1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged standard
</title>
5 <description>Entries tagged standard
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Nikita version
0.5 released - updated free software archive API server
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
2 Mar
2020 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Today, after many months of development, a new release of
15 <ahref=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
16 Noark
5 core project
</a
> was finally
17 <ahref=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2020-March/
000519.html
">announced
18 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
19 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
20 government offices in Norway. These were the changes in version
0.5
21 since version
0.4, see the email link above for links to a demo
26 <li
>Updated to Noark
5 versjon
5.0 API specification.
28 <li
>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
29 on JSON HAL.
</li
>
30 <li
>Merged Registrering og Basisregistrering in version
4 to
31 combined Registrering.
</li
>
32 <li
>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.
</li
>
33 <li
>Introducing new entity Arkivnotat.
</li
>
34 <li
>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.
</li
>
35 <li
>Corrected to use new official relation keys when possible.
</li
>
36 <li
>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
37 and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.
</li
>
38 <li
>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
39 Registrering.
</li
>
40 <li
>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
41 arkivstruktur.
</li
>
42 <li
>Renamed presedensstatus to presedensStatus.
</li
>
43 <li
>Use new JSON content-type
"application/vnd.noark5+json
".
</li
>
44 <li
>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.
</li
>
45 <li
>Implemented endpoint for system information.
</li
>
46 <li
>Implemented national identifiers for both file and record.
</li
>
47 <li
>Implemented comments.
</li
>
48 <li
>implemented sign off.
</li
>
49 <li
>implemented conversion.
</li
>
50 </ul
></li
>
51 <li
>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.
</li
>
52 <li
>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
53 one should use the relation in _links instead.
</li
>
54 <li
>Corrected relation keys under
55 https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
56 'administrasjon
' with
'admin
'.
</li
>
57 <li
>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.
</li
>
58 <li
>Corrected handling ETag errors, now return code
409.
</li
>
59 <li
>Improved handling of Kryssreferanse.
</li
>
60 <li
>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
62 <li
>Changed internal database table names to use package prefix.
</li
>
63 <li
>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
64 more according to the new definition in the API specification.
</li
>
65 <li
>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.
</li
>
66 <li
>Updated to newer Spring version.
</li
>
67 <li
>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
68 use the
'kode
' value instead of a SystemID.
</li
>
69 <li
>Corrected implementation of Part and Sakspart.
</li
>
70 <li
>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
71 .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
72 subtype in the supertype lists.
</li
>
73 <li
>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
74 entity of an instance using the self-
>href-
>relation key lookup
76 <li
>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
77 match each other.
</li
>
78 <li
>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
79 identifiers.
</li
>
80 <li
>Restructured code to use more common URL related constants in entry
81 point values and replace @RequestMapping with method specific
82 annotations.
</li
>
83 <li
>Added first unit test code.
</li
>
84 <li
>Updated web GUI to work with the updated API.
</li
>
85 <li
>Changed integer fields, enforce them as numeric.
</li
>
86 <li
>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
87 controller code instead of duplicating for each type.
</li
>
88 <li
>Implemented the remaining metadata types.
</li
>
89 <li
>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
90 updated the list of Countries.
</li
>
91 <li
>Many many corrections and improvements.
</li
>
95 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
96 you, please contact us on IRC
97 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
98 irc.freenode.net
</a
>) or email
99 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
100 mailing list
</a
>).
</p
>
102 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
103 activities, please send Bitcoin donations to my address
104 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
109 <title>Redaksjon på plass for Noark
5 tjenestegrensesnitt
</title>
110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</link>
111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html
</guid>
112 <pubDate>Wed,
5 Feb
2020 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
113 <description><p
>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
114 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
115 programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om
116 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
117 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og
118 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
</a
>.
120 <a href=
"https://www.nuug.no/aktiviteter/
20200127-noark-seminar/
">seminaret
121 for noen dager siden
</a
>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
122 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
123 spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
124 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
125 NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
126 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra
127 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
128 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
129 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
130 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
131 API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det
132 bør blir flere.
</p
>
134 <p
>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
135 allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra
136 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
137 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
140 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
141 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
143 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
144 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
149 <title>Artikkel om Noark
5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer
3 for
2019</title>
150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</link>
151 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html
</guid>
152 <pubDate>Thu,
26 Dec
2019 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
153 <description><p
>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
154 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">Noark
155 5 Tjenestegrensesnitt
</a
> og Nikita publisert i
<a
156 href=
"https://www.arkivrad.no/arkivrad
">tidsskriftet Arkivråd
</a
>.
158 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
">min bloggpost
159 om samme tema
</a
> som ble publisert
2019-
03-
11. Jeg oppdaget nettopp
160 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
161 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
162 <a href=
"https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf
">PDF-en
163 til nummer
2019/
3 på side
30-
33</a
>. Jeg håper leserne av
164 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
165 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
166 klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at
167 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
168 Nikita
</a
> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.
</p
>
170 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
171 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
173 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
174 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
179 <title>Artikkel om Nikita i Arkheion nummer
2019/
2</title>
180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</link>
181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html
</guid>
182 <pubDate>Mon,
9 Dec
2019 15:
05:
00 +
0100</pubDate>
183 <description><p
>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
184 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">arkivsystemet
185 Nikita
</a
> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
186 <a href=
"http://www.arkheion.no/
">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
187 arkivsektor
</a
>. Du finner artikkelen på side
30-
33 i nummer
2019/
2,
188 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje
189 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
190 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.
</p
>
192 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
193 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
195 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
196 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
201 <title>Oppdatert Noark
5 Tjenestegrenesnitt versjon
1.0 for Noark
5.5.0</title>
202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</link>
203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html
</guid>
204 <pubDate>Fri,
5 Jul
2019 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
205 <description><p
>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
206 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-
5/tjenestegrensesnitt-noark5
">API-spesifikasjonen
207 for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> gitt ut. Det så lenge mørkt ut
208 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
209 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
210 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
211 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
214 <p
>Spesifikasjonen er
215 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">tilgjengelig
216 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette
</a
>, og de
217 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
218 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>
219 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er
220 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
221 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
222 forrige versjon fra
2016. Ta gjerne en titt.
</p
>
224 <p
>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
225 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
226 <a href=
"https://beta.arkivverket.no/post/
186020592045/noark-
5-versjon-
50-tjenestegrensesnitt-
10">lenke
227 fra Arkivverket Beta
</a
>.
</p
>
229 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
230 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
232 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
233 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)
</p
>
238 <title>Nikita og Noark
5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
</title>
239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</link>
240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html
</guid>
241 <pubDate>Fri,
21 Jun
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
242 <description><p
><em
>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
243 NUUG)
</em
></p
>
245 <p
>Nikita Noark
5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
246 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
247 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
248 arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
249 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette
250 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark
5
251 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
252 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
253 å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
254 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
255 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
258 <p
>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
260 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
261 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
262 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
263 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
264 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
265 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
266 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
267 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
268 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
269 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
270 begynner å ta inn over seg.
</p
>
272 <p
>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
273 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
274 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
275 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
276 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
277 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
278 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
279 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
280 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
281 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik
282 sammenheng at prosjektet «Noark
5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
283 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
284 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
285 reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
286 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
287 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
288 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
289 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste
10 årene og
290 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
291 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
292 må forholde seg til. Med
12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
293 kan det potensielt bli
96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier
294 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
295 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
296 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
297 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
298 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
299 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
300 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
301 opp mot Noark
5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
302 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
303 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
304 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
305 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
308 <p
>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
309 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
310 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
311 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
312 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
313 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
314 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler
315 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
316 var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
317 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
318 arkivkjerne:
</p
>
320 <p
><blockquote
>
321 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel,
'nabovarsel
')
322 </blockquote
></p
>
324 <p
>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
325 tittelen til journalposten inneholder ordet
'nabovarsel
'. Alle
326 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
327 dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
328 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
329 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
330 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
331 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
332 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
333 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
334 tråd med offentlighetsloven §
9, der retten til å kreve innsyn i
335 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
336 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
337 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
338 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
339 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
340 forvaltning.
</p
>
342 <p
>Standardisering er viktig fordi det
<em
>kan
</em
> sikre samvirke.
343 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
344 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En
345 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
346 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
347 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
348 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
349 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
350 kunder har et avslappet forhold til Noark
5 Tjenestegrensesnitt og det
351 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
352 implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad
353 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark
5
354 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
355 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
356 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
357 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
358 som er beskrevet i spesifikasjonen.
</p
>
360 <p
>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
361 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
362 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
363 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
364 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
365 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
366 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
367 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
368 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
369 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
370 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
371 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
372 uavhengig sjekk.
</p
>
374 <p
>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
375 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
376 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
377 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
378 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
379 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
380 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
381 fellesfunksjonalitet.
</p
>
383 <p
>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
384 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
385 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
386 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
387 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
388 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
389 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
390 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
391 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som
392 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
393 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
394 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
395 datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
396 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
397 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
398 pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med
399 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
400 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
401 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir
402 ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med
403 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
</p
>
405 <p
>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
406 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
407 Noark
5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
408 bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere
409 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
410 via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
411 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
412 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
413 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
414 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
415 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
416 <a href=
"https://nikita.oslomet.no
">https://nikita.oslomet.no
</a
> og
417 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
418 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
419 til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan
421 <a href=
"https://nikita.oslomet.no/browse.html
">https://nikita.oslomet.no/browse.html
</a
>
422 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer
423 her er det samme som for brukergrensesnittet.
</p
>
425 <p
>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark
5
426 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
427 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
428 Tjenestegrensesnittet består av flere
"pakker
", der noen er
429 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
430 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
431 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
432 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/
120">planlagt
433 fjernet
</a
> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske
434 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
435 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
436 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
437 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
</p
>
439 <p
>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
440 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
441 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi
442 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
444 <a href=
"https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita
</a
>),
445 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
446 påmelding og arkiv på
447 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
</a
>)
448 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
449 Spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
451 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
453 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
454 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
456 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
461 <title>Official MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
463 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
464 <pubDate>Tue,
4 Jun
2019 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
465 <description><p
>Just
15 days ago,
466 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
">I
467 mentioned
</a
> my submission to IANA to register an official MIME type
468 for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was
470 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi
">the
471 MIME type
"text/vnd.sosi
"</a
> is registered for this format. In
472 addition to this registration, my
473 <a href=
"https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi
">file(
1)
474 patch for a pattern matching rule for SOSI files
</a
> has been accepted
475 into the official source of that program (pending a new release), and
476 I
've been told by the team behind
477 <a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
</a
> that
478 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
479 they plan to release this summer around July.
</p
>
481 <p
>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
482 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
483 Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</a
> implementations.
</p
>
485 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
486 activities, please send Bitcoin donations to my address
487 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
492 <title>Nikita version
0.4 released - free software archive API server
</title>
493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</link>
494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html
</guid>
495 <pubDate>Wed,
22 May
2019 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
496 <description><p
>This morning, a new release of
497 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
498 Noark
5 core project
</a
> was
499 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-May/
000468.html
">announced
500 on the project mailing list
</a
>. The Nikita free software solution is
501 an implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
502 government offices in Norway. These were the changes in version
0.4
503 since version
0.3, see the email link above for links to a demo site:
</p
>
507 <li
>Roll out OData handling to all endpoints where applicable
</li
>
508 <li
>Changed the relation key for
"ny-journalpost
" to the official one.
</li
>
509 <li
>Better link generation on outgoing links.
</li
>
510 <li
>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
511 the codebase
</li
>
512 <li
>Update rels to be in compliance with updated version in the
513 interface standard
</li
>
514 <li
>Avoid printing links on empty objects as they can
't have links
</li
>
515 <li
>Small bug fixes and improvements
</li
>
516 <li
>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
517 control can be used when generating links
</li
>
518 <li
>Log exception that was being swallowed so it
's traceable
</li
>
519 <li
>Fix name mapping problem
</li
>
520 <li
>Update templated printing so templated should only be printed if it
521 is set true. Requires more work to roll out across entire
522 application.
</li
>
523 <li
>Remove Record-
>DocumentObject as per domain model of n5v4
</li
>
524 <li
>Add ability to delete lists filtered with OData
</li
>
525 <li
>Return NO_CONTENT (
204) on delete as per interface standard
</li
>
526 <li
>Introduce support for ConstraintViolationException exception
</li
>
527 <li
>Make Service classes extend NoarkService
</li
>
528 <li
>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
529 X-Forwarded-Port
</li
>
530 <li
>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
531 Responsibility Principle
</li
>
532 <li
>Make package name follow directory structure
</li
>
533 <li
>Make sure Document number starts at
1, not
0</li
>
534 <li
>Fix isues discovered by FindBugs
</li
>
535 <li
>Update from Date to ZonedDateTime
</li
>
536 <li
>Fix wrong tablename
</li
>
537 <li
>Introduce Service layer tests
</li
>
538 <li
>Improvements to CorrespondencePart
</li
>
539 <li
>Continued work on Class / Classificationsystem
</li
>
540 <li
>Fix feature where authors were stored as storageLocations
</li
>
541 <li
>Update HQL builder for OData
</li
>
542 <li
>Update OData search capability from webpage
</li
>
546 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
547 you, please contact us on IRC
548 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
549 irc.freenode.net
</a
>) or email
550 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
551 mailing list
</a
>).
</p
>
553 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
554 activities, please send Bitcoin donations to my address
555 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
560 <title>MIME type
"text/vnd.sosi
" for SOSI map data
</title>
561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</link>
562 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html
</guid>
563 <pubDate>Mon,
20 May
2019 08:
35:
00 +
0200</pubDate>
564 <description><p
>As part of my involvement in the work to
565 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard
">standardise
566 a REST based API for Noark
5</a
>, the Norwegian archiving standard, I
567 spent some time the last few months to try to register a
568 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/
">MIME type
</a
>
569 and
<a href=
"https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/
">PRONOM
570 code
</a
> for the SOSI file format. The background is that there is a
571 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
572 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
573 and PRONOM code.
</p
>
575 <p
>What is SOSI, you might ask? To quote Wikipedia: SOSI is short for
576 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally
"Coordinated
577 Approach for Spatial Information
", but more commonly expanded in
578 English to Systematic Organization of Spatial Information). It is a
579 text based file format for geo-spatial vector information used in
580 Norway. Information about the SOSI format can be found in English
581 from
<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI
">Wikipedia
</a
>. The
582 specification is available in Norwegian from
583 <a href=
"https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/
">the
584 Norwegian mapping authority
</a
>. The SOSI standard, which originated
585 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
586 basis for the XML based
587 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language
">Geography
588 Markup Language
</a
>.
</p
>
590 <p
>I have so far written
591 <a href=
"https://github.com/file/file/pull/
67">a pattern matching
592 rule
</a
> for the file(
1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
593 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
594 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
595 to register the
"text/vnd.sosi
" MIME type for this format (referanse
596 <a href=
"https://tools.iana.org/public-view/viewticket/
1143144">IANA
597 #
1143144</a
>). If all goes well, in a few months, anyone implementing
598 the Noark
5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
599 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files. In
600 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
601 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
602 files can begin providing a more specific MIME type. So far, SOSI
603 files has been handed out from web sites using the
604 "application/octet-stream
" MIME type, which is just a nice way of
605 stating
"I do not know
". Soon, we will know. :)
</p
>
607 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
608 activities, please send Bitcoin donations to my address
609 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
614 <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software
</title>
615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</link>
616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html
</guid>
617 <pubDate>Mon,
25 Mar
2019 09:
35:
00 +
0100</pubDate>
618 <description><p
>As part of my involvement with the
619 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
620 Noark
5 core project
</a
>, I have been proposing improvements to the
621 API specification created by
<a href=
"https://www.arkivverket.no/
">The
622 National Archives of Norway
</a
> and helped migrating the text from a
623 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
624 git. Combined with the migration to a public git repository (on
625 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
626 to the text.
</p
>
628 <p
>The specification is filled with UML diagrams. I believe the
629 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
630 Architect, and exported as EMF files for import into docx. This
631 approach make it very hard to track changes using a version control
632 system. To improve the situation I have been looking for a good text
633 based UML format with associated command line free software tools on
634 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
635 diagrams in the specification. The tool must be text based to work
636 with git, and command line to be able to run it automatically to
637 generate the diagram images. Finally, it must be free software to
638 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
639 license, to contribute.
</p
>
641 <p
>I did not know much about free software UML modelling tools when I
642 started. I have used dia and inkscape for simple modelling in the
643 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell. I
645 <a href=
"https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/
">list
646 of text mode uml tools
</a
>, and tested out a few of the tools listed
647 there.
<a href=
"http://plantuml.com/
">The PlantUML tool
</a
> seemed
648 most promising. After verifying that the packages
649 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/plantuml
">is available in
650 Debian
</a
> and found
<a href=
"https://github.com/plantuml/plantuml
">its
651 Java source
</a
> under a GPL license on github, I set out to test if it
652 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
653 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">the
654 Noark
5 Tjenestegrensesnitt specification
</a
>. I am happy to report
655 that it could represent them, even thought it have a few warts here
658 <p
>After a few days of modelling I completed the task this weekend. A
659 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
660 PlantUML) is available in
661 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
76">the
662 github issue discussing the need for a text based UML format
</a
>, but
663 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
664 the
"original
" rendering is not as good as the original was in the
665 publised PDF.
</p
>
667 <p
>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
668 keeping metadata about archived documents:
</p
>
672 skinparam classAttributeIconSize
0
674 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
675 !include media/uml-class-arkiv.iuml
676 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
677 !include media/uml-class-klasse.iuml
678 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
679 !include media/uml-class-mappe.iuml
680 !include media/uml-class-merknad.iuml
681 !include media/uml-class-registrering.iuml
682 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
683 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
684 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
685 !include media/uml-class-konvertering.iuml
686 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
688 Arkivstruktur.Arkivskaper
"+arkivskaper
1..*
" <-o
"+arkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
689 Arkivstruktur.Arkiv o--
> "+underarkiv
0..*
" Arkivstruktur.Arkiv
690 Arkivstruktur.Arkiv
"+arkiv
1" o--
> "+arkivdel
0..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
691 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" <--o
"+arkivdel
1..*
" Arkivstruktur.Arkivdel
692 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem
"+klassifikasjonssystem [
0.
.1]
" o--
> "+klasse
0..*
" Arkivstruktur.Klasse
693 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
694 Arkivstruktur.Arkivdel
"+arkivdel
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
695 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+mappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
696 Arkivstruktur.Klasse
"+klasse
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
697 Arkivstruktur.Mappe --
> "+undermappe
0..*
" Arkivstruktur.Mappe
698 Arkivstruktur.Mappe
"+mappe
0.
.1" o--
> "+registrering
0..*
" Arkivstruktur.Registrering
699 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Mappe
700 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
701 Arkivstruktur.Basisregistrering -|
> Arkivstruktur.Registrering
702 Arkivstruktur.Merknad
"+merknad
0..*
" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
703 Arkivstruktur.Registrering
"+registrering
1..*
" o--
> "+dokumentbeskrivelse
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
704 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
"+dokumentbeskrivelse
1" o-
> "+dokumentobjekt
0..*
" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
705 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-
> "+konvertering
0..*
" Arkivstruktur.Konvertering
706 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-
> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
710 <p
><a href=
"http://plantuml.com/class-diagram
">The format
</a
> is quite
711 compact, with little redundant information. The text expresses
712 entities and relations, and there is little layout related fluff. One
713 can reuse content by using include files, allowing for consistent
714 naming across several diagrams. The include files can be standalone
715 PlantUML too. Here is the content of
716 <tt
>media/uml-class-arkivskaper.iuml
<tt
>:
</p
>
720 class Arkivstruktur.Arkivskaper
<Arkivenhet
> {
721 +arkivskaperID : string
722 +arkivskaperNavn : string
723 +beskrivelse : string [
0.
.1]
728 <p
>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
731 <p
><img width=
"80%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2019-
03-
25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png
"></p
>
733 <p
>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
734 the entire original source diagram as text. The source (with include
735 statements expanded) can be extracted using for example
736 <tt
>exiftool
</tt
>. Another cool feature is that parts of the entities
737 can be hidden after inclusion. This allow to use include files with
738 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
739 attributes.
</p
>
741 <p
>The diagram also show some of the warts. Some times the layout
742 engine place text labels on top of each other, and some times it place
743 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
744 labels on the relationship arrows. The former can be worked around by
745 placing extra newlines in the labes (ie
"\n
"). I did not do it here
746 to be able to demonstrate the issue. I have not found a good way
747 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
748 from vertical to horizontal links to improve the layout.
</p
>
750 <p
>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
751 how quickly its lead developer responds to questions. So far I got an
752 answer to my questions in a few hours when I send an email. I
753 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
754 diagrams. Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
755 Check out the documention for a complete list. :)
</p
>
757 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
758 activities, please send Bitcoin donations to my address
759 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
764 <title>Release
0.3 of free software archive API system Nikita announced
</title>
765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</link>
766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html
</guid>
767 <pubDate>Sun,
24 Mar
2019 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
768 <description><p
>Yesterday, a new release of
769 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
770 Noark
5 core project
</a
> was
771 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2019-March/
000451.html
">announced
772 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
773 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
774 government offices in Norway. These were the changes in version
0.3
775 since version
0.2.1 (from NEWS.md):
</p
>
778 <li
>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.
</li
>
779 <li
>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.
</li
>
780 <li
>Added experimental code for blockchain integration.
</li
>
781 <li
>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.
</li
>
782 <li
>Continued work on OData search syntax.
</li
>
783 <li
>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.
</li
>
784 <li
>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.
</li
>
785 <li
>Implement mechanism to check if authentication token is still
786 valid. This allow the GUI to return a more sensible message to the
787 user if the token is expired.
</li
>
788 <li
>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
789 hateoas links.
</li
>
790 <li
>Fix bug in handling file/mappe sequence number. Year change was
791 not properly handled.
</li
>
792 <li
>Update application yml files to be in sync with current development.
</li
>
793 <li
>Stop
'converting
' everything to PDF using libreoffice. Only
794 convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
796 <li
>Continued code style fixing, making code more readable.
</li
>
797 <li
>Minor bug fixes.
</li
>
801 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
802 you, please contact us on IRC
803 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
804 irc.freenode.net
</a
>) or email
805 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
806 mailing list
</a
>).
</p
>
808 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
809 activities, please send Bitcoin donations to my address
810 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
815 <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark
5 Tjenestegrensesnitt
</title>
816 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</link>
817 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html
</guid>
818 <pubDate>Mon,
11 Mar
2019 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
819 <description><p
>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
820 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
821 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
822 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
823 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
824 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
825 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.
</p
>
827 <p
>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
828 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
829 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
830 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
831 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
832 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
833 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
834 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
835 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
836 systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
837 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
838 og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
839 maskinlesbart grensesnitt.
</p
>
841 <p
>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
842 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De
843 gikk igang med å lage noe de kalte
844 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">Noark
845 5 Tjenestegrensesnitt
</a
>. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
846 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
847 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
848 leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
849 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
850 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
851 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.
</p
>
853 <p
>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
854 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
855 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">Digistan-definisjon
</a
>),
856 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
857 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
858 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
859 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
860 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.
</p
>
862 <p
>For Noark
5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
863 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne
864 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
865 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
866 det hører også med et åpent
&quot;diskusjonsforum
&quot; der en kan
867 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle
868 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
869 henvendelsene.
</p
>
871 <p
>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
872 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
873 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
874 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen
875 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
876 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita-prosjektet
</a
>,
877 som lager en fri programvare-utgave av Noark
5 Tjenestegrensesnitt.
878 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
879 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
880 å sikre samhandling.
</p
>
882 <p
>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
883 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette
884 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
885 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
886 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette
887 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
888 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
889 spesifikasjonen.
</p
>
891 <p
>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
892 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
893 ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
894 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
895 transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er
896 <a href=
"https://www.markdownguide.org/
">Markdown
</a
>, men det vurderes
898 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
9">endre
899 til formatet RST
</a
> i fremtiden for bedre styring av utseende på
900 PDF-utgaven.
</p
>
902 <p
>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
903 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
904 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
905 Github i andre sammenhenger.
</p
>
907 <p
>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
908 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
909 endres (f.eks. kapitler/
03-konformitet.md), klikke på den lille
910 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
911 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
912 så må endringen
&quot;sjekkes inn
&quot; i historikken. Det gjøres ved
913 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
914 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften
&quot;Commit
915 changes
&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
916 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
917 til
'master
'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
918 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
919 endringsforespørsel (aka
&quot;Pull Request
&quot;/PR). Når alt dette
920 er gjort kan en velge
&quot;Commit changes
&quot; for å sende inn
921 endringen. Hvis den er lagt inn i
&quot;master
&quot;-grenen så er den
922 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er
923 en endringsforespørsel, så legges den inn i
924 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls
">listen
925 over forslag til endringer
</a
> som venter på korrekturlesing og
926 godkjenning.
</p
>
928 <p
>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
929 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
930 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
931 godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal
932 &quot;klones
&quot; er
933 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/
</a
>.
</p
>
935 <p
>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
936 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
937 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues
</a
>.
938 I skrivende stund er det
48 åpne og
11 avsluttede utfordringer. Et
939 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
940 tilgjengelig som utfordring
941 <a href=
"https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/
14">#
14</a
>.
</p
>
943 <p
>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
944 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når
945 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen
'make pdf html
' på
946 kommandolinjen, vente ca.
20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
947 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
948 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
951 <p
>Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av
952 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
953 tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
954 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
955 som bruker og lager systemer basert på Noark
5 Tjenestegrensesnitt
956 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg
957 stiller. Blir du med?
</p
>
959 <p
>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
960 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
961 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
962 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
963 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
965 <a href=
"https://webchat.freenode.net/?channels=nikita
">#nikita
</a
>
966 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.
</p
>
968 <p
>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
969 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
970 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
971 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
972 opp til et Noark
5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
973 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette
974 verktøyet er tilgjengelig fra
975 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
</a
>,
976 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
977 introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
978 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
979 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som
980 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
981 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
982 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
983 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.
</p
>
985 <p
>Dagens beskrivelse av Noark
5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
986 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
987 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den
988 enda bedre?
</p
>
993 <title>Why is your site not using Content Security Policy / CSP?
</title>
994 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</link>
995 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html
</guid>
996 <pubDate>Sun,
9 Dec
2018 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
997 <description><p
>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
998 talk by Scott Helme titled
999 "<a href=
"https://frikanalen.no/video/
626080/
">What We’ve Learned From
1000 Billions of Security Reports
</a
>". I had not heard of the
1001 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy
">Content
1002 Security Policy standard
</a
> nor its ability to
"call home
" when a
1003 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1004 development much these days), and found the talk very illuminating.
</p
>
1006 <p
>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1007 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1008 be used on the web site. Thus it become possible to enforce a
"only
1009 local content
" policy despite web designers urge to fetch programs
1010 from random sites on the Internet, like the one
1011 <a href=
"https://securityaffairs.co/wordpress/
68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html
">enabling
1012 the attack
</a
> reported by Scott Helme earlier this year.
</p
>
1014 <p
>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1015 to take some control over the information leak that occur when
1016 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1017 sites are not using CSP? It is being
1018 <a href=
"https://www.w3.org/TR/CSP/
">standardized under W3C
</a
> these
1019 days, and is supposed by most web browsers
</p
>
1021 <p
>I managed to find
<a href=
"https://github.com/mozilla/django-csp
">a
1022 Django middleware for implementing CSP
</a
> and was happy to discover
1023 it was already in Debian. I plan to use it to add CSP support to the
1024 Frikanalen web site soon.
</p
>
1026 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1027 activities, please send Bitcoin donations to my address
1028 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1033 <title>Time for an official MIME type for patches?
</title>
1034 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</link>
1035 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html
</guid>
1036 <pubDate>Thu,
1 Nov
2018 08:
15:
00 +
0100</pubDate>
1037 <description><p
>As part of my involvement in
1038 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core
">the Nikita
1039 archive API project
</a
>, I
've been importing a fairly large lump of
1040 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1041 go. I picked a subset of
<a href=
"https://notmuchmail.org/
">my
1042 notmuch email database
</a
>, all public emails sent to me via
1043 @lists.debian.org, giving me a set of around
216 000 emails to import.
1044 In the process, I had a look at the various attachments included in
1045 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1046 that one of the most common attachment formats do not have
1047 <a href=
"https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml
">an
1048 official MIME type
</a
> registered with IANA/IETF. The output from
1049 diff, ie the input for patch, is on the top
10 list of formats
1050 included in these emails. At the moment people seem to use either
1051 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered. It
1052 would be better if one official MIME type were registered and used
1053 everywhere.
</p
>
1055 <p
>To try to get one official MIME type for these files, I
've brought
1057 <a href=
"https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types
">the
1058 media-types mailing list
</a
>. If you are interested in discussion
1059 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1060 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1061 to join the discussion?
</p
>
1063 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1064 activities, please send Bitcoin donations to my address
1065 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1070 <title>Release
0.2 of free software archive system Nikita announced
</title>
1071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
1072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
1073 <pubDate>Thu,
18 Oct
2018 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
1074 <description><p
>This morning, the new release of the
1075 <a href=
"https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/
">Nikita
1076 Noark
5 core project
</a
> was
1077 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2018-October/
000406.html
">announced
1078 on the project mailing list
</a
>. The free software solution is an
1079 implementation of the Norwegian archive standard Noark
5 used by
1080 government offices in Norway. These were the changes in version
0.2
1081 since version
0.1.1 (from NEWS.md):
1084 <li
>Fix typos in REL names
</li
>
1085 <li
>Tidy up error message reporting
</li
>
1086 <li
>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()
</li
>
1087 <li
>Change some String handling to StringBuffer
</li
>
1088 <li
>Fix error reporting
</li
>
1089 <li
>Code tidy-up
</li
>
1090 <li
>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1091 race conditions
</li
>
1092 <li
>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings
</li
>
1093 <li
>Update methods to make them null-safe
</li
>
1094 <li
>Fix many issues reported by coverity
</li
>
1095 <li
>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model
</li
>
1096 <li
>Improvements to the domain model for metadata classes
</li
>
1097 <li
>Fix CORS issues when downloading document
</li
>
1098 <li
>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload
</li
>
1099 <li
>Better support in Javascript for OPTIONS
</li
>
1100 <li
>Adding concept description of mail integration
</li
>
1101 <li
>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost
</li
>
1102 <li
>Better handling of required values during deserialisation
</li
>
1103 <li
>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime
</li
>
1104 <li
>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.
</li
>
1105 <li
>Improve parse error reporting.
</li
>
1106 <li
>Started on OData search and filtering.
</li
>
1107 <li
>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.
</li
>
1108 <li
>Moved repository and project from Github to Gitlab.
</li
>
1109 <li
>Restructured repository, moved code into src/ and web/.
</li
>
1110 <li
>Updated code to use Spring Boot version
2.
</li
>
1111 <li
>Added support for OAuth2 authentication.
</li
>
1112 <li
>Fixed several bugs discovered by Coverity.
</li
>
1113 <li
>Corrected handling of date/datetime fields.
</li
>
1114 <li
>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.
</li
>
1115 <li
>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1116 ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.
</li
>
1117 <li
>Several fixes for korrespondansepart*.
</li
>
1118 <li
>Updated web GUI:
1120 <li
>Now handle both file upload and download.
</li
>
1121 <li
>Uses new OAuth2 authentication for login.
</li
>
1122 <li
>Forms now fetches default values from API using GET.
</li
>
1123 <li
>Added RFC
822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.
</li
>
1124 </ul
></li
>
1127 <p
>The changes and improvements are extensive. Running diffstat on
1128 the changes between git tab
0.1.1 and
0.2 show
1098 files changed,
1129 108666 insertions(+),
54066 deletions(-).
</p
>
1131 <p
>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1132 you, please contact us on IRC
1133 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1134 irc.freenode.net
</a
>) or email
1135 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1136 mailing list
</a
>).
</p
>
1138 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1139 activities, please send Bitcoin donations to my address
1140 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1145 <title>Release
0.1.1 of free software archive system Nikita announced
</title>
1146 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</link>
1147 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html
</guid>
1148 <pubDate>Sat,
10 Jun
2017 00:
40:
00 +
0200</pubDate>
1149 <description><p
>I am very happy to report that the
1150 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita Noark
5
1151 core project
</a
> tagged its second release today. The free software
1152 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1153 5 used by government offices in Norway. These were the changes in
1154 version
0.1.1 since version
0.1.0 (from NEWS.md):
1158 <li
>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.
</li
>
1159 <li
>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1160 correspondencepartInternal
</li
>
1161 <li
>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1162 regualr basis.
</li
>
1163 <li
>Started fixing bugs reported by coverity
</li
>
1164 <li
>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1165 available via URLs in _links.
</li
>
1166 <li
>Corrected all relation URLs to use trailing slash.
</li
>
1167 <li
>Add initial support for storing data in ElasticSearch.
</li
>
1168 <li
>Now able to receive and store uploaded files in the archive.
</li
>
1169 <li
>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.
</li
>
1170 <li
>Improve JSON output for empty object lists.
</li
>
1171 <li
>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.
</li
>
1172 <li
>Added support for docker container images.
</li
>
1173 <li
>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
1174 <li
>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.
</li
>
1175 <li
>Started on prototype to show the public mail journal.
</li
>
1176 <li
>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.
</li
>
1177 <li
>Added support for
'arkivskaper
',
'saksmappe
' and
'journalpost
'.
</li
>
1178 <li
>Added support for some metadata codelists.
</li
>
1179 <li
>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).
</li
>
1180 <li
>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC
7519)
1182 <li
>Added support for GET-ing ny-* URLs.
</li
>
1183 <li
>Added support for modifying entities using PUT and eTag.
</li
>
1184 <li
>Added support for returning XML output on request.
</li
>
1185 <li
>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1186 to the official names.
</li
>
1187 <li
>...
</li
>
1191 <p
>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1192 on irc.freenode.net) or email
1193 (
<a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">nikita-noark
1194 mailing list).
</p
>
1199 <title>Idea for storing trusted timestamps in a Noark
5 archive
</title>
1200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</link>
1201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html
</guid>
1202 <pubDate>Wed,
7 Jun
2017 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
1203 <description><p
><em
>This is a copy of
1204 <a href=
"https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/
2017-June/
000297.html
">an
1205 email I posted to the nikita-noark mailing list
</a
>. Please follow up
1206 there if you would like to discuss this topic. The background is that
1207 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1208 <a href=
"https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden
">Noark
1209 5 standard
</a
> for government archives.
</em
></p
>
1211 <p
>I
've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1213 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping
">Trusted
1214 timestamps
</a
> can be used to verify that some information
1215 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1216 specific time in the past. This is useful to verify the integrity of
1217 the documents in the archive.
</p
>
1219 <p
>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1220 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1221 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1224 <p
>Given a
"dokumentbeskrivelse
" with an associated
"dokumentobjekt
",
1225 a new dokumentobjekt is associated with
"dokumentbeskrivelse
" with the
1226 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1227 attributes:
</p
>
1231 <li
>format -
> "RFC3161
"
1232 <li
>mimeType -
> "application/timestamp-reply
"
1233 <li
>formatDetaljer -
> "&lt;source URL for timestamp service
&gt;
"
1234 <li
>filenavn -
> "&lt;sjekksum
&gt;.tsr
"
1238 <p
>This assume a service following
1239 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc3161
">IETF RFC
3161</a
> is
1240 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1241 ending for the content of such trusted timestamp. As far as I can
1242 tell from the Noark
5 specifications, it is OK to have several
1243 variants/renderings of a dokument attached to a given
1244 dokumentbeskrivelse objekt. It might be stretching it a bit to make
1245 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1246 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1249 <p
>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1250 timestamping services to be used. This is useful to spread the risk
1251 of key compromise over several organisations. It would only be a
1252 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1253 compromised.
</p
>
1255 <p
>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1256 file. $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1257 SHA-
256 checksum of the file (ie the
"<sjekksum
>.tsr
" value mentioned
1260 <p
><blockquote
><pre
>
1261 openssl ts -query -data
"$inputfile
" -cert -sha256 -no_nonce \
1262 | curl -s -H
"Content-Type: application/timestamp-query
" \
1263 --data-binary
"@-
" http://zeitstempel.dfn.de
> $sha256.tsr
1264 </pre
></blockquote
></p
>
1266 <p
>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1267 of the trusted timestamp service, for example using this command:
</p
>
1269 <p
><blockquote
><pre
>
1270 wget -O ca-cert.txt \
1271 https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1272 </pre
></blockquote
></p
>
1274 <p
>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1275 the archive to make sure it is also available
100 years from now. It
1276 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1277 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1278 documents
100 or
1000 years from now. :)
</p
>
1280 <p
>The verification itself is a simple openssl command:
</p
>
1282 <p
><blockquote
><pre
>
1283 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1284 -CAfile ca-cert.txt -text
1285 </pre
></blockquote
></p
>
1287 <p
>Is there any reason this approach would not work? Is it somehow against
1288 the Noark
5 specification?
</p
>
1293 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
</title>
1294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</link>
1295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</guid>
1296 <pubDate>Thu,
27 Apr
2017 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1297 <description><p
>I disse dager, med frist
1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1298 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1299 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1300 formater det er greit å arkivere i
1301 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-
5">Noark
1302 5-løsninger
</a
> i Norge.
</p
>
1304 <p
>Jeg fant høringsdokumentene hos
1305 <a href=
"https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">Norsk
1306 Arkivråd
</a
> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1307 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">fri
1308 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core
</a
>, som lager et Noark
5
1309 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1310 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1311 god del Noark
5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1312 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1313 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1314 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
1315 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex
">egen
1316 høringsuttalelse
</a
>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1317 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
</p
>
1319 <p
>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
1320 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1321 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
</p
>
1323 <p
><blockquote
>
1325 <p
>Viser til høring sendt ut
2017-
02-
17 (Riksarkivarens referanse
1326 2016/
9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1327 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1328 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1329 forskrift).
</p
>
1331 <p
>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
1332 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1334 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc5322
">https://tools.ietf.org/html/rfc5322
</a
>. bør
1335 inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
1336 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i §
5-
16
1337 endres til å ta med Internett-e-post.
</p
>
1339 </blockquote
></p
>
1341 <p
>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1342 epost kan lagres i en Noark
5-struktur, og holder på å skrive et
1343 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1344 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
1345 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md
">følge
1346 fremdriften på web
</a
>.
</p
>
1348 <p
>Oppdatering
2017-
04-
28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1349 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml
">sendt
1350 inn av foreningen NUUG
</a
>.
</p
>
1355 <title>Free software archive system Nikita now able to store documents
</title>
1356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</link>
1357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html
</guid>
1358 <pubDate>Sun,
19 Mar
2017 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
1359 <description><p
>The
<a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">Nikita
1360 Noark
5 core project
</a
> is implementing the Norwegian standard for
1361 keeping an electronic archive of government documents.
1362 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-
5/English-version
">The
1363 Noark
5 standard
</a
> document the requirement for data systems used by
1364 the archives in the Norwegian government, and the Noark
5 web interface
1365 specification document a REST web service for storing, searching and
1366 retrieving documents and metadata in such archive. I
've been involved
1367 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1369 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml
">announced
1370 it supported the project
</a
>. I believe this is an important project,
1371 and hope it can make it possible for the government archives in the
1372 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1373 on. But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1374 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1375 from the government. I find it useful to have a clear use case in
1376 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1379 <p
>If you would like to help make sure there is a free software
1380 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1381 (
<a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nikita
">#nikita on
1382 irc.freenode.net
</a
>) and
1383 <a href=
"https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark
">the
1384 project mailing list
</a
>.
</p
>
1386 <p
>When I got involved, the web service could store metadata about
1387 documents. But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1388 became possible to store full text documents too. Yesterday, I
1389 completed an implementation of a command line tool
1390 <tt
>archive-pdf
</tt
> to upload a PDF file to the archive using this
1391 API. The tool is very simple at the moment, and find existing
1392 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds
">fonds
</a
>, series and
1393 files while asking the user to select which one to use if more than
1394 one exist. Once a file is identified, the PDF is associated with the
1395 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself. The
1396 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1397 locating a file and storing a piece of paper in the archive. Here is
1398 a test run directly after populating the database with test data using
1399 our API tester:
</p
>
1401 <p
><blockquote
><pre
>
1402 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1403 using arkiv: Title of the test fonds created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1404 using arkivdel: Title of the test series created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1406 0 - Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1407 1 - Title of the test file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1408 Select which mappe you want (or search term):
0
1409 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1410 PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK
5 Tjenestegrensesnitt
1411 File
2017/
1: Title of the test case file created
2017-
03-
18T23:
49:
32.103446
1412 ~/src//noark5-tester$
1413 </pre
></blockquote
></p
>
1415 <p
>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1416 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1417 among the two created by the API tester. The
<tt
>archive-pdf
</tt
>
1418 tool can be found in the git repository for the API tester.
</p
>
1420 <p
>In the project, I have been mostly working on
1421 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester
">the API
1422 tester
</a
> so far, while getting to know the code base. The API
1423 tester currently use
1424 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS
">the HATEOAS links
</a
>
1425 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1426 operations and objects match the specification, as well as trying to
1427 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1428 store. The tester has proved very useful for finding flaws in our
1429 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1430 specification.
</p
>
1432 <p
>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1433 defects we have collected so far while implementing the web service.
1434 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1436 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding
">started
1437 writing down
</a
> the questions we get from implementing it. We use a
1438 format inspired by how
<a href=
"http://www.opengroup.org/austin/
">The
1439 Austin Group
</a
> collect defect reports for the POSIX standard with
1440 <a href=
"http://www.opengroup.org/austin/mantis.html
">their
1441 instructions for the MANTIS defect tracker system
</a
>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark
5 (our first submitted defect report was a
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/
2017-
03-
15-mangel-prosess.md
">request for a procedure for submitting defect reports
</a
> :).
1443 <p
>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1444 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1445 that want to test the current code base. The API tester is
1446 implemented in Python.
</p
>
1451 <title>Detect OOXML files with undefined behaviour?
</title>
1452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</link>
1453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html
</guid>
1454 <pubDate>Tue,
21 Feb
2017 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
1455 <description><p
>I just noticed
1456 <a href=
"http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">the
1457 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment
</a
> list
1458 <a href=
"http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-
376.htm
">ECMA-
376</a
>
1459 / ISO/IEC
29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1460 storage. Luckily such files will only be accepted based on
1461 pre-approval from the National Archive. Allowing OOXML files to be
1462 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1463 forget that there are plenty of ways for a
"valid
" OOXML document to
1464 have content with no defined interpretation in the standard, which
1465 lead to a question and an idea.
</p
>
1467 <p
>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1468 undefined behaviour? It would be useful for the National Archive (and
1469 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1470 to have such tool available when considering to approve the use of
1471 OOXML. I
'm aware of the
1472 <a href=
"https://github.com/arlm/officeotron/
">officeotron OOXML
1473 validator
</a
>, but do not know how complete it is nor if it will
1474 report use of undefined behaviour. Are there other similar tools
1475 available? Please send me an email if you know of any such tool.
</p
>
1480 <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries
</title>
1481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</link>
1482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html
</guid>
1483 <pubDate>Wed,
4 Jan
2017 12:
20:
00 +
0100</pubDate>
1484 <description><p
>Do you have a large
<a href=
"https://icalendar.org/
">iCalendar
</a
>
1485 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1486 space and resources? At least those of us using KOrganizer know that
1487 turning on and off an event set become slower and slower the more
1488 entries are in the set. While working on migrating our calendars to a
1489 <a href=
"http://radicale.org/
">Radicale CalDAV server
</a
> on our
1490 <a href=
"https://freedomboxfoundation.org/
">Freedombox server
</a/
>, my
1491 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1492 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool. I spent a few
1493 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1495 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver
">code for
1496 ical-archiver
</a
> is publicly available from a git repository on
1497 github. The system is written in Python and depend on
1498 <a href=
"http://eventable.github.io/vobject/
">the vobject Python
1499 module
</a
>.
</p
>
1501 <p
>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1502 give it as an argument to the ical-archiver script. This will
1503 generate a set of new files, one file per component type per year for
1504 all components expiring more than two years in the past. The vevent,
1505 vtodo and vjournal entries are handled by the script. The remaining
1506 entries are stored in a
'remaining
' file.
</p
>
1508 <p
>This is what a test run can look like:
1510 <p
><pre
>
1511 % ical-archiver t/
2004-
2016.ics
1515 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2004.ics
1516 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2005.ics
1517 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2006.ics
1518 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2007.ics
1519 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2008.ics
1520 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2009.ics
1521 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2010.ics
1522 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2011.ics
1523 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2012.ics
1524 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2013.ics
1525 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vevent-
2014.ics
1526 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2007.ics
1527 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vjournal-
2011.ics
1528 Writing t/
2004-
2016.ics-subset-vtodo-
2012.ics
1529 Writing t/
2004-
2016.ics-remaining.ics
1531 </pre
></p
>
1533 <p
>As you can see, the original file is untouched and new files are
1534 written with names derived from the original file. If you are happy
1535 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1536 the the others can be archived or imported as historical calendar
1537 collections.
</p
>
1539 <p
>The script should probably be improved a bit. The error handling
1540 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1541 it make sense to split different entry types into separate files or
1542 not. The program is thus likely to change. If you find it
1543 interesting, please get in touch. :)
</p
>
1545 <p
>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1546 activities, please send Bitcoin donations to my address
1547 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
1552 <title>UsingQR -
"Electronic
" paper invoices using JSON and QR codes
</title>
1553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</link>
1554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html
</guid>
1555 <pubDate>Sat,
19 Mar
2016 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
1556 <description><p
>Back in
2013 I proposed
1557 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
">a
1558 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1559 adding a QR code with the key information about the invoice
</a
>. I
1560 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1561 for name and address, but any format would work. I did not do
1562 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1563 something like it. It would make it possible to efficiently send
1564 machine readable invoices directly between seller and buyer.
</p
>
1566 <p
>This was the background when I came across a proposal and
1567 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1568 <a href=
"http://www.visma.com/
">Visma
</a
> in Sweden called
1569 <a href=
"http://usingqr.com/
">UsingQR
</a
>. Their PDF invoices contain
1570 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1571 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1572 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1573 get a more bogus entry). I
've reformatted the JSON to make it easier
1574 to read. Normally this is all on one long line:
</p
>
1576 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
03-
19-qr-invoice.png
" align=
"right
"><pre
>
1578 "vh
":
500.00,
1583 "nme
":
"Din Leverandør
",
1584 "cc
":
"NO
",
1585 "cid
":
"997912345 MVA
",
1586 "iref
":
"12300001",
1587 "idt
":
"20151022",
1588 "ddt
":
"20151105",
1589 "due
":
2500.0000,
1590 "cur
":
"NOK
",
1591 "pt
":
"BBAN
",
1592 "acc
":
"17202612345",
1593 "bc
":
"BIENNOK1
",
1594 "adr
":
"0313 OSLO
"
1596 </pre
></p
>
1598 </p
>The interpretation of the fields can be found in the
1599 <a href=
"http://usingqr.com/wp-content/uploads/
2014/
06/UsingQR_specification1.pdf
">format
1600 specification
</a
> (revision
2 from june
2014). The format seem to
1601 have most of the information needed to handle accounting and payment
1602 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1605 <p
>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1606 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1607 specification. Because of this, I asked the people behind it back in
1608 November to clarify. Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1609 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1610 protection for this format, and that there were no copyright based
1611 usage limitations for the format. I urged her to make sure this was
1612 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1613 unfortunately this has not happened yet. So I guess if there is
1614 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1615 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1616 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1617 the people behind the format claimed it was safe to do so. At least
1618 with patents, there is always
1619 <a href=
"http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/
">a
1620 chance of getting sued...
</a
></p
>
1622 <p
>I also asked if they planned to maintain the format in an
1623 independent standard organization to give others more confidence that
1624 they would participate in the standardization process on equal terms
1625 with Visma, but they had no immediate plans for this. Their plan was
1626 to work with banks to try to get more users of the format, and
1627 evaluate the way forward if the format proved to be popular. I hope
1628 they conclude that using an open standard organisation like
1629 <a href=
"http://www.ietf.org/
">IETF
</a
> is the correct place to
1630 maintain such specification.
</p
>
1632 <p
><strong
>Update
2016-
03-
20</strong
>: Via Twitter I became aware of
1633 <a href=
"https://news.ycombinator.com/item?id=
11319492">some comments
1634 about this blog post
</a
> that had several useful links and references to
1635 similar systems. In the Czech republic, the Czech Banking Association
1636 standard #
26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1637 information. More information is available from the Wikipedia page on
1638 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor
">Short
1639 Payment Descriptor
</a
>. And in Germany, there is a system named
1640 <a href=
"http://www.bezahlcode.de/
">BezahlCode
</a
>,
1641 (
<a href=
"http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf
">specification
1642 v1.8
2013-
12-
05 available as PDF
</a
>), which uses QR codes with
1643 URL-like formatting using
"bank:
" as the URI schema/protocol to
1644 provide the payment information. There is also the
1645 <a href=
"http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=
231">ZUGFeRD
</a
>
1646 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1647 not sure if it is done already. Last, in Bolivia there are reports
1648 that tax information since november
2014 need to be printed in QR
1649 format on invoices. I have not been able to track down a
1650 specification for this format, because of my limited language skill
1656 <title>MPEG LA on
"Internet Broadcast AVC Video
" licensing and non-private use
</title>
1657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</link>
1658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html
</guid>
1659 <pubDate>Tue,
7 Jul
2015 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
1660 <description><p
>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1661 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
">why
1662 they can broadcast and stream H
.264 video without an agreement with
1663 the MPEG LA
</a
>, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA
1664 if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it
1667 <p
>I started by asking for more information about the various
1668 licensing classes and what exactly is covered by the
"Internet
1669 Broadcast AVC Video
" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1670 did not need a license for streaming H
.264 video:
1672 <p
><blockquote
>
1674 <p
>According to
1675 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">a
1676 MPEG LA press release dated
2010-
02-
02</a
>, there is no charge when
1677 using MPEG AVC/H
.264 according to the terms of
"Internet Broadcast AVC
1678 Video
". I am trying to understand exactly what the terms of
"Internet
1679 Broadcast AVC Video
" is, and wondered if you could help me. What
1680 exactly is covered by these terms, and what is not?
</p
>
1682 <p
>The only source of more information I have been able to find is a
1684 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">AVC
1685 Patent Portfolio License Briefing
</a
>, which states this about the
1689 <li
>Where End User pays for AVC Video
1691 <li
>Subscription (not limited by title) –
100,
000 or fewer
1692 subscribers/yr = no royalty;
&gt;
100,
000 to
250,
000 subscribers/yr =
1693 $
25,
000;
&gt;
250,
000 to
500,
000 subscribers/yr = $
50,
000;
&gt;
500,
000 to
1694 1M subscribers/yr = $
75,
000;
&gt;
1M subscribers/yr = $
100,
000</li
>
1696 <li
>Title-by-Title -
12 minutes or less = no royalty;
&gt;
12 minutes in
1697 length = lower of (a)
2% or (b) $
0.02 per title
</li
>
1698 </ul
></li
>
1700 <li
>Where remuneration is from other sources
1702 <li
>Free Television - (a) one-time $
2,
500 per transmission encoder or
1703 (b) annual fee starting at $
2,
500 for
&gt;
100,
000 HH rising to
1704 maximum $
10,
000 for
&gt;
1,
000,
000 HH
</li
>
1706 <li
>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1707 – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License
</li
>
1708 </ul
></li
>
1711 <p
>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1712 categories used when selecting licensing terms, and that
"Internet
1713 Broadcast AVC Video
" is the category for things that do not fall into
1714 one of the other three categories? Can you point me to a good source
1715 explaining what is ment by
"title-by-title
" and
"Free Television
" in
1716 the license terms for AVC/H
.264?
</p
>
1718 <p
>Will a web service providing H
.264 encoded video content in a
1719 "video on demand
" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1720 subscription is required and no payment is required from end users to
1721 get access to the videos, fall under the terms of the
"Internet
1722 Broadcast AVC Video
", ie no royalty for life of the AVC Patent
1723 Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get
1724 access to personalized services?
</p
>
1726 <p
>Note, this request and all answers will be published on the
1728 </blockquote
></p
>
1730 <p
>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1731 with the MPEG LA:
</p
>
1733 <p
><blockquote
>
1734 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1735 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
1737 <p
>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1738 which provides coverage under patents that are essential for use of
1739 the AVC/H
.264 Standard (MPEG-
4 Part
10). Specifically, coverage is
1740 provided for end products and video content that make use of AVC/H
.264
1741 technology. Accordingly, the party offering such end products and
1742 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1743 paying the applicable royalties.
</p
>
1745 <p
>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1746 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1747 the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service
1748 which allows users to upload AVC/H
.264 video to its website, and such
1749 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1750 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1751 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1752 License. This would also apply in the scenario where a user creates a
1753 free online account in order to receive a customized offering of free
1754 AVC Video content. In other words, as long as the End User is given
1755 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1756 no royalties would be payable under our AVC License.
</p
>
1758 <p
>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1759 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1760 video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC
1761 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1762 content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers
1763 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1764 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.
</p
>
1766 <p
>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1767 through an
"over-the-air, satellite and/or cable transmission
", then
1768 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1769 subject to the applicable royalties.
</p
>
1771 <p
>For your reference, I have attached
1772 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
07-
07-mpegla.pdf
">a
1773 .pdf copy of the AVC License
</a
>. You will find the relevant
1774 sublicense information regarding AVC Video in Sections
2.2 through
1775 2.5, and the corresponding royalties in Section
3.1.2 through
3.1.4.
1776 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1777 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1778 Broadcast AVC Video in Section
1 of the License. Please note that the
1779 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1780 be used for execution.
</p
>
1782 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
1783 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1784 free to contact me directly.
</p
>
1785 </blockquote
></p
>
1787 <p
>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1788 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1789 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1790 But I still had a few questions:
</p
>
1792 <p
><blockquote
>
1793 <p
>I have a small followup question. Would it be possible for me to get
1794 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The
1795 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1796 clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses
1797 typically look similar to this:
1799 <p
><blockquote
>
1800 This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1801 the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1802 video in compliance with the AVC standard (
"AVC video
") and/or (b)
1803 decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1804 personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1805 obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1806 license is granted or shall be implied for any other use. additional
1807 information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1808 </blockquote
></p
>
1810 <p
>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1811 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1812 there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will
1813 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is
1814 MPEG LAs view on this?
</p
>
1815 </blockquote
></p
>
1817 <p
>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1818 non-personal or commercial use need a license with them:
</p
>
1820 <p
><blockquote
>
1822 <p
>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1823 clarifying that the Notice from Section
7.1 of the AVC License
1826 <p
>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1827 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1828 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1829 STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1830 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1831 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1832 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1833 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM
</p
>
1835 <p
>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1836 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1837 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1838 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1839 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1840 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1841 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party
's AVC
1842 Product as their own branded AVC Product).
</p
>
1844 <p
>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1845 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1846 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1847 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1848 payable under the License. On the other hand, if that party (either a
1849 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1850 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1851 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1852 Products by the licensed supplier.
</p
>
1854 <p
>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1855 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1858 <p
>I hope this clarification is helpful. If I may be of any further
1859 assistance, just let me know.
</p
>
1860 </blockquote
></p
>
1862 <p
>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1863 asked for more information:
</p
>
1865 <p
><blockquote
>
1867 <p
>But one minor question at the end. If I understand you correctly,
1868 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1869 Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the
1870 list available from
&lt;URL:
1871 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx
</a
>
1872 &gt; incorrectly, as I believed the
"NO
" prefix in front of patents
1873 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1874 Electric Corporation expired in
2012. Which patents are you referring
1875 to that are relevant for Norway?
</p
>
1877 </blockquote
></p
>
1879 <p
>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1880 in that list:
</p
>
1882 <p
><blockquote
>
1884 <p
>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1885 Patent in Norway expired on
21 October
2012. Therefore, where AVC
1886 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1887 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1888 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1889 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1890 the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify
1891 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1892 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.
</p
>
1894 <p
>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1895 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1896 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1897 coverage under the AVC License even if such products or video are
1898 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1899 Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to
1900 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1901 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1902 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1903 Portfolio Patents.
</p
>
1904 </blockquote
></p
>
1906 <p
>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1907 Premiere and other video related software with a H
.264 distribution
1908 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1909 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1910 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1911 content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1912 none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the
1913 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1914 the patents are not valid in Norway?
</p
>
1919 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
1920 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
1921 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
1922 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1923 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1924 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
1925 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
1926 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1927 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1928 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1929 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
1930 med MPEG LA?
":
</p
>
1932 <p
><blockquote
>
1933 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
1934 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
1935 det er behov for en patentavtale med
1936 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
1937 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1938 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
1940 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
1942 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1943 for patentavtale?
</p
>
1945 <p
>I følge en artikkel på
1946 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
1947 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1948 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1949 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1950 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1951 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1952 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
1953 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
1954 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
1956 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1957 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1958 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1959 med MPEG LA.
</p
>
1961 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1962 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1963 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
1964 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
1965 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1966 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1969 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1970 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1971 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
1972 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
1973 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
1974 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
1976 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1977 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1978 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1979 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1980 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1981 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1982 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
1983 </blockquote
></p
>
1985 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1986 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1987 2015-
06-
09:
</p
>
1989 <p
><blockquote
>
1990 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1991 svare på dette.
</p
>
1993 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1994 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
1995 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1996 noen patentavtale.
</p
>
1998 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
2000 <p
>Med vennlig hilsen
2001 <br
>Gunn Helen Berg
2002 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
2005 <br
>Strategidivisjonen
2006 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2007 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
2008 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
2009 </blockquote
></p
>
2011 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2012 oppfølgerepost tilbake:
2014 <p
><blockquote
>
2015 <p
>[Gunn Helen Berg]
2016 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2017 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
2019 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
2021 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2022 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
2023 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2024 <br
>> patentavtale.
2026 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
2028 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2029 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2030 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2031 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2032 at NRK trenger en lisens.
</p
>
2034 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
2035 Video
" konkret betyr, men i følge en
2036 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
2037 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
2038 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
2039 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
2040 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
2041 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2042 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2043 pressemeldingen.
</p
>
2045 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2046 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2047 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2048 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2049 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2050 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2053 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
2057 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2058 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2059 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2060 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2061 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
2063 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2064 for patentavtale?
</li
>
2066 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2067 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2068 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
2071 </blockquote
></p
>
2073 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2074 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
2077 <p
><blockquote
>
2078 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2080 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2081 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2082 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2083 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2084 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2085 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
2086 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2087 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2088 ikke av forbrukerne.
</p
>
2090 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
2092 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2093 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2094 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2095 sluttbrukere.
</p
>
2097 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
2099 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2100 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2101 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2102 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2103 royalties for such video through December
31,
2015 (see
2104 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
2105 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2106 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2107 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2108 royalty-bearing.”
</p
>
2110 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2113 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
2114 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2115 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2116 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2117 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2118 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2119 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2120 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2121 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2122 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
2124 <p
>Vennlig hilsen
2125 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2127 <p
>________________________________________
2128 <br
>Geir Børdalen
2129 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2130 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2131 <br
>NRK medietjenester
2132 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
2133 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
2135 </blockquote
></p
>
2137 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2138 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2139 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
2141 <p
><blockquote
>
2142 <p
>[Geir Børdalen]
2143 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
2145 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
2146 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
2148 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2149 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
2150 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2151 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2152 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2153 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
2156 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
2157 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
2158 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2159 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
2160 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2161 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
2162 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
2163 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2164 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
2166 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2167 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2168 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2169 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2170 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
2171 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
2172 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2173 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
2174 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
2175 dekker er beskrevet?
</p
>
2177 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2178 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
2179 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2180 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2181 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2182 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2183 gjelder for NRK?
</p
>
2184 </blockquote
></p
>
2186 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2187 føljetongen:
</p
>
2189 <p
><blockquote
>
2190 <p
>Hei igjen
</p
>
2192 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2193 dessverre ikke gi deg).
<p
>
2195 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2196 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
2197 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
2199 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2200 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2201 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2202 ikke var del i dette.
</p
>
2204 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
2206 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2207 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2208 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2209 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2210 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2211 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2212 kommunisert i forrige epost.
</p
>
2215 <br
>Geir Børdalen
</p
>
2216 </blockquote
></p
>
2218 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2219 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2220 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2223 <p
><blockquote
>
2224 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2225 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
2227 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2228 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2229 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2232 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2233 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2234 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2235 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
2236 </blockquote
></p
>
2238 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2239 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2240 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2241 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
2246 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
2247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
2248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
2249 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2250 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2251 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2252 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
2253 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2254 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2255 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2256 innsynsforespørsel fikk tak i
2257 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
2258 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
2259 Linnestad).
</p
>
2261 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
2263 <p
><blockquote
>
2264 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
2266 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2267 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2270 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2271 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2272 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2273 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
2274 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2275 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2276 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2277 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2278 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2281 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2282 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
2283 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2284 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2285 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2286 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2287 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2288 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2289 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
2291 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2292 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2293 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2294 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
2295 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2296 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2299 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2300 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2301 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
2303 </blockquote
></p
>
2305 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2306 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2307 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2308 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2309 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2310 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
2311 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
2316 <title>Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H
.264 video in Norway?
</title>
2317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</link>
2318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html
</guid>
2319 <pubDate>Mon,
25 Aug
2014 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
2320 <description><p
>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2321 to use or publish a video in H
.264 or MPEG4 format edited by the
2322 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2323 create
"personal
" or
"non-commercial
" videos or get a license
2324 agreement with
<a href=
"http://www.mpegla.com
">MPEG LA
</a
>. If one
2325 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2326 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2327 format can not be used, without breaking their copyright license. I
2329 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">Back
2330 then
</a
>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2331 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2332 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2333 LA. The issue is not limited to those two products, though. Other
2334 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2335 of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating
2336 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2337 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2338 licenses are.
</p
>
2340 <p
>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2341 <a href=
"http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2
">published
2343 <a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">license
2344 text
</a
> (converted to lower case text for easier reading):
</p
>
2346 <p
><blockquote
>
2347 <p
>18.2. MPEG-
4. MPEG-
4 technology may be included with the
2348 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
2350 <p
>This product is licensed under the MPEG-
4 visual patent portfolio
2351 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2352 encoding video in compliance with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4
2353 video”) and/or (ii) decoding MPEG-
4 video that was encoded by a
2354 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2355 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4
2356 video. No license is granted or shall be implied for any other
2357 use. Additional information including that relating to promotional,
2358 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2359 LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2360 the MPEG-
4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2361 with the MPEG-
4 systems standard, except that an additional license
2362 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2363 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2364 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2365 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2366 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2367 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.
</p
>
2369 <p
>18.3. H
.264/AVC. H
.264/AVC technology may be included with the
2370 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:
</p
>
2372 <p
>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2373 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2374 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2375 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2376 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2377 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2378 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2379 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.
</p
>
2380 </blockquote
></p
>
2382 <p
>Note the requirement that the videos created can only be used for
2383 personal or non-commercial purposes.
</p
>
2385 <p
>The Sorenson Media software have
2386 <a href=
"http://www.sorensonmedia.com/terms/
">similar terms
</a
>:
</p
>
2388 <p
><blockquote
>
2390 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4 Video
2391 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2392 MPEG-
4 visual patent portfolio license for the personal and
2393 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2394 with the MPEG-
4 visual standard (“MPEG-
4 video”) and/or (ii) decoding
2395 MPEG-
4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2396 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2397 licensed by MPEG LA to provide MPEG-
4 video. No license is granted or
2398 shall be implied for any other use. Additional information including
2399 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2400 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2401 http://www.mpegla.com.
</p
>
2403 <p
>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-
4
2404 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-
4 Systems Internet Data Encoder,
2405 MPEG-
4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-
4 Unique Use Encoder: Any such
2406 product is licensed under the MPEG-
4 systems patent portfolio license
2407 for encoding in compliance with the MPEG-
4 systems standard, except
2408 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2409 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2410 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2411 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2412 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2413 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2414 additional details.
</p
>
2416 </blockquote
></p
>
2418 <p
>Some free software like
2419 <a href=
"https://handbrake.fr/
">Handbrake
</A
> and
2420 <a href=
"http://ffmpeg.org/
">FFMPEG
</a
> uses GPL/LGPL licenses and do
2421 not have any such terms included, so for those, there is no
2422 requirement to limit the use to personal and non-commercial.
</p
>
2427 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
2428 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
2429 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
2430 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
2431 <description><p
>Jeg
2432 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
2433 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
2434 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
2435 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2436 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2437 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2438 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2439 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
2443 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
2445 <li
>2013-
11-
25
2446 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
2447 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
2449 <li
>2013-
11-
25
2450 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
2451 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
2453 <li
>2013-
11-
25
2454 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
2455 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2457 <li
>2013-
05-
29
2458 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2459 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2461 <li
>2013-
05-
23
2462 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2463 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
2465 <li
>2013-
05-
22
2466 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2467 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2469 <li
>2013-
05-
15
2470 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2471 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2475 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2476 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2477 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2478 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
2479 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2480 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
2481 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
2482 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2483 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2484 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2485 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2486 med universitetet.
</p
>
2488 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2489 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2490 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2491 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2492 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2493 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
2494 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2495 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
2496 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
2498 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
2499 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2500 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
2501 personer som har signert.
</p
>
2506 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
2507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
2508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
2509 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
2510 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
2511 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2512 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
2513 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2514 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2515 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2516 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
2517 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
2518 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
2519 personer har signert. Prosjektet
2520 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
2521 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2522 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2524 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
2525 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
2527 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2528 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
2530 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
2531 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
2533 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2534 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2535 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2537 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
2538 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
2540 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
2541 fått med meg:
</p
>
2545 <li
>2013-
05-
29
2546 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
2547 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2549 <li
>2013-
05-
23
2550 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
2551 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
2554 <li
>2013-
05-
22
2555 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
2556 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
2559 <li
>2013-
05-
15
2560 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
2561 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
2570 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
2571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2573 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2574 <description><p
>For cirka en måned siden
2575 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
2576 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
2577 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
2578 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
2579 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2580 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
2584 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2586 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2588 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
2592 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2593 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2594 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
2595 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2596 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2597 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2598 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
2602 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2604 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
2606 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
2608 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
2612 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2613 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2614 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2615 fra katalogen.
</p
>
2620 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
2621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
2622 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
2623 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
2624 <description><p
>I
2625 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
2627 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
2628 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
2629 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2630 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2631 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2632 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2633 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
2634 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2635 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2636 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2638 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
2639 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
2640 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
2642 <p
><blockquote
>
2643 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2644 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2645 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2646 </blockquote
></p
>
2648 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2649 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
2650 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2651 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2652 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2653 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2654 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2655 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2656 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2657 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2658 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
2659 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
2660 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2661 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2662 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2663 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2664 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
2666 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2667 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2668 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
2669 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2670 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
2672 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
2673 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
2674 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2675 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2676 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2677 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
2678 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
2679 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2680 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
2681 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
2682 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
2687 <title>"Electronic
" paper invoices - using vCard in a QR code
</title>
2688 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</link>
2689 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html
</guid>
2690 <pubDate>Tue,
12 Feb
2013 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2691 <description><p
>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2692 <a href=
"http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura
">solution promoted
2693 by the Norwegian government
</a
> require that invoices are sent through
2694 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2695 electronic invoices without an agreement with one of these
2696 facilitators. This seem like a needless limitation to be able to
2697 transfer invoice information between buyers and sellers. My preferred
2698 solution would be to just transfer the invoice information directly
2699 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2700 protocol like REST or SOAP. But this might also be overkill, as the
2701 "electronic
" information can be transferred using paper invoices too,
2702 using a simple bar code. My bar code encoding of choice would be QR
2703 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there. The
2704 content of the code could be anything, but I would go with
2705 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/VCard
">the vCard format
</a
>, as
2706 it too is supported by a lot of computer equipment these days.
</p
>
2708 <p
>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2709 information can be included using such extentions. For example an
2710 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2711 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html
">ask
2712 for donations to the Debian Edu project
</a
> and thus have bank account
2713 information publicly available) for NOK
1000.00 could have these extra
2716 <p
><pre
>
2718 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2719 X-INVOICE-KID:
123412341234
2720 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2721 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
2722 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2723 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2724 </pre
></p
>
2726 <p
>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2728 <a href=
"http://stackoverflow.com/questions/
10045664/storing-bank-account-in-vcard-file
">how
2729 to put bank account information into a vCard
</a
>. For payments in
2730 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2731 used to pass on information to the seller when paying the invoice.
</p
>
2733 <p
>The complete vCard could look like this:
</p
>
2735 <p
><pre
>
2738 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2739 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei
29D;OSLO;;
0485;Norway
2740 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2741 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2742 REV:
20130212T095000Z
2744 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2745 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2746 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:
16040884339
2747 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2748 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2750 </pre
></p
>
2752 <p
>The resulting QR code created using
2753 <a href=
"http://fukuchi.org/works/qrencode/
">qrencode
</a
> would look
2754 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2755 phone, or for example the
<a href=
"http://zbar.sourceforge.net/
">zbar
2756 bar code reader
</a
> and feed right into the approval and accounting
2759 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
02-
12-qr-invoice.png
"></p
>
2761 <p
>The extension fields will most likely not show up in any normal
2762 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2763 handling invoices. I am a bit unsure how vCards without name parts
2764 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.
</p
>
2766 <p
><strong
>Update
2013-
02-
12 11:
30</strong
>: Added KID to the proposal
2767 based on feedback from Sturle Sunde.
</p
>
2772 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
2773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
2774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
2775 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2776 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
2777 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2778 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
2779 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
2780 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
2781 is an member organisation for us in Norway interested in free
2782 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2783 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
2784 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2785 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
2786 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
2787 it every time.
</p
>
2789 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2790 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
2791 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2792 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
2793 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
2794 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
2795 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
2796 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2797 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2798 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
2799 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2800 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
2802 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2803 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2804 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2805 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
2806 article: First the unplanned outage:
2808 <blockquote
><pre
>
2809 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
2810 Severity: Critical (Unplanned)
2811 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
2812 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
2813 Duration:
40 minutes
2814 Scope: Exchange
2003
2815 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2818 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2819 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2821 </pre
></blockquote
>
2823 Next the planned outage:
2825 <blockquote
><pre
>
2826 Subject: H Building Switch Upgrades
2827 Severity: Major (Planned)
2828 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
2829 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
2832 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
2833 stations. We will replace these with newer Catalyst
2835 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2836 this work. Afterward, they will have gigabit
2839 </pre
></blockquote
>
2841 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
2842 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2843 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
2844 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2845 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
2846 format listed above). There are also other issues with the format
2847 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
2849 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2850 good idea that I would like to get it implemented here at the
2851 university too. We do register
2852 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
2853 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
2854 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2855 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2856 for other sites to consider too?
</p
>
2861 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
2862 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2863 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2864 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
2865 <description><p
>Som jeg
2866 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2867 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2868 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2869 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2870 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
2872 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
2873 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2874 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2875 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2876 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2882 <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don
't forget Officeshots)
</title>
2883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</link>
2884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html
</guid>
2885 <pubDate>Thu,
23 Aug
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2886 <description><p
>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2887 <a href=
"http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-
200233">Microsoft
2888 have been forced to open Office
</a
>, and it made me remember and
2889 revisit the great site
2890 <a href=
"http://www.officeshots.org/
">officeshots
</a
> which allow you
2891 to check out how different programs present the ODF file format. I
2892 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
</p
>
2897 <title>OOXML og standardisering
</title>
2898 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2899 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2900 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2901 <description><p
>DIFI har
2902 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2903 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2904 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2905 OOXML. I den anledning minnes jeg
2906 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2907 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2908 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2909 frie og åpne standarder.
</p
>
2911 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2912 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2913 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2914 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2915 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2916 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2917 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2918 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2920 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2921 kommentaren er oppdatert) i følge
2922 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2923 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2924 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2925 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2927 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2928 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2929 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2930 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2931 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2932 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2933 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2934 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2935 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2940 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2943 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2944 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2945 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2946 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2947 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2948 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2949 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2951 <p
><blockquote
>
2952 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2953 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2954 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2955 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2956 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2958 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2960 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2961 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2963 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2964 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2965 the License is provided as a convenience and for informational
2966 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2967 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2969 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2970 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2971 is very easy to search.
</p
>
2973 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2974 assistance, please let me know.
</p
>
2976 <p
>Kind regards,
</p
>
2978 <p
>Sidney A. Wolf
2979 <br
>Manager, Global Licensing
2980 <br
>MPEG LA
</p
>
2981 </blockquote
></p
>
2983 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2984 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2985 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2986 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2987 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2989 <p
><blockquote
>
2990 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2991 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2992 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2993 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2994 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2996 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2998 <p
>[Sidney Wolf]
2999 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3000 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3001 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3002 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3003 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
3005 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3006 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3007 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
3008 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
3009 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
3010 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3011 others to read?
</p
>
3013 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3014 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3015 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
3017 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3018 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
3019 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3020 Norwegian ones on that list.
</p
>
3022 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3023 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
3025 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
3028 <br
>Happy hacking
3029 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3030 </blockquote
></p
>
3032 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3033 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
3034 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3036 <p
><blockquote
>
3037 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
3038 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
3039 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3040 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3041 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3043 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3045 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
3047 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3048 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3049 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3050 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3051 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3052 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3053 their further reference.
</p
>
3055 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3056 standing on our website according to each program. Due to the large
3057 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3058 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
3059 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
3061 <p
>Kind regards,
</p
>
3063 <p
>Sidney A. Wolf
3064 <br
>Manager, Global Licensing
3065 <br
>MPEG LA
</p
>
3066 </blockquote
></p
>
3068 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3069 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3070 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3071 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
3072 og lokalisere en kopi fra
2007 av
3073 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
3074 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
3075 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3076 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
3078 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3081 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3082 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
3083 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
3084 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
3085 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
3090 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3093 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3094 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3095 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3096 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3097 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3098 for hele teksten.
</p
>
3100 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3102 <p
><blockquote
>
3103 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3105 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3106 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3107 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3108 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3109 hele offentlig sektor i
3110 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3111 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3112 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3113 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3114 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3115 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3117 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3118 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3119 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3120 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3121 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3122 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3123 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3124 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3125 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3126 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3127 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3128 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3129 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3132 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3133 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3135 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3136 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3137 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3138 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3139 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3140 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3141 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3142 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3143 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3144 </blockquote
></p
>
3146 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3147 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3148 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3149 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3151 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3153 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3154 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3160 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3163 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3164 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3165 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3167 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3168 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3169 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3171 <p
><blockquote
>
3173 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3174 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3175 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3176 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3177 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3179 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3180 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3181 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3182 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3184 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3186 <p
>Mette Haga Nielsen
3187 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3189 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3191 <p
>Informasjonsforvaltning
3193 <p
>Mobil
93 09 83 51
3194 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3195 </blockquote
></p
>
3197 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3198 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3199 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3200 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3201 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3203 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3204 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3205 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3206 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3207 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3212 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3215 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3216 <description><p
>Etter at NRK
3217 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3218 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3219 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3220 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3221 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3222 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3223 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3224 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3225 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3226 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3227 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3228 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3229 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3230 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3231 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3232 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3233 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3234 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3235 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3237 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3238 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3241 <p
><blockquote
>
3242 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3243 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3244 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3245 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3247 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3250 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3251 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3252 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3253 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3255 <p
>The postal address is
</p
>
3257 <p
><blockquote
>
3259 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3262 </blockquote
></p
>
3264 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3266 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3267 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3270 <br
>Happy hacking
3271 <br
>Petter Reinholdtsen
3272 </blockquote
></p
>
3274 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3276 <p
><blockquote
>
3277 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3278 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3279 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3280 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3281 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3283 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3285 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3286 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3288 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3289 technology in your message below, as this technology is commonly used
3290 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3291 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3294 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3295 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3296 party offering such end products and video to End Users concludes the
3297 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3298 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3300 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3301 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3302 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3303 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3304 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3305 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3306 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3308 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3309 License for your review. You should receive the License document
3310 within the next few days.
</p
>
3312 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3313 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3314 portion of our website. For example, you may find our list of
3315 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3317 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3319 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3320 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3321 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3324 <p
>Best regards,
</p
>
3326 <p
>Ryan
</p
>
3328 <p
>Ryan M. Rodriguez
3329 <br
>Licensing Associate
3331 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3333 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3335 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3336 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3337 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3339 </blockquote
></p
>
3341 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3342 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3343 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3345 <p
><blockquote
>
3347 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3348 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3349 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3350 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3351 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3353 <p
>[Ryan Rodriguez]
3354 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3356 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3358 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3359 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3360 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3362 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3363 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3364 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3365 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3366 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3368 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3369 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3370 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3371 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3372 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3374 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3377 <br
>Happy hacking
3378 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3379 </blockquote
></p
>
3381 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3382 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3383 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3384 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3385 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3386 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3387 min epost tidsnok.
</p
>
3389 <p
><blockquote
>
3391 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3392 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3393 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3394 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3396 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3398 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3399 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3400 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3401 mpegla.com)
</p
>
3403 <p
>Best regards,
</p
>
3405 <p
>Ryan
</p
>
3407 <p
>Ryan M. Rodriguez
3408 <br
>Licensing Associate
3409 <br
>MPEG LA
</p
>
3411 </blockquote
></p
>
3413 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3414 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3415 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3420 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3423 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3424 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3425 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3426 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3427 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3428 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3430 <p
><blockquote
>
3432 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3433 avtaler
</strong
></p
>
3435 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3436 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3437 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3440 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3441 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3442 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3443 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3444 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3445 står følgende:
</p
>
3447 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3448 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3449 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3450 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3451 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3452 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3453 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3455 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3456 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3458 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3459 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3460 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3461 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3463 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3465 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3466 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3467 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3468 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3469 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3470 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3471 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3472 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3473 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3474 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3476 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3477 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3478 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3479 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3480 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3481 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3482 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3483 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3484 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3486 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3487 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3488 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3489 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3491 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3492 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3493 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3494 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3495 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3497 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3498 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3499 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3500 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3501 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3502 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3505 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3506 <br
>v/ Elin Brandsrud
3507 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3508 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3509 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3511 </blockquote
></p
>
3514 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3515 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3516 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3517 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3518 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3519 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3520 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3521 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3523 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3524 sendte meg til postjournalen for
3525 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3527 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3528 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3529 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3530 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3531 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3532 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3533 Sourcing Service, også omtalt på
3534 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3535 Tenders
</a
> og
3536 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3537 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3538 forespørsel.
</p
>
3540 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3542 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3543 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3545 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3546 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3547 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3548 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3549 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3554 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3555 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3556 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3557 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3558 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3559 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3560 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3561 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3562 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3563 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3564 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3565 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3566 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3567 nødvendig, så har store aktører som
3568 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3569 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3570 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3571 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3572 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3573 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3574 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3575 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3576 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3578 <p
><blockquote
>
3580 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3581 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3582 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3583 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3585 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3586 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3587 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3588 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3590 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3591 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3592 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3593 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3594 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3595 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3596 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3598 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3599 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3600 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3602 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3603 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3606 <p
><blockquote
>
3608 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3609 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3610 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3611 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3612 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3613 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3614 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3615 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3616 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3617 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3618 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3620 </blockquote
></p
>
3622 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3623 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3625 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3626 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3627 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3630 <p
><blockquote
>
3632 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3633 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3634 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3635 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3636 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3637 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3638 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3639 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3640 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3641 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3642 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3643 </blockquote
></p
>
3645 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3646 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3647 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3648 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3650 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3651 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3652 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3653 </blockquote
></p
>
3655 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3661 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
3662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
3663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
3664 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3665 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3666 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3667 government. I just sent him an email to let him know that his
3668 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3669 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
3671 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
3672 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
3675 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
3676 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
3677 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
3678 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
3679 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
3680 </blockquote
></p
>
3682 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3683 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
3684 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3685 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3686 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3687 existing document need to be converted from one of the MS Office
3688 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3689 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3690 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3691 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3692 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3693 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
3694 of wasted effort.
</p
>
3696 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3697 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
3698 minutes converting to ODF. :)
</p
>
3701 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
3703 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
3704 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
3705 </blockquote
></p
>
3710 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
3711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
3712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
3713 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
3714 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3715 standardkatalog v3.1 blitt
3716 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
3717 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
3718 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
3719 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3721 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
3722 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
3723 med sin blinde kone blant annet
3724 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
3725 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
3727 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
3728 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3731 <p
><blockquote
>
3732 <p
>Bruk av fri programvare
3734 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
3735 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
3736 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3737 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3738 universelt utformet.
"</p
>
3740 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3741 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3742 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3743 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3744 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3745 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
3747 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3748 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3749 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3750 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3751 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3752 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3753 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3754 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3755 programvareleverandør/produsent.
</p
>
3757 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3758 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3759 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
3761 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3762 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3763 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3764 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3765 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3766 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3767 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
3769 </blockquote
></p
>
3771 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3772 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3773 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3774 fungerer fint også for blinde.
</p
>
3776 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3777 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
3778 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
3779 utmerket for blinde.
</p
>
3784 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3787 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3788 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3789 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3790 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3791 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3792 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3793 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3794 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3795 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3800 <title>HTC One X - Your video? What do you mean?
</title>
3801 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</link>
3802 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html
</guid>
3803 <pubDate>Thu,
26 Apr
2012 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
3804 <description><p
>In
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece
">an
3805 article today
</a
> published by Computerworld Norway, the photographer
3806 <a href=
"http://www.urke.com/eirik/
">Eirik Helland Urke
</a
> reports
3807 that the video editor application included with
3808 <a href=
"http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs
">HTC One
3809 X
</a
> have some quite surprising terms of use. The article is mostly
3810 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3812 <p
><blockquote
>
3813 "<a href=
"http://twitter.com/urke/status/
194062269724897280">Drøy
3814 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3815 kan jeg KUN bruke dem privat.
</a
>"
3816 </blockquote
></p
>
3818 <p
>I quickly translated it to this English message:
</p
>
3820 <p
><blockquote
>
3821 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3822 commercially. Although I can ONLY use them privately.
"
3823 </blockquote
></p
>
3825 <p
>I
've been unable to find the text of the license term myself, but
3826 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">discovered
3828 with my Canon IXUS
130</a
>. The HTC One X specification specifies that
3829 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3831 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues
">Adaptive
3832 Multi-Rate audio codec
</a
> with patents which according to the
3833 Wikipedia article require an license agreement with
3834 <a href=
"http://www.voiceage.com/
">VoiceAge
</a
>. MP4 is
3835 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/H
.264/MPEG-
4_AVC#Patent_licensing
">MPEG4 with
3836 H
.264</a
>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3837 with
<a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG-LA
</a
>.
</p
>
3839 <p
>I know why I prefer
3840 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and open
3841 standards
</a
> also for video.
</p
>
3846 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
3847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
3848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
3849 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3850 <description><p
>Here in Norway, the
3851 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
3852 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
3853 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
3854 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
3855 government. When the directory was created, the people behind it made
3856 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3857 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3858 to the government. Free software and non-free software could compete
3859 on the same level.
</p
>
3861 <p
>But recently, some standards with RAND
3862 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
3863 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
3864 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3865 standard specifications with RAND terms often block free software from
3866 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3867 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3868 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3869 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3870 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3871 definition, users of free software do not need to register their use.
3872 So counting users or units is not possible for free software projects.
3873 And given that people will use the software without handing any money
3874 to the author, it is not really economically possible for a free
3875 software author to pay a small amount of money to license the rights
3876 to implement a standard when the income available is zero. The result
3877 in these situations is that free software are locked out from
3878 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3880 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3881 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3882 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3883 software developers are working in a global market, it does not really
3884 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3885 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3886 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3887 attention to these issues in the future.
</p
>
3889 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3891 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3892 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3894 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3895 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3896 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3897 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3898 can only urge Norwegian users to do the same for
3899 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3900 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3901 It proposes to require video conferencing standards including
3902 specifications with RAND terms.
</p
>
3907 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3910 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3911 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3912 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3913 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3914 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3915 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3916 the Wikipedia article on
3917 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3918 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3919 different browsers there. The format supported by most browsers is
3920 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3921 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3922 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3923 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3924 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3925 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3926 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3927 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3928 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3930 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3931 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3932 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3933 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3934 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3935 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3936 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3937 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3938 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3939 from last week
</a
>.
</p
>
3941 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3942 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3943 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3944 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3945 was without royalties and license terms, check out
3946 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3947 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3949 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3951 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3952 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3953 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3955 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3956 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3957 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3958 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3963 <title>Chrome plan to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt;
</title>
3964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</link>
3965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
</guid>
3966 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
3967 <description><p
>Today I discovered
3968 <a href=
"http://www.digi.no/
860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome
">via
3969 digi.no
</a
> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3970 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/html-video-codec-support-in-chrome.html
">yesterday
3971 announced
</a
> plans to drop H
.264 support for HTML5
&lt;video
&gt; in
3972 the browser. The argument used is that H
.264 is not a
"completely
3973 open
" codec technology. If you believe H
.264 was free for everyone
3974 to use, I recommend having a look at the essay
3975 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3976 Free That Matters
</a
>". It is not free of cost for creators of video
3977 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3978 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3979 licensing the patents needed for H
.264. Some background information
3980 on the Google announcement is available from
3981 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome
">OSnews
</a
>.
3982 A good read. :)
</p
>
3984 <p
>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
3985 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
3986 the Internet. This can only be done by publishing using free and open
3987 standards, which is only possible if the web browsers provide support
3988 for these free and open standards. At the moment there seem to be two
3989 camps in the web browser world when it come to video support. Some
3990 browsers support H
.264, and others support
3991 <a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg Theora
</a
> and
3992 <a href=
"http://www.webmproject.org/
">WebM
</a
>
3993 (
<a href=
"http://www.diracvideo.org/
">Dirac
</a
> is not really an option
3994 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
3995 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
3996 H
.264 to not reach all potential viewers.
3997 Wikipedia keep
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">an
3998 updated summary
</a
> of the current browser support.
</p
>
4000 <p
>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4001 promoting H
.264, and John Gruber
4002 <a href=
"http://daringfireball.net/
2011/
01/simple_questions
">presents
4003 the mind set
</a
> of these people quite well. His rhetorical questions
4004 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4005 <a href=
"http://www.osnews.com/story/
24245/
10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM
">presenting
4006 the issues with H
.264</a
>. Both are worth a read.
</p
>
4008 <p
>Some argue that if Google is dropping H
.264 because it isn
't free,
4009 they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This
4010 argument was covered by Simon Phipps in
4011 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2011/
01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm
">todays
4012 blog post
</a
>, which I find to put the issue in context. To me it
4013 make perfect sense to drop native H
.264 support for HTML5 in the
4014 browser while still allowing plugins.
</p
>
4016 <p
>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4017 is that all the users and promoters of H
.264 suddenly get an uneasy
4018 feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV
4019 broadcasters have been moving to H
.264 the last few years, and a lot
4020 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4021 could use the same video format for both broadcasting and web
4022 publishing. Suddenly this belief is shaken.
</p
>
4024 <p
>An interesting question is why Google is doing this. While the
4025 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4026 present the argument if the change make sense from a business
4027 perspective. One reason might be that they are currently negotiating
4028 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4029 feeling that dropping H
.264 completely from Chroome, Youtube and
4030 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4031 Another reason might be that Google want to save money by not having
4032 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4033 video format not requiring royalties at all. A third reason might be
4034 that the Chrome development team simply want to avoid the
4035 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4036 I guess time will tell.
</p
>
4038 <p
>Update
2011-
01-
15: The Google Chrome team provided
4039 <a href=
"http://blog.chromium.org/
2011/
01/more-about-chrome-html-video-codec.html
">more
4040 background and information on the move
</a
> it a blog post yesterday.
</p
>
4045 <title>What standards are Free and Open as defined by Digistan?
</title>
4046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</link>
4047 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
</guid>
4048 <pubDate>Thu,
30 Dec
2010 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
4049 <description><p
>After trying to
4050 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
">compare
4051 Ogg Theora
</a
> to
4052 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the Digistan
4053 definition
</a
> of a free and open standard, I concluded that this need
4054 to be done for more standards and started on a framework for doing
4055 this. As a start, I want to get the status for all the standards in
4056 the Norwegian reference directory, which include UTF-
8, HTML, PDF, ODF,
4057 JPEG, PNG, SVG and others. But to be able to complete this in a
4058 reasonable time frame, I will need help.
</p
>
4060 <p
>If you want to help out with this work, please visit
4061 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse
">the
4062 wiki pages I have set up for this
</a
>, and let me know that you want
4063 to help out. The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4064 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4065 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4066 of the Norwegian Unix User Group).
</p
>
4068 <p
>The framework is still forming, and a lot is left to do. Do not be
4069 scared by the sketchy form of the current pages. :)
</p
>
4074 <title>The many definitions of a open standard
</title>
4075 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</link>
4076 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html
</guid>
4077 <pubDate>Mon,
27 Dec
2010 14:
45:
00 +
0100</pubDate>
4078 <description><p
>One of the reasons I like the Digistan definition of
4079 "<a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">Free and
4080 Open Standard
</a
>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4081 the term has been decided by Digistan. The term
"Open Standard
" has
4082 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4083 about standards. One end up discussing which definition is the best
4084 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4085 de-facto standards and proprietary solutions.
</p
>
4087 <p
>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4088 standards, here are a few that I know about. This list is not
4089 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4090 complete survey. More definitions are available on the
4091 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard
">wikipedia
4092 page
</a
>.
</p
>
4094 <p
>First off is my favourite, the definition from the European
4095 Interoperability Framework version
1.0. Really sad to notice that BSA
4096 and others has succeeded in getting it removed from version
2.0 of the
4097 framework by stacking the committee drafting the new version with
4098 their own people. Anyway, the definition is still available and it
4099 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4100 specification on equal terms.
</p
>
4104 <p
>The following are the minimal characteristics that a specification
4105 and its attendant documents must have in order to be considered an
4106 open standard:
</p
>
4110 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4111 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4112 open decision-making procedure available to all interested parties
4113 (consensus or majority decision etc.).
</li
>
4115 <li
>The standard has been published and the standard specification
4116 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4117 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4118 nominal fee.
</li
>
4120 <li
>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4121 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4122 free basis.
</li
>
4124 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
4129 <p
>Another one originates from my friends over at
4130 <a href=
"http://www.dkuug.dk/
">DKUUG
</a
>, who coined and gathered
4131 support for
<a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">this
4132 definition
</a
> in
2004. It even made it into the Danish parlament as
4133 <a href=
"http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/
20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm
">their
4134 definition of a open standard
</a
>. Another from a different part of
4135 the Danish government is available from the wikipedia page.
</p
>
4139 <p
>En åben standard opfylder følgende krav:
</p
>
4143 <li
>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4144 tilgængelig.
</li
>
4146 <li
>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4147 begrænsninger på implementation og anvendelse.
</li
>
4149 <li
>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4150 "standardiseringsorganisation
") via en åben proces.
</li
>
4156 <p
>Then there is
<a href=
"http://www.fsfe.org/projects/os/def.html
">the
4157 definition
</a
> from Free Software Foundation Europe.
</p
>
4161 <p
>An Open Standard refers to a format or protocol that is
</p
>
4165 <li
>subject to full public assessment and use without constraints in a
4166 manner equally available to all parties;
</li
>
4168 <li
>without any components or extensions that have dependencies on
4169 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4170 Standard themselves;
</li
>
4172 <li
>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4173 any party or in any business model;
</li
>
4175 <li
>managed and further developed independently of any single vendor
4176 in a process open to the equal participation of competitors and third
4179 <li
>available in multiple complete implementations by competing
4180 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4187 <p
>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4189 <a href=
"http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%
20Standard%
20Definition.pdf
">Open
4190 Standards Checklist
</a
> with a fairly detailed description.
</p
>
4193 <p
>Creation and Management of an Open Standard
4197 <li
>Its development and management process must be collaborative and
4202 <li
>Participation must be accessible to all those who wish to
4203 participate and can meet fair and reasonable criteria
4204 imposed by the organization under which it is developed
4205 and managed.
</li
>
4207 <li
>The processes must be documented and, through a known
4208 method, can be changed through input from all
4209 participants.
</li
>
4211 <li
>The process must be based on formal and binding commitments for
4212 the disclosure and licensing of intellectual property rights.
</li
>
4214 <li
>Development and management should strive for consensus,
4215 and an appeals process must be clearly outlined.
</li
>
4217 <li
>The standard specification must be open to extensive
4218 public review at least once in its life-cycle, with
4219 comments duly discussed and acted upon, if required.
</li
>
4227 <p
>Use and Licensing of an Open Standard
</p
>
4230 <li
>The standard must describe an interface, not an implementation,
4231 and the industry must be capable of creating multiple, competing
4232 implementations to the interface described in the standard without
4233 undue or restrictive constraints. Interfaces include APIs,
4234 protocols, schemas, data formats and their encoding.
</li
>
4236 <li
> The standard must not contain any proprietary
"hooks
" that create
4237 a technical or economic barriers
</li
>
4239 <li
>Faithful implementations of the standard must
4240 interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4241 program to communicate and exchange information with other computer
4242 programs and mutually to use the information which has been
4243 exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4244 file formats, protocols, schemas, interface information or
4245 conventions, so as to permit the computer program to work with other
4246 computer programs and users in all the ways in which they are
4247 intended to function.
</li
>
4249 <li
>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4250 standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4251 must be low enough to not preclude widespread use.
</li
>
4253 <li
>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4254 fees; also known as
"royalty free
"), worldwide, non-exclusive and
4255 perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4256 sell products based on the standard. The only exceptions are
4257 terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4258 outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4259 patents, published patents, and patent applications. The license is
4260 only for the exact scope of the standard in question.
4264 <li
> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4265 licensees
' patent claims essential to practice that standard
4266 (also known as a reciprocity clause)
</li
>
4268 <li
> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4269 or any other licensee for infringement of patent claims
4270 essential to practice that standard (also known as a
4271 "defensive suspension
" clause)
</li
>
4273 <li
> The same licensing terms are available to every potential
4279 <li
>The licensing terms of an open standards must not preclude
4280 implementations of that standard under open source licensing terms
4281 or restricted licensing terms
</li
>
4287 <p
>It is said that one of the nice things about standards is that
4288 there are so many of them. As you can see, the same holds true for
4289 open standard definitions. Most of the definitions have a lot in
4290 common, and it is not really controversial what properties a open
4291 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4292 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4293 competition to downplay the significance of open standards. I hope we
4294 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4295 Standards.
</p
>
4300 <title>Is Ogg Theora a free and open standard?
</title>
4301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</link>
4302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
</guid>
4303 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 20:
25:
00 +
0100</pubDate>
4304 <description><p
><a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">The
4305 Digistan definition
</a
> of a free and open standard reads like this:
</p
>
4309 <p
>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4310 as follows:
</p
>
4314 <li
>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4315 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4316 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.
</li
>
4318 <li
>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4319 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4320 open decision-making procedure available to all interested
4323 <li
>The standard has been published and the standard specification
4324 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4325 distribute, and use it freely.
</li
>
4327 <li
>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4328 irrevocably available on a royalty-free basis.
</li
>
4330 <li
>There are no constraints on the re-use of the standard.
</li
>
4334 <p
>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4335 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4336 products based on the standard.
</p
>
4339 <p
>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4340 and open standard according to this definition. Here is a short
4341 writeup of what I have been able to gather so far. I brought up the
4342 topic on the Xiph advocacy mailing list
4343 <a href=
"http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/
2009-July/
001632.html
">in
4344 July
2009</a
>, for those that want to see some background information.
4345 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4346 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.
</p
>
4348 <p
><strong
>Free from vendor capture?
</strong
></p
>
4350 <p
>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4351 Ogg Theora specification. It can be argued that the
4352 <a href=
"http://www.xiph.org/
">Xiph foundation
</A
> is such vendor, but
4353 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4354 making free and open protocols and standards available, it is not
4355 obvious that this is a real risk. One issue with the Xiph
4356 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4357 control the foundation) are not easily available on the web. I
've
4358 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4359 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4360 where is is spent in the foundation. It is thus not obvious for an
4361 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4362 it is possible for a single vendor to take control over the
4363 specification. But it seem unlikely.
</p
>
4365 <p
><strong
>Maintained by open not-for-profit organisation?
</strong
></p
>
4367 <p
>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4368 claim it to be, this point is fulfilled. If Xiph foundation is
4369 controlled by a single vendor, it isn
't, but I have not found any
4370 documentation indicating this.
</p
>
4372 <p
>According to
4373 <a href=
"http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf
">a report
</a
>
4374 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4375 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4376 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4377 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4378 report is correct.
</p
>
4380 <p
><strong
>Specification freely available?
</strong
></p
>
4382 <p
>The specification for the
<a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/
">Ogg
4383 container format
</a
> and both the
4384 <a href=
"http://www.xiph.org/vorbis/doc/
">Vorbis
</a
> and
4385 <a href=
"http://theora.org/doc/
">Theora
</a
> codeces are available on
4386 the web. This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4390 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4391 specifications, whether in private, public, or corporate
4392 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4393 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4394 specification compliance.
4398 <p
>The Ogg container format is specified in IETF
4399 <a href=
"http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, and
4400 this is the term:
<p
>
4404 <p
>This document and translations of it may be copied and furnished to
4405 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4406 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4407 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4408 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4409 included on all such copies and derivative works. However, this
4410 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4411 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4412 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4413 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4414 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4415 translate it into languages other than English.
</p
>
4417 <p
>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4418 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.
</p
>
4421 <p
>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4422 this term seem to be fulfilled. There might be a problem with the
4423 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4424 thus reuse it in other specifications. Not quite sure if that is a
4425 requirement for the Digistan definition.
</p
>
4427 <p
><strong
>Royalty-free?
</strong
></p
>
4429 <p
>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4431 <a href=
"http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=
65782">MPEG-LA
</a
>
4433 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
04/
30/
237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit
">Steve
4434 Jobs
</a
> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4435 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4436 them. Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4437 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4438 without paying any royalties. For now the claims from MPEG-LA and
4439 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H
.264 codec
4440 than any real problem with Ogg Theora.
</p
>
4442 <p
><strong
>No constraints on re-use?
</strong
></p
>
4444 <p
>I am not aware of any constraints on re-use.
</p
>
4446 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
4448 <p
>3 of
5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining
2
4449 depend on the governing structure of the Xiph foundation. Given the
4450 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4451 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4452 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4455 <p
>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4456 see if they are free and open standards.
</p
>
4461 <title>The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru
</title>
4462 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</link>
4463 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
</guid>
4464 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
4465 <description><p
>A few days ago
4466 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece
">an
4467 article
</a
> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4469 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework
">European
4470 Interoperability Framework
</a
> has been successfully lobbied by the
4471 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4472 Nothing very surprising there, given
4473 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
10/
03/
29/
2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe
">earlier
4474 reports
</a
> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4475 this work. But I find this very sad. The definition of
4476 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">an
4477 open standard from version
1</a
> was very good, and something I
4478 believe should be used also in the future, alongside
4479 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">the
4480 definition from Digistan
</A
>. Version
2 have removed the open
4481 standard definition from its content.
</p
>
4483 <p
>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4484 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4485 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4486 in the public sector in Peru. As the text was not available from a
4487 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4488 <a href=
"http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html
">my
4489 source
</a
> to ensure it is available also in the future. Some
4490 background information about that story is available in
4491 <a href=
"http://www.linuxjournal.com/article/
6099">an article
</a
> from
4492 Linux Journal in
2002.
</p
>
4495 <p
>Lima,
8th of April,
2002<br
>
4496 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ
<br
>
4497 General Manager of Microsoft Perú
</p
>
4499 <p
>Dear Sir:
</p
>
4501 <p
>First of all, I thank you for your letter of March
25,
2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number
1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.
</p
>
4503 <p
>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.
</p
>
4505 <p
>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call
"open source software
" is what the Bill defines as
"free software
", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call
"commercial software
" is what the Bill defines as
"proprietary
" or
"unfree
", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.
</p
>
4507 <p
>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:
</p
>
4511 <li
>Free access to public information by the citizen.
</li
>
4512 <li
>Permanence of public data.
</li
>
4513 <li
>Security of the State and citizens.
</li
>
4517 <p
>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.
</p
>
4519 <p
>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.
</p
>
4521 <p
>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*.
</p
>
4523 <p
>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.
</p
>
4525 <p
>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.
</p
>
4528 <p
>From reading the Bill it will be clear that once passed:
<br
>
4529 <li
>the law does not forbid the production of proprietary software
</li
>
4530 <li
>the law does not forbid the sale of proprietary software
</li
>
4531 <li
>the law does not specify which concrete software to use
</li
>
4532 <li
>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought
</li
>
4533 <li
>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.
</li
>
4537 <p
>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.
</p
>
4539 <p
>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.
</p
>
4541 <p
>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:
</p
>
4543 <p
>Firstly, you point out that:
"1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution.
"</p
>
4545 <p
>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.
</p
>
4547 <p
>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No.
012-
2001-PCM).
</p
>
4549 <p
>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.
</p
>
4551 <p
>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.
</p
>
4553 <p
>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office
"suite
", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.
</p
>
4555 <p
>To continue; you note that:
" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies...
"</p
>
4557 <p
>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding
"non-competitive ... practices.
"</p
>
4559 <p
>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them
"a priori
", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.
</p
>
4561 <p
>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.
</p
>
4563 <p
>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms
' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.
</p
>
4565 <p
>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users:
"update your software to the new version
" (at the user
's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider
's judgment alone, are
"old
"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays
"trapped
" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).
</p
>
4567 <p
>You add:
"3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector.
"</p
>
4569 <p
>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph
6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.
</p
>
4571 <p
>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.
</p
>
4573 <p
>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.
</p
>
4575 <p
>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.
</p
>
4577 <p
>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of
"ad hoc
" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.
</p
>
4579 <p
>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.
</p
>
4581 <p
>Your letter continues:
"4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties.
"</p
>
4583 <p
>Alluding in an abstract way to
"the dangers this can bring
", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.
</p
>
4585 <p
>On security:
</p
>
4587 <p
>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or
"bugs
" (in programmers
' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.
</p
>
4589 <p
>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.
</p
>
4591 <p
>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.
</p
>
4593 <p
>In respect of the guarantee:
</p
>
4595 <p
>As you know perfectly well, or could find out by reading the
"End User License Agreement
" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS
'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.
</p
>
4597 <p
>On Intellectual Property:
</p
>
4599 <p
>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one
's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on
27th September
2001 of Microsoft Corp. to a penalty of
3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).
</p
>
4601 <p
>You go on to say that:
"The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position.
"</p
>
4603 <p
>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).
</p
>
4605 <p
>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.
</p
>
4607 <p
>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.
</p
>
4609 <p
>You continue:
"6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only
8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other
92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time.
"</p
>
4611 <p
>This argument repeats that already given in paragraph
5 and partly contradicts paragraph
3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only
8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.
</p
>
4613 <p
>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph
3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software (
"blue screens of death
", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.
</p
>
4615 <p
>You further state that:
"7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries.
"</p
>
4617 <p
>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.
</p
>
4619 <p
>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than
8% of the total.
</p
>
4621 <p
>You continue:
"8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market.
"</p
>
4623 <p
>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.
</p
>
4625 <p
>The second argument refers to
"problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector
" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.
</p
>
4627 <p
>You then say that:
"9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place.
"</p
>
4629 <p
>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph
4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.
</p
>
4631 <p
>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.
</p
>
4633 <p
>You continue by observing that:
"10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices
40 million US$/year, exports
4 million US$ (
10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment.
"</p
>
4635 <p
>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.
</p
>
4637 <p
>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.
</p
>
4639 <p
>You go on to say that:
"11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry.
"</p
>
4641 <p
>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.
</p
>
4643 <p
>You then state that:
"12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools.
"</p
>
4645 <p
>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn
't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That
's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.
</p
>
4647 <p
>You end with a rhetorical question:
"13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn
't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?
"</p
>
4649 <p
>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.
</p
>
4651 <p
>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.
</p
>
4653 <p
>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.
</p
>
4655 <p
>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.
</p
>
4657 <p
>Cordially,
<br
>
4658 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ
<br
>
4659 Congressman of the Republic of Perú.
</p
>
4665 <title>Officeshots still going strong
</title>
4666 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</link>
4667 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html
</guid>
4668 <pubDate>Sat,
25 Dec
2010 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
4669 <description><p
>Half a year ago I
4670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
">wrote
4671 a bit
</a
> about
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>,
4672 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4673 the different programs reading and writing the ODF format.
</p
>
4675 <p
>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4676 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4677 different Office implementations handle different ODF features. Sad
4678 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4679 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4680 for OfficeShots users yet). I am glad to see that the ODF community
4681 got such a great test tool available.
</p
>
4686 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
4687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
4688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
4689 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
4690 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4691 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
4692 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
4693 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4694 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
4695 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
4697 <p
><blockquote
>
4698 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4699 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4700 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4701 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
4703 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4704 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
4705 er å forlede leseren.
</p
>
4707 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4708 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
4710 <p
>Anbefaler forresten å lese
4711 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
4712 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4713 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4714 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4715 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4716 opp under.
</p
>
4717 </blockquote
></p
>
4719 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4722 <p
><blockquote
>
4723 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
4724 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
4725 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
4726 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
4727 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
4729 <p
>Hei Petter.
4730 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4731 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4732 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4733 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
4735 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4736 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4737 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
4739 <p
>Med hilsen,
4740 <br
>-anders
</p
>
4742 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
4743 </blockquote
></p
>
4745 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4746 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4747 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4748 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4749 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
4751 <p
><blockquote
>
4752 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
4753 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
4754 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
4755 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
4756 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
4757 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
4758 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
4760 <p
>[Anders Hofseth]
4761 <br
>> Hei Petter.
</p
>
4763 <p
>Hei.
</p
>
4765 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4766 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4767 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4768 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
4770 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
4771 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
4773 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4774 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4775 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
4777 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4778 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4779 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4782 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4783 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4784 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
4786 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4787 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4788 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
4790 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4791 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4792 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
4793 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
4794 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4795 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4796 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
4798 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4799 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
4800 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
4802 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
4804 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
4805 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
4807 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4808 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4809 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4810 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4811 langt på overtid.
</p
>
4813 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
4815 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4816 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4817 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4818 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4819 ryggraden på plass.
</p
>
4821 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
4823 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4824 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
4825 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
4828 <p
>Vennlig hilsen,
4830 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
4835 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
4836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
4837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
4838 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4839 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4840 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4841 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4842 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4843 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4844 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4845 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4846 leveranser.
</p
>
4848 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4849 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4850 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4851 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4852 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4855 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4856 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4857 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4858 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4859 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4860 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4861 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4862 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4863 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4866 <p
><blockquote
>
4867 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4868 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4869 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4870 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4871 </blockquote
></p
>
4873 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4874 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
4876 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4877 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
4879 <p
><blockquote
>
4880 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4881 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4882 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4883 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4884 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4885 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4886 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4887 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4888 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
4890 </blockquote
></p
>
4892 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4893 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4894 nettlesere?
</p
>
4896 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4897 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4898 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4899 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4900 i anbudsutlysninger?
</p
>
4902 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
4903 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
4904 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
4905 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4906 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
4911 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
4912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
4913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
4914 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4915 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4916 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
4917 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4918 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4919 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4920 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
4921 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
4922 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4923 without asking for permissions that is at risk.
4925 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
4929 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
4930 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
4931 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
4932 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
4933 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
4935 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
4939 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
4940 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
4941 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4942 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
4944 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4946 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
4947 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
4948 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
4949 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
4950 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
4951 the issue. The solution is to support the
4952 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
4953 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
4954 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
4959 <title>Officeshots taking shape
</title>
4960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</link>
4961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html
</guid>
4962 <pubDate>Sun,
13 Jun
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
4963 <description><p
>For those of us caring about document exchange and
4964 interoperability,
<a href=
"http://www.officeshots.org/
">OfficeShots
</a
>
4965 is a great service. It is to ODF documents what
4966 <a href=
"http://browsershots.org/
">BrowserShots
</a
> is for web
4969 <p
>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
4970 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
4971 and wondered if the University of Oslo where I work would be
4972 interested in supporting the project. I helped him to navigate his
4973 request to the right people at work, and his request was answered with
4974 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
4975 arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
4976 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
4977 contact with its progress, and thus from time to time check back to
4978 see how the project is doing.
</p
>
4980 <p
>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
4981 machine room now is the host for several virtual machines running as
4982 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
4983 in
17 different document processing implementation on Linux and
4984 Windows. This is great.
</p
>
4989 <title>A manual for standards wars...
</title>
4990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</link>
4991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html
</guid>
4992 <pubDate>Sun,
6 Jun
2010 14:
15:
00 +
0200</pubDate>
4993 <description><p
>Via the
4994 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-
10.html
">blog
4995 of Rob Weir
</a
> I came across the very interesting essay named
4996 <a href=
"http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf
">The Art of
4997 Standards Wars
</a
> (PDF
25 pages). I recommend it for everyone
4998 following the standards wars of today.
</p
>
5003 <title>Danmark går for ODF?
</title>
5004 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
5005 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
5006 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5007 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5008 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
5009 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5010 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
5012 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5013 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5015 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
5016 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
5018 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5019 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5020 platforme.
</blockquote
></p
>
5022 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
5027 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
5028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
5029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
5030 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
5031 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5032 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5033 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
5034 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
5037 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5038 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5039 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
5040 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
5043 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
5044 got these numbers:
</p
>
5047 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5048 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
5049 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
5050 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
5053 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
5055 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
5056 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5057 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
5058 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5059 search done from a machine here in Norway.
</p
>
5063 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5064 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
5065 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
5066 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
5069 <p
>And with
'site:no
':
5072 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
5073 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
5074 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
5075 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
5078 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5084 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
5085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
5086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
5087 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
5088 <description><p
>According to
<a
5089 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
5090 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
5091 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
5092 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
5093 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5094 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
5095 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5096 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
5097 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5098 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
5100 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5101 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
5102 seminar this autumn.
</p
>
5107 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
5108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5110 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5111 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
5112 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5113 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
5114 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
5115 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
5116 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
5117 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
5118 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
5119 UTKAST
</a
>".
</p
>
5121 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5122 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
5123 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5124 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5125 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
5126 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5127 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
5128 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5129 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5130 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
5135 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
5136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
5137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
5138 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5139 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
5140 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
5142 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
5143 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
5144 faktisk var vedtatt etter
5145 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
5146 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5147 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5148 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5149 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5150 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
5151 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5152 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5153 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5154 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
5155 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
5156 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5157 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5160 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5161 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5162 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5163 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5164 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
5166 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
5167 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
5169 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
5170 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
5171 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
5176 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
5177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
5178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
5179 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5180 <description><p
>I
5181 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
5182 sin høringsuttalelse
</a
> til
5183 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
5184 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
5185 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
5187 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5188 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5189 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
5190 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5191 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5192 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5193 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5194 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5195 standarder.
"</blockquote
></p
>
5197 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5198 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5199 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5200 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
5201 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
5202 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
5203 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
5205 under standardisering via IETF, med
5206 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
5207 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
5208 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5209 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5210 jeg ikke finner tegn til at
<a
5211 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
5212 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
5213 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5214 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
5215 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
5218 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5219 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5220 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
5225 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
5226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
5227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
5228 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5229 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5230 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
5231 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5232 uttalelsene som er kommet inn til
5233 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
5234 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
5235 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5236 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
5237 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5238 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5239 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5240 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5241 bidrar positivt.
</p
>
5246 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
5247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
5248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
5249 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
5250 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
5251 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5252 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5253 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5254 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5255 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
5257 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5258 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5259 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
5260 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5261 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5262 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
5263 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5264 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
5265 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
5266 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
5267 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5268 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5269 som kunde.
</p
>
5271 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5272 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5273 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5274 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
5275 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5276 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5277 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
5282 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
5283 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
5284 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
5285 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
5286 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5287 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
5288 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5289 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5290 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5291 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5292 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5293 application.
</p
>
5295 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
5296 independently of the server applications. One can even allow users to
5297 use several different applications as long as they handle the selected
5298 protocol and format. In the normal case, only one client application
5299 is recommended and users only get help if they choose to use this
5300 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5301 blocked from doing so.
</p
>
5303 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
5304 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5305 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5306 requirements change.
</p
>
5308 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5309 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5310 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
5315 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
5316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
5317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
5318 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
5319 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5320 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5321 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5322 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5323 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5324 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5325 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5326 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5327 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5328 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5329 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5330 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5331 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5332 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5333 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5334 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5335 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
5336 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5337 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5338 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5339 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5340 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
5341 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5342 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
5343 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5344 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
5346 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
5347 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5348 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
5349 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
5350 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
5351 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5352 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5353 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
5354 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5355 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5356 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5357 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5358 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5359 unngå dette dumme.
</p
>
5361 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5362 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5363 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
5364 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5365 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5366 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
5367 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5368 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
5370 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5371 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5372 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5373 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5374 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
5375 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5376 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5377 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5378 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5379 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5380 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5381 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
5382 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5383 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5384 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5385 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5386 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
5387 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5388 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5389 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5390 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5391 den måten.
</p
>
5393 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5394 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
5395 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5396 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5397 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5398 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
5399 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5400 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
5401 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5402 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
5403 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
5404 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
5405 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
5406 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
5408 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5409 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5410 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
5411 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5412 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5413 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5414 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5415 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5416 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
5421 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
5422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
5423 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
5424 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
5425 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5426 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
5427 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
5428 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
5429 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
5430 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
5431 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
5433 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5434 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5435 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
5436 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
5437 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5438 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
5440 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5441 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
5442 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
5443 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
5444 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5445 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5446 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
5447 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
5450 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
5452 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5453 som følger:
</p
>
5455 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5456 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5457 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5459 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5460 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5461 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5463 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5464 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5465 bruke den uten begresninger.
</li
>
5466 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5467 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
5468 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
5470 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5471 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5472 produkter basert på standarden.
</p
>
5475 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
5480 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
5481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
5482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
5483 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5484 <description><p
>I går publiserte
5485 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
5486 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
5487 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
5488 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5489 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
5490 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5491 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
5493 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5494 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5495 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5496 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
projects / homepage.git / blob