
13122 <br>is
13123 <br>FUN!</p>
13124 </blockquote></p>
13125
13126 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13127 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13128
13129 <p><blockquote>
13130 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13131 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13132 <br>Kopier den og det er ting til.
13133 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13134
13135 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13136 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13137 <br>En for meg og en for deg.
13138 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13139
13140 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13141 <br>så må du ta bussen,
13142 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13143 <br>så får vi hver vår!</p>
13144
13145 <p>Lage mer av en ting,
13146 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13147 <br>Deler ideer med enhver
13148 <br>Det er derfor kopiering
13149 <br>er
13150 <br>MORSOMT!</p>
13151 </blockquote></p>
13152
13153 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13154 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13155 (at) nuug.no.</p>
13156
13157       </div>
13158       <div class="tags">
13159
13160
13161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13162
13163
13164       </div>
13165     </div>
13166     <div class="padding"></div>
13167
13168     <div class="entry">
13169       <div class="title">
13170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13171       </div>
13172       <div class="date">
13173          9th November 2010
13174       </div>
13175       <div class="body">
13176         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13177 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13178 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13179 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13180 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13181 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13182 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13183 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13184
13185 <p><blockquote>
13186 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13187 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13188 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13189 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13190
13191 <p>Hei.</p>
13192
13193 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13194 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13195 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13196
13197 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13198 søke på i &lt;URL:
13199 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13200 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13201 &lt;URL:
13202 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13203
13204 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13205 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13206
13207 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13208 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13209 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13210 gjøre egne søk.</p>
13211
13212 <p>Vennlig hilsen,
13213 <br>--
13214 <br>Petter Reinholdtsen
13215 </blockquote></p>
13216
13217 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13218
13219 <p><blockquote>
13220 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13221 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13222 <br>To: Petter Reinholdtsen
13223 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13224
13225 <p>Viser til e-post av 2. november.
13226
13227 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13228 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13229 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13230 personopplysninger.</p>
13231
13232 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13233 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13234
13235 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13236 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13237 finner her:
13238 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13239
13240 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13241 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13242 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13243 opp.</p>
13244
13245 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13246 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13247 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13248 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13249 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13250 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13251
13252 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13253 overvåke med kamera, se lenke:
13254 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13255
13256 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13257 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13258 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13259 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13260 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13261
13262 <p>Med vennlig hilsen</p>
13263
13264 <p>Maria Bakke
13265 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13266 <br>Datatilsynet</p>
13267 </blockquote></p>
13268
13269 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13270 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13271 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13272 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13273 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13274 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13275 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13276 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13277 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13278 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13279 konsekvenser.</p>
13280
13281 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13282 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13283 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13284 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13285 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13286 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13287 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13288
13289       </div>
13290       <div class="tags">
13291
13292
13293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13294
13295
13296       </div>
13297     </div>
13298     <div class="padding"></div>
13299
13300     <div class="entry">
13301       <div class="title">
13302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13303       </div>
13304       <div class="date">
13305          1st November 2010
13306       </div>
13307       <div class="body">
13308         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13309 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13310 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13311 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13312
13313 <p><ul>
13314
13315 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13316 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13317 XML feature extracts via
13318 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13319 nedlastingssider</a>.</li>
13320
13321 <li>Geofabric tilbyr
13322 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13323 XML</a>,
13324 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13325 protobuf binærformat</a> og
13326 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13327 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13328
13329 <li>Frikart.no tilbyr
13330 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13331 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13332
13333 </ul></p>
13334
13335 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13336 dermed være noe for enhver smak.</p>
13337
13338       </div>
13339       <div class="tags">
13340
13341
13342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13343
13344
13345       </div>
13346     </div>
13347     <div class="padding"></div>
13348
13349     <div class="entry">
13350       <div class="title">
13351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13352       </div>
13353       <div class="date">
13354         30th October 2010
13355       </div>
13356       <div class="body">
13357         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13358 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13359 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13360 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13361 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13362 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13363
13364 <p><blockquote>
13365 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13366 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13367 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13368 nødvendige forkunnskapen."</p>
13369
13370 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13371 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13372 er å forlede leseren.</p>
13373
13374 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13375 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13376
13377 <p>Anbefaler forresten å lese
13378 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13379 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13380 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13381 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13382 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13383 opp under.</p>
13384 </blockquote></p>
13385
13386 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13387 NRKBeta:</p>
13388
13389 <p><blockquote>
13390 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13391 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13392 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13393 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13394 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13395
13396 <p>Hei Petter.
13397 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13398 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13399 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13400 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13401
13402 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13403 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13404 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13405
13406 <p>Med hilsen,
13407 <br>-anders</p>
13408
13409 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13410 </blockquote></p>
13411
13412 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13413 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13414 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13415 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13416 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13417
13418 <p><blockquote>
13419 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13420 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13421 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13422 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13423 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13424 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13425 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13426
13427 <p>[Anders Hofseth]
13428 <br>> Hei Petter.</p>
13429
13430 <p>Hei.</p>
13431
13432 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13433 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13434 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13435 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13436
13437 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13438 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13439
13440 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13441 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13442 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13443
13444 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13445 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13446 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13447 det.</p>
13448
13449 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13450 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13451 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13452
13453 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13454 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13455 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13456
13457 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13458 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13459 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13460 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13461 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13462 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13463 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13464
13465 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13466 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13467 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13468
13469 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13470 titt på
13471 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13472 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13473
13474 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13475 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13476 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13477 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13478 langt på overtid.</p>
13479
13480 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13481
13482 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13483 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13484 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13485 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13486 ryggraden på plass.</p>
13487
13488 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13489
13490 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13491 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13492 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13493 NRK1. :)</p>
13494
13495 <p>Vennlig hilsen,
13496 <br>--
13497 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13498
13499       </div>
13500       <div class="tags">
13501
13502
13503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13504
13505
13506       </div>
13507     </div>
13508     <div class="padding"></div>
13509
13510     <div class="entry">
13511       <div class="title">
13512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13513       </div>
13514       <div class="date">
13515         17th October 2010
13516       </div>
13517       <div class="body">
13518         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13519 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13520 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13521 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13522 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13523 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13524 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13525 leveranser.</p>
13526
13527 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13528 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13529 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13530 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13531 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13532 støtter.</p>
13533
13534 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13535 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13536 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13537 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13538 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13539 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13540 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13541 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13542 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13543 fungere:</p>
13544
13545 <p><blockquote>
13546 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13547 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13548 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13549 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13550 </blockquote></p>
13551
13552 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13553 VT100-spesifikasjonen.</p>
13554
13555 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13556 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13557
13558 <p><blockquote>
13559 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13560 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13561 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13562 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13563 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13564 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13565 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13566 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13567 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13568 Opera 9, etc.
13569 </blockquote></p>
13570
13571 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13572 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13573 nettlesere?</p>
13574
13575 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13576 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13577 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13578 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13579 i anbudsutlysninger?</p>
13580
13581 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13582 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13583 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13584 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13585 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13586
13587       </div>
13588       <div class="tags">
13589
13590
13591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13592
13593
13594       </div>
13595     </div>
13596     <div class="padding"></div>
13597
13598     <div class="entry">
13599       <div class="title">
13600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13601       </div>
13602       <div class="date">
13603         14th October 2010
13604       </div>
13605       <div class="body">
13606         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13607 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13608 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13609 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13610 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13611 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13612 så langt.</p>
13613
13614 <p><blockquote>
13615 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13616 <br>From: Petter Reinholdtsen
13617 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13618 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13619
13620 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13621 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13622 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13623 bruksvilkårene[2]:</p>
13624
13625 <p><blockquote>
13626   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13627   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13628   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13629 </blockquote></p>
13630
13631 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13632 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13633 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13634
13635 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13636 bil?</p>
13637
13638 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13639 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13640 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13641 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13642 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13643 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13644 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13645 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13646
13647 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13648 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13649 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13650
13651 <p>Vennlig hilsen,
13652 <br>--
13653 <br>Petter Reinholdtsen
13654 </blockquote></p>
13655
13656 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13657
13658 <p><blockquote>
13659 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13660 <br>From: Henok Tesfazghi
13661 <br>To: Petter Reinholdtsen
13662 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13663
13664 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13665
13666 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13667 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13668 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13669 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13670 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13671 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13672 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13673 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13674 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13675
13676 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13677 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13678 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13679 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13680 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13681
13682 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13683 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13684 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13685 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13686 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13687 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13688 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13689
13690 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13691 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13692 se lenke:
13693 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13694 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13695
13696
13697 <p>Vennlig hilsen
13698 <br>Henok Tesfazghi
13699 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13700 </blockquote></p>
13701
13702 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13703 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13704 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13705
13706       </div>
13707       <div class="tags">
13708
13709
13710         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13711
13712
13713       </div>
13714     </div>
13715     <div class="padding"></div>
13716
13717     <div class="entry">
13718       <div class="title">
13719         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13720       </div>
13721       <div class="date">
13722         14th October 2010
13723       </div>
13724       <div class="body">
13725         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13726 stemmer i debatten.</p>
13727
13728 <p><ul>
13729
13730 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13731   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13732   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13733   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13734
13735 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13736   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13737   oppdagelsen fra EFN.</li>
13738
13739 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13740   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13741   Dagbladet</li>
13742
13743 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13744   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13745
13746 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13747 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13748
13749 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13750   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13751   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13752   årene.</li>
13753
13754 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13755   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13756   Bjørn Remseth i EFN</li>
13757
13758 </ul></p>
13759
13760       </div>
13761       <div class="tags">
13762
13763
13764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13765
13766
13767       </div>
13768     </div>
13769     <div class="padding"></div>
13770
13771     <div class="entry">
13772       <div class="title">
13773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13774       </div>
13775       <div class="date">
13776          1st October 2010
13777       </div>
13778       <div class="body">
13779         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13780 talks</a> kringkastet på
13781 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13782 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13783 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13784 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13785 mine favoritter er
13786 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13787 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13788 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13789 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13790 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13791 undertekster.  Registrer deg på
13792 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13793 dag!</p>
13794
13795 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13796 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13797 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13798 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13799 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13800 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13801 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13802 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13803 ser i dag ut til å være
13804 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13805 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13806
13807       </div>
13808       <div class="tags">
13809
13810
13811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13812
13813
13814       </div>
13815     </div>
13816     <div class="padding"></div>
13817
13818     <div class="entry">
13819       <div class="title">
13820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13821       </div>
13822       <div class="date">
13823         23rd September 2010
13824       </div>
13825       <div class="body">
13826         <p>Jeg er med i
13827 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13828 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13829 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13830 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13831 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13832 lese.</p>
13833
13834 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13835 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13836 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13837 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13838 Bilkollektivet.
13839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13840 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13841 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13842 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13843 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13844 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13845 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13846 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13847 2010-08-26:</p>
13848
13849 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13850 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13851 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13852
13853 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13854 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13855 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13856 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13857 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13858
13859       </div>
13860       <div class="tags">
13861
13862
13863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13864
13865
13866       </div>
13867     </div>
13868     <div class="padding"></div>
13869
13870     <div class="entry">
13871       <div class="title">
13872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13873       </div>
13874       <div class="date">
13875         22nd September 2010
13876       </div>
13877       <div class="body">
13878         <p>For ca. et og et halvt år siden
13879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13880 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13881 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13882 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13883 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13884 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13885 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13886
13887 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13888 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13889 automatisk over i
13890 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13891 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13892 OSM-dumpen for Norge.</p>
13893
13894       </div>
13895       <div class="tags">
13896
13897
13898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13899
13900
13901       </div>
13902     </div>
13903     <div class="padding"></div>
13904
13905     <div class="entry">
13906       <div class="title">
13907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13908       </div>
13909       <div class="date">
13910         15th September 2010
13911       </div>
13912       <div class="body">
13913         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13914 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13915 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13916 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13917 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13918 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13919 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13920
13921 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13922 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13923 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13924
13925 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13926 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13927 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13928 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13929 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13930 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13931 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13932 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13933
13934 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13935 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13936 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13937 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13938 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13939 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13940 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13941 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
13942
13943       </div>
13944       <div class="tags">
13945
13946
13947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13948
13949
13950       </div>
13951     </div>
13952     <div class="padding"></div>
13953
13954     <div class="entry">
13955       <div class="title">
13956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
13957       </div>
13958       <div class="date">
13959          7th September 2010
13960       </div>
13961       <div class="body">
13962         <p>Jeg ble riktig fascinert av
13963 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
13964 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13965 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13966 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13967 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13968 som er tilgjengelig på
13969 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
13970 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13971 kan kjøpe for penger får til.</p>
13972
13973 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13974 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13975 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13976 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13977 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
13978 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13979 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13980 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13981 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13982 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
13983
13984       </div>
13985       <div class="tags">
13986
13987
13988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13989
13990
13991       </div>
13992     </div>
13993     <div class="padding"></div>
13994
13995     <div class="entry">
13996       <div class="title">
13997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
13998       </div>
13999       <div class="date">
14000         31st August 2010
14001       </div>
14002       <div class="body">
14003         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14004 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14005 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14006 behandling</a> i Stortinget.
14007 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14008 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14009
14010 <p>Håper det får flertall.</p>
14011
14012       </div>
14013       <div class="tags">
14014
14015
14016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14017
14018
14019       </div>
14020     </div>
14021     <div class="padding"></div>
14022
14023     <div class="entry">
14024       <div class="title">
14025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14026       </div>
14027       <div class="date">
14028         28th August 2010
14029       </div>
14030       <div class="body">
14031         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14033 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14034 nettopp over en
14035 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14036 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14037 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14038 veldig sans for piloten omtalt i <a
14039 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14040 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14041 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14042 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14043 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14044 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14045 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14046 tiltakene.</p>
14047
14048 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14049 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14050 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14051 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14052 problemet.</p>
14053
14054 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14055 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14056 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14057 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14058 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14059 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14060
14061       </div>
14062       <div class="tags">
14063
14064
14065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14066
14067
14068       </div>
14069     </div>
14070     <div class="padding"></div>
14071
14072     <div class="entry">
14073       <div class="title">
14074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14075       </div>
14076       <div class="date">
14077         26th August 2010
14078       </div>
14079       <div class="body">
14080         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14081 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14082 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14083 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14084 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14085 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14086 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14087 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14088 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14089 Løsningen leveres av
14090 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14091 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14092 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14093 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14094 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14095 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14096 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14097 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14098 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14099
14100       </div>
14101       <div class="tags">
14102
14103
14104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14105
14106
14107       </div>
14108     </div>
14109     <div class="padding"></div>
14110
14111     <div class="entry">
14112       <div class="title">
14113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14114       </div>
14115       <div class="date">
14116         23rd August 2010
14117       </div>
14118       <div class="body">
14119         <p>I Norge pågår en prosess for å
14120 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14121 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14122 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14123 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14124 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14125 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14126 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14127 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14128 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14129 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14130 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14131 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14132 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14133
14134 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14135 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14136 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14137 etter land.  En
14138 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14139 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14140 der valgkomisjonen har valgt
14141 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14142 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14143 valgsystemet.</p>
14144
14145 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14146 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14147 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14148 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14149
14150 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14151 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14152 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14153 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14154 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14155 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14156 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14157
14158       </div>
14159       <div class="tags">
14160
14161
14162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14163
14164
14165       </div>
14166     </div>
14167     <div class="padding"></div>
14168
14169     <div class="entry">
14170       <div class="title">
14171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14172       </div>
14173       <div class="date">
14174         21st August 2010
14175       </div>
14176       <div class="body">
14177         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14178 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14179 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14180 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14181 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14182 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14183 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14184 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14185 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14186 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14187 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14188 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14189 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14190 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14191 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14192 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14193 utgangspunkt i den.</p>
14194
14195 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14196 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14197 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14198 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14199 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14200 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14201 klienten om til en tjener.</p>
14202
14203 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14204 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14205 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14206 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14207 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14208 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14209 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14210
14211 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14212 samle notater og referanser på <a
14213 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14214 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14215
14216       </div>
14217       <div class="tags">
14218
14219
14220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14221
14222
14223       </div>
14224     </div>
14225     <div class="padding"></div>
14226
14227     <div class="entry">
14228       <div class="title">
14229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14230       </div>
14231       <div class="date">
14232         18th August 2010
14233       </div>
14234       <div class="body">
14235         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14236 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14237 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14238 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14239 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14240 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14241 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14242 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14243 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14244
14245 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14246 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14247 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14248 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14249 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14250 firmwaren. :)</p>
14251
14252 <ul>
14253 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14254 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14255 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14256 </ul>
14257
14258       </div>
14259       <div class="tags">
14260
14261
14262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14263
14264
14265       </div>
14266     </div>
14267     <div class="padding"></div>
14268
14269     <div class="entry">
14270       <div class="title">
14271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14272       </div>
14273       <div class="date">
14274         22nd July 2010
14275       </div>
14276       <div class="body">
14277         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14278 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14279 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14280 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14281 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14282 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14283 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14284
14285 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14286 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14287 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14288 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14289 fornøyd.</p>
14290
14291 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14292 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14293 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14294
14295 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14296 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14297 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14298 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14299 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14300
14301       </div>
14302       <div class="tags">
14303
14304
14305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14306
14307
14308       </div>
14309     </div>
14310     <div class="padding"></div>
14311
14312     <div class="entry">
14313       <div class="title">
14314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14315       </div>
14316       <div class="date">
14317          8th July 2010
14318       </div>
14319       <div class="body">
14320         <p>De siste dagene har Aftenposten
14321 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14322 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14323 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14324 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14325 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14326 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14327 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14328 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14329 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14330 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14331 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14332 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14333 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14334 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14335 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14336 Office.</p>
14337
14338 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14339 offentlig myndighet?</p>
14340
14341       </div>
14342       <div class="tags">
14343
14344
14345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14346
14347
14348       </div>
14349     </div>
14350     <div class="padding"></div>
14351
14352     <div class="entry">
14353       <div class="title">
14354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14355       </div>
14356       <div class="date">
14357         16th June 2010
14358       </div>
14359       <div class="body">
14360         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14361 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14362 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14363 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14364 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14365 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14366 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14367 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14368 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14369 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14370 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14371
14372 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14373 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14374
14375 <blockquote>
14376 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14377
14378 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14379 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14380 hver enhet.</p>
14381
14382 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14383 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14384 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14385
14386 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14387 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14388 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14389 </blockquote>
14390
14391 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14392 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14393 håndheves strengt.</p>
14394
14395       </div>
14396       <div class="tags">
14397
14398
14399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14400
14401
14402       </div>
14403     </div>
14404     <div class="padding"></div>
14405
14406     <div class="entry">
14407       <div class="title">
14408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14409       </div>
14410       <div class="date">
14411         12th June 2010
14412       </div>
14413       <div class="body">
14414         <p>Veldig glad for å oppdage via
14415 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14416 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14417 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14418 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14419 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14420 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14421 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14422 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14423 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14424 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14425 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14426 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14427 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14428 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14429 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14430 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14431 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14432 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14433 anstrenge oss for å beholde.</p>
14434
14435       </div>
14436       <div class="tags">
14437
14438
14439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14440
14441
14442       </div>
14443     </div>
14444     <div class="padding"></div>
14445
14446     <div class="entry">
14447       <div class="title">
14448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14449       </div>
14450       <div class="date">
14451          9th June 2010
14452       </div>
14453       <div class="body">
14454         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14455 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14456 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14457 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14458 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14459 blygsel:</p>
14460
14461 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14462 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14463 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14464 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14465 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14466 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14467
14468 <p>En <a
14469 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14470 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14471 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14472 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14473 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14474 nettet sendte meg til
14475 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14476 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14477
14478 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14479 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14480 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14481 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14482 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14483
14484 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14485 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14486 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14487 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14488 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14489 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14490 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14491 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14492 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14493
14494 <blockquote>
14495 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14496 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14497 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14498 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14499 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14500 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14501 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14502 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14503
14504 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14505 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14506 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14507 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14508 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14509 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14510 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14511 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14512 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14513 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14514
14515 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14516 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14517 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14518 administrasjon av brukarar.</p>
14519
14520 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14521 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14522 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14523 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14524 arbeid.</p>
14525 </blockquote>
14526
14527 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14528 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14529 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14530 minner.</p>
14531
14532       </div>
14533       <div class="tags">
14534
14535
14536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14537
14538
14539       </div>
14540     </div>
14541     <div class="padding"></div>
14542
14543     <div class="entry">
14544       <div class="title">
14545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14546       </div>
14547       <div class="date">
14548          2nd June 2010
14549       </div>
14550       <div class="body">
14551         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14552 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14553 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14554 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14555
14556 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14557 effekt på området der?</p>
14558
14559       </div>
14560       <div class="tags">
14561
14562
14563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14564
14565
14566       </div>
14567     </div>
14568     <div class="padding"></div>
14569
14570     <div class="entry">
14571       <div class="title">
14572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14573       </div>
14574       <div class="date">
14575         21st May 2010
14576       </div>
14577       <div class="body">
14578         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14579 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14580 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14581 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14582
14583 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14584 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14585 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14586
14587 <pre>
14588 Flytoget Airport Express Train
14589
14590 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14591 Kategori         : Voksen
14592 Pris             : Nok 170,00
14593 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14594 Betaling         : Kontant
14595 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14596 Utstedt:         : 08.05.10
14597 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14598 Billetttype      : Enkeltbillett
14599
14600 102-1015-100508-48382-01-08
14601 </pre>
14602
14603 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14604 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14605 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14606 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14607 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14608 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14609
14610 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14611 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14612 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14613
14614 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14615
14616 <pre>
14617 Romnummer 727
14618 Hurtigruten
14619 Midnatsol
14620 Reinholdtsen
14621 Petter
14622 Bookingno: SAX69   0742193
14623 Harstad-Bergen
14624 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14625 Lugar fra Risøyhamn
14626 Kost: FRO=4
14627 </pre>
14628
14629 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14630 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14631 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14632
14633       </div>
14634       <div class="tags">
14635
14636
14637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14638
14639
14640       </div>
14641     </div>
14642     <div class="padding"></div>
14643
14644     <div class="entry">
14645       <div class="title">
14646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14647       </div>
14648       <div class="date">
14649          6th March 2010
14650       </div>
14651       <div class="body">
14652         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14653 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14654 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14655 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14656 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14657 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14658 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14659 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14660
14661 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14662
14663       </div>
14664       <div class="tags">
14665
14666
14667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14668
14669
14670       </div>
14671     </div>
14672     <div class="padding"></div>
14673
14674     <div class="entry">
14675       <div class="title">
14676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14677       </div>
14678       <div class="date">
14679          3rd March 2010
14680       </div>
14681       <div class="body">
14682         <p>Den norske bokbransjen har
14683 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14684 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14685 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14686 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14687 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14688 eller nei.
14689 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14690 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14691 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14692 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14693 gjerne gjøre for min del.</p>
14694
14695 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14696 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14697 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14698 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14699 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14700 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14701 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14702
14703 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14704 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14705 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14706 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14707 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14708 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14709 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14710 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14711 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14712 der</a> for å se hva de har.
14713
14714       </div>
14715       <div class="tags">
14716
14717
14718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14719
14720
14721       </div>
14722     </div>
14723     <div class="padding"></div>
14724
14725     <div class="entry">
14726       <div class="title">
14727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14728       </div>
14729       <div class="date">
14730         29th January 2010
14731       </div>
14732       <div class="body">
14733         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14734 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14735 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14736 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14737
14738 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14739 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14740 til artikkelen og
14741 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14742 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14743
14744 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14745 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14746 platforme.</blockquote></p>
14747
14748 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14749
14750       </div>
14751       <div class="tags">
14752
14753
14754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14755
14756
14757       </div>
14758     </div>
14759     <div class="padding"></div>
14760
14761     <div class="entry">
14762       <div class="title">
14763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14764       </div>
14765       <div class="date">
14766         30th December 2009
14767       </div>
14768       <div class="body">
14769         <p>Via Slashdot fant jeg en
14770 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14771 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14772 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14773 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14774 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14775
14776 <p>Oppdatering: Kom over
14777 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14778 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14779 på flyplassene.</p>
14780
14781       </div>
14782       <div class="tags">
14783
14784
14785         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14786
14787
14788       </div>
14789     </div>
14790     <div class="padding"></div>
14791
14792     <div class="entry">
14793       <div class="title">
14794         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14795       </div>
14796       <div class="date">
14797         17th December 2009
14798       </div>
14799       <div class="body">
14800         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14801 av en avgjørelse på årsmøtet i
14802 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14803 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14804 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14805 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14806 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14807 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14808 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14809 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14810 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14811 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14812 til å arrangere
14813 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14814 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14815 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14816 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14817 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14818 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14819 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14820 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14821 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14822 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14823 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14824 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14825 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14826 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14827 Resten er historie. :)</p>
14828
14829       </div>
14830       <div class="tags">
14831
14832
14833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14834
14835
14836       </div>
14837     </div>
14838     <div class="padding"></div>
14839
14840     <div class="entry">
14841       <div class="title">
14842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14843       </div>
14844       <div class="date">
14845          8th December 2009
14846       </div>
14847       <div class="body">
14848         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14849 TV.  Foredraget om
14850 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14851 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14852 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14853 teksting av video skulle gjøres.</p>
14854
14855 <p>NUUG har vært involvert i
14856 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14857 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14858 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14859
14860 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14861 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14862 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14863 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14864 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14865
14866       </div>
14867       <div class="tags">
14868
14869
14870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14871
14872
14873       </div>
14874     </div>
14875     <div class="padding"></div>
14876
14877     <div class="entry">
14878       <div class="title">
14879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14880       </div>
14881       <div class="date">
14882         12th November 2009
14883       </div>
14884       <div class="body">
14885         <p>Dagens
14886 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14887 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14888 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14889 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14890 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14891 interesse.</p>
14892
14893 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14894 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14895 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14896 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14897 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14898 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14899 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14900 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14901 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14902 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14903
14904 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14905 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14906 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14907 nok fortsette å bruke data fra
14908 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14909 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14910 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14911
14912 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14913 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14914 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14915 er ubrukelig til dette.</p>
14916
14917 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14918 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14919 nye i stedet</a>.</p>
14920
14921       </div>
14922       <div class="tags">
14923
14924
14925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14926
14927
14928       </div>
14929     </div>
14930     <div class="padding"></div>
14931
14932     <div class="entry">
14933       <div class="title">
14934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14935       </div>
14936       <div class="date">
14937          6th November 2009
14938       </div>
14939       <div class="body">
14940         <p>Det er svært gledelig å se at
14941 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
14942 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
14943 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
14944 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14945 behandlet, som har
14946 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
14947 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
14948 Polen.</p>
14949
14950 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14951 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14952 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14953 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14954 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14955 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14956 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14957 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14958 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14959 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14960 publiserer, ikke noen andre.</p>
14961
14962 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14963 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
14964
14965       </div>
14966       <div class="tags">
14967
14968
14969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14970
14971
14972       </div>
14973     </div>
14974     <div class="padding"></div>
14975
14976     <div class="entry">
14977       <div class="title">
14978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
14979       </div>
14980       <div class="date">
14981          2nd November 2009
14982       </div>
14983       <div class="body">
14984         <p>Under helgens utviklersamling i
14985 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
14986 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14987 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14988 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14989 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14990 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14991 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14992 hjertelig velkommen til
14993 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
14994 inn</a>. Formålet lyder:</p>
14995
14996 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14997 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14998 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14999 GNU.</blockquote>
15000
15001       </div>
15002       <div class="tags">
15003
15004
15005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15006
15007
15008       </div>
15009     </div>
15010     <div class="padding"></div>
15011
15012     <div class="entry">
15013       <div class="title">
15014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15015       </div>
15016       <div class="date">
15017         30th October 2009
15018       </div>
15019       <div class="body">
15020         <p>Min hovedbankforbindelse,
15021 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15022 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15023 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15024 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15025 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15026 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15027 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15028 BankID-avtalen.</p>
15029
15030 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15031 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15032 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15033 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15034 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15035 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15036 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15037 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15038 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15039 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15040 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15041 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15042 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15043
15044 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15045 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15046 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15047 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15048 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15049 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15050 passord.</p>
15051
15052
15053 <p>I postbankens
15054 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15055 for BankID</a> står følgende:</p>
15056
15057 <blockquote>
15058   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15059
15060   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15061   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15062   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15063   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15064   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15065   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15066   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15067 </blockquote>
15068
15069 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15070 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15071 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15072 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15073 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15074 for å få BankID.</p>
15075
15076 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15077 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15078 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15079 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15080 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15081 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15082
15083 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15084 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15085 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15086 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15087 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15088 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15089 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15090 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15091 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15092
15093 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15094 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15095 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15096 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15097 begrensing.</p>
15098
15099 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15100 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15101 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15102 nettbankkontroll over egne midler. :(
15103
15104 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15105 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15106 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15107 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15108 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15109 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15110 til BankID-modellen.</p>
15111
15112       </div>
15113       <div class="tags">
15114
15115
15116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15117
15118
15119       </div>
15120     </div>
15121     <div class="padding"></div>
15122
15123     <div class="entry">
15124       <div class="title">
15125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15126       </div>
15127       <div class="date">
15128         10th October 2009
15129       </div>
15130       <div class="body">
15131         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15132 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15133 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15134 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15135 resultatet fra den rettsaken.</p>
15136
15137 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15138 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15139 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15140 sensur".  Jeg tok en titt på
15141 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15142 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15143 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15144 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15145 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15146 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15147 korrekt sitert.</p>
15148
15149 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15150 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15151 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15152 musikkbransjenes egne tall?  De har
15153 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15154 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15155 bruk av musikk.</p>
15156
15157       </div>
15158       <div class="tags">
15159
15160
15161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15162
15163
15164       </div>
15165     </div>
15166     <div class="padding"></div>
15167
15168     <div class="entry">
15169       <div class="title">
15170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15171       </div>
15172       <div class="date">
15173         23rd September 2009
15174       </div>
15175       <div class="body">
15176         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15177 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15178 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15179 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15180 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15181 en
15182 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15183 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15184 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15185 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15186 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15187 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15188 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15189 papirbøker.</p>
15190
15191 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15192 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15193 DRM må anses som et kjøp.</p>
15194
15195       </div>
15196       <div class="tags">
15197
15198
15199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15200
15201
15202       </div>
15203     </div>
15204     <div class="padding"></div>
15205
15206     <div class="entry">
15207       <div class="title">
15208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15209       </div>
15210       <div class="date">
15211         23rd August 2009
15212       </div>
15213       <div class="body">
15214         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15215 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15216 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15217 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15218 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15219
15220 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15221 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15222 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15223 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15224
15225 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15226 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15227 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15228 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15229 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15230 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15231 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15232 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15233
15234 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15235 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15236 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15237 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15238 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15239 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15240 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15241 ikke har sjøkart i båten.</p>
15242
15243 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15244 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15245 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15246 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15247 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15248 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15249 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15250
15251 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15252 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15253 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15254 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15255 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15256
15257 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15258 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15259 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15260
15261 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15262 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15263 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15264 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15265 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15266 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15267
15268       </div>
15269       <div class="tags">
15270
15271
15272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15273
15274
15275       </div>
15276     </div>
15277     <div class="padding"></div>
15278
15279     <div class="entry">
15280       <div class="title">
15281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15282       </div>
15283       <div class="date">
15284          9th July 2009
15285       </div>
15286       <div class="body">
15287         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15288 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15289 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15290 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15291 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15292 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15293 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15294 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15295 UTKAST</a>".</p>
15296
15297 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15298 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15299 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15300 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15301 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15302 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15303 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15304 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15305 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15306 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15307
15308       </div>
15309       <div class="tags">
15310
15311
15312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15313
15314
15315       </div>
15316     </div>
15317     <div class="padding"></div>
15318
15319     <div class="entry">
15320       <div class="title">
15321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15322       </div>
15323       <div class="date">
15324          6th July 2009
15325       </div>
15326       <div class="body">
15327         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15328 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15329 versjon 2 av
15330 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15331 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15332 faktisk var vedtatt etter
15333 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15334 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15335 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15336 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15337 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15338 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15339 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15340 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15341 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15342 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15343 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15344 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15345 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15346 lyden.</p>
15347
15348 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15349 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15350 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15351 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15352 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15353 mot dette i
15354 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15355 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15356
15357 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15358 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15359 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15360 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15361
15362       </div>
15363       <div class="tags">
15364
15365
15366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15367
15368
15369       </div>
15370     </div>
15371     <div class="padding"></div>
15372
15373     <div class="entry">
15374       <div class="title">
15375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15376       </div>
15377       <div class="date">
15378         26th June 2009
15379       </div>
15380       <div class="body">
15381         <p>I
15382 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15383 sin høringsuttalelse</a> til
15384 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15385 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15386 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15387
15388 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15389   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15390   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15391   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15392   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15393   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15394   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15395   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15396   standarder."</blockquote></p>
15397
15398 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15399 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15400 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15401 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15402 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15403 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15404 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15405
15406 under standardisering via IETF, med
15407 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15408 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15409 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15410 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15411 jeg ikke finner tegn til at <a
15412 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15413 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15414 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15415 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15416 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15417 til FLAC.</p>
15418
15419 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15420 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15421 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15422
15423       </div>
15424       <div class="tags">
15425
15426
15427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15428
15429
15430       </div>
15431     </div>
15432     <div class="padding"></div>
15433
15434     <div class="entry">
15435       <div class="title">
15436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15437       </div>
15438       <div class="date">
15439         17th June 2009
15440       </div>
15441       <div class="body">
15442         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15443 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15444 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15445 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15446 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15447 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15448 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15449 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15450 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15451 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15452 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15453 stemmene har vært oppbevart.</p>
15454
15455 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15456 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15457 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15458 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15459 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15460 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15461 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15462 innført.</p>
15463
15464 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15465 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15466 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15467 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15468 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15469 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15470 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15471
15472       </div>
15473       <div class="tags">
15474
15475
15476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15477
15478
15479       </div>
15480     </div>
15481     <div class="padding"></div>
15482
15483     <div class="entry">
15484       <div class="title">
15485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15486       </div>
15487       <div class="date">
15488         19th May 2009
15489       </div>
15490       <div class="body">
15491         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15492 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15493 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15494 uttalelsene som er kommet inn til
15495 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15496 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15497 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15498 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15499 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15500 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15501 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15502 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15503 bidrar positivt.</p>
15504
15505       </div>
15506       <div class="tags">
15507
15508
15509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15510
15511
15512       </div>
15513     </div>
15514     <div class="padding"></div>
15515
15516     <div class="entry">
15517       <div class="title">
15518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15519       </div>
15520       <div class="date">
15521         17th May 2009
15522       </div>
15523       <div class="body">
15524         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15525 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15526 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15527 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15528 dager siden kom
15529 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15530 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15531 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15532 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15533 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15534
15535 <blockquote>
15536 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15537 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15538 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15539 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15540 </blockquote>
15541
15542 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15543 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15544 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15545 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15546 Copyright Treaty Work?</a></p>
15547
15548 <p>Fant lenkene via <a
15549 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15550 på Slashdot</a>.</p>
15551
15552       </div>
15553       <div class="tags">
15554
15555
15556         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15557
15558
15559       </div>
15560     </div>
15561     <div class="padding"></div>
15562
15563     <div class="entry">
15564       <div class="title">
15565         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15566       </div>
15567       <div class="date">
15568         16th May 2009
15569       </div>
15570       <div class="body">
15571         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15572 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15573 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15574 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15575 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15576 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15577 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15578 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15579 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15580 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15581 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15582 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15583 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15584 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15585
15586 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15587 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15588 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15589 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15590 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15591 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15592 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15593 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15594 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15595 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15596 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15597 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15598 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15599 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15600
15601 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15602 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15603 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15604 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15605 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15606
15607 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15608 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15609 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15610 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15611 ham.</p>
15612
15613 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15614 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15615 titt.</p>
15616
15617       </div>
15618       <div class="tags">
15619
15620
15621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15622
15623
15624       </div>
15625     </div>
15626     <div class="padding"></div>
15627
15628     <div class="entry">
15629       <div class="title">
15630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15631       </div>
15632       <div class="date">
15633         16th May 2009
15634       </div>
15635       <div class="body">
15636         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15637 og
15638 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15639 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15640 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15641 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15642 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15643 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15644 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15645 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15646 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15647 Osloområdet.</p>
15648
15649       </div>
15650       <div class="tags">
15651
15652
15653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15654
15655
15656       </div>
15657     </div>
15658     <div class="padding"></div>
15659
15660     <div class="entry">
15661       <div class="title">
15662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15663       </div>
15664       <div class="date">
15665         10th May 2009
15666       </div>
15667       <div class="body">
15668         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15669 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15670 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15671 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15672 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15673 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15674 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15675 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15676 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15677 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15678 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15679 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15680 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15681 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15682 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15683
15684 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15685 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15686 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15687 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15688 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15689 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15690 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15691 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15692 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15693 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15694 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15695 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15696 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15697 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15698 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15699 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15700 massemarkedet.</p>
15701
15702       </div>
15703       <div class="tags">
15704
15705
15706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15707
15708
15709       </div>
15710     </div>
15711     <div class="padding"></div>
15712
15713     <div class="entry">
15714       <div class="title">
15715         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15716       </div>
15717       <div class="date">
15718          9th May 2009
15719       </div>
15720       <div class="body">
15721         <ul>
15722
15723 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15724 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15725 offentligheten.</li>
15726
15727 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15728 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15729
15730 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15731 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15732 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15733
15734 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15735 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15736 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15737
15738 </ul>
15739
15740       </div>
15741       <div class="tags">
15742
15743
15744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15745
15746
15747       </div>
15748     </div>
15749     <div class="padding"></div>
15750
15751     <div class="entry">
15752       <div class="title">
15753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15754       </div>
15755       <div class="date">
15756          7th May 2009
15757       </div>
15758       <div class="body">
15759         <p>Kom over
15760 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15761 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15762 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15763 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15764 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15765 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15766 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15767
15768       </div>
15769       <div class="tags">
15770
15771
15772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15773
15774
15775       </div>
15776     </div>
15777     <div class="padding"></div>
15778
15779     <div class="entry">
15780       <div class="title">
15781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15782       </div>
15783       <div class="date">
15784          2nd May 2009
15785       </div>
15786       <div class="body">
15787         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15788 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15789 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15790 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15791 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15792 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15793 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15794 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15795 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15796 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15797 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15798 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15799 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15800 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15801 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15802 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15803 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15804 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15805 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15806 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15807
15808 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15809 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15810 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15811 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15812 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15813 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15814 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15815 betydelige.</p>
15816
15817       </div>
15818       <div class="tags">
15819
15820
15821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15822
15823
15824       </div>
15825     </div>
15826     <div class="padding"></div>
15827
15828     <div class="entry">
15829       <div class="title">
15830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15831       </div>
15832       <div class="date">
15833         26th April 2009
15834       </div>
15835       <div class="body">
15836         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15837 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15838 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15839 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15840 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15841 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15842 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15843 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15844 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15845 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15846 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15847 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15848 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15849 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15850 I dag er den 70 år.</p>
15851
15852 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15853 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15854 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15855
15856       </div>
15857       <div class="tags">
15858
15859
15860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15861
15862
15863       </div>
15864     </div>
15865     <div class="padding"></div>
15866
15867     <div class="entry">
15868       <div class="title">
15869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15870       </div>
15871       <div class="date">
15872         24th April 2009
15873       </div>
15874       <div class="body">
15875         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15876 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15877 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15878 ting fra noen år tilbake.</p>
15879
15880 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15881 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15882 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15883 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15884 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15885 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15886 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15887 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15888 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15889 Norge AS</a> og
15890 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15891 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15892
15893 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15894 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15895 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15896 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15897 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15898 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15899 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15900
15901       </div>
15902       <div class="tags">
15903
15904
15905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15906
15907
15908       </div>
15909     </div>
15910     <div class="padding"></div>
15911
15912     <div class="entry">
15913       <div class="title">
15914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15915       </div>
15916       <div class="date">
15917         23rd April 2009
15918       </div>
15919       <div class="body">
15920         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15921 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15922 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15923 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15924 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15925 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15926
15927 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15928 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15929 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15930 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15931 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15932 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15933 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15934 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15935 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15936 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15937 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15938 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15939 som kunde.</p>
15940
15941 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15942 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15943 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15944 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15945 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15946 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15947 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
15948
15949       </div>
15950       <div class="tags">
15951
15952
15953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15954
15955
15956       </div>
15957     </div>
15958     <div class="padding"></div>
15959
15960     <div class="entry">
15961       <div class="title">
15962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
15963       </div>
15964       <div class="date">
15965         23rd April 2009
15966       </div>
15967       <div class="body">
15968         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
15969 melder</a> at
15970 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
15971 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
15972 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15973 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15974 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15975 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15976 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15977 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15978 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15979 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15980 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15981 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
15982 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
15983 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
15984
15985 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15986 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15987 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15988 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
15989
15990 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15991 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15992 fortløpende.</p>
15993
15994
15995       </div>
15996       <div class="tags">
15997
15998
15999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16000
16001
16002       </div>
16003     </div>
16004     <div class="padding"></div>
16005
16006     <div class="entry">
16007       <div class="title">
16008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16009       </div>
16010       <div class="date">
16011         21st April 2009
16012       </div>
16013       <div class="body">
16014         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16015 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16016 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16017 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16018 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16019 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16020 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16021 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16022 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16023 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16024 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16025 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16026 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16027 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16028 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16029 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16030
16031       </div>
16032       <div class="tags">
16033
16034
16035         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16036
16037
16038       </div>
16039     </div>
16040     <div class="padding"></div>
16041
16042     <div class="entry">
16043       <div class="title">
16044         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16045       </div>
16046       <div class="date">
16047         17th April 2009
16048       </div>
16049       <div class="body">
16050         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16051 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16052 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16053 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16054 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16055 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16056 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16057 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16058 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16059 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16060 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16061 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16062 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16063 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16064 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16065 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16066
16067       </div>
16068       <div class="tags">
16069
16070
16071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16072
16073
16074       </div>
16075     </div>
16076     <div class="padding"></div>
16077
16078     <div class="entry">
16079       <div class="title">
16080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16081       </div>
16082       <div class="date">
16083         12th April 2009
16084       </div>
16085       <div class="body">
16086         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16087 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16088 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16089 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16090 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16091 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16092 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16093 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16094 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16095 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16096 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16097
16098 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16099 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16100 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16101 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16102 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16103 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16104 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16105 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16106
16107 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16108 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16109 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16110 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16111 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16112 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16113 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16114 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16115 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16116 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16117 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16118 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16119 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16120 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16121 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16122 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16123 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16124 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16125 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16126 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16127 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16128 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16129 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16130 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16131 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16132 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16133 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16134 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16135 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16136 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16137 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16138 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16139
16140       </div>
16141       <div class="tags">
16142
16143
16144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16145
16146
16147       </div>
16148     </div>
16149     <div class="padding"></div>
16150
16151     <div class="entry">
16152       <div class="title">
16153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16154       </div>
16155       <div class="date">
16156         10th April 2009
16157       </div>
16158       <div class="body">
16159         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16160 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16161 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16162 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16163 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16164 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16165 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16166 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16167 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16168
16169 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16170 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16171 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16172 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16173 rettet mot seg.</p>
16174
16175       </div>
16176       <div class="tags">
16177
16178
16179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16180
16181
16182       </div>
16183     </div>
16184     <div class="padding"></div>
16185
16186     <div class="entry">
16187       <div class="title">
16188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16189       </div>
16190       <div class="date">
16191         28th March 2009
16192       </div>
16193       <div class="body">
16194         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16195 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16196 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16197 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16198 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16199 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16200 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16201 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16202 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16203 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16204 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16205 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16206 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16207 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16208 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16209 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16210 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16211 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16212 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16213 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16214 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16215 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16216 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16217 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16218 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16219 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16220
16221 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16222 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16223 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16224 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16225 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16226 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16227 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16228 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16229 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16230 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16231 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16232 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16233 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16234 unngå dette dumme.</p>
16235
16236 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16237 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16238 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16239 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16240 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16241 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16242 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16243 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16244
16245 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16246 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16247 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16248 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16249 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16250 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16251 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16252 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16253 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16254 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16255 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16256 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16257 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16258 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16259 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16260 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16261 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16262 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16263 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16264 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16265 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16266 den måten.</p>
16267
16268 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16269 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16270 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16271 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16272 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16273 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16274 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16275 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16276 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16277 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16278 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16279 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16280 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16281 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16282
16283 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16284 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16285 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16286 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16287 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16288 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16289 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16290 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16291 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16292
16293       </div>
16294       <div class="tags">
16295
16296
16297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16298
16299
16300       </div>
16301     </div>
16302     <div class="padding"></div>
16303
16304     <div class="entry">
16305       <div class="title">
16306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16307       </div>
16308       <div class="date">
16309         27th March 2009
16310       </div>
16311       <div class="body">
16312         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16313 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16314 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16315 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16316 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16317 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16318 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16319 antagelsene som legges til grunn.</p>
16320
16321 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16322 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16323 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16324 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16325 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16326 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16327 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16328 middelalderen.</p>
16329
16330 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16331 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16332 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16333 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16334 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16335 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16336 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16337 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16338 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16339 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16340 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16341 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16342 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16343 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16344 dag.</p>
16345
16346 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16347 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16348 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16349 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16350 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16351 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16352 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16353 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16354 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16355 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16356 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16357 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16358 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16359 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16360 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16361 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16362 og matematikk.</p>
16363
16364 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16365 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16366 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16367 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16368 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16369 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16370 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16371 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16372 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16373 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16374 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16375 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16376 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16377 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16378 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16379 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16380
16381       </div>
16382       <div class="tags">
16383
16384
16385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16386
16387
16388       </div>
16389     </div>
16390     <div class="padding"></div>
16391
16392     <div class="entry">
16393       <div class="title">
16394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16395       </div>
16396       <div class="date">
16397         19th March 2009
16398       </div>
16399       <div class="body">
16400         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16401 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16402 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16403 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16404 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16405 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16406 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16407 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16408 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16409 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16410 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16411 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16412 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16413 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16414 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16415 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16416 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16417 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16418 må strammes skikkelig til før første
16419 utskrift.</p>
16420
16421 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16422 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16423 limingen, som
16424 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16425 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16426 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16427 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16428 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16429 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16430 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16431
16432       </div>
16433       <div class="tags">
16434
16435
16436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16437
16438
16439       </div>
16440     </div>
16441     <div class="padding"></div>
16442
16443     <div class="entry">
16444       <div class="title">
16445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16446       </div>
16447       <div class="date">
16448         15th March 2009
16449       </div>
16450       <div class="body">
16451         <p>Jeg kom over bloggposten
16452 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16453 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16454 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16455 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16456 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16457
16458       </div>
16459       <div class="tags">
16460
16461
16462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16463
16464
16465       </div>
16466     </div>
16467     <div class="padding"></div>
16468
16469     <div class="entry">
16470       <div class="title">
16471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16472       </div>
16473       <div class="date">
16474         13th March 2009
16475       </div>
16476       <div class="body">
16477         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16478 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16479 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16480
16481 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16482 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16483 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16484 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16485 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16486 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16487 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16488 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16489 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16490 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16491 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16492 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16493 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16494 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16495
16496 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16497 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16498 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16499 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16500 publisert offentlig på web.</p>
16501
16502       </div>
16503       <div class="tags">
16504
16505
16506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16507
16508
16509       </div>
16510     </div>
16511     <div class="padding"></div>
16512
16513     <div class="entry">
16514       <div class="title">
16515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16516       </div>
16517       <div class="date">
16518         12th March 2009
16519       </div>
16520       <div class="body">
16521         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16522 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16523 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16524 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16525 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16526 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16527 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16528 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16529 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16530 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16531 delen jeg mangler på denne.</p>
16532
16533 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16534 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16535 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16536 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16537 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16538 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16539 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16540 beskrevet på
16541 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16542 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16543 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16544 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16545 vha. et Google-søk
16546 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16547 meg</A> om at en nedgradering
16548 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16549 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16550 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16551 reprap-en kvikner til.</p>
16552
16553       </div>
16554       <div class="tags">
16555
16556
16557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16558
16559
16560       </div>
16561     </div>
16562     <div class="padding"></div>
16563
16564     <div class="entry">
16565       <div class="title">
16566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16567       </div>
16568       <div class="date">
16569         11th March 2009
16570       </div>
16571       <div class="body">
16572         <p>I går
16573 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16574 NUUGs videogruppe
16575 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16576 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16577 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16578 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16579 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16580 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16581 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16582 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16583 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16584
16585 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16586 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16587 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16588 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16589 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16590 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16591
16592 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16593 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16594 religiøst sludder, fra
16595 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16596 i jerusalem</a> via
16597 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16598 vinklede nyheter</a> til
16599 <a
16600 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16601 retorikk</a>, men også fine
16602 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16603 om redningsselskapet</a> og
16604 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16605 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16606 er
16607
16608 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16609 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16610 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16611
16612       </div>
16613       <div class="tags">
16614
16615
16616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16617
16618
16619       </div>
16620     </div>
16621     <div class="padding"></div>
16622
16623     <div class="entry">
16624       <div class="title">
16625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16626       </div>
16627       <div class="date">
16628          6th March 2009
16629       </div>
16630       <div class="body">
16631         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16632 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16633 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16634 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16635 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16636 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16637 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16638 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16639 i denne sammenhengen.</p>
16640
16641       </div>
16642       <div class="tags">
16643
16644
16645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16646
16647
16648       </div>
16649     </div>
16650     <div class="padding"></div>
16651
16652     <div class="entry">
16653       <div class="title">
16654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16655       </div>
16656       <div class="date">
16657          5th March 2009
16658       </div>
16659       <div class="body">
16660         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16661 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16662 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16663 å dømme blir det disse 9:</p>
16664
16665 <ul>
16666
16667 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16668   Jon "maddog" Hall</li>
16669 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16670 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16671   technology used" med Andy Allan </li>
16672 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16673 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16674 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16675 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16676   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16677   JavaBin-miljøet</li>
16678 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16679 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16680   Trachtenberg</li>
16681
16682 </ul>
16683
16684 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16685 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16686 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16687 stort.</p>
16688
16689       </div>
16690       <div class="tags">
16691
16692
16693         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16694
16695
16696       </div>
16697     </div>
16698     <div class="padding"></div>
16699
16700     <div class="entry">
16701       <div class="title">
16702         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16703       </div>
16704       <div class="date">
16705         15th February 2009
16706       </div>
16707       <div class="body">
16708         <p>I regi av
16709 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16710 startet på
16711 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16712 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16713 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16714 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16715 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16716 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16717 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16718 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16719 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16720 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16721 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16722 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16723 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16724 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16725 automatisk over i spesialkartet.</p>
16726
16727       </div>
16728       <div class="tags">
16729
16730
16731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16732
16733
16734       </div>
16735     </div>
16736     <div class="padding"></div>
16737
16738     <div class="entry">
16739       <div class="title">
16740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16741       </div>
16742       <div class="date">
16743         15th February 2009
16744       </div>
16745       <div class="body">
16746         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16747 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16748 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16749 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16750 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16751 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16752 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16753 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16754 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16755 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16756 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16757 <tt>insserv</tt>.</p>
16758
16759       </div>
16760       <div class="tags">
16761
16762
16763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16764
16765
16766       </div>
16767     </div>
16768     <div class="padding"></div>
16769
16770     <div class="entry">
16771       <div class="title">
16772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16773       </div>
16774       <div class="date">
16775         11th February 2009
16776       </div>
16777       <div class="body">
16778         <p>Jeg ble glad for å se under
16779 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16780 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16781 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16782 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16783 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16784 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16785 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16786 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16787 webserver og komprimert.</p>
16788
16789       </div>
16790       <div class="tags">
16791
16792
16793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16794
16795
16796       </div>
16797     </div>
16798     <div class="padding"></div>
16799
16800     <div class="entry">
16801       <div class="title">
16802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16803       </div>
16804       <div class="date">
16805          3rd February 2009
16806       </div>
16807       <div class="body">
16808         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16809 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16810 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16811 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16812 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16813 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16814 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16815 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16816
16817 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16818 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16819 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16820 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16821 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16822 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16823
16824 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16825 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16826 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16827
16828 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16829 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16830 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16831 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16832 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16833
16834 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16835 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16836 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16837 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16838 arbeidet.</p>
16839
16840       </div>
16841       <div class="tags">
16842
16843
16844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16845
16846
16847       </div>
16848     </div>
16849     <div class="padding"></div>
16850
16851     <div class="entry">
16852       <div class="title">
16853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16854       </div>
16855       <div class="date">
16856          1st February 2009
16857       </div>
16858       <div class="body">
16859         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16860 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16861 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16862 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16863 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16864 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16865 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16866 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16867 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16868 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16869 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16870 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16871 nå får vi se om noen er enig.</p>
16872
16873       </div>
16874       <div class="tags">
16875
16876
16877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16878
16879
16880       </div>
16881     </div>
16882     <div class="padding"></div>
16883
16884     <div class="entry">
16885       <div class="title">
16886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16887       </div>
16888       <div class="date">
16889          1st February 2009
16890       </div>
16891       <div class="body">
16892         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16893 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16894 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16895 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16896 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16897 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16898 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16899 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16900
16901 <p>I dag kom jeg over
16902 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16903 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16904 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16905 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16906 forteller videre at noen jobber med å skrive
16907 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16908 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16909 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16910 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16911 forretningshemmeligheter framover.</p>
16912
16913       </div>
16914       <div class="tags">
16915
16916
16917         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16918
16919
16920       </div>
16921     </div>
16922     <div class="padding"></div>
16923
16924     <div class="entry">
16925       <div class="title">
16926         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16927       </div>
16928       <div class="date">
16929         31st January 2009
16930       </div>
16931       <div class="body">
16932         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16933 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16934 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16935 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16936 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16937 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16938 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16939
16940 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16941 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16942 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
16943 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16944 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16945 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
16946
16947 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16948 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
16949 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
16950 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
16951 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16952 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16953 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16954 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
16955
16956 <blockquote>
16957 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
16958
16959 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16960 som følger:</p>
16961 <ul>
16962 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16963 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16964 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16965 tid.</li>
16966 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16967 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16968 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16969 å delta.</li>
16970 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16971 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16972 bruke den uten begresninger.</li>
16973 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16974 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
16975 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
16976 </ul>
16977 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16978 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16979 produkter basert på standarden.</p>
16980 </blockquote>
16981
16982 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
16983
16984       </div>
16985       <div class="tags">
16986
16987
16988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16989
16990
16991       </div>
16992     </div>
16993     <div class="padding"></div>
16994
16995     <div class="entry">
16996       <div class="title">
16997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
16998       </div>
16999       <div class="date">
17000         24th January 2009
17001       </div>
17002       <div class="body">
17003         <p>Kom over
17004 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17005 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17006 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17007 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17008 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17009 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17010 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17011 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17012
17013 <p>Innlegget minner meg på
17014 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17015 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17016 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17017 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17018 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17019 og
17020 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17021 oppløsning.</p>
17022
17023       </div>
17024       <div class="tags">
17025
17026
17027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17028
17029
17030       </div>
17031     </div>
17032     <div class="padding"></div>
17033
17034     <div class="entry">
17035       <div class="title">
17036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17037       </div>
17038       <div class="date">
17039         22nd January 2009
17040       </div>
17041       <div class="body">
17042         <p>I går publiserte
17043 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17044 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17045 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17046 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17047 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17048 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17049 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17050
17051 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17052 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17053 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17054 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17055
17056       </div>
17057       <div class="tags">
17058
17059
17060         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17061
17062
17063       </div>
17064     </div>
17065     <div class="padding"></div>
17066
17067     <div class="entry">
17068       <div class="title">
17069         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17070       </div>
17071       <div class="date">
17072         22nd January 2009
17073       </div>
17074       <div class="body">
17075         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17076 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17077 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17078 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17079 var involvert i
17080 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17081 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17082 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17083 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17084 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17085 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17086 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17087 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17088 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17089 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17090 opphavsrettsloven.</p>
17091
17092 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17093 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17094 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17095 slike lesere.</p>
17096
17097 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17098 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17099 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17100 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17101 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17102 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17103 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17104 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17105 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17106 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17107 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17108 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17109 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17110
17111 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17112 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17113 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17114 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17115 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17116 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17117 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17118 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17119 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17120 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17121 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17122 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17123 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17124 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17125 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17126 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17127 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17128
17129 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17130 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17131 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17132 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17133 innholdet hvis de endres):</p>
17134
17135 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17136 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17137 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17138 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17139 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17140 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17141 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17142 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17143 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17144 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17145 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17146 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17147 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17148 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17149 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17150 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17151
17152 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17153 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17154 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17155 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17156 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17157 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17158 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17159 strid med kriteriene for Free Software
17160 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17161 av FSF</a>,
17162 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17163 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17164 publisert i
17165 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17166 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17167 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17168 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17169 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17170 og endrer på betingelsene.</p>
17171
17172       </div>
17173       <div class="tags">
17174
17175
17176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17177
17178
17179       </div>
17180     </div>
17181     <div class="padding"></div>
17182
17183     <div class="entry">
17184       <div class="title">
17185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17186       </div>
17187       <div class="date">
17188         15th January 2009
17189       </div>
17190       <div class="body">
17191         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17192 med en norsk utgave av
17193 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17194 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17195 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17196 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17197 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17198 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17199 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17200 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17201 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17202 til ny funksjonalitet.
17203 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17204 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17205 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17206 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17207 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17208 med dem.  Dette blir bra.</p>
17209
17210       </div>
17211       <div class="tags">
17212
17213
17214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17215
17216
17217       </div>
17218     </div>
17219     <div class="padding"></div>
17220
17221     <div class="entry">
17222       <div class="title">
17223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17224       </div>
17225       <div class="date">
17226          8th January 2009
17227       </div>
17228       <div class="body">
17229         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17230 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17231 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17232 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17233 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17234 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17235 er skammelig.</p>
17236
17237 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17238 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17239 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17240 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17241 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17242 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17243 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17244 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17245 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17246 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17247 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17248 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17249 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17250 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17251
17252 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17253 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17254 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17255 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17256 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17257 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17258 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17259 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17260 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17261 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17262 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17263 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17264 motsatte er bevist.</p>
17265
17266 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17267 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17268 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17269 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17270 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17271 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17272 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17273 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17274 gangen.</p>
17275
17276 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17277 kontanter for noen dager siden.</p>
17278
17279       </div>
17280       <div class="tags">
17281
17282
17283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17284
17285
17286       </div>
17287     </div>
17288     <div class="padding"></div>
17289
17290     <div class="entry">
17291       <div class="title">
17292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17293       </div>
17294       <div class="date">
17295          2nd January 2009
17296       </div>
17297       <div class="body">
17298         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17299 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17300 i dag.</p>
17301
17302 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17303 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17304 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17305 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17306 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17307 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17308 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17309 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17310 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17311 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17312 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17313
17314 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17315 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17316 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17317 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17318 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17319
17320 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17321 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17322 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17323 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17324 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17325 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17326 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17327 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17328 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17329 når rammen begynner å ta form.</p>
17330
17331 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17332 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17333 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17334 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17335 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17336 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17337
17338       </div>
17339       <div class="tags">
17340
17341
17342         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17343
17344
17345       </div>
17346     </div>
17347     <div class="padding"></div>
17348
17349     <div class="entry">
17350       <div class="title">
17351         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17352       </div>
17353       <div class="date">
17354         26th December 2008
17355       </div>
17356       <div class="body">
17357         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17358 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17359 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17360 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17361 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17362 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17363 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17364 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17365 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17366 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17367 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17368 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17369 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17370 Kleveland laget i sin tid.</p>
17371
17372 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17373 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17374 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17375 og
17376 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17377 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17378 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17379 stavekontrollen.</p>
17380
17381       </div>
17382       <div class="tags">
17383
17384
17385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17386
17387
17388       </div>
17389     </div>
17390     <div class="padding"></div>
17391
17392     <div class="entry">
17393       <div class="title">
17394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17395       </div>
17396       <div class="date">
17397         17th December 2008
17398       </div>
17399       <div class="body">
17400         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17401 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17402 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17403 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17404 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17405 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17406 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17407 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17408 kildekoden er tilgjengelig fra
17409 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17410 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17411 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17412 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17413 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17414 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17415
17416 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17417 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17418 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17419 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17420 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17421 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17422 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17423 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17424 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17425 <pre><blockquote>&lt;object
17426   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17427   width="100%"
17428   height="100%"
17429 &gt;</blockquote></pre></p>
17430
17431 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17432 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17433 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17434 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17435 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17436 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17437 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17438 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17439 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17440 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17441 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17442
17443 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17444 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17445 Eclipse-utvidelse i
17446 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17447 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17448 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17449 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17450 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17451 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17452 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17453 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17454 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17455 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17456 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17457 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17458 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17459
17460 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17461 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17462 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17463 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17464 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17465 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17466 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17467 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17468 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17469 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17470 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17471 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17472 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17473 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17474 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17475 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17476 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17477
17478       </div>
17479       <div class="tags">
17480
17481
17482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17483
17484
17485       </div>
17486     </div>
17487     <div class="padding"></div>
17488
17489     <div class="entry">
17490       <div class="title">
17491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17492       </div>
17493       <div class="date">
17494         16th December 2008
17495       </div>
17496       <div class="body">
17497         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17498 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17499 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17500 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17501 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17502 bedre denne gangen.</p>
17503
17504 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17505 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17506 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17507 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17508 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17509 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17510 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17511 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17512 jul.</p>
17513
17514       </div>
17515       <div class="tags">
17516
17517
17518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17519
17520
17521       </div>
17522     </div>
17523     <div class="padding"></div>
17524
17525     <div class="entry">
17526       <div class="title">
17527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17528       </div>
17529       <div class="date">
17530          9th December 2008
17531       </div>
17532       <div class="body">
17533         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17534 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17535 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17536 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17537
17538 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17539 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17540 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17541 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17542 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17543 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17544 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17545 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17546 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17547 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17548 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17549 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17550
17551       </div>
17552       <div class="tags">
17553
17554
17555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17556
17557
17558       </div>
17559     </div>
17560     <div class="padding"></div>
17561
17562     <div class="entry">
17563       <div class="title">
17564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17565       </div>
17566       <div class="date">
17567          2nd December 2008
17568       </div>
17569       <div class="body">
17570         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17571 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17572 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17573 dager, hvis alt går bra.</p>
17574
17575 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17576 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17577 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17578 bort første pakke.</p>
17579
17580       </div>
17581       <div class="tags">
17582
17583
17584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17585
17586
17587       </div>
17588     </div>
17589     <div class="padding"></div>
17590
17591     <div class="entry">
17592       <div class="title">
17593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17594       </div>
17595       <div class="date">
17596         27th November 2008
17597       </div>
17598       <div class="body">
17599         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17600 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17601 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17602 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17603
17604 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17605 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17606 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17607 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17608
17609       </div>
17610       <div class="tags">
17611
17612
17613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17614
17615
17616       </div>
17617     </div>
17618     <div class="padding"></div>
17619
17620     <div class="entry">
17621       <div class="title">
17622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17623       </div>
17624       <div class="date">
17625         26th November 2008
17626       </div>
17627       <div class="body">
17628         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17629 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17630 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17631 minnet meg på prosjektet Aros.
17632 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17633 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17634 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17635 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17636 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17637
17638       </div>
17639       <div class="tags">
17640
17641
17642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17643
17644
17645       </div>
17646     </div>
17647     <div class="padding"></div>
17648
17649     <div class="entry">
17650       <div class="title">
17651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17652       </div>
17653       <div class="date">
17654         24th November 2008
17655       </div>
17656       <div class="body">
17657         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17658 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17659 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17660 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17661 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17662 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17663 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17664 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17665 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17666 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17667 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17668
17669 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17670 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17671 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17672 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17673 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17674 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17675 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17676 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17677 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17678
17679       </div>
17680       <div class="tags">
17681
17682
17683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17684
17685
17686       </div>
17687     </div>
17688     <div class="padding"></div>
17689
17690     <div class="entry">
17691       <div class="title">
17692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17693       </div>
17694       <div class="date">
17695          4th November 2008
17696       </div>
17697       <div class="body">
17698         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17699 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17700 forsøk.</p>
17701
17702       </div>
17703       <div class="tags">
17704
17705
17706         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17707
17708
17709       </div>
17710     </div>
17711     <div class="padding"></div>
17712
17713     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17714     <div id="sidebar">
17715
17716
17717
17718 <h2>Archive</h2>
17719 <ul>
17720
17721 <li>2013
17722 <ul>
17723
17724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17725
17726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17727
17728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17729
17730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17731
17732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
17733
17734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
17735
17736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
17737
17738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
17739
17740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (1)</a></li>
17741
17742 </ul></li>
17743
17744 <li>2012
17745 <ul>
17746
17747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17748
17749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17750
17751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17752
17753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17754
17755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17756
17757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17758
17759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17760
17761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17762
17763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17764
17765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17766
17767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17768
17769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17770
17771 </ul></li>
17772
17773 <li>2011
17774 <ul>
17775
17776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17777
17778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17779
17780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17781
17782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17783
17784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17785
17786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17787
17788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17789
17790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17791
17792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17793
17794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17795
17796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17797
17798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17799
17800 </ul></li>
17801
17802 <li>2010
17803 <ul>
17804
17805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17806
17807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17808
17809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17810
17811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17812
17813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17814
17815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17816
17817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17818
17819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17820
17821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17822
17823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17824
17825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17826
17827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17828
17829 </ul></li>
17830
17831 <li>2009
17832 <ul>
17833
17834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17835
17836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17837
17838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17839
17840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17841
17842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17843
17844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17845
17846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17847
17848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17849
17850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17851
17852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17853
17854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17855
17856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17857
17858 </ul></li>
17859
17860 <li>2008
17861 <ul>
17862
17863 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17864
17865 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17866
17867 </ul></li>
17868
17869 </ul>
17870
17871
17872
17873 <h2>Tags</h2>
17874 <ul>
17875
17876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17877
17878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17879
17880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17881
17882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17883
17884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17885
17886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17887
17888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17889
17890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (84)</a></li>
17891
17892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (139)</a></li>
17893
17894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17895
17896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
17897
17898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17899
17900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (213)</a></li>
17901
17902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17903
17904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17905
17906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
17907
17908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17909
17910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
17911
17912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
17913
17914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17915
17916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17917
17918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17919
17920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17921
17922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17923
17924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (235)</a></li>
17925
17926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (153)</a></li>
17927
17928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17929
17930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17931
17932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (44)</a></li>
17933
17934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (66)</a></li>
17935
17936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
17937
17938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
17939
17940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
17941
17942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (7)</a></li>
17943
17944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
17945
17946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
17947
17948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
17949
17950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
17951
17952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
17953
17954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
17955
17956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
17957
17958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
17959
17960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (8)</a></li>
17961
17962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (16)</a></li>
17963
17964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
17965
17966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
17967
17968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (38)</a></li>
17969
17970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
17971
17972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
17973
17974 </ul>
17975
17976
17977     </div>
17978     <p style="text-align: right">
17979  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
17980 </p>
17981
17982   </body>
17983 </html>