]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/index.html
a2b83b3aa3ce11a48ebf3035d59cbe9afe73397d
[homepage.git] / blog / tags / nuug / index.html
1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
4 <head>
5 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
7 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
10 </head>
11 <body>
12 <div class="title">
13 <h1>
14 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
15
16 </h1>
17
18 </div>
19
20
21 <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
22
23 <div class="entry">
24 <div class="title">
25 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
26 </div>
27 <div class="date">
28 11th February 2013
29 </div>
30 <div class="body">
31 <p>For et halvt år siden
32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
33 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
34 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
35 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
36 Scraperwiki</a>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
37 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
38 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
39 anbud publisert hver måned</a>:</p>
40
41 <p><table border="1">
42 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
43 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
44 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
45 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
46 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
47 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
48 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
49 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
50 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
51 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
52 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
53 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
54 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
55 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
56 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
57 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
58 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
59 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
60 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
61 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
62 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
63 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
64 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
65 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
66 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
67 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
68 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
69 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
70 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
71 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
72 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
73 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
74 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
75 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
76 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
77 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
78 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
79 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
80 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
81 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
82 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
83 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
84 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
85 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
86 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
87 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
88 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
89 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
90 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
91 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
92 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
93 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
94 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
95 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
96 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
97 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
98 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
99 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
100 </table></p>
101
102 <p>Her er tilsvarende
103 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
104 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
105
106 <table border="1">
107 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
108 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
109 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
110 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
111 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
112 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
113 </table></p>
114
115 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
116 lenken for oppdaterte tall.</p>
117
118 </div>
119 <div class="tags">
120
121
122 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
123
124
125 </div>
126 </div>
127 <div class="padding"></div>
128
129 <div class="entry">
130 <div class="title">
131 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
132 </div>
133 <div class="date">
134 18th December 2012
135 </div>
136 <div class="body">
137 <p>A few days ago I came across
138 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
139 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
140 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
141 interesting, as I am involved with several organizations where
142 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
143 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
144 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
145 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
146 text files that can be stored in a version control system, and there
147
148 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
149 different implementations</a> able to read the format. An example
150 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
151 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
152
153 <blockquote><pre>
154 2004-05-27 Book Store
155 Expenses:Books $20.00
156 Liabilities:Visa
157 </pre></blockquote>
158
159 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
160 look for others using it. I found blog posts from
161 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
162 Spang</a>,
163 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
164 Keen</a>,
165 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
166 Cantino</a> and
167 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
168 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
169 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
170 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
171 recommendations fitting my need.</p>
172
173 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
174 package is available in Debian Squeeze, while the
175 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
176 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
177 seemed the best choice to get started.</p>
178
179 <p>To get some real data to test on, I wrote a
180 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
181 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
182 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
183 play with the data set. I'm not really deeply into accounting, but I
184 am able to get a simple balance and accounting status for example
185 using the "<tt>ledger balance</tt>" command. But I will have to
186 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
187 for the organisations I am involved in.</p>
188
189 </div>
190 <div class="tags">
191
192
193 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
194
195
196 </div>
197 </div>
198 <div class="padding"></div>
199
200 <div class="entry">
201 <div class="title">
202 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
203 </div>
204 <div class="date">
205 5th November 2012
206 </div>
207 <div class="body">
208 <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
209
210 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
211 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>. Med 59 kommuner
212 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
213 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
214 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
215 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
216 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
217 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
218 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
219 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
220 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
221 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
222 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
223 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
224 wiki</a>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
225
226 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
227 brukere av FiksGataMi? Se
228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
229 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
230
231 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
232 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
233
234 </div>
235 <div class="tags">
236
237
238 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
239
240
241 </div>
242 </div>
243 <div class="padding"></div>
244
245 <div class="entry">
246 <div class="title">
247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
248 </div>
249 <div class="date">
250 2nd November 2012
251 </div>
252 <div class="body">
253 <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
254 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
255 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
256 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>. Bakgrunnen var at
257 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
258 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
259 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
260 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
261 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
262 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
263 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
264 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
265 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
266 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
267 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
268 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
269 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
270 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
271 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
272 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
273 kanalens begrensede midler.</p>
274
275 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
276 til Frikanalen. Mens det i
277 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
278 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
279
280 <blockquote>
281
282 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
283 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
284 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
285 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
286 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
287 i forbindelse med valg.
288
289 </blockquote>
290
291 <p>Så har kulturdepartementet
292 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
293 all støtte for 2013</a>:</p>
294
295 <blockquote>
296
297 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
298 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
299
300 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
301 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
302 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
303 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
304
305 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
306 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
307 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
308 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
309
310 </blockquote>
311
312 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
313 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
314 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
315 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
316
317 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
318 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
319 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
320 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
321 annet om «åpne kanaler»:</p>
322
323 <blockquote>
324
325 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
326 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
327 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
328 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
329 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
330 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
331 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
332 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
333 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
334 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
335 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
336 </blockquote>
337
338 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
339 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
340 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
341 åpen blir “Frikanalen”?</a>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
342 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
343 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
344
345 </div>
346 <div class="tags">
347
348
349 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
350
351
352 </div>
353 </div>
354 <div class="padding"></div>
355
356 <div class="entry">
357 <div class="title">
358 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
359 </div>
360 <div class="date">
361 26th October 2012
362 </div>
363 <div class="body">
364 <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
365 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
366 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
367 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
368 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>. NUUG
369 is an member organisation for us in Norway interested in free
370 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
371 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
372 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
373 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
374 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
375 it every time.</p>
376
377 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
378 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
379 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
380 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
381 Takes Us Down</a>" (longer version also
382 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
383 from his own site</a>), where he report what he found when he
384 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
385 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
386 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
387 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
388 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
389
390 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
391 standardised messages to this list when a outage was planned or when
392 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
393 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
394 article: First the unplanned outage:
395
396 <blockquote><pre>
397 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
398 Severity: Critical (Unplanned)
399 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
400 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
401 Duration: 40 minutes
402 Scope: Exchange 2003
403 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
404 a cluster failover.
405
406 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
407 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
408 Technician: [xxx]
409 </pre></blockquote>
410
411 Next the planned outage:
412
413 <blockquote><pre>
414 Subject: H Building Switch Upgrades
415 Severity: Major (Planned)
416 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
417 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
418 Duration: 10 hours
419 Scope: H2 Transport
420 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
421 stations. We will replace these with newer Catalyst
422 4510s.
423 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
424 this work. Afterward, they will have gigabit
425 connectivity.
426 Technician: [xxx]
427 </pre></blockquote>
428
429 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
430 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
431 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
432 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
433 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
434 format listed above). There are also other issues with the format
435 that could be improved, read the article for the details.</p>
436
437 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
438 good idea that I would like to get it implemented here at the
439 university too. We do register
440 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
441 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
442 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
443 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
444 for other sites to consider too?</p>
445
446 </div>
447 <div class="tags">
448
449
450 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
451
452
453 </div>
454 </div>
455 <div class="padding"></div>
456
457 <div class="entry">
458 <div class="title">
459 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
460 </div>
461 <div class="date">
462 10th October 2012
463 </div>
464 <div class="body">
465 <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
466 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
467 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
468 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
469 har endret seg siden da.</p>
470
471 <p>Alle kan delta.
472 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
473 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
474
475 </div>
476 <div class="tags">
477
478
479 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
480
481
482 </div>
483 </div>
484 <div class="padding"></div>
485
486 <div class="entry">
487 <div class="title">
488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
489 </div>
490 <div class="date">
491 1st October 2012
492 </div>
493 <div class="body">
494 <p>Som jeg
495 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
496 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
497 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
498 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
499 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
500
501 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
502 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
503 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
504 på wikien</a>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
505 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
506 dag.</p>
507
508 </div>
509 <div class="tags">
510
511
512 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
513
514
515 </div>
516 </div>
517 <div class="padding"></div>
518
519 <div class="entry">
520 <div class="title">
521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
522 </div>
523 <div class="date">
524 11th September 2012
525 </div>
526 <div class="body">
527 <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
528 ute på høring, og
529 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
530 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
531 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
532 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
533 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
534 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
535 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
536 kan ha valg over Internet.</p>
537
538 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
539 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
540 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
541 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
542 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
543 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
544
545 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
546 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
547 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
548
549 <blockquote>
550 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
551 stemmegivning</strong></p>
552
553 <p>Petter Reinholdtsen
554 <br>Leder i foreningen NUUG
555 <br>2006-09-30</p>
556
557 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
558 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
559 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
560 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
561 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
562
563 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
564 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
565 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
566 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
567 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
568
569 <ul>
570
571 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
572 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
573 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
574 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
575 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
576 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
577 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
578 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
579
580 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
581 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
582 gang.</li>
583
584 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
585 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
586 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
587 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
588 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
589 måte.</li>
590
591 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
592 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
593
594 </ul>
595
596 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
597 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
598
599 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
600 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
601 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
602 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
603 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
604 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
605 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
606 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
607 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
608 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
609 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
610 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
611 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
612 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
613 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
614 kontrolleres på nytt.</p>
615
616 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
617 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
618 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
619 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
620 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
621 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
622 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
623 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
624 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
625 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
626 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
627 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
628 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
629 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
630 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
631 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
632 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
633 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
634 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
635 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
636 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
637 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
638
639 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
640
641 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
642 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
643 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
644 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
645 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
646 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
647 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
648 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
649 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
650 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
651 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
652 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
653
654 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
655 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
656 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
657 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
658 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
659
660 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
661
662 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
663 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
664 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
665 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
666 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
667 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
668 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
669 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
670 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
671 USA.</p>
672
673 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
674 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
675 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
676 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
677 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
678 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
679 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
680 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
681 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
682 problemene.</p>
683
684 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
685
686 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
687 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
688 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
689 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
690 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
691 fri programvare.</p>
692
693 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
694 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
695 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
696 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
697 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
698 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
699 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
700 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
701 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
702 et fri programvaresystem.</p>
703
704 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
705 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
706 bør vurderes nøye.</p>
707
708 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
709 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
710 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
711 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
712 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
713 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
714 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
715 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
716 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
717 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
718 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
719 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
720 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
721 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
722 trafikk som den første ikke tar høyde for.
723
724 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
725 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
726 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
727 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
728 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
729 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
730
731 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
732 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
733 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
734 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
735
736 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
737 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
738 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
739 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
740 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
741 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
742 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
743 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
744 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
745 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
746 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
747 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
748 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
749 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
750
751 <p><strong>Referanser</strong></p>
752
753 <ul>
754
755 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
756 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
757 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
758 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
759
760 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
761 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
762
763 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
764 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
765
766 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
767 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
768
769 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
770 elektroniske valgsystemer må være
771 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
772
773 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
774 elektronisk stemmegivingssystem
775 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
776
777 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
778 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
779
780 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
781 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
782 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
783 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
784
785 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
786 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
787
788 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
789 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
790 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
791 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
792
793 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
794 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
795 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
796
797 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
798
799 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
800
801 </ul>
802 </blockquote>
803
804 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
805 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
806 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
807 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
808 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
809 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
810
811 </div>
812 <div class="tags">
813
814
815 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
816
817
818 </div>
819 </div>
820 <div class="padding"></div>
821
822 <div class="entry">
823 <div class="title">
824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
825 </div>
826 <div class="date">
827 25th July 2012
828 </div>
829 <div class="body">
830 <p>DIFI har
831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
832 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
833 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
834 OOXML. I den anledning minnes jeg
835 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
836 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
837 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
838 frie og åpne standarder.</p>
839
840 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
841 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
842 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
843 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
844 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
845 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
846 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
847 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
848
849 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
850 kommentaren er oppdatert) i følge
851 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
852 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
853 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
854 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
855 selv, men ser at
856 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
857 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
858 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
859 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
860 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
861 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
862 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
863 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
864 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
865
866 </div>
867 <div class="tags">
868
869
870 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
871
872
873 </div>
874 </div>
875 <div class="padding"></div>
876
877 <div class="entry">
878 <div class="title">
879 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
880 </div>
881 <div class="date">
882 21st July 2012
883 </div>
884 <div class="body">
885 <p>I reported earlier that I am working on
886 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
887 norwegian version</a> of the book
888 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
889 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
890 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
891 PDF and EPUB version of this book are available from
892 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
893
894 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
895 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
896 completely translated. This completes 26 percent of the number of
897 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
898 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
899 bottom of the github project page. There is still room for more
900 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
901 you got time and are willing to help make this book make it to
902 print. :)</p>
903
904 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
905 translations, if you want the book to be available in your
906 language.</p>
907
908 </div>
909 <div class="tags">
910
911
912 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
913
914
915 </div>
916 </div>
917 <div class="padding"></div>
918
919 <div class="entry">
920 <div class="title">
921 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
922 </div>
923 <div class="date">
924 16th July 2012
925 </div>
926 <div class="body">
927 <p>I am currently working on a
928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
929 to translate</a> the book
930 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
931 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
932 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
933 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
934 this to work well the docbook source document need to be properly
935 tagged. The source files of this project is available from
936 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
937
938 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
939 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
940 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
941 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
942 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
943 well tagged English version (our source document), and make it a lot
944 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
945 to help, please get in touch with me or fork the github project and
946 send pull requests with fixes. :)</p>
947
948 </div>
949 <div class="tags">
950
951
952 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
953
954
955 </div>
956 </div>
957 <div class="padding"></div>
958
959 <div class="entry">
960 <div class="title">
961 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
962 </div>
963 <div class="date">
964 15th July 2012
965 </div>
966 <div class="body">
967 <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
968 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
969 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er
970 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
971 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
972 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
973 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
974 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
975 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
976 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
977 oversettelse.</p>
978
979 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
980 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir
981 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
982 "fri bar"».</p>
983
984 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
985
986 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
987 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
988 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
989 lille folder om temaet</a>.</p>
990
991 </div>
992 <div class="tags">
993
994
995 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
996
997
998 </div>
999 </div>
1000 <div class="padding"></div>
1001
1002 <div class="entry">
1003 <div class="title">
1004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1005 </div>
1006 <div class="date">
1007 11th July 2012
1008 </div>
1009 <div class="body">
1010 <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1011 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1012 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1013 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1014 representanter fikk en norsk utgave av boken
1015 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1016 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
1017 prioritere utvikling i
1018 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1019 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
1020 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1021 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1022 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1023 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1024 i debatten.</p>
1025
1026 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1027 trykking med en av de mange
1028 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
1029 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
1030 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
1031 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
1032 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
1033 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
1034 Newth</a> og
1035 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
1036 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
1037 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
1038 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
1039 trykketjenester til prosjektet.</p>
1040
1041 <p>Jeg har satt opp
1042 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
1043 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
1044 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
1045 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
1046 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
1047 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
1048 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
1049 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
1050 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
1051 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
1052 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
1053 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
1054 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
1055 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
1056 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
1057 gjennomføre oversettelsen.</p>
1058
1059 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
1060 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
1061 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
1062 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
1063 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
1064 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
1065 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
1066 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
1067 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
1068 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
1069
1070 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
1071 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
1072 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
1073
1074 </div>
1075 <div class="tags">
1076
1077
1078 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1079
1080
1081 </div>
1082 </div>
1083 <div class="padding"></div>
1084
1085 <div class="entry">
1086 <div class="title">
1087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
1088 </div>
1089 <div class="date">
1090 5th July 2012
1091 </div>
1092 <div class="body">
1093 <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
1094 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
1095 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
1096 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
1097 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
1098 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
1099 Postjournal</a>.
1100 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
1101 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
1102 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
1103
1104 <table border="1">
1105 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
1106 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1107 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1108 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1109 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1110 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
1111 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
1112 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
1113 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
1114 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
1115 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
1116 </table>
1117
1118 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1119 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1120 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1121 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1122 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
1123
1124 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
1125
1126 <p><blockquote>
1127 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1128 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
1129
1130 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1131 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1132 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1133 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1134
1135 <hr/>
1136
1137 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1138 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
1139
1140 <p>Hei</p>
1141
1142 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1143 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1144 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1145 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
1146 </blockquote></p>
1147
1148 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
1149 <p><blockquote>
1150 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1151 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
1152
1153 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1154 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1155 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1156 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
1157 leveringfrekvens?</p>
1158
1159 <hr>
1160 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1161 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
1162
1163 <p>Hei!</p>
1164
1165 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
1166 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
1167 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1168 leveringsfrekvens.</p>
1169 </blockquote></p>
1170
1171 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
1172 <p><blockquote>
1173 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1174 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
1175
1176 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1177 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1178 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
1179 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1180 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1181
1182 <hr/>
1183
1184 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1185 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
1186
1187 <p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
1188 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1189 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1190 gikk tapt.</p>
1191
1192 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
1193
1194 <hr/>
1195 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1196 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
1197
1198 <p>Hei!</p>
1199
1200 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1201 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1202 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
1203 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1204 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1205 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1206 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1207 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
1208 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1209 plass de manglende journalene.</p>
1210
1211 </blockquote></p>
1212
1213
1214 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1215 <p><blockquote>
1216 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1217 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1218
1219 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1220 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1221 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
1222 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
1223 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1224
1225 <hr/>
1226
1227 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1228 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1229
1230 <p>Hei,</p>
1231
1232 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1233 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1234 </blockquote></p>
1235
1236 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1237 <p><blockquote>
1238 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1239 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1240
1241
1242 <p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1243 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1244 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1245 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
1246 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
1247 leveringfrekvens?</p>
1248
1249 <hr>
1250
1251 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1252 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1253
1254 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1255
1256 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1257
1258 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1259 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1260 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1261
1262 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1263 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1264 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1265 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1266 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1267
1268 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1269 </blockquote></p>
1270
1271 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1272 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1273 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1274 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1275
1276 </div>
1277 <div class="tags">
1278
1279
1280 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1281
1282
1283 </div>
1284 </div>
1285 <div class="padding"></div>
1286
1287 <div class="entry">
1288 <div class="title">
1289 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1290 </div>
1291 <div class="date">
1292 4th July 2012
1293 </div>
1294 <div class="body">
1295 I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1296 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1297 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
1298
1299 <p><blockquote>
1300 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1301 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1302 <br>To: Petter Reinholdtsen
1303 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1304 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1305 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1306
1307 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1308 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1309 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1310
1311 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1312 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1313 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1314 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1315 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1316 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1317 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1318 konsesjonen.</p>
1319
1320 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1321 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1322 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1323 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1324
1325 <p>Mvh</p>
1326
1327 <p>Arve Lindboe</p>
1328
1329 <p>rådgiver,
1330 <br>Medietilsynet</p>
1331 </blockquote></p>
1332
1333 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1334 krypteringen av Frikanalen.</p>
1335
1336 </div>
1337 <div class="tags">
1338
1339
1340 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1341
1342
1343 </div>
1344 </div>
1345 <div class="padding"></div>
1346
1347 <div class="entry">
1348 <div class="title">
1349 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
1350 </div>
1351 <div class="date">
1352 3rd July 2012
1353 </div>
1354 <div class="body">
1355 <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
1356 project (Norwegian version of
1357 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
1358 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
1359 a problem with the municipalities using
1360 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a
1361 problem report to the government, the email From: address is set to
1362 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
1363 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
1364 sure the municipality send any replies to the person reporting the
1365 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
1366 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
1367 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
1368 send an automatic reply to report that the message has been received,
1369 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
1370 the From: header.</p>
1371
1372 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
1373 request-tracker instance instead of to the person reporting the
1374 problem. We can not really change the envelope sender address, as
1375 this would make it impossible for us to discover when there are
1376 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
1377 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
1378 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
1379 behaviour.</p>
1380
1381 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
1382 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
1383 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
1384 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
1385 differently. Anyone know? Please let us know at
1386 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
1387 (at) nuug.no</a>.</p>
1388
1389 </div>
1390 <div class="tags">
1391
1392
1393 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1394
1395
1396 </div>
1397 </div>
1398 <div class="padding"></div>
1399
1400 <div class="entry">
1401 <div class="title">
1402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1403 </div>
1404 <div class="date">
1405 1st July 2012
1406 </div>
1407 <div class="body">
1408 <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1409 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1410 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1411 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
1412 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1413 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1414 til å lansere en
1415 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1416 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1417 som er basert på Silverlight.</p>
1418
1419 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1420 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1421 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1422 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1423 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1424 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1425 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
1426 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1427 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
1428 langt.</p>
1429
1430 <p><blockquote>
1431
1432 <p>From: Petter Reinholdtsen
1433 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1434 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1435 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1436 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1437
1438 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1439 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1440 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1441 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1442 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
1443 gratis.</p>
1444
1445 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1446
1447 <p><blockquote>
1448 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1449 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1450 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1451 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1452 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1453 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1454 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1455 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1456 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1457 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1458 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1459 vil gjelde fram til midten av 2010.
1460 </blockquote></p>
1461
1462 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
1463 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1464 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1465 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
1466 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1467
1468 <p>--
1469 <br>Vennlig hilsen
1470 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1471 </blockquote></p>
1472
1473 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1474 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1475
1476 <p><blockquote>
1477 <p>From: post (at) rikstv.no
1478 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1479 <br>To: Petter Reinholdtsen
1480 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1481
1482 <p>Takk for din henvendelse</p>
1483
1484 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1485 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1486 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1487 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1488
1489 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1490 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1491 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1492 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1493
1494 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1495 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1496
1497 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1498
1499 <p>Ha en fin dag.</p>
1500
1501 <p>Med vennlig hilsen
1502 <br>Thomas Eikeland
1503 <br>RiksTV AS
1504 <br>Kundeservice
1505 <br>Telefonnummer: 09595
1506 <br>www.rikstv.no</p>
1507 </blockquote></p>
1508
1509 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1510 fulgte opp med en ny epost:</p>
1511
1512 <p><blockquote>
1513 <p>From: Petter Reinholdtsen
1514 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1515 <br>To: post (at) rikstv.no
1516 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1517
1518 <p>[Thomas Eikeland]
1519 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1520
1521 <p>Takk for svaret.</p>
1522
1523 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1524 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1525 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1526 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1527 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1528
1529 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1530 over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1531
1532 <ul>
1533
1534 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1535 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1536 kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1537
1538 </ul>
1539
1540 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1541 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1542 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1543 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1544 <br>&gt;
1545 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1546 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1547
1548 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1549 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1550 etter 2010.</p>
1551
1552 <p>--
1553 <br>Vennlig hilsen
1554 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1555 </blockquote></p>
1556
1557 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1558
1559 <p><blockquote>
1560 <p>From: Arthur Garnes
1561 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1562 <br>To: Petter Reinholdtsen
1563 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1564
1565 <p>Hei,</p>
1566
1567 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
1568 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1569
1570 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1571 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1572 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1573 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1574 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1575 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1576 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1577 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1578 kostnadene.</p>
1579
1580 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1581 kontakt.</p>
1582
1583 <p>Med vennlig hilsen
1584 <br>Arthur Garnes
1585 <br>Product Manager</p>
1586
1587 <p>Mobil: +47 98234224
1588 <p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
1589 <br>RiksTV AS
1590 <br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1591 <br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1592
1593 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1594
1595 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1596 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
1597 it contains is confidential and intended only for the right
1598 addressee.</p>
1599 </blockquote></p>
1600
1601 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1602 opp.</p>
1603
1604 </div>
1605 <div class="tags">
1606
1607
1608 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1609
1610
1611 </div>
1612 </div>
1613 <div class="padding"></div>
1614
1615 <div class="entry">
1616 <div class="title">
1617 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1618 </div>
1619 <div class="date">
1620 29th June 2012
1621 </div>
1622 <div class="body">
1623 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1624 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1625 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1626 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1627 for hele teksten.</p>
1628
1629 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1630
1631 <p><blockquote>
1632 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1633
1634 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1635 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1636 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1637 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1638 hele offentlig sektor i
1639 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1640 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1641 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1642 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1643 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1644 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
1645
1646 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1647 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1648 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1649 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1650 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1651 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1652 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1653 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1654 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1655 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1656 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1657 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1658 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1659 best.</p>
1660
1661 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1662 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1663
1664 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1665 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1666 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1667 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1668 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1669 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1670 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1671 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1672 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1673 </blockquote></p>
1674
1675 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1676 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1677 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1678 høringsuttalelser til høringen.</p>
1679
1680 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1682 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
1683 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1684
1685
1686 </div>
1687 <div class="tags">
1688
1689
1690 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1691
1692
1693 </div>
1694 </div>
1695 <div class="padding"></div>
1696
1697 <div class="entry">
1698 <div class="title">
1699 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1700 </div>
1701 <div class="date">
1702 27th June 2012
1703 </div>
1704 <div class="body">
1705 <p>Den norske
1706 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1707 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1708 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1709 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1710 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1711 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1712 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1713 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1714 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1715 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1716 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1717 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1718 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1719 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1720 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1721 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1722 forespørsel.</p>
1723
1724 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1725 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1726 bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1727 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1728 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1729 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1730 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1731 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1732 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1733 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1734 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1735 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1736 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1737 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1738 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1739 stor grad ikke skjer.</p>
1740
1741 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1742 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1743 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1744 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1745 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1746 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1747 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1748 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1749 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1750 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1751 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1752 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1753 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1754 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1755 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1756 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1757 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1758 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1759 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1760
1761 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1762 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1763 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1764 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1765 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1766 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1767 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1768 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1769
1770 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1771 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1772 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1773 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1774 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1775 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1776 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1777 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1778 trengs det programører. :)</p>
1779
1780 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1781 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1782 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1783 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1784 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1785
1786 </div>
1787 <div class="tags">
1788
1789
1790 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1791
1792
1793 </div>
1794 </div>
1795 <div class="padding"></div>
1796
1797 <div class="entry">
1798 <div class="title">
1799 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1800 </div>
1801 <div class="date">
1802 15th June 2012
1803 </div>
1804 <div class="body">
1805 <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1806 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
1807 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
1808 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1809 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1810 lager en
1811 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1812 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1813 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1814 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1815 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
1816 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1817 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1818 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1819
1820 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1821 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1822 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1823 Doffin</a> følgende:</p>
1824
1825 <p><blockquote>
1826
1827 <p>Opphavsrett mv</p>
1828
1829 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1830 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1831 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1832 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1833 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1834
1835 </blockquote></p>
1836
1837 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1838 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1839 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
1840 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1841 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
1842 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1843 informasjonen allerede er publisert.</p>
1844
1845 </div>
1846 <div class="tags">
1847
1848
1849 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1850
1851
1852 </div>
1853 </div>
1854 <div class="padding"></div>
1855
1856 <div class="entry">
1857 <div class="title">
1858 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1859 </div>
1860 <div class="date">
1861 10th June 2012
1862 </div>
1863 <div class="body">
1864 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1865 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1866 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1867 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1868 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1869 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1870 etater.</p>
1871
1872 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1873 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1874 opp</a> ved hjelp av
1875 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1876 Scraperwiki-database</a>. Merk at denne Scraperwikien har
1877 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1878
1879 <p><table border="1">
1880 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1881 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1882 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1883 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1884 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1885 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1886 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1887 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1888 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1889 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1890 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1891 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1892 </table></p>
1893
1894 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1895 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
1896 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1897 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1898 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1899 beregnes</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1900 dag beregnet fra
1901 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1902 Scraperwiki-database</a>:</p>
1903
1904 <p><table border="1">
1905
1906 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1907 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1908 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1909 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1910 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1911 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1912 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1913 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1914 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1915 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1916 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1917 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1918 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1919 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1920 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1921
1922 </table></p>
1923
1924 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1925 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1926 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1927 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1928
1929 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1930 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1931 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1932 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1933
1934 </div>
1935 <div class="tags">
1936
1937
1938 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1939
1940
1941 </div>
1942 </div>
1943 <div class="padding"></div>
1944
1945 <div class="entry">
1946 <div class="title">
1947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1948 </div>
1949 <div class="date">
1950 6th June 2012
1951 </div>
1952 <div class="body">
1953 <p>A few days ago
1954 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1955 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1956 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1957 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1958 by Daniel De Marco in february</a>. Combined with my web scraping
1959 code for HP, Dell and IBM
1960 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1961 2009</a>, I got inspired and wrote
1962 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1963 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1964 support status and get a machine readable result back.</p>
1965
1966 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1967 output:
1968
1969 <blockquote><pre>
1970 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1971 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1972 %
1973 </pre></blockquote>
1974
1975 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1976 support for other vendors. The python source is available on
1977 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1978
1979 </div>
1980 <div class="tags">
1981
1982
1983 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1984
1985
1986 </div>
1987 </div>
1988 <div class="padding"></div>
1989
1990 <div class="entry">
1991 <div class="title">
1992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1993 </div>
1994 <div class="date">
1995 1st June 2012
1996 </div>
1997 <div class="body">
1998 <p>A few years ago I wrote
1999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2000 to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
2001 I have learned from colleges here at the
2002 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2003 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2004 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2005 readable information about the support status. This perl code
2006 demonstrate how to do it:</p>
2007
2008 <p><pre>
2009 use strict;
2010 use warnings;
2011 use SOAP::Lite;
2012 use Data::Dumper;
2013 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2014 my $App = 'test';
2015 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2016 my ($deal, $latest, @dates);
2017 my $s = SOAP::Lite
2018 -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2019 -> on_action( sub { join '', @_ } )
2020 -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2021 ;
2022 my $a = $s->GetAssetInformation(
2023 SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2024 SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2025 SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2026 );
2027 print Dumper($a -> result) ;
2028 </pre></p>
2029
2030 <p>The output can look like this:</p>
2031
2032 <p><pre>
2033 $VAR1 = {
2034 'Asset' => {
2035 'Entitlements' => {
2036 'EntitlementData' => [
2037 {
2038 'EntitlementType' => 'Expired',
2039 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2040 'Provider' => '',
2041 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2042 'DaysLeft' => '0'
2043 },
2044 {
2045 'EntitlementType' => 'Expired',
2046 'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
2047 'Provider' => '',
2048 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2049 'DaysLeft' => '0'
2050 },
2051 {
2052 'EntitlementType' => 'Expired',
2053 'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
2054 'Provider' => '',
2055 'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
2056 'DaysLeft' => '0'
2057 }
2058 ]
2059 },
2060 'AssetHeaderData' => {
2061 'SystemModel' => 'GX620',
2062 'ServiceTag' => '8DSGD2J',
2063 'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
2064 'Buid' => '2323',
2065 'Region' => 'Europe',
2066 'SystemID' => 'PLX_GX620',
2067 'SystemType' => 'OptiPlex'
2068 }
2069 }
2070 };
2071 </pre></p>
2072
2073 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2074 service outside the
2075 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
2076 documentation</a>, and according to
2077 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
2078 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
2079 scraping HTML pages. :)</p>
2080
2081 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2082 you know of one, drop me an email. :)</p>
2083
2084 </div>
2085 <div class="tags">
2086
2087
2088 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2089
2090
2091 </div>
2092 </div>
2093 <div class="padding"></div>
2094
2095 <div class="entry">
2096 <div class="title">
2097 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2098 </div>
2099 <div class="date">
2100 26th May 2012
2101 </div>
2102 <div class="body">
2103 <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2104 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2105 government. I just sent him an email to let him know that his
2106 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2107 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2108
2109 <p><blockquote> <p>Hi. I just noted your
2110 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2111 comment:</p>
2112
2113 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2114 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2115 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2116 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2117 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2118 </blockquote></p>
2119
2120 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2121 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2122 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2123 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2124 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2125 existing document need to be converted from one of the MS Office
2126 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2127 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2128 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2129 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2130 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2131 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2132 of wasted effort.</p>
2133
2134 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2135 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2136 minutes converting to ODF. :)</p>
2137
2138 <p>See
2139 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2140 and
2141 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2142 for background information. Norwegian only, sorry. :)</p>
2143 </blockquote></p>
2144
2145 </div>
2146 <div class="tags">
2147
2148
2149 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2150
2151
2152 </div>
2153 </div>
2154 <div class="padding"></div>
2155
2156 <div class="entry">
2157 <div class="title">
2158 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2159 </div>
2160 <div class="date">
2161 21st May 2012
2162 </div>
2163 <div class="body">
2164 <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2165 standardkatalog v3.1 blitt
2166 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2167 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2168 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2169 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2170 er
2171 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2172 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2173 med sin blinde kone blant annet
2174 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2175 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2176
2177 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2178 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2179 grunnlag:</p>
2180
2181 <p><blockquote>
2182 <p>Bruk av fri programvare
2183
2184 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2185 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2186 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2187 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2188 universelt utformet."</p>
2189
2190 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2191 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2192 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2193 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2194 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2195 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2196
2197 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2198 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2199 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2200 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2201 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2202 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2203 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2204 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2205 programvareleverandør/produsent.</p>
2206
2207 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2208 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2209 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2210
2211 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2212 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2213 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2214 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2215 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2216 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2217 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2218
2219 </blockquote></p>
2220
2221 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2222 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2223 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2224 fungerer fint også for blinde.</p>
2225
2226 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2227 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2228 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2229 utmerket for blinde.</p>
2230
2231 </div>
2232 <div class="tags">
2233
2234
2235 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2236
2237
2238 </div>
2239 </div>
2240 <div class="padding"></div>
2241
2242 <div class="entry">
2243 <div class="title">
2244 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2245 </div>
2246 <div class="date">
2247 15th May 2012
2248 </div>
2249 <div class="body">
2250 <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2251 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2252 nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs,
2253 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2254 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2255 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2256 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2257 = uinteressant"</a>.</p>
2258
2259 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2260 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2261 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2262 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2263 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2264
2265 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2266 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2267 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2268 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
2269 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
2270 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2271 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
2272 har i dag fokus på Linux.</p>
2273
2274 </div>
2275 <div class="tags">
2276
2277
2278 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2279
2280
2281 </div>
2282 </div>
2283 <div class="padding"></div>
2284
2285 <div class="entry">
2286 <div class="title">
2287 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2288 </div>
2289 <div class="date">
2290 27th April 2012
2291 </div>
2292 <div class="body">
2293 <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2294 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2295 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2296 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
2297 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2298 høringen. Anbefaler alle å lese våre
2299 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2300 sider med innspill</a>.</p>
2301
2302 </div>
2303 <div class="tags">
2304
2305
2306 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2307
2308
2309 </div>
2310 </div>
2311 <div class="padding"></div>
2312
2313 <div class="entry">
2314 <div class="title">
2315 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
2316 </div>
2317 <div class="date">
2318 22nd April 2012
2319 </div>
2320 <div class="body">
2321 <p>I
2322 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
2323 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2324 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
2325 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
2326 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
2327 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
2328
2329 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2330 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
2331 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
2332 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2333 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
2334 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
2335 git</a>.</p>
2336
2337 <p>
2338 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
2339 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
2340 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2341 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
2342 til å ta en sniktitt.</p>
2343
2344 </div>
2345 <div class="tags">
2346
2347
2348 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2349
2350
2351 </div>
2352 </div>
2353 <div class="padding"></div>
2354
2355 <div class="entry">
2356 <div class="title">
2357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2358 </div>
2359 <div class="date">
2360 19th April 2012
2361 </div>
2362 <div class="body">
2363 <p>Here in Norway, the
2364 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2365 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2366 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2367 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2368 government. When the directory was created, the people behind it made
2369 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2370 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2371 to the government. Free software and non-free software could compete
2372 on the same level.</p>
2373
2374 <p>But recently, some standards with RAND
2375 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2376 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2377 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
2378 standard specifications with RAND terms often block free software from
2379 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
2380 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2381 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
2382 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2383 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
2384 definition, users of free software do not need to register their use.
2385 So counting users or units is not possible for free software projects.
2386 And given that people will use the software without handing any money
2387 to the author, it is not really economically possible for a free
2388 software author to pay a small amount of money to license the rights
2389 to implement a standard when the income available is zero. The result
2390 in these situations is that free software are locked out from
2391 implementing standards with RAND terms.</p>
2392
2393 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2394 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2395 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
2396 software developers are working in a global market, it does not really
2397 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2398 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
2399 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2400 attention to these issues in the future.</p>
2401
2402 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2403 from Simon Phipps
2404 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2405 Not So Reasonable?</a>).</p>
2406
2407 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2408 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2409 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2410 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
2411 can only urge Norwegian users to do the same for
2412 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2413 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2414 It proposes to require video conferencing standards including
2415 specifications with RAND terms.</p>
2416
2417 </div>
2418 <div class="tags">
2419
2420
2421 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2422
2423
2424 </div>
2425 </div>
2426 <div class="padding"></div>
2427
2428 <div class="entry">
2429 <div class="title">
2430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
2431 </div>
2432 <div class="date">
2433 13th April 2012
2434 </div>
2435 <div class="body">
2436 <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
2437 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
2438 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
2439 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
2440 programvare i Norge</a> der i år. Kommer du?</p>
2441
2442 </div>
2443 <div class="tags">
2444
2445
2446 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2447
2448
2449 </div>
2450 </div>
2451 <div class="padding"></div>
2452
2453 <div class="entry">
2454 <div class="title">
2455 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
2456 </div>
2457 <div class="date">
2458 13th March 2012
2459 </div>
2460 <div class="body">
2461 <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
2462 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
2463 er tilgjengelige allerede og
2464 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
2465 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
2466 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
2467 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
2468 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
2469 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
2470 likevel.</p>
2471
2472 </div>
2473 <div class="tags">
2474
2475
2476 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2477
2478
2479 </div>
2480 </div>
2481 <div class="padding"></div>
2482
2483 <div class="entry">
2484 <div class="title">
2485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
2486 </div>
2487 <div class="date">
2488 6th August 2011
2489 </div>
2490 <div class="body">
2491 <p>Via
2492 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
2493 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
2494 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
2495 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2496 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2497 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2498 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2499 en befinner seg.</p>
2500
2501 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2502 NUUG en
2503 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2504 temaet</a>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2505
2506 </div>
2507 <div class="tags">
2508
2509
2510 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2511
2512
2513 </div>
2514 </div>
2515 <div class="padding"></div>
2516
2517 <div class="entry">
2518 <div class="title">
2519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2520 </div>
2521 <div class="date">
2522 21st July 2011
2523 </div>
2524 <div class="body">
2525 <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2526 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
2527 siden
2528 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2529 skrev om prosjektet</a>. Siden sist har vi fått kontakt med
2530 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2531 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2532 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2533
2534 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
2535 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2536 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2537 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
2538 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2539 datasettene kan brukes.</p>
2540
2541 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2542 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2543 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering. En fil med
2544 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2545 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
2546 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2547 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
2548 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2549 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2550 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2551 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
2552 men har ikke funnet tid til det.</p>
2553
2554 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2555 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2556 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2557 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2558 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2559
2560 </div>
2561 <div class="tags">
2562
2563
2564 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2565
2566
2567 </div>
2568 </div>
2569 <div class="padding"></div>
2570
2571 <div class="entry">
2572 <div class="title">
2573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2574 </div>
2575 <div class="date">
2576 20th May 2011
2577 </div>
2578 <div class="body">
2579 <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2580 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2581 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2582 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2583 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2584 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2585 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
2586 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2587 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2588 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2589 med FiksGataMi.</p>
2590
2591 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2592 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2593 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
2594 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
2595 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2596 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2597 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2598 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2599
2600 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2601 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
2602 skrapeprosjektet
2603 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2604 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2605 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2606 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2607 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
2608 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2609 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
2610 relevant informasjon er
2611 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2612 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2613 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2614 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2615 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2616
2617 <p>Første
2618 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2619 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2620 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2621 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2622 forannevnte, eller den polske
2623 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2624
2625 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2626 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2627 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2628 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2629 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2630
2631 </div>
2632 <div class="tags">
2633
2634
2635 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2636
2637
2638 </div>
2639 </div>
2640 <div class="padding"></div>
2641
2642 <div class="entry">
2643 <div class="title">
2644 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2645 </div>
2646 <div class="date">
2647 16th January 2011
2648 </div>
2649 <div class="body">
2650 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2651 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
2652 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
2653 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2654 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2655 the Wikipedia article on
2656 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2657 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
2658 different browsers there. The format supported by most browsers is
2659 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2660 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2661 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2662 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2663 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2664 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2665 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2666 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2667 Safari can install plugins to get it.</p>
2668
2669 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2670 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2671 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
2672 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
2673 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2674 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2675 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2676 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2677 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2678 from last week</a>.</p>
2679
2680 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2681 the least supported is simple. Implementing and using H.264
2682 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2683 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
2684 was without royalties and license terms, check out
2685 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2686 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2687
2688 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2689 available from
2690 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2691 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look. I'm not aware of a
2692 similar list for WebM nor H.264.</p>
2693
2694 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2695 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2696 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2697 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2698
2699 </div>
2700 <div class="tags">
2701
2702
2703 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2704
2705
2706 </div>
2707 </div>
2708 <div class="padding"></div>
2709
2710 <div class="entry">
2711 <div class="title">
2712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2713 </div>
2714 <div class="date">
2715 11th January 2011
2716 </div>
2717 <div class="body">
2718 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2719 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
2720 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2721 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2722 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
2723 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2724 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
2725 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2726
2727 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2728 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2729 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2730 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2731 ansvarlig.</p>
2732
2733 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2734 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2735 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2736
2737 <p><blockquote><pre>
2738 Fra: Petter Reinholdtsen
2739 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2740 Til: info (at) stortinget.no
2741 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2742
2743 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2744 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2745 Stortinget?
2746
2747 Vennlig hilsen,
2748 --
2749 Petter Reinholdtsen
2750 </pre></blockquote></p>
2751
2752 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2753
2754 <p><blockquote><pre>
2755 From: Postmottak Informasjonshjornet
2756 To: Petter Reinholdtsen
2757 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2758 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2759
2760 Hei.
2761 Takk for henvendelsen.
2762
2763 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2764 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2765 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
2766 funksjon.
2767 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2768
2769 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2770 har vært behandlet i Stortinget.
2771
2772 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2773 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2774 utskrift.
2775
2776 Med vennlig hilsen
2777 Elin B. Relander Tømte
2778 Stortingets Informasjonsseksjon
2779 tlf 23313596
2780
2781 www.stortinget.no
2782 www.tinget.no
2783 </pre></blockquote></p>
2784
2785 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2786 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2787 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
2788 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2789 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2790 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2791
2792 </div>
2793 <div class="tags">
2794
2795
2796 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2797
2798
2799 </div>
2800 </div>
2801 <div class="padding"></div>
2802
2803 <div class="entry">
2804 <div class="title">
2805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2806 </div>
2807 <div class="date">
2808 29th November 2010
2809 </div>
2810 <div class="body">
2811 <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2812 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2813 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
2814 really look forward to seeing all the good people working on the
2815 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
2816 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2817
2818 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2819 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2820 will hold its
2821 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2822 for 2010</a>. Membership is open for all, and currently there are 388
2823 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
2824 the memberdb based election system. I hope more people find time to
2825 vote this year.</p>
2826
2827 </div>
2828 <div class="tags">
2829
2830
2831 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2832
2833
2834 </div>
2835 </div>
2836 <div class="padding"></div>
2837
2838 <div class="entry">
2839 <div class="title">
2840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2841 </div>
2842 <div class="date">
2843 20th November 2010
2844 </div>
2845 <div class="body">
2846 <p>Answering
2847 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2848 call from the Gnash project</a> for
2849 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2850 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2851 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2852 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
2853 releases out more often.</p>
2854
2855 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2856 I have considered setting up a <a
2857 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2858 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
2859 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2860 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
2861 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2862 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2863 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2864 screen at random locations). Have not gotten very far with the
2865 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2866 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
2867 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
2868 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2869
2870 </div>
2871 <div class="tags">
2872
2873
2874 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2875
2876
2877 </div>
2878 </div>
2879 <div class="padding"></div>
2880
2881 <div class="entry">
2882 <div class="title">
2883 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2884 </div>
2885 <div class="date">
2886 10th November 2010
2887 </div>
2888 <div class="body">
2889 <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2890 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2891 Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
2892 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2893 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2894 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
2895 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2896
2897 Selve teksten finner en på bloggen til
2898 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2899
2900 <p><blockquote>
2901 <p>Copying is not theft.
2902 <br>Stealing a thing leaves one less left
2903 <br>Copying it makes one thing more;
2904 <br>that's what copying's for.</p>
2905
2906 <p>Copying is not theft.
2907 <br>If I copy yours you have it too
2908 <br>One for me and one for you
2909 <br>That's what copies can do</p>
2910
2911 <p>If I steal your bicycle
2912 <br>you have to take the bus,
2913 <br>but if I just copy it
2914 <br>there's one for each of us!</p>
2915
2916 <p>Making more of a thing,
2917 <br>that is what we call "copying"
2918 <br>Sharing ideas with everyone
2919 <br>That's why copying
2920 <br>is
2921 <br>FUN!</p>
2922 </blockquote></p>
2923
2924 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2925 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2926
2927 <p><blockquote>
2928 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2929 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2930 <br>Kopier den og det er ting til.
2931 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2932
2933 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2934 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2935 <br>En for meg og en for deg.
2936 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2937
2938 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2939 <br>så må du ta bussen,
2940 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2941 <br>så får vi hver vår!</p>
2942
2943 <p>Lage mer av en ting,
2944 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2945 <br>Deler ideer med enhver
2946 <br>Det er derfor kopiering
2947 <br>er
2948 <br>MORSOMT!</p>
2949 </blockquote></p>
2950
2951 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2952 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2953 (at) nuug.no.</p>
2954
2955 </div>
2956 <div class="tags">
2957
2958
2959 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2960
2961
2962 </div>
2963 </div>
2964 <div class="padding"></div>
2965
2966 <div class="entry">
2967 <div class="title">
2968 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2969 </div>
2970 <div class="date">
2971 7th November 2010
2972 </div>
2973 <div class="body">
2974 <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2975 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2976 supposed provide a school with all the services and user applications
2977 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
2978 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2979 working using this DVD.</p>
2980
2981 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2982 installing recommended packages by default. We want the same set of
2983 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2984 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
2985 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2986 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2987 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2988
2989 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2990 the default installation to save space on the DVD, believing that
2991 those needing these applications are few and can get them from the
2992 Debian archive.</p>
2993
2994 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2995 were using most space. A few large packages are well know;
2996 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
2997 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2998 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2999 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3000 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3001 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3002 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3003 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3004 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3005 free X driver should work.</p>
3006
3007 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3008 desktop packages as well as the language specific packages making the
3009 DVD more useful again.</p>
3010
3011 </div>
3012 <div class="tags">
3013
3014
3015 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3016
3017
3018 </div>
3019 </div>
3020 <div class="padding"></div>
3021
3022 <div class="entry">
3023 <div class="title">
3024 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3025 </div>
3026 <div class="date">
3027 19th October 2010
3028 </div>
3029 <div class="body">
3030 <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
3031 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3032 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3033 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3034 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3035 AVM2 flash files.</p>
3036
3037 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
3038 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
3039 following text:</P>
3040
3041 <p><blockquote>
3042
3043 <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3044 only if 10 other people will do the same."</p>
3045
3046 <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
3047
3048 <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
3049
3050 <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3051 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3052 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3053 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3054 days. The project web page is available from
3055 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3056 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3057 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
3058
3059 <p>The project need funding to get developers to put aside enough
3060 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3061 to get this to happen.</p>
3062
3063 <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3064 <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
3065
3066 </blockquote></p>
3067
3068 <p>I hope you will support this effort too. I hope more than 10
3069 people will participate to make this happen. The more money the
3070 project gets, the more features it can develop using these funds.
3071 :)</p>
3072
3073 </div>
3074 <div class="tags">
3075
3076
3077 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3078
3079
3080 </div>
3081 </div>
3082 <div class="padding"></div>
3083
3084 <div class="entry">
3085 <div class="title">
3086 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3087 </div>
3088 <div class="date">
3089 17th October 2010
3090 </div>
3091 <div class="body">
3092 <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3093 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3094 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3095 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3096 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3097 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3098 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3099 leveranser.</p>
3100
3101 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3102 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3103 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3104 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3105 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3106 støtter.</p>
3107
3108 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3109 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3110 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3111 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3112 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3113 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3114 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3115 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3116 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3117 fungere:</p>
3118
3119 <p><blockquote>
3120 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3121 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3122 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3123 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3124 </blockquote></p>
3125
3126 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3127 VT100-spesifikasjonen.</p>
3128
3129 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3130 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3131
3132 <p><blockquote>
3133 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3134 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3135 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3136 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3137 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3138 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3139 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3140 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3141 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3142 Opera 9, etc.
3143 </blockquote></p>
3144
3145 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3146 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3147 nettlesere?</p>
3148
3149 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3150 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3151 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3152 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3153 i anbudsutlysninger?</p>
3154
3155 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3156 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3157 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3158 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3159 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3160
3161 </div>
3162 <div class="tags">
3163
3164
3165 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3166
3167
3168 </div>
3169 </div>
3170 <div class="padding"></div>
3171
3172 <div class="entry">
3173 <div class="title">
3174 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
3175 </div>
3176 <div class="date">
3177 14th October 2010
3178 </div>
3179 <div class="body">
3180 <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3181 stemmer i debatten.</p>
3182
3183 <p><ul>
3184
3185 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
3186 "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
3187 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3188 lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
3189
3190 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
3191 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3192 oppdagelsen fra EFN.</li>
3193
3194 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">
3195 personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
3196 Dagbladet</li>
3197
3198 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
3199 Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
3200
3201 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
3202 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
3203
3204 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
3205 terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
3206 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3207 årene.</li>
3208
3209 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
3210 hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3211 Bjørn Remseth i EFN</li>
3212
3213 </ul></p>
3214
3215 </div>
3216 <div class="tags">
3217
3218
3219 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3220
3221
3222 </div>
3223 </div>
3224 <div class="padding"></div>
3225
3226 <div class="entry">
3227 <div class="title">
3228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
3229 </div>
3230 <div class="date">
3231 9th October 2010
3232 </div>
3233 <div class="body">
3234 <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3235 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3236 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3237 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3238 I've started on a perl library to control it, and made some demo
3239 programs using this perl library to allow one to control the
3240 robots.</p>
3241
3242 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
3243 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3244 a few less important features too.</p>
3245
3246 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3247 but I never got around to releasing the current source. I decided
3248 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3249 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
3250
3251 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3252 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3253 source or binary package:</p>
3254
3255 <p><ul>
3256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
3257 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
3258 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
3259 </ul></p>
3260
3261 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
3262 please let me know.</p>
3263
3264 </div>
3265 <div class="tags">
3266
3267
3268 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3269
3270
3271 </div>
3272 </div>
3273 <div class="padding"></div>
3274
3275 <div class="entry">
3276 <div class="title">
3277 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
3278 </div>
3279 <div class="date">
3280 3rd October 2010
3281 </div>
3282 <div class="body">
3283 <p><ul>
3284
3285 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
3286 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
3287
3288 <li>Scanner looking under clothes
3289 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
3290 already been misused at Heathrow</a>.</li>
3291
3292 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
3293 Webcasting</a> - interesting alternative for
3294 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
3295 simple setup.
3296
3297 </ul></p>
3298
3299 </div>
3300 <div class="tags">
3301
3302
3303 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3304
3305
3306 </div>
3307 </div>
3308 <div class="padding"></div>
3309
3310 <div class="entry">
3311 <div class="title">
3312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
3313 </div>
3314 <div class="date">
3315 1st October 2010
3316 </div>
3317 <div class="body">
3318 <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
3319 talks</a> kringkastet på
3320 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
3321 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3322 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3323 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3324 mine favoritter er
3325 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
3326 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
3327 Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3328 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3329 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3330 undertekster. Registrer deg på
3331 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
3332 dag!</p>
3333
3334 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3335 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
3336 på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3337 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3338 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3339 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
3340 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
3341 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3342 ser i dag ut til å være
3343 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
3344 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
3345
3346 </div>
3347 <div class="tags">
3348
3349
3350 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3351
3352
3353 </div>
3354 </div>
3355 <div class="padding"></div>
3356
3357 <div class="entry">
3358 <div class="title">
3359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
3360 </div>
3361 <div class="date">
3362 15th September 2010
3363 </div>
3364 <div class="body">
3365 <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3366 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
3367 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
3368 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
3369 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
3370 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3371 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
3372
3373 <p>Fant en grei kilde for dette i et
3374 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
3375 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
3376
3377 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3378 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
3379 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3380 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3381 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3382 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3383 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3384 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
3385
3386 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3387 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3388 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3389 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3390 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3391 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3392 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3393 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
3394
3395 </div>
3396 <div class="tags">
3397
3398
3399 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3400
3401
3402 </div>
3403 </div>
3404 <div class="padding"></div>
3405
3406 <div class="entry">
3407 <div class="title">
3408 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3409 </div>
3410 <div class="date">
3411 9th September 2010
3412 </div>
3413 <div class="body">
3414 <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3415 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
3416 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3417 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3418 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3419 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3420 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3421 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3422 without asking for permissions that is at risk.
3423
3424 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3425 written:</p>
3426
3427 <blockquote>
3428 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3429 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3430 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3431 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3432 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3433
3434 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3435 standard.</p>
3436 </blockquote>
3437
3438 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3439 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3440 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3441 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3442
3443 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3444 read
3445 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3446 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3447 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3448 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3449 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3450 the issue. The solution is to support the
3451 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3452 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3453 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3454
3455 </div>
3456 <div class="tags">
3457
3458
3459 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3460
3461
3462 </div>
3463 </div>
3464 <div class="padding"></div>
3465
3466 <div class="entry">
3467 <div class="title">
3468 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
3469 </div>
3470 <div class="date">
3471 7th September 2010
3472 </div>
3473 <div class="body">
3474 <p>Jeg ble riktig fascinert av
3475 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
3476 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
3477 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
3478 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
3479 kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
3480 som er tilgjengelig på
3481 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
3482 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
3483 kan kjøpe for penger får til.</p>
3484
3485 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
3486 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
3487 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
3488 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
3489 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
3490 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
3491 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
3492 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
3493 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
3494 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
3495
3496 </div>
3497 <div class="tags">
3498
3499
3500 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3501
3502
3503 </div>
3504 </div>
3505 <div class="padding"></div>
3506
3507 <div class="entry">
3508 <div class="title">
3509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3510 </div>
3511 <div class="date">
3512 1st September 2010
3513 </div>
3514 <div class="body">
3515 <p>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
3516 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3517 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3518 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3519 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3520 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
3521 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3522 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
3523 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3524 compiling it into a perl program using the puic program from
3525 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3526 drive around.</p>
3527
3528 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3529 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:</p>
3530
3531 <p><pre>
3532 use Spykee;
3533 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3534 my $host = (keys %robot)[0];
3535 my $spykee = Spykee->new();
3536 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3537 $spykee->left();
3538 sleep 2;
3539 $spykee->right();
3540 sleep 2;
3541 $spykee->forward();
3542 sleep 2;
3543 $spykee->back();
3544 sleep 2;
3545 $spykee->stop();
3546 </pre></p>
3547
3548 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3549 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3550 implement the protocol used by the robot. I've implemented several of
3551 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3552 support to make it possible to control the robot from remote. First I
3553 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3554 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3555 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3556 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3557 going. :).</p>
3558
3559 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3560 where to make it available first. I will add a link to
3561 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3562 those that want to check back later to find it.</p>
3563
3564 </div>
3565 <div class="tags">
3566
3567
3568 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3569
3570
3571 </div>
3572 </div>
3573 <div class="padding"></div>
3574
3575 <div class="entry">
3576 <div class="title">
3577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3578 </div>
3579 <div class="date">
3580 31st August 2010
3581 </div>
3582 <div class="body">
3583 <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3584 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3585 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3586 behandling</a> i Stortinget.
3587 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3588 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3589
3590 <p>Håper det får flertall.</p>
3591
3592 </div>
3593 <div class="tags">
3594
3595
3596 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3597
3598
3599 </div>
3600 </div>
3601 <div class="padding"></div>
3602
3603 <div class="entry">
3604 <div class="title">
3605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3606 </div>
3607 <div class="date">
3608 30th August 2010
3609 </div>
3610 <div class="body">
3611 <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3613 post about sshfs</a>. He reported another problem with sshfs. It
3614 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
3615 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
3616 a link count >1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
3617 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3618
3619 <pre>
3620 % ln foo bar
3621 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3622 %
3623 </pre>
3624
3625 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3626 system test code, but believe having working hard links is useful to
3627 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
3628 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3629 nevertheless. :)</p>
3630
3631 <p>The latest version of the file system test code is available via
3632 git from
3633 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3634
3635 </div>
3636 <div class="tags">
3637
3638
3639 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3640
3641
3642 </div>
3643 </div>
3644 <div class="padding"></div>
3645
3646 <div class="entry">
3647 <div class="title">
3648 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3649 </div>
3650 <div class="date">
3651 28th August 2010
3652 </div>
3653 <div class="body">
3654 <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3655 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3656 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
3657 nettopp over en
3658 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3659 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
3660 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
3661 veldig sans for piloten omtalt i <a
3662 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3663 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
3664 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3665 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3666 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
3667 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3668 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3669 tiltakene.</p>
3670
3671 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3672 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3673 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3674 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3675 problemet.</p>
3676
3677 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3678 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
3679 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3680 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
3681 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
3682 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3683
3684 </div>
3685 <div class="tags">
3686
3687
3688 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3689
3690
3691 </div>
3692 </div>
3693 <div class="padding"></div>
3694
3695 <div class="entry">
3696 <div class="title">
3697 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3698 </div>
3699 <div class="date">
3700 26th August 2010
3701 </div>
3702 <div class="body">
3703 <p>My file system sematics program
3704 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3705 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3706 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm
3707 looking into alternatives for home directory access here at the
3708 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
3709 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3710 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
3711 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3712 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3713 script:</p>
3714
3715 <pre>
3716 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3717 mode_t retval = 0;
3718 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3719 if (-1 != fd) {
3720 unlink(name);
3721 struct stat statbuf;
3722 if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3723 retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3724 }
3725 close(fd);
3726 }
3727 return retval;
3728 }
3729
3730 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3731 int test_umask(void) {
3732 printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3733
3734 mode_t orig_umask = umask(000);
3735 mode_t newmode;
3736 if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3737 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3738 newmode);
3739 }
3740 umask(007);
3741 if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3742 printf(" error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3743 newmode);
3744 }
3745
3746 umask (orig_umask);
3747 return 0;
3748 }
3749
3750 int main(int argc, char **argv) {
3751 [...]
3752 test_umask();
3753 return 0;
3754 }
3755 </pre>
3756
3757 <p>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3758
3759 <pre>
3760 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3761 info: testing symlink creation
3762 info: testing subdirectory creation
3763 info: testing fcntl locking
3764 Read-locking 1 byte from 1073741824
3765 Read-locking 510 byte from 1073741826
3766 Unlocking 1 byte from 1073741824
3767 Write-locking 1 byte from 1073741824
3768 Write-locking 510 byte from 1073741826
3769 Unlocking 2 byte from 1073741824
3770 info: testing umask effect on file creation
3771 </pre>
3772
3773 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3774 result:</p>
3775
3776 <pre>
3777 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3778 info: testing symlink creation
3779 info: testing subdirectory creation
3780 info: testing fcntl locking
3781 Read-locking 1 byte from 1073741824
3782 Read-locking 510 byte from 1073741826
3783 Unlocking 1 byte from 1073741824
3784 Write-locking 1 byte from 1073741824
3785 Write-locking 510 byte from 1073741826
3786 Unlocking 2 byte from 1073741824
3787 info: testing umask effect on file creation
3788 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3789 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3790 </pre>
3791
3792 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3793 Windows server, but not good enough to be used as a home
3794 directory.</p>
3795
3796 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3797 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3798
3799 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3800 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3801 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3802
3803 </div>
3804 <div class="tags">
3805
3806
3807 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3808
3809
3810 </div>
3811 </div>
3812 <div class="padding"></div>
3813
3814 <div class="entry">
3815 <div class="title">
3816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3817 </div>
3818 <div class="date">
3819 23rd August 2010
3820 </div>
3821 <div class="body">
3822 <p>I Norge pågår en prosess for å
3823 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3824 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
3825 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3826 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
3827 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3828 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3829 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3830 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3831 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
3832 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3833 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3834 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3835 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3836
3837 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3838 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3839 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3840 etter land. En
3841 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3842 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
3843 der valgkomisjonen har valgt
3844 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3845 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3846 valgsystemet.</p>
3847
3848 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3849 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3850 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3851 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3852
3853 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3854 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3855 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3856 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3857 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3858 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3859 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3860
3861 </div>
3862 <div class="tags">
3863
3864
3865 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3866
3867
3868 </div>
3869 </div>
3870 <div class="padding"></div>
3871
3872 <div class="entry">
3873 <div class="title">
3874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3875 </div>
3876 <div class="date">
3877 21st August 2010
3878 </div>
3879 <div class="body">
3880 <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3881 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3882 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
3883 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3884 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3885 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3886 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
3887 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
3888 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3889 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3890 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3891 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
3892 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3893 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
3894 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3895 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3896 utgangspunkt i den.</p>
3897
3898 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3899 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
3900 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3901 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3902 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
3903 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3904 klienten om til en tjener.</p>
3905
3906 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3907 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3908 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
3909 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3910 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3911 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3912 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3913
3914 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3915 samle notater og referanser på <a
3916 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
3917 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3918
3919 </div>
3920 <div class="tags">
3921
3922
3923 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3924
3925
3926 </div>
3927 </div>
3928 <div class="padding"></div>
3929
3930 <div class="entry">
3931 <div class="title">
3932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3933 </div>
3934 <div class="date">
3935 18th August 2010
3936 </div>
3937 <div class="body">
3938 <p>Jeg kjøpte nettopp to
3939 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3940 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3941 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3942 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3943 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3944 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3945 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3946 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3947
3948 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3949 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3950 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3951 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3952 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3953 firmwaren. :)</p>
3954
3955 <ul>
3956 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3957 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3958 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3959 </ul>
3960
3961 </div>
3962 <div class="tags">
3963
3964
3965 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3966
3967
3968 </div>
3969 </div>
3970 <div class="padding"></div>
3971
3972 <div class="entry">
3973 <div class="title">
3974 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3975 </div>
3976 <div class="date">
3977 15th August 2010
3978 </div>
3979 <div class="body">
3980 <p>I found the notes from Rob Weir on
3981 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3982 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3983 well. Highly recommended for those wondering which road our society
3984 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
3985 long time.</p>
3986
3987 </div>
3988 <div class="tags">
3989
3990
3991 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3992
3993
3994 </div>
3995 </div>
3996 <div class="padding"></div>
3997
3998 <div class="entry">
3999 <div class="title">
4000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4001 </div>
4002 <div class="date">
4003 9th August 2010
4004 </div>
4005 <div class="body">
4006 <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4007 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4008 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4009 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4010 generated configuration.</p>
4011
4012 <p>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4013 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4014 without any manual configuration.</p>
4015
4016 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4017 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4018 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4019 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4020 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4021 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4022 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4023 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
4024 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4025 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4026 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4027 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4028 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
4029 this process did it ask for university specific settings, and all the
4030 required configuration was dynamically detected using information
4031 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4032 use.</p>
4033
4034 <p>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4035 list of things that need to be configured on the client to get it
4036 working properly out of the box:</p>
4037
4038 <ul>
4039 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
4040 <li>Web proxy URL.</li>
4041 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
4042 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
4043 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
4044 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
4045 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
4046 </ul>
4047
4048 <p>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)</p>
4049
4050 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
4051 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4052 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4053 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4054 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
4055
4056 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4057 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4058 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4059 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4060 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4061 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4062 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4063 proxy present on the new network when it moves around.</p>
4064
4065 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4066 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4067 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4068 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4069 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4070 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4071 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4072 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4073 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4074 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4075 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4076 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4077 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4078 for the _kerberos._tcp SRV record. I've been unable to find a way to
4079 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4080 current DNS domain is used.</p>
4081
4082 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4083 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4084 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4085 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4086 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4087 save these settings during installation, to make sure moving to a
4088 different network does not change the set of users being allowed to
4089 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4090 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4091 network, and will not change as the laptop move around. For a
4092 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4093 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4094 should switch those to use sssd too?</p>
4095
4096 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
4097 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4098 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
4099 attribute is used if found. If it isn't found, the home directory
4100 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4101 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4102 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4103 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4104 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4105 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4106 do for now. :)</p>
4107
4108 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4109 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4110 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4111 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4112 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4113 yet.</p>
4114
4115 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4116 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4117
4118 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4119 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4120 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4121 implement it for Debian Edu. :)</p>
4122
4123 </div>
4124 <div class="tags">
4125
4126
4127 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4128
4129
4130 </div>
4131 </div>
4132 <div class="padding"></div>
4133
4134 <div class="entry">
4135 <div class="title">
4136 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
4137 </div>
4138 <div class="date">
4139 8th August 2010
4140 </div>
4141 <div class="body">
4142 <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4143 Windows file servers as home directory servers for Debian
4144 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4145 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4146 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4147 mount home directories without any problems. But, after months of
4148 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
4149
4150 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
4151 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4152 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4153 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4154 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4155 and several programs will fail if the users home directory where they
4156 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
4157
4158 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4159 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4160 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4161 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4162 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:</p>
4163
4164 <pre>
4165 /*
4166 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4167 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4168 * directory.
4169 * License: GPL v2 or later
4170 *
4171 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4172 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4173 */
4174
4175 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
4176 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
4177 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
4178
4179 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4180
4181 #include &lt;errno.h>
4182 #include &lt;fcntl.h>
4183 #include &lt;stdio.h>
4184 #include &lt;string.h>
4185 #include &lt;stdlib.h>
4186 #include &lt;sys/file.h>
4187 #include &lt;sys/stat.h>
4188 #include &lt;sys/types.h>
4189 #include &lt;unistd.h>
4190
4191 #ifdef TEST_SQLITE
4192 /*
4193 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4194 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4195 * below.
4196 * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
4197 */
4198 #include &lt;sqlite3.h>
4199 #define CREATE_TABLE_USERS \
4200 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
4201 int test_sqlite_open(void) {
4202 char *zErrMsg;
4203 char *name = "testsqlite.db";
4204 sqlite3 *db=NULL;
4205 unlink(name);
4206 int rc = sqlite3_open(name, &db);
4207 if( rc ){
4208 printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
4209 sqlite3_close(db);
4210 return -1;
4211 }
4212
4213 /* create tables */
4214 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &zErrMsg);
4215 if( rc != SQLITE_OK ){
4216 printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
4217 sqlite3_close(db);
4218 return -1;
4219 }
4220 printf("info: sqlite worked\n");
4221 sqlite3_close(db);
4222 return 0;
4223 }
4224 #endif /* TEST_SQLITE */
4225
4226 /*
4227 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4228 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
4229 * done in the sqlite3 library.
4230 * See also
4231 * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
4232 * POSIX specification
4233 * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
4234 */
4235 int test_gcompris_locking(void) {
4236 struct flock fl;
4237 char *name = "testsqlite.db";
4238 unlink(name);
4239 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
4240 printf("info: testing fcntl locking\n");
4241
4242 fl.l_whence = SEEK_SET;
4243 fl.l_pid = getpid();
4244 printf(" Read-locking 1 byte from 1073741824");
4245 fl.l_start = 1073741824;
4246 fl.l_len = 1;
4247 fl.l_type = F_RDLCK;
4248 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4249
4250 printf(" Read-locking 510 byte from 1073741826");
4251 fl.l_start = 1073741826;
4252 fl.l_len = 510;
4253 fl.l_type = F_RDLCK;
4254 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4255
4256 printf(" Unlocking 1 byte from 1073741824");
4257 fl.l_start = 1073741824;
4258 fl.l_len = 1;
4259 fl.l_type = F_UNLCK;
4260 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4261
4262 printf(" Write-locking 1 byte from 1073741824");
4263 fl.l_start = 1073741824;
4264 fl.l_len = 1;
4265 fl.l_type = F_WRLCK;
4266 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4267
4268 printf(" Write-locking 510 byte from 1073741826");
4269 fl.l_start = 1073741826;
4270 fl.l_len = 510;
4271 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4272
4273 printf(" Unlocking 2 byte from 1073741824");
4274 fl.l_start = 1073741824;
4275 fl.l_len = 2;
4276 fl.l_type = F_UNLCK;
4277 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
4278
4279 close(fd);
4280 return 0;
4281 }
4282
4283 /*
4284 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4285 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4286 * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
4287 * slowing down file operations.
4288 */
4289 int test_subdirectory_creation(void) {
4290 #define LEVELS 5
4291 char *path = strdup("test");
4292 char *dirs[LEVELS];
4293 int level;
4294 printf("info: testing subdirectory creation\n");
4295 for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
4296 char *newpath = NULL;
4297 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
4298 printf(" error: Unable to create directory '%s': %s\n",
4299 path, strerror(errno));
4300 break;
4301 }
4302 asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
4303 free(path);
4304 path = newpath;
4305 }
4306 return 0;
4307 }
4308
4309 /*
4310 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4311 * KDE.
4312 */
4313 int test_symlinks(void) {
4314 printf("info: testing symlink creation\n");
4315 unlink("symlink");
4316 if (-1 == symlink("file", "symlink"))
4317 printf(" error: Unable to create symlink\n");
4318 return 0;
4319 }
4320
4321 int main(int argc, char **argv) {
4322 printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
4323 test_symlinks();
4324 test_subdirectory_creation();
4325 #ifdef TEST_SQLITE
4326 test_sqlite_open();
4327 #endif /* TEST_SQLITE */
4328 test_gcompris_locking();
4329 return 0;
4330 }
4331 </pre>
4332
4333 <p>When everything is working, it should print something like
4334 this:</p>
4335
4336 <pre>
4337 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4338 info: testing symlink creation
4339 info: testing subdirectory creation
4340 info: sqlite worked
4341 info: testing fcntl locking
4342 Read-locking 1 byte from 1073741824
4343 Read-locking 510 byte from 1073741826
4344 Unlocking 1 byte from 1073741824
4345 Write-locking 1 byte from 1073741824
4346 Write-locking 510 byte from 1073741826
4347 Unlocking 2 byte from 1073741824
4348 </pre>
4349
4350 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4351 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4352 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4353 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4354 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4355 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4356 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4357 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
4358
4359 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4360 it. :)</p>
4361
4362 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4363 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4364 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4365
4366 </div>
4367 <div class="tags">
4368
4369
4370 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4371
4372
4373 </div>
4374 </div>
4375 <div class="padding"></div>
4376
4377 <div class="entry">
4378 <div class="title">
4379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
4380 </div>
4381 <div class="date">
4382 7th August 2010
4383 </div>
4384 <div class="body">
4385 <p>A few days ago, I
4386 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
4387 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4388 while on the university network here at the University of Oslo, and
4389 noticed how much had to change to get it operational using the
4390 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4391 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4392 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4393 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4394 around it. Now I am a huge step further along that road.</p>
4395
4396 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4397 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4398 university LDAP server for user and group and our active directory
4399 servers for Kerberos authentication. All this without any
4400 configuration at all during installation. My users home directory got
4401 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4402 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4403 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4404 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4405 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4406 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4407 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4408 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4409 gave it a IP address.</p>
4410
4411 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4412 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4413 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4414 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4415 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4416 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4417 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4418 uppercase version of $domain.</p>
4419
4420 <p>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4421 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4422 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4423 the cause. These are not properly configured during installation, and
4424 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4425 but SMB mounting still do not work. :(</p>
4426
4427 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4428 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4429 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4430 authentication. It should also work out of the box in a Active
4431 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4432 with UID and GID values.</p>
4433
4434 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
4435 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4436
4437 </div>
4438 <div class="tags">
4439
4440
4441 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4442
4443
4444 </div>
4445 </div>
4446 <div class="padding"></div>
4447
4448 <div class="entry">
4449 <div class="title">
4450 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
4451 </div>
4452 <div class="date">
4453 3rd August 2010
4454 </div>
4455 <div class="body">
4456 <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4457 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4458 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4459 hard it would be to integrate that profile into the university
4460 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4461 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4462 servers.</p>
4463
4464 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4465 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4466 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
4467 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4468 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4469 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4470 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4471 .uio.no.</p>
4472
4473 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4474 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4475 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4476 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4477 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4478 university servers.</p>
4479
4480 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4481 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4482 allow them to be inserted also into environments where the default
4483 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4484 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4485 uses.</p>
4486
4487 </div>
4488 <div class="tags">
4489
4490
4491 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4492
4493
4494 </div>
4495 </div>
4496 <div class="padding"></div>
4497
4498 <div class="entry">
4499 <div class="title">
4500 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4501 </div>
4502 <div class="date">
4503 27th July 2010
4504 </div>
4505 <div class="body">
4506 <p>I discovered this while doing
4507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4508 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>. A few packages
4509 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4510 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4511 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4512
4513 <p>An example is from todays
4514 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4515 of KDE using aptitude</a>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4516 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4517 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4518 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4519 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4520 because its dependencies are unavailable.</p>
4521
4522 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4523
4524 <blockquote><pre>
4525 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4526 perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4527 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4528 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4529 dependency problems - leaving unconfigured
4530 </pre></blockquote>
4531
4532 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4533 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4534 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4535 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4536 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4537 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4538 the failure of one package causes the problem to become worse because
4539 of dependency loops.</p>
4540
4541 <p>Thanks to
4542 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4543 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4544 dependencies
4545 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4546 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4547
4548 <p>Todays testing also exposed a bug in
4549 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4550 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4551 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4552 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4553 it.</p>
4554
4555 </div>
4556 <div class="tags">
4557
4558
4559 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4560
4561
4562 </div>
4563 </div>
4564 <div class="padding"></div>
4565
4566 <div class="entry">
4567 <div class="title">
4568 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4569 </div>
4570 <div class="date">
4571 27th July 2010
4572 </div>
4573 <div class="body">
4574 <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4575 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4576 completed.</p>
4577
4578 <blockquote>
4579 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4580 release is to test the user application selection. To have a look,
4581 install the standalone profile and let the developers know if the set
4582 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4583 user application is missing, or if there are some applications that no
4584 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4585 Also, if a useful application is missing the translation for your
4586 language of choice, please let us know too.</p>
4587
4588 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4589 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4590 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4591
4592 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4593 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4594 much.</p>
4595
4596 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4597
4598 <ul>
4599 <li>Everything from Debian Squeeze
4600 <ul>
4601 <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4602 combination with some new artwork
4603 <li>Web browser Iceweasel 3.5
4604 <li>OpenOffice.org 3.2
4605 <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4606 <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4607 <li>Image editor Gimp 2.6.10
4608 <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4609 <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4610 <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4611 <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4612 </ul></li>
4613 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4614 Enabled for:
4615 <ul>
4616 <li>PAM
4617 <li>LDAP
4618 <li>IMAP
4619 <li>SMTP (sender verification)
4620 </ul>
4621 </li>
4622 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4623 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4624 fetched from LDAP.</li>
4625 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4626 <li>General cleanup (not finished)</li>
4627 </ul>
4628 <p>The following features are not working as they should</p>
4629
4630 <ul>
4631 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4632 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4633 for testing.</li>
4634 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4635 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4636 clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4637 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4638 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4639 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4640 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4641 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4642 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4643 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4644 jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4645 <li>Some packages lack translations. See
4646 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4647 and help out with translations.</li>
4648 </ul>
4649
4650 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4651
4652 <ul>
4653 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4654 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4655 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4656 </ul>
4657 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4658
4659 <ul>
4660 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4661 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4662 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4663 </ul>
4664
4665 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4666 get closer to the final release.</p>
4667
4668 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4669
4670 <ul>
4671 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4672 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4673 </ul>
4674
4675 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4676 <ul>
4677 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4678 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4679 </ul>
4680 <p>How to report bugs:
4681 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4682
4683 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4684 </blockquote>
4685
4686 </div>
4687 <div class="tags">
4688
4689
4690 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4691
4692
4693 </div>
4694 </div>
4695 <div class="padding"></div>
4696
4697 <div class="entry">
4698 <div class="title">
4699 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4700 </div>
4701 <div class="date">
4702 25th July 2010
4703 </div>
4704 <div class="body">
4705 <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4706 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4707 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
4708 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4709 getting rid of password questions one at the time.</p>
4710
4711 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4712 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4713 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4714 to gain access to the users home directory on the file server. This
4715 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4716 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4717 package. I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4718
4719 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4720 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4721 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
4722 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4723 up. :)</p>
4724
4725 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4726 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4727 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4728
4729 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4730 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4731 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4732 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4733 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4734 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
4735 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4736 release another day.</p>
4737
4738 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4739 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4740
4741 </div>
4742 <div class="tags">
4743
4744
4745 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4746
4747
4748 </div>
4749 </div>
4750 <div class="padding"></div>
4751
4752 <div class="entry">
4753 <div class="title">
4754 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4755 </div>
4756 <div class="date">
4757 22nd July 2010
4758 </div>
4759 <div class="body">
4760 <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4761 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4762 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4763 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4764 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4765 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4766 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4767
4768 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4769 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4770 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4771 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4772 fornøyd.</p>
4773
4774 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4775 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4776 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4777
4778 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4779 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4780 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4781 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4782 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4783
4784 </div>
4785 <div class="tags">
4786
4787
4788 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4789
4790
4791 </div>
4792 </div>
4793 <div class="padding"></div>
4794
4795 <div class="entry">
4796 <div class="title">
4797 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4798 </div>
4799 <div class="date">
4800 17th July 2010
4801 </div>
4802 <div class="body">
4803 <p>This is a
4804 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4805 on my
4806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4807 work</a> on
4808 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4809 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4810
4811 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4812 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4813 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
4814 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4815
4816 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4817 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4818 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
4819
4820 <p><strong>powerdns</strong></p>
4821
4822 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4823 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4824 the web.
4825
4826 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4827 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4828 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4829 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4830 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4831 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4832
4833 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4834 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4835 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4836 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4837 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4838 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry. For
4839 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4840 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4841 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4842 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4843 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4844 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
4845 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4846 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4847 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
4848 ldapsearch commands could look like this:</p>
4849
4850 <blockquote><pre>
4851 ldapsearch -h ldap \
4852 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4853 -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4854 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4855 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4856 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4857 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4858
4859 ldapsearch -h ldap \
4860 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4861 -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4862 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4863 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4864 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4865 </pre></blockquote>
4866
4867 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4868 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4869 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
4870 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4871 also exist.</p>
4872
4873 <blockquote><pre>
4874 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4875 objectclass: top
4876 objectclass: dnsdomain
4877 objectclass: domainrelatedobject
4878 dc: tjener
4879 arecord: 10.0.2.2
4880 associateddomain: tjener.intern
4881
4882 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4883 objectclass: top
4884 objectclass: dnsdomain2
4885 objectclass: domainrelatedobject
4886 dc: 2
4887 ptrrecord: tjener.intern
4888 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4889 </pre></blockquote>
4890
4891 <p>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
4892 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4893 same base as in the tree mode for a object with filter
4894 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4895 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4896 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4897 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
4898 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4899 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4900 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4901 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4902 instead.</p>
4903
4904 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4905 like this:</p>
4906
4907 <blockquote><pre>
4908 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4909 '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4910 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4911 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4912 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4913 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4914
4915 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4916 '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4917 </pre></blockquote>
4918
4919 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4920 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4921 reverse lookups.</p>
4922
4923 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4924 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4925 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
4926 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4927
4928 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4929 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
4930 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4931
4932 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4933 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4934 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
4935 of structural object classes make it impossible to combine these
4936 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4937
4938 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4939 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4940 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4941 this case some unused attributes would have to be included as well
4942 (zonename and relativedomainname).</p>
4943
4944 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4945 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4946 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4947 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4948 defined something like this (using the attributes defined for
4949 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4950
4951 <blockquote><pre>
4952 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4953 SUP top
4954 AUXILIARY
4955 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4956 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4957 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4958 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4959 A6Record $ DNAMERecord
4960 ))
4961 </pre></blockquote>
4962
4963 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4964 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4965 all the attributes PowerDNS wants. I've sent an email to the PowerDNS
4966 developers asking for their view on this schema and if they are
4967 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4968 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4969
4970 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4971
4972 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4973 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
4974 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4975 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4976 what is needed without having to read the source code.</p>
4977
4978 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4979 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4980 stored. These are the relevant entries from
4981 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4982
4983 <blockquote><pre>
4984 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4985 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4986 </pre></blockquote>
4987
4988 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4989 configuration it need. The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4990 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))". The
4991 search result is this entry:</p>
4992
4993 <blockquote><pre>
4994 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4995 cn: dhcp
4996 objectClass: top
4997 objectClass: dhcpServer
4998 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4999 </pre></blockquote>
5000
5001 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5002 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5003 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5004 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5005 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5006 The search result is this entry:</p>
5007
5008 <blockquote><pre>
5009 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5010 cn: DHCP Config
5011 objectClass: top
5012 objectClass: dhcpService
5013 objectClass: dhcpOptions
5014 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5015 dhcpStatements: ddns-update-style none
5016 dhcpStatements: authoritative
5017 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5018 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5019 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5020 </pre></blockquote>
5021
5022 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5023 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5024 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5025 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5026 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5027 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5028 details here because it is not relevant for the focus of my
5029 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5030 related computer objects.</p>
5031
5032 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5033 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5034 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
5035 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5036 00:00:00:00:00:00))" as the filter. This is what a host object look
5037 like:</p>
5038
5039 <blockquote><pre>
5040 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5041 cn: hostname
5042 objectClass: top
5043 objectClass: dhcpHost
5044 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5045 dhcpStatements: fixed-address hostname
5046 </pre></blockquote>
5047
5048 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5049 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5050 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5051 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5052 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5053 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5054 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5055 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5056 structural object class.
5057
5058 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5059
5060 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5061 to which LDAP schemas to use. While its "tree" mode is rigid when it
5062 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
5063 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5064 in the configuration.</p>
5065
5066 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5067 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5068 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5069 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5070 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5071 structure.</p>
5072
5073 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5074 this might work for Debian Edu:</p>
5075
5076 <blockquote><pre>
5077 ou=services
5078 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5079 cn=dhcp (dhcpServer)
5080 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5081 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5082 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5083 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5084 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5085 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5086 ou=machines - PowerDNS base points here
5087 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5088 </pre></blockquote>
5089
5090 <P>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5091 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5092 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5093 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
5094
5095 <p>The combined object under the machines subtree would look something
5096 like this:</p>
5097
5098 <blockquote><pre>
5099 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5100 dc: hostname
5101 objectClass: top
5102 objectClass: dhcpHost
5103 objectclass: domainrelatedobject
5104 objectclass: dnsDomainAux
5105 associateddomain: hostname.intern
5106 arecord: 10.11.12.13
5107 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5108 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5109 </pre></blockquote>
5110
5111 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5112 machine, as long as the required attributes are available in a
5113 auxiliary object class.</p>
5114
5115 </div>
5116 <div class="tags">
5117
5118
5119 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5120
5121
5122 </div>
5123 </div>
5124 <div class="padding"></div>
5125
5126 <div class="entry">
5127 <div class="title">
5128 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
5129 </div>
5130 <div class="date">
5131 14th July 2010
5132 </div>
5133 <div class="body">
5134 <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5135 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5136 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5137 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5138 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
5139
5140 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5141 information finally found a solution that seem to work.</p>
5142
5143 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5144 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5145 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5146 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5147 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5148 to a slave DNS server.</p>
5149
5150 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
5151 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5152 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5153 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5154 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5155 seem to work.</p>
5156
5157 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5158 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5159 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5160 this:</p>
5161
5162 <blockquote><pre>
5163 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5164 cn: hostname
5165 objectClass: dhcphost
5166 objectclass: domainrelatedobject
5167 objectclass: dnsdomainaux
5168 associateddomain: hostname.intern
5169 arecord: 10.11.12.13
5170 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5171 dhcpstatements: fixed-address hostname
5172 ldapconfigsound: Y
5173 </pre></blockquote>
5174
5175 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5176 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5177 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5178 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
5179
5180 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5181 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5182 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
5183 that. If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
5184 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5185 (which probably should be renamed to be more related to the new
5186 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5187 might be a good place to put it.</p>
5188
5189 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5190 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5191
5192 </div>
5193 <div class="tags">
5194
5195
5196 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5197
5198
5199 </div>
5200 </div>
5201 <div class="padding"></div>
5202
5203 <div class="entry">
5204 <div class="title">
5205 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
5206 </div>
5207 <div class="date">
5208 11th July 2010
5209 </div>
5210 <div class="body">
5211 <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5212 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5213 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5214 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
5215
5216 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5217 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5218 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5219 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5220 LTSP clients.</p>
5221
5222 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5223 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5224 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
5225
5226 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5227 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5228 need to be written. Comments, suggestions, etc?</p>
5229
5230 <blockquote><pre>
5231 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5232 #
5233 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5234 #
5235 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5236 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5237 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5238 #
5239 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5240 # existence of attribute names.
5241 #
5242 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5243 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5244 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5245 #
5246 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5247 # configuration settings. Something like this should work:
5248 #
5249 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
5250 # SUP top
5251 # AUXILIARY
5252 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5253
5254 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5255 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
5256 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5257 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
5258 filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
5259 ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
5260 grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
5261 # Remove prefix and convert to upper case
5262 attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
5263 # bass value on to clients
5264 eval "$attr=$value; export $attr"
5265 done
5266 done
5267 fi
5268 </pre></blockquote>
5269
5270 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5271 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5272 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5273 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5274 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
5275
5276 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5277 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5278
5279 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
5280 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
5281 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
5282 Xperience, Inc., 2000</a>. I found its
5283 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
5284 personal home page over at redhat.com.</p>
5285
5286 </div>
5287 <div class="tags">
5288
5289
5290 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5291
5292
5293 </div>
5294 </div>
5295 <div class="padding"></div>
5296
5297 <div class="entry">
5298 <div class="title">
5299 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
5300 </div>
5301 <div class="date">
5302 9th July 2010
5303 </div>
5304 <div class="body">
5305 <p>Since
5306 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
5307 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5308 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5309 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
5310 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5311 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5312 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5313 LDAP with my test user yet. It is
5314 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
5315 Debian</a> testing and unstable at the moment. The only problem I
5316 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5317 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5318 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.</p>
5319
5320 </div>
5321 <div class="tags">
5322
5323
5324 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5325
5326
5327 </div>
5328 </div>
5329 <div class="padding"></div>
5330
5331 <div class="entry">
5332 <div class="title">
5333 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
5334 </div>
5335 <div class="date">
5336 1st July 2010
5337 </div>
5338 <div class="body">
5339 <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5340 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5341 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5342 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5343 This is possible by caching passwords and directory information (user
5344 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5345 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5346 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5347 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
5348
5349 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5350
5351 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5352 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
5353 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5354 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5355 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5356 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5357 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5358 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5359 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5360 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5361 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
5362 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5363 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5364 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5365 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
5366
5367 <p>These packages need to be installed and configured</p>
5368
5369 <blockquote><pre>
5370 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5371 </pre></blockquote>
5372
5373 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5374 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5375 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5376 sent in clear text to the LDAP server. I've been unable to get TLS
5377 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5378 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5379 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5380 on how to get this working.</p>
5381
5382 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5383 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
5384 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5385 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5386 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5387 instructions I found in the
5388 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
5389 instructions by Flyn Computing.</p>
5390
5391 <blockquote><pre>
5392 debug-level 0
5393 reload-count unlimited
5394 paranoia no
5395
5396 enable-cache passwd yes
5397 positive-time-to-live passwd 2592000
5398 negative-time-to-live passwd 20
5399 suggested-size passwd 211
5400 check-files passwd yes
5401 persistent passwd yes
5402 shared passwd yes
5403 max-db-size passwd 33554432
5404 auto-propagate passwd yes
5405
5406 enable-cache group yes
5407 positive-time-to-live group 2592000
5408 negative-time-to-live group 20
5409 suggested-size group 211
5410 check-files group yes
5411 persistent group yes
5412 shared group yes
5413 max-db-size group 33554432
5414 auto-propagate group yes
5415
5416 enable-cache hosts no
5417 positive-time-to-live hosts 2592000
5418 negative-time-to-live hosts 20
5419 suggested-size hosts 211
5420 check-files hosts yes
5421 persistent hosts yes
5422 shared hosts yes
5423 max-db-size hosts 33554432
5424
5425 enable-cache services yes
5426 positive-time-to-live services 2592000
5427 negative-time-to-live services 20
5428 suggested-size services 211
5429 check-files services yes
5430 persistent services yes
5431 shared services yes
5432 max-db-size services 33554432
5433 </pre></blockquote>
5434
5435 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5436 automatically like the one provided in
5437 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
5438 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5439 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5440 look like this:</p>
5441
5442 <blockquote><pre>
5443 passwd: files ldap
5444 group: files ldap
5445 shadow: files ldap
5446 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5447 networks: files
5448 protocols: files
5449 services: files
5450 ethers: files
5451 rpc: files
5452 netgroup: files ldap
5453 </pre></blockquote>
5454
5455 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5456 shadow and netgroup.</p>
5457
5458 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5459 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5460 directory created and have the password as well as user and group
5461 attributes cached.
5462
5463 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5464 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
5465
5466 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5467 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
5468 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5469 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5470 discovered sssd.</p>
5471
5472 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
5473
5474 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5475 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5476 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
5477 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
5478 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5479 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5480 information into one package, and remove the need for nscd and
5481 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5482 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5483 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
5484 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
5485 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5486 version 1.2 is now in testing.
5487
5488 <p>These packages need to be installed and configured to get the
5489 roaming setup I want</p>
5490
5491 <blockquote><pre>
5492 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5493 </pre></blockquote>
5494
5495 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5496 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5497
5498 <blockquote><pre>
5499 [sssd]
5500 config_file_version = 2
5501 reconnection_retries = 3
5502 sbus_timeout = 30
5503 services = nss, pam
5504 domains = INTERN
5505
5506 [nss]
5507 filter_groups = root
5508 filter_users = root
5509 reconnection_retries = 3
5510
5511 [pam]
5512 reconnection_retries = 3
5513
5514 [domain/INTERN]
5515 enumerate = false
5516 cache_credentials = true
5517
5518 id_provider = ldap
5519 auth_provider = ldap
5520 chpass_provider = ldap
5521
5522 ldap_uri = ldap://ldap
5523 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5524 ldap_tls_reqcert = never
5525 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5526 </pre></blockquote>
5527
5528 <p>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5529 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5530
5531 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5532 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5533 modify it manually.</p>
5534
5535 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5536 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5537
5538 </div>
5539 <div class="tags">
5540
5541
5542 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5543
5544
5545 </div>
5546 </div>
5547 <div class="padding"></div>
5548
5549 <div class="entry">
5550 <div class="title">
5551 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5552 </div>
5553 <div class="date">
5554 28th June 2010
5555 </div>
5556 <div class="body">
5557 <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5558 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5559 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5560 Debian/Squeeze and Lenny is
5561 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5562 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5563 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5564 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5565 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5566 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5567
5568 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5569 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5570 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5571 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5572 released.</p>
5573
5574 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5575 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5576 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5577 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5578
5579 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5580 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5581
5582 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5583 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5584 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5585 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5586 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5587
5588 </div>
5589 <div class="tags">
5590
5591
5592 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5593
5594
5595 </div>
5596 </div>
5597 <div class="padding"></div>
5598
5599 <div class="entry">
5600 <div class="title">
5601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5602 </div>
5603 <div class="date">
5604 24th June 2010
5605 </div>
5606 <div class="body">
5607 <p>A while back, I
5608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5609 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5610 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5611 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5612
5613 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5614 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5615 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5616 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5617
5618 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5619 without also changing the assigned number for the object class, and I
5620 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5621 Debian Edu.</p>
5622
5623 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5624 the
5625 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5626 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5627 available today from IETF.</p>
5628
5629 <pre>
5630 --- dhcp.schema (revision 65192)
5631 +++ dhcp.schema (working copy)
5632 @@ -376,7 +376,7 @@
5633 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5634 NAME 'dhcpHost'
5635 DESC 'This represents information about a particular client'
5636 - SUP top
5637 + SUP top AUXILIARY
5638 MUST cn
5639 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5640 X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5641 </pre>
5642
5643 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5644 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5645 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5646
5647 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5648 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5649
5650 </div>
5651 <div class="tags">
5652
5653
5654 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5655
5656
5657 </div>
5658 </div>
5659 <div class="padding"></div>
5660
5661 <div class="entry">
5662 <div class="title">
5663 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5664 </div>
5665 <div class="date">
5666 16th June 2010
5667 </div>
5668 <div class="body">
5669 <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5670 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5671 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5672 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5673 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5674 this:
5675
5676 <blockquote><pre>
5677 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5678 tasksel --new-install
5679 </pre></blockquote>
5680
5681 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5682 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5683 any output what so ever.
5684
5685 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5686 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5687 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5688 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5689 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5690 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5691 code like this:
5692
5693 <blockquote><pre>
5694 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5695 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5696 $cmd
5697 </pre></blockquote>
5698
5699 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5700 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5701 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5702 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5703 laptop task and all packages with priority standard , required and
5704 important, just like tasksel would have done it during
5705 installation.</p>
5706
5707 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5708 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5709 like this.</p>
5710
5711 </div>
5712 <div class="tags">
5713
5714
5715 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5716
5717
5718 </div>
5719 </div>
5720 <div class="padding"></div>
5721
5722 <div class="entry">
5723 <div class="title">
5724 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5725 </div>
5726 <div class="date">
5727 12th June 2010
5728 </div>
5729 <div class="body">
5730 <p>Veldig glad for å oppdage via
5731 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5732 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5733 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5734 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5735 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5736 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5737 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5738 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5739 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5740 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5741 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5742 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5743 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5744 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5745 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5746 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5747 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5748 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
5749 anstrenge oss for å beholde.</p>
5750
5751 </div>
5752 <div class="tags">
5753
5754
5755 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5756
5757
5758 </div>
5759 </div>
5760 <div class="padding"></div>
5761
5762 <div class="entry">
5763 <div class="title">
5764 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5765 </div>
5766 <div class="date">
5767 9th June 2010
5768 </div>
5769 <div class="body">
5770 <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
5771 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5772 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
5773 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5774 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5775 blygsel:</p>
5776
5777 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5778 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5779 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5780 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5781 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5782 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5783
5784 <p>En <a
5785 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5786 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5787 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5788 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5789 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
5790 nettet sendte meg til
5791 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5792 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5793
5794 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5795 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5796 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5797 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5798 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5799
5800 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5801 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5802 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5803 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5804 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5805 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5806 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5807 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5808 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5809
5810 <blockquote>
5811 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5812 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5813 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5814 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5815 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5816 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5817 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5818 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5819
5820 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5821 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5822 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5823 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5824 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5825 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5826 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5827 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5828 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5829 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5830
5831 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5832 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5833 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5834 administrasjon av brukarar.</p>
5835
5836 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5837 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5838 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5839 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5840 arbeid.</p>
5841 </blockquote>
5842
5843 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5844 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
5845 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5846 minner.</p>
5847
5848 </div>
5849 <div class="tags">
5850
5851
5852 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5853
5854
5855 </div>
5856 </div>
5857 <div class="padding"></div>
5858
5859 <div class="entry">
5860 <div class="title">
5861 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5862 </div>
5863 <div class="date">
5864 21st May 2010
5865 </div>
5866 <div class="body">
5867 <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5868 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
5869 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5870 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5871
5872 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5873 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5874 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5875
5876 <pre>
5877 Flytoget Airport Express Train
5878
5879 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
5880 Kategori : Voksen
5881 Pris : Nok 170,00
5882 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5883 Betaling : Kontant
5884 Til - Fra : Oslo Lufthavn
5885 Utstedt: : 08.05.10
5886 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
5887 Billetttype : Enkeltbillett
5888
5889 102-1015-100508-48382-01-08
5890 </pre>
5891
5892 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5893 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5894 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5895 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5896 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5897 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5898
5899 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5900 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5901 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5902
5903 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5904
5905 <pre>
5906 Romnummer 727
5907 Hurtigruten
5908 Midnatsol
5909 Reinholdtsen
5910 Petter
5911 Bookingno: SAX69 0742193
5912 Harstad-Bergen
5913 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5914 Lugar fra Risøyhamn
5915 Kost: FRO=4
5916 </pre>
5917
5918 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5919 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
5920 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5921
5922 </div>
5923 <div class="tags">
5924
5925
5926 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5927
5928
5929 </div>
5930 </div>
5931 <div class="padding"></div>
5932
5933 <div class="entry">
5934 <div class="title">
5935 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5936 </div>
5937 <div class="date">
5938 19th May 2010
5939 </div>
5940 <div class="body">
5941 <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5942 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
5943 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5944 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
5945 into unstable. The
5946 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5947 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5948 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5949 passed NEW on Monday. In addition, the
5950 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5951 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5952 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5953
5954 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5955 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5956 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5957 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5958 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5959 #485282</a> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
5960 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5961 care of the caching of passwords and group information.</p>
5962
5963 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5964 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5965 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
5966 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5967 find time to make sure the next release will include both the
5968 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
5969 and I am sure we will find a good solution.</p>
5970
5971 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5972 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5973 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5974 cache the password for offline checking, as well as caching group
5975 memberhips and other relevant LDAP information. The
5976 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5977 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5978 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
5979 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5980 to have users in a path that is used for the same users home directory
5981 on the home directory servers.</p>
5982
5983 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5984 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5985 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
5986 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5987 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
5988 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5989
5990 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5991 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5992
5993 </div>
5994 <div class="tags">
5995
5996
5997 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5998
5999
6000 </div>
6001 </div>
6002 <div class="padding"></div>
6003
6004 <div class="entry">
6005 <div class="title">
6006 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6007 </div>
6008 <div class="date">
6009 13th May 2010
6010 </div>
6011 <div class="body">
6012 <p>The last few days a new boot system called
6013 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6014 has been
6015 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6016
6017 to the free software world. I have not yet had time to play around
6018 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6019 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6020 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6021 based boot system. Tollef is
6022 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6023 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6024 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6025 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6026 at the moment do not.</p>
6027
6028 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6029 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6030 some new kernel features enabled to function properly. This means
6031 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6032 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6033 way forward.</p>
6034
6035 <p>In the mean time, based on the
6036 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
6037 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
6038 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6039 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6040 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6041 new version of the sysvinit package implementing this change is
6042 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6043 with parallel booting enabled by default.</p>
6044
6045 </div>
6046 <div class="tags">
6047
6048
6049 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6050
6051
6052 </div>
6053 </div>
6054 <div class="padding"></div>
6055
6056 <div class="entry">
6057 <div class="title">
6058 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
6059 </div>
6060 <div class="date">
6061 2nd May 2010
6062 </div>
6063 <div class="body">
6064 <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6065 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6066 change the password on the first login attempt.</p>
6067
6068 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6069 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6070 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6071 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6072 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
6073
6074 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
6075 settings in /etc/shadow:</p>
6076
6077 <blockquote><pre>
6078 root@tjener:~# chage -l test
6079 Last password change : May 02, 2010
6080 Password expires : never
6081 Password inactive : never
6082 Account expires : never
6083 Minimum number of days between password change : 0
6084 Maximum number of days between password change : 99999
6085 Number of days of warning before password expires : 7
6086 root@tjener:~#
6087 </pre></blockquote>
6088
6089 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
6090 account, is to change the date of the last password change to the
6091 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6092 to the difference in days between that date and today. To make it
6093 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6094 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
6095
6096 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
6097 intended:</p>
6098
6099 <blockquote><pre>
6100 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6101 root@tjener:~# chage -l test
6102 Last password change : Jan 02, 1970
6103 Password expires : never
6104 Password inactive : never
6105 Account expires : never
6106 Minimum number of days between password change : 0
6107 Maximum number of days between password change : 10950
6108 Number of days of warning before password expires : 7
6109 root@tjener:~#
6110 </pre></blockquote>
6111
6112 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6113 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6114 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
6115
6116 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6117 sure only the user itself have the account password?</p>
6118
6119 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
6120 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6121
6122 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6123 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6124 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6125 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6126 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6127 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there. I have not
6128 tested it on Lenny yet.</p>
6129
6130 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6131 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
6132 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
6133 change.</p>
6134
6135 </div>
6136 <div class="tags">
6137
6138
6139 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6140
6141
6142 </div>
6143 </div>
6144 <div class="padding"></div>
6145
6146 <div class="entry">
6147 <div class="title">
6148 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
6149 </div>
6150 <div class="date">
6151 28th April 2010
6152 </div>
6153 <div class="body">
6154 <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6155 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6156 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6157 and go.</p>
6158
6159 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6160 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6161 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6162 The setup would consist of the following:</p>
6163
6164 <ul>
6165
6166 <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
6167 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6168 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6169 server. This allow the user to work also when offline. The
6170 central home directory can be available in a subdirectory on
6171 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6172 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6173 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6174 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6175 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6176 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6177 the fish protocol in KDE?</li>
6178
6179 <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6180 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6181 to cache the password for offline checking when the machine unable
6182 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6183 <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6184 or the Fedora developed
6185 <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
6186 Security Services Daemon</a> packages.</li>
6187
6188 <li>File synchronisation with the central home directory is set up
6189 using a shared directory in both the local and the central home
6190 directory, using unison.</li>
6191
6192 <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6193 their existence on the local network, and should then work out of
6194 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6195 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6196 implemented.</li>
6197
6198 <li>For users that should have local root access to their laptop,
6199 sudo should be used to allow this to the local user.</li>
6200
6201 <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
6202 cached on the client, but given that there are entries for the
6203 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
6204
6205 </ul>
6206
6207 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6208 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6209 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6210 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6211 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
6212 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6213 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6214 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6215 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
6216
6217 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6218 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6219
6220 </div>
6221 <div class="tags">
6222
6223
6224 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6225
6226
6227 </div>
6228 </div>
6229 <div class="padding"></div>
6230
6231 <div class="entry">
6232 <div class="title">
6233 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
6234 </div>
6235 <div class="date">
6236 19th April 2010
6237 </div>
6238 <div class="body">
6239 <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6240 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6241 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6242 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6243 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6244 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
6245 restrictions on the web, for example from
6246 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
6247 epub-version from
6248 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
6249 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
6250 strongly recommend this book.</p>
6251
6252 </div>
6253 <div class="tags">
6254
6255
6256 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6257
6258
6259 </div>
6260 </div>
6261 <div class="padding"></div>
6262
6263 <div class="entry">
6264 <div class="title">
6265 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
6266 </div>
6267 <div class="date">
6268 14th April 2010
6269 </div>
6270 <div class="body">
6271 <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
6272 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6273 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6274 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6275 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6276 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6277 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6278 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6279 users and cryptographic keys instead.</p>
6280
6281 <p>A challenge will be integration and administration. Is there a
6282 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6283 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6284 school administration will have to maintain access control using flat
6285 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
6286
6287 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6288 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?</p>
6289
6290 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6291 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6292 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6293 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6294 to work properly.</p>
6295
6296 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6297 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6298 configuration and integration. A natural starting point would be
6299 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6300 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6301 time.</p>
6302
6303 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6304 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6305 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6306 up in a few days.</p>
6307
6308 </div>
6309 <div class="tags">
6310
6311
6312 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6313
6314
6315 </div>
6316 </div>
6317 <div class="padding"></div>
6318
6319 <div class="entry">
6320 <div class="title">
6321 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
6322 </div>
6323 <div class="date">
6324 6th March 2010
6325 </div>
6326 <div class="body">
6327 <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6328 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6329 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6330 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
6331 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6332 Today, this finally paid off.</p>
6333
6334 <p>The framework for this feature was today commited to the git
6335 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6336 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6337 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
6338
6339 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6340 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6341 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6342 a generic way that work with all display managers using this
6343 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6344 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
6345
6346 </div>
6347 <div class="tags">
6348
6349
6350 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6351
6352
6353 </div>
6354 </div>
6355 <div class="padding"></div>
6356
6357 <div class="entry">
6358 <div class="title">
6359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
6360 </div>
6361 <div class="date">
6362 3rd March 2010
6363 </div>
6364 <div class="body">
6365 <p>Den norske bokbransjen har
6366 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
6367 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
6368 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
6369 har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6370 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6371 eller nei.
6372 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
6373 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6374 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6375 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6376 gjerne gjøre for min del.</p>
6377
6378 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6379 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6380 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6381 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6382 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6383 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6384 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
6385
6386 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6387 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6388 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6389 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6390 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6391 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
6392 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
6393 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6394 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
6395 der</a> for å se hva de har.
6396
6397 </div>
6398 <div class="tags">
6399
6400
6401 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6402
6403
6404 </div>
6405 </div>
6406 <div class="padding"></div>
6407
6408 <div class="entry">
6409 <div class="title">
6410 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
6411 </div>
6412 <div class="date">
6413 11th February 2010
6414 </div>
6415 <div class="body">
6416 <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6417 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
6418 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6419 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6420 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6421 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6422 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
6423
6424 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
6425
6426 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
6427 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6428 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6429 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
6430
6431 </div>
6432 <div class="tags">
6433
6434
6435 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6436
6437
6438 </div>
6439 </div>
6440 <div class="padding"></div>
6441
6442 <div class="entry">
6443 <div class="title">
6444 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
6445 </div>
6446 <div class="date">
6447 29th January 2010
6448 </div>
6449 <div class="body">
6450 <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6451 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
6452 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6453 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
6454
6455 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6456 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6457 til artikkelen og
6458 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
6459 annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
6460
6461 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6462 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6463 platforme.</blockquote></p>
6464
6465 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
6466
6467 </div>
6468 <div class="tags">
6469
6470
6471 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6472
6473
6474 </div>
6475 </div>
6476 <div class="padding"></div>
6477
6478 <div class="entry">
6479 <div class="title">
6480 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
6481 </div>
6482 <div class="date">
6483 27th January 2010
6484 </div>
6485 <div class="body">
6486 <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6487 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6488 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6489 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6490 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6491 further.</p>
6492
6493 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6494 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6495 configured to be a server for the
6496 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6497 system</a> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6498 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6499 work. In short, the system provide a centralised collector of
6500 information about the computers on the network, and a client on each
6501 computer submitting information to this collector. This allow for
6502 automatic information on which packages are installed on each machine,
6503 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6504 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6505 and Nagios configuration.</p>
6506
6507 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6508 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6509 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6510 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6511
6512 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6513 automatically monitored for network presence (ping and any network
6514 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6515 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6516 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6517 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6518 the machine.</p>
6519
6520 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6521 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6522 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6523 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6524
6525 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6526 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6527 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6528 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6529 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6530 everything is taken care of.</p>
6531
6532 </div>
6533 <div class="tags">
6534
6535
6536 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6537
6538
6539 </div>
6540 </div>
6541 <div class="padding"></div>
6542
6543 <div class="entry">
6544 <div class="title">
6545 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6546 </div>
6547 <div class="date">
6548 30th December 2009
6549 </div>
6550 <div class="body">
6551 <p>Via Slashdot fant jeg en
6552 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6553 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
6554 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6555 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6556 sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
6557
6558 <p>Oppdatering: Kom over
6559 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6560 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6561 på flyplassene.</p>
6562
6563 </div>
6564 <div class="tags">
6565
6566
6567 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6568
6569
6570 </div>
6571 </div>
6572 <div class="padding"></div>
6573
6574 <div class="entry">
6575 <div class="title">
6576 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6577 </div>
6578 <div class="date">
6579 17th December 2009
6580 </div>
6581 <div class="body">
6582 <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6583 av en avgjørelse på årsmøtet i
6584 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6585 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6586 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6587 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6588 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6589 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6590 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6591 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6592 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6593 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6594 til å arrangere
6595 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6596 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
6597 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6598 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6599 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6600 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6601 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6602 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6603 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6604 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6605 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6606 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6607 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6608 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6609 Resten er historie. :)</p>
6610
6611 </div>
6612 <div class="tags">
6613
6614
6615 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6616
6617
6618 </div>
6619 </div>
6620 <div class="padding"></div>
6621
6622 <div class="entry">
6623 <div class="title">
6624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6625 </div>
6626 <div class="date">
6627 8th December 2009
6628 </div>
6629 <div class="body">
6630 <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6631 TV. Foredraget om
6632 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6633 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6634 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6635 teksting av video skulle gjøres.</p>
6636
6637 <p>NUUG har vært involvert i
6638 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6639 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6640 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6641
6642 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6643 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6644 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6645 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6646 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6647
6648 </div>
6649 <div class="tags">
6650
6651
6652 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6653
6654
6655 </div>
6656 </div>
6657 <div class="padding"></div>
6658
6659 <div class="entry">
6660 <div class="title">
6661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6662 </div>
6663 <div class="date">
6664 12th November 2009
6665 </div>
6666 <div class="body">
6667 <p>Dagens
6668 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6669 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6670 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6671 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6672 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6673 interesse.</p>
6674
6675 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6676 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6677 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6678 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6679 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6680 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6681 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6682 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6683 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6684 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6685
6686 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6687 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6688 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6689 nok fortsette å bruke data fra
6690 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6691 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6692 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6693
6694 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6695 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6696 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6697 er ubrukelig til dette.</p>
6698
6699 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6700 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6701 nye i stedet</a>.</p>
6702
6703 </div>
6704 <div class="tags">
6705
6706
6707 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6708
6709
6710 </div>
6711 </div>
6712 <div class="padding"></div>
6713
6714 <div class="entry">
6715 <div class="title">
6716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6717 </div>
6718 <div class="date">
6719 6th November 2009
6720 </div>
6721 <div class="body">
6722 <p>Det er svært gledelig å se at
6723 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6724 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6725 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6726 er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6727 behandlet, som har
6728 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6729 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6730 Polen.</p>
6731
6732 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6733 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6734 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6735 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6736 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6737 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6738 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6739 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6740 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6741 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6742 publiserer, ikke noen andre.</p>
6743
6744 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6745 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6746
6747 </div>
6748 <div class="tags">
6749
6750
6751 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6752
6753
6754 </div>
6755 </div>
6756 <div class="padding"></div>
6757
6758 <div class="entry">
6759 <div class="title">
6760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6761 </div>
6762 <div class="date">
6763 10th October 2009
6764 </div>
6765 <div class="body">
6766 <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6767 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6768 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6769 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6770 resultatet fra den rettsaken.</p>
6771
6772 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6773 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6774 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6775 sensur". Jeg tok en titt på
6776 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6777 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6778 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6779 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
6780 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6781 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6782 korrekt sitert.</p>
6783
6784 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6785 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6786 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6787 musikkbransjenes egne tall? De har
6788 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6789 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6790 bruk av musikk.</p>
6791
6792 </div>
6793 <div class="tags">
6794
6795
6796 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6797
6798
6799 </div>
6800 </div>
6801 <div class="padding"></div>
6802
6803 <div class="entry">
6804 <div class="title">
6805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6806 </div>
6807 <div class="date">
6808 23rd September 2009
6809 </div>
6810 <div class="body">
6811 <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6812 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6813 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6814 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6815 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6816 en
6817 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6818 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6819 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6820 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6821 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6822 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6823 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6824 papirbøker.</p>
6825
6826 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6827 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6828 DRM må anses som et kjøp.</p>
6829
6830 </div>
6831 <div class="tags">
6832
6833
6834 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6835
6836
6837 </div>
6838 </div>
6839 <div class="padding"></div>
6840
6841 <div class="entry">
6842 <div class="title">
6843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6844 </div>
6845 <div class="date">
6846 23rd August 2009
6847 </div>
6848 <div class="body">
6849 <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6850 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6851 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6852 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6853 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6854
6855 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6856 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6857 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6858 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6859
6860 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6861 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6862 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6863 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6864 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6865 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6866 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6867 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6868
6869 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6870 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6871 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6872 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6873 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6874 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6875 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6876 ikke har sjøkart i båten.</p>
6877
6878 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6879 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6880 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6881 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6882 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6883 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6884 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6885
6886 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6887 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6888 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6889 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6890 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6891
6892 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6893 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6894 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6895
6896 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6897 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6898 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
6899 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6900 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6901 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6902
6903 </div>
6904 <div class="tags">
6905
6906
6907 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6908
6909
6910 </div>
6911 </div>
6912 <div class="padding"></div>
6913
6914 <div class="entry">
6915 <div class="title">
6916 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6917 </div>
6918 <div class="date">
6919 12th August 2009
6920 </div>
6921 <div class="body">
6922 <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6923 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6924 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6925 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6926
6927 <table>
6928 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6929 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6930 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6931 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6932 </table>
6933
6934 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6935 got these numbers:</p>
6936
6937 <table>
6938 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6939 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6940 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299 </td> <td>pptx:741</td></tr>
6941 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187 </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6942 </table>
6943
6944 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6945
6946 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6947 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6948 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6949 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6950 search done from a machine here in Norway.</p>
6951
6952
6953 <table>
6954 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6955 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6956 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6957 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500 </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6958 </table>
6959
6960 <p>And with 'site:no':
6961
6962 <table>
6963 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6964 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6965 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6966 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186 </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6967 </table>
6968
6969 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6970 numbers.</p>
6971
6972 </div>
6973 <div class="tags">
6974
6975
6976 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6977
6978
6979 </div>
6980 </div>
6981 <div class="padding"></div>
6982
6983 <div class="entry">
6984 <div class="title">
6985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6986 </div>
6987 <div class="date">
6988 8th August 2009
6989 </div>
6990 <div class="body">
6991 <p>According to <a
6992 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6993 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6994 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
6995 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6996 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6997 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6998 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6999 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7000 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7001 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7002
7003 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7004 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7005 seminar this autumn.</p>
7006
7007 </div>
7008 <div class="tags">
7009
7010
7011 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7012
7013
7014 </div>
7015 </div>
7016 <div class="padding"></div>
7017
7018 <div class="entry">
7019 <div class="title">
7020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7021 </div>
7022 <div class="date">
7023 27th July 2009
7024 </div>
7025 <div class="body">
7026 <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7027 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7028 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7029 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7030 It feels great to see this finally part of the default Debian
7031 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7032 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
7033
7034 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7035 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7036 non-predictable kernel in the early boot.</p>
7037
7038 </div>
7039 <div class="tags">
7040
7041
7042 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7043
7044
7045 </div>
7046 </div>
7047 <div class="padding"></div>
7048
7049 <div class="entry">
7050 <div class="title">
7051 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
7052 </div>
7053 <div class="date">
7054 22nd July 2009
7055 </div>
7056 <div class="body">
7057 <p>After several years of frustration with the lack of activity from
7058 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7059 take over the package and become the new upstream. The number of
7060 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7061 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7062 the package up to date.</p>
7063
7064 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7065 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7066 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7067 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7068 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7069 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7070 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7071 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
7072 development there. The project is registered and currently waiting
7073 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7074 approved, we will import the old versions from svn and continue
7075 working on the future release.</p>
7076
7077 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7078 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
7079
7080 </div>
7081 <div class="tags">
7082
7083
7084 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7085
7086
7087 </div>
7088 </div>
7089 <div class="padding"></div>
7090
7091 <div class="entry">
7092 <div class="title">
7093 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
7094 </div>
7095 <div class="date">
7096 9th July 2009
7097 </div>
7098 <div class="body">
7099 <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7100 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7101 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7102 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
7103 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
7104 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
7105 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
7106 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7107 UTKAST</a>".</p>
7108
7109 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7110 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7111 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7112 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7113 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7114 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7115 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7116 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7117 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7118 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
7119
7120 </div>
7121 <div class="tags">
7122
7123
7124 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7125
7126
7127 </div>
7128 </div>
7129 <div class="padding"></div>
7130
7131 <div class="entry">
7132 <div class="title">
7133 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
7134 </div>
7135 <div class="date">
7136 6th July 2009
7137 </div>
7138 <div class="body">
7139 <p>Jeg ble glad da regjeringen
7140 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
7141 versjon 2 av
7142 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
7143 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
7144 faktisk var vedtatt etter
7145 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
7146 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7147 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7148 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7149 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7150 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7151 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7152 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7153 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7154 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7155 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7156 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7157 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7158 lyden.</p>
7159
7160 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7161 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7162 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7163 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7164 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7165 mot dette i
7166 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
7167 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
7168
7169 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
7170 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
7171 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7172 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
7173
7174 </div>
7175 <div class="tags">
7176
7177
7178 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7179
7180
7181 </div>
7182 </div>
7183 <div class="padding"></div>
7184
7185 <div class="entry">
7186 <div class="title">
7187 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
7188 </div>
7189 <div class="date">
7190 17th June 2009
7191 </div>
7192 <div class="body">
7193 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
7194 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7195 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7196 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7197 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7198 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
7199 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7200 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7201 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7202 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7203 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7204 stemmene har vært oppbevart.</p>
7205
7206 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
7207 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
7208 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7209 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7210 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7211 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7212 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7213 innført.</p>
7214
7215 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7216 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7217 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
7218 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7219 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7220 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7221 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
7222
7223 </div>
7224 <div class="tags">
7225
7226
7227 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7228
7229
7230 </div>
7231 </div>
7232 <div class="padding"></div>
7233
7234 <div class="entry">
7235 <div class="title">
7236 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
7237 </div>
7238 <div class="date">
7239 19th May 2009
7240 </div>
7241 <div class="body">
7242 <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7243 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7244 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7245 uttalelsene som er kommet inn til
7246 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
7247 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
7248 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7249 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7250 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7251 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7252 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7253 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7254 bidrar positivt.</p>
7255
7256 </div>
7257 <div class="tags">
7258
7259
7260 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7261
7262
7263 </div>
7264 </div>
7265 <div class="padding"></div>
7266
7267 <div class="entry">
7268 <div class="title">
7269 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
7270 </div>
7271 <div class="date">
7272 17th May 2009
7273 </div>
7274 <div class="body">
7275 <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7276 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7277 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7278 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7279 dager siden kom
7280 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
7281 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7282 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7283 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7284 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
7285
7286 <blockquote>
7287 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7288 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7289 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7290 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7291 </blockquote>
7292
7293 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
7294 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7295 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
7296 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
7297 Copyright Treaty Work?</a></p>
7298
7299 <p>Fant lenkene via <a
7300 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
7301 på Slashdot</a>.</p>
7302
7303 </div>
7304 <div class="tags">
7305
7306
7307 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7308
7309
7310 </div>
7311 </div>
7312 <div class="padding"></div>
7313
7314 <div class="entry">
7315 <div class="title">
7316 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
7317 </div>
7318 <div class="date">
7319 16th May 2009
7320 </div>
7321 <div class="body">
7322 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
7323 og
7324 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
7325 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7326 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7327 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7328 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7329 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7330 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7331 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7332 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7333 Osloområdet.</p>
7334
7335 </div>
7336 <div class="tags">
7337
7338
7339 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7340
7341
7342 </div>
7343 </div>
7344 <div class="padding"></div>
7345
7346 <div class="entry">
7347 <div class="title">
7348 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
7349 </div>
7350 <div class="date">
7351 10th May 2009
7352 </div>
7353 <div class="body">
7354 <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
7355 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
7356 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7357 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7358 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7359 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7360 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7361 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7362 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7363 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7364 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7365 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7366 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
7367 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
7368 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
7369
7370 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7371 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7372 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7373 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7374 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7375 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7376 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
7377 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7378 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7379 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7380 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7381 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7382 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7383 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
7384 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7385 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7386 massemarkedet.</p>
7387
7388 </div>
7389 <div class="tags">
7390
7391
7392 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7393
7394
7395 </div>
7396 </div>
7397 <div class="padding"></div>
7398
7399 <div class="entry">
7400 <div class="title">
7401 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7402 </div>
7403 <div class="date">
7404 9th May 2009
7405 </div>
7406 <div class="body">
7407 <ul>
7408
7409 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7410 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7411 offentligheten.</li>
7412
7413 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7414 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7415
7416 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7417 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7418 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7419
7420 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7421 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7422 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7423
7424 </ul>
7425
7426 </div>
7427 <div class="tags">
7428
7429
7430 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7431
7432
7433 </div>
7434 </div>
7435 <div class="padding"></div>
7436
7437 <div class="entry">
7438 <div class="title">
7439 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7440 </div>
7441 <div class="date">
7442 7th May 2009
7443 </div>
7444 <div class="body">
7445 <p>Kom over
7446 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7447 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7448 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7449 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7450 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7451 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7452 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7453
7454 </div>
7455 <div class="tags">
7456
7457
7458 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7459
7460
7461 </div>
7462 </div>
7463 <div class="padding"></div>
7464
7465 <div class="entry">
7466 <div class="title">
7467 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7468 </div>
7469 <div class="date">
7470 2nd May 2009
7471 </div>
7472 <div class="body">
7473 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7474 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7475 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7476 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7477 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7478 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7479 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7480 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7481 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7482 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7483 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7484 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7485 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7486 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7487 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7488 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7489 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7490 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7491 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7492 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7493
7494 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7495 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7496 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7497 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7498 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7499 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7500 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7501 betydelige.</p>
7502
7503 </div>
7504 <div class="tags">
7505
7506
7507 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7508
7509
7510 </div>
7511 </div>
7512 <div class="padding"></div>
7513
7514 <div class="entry">
7515 <div class="title">
7516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7517 </div>
7518 <div class="date">
7519 28th April 2009
7520 </div>
7521 <div class="body">
7522 <p>Julien Blache
7523 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7524 patch is better than a useless patch</a>. I completely disagree, as a
7525 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7526 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7527 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7528 properties.</p>
7529
7530 </div>
7531 <div class="tags">
7532
7533
7534 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7535
7536
7537 </div>
7538 </div>
7539 <div class="padding"></div>
7540
7541 <div class="entry">
7542 <div class="title">
7543 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7544 </div>
7545 <div class="date">
7546 26th April 2009
7547 </div>
7548 <div class="body">
7549 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7550 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7551 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7552 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7553 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7554 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7555 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7556 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7557 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7558 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7559 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7560 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
7561 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7562 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7563 I dag er den 70 år.</p>
7564
7565 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7566 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7567 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7568
7569 </div>
7570 <div class="tags">
7571
7572
7573 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7574
7575
7576 </div>
7577 </div>
7578 <div class="padding"></div>
7579
7580 <div class="entry">
7581 <div class="title">
7582 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7583 </div>
7584 <div class="date">
7585 24th April 2009
7586 </div>
7587 <div class="body">
7588 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7589 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7590 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7591 ting fra noen år tilbake.</p>
7592
7593 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7594 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7595 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7596 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7597 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7598 Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7599 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7600 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7601 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7602 Norge AS</a> og
7603 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7604 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7605
7606 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7607 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7608 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
7609 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7610 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7611 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7612 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7613
7614 </div>
7615 <div class="tags">
7616
7617
7618 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7619
7620
7621 </div>
7622 </div>
7623 <div class="padding"></div>
7624
7625 <div class="entry">
7626 <div class="title">
7627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7628 </div>
7629 <div class="date">
7630 23rd April 2009
7631 </div>
7632 <div class="body">
7633 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7634 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7635 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7636 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7637 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7638 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7639
7640 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7641 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7642 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7643 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7644 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7645 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7646 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7647 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7648 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7649 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7650 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7651 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7652 som kunde.</p>
7653
7654 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7655 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7656 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7657 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7658 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7659 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7660 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7661
7662 </div>
7663 <div class="tags">
7664
7665
7666 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7667
7668
7669 </div>
7670 </div>
7671 <div class="padding"></div>
7672
7673 <div class="entry">
7674 <div class="title">
7675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7676 </div>
7677 <div class="date">
7678 23rd April 2009
7679 </div>
7680 <div class="body">
7681 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7682 melder</a> at
7683 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7684 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7685 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7686 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7687 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7688 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7689 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7690 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7691 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7692 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7693 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7694 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7695 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7696 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7697
7698 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7699 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7700 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7701 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7702
7703 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7704 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7705 fortløpende.</p>
7706
7707
7708 </div>
7709 <div class="tags">
7710
7711
7712 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7713
7714
7715 </div>
7716 </div>
7717 <div class="padding"></div>
7718
7719 <div class="entry">
7720 <div class="title">
7721 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7722 </div>
7723 <div class="date">
7724 17th April 2009
7725 </div>
7726 <div class="body">
7727 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7728 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7729 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7730 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7731 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7732 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7733 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7734 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7735 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7736 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7737 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7738 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7739 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7740 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7741 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7742 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7743
7744 </div>
7745 <div class="tags">
7746
7747
7748 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7749
7750
7751 </div>
7752 </div>
7753 <div class="padding"></div>
7754
7755 <div class="entry">
7756 <div class="title">
7757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7758 </div>
7759 <div class="date">
7760 12th April 2009
7761 </div>
7762 <div class="body">
7763 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7764 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7765 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7766 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7767 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7768 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7769 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7770 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7771 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7772 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
7773 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7774
7775 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7776 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7777 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7778 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7779 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7780 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7781 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7782 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7783
7784 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7785 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7786 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7787 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7788 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7789 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7790 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7791 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7792 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7793 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
7794 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7795 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7796 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7797 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7798 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7799 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7800 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7801 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7802 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7803 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7804 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7805 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7806 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7807 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7808 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7809 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7810 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7811 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7812 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7813 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7814 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7815 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7816
7817 </div>
7818 <div class="tags">
7819
7820
7821 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7822
7823
7824 </div>
7825 </div>
7826 <div class="padding"></div>
7827
7828 <div class="entry">
7829 <div class="title">
7830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7831 </div>
7832 <div class="date">
7833 10th April 2009
7834 </div>
7835 <div class="body">
7836 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7837 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7838 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7839 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7840 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7841 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7842 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7843 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7844 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7845
7846 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7847 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7848 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
7849 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7850 rettet mot seg.</p>
7851
7852 </div>
7853 <div class="tags">
7854
7855
7856 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7857
7858
7859 </div>
7860 </div>
7861 <div class="padding"></div>
7862
7863 <div class="entry">
7864 <div class="title">
7865 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7866 </div>
7867 <div class="date">
7868 5th April 2009
7869 </div>
7870 <div class="body">
7871 <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7872 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7873 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7874 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7875 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7876 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7877 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7878 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7879
7880 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7881 SAVEFILE=rms.ogg
7882 DISPLAY= vlc -q $URL \
7883 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7884 --intf=dummy</pre></blockquote>
7885
7886 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7887 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7888 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7889 sure no X interface is needed.</p>
7890
7891 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7892 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7893 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7894 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7895
7896 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7897 set -e
7898 URL="$1"
7899 SAVEFILE="$2"
7900 DURATION="$3"
7901 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7902 --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7903 --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7904 pid=$!
7905 sleep $DURATION
7906 kill $pid
7907 wait $pid</pre></blockquote>
7908
7909 </div>
7910 <div class="tags">
7911
7912
7913 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7914
7915
7916 </div>
7917 </div>
7918 <div class="padding"></div>
7919
7920 <div class="entry">
7921 <div class="title">
7922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7923 </div>
7924 <div class="date">
7925 30th March 2009
7926 </div>
7927 <div class="body">
7928 <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7929 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7930 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7931 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7932 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7933 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7934 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7935 application.</p>
7936
7937 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7938 independently of the server applications. One can even allow users to
7939 use several different applications as long as they handle the selected
7940 protocol and format. In the normal case, only one client application
7941 is recommended and users only get help if they choose to use this
7942 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7943 blocked from doing so.</p>
7944
7945 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7946 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7947 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7948 requirements change.</p>
7949
7950 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7951 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7952 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7953
7954 </div>
7955 <div class="tags">
7956
7957
7958 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7959
7960
7961 </div>
7962 </div>
7963 <div class="padding"></div>
7964
7965 <div class="entry">
7966 <div class="title">
7967 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7968 </div>
7969 <div class="date">
7970 29th March 2009
7971 </div>
7972 <div class="body">
7973 <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7974 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7975 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7976 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7977 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7978 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7979 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7980 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7981 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7982 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7983 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7984 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7985 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7986 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7987 now. :)</p>
7988
7989 </div>
7990 <div class="tags">
7991
7992
7993 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7994
7995
7996 </div>
7997 </div>
7998 <div class="padding"></div>
7999
8000 <div class="entry">
8001 <div class="title">
8002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8003 </div>
8004 <div class="date">
8005 29th March 2009
8006 </div>
8007 <div class="body">
8008 <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8009 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8010 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8011 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8012 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8013 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8014
8015 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8016 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8017 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8018 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8019 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8020 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8021 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8022 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8023 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8024 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8025 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8026 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8027 specifications to cleam up this mess.</p>
8028
8029 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
8030 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8031 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8032 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
8033
8034 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
8035 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
8036
8037 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8038 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8039 new IETF work group?</p>
8040
8041 </div>
8042 <div class="tags">
8043
8044
8045 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8046
8047
8048 </div>
8049 </div>
8050 <div class="padding"></div>
8051
8052 <div class="entry">
8053 <div class="title">
8054 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
8055 </div>
8056 <div class="date">
8057 28th March 2009
8058 </div>
8059 <div class="body">
8060 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8061 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8062 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8063 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8064 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8065 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8066 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8067 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8068 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8069 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8070 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8071 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8072 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8073 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8074 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8075 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8076 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8077 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8078 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8079 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8080 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8081 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8082 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8083 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8084 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8085 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
8086
8087 <p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8088 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8089 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8090 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8091 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8092 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8093 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8094 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8095 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8096 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8097 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8098 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8099 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8100 unngå dette dumme.</p>
8101
8102 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8103 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8104 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8105 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8106 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8107 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8108 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8109 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
8110
8111 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8112 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8113 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8114 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8115 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8116 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8117 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8118 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8119 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8120 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8121 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8122 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8123 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8124 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8125 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8126 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8127 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8128 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8129 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8130 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8131 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8132 den måten.</p>
8133
8134 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8135 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8136 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8137 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8138 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8139 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8140 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8141 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8142 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8143 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8144 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
8145 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
8146 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
8147 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
8148
8149 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8150 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8151 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8152 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8153 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8154 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8155 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8156 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8157 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
8158
8159 </div>
8160 <div class="tags">
8161
8162
8163 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8164
8165
8166 </div>
8167 </div>
8168 <div class="padding"></div>
8169
8170 <div class="entry">
8171 <div class="title">
8172 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
8173 </div>
8174 <div class="date">
8175 19th March 2009
8176 </div>
8177 <div class="body">
8178 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8179 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8180 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8181 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8182 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8183 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8184 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8185 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8186 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8187 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8188 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8189 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8190 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8191 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8192 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8193 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8194 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8195 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8196 må strammes skikkelig til før første
8197 utskrift.</p>
8198
8199 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8200 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8201 limingen, som
8202 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
8203 på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
8204 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8205 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8206 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8207 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8208 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
8209
8210 </div>
8211 <div class="tags">
8212
8213
8214 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8215
8216
8217 </div>
8218 </div>
8219 <div class="padding"></div>
8220
8221 <div class="entry">
8222 <div class="title">
8223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
8224 </div>
8225 <div class="date">
8226 15th March 2009
8227 </div>
8228 <div class="body">
8229 <p>Jeg kom over bloggposten
8230 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
8231 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
8232 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8233 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8234 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
8235
8236 </div>
8237 <div class="tags">
8238
8239
8240 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8241
8242
8243 </div>
8244 </div>
8245 <div class="padding"></div>
8246
8247 <div class="entry">
8248 <div class="title">
8249 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
8250 </div>
8251 <div class="date">
8252 12th March 2009
8253 </div>
8254 <div class="body">
8255 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8256 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8257 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8258 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8259 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8260 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8261 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8262 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8263 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8264 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8265 delen jeg mangler på denne.</p>
8266
8267 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8268 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8269 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8270 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
8271 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8272 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8273 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8274 beskrevet på
8275 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
8276 om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
8277 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8278 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8279 vha. et Google-søk
8280 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
8281 meg</A> om at en nedgradering
8282 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
8283 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8284 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8285 reprap-en kvikner til.</p>
8286
8287 </div>
8288 <div class="tags">
8289
8290
8291 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8292
8293
8294 </div>
8295 </div>
8296 <div class="padding"></div>
8297
8298 <div class="entry">
8299 <div class="title">
8300 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
8301 </div>
8302 <div class="date">
8303 11th March 2009
8304 </div>
8305 <div class="body">
8306 <p>I går
8307 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
8308 NUUGs videogruppe
8309 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
8310 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
8311 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8312 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8313 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8314 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8315 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8316 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8317 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
8318
8319 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8320 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8321 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8322 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8323 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8324 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
8325
8326 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8327 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8328 religiøst sludder, fra
8329 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
8330 i jerusalem</a> via
8331 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
8332 vinklede nyheter</a> til
8333 <a
8334 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
8335 retorikk</a>, men også fine
8336 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
8337 om redningsselskapet</a> og
8338 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
8339 tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8340 er
8341
8342 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
8343 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8344 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
8345
8346 </div>
8347 <div class="tags">
8348
8349
8350 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8351
8352
8353 </div>
8354 </div>
8355 <div class="padding"></div>
8356
8357 <div class="entry">
8358 <div class="title">
8359 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
8360 </div>
8361 <div class="date">
8362 6th March 2009
8363 </div>
8364 <div class="body">
8365 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8366 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8367 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8368 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
8369 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
8370 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8371 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8372 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8373 i denne sammenhengen.</p>
8374
8375 </div>
8376 <div class="tags">
8377
8378
8379 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8380
8381
8382 </div>
8383 </div>
8384 <div class="padding"></div>
8385
8386 <div class="entry">
8387 <div class="title">
8388 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8389 </div>
8390 <div class="date">
8391 5th March 2009
8392 </div>
8393 <div class="body">
8394 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8395 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8396 2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8397 å dømme blir det disse 9:</p>
8398
8399 <ul>
8400
8401 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8402 Jon "maddog" Hall</li>
8403 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8404 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8405 technology used" med Andy Allan </li>
8406 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8407 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8408 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8409 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8410 source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8411 JavaBin-miljøet</li>
8412 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8413 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8414 Trachtenberg</li>
8415
8416 </ul>
8417
8418 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8419 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8420 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8421 stort.</p>
8422
8423 </div>
8424 <div class="tags">
8425
8426
8427 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8428
8429
8430 </div>
8431 </div>
8432 <div class="padding"></div>
8433
8434 <div class="entry">
8435 <div class="title">
8436 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8437 </div>
8438 <div class="date">
8439 28th February 2009
8440 </div>
8441 <div class="body">
8442 <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8443 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8444 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8445 register, which until recently did not contain much useful besides the
8446 machine room location and contact information for the system owner for
8447 each machine. To make it easier for us to track support contract
8448 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8449 include information about when the support contract expire, and to tag
8450 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8451 machines. I extended a perl script already being used to import
8452 information about machines into the register, to also do some screen
8453 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8454 are from these vendors), and automatically check the support status
8455 for the relevant machines. This make the support status information
8456 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8457 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8458 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8459 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8460 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8461 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8462 last, to have test machines and a platform for less important
8463 services. After all, the machines without a contract are working fine
8464 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8465 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8466 parts from other machines or move the service to another old
8467 machine.</p>
8468
8469 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8470 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8471 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8472 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8473 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8474 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8475 introduce more dependencies. This is the current incarnation:</p>
8476
8477 <pre>
8478 use LWP::Simple;
8479 use POSIX;
8480 use WWW::Mechanize;
8481 use Date::Parse;
8482 [...]
8483 sub get_support_info {
8484 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8485 my $str;
8486
8487 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8488 # fetch website from Dell support
8489 my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8490 my $webpage = get($url);
8491 return undef unless ($webpage);
8492
8493 my $daysleft = -1;
8494 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8495 foreach my $line (@lines) {
8496 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8497 $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8498 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8499
8500 my @f = split(/\;/, $line);
8501 @f = @f[13 .. $#f];
8502 my $lastend = "";
8503 while ($f[3] eq "DELL") {
8504 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8505
8506 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8507 localtime(str2time($startstr)));
8508 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8509 localtime(str2time($endstr)));
8510 $str .= "$type $start -> $end ";
8511 @f = @f[14 .. $#f];
8512 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8513 }
8514 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8515 tag_machine_unsupported($machine)
8516 if ($lastend lt $today);
8517 }
8518 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8519 my $mech = WWW::Mechanize->new();
8520 my $url =
8521 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8522 $mech->get($url);
8523 my $fields = {
8524 'BODServiceID' => 'NA',
8525 'RegisteredPurchaseDate' => '',
8526 'country' => 'NO',
8527 'productNumber' => $productnumber,
8528 'serialNumber1' => $serial,
8529 };
8530 $mech->submit_form( form_number => 2,
8531 fields => $fields );
8532 # Next step is screen scraping
8533 my $content = $mech->content();
8534
8535 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8536 $content =~ s/\s+/ /gm;
8537 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8538 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8539
8540 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8541
8542 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8543 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8544 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8545 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8546 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8547 localtime(str2time($startstr)));
8548 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8549 localtime(str2time($stopstr)));
8550
8551 $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8552
8553 tag_machine_unsupported($machine)
8554 if ($end lt $today);
8555 }
8556 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8557 # This code ignore extended support contracts.
8558 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8559 if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8560 my $content =
8561 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8562 if ($content) {
8563 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8564 $content =~ s/\s+/ /gm;
8565 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8566 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8567
8568 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8569 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8570
8571 $str .= "($status) -> $end ";
8572
8573 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8574 tag_machine_unsupported($machine)
8575 if ($end lt $today);
8576 }
8577 }
8578 }
8579 return $str;
8580 }
8581 </pre>
8582
8583 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8584 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8585 from dmidecode.</p>
8586
8587 <pre>
8588 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8589 "447707-B21");
8590 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8591 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8592 "1234567");
8593 </pre>
8594
8595 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8596 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8597
8598 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8599 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8600 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8601 do so.</p>
8602
8603 </div>
8604 <div class="tags">
8605
8606
8607 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8608
8609
8610 </div>
8611 </div>
8612 <div class="padding"></div>
8613
8614 <div class="entry">
8615 <div class="title">
8616 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8617 </div>
8618 <div class="date">
8619 20th February 2009
8620 </div>
8621 <div class="body">
8622 <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8623 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8624 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8625 removed. Some times the location register is not updated when a
8626 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8627 the "missing" computer.</p>
8628
8629 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8630 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8631 code blocks as defined in the
8632 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8633 Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal
8634 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8635 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8636 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
8637 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8638 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8639 but this was the first time I found a tool to read these bar
8640 codes.</p>
8641
8642 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8643 machines in our computing center. If both racks and computers are
8644 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8645 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8646 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8647 locations, and can detect movements and removals.</p>
8648
8649 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8650 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8651 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8652 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8653 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8654 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8655 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8656 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8657 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8658 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8659
8660 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8661 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8662 easier automatic tracking of computers.</p>
8663
8664 </div>
8665 <div class="tags">
8666
8667
8668 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8669
8670
8671 </div>
8672 </div>
8673 <div class="padding"></div>
8674
8675 <div class="entry">
8676 <div class="title">
8677 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8678 </div>
8679 <div class="date">
8680 11th February 2009
8681 </div>
8682 <div class="body">
8683 <p>Jeg ble glad for å se under
8684 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8685 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8686 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8687 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8688 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8689 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8690 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8691 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8692 webserver og komprimert.</p>
8693
8694 </div>
8695 <div class="tags">
8696
8697
8698 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8699
8700
8701 </div>
8702 </div>
8703 <div class="padding"></div>
8704
8705 <div class="entry">
8706 <div class="title">
8707 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8708 </div>
8709 <div class="date">
8710 3rd February 2009
8711 </div>
8712 <div class="body">
8713 <p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8714 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8715 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8716 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8717 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8718 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8719 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8720 relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
8721
8722 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8723 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8724 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8725 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8726 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8727 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8728
8729 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8730 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8731 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8732
8733 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8734 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8735 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8736 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8737 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8738
8739 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8740 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8741 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8742 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8743 arbeidet.</p>
8744
8745 </div>
8746 <div class="tags">
8747
8748
8749 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8750
8751
8752 </div>
8753 </div>
8754 <div class="padding"></div>
8755
8756 <div class="entry">
8757 <div class="title">
8758 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8759 </div>
8760 <div class="date">
8761 1st February 2009
8762 </div>
8763 <div class="body">
8764 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8765 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8766 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8767 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8768 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8769 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8770 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8771 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8772
8773 <p>I dag kom jeg over
8774 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8775 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8776 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8777 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8778 forteller videre at noen jobber med å skrive
8779 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8780 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8781 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8782 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8783 forretningshemmeligheter framover.</p>
8784
8785 </div>
8786 <div class="tags">
8787
8788
8789 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8790
8791
8792 </div>
8793 </div>
8794 <div class="padding"></div>
8795
8796 <div class="entry">
8797 <div class="title">
8798 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8799 </div>
8800 <div class="date">
8801 31st January 2009
8802 </div>
8803 <div class="body">
8804 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8805 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8806 pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
8807 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8808 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8809 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8810 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8811
8812 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8813 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8814 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8815 arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8816 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8817 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8818
8819 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8820 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8821 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8822 definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
8823 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8824 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8825 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8826 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8827
8828 <blockquote>
8829 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8830
8831 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8832 som følger:</p>
8833 <ul>
8834 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8835 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8836 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8837 tid.</li>
8838 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8839 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8840 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8841 å delta.</li>
8842 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8843 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8844 bruke den uten begresninger.</li>
8845 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8846 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8847 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8848 </ul>
8849 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8850 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8851 produkter basert på standarden.</p>
8852 </blockquote>
8853
8854 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8855
8856 </div>
8857 <div class="tags">
8858
8859
8860 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8861
8862
8863 </div>
8864 </div>
8865 <div class="padding"></div>
8866
8867 <div class="entry">
8868 <div class="title">
8869 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8870 </div>
8871 <div class="date">
8872 24th January 2009
8873 </div>
8874 <div class="body">
8875 <p>Kom over
8876 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8877 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8878 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8879 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8880 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8881 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
8882 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8883 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8884
8885 <p>Innlegget minner meg på
8886 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8887 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8888 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
8889 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8890 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8891 og
8892 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8893 oppløsning.</p>
8894
8895 </div>
8896 <div class="tags">
8897
8898
8899 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8900
8901
8902 </div>
8903 </div>
8904 <div class="padding"></div>
8905
8906 <div class="entry">
8907 <div class="title">
8908 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8909 </div>
8910 <div class="date">
8911 22nd January 2009
8912 </div>
8913 <div class="body">
8914 <p>I går publiserte
8915 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8916 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8917 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8918 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8919 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8920 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8921 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8922
8923 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8924 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8925 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8926 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8927
8928 </div>
8929 <div class="tags">
8930
8931
8932 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8933
8934
8935 </div>
8936 </div>
8937 <div class="padding"></div>
8938
8939 <div class="entry">
8940 <div class="title">
8941 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8942 </div>
8943 <div class="date">
8944 22nd January 2009
8945 </div>
8946 <div class="body">
8947 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8948 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8949 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8950 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8951 var involvert i
8952 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8953 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8954 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8955 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8956 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8957 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8958 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8959 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8960 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8961 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8962 opphavsrettsloven.</p>
8963
8964 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8965 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8966 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8967 slike lesere.</p>
8968
8969 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8970 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8971 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8972 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8973 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8974 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8975 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8976 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8977 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8978 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8979 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8980 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8981 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8982
8983 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8984 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8985 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8986 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8987 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8988 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8989 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8990 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8991 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8992 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8993 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8994 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8995 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8996 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8997 begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8998 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8999 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9000
9001 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9002 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9003 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
9004 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9005 innholdet hvis de endres):</p>
9006
9007 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9008 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9009 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9010 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9011 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9012 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9013 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9014 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9015 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9016 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9017 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9018 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9019 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9020 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9021 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9022 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9023
9024 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9025 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9026 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9027 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9028 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9029 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9030 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9031 strid med kriteriene for Free Software
9032 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
9033 av FSF</a>,
9034 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
9035 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9036 publisert i
9037 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
9038 folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9039 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9040 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9041 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9042 og endrer på betingelsene.</p>
9043
9044 </div>
9045 <div class="tags">
9046
9047
9048 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9049
9050
9051 </div>
9052 </div>
9053 <div class="padding"></div>
9054
9055 <div class="entry">
9056 <div class="title">
9057 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
9058 </div>
9059 <div class="date">
9060 17th January 2009
9061 </div>
9062 <div class="body">
9063 <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
9064 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9065 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9066 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9067 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9068 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
9069 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9070 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9071 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9072 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9073 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9074 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
9075 the &lt;applet&gt; tag. All of these take a lot of options, and
9076 finding the best options is a major challenge.</p>
9077
9078 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
9079 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
9080 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9081 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9082 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9083 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9084 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9085 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9086 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9087 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9088 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9089 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
9090 to get a play button to pres to start the video. Adding
9091 autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9092 test version of Opera, and that future implementations of the
9093 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9094 playing when the download is done.</p>
9095
9096 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
9097 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
9098 from the nuug site</a>. Will have to test it with the new Firefox
9099 too.</p>
9100
9101 <p>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9102 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9103 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9104 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
9105
9106 </div>
9107 <div class="tags">
9108
9109
9110 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9111
9112
9113 </div>
9114 </div>
9115 <div class="padding"></div>
9116
9117 <div class="entry">
9118 <div class="title">
9119 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
9120 </div>
9121 <div class="date">
9122 15th January 2009
9123 </div>
9124 <div class="body">
9125 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9126 med en norsk utgave av
9127 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
9128 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9129 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9130 å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
9131 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9132 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9133 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9134 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9135 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9136 til ny funksjonalitet.
9137 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
9138 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9139 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9140 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9141 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9142 med dem. Dette blir bra.</p>
9143
9144 </div>
9145 <div class="tags">
9146
9147
9148 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9149
9150
9151 </div>
9152 </div>
9153 <div class="padding"></div>
9154
9155 <div class="entry">
9156 <div class="title">
9157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
9158 </div>
9159 <div class="date">
9160 2nd January 2009
9161 </div>
9162 <div class="body">
9163 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9164 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9165 i dag.</p>
9166
9167 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9168 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9169 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9170 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9171 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9172 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9173 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9174 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9175 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9176 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9177 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
9178
9179 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9180 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9181 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9182 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9183 bidra med sin kompetanse. :)</p>
9184
9185 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9186 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9187 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9188 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9189 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
9190 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9191 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9192 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9193 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9194 når rammen begynner å ta form.</p>
9195
9196 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9197 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9198 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
9199 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9200 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
9201 påstår det skulle skje i 2008.</p>
9202
9203 </div>
9204 <div class="tags">
9205
9206
9207 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9208
9209
9210 </div>
9211 </div>
9212 <div class="padding"></div>
9213
9214 <div class="entry">
9215 <div class="title">
9216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
9217 </div>
9218 <div class="date">
9219 28th December 2008
9220 </div>
9221 <div class="body">
9222 <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
9223 recording our montly presentation on video, and recently we have
9224 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9225 directly with the video stream. For this, we use the
9226 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
9227 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9228 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9229 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9230 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9231 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9232 source, sink and mixer applications and
9233 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>. To allow this setup to
9234 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
9235 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
9236 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9237 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9238 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9239 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9240 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9241 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
9242
9243 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
9244 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9245 larger stick as well.</p>
9246
9247 </div>
9248 <div class="tags">
9249
9250
9251 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9252
9253
9254 </div>
9255 </div>
9256 <div class="padding"></div>
9257
9258 <div class="entry">
9259 <div class="title">
9260 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
9261 </div>
9262 <div class="date">
9263 17th December 2008
9264 </div>
9265 <div class="body">
9266 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
9267 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
9268 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9269 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9270 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9271 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9272 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9273 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
9274 kildekoden er tilgjengelig fra
9275 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
9276 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9277 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9278 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9279 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9280 "egenutviklet" prosjekt.</p>
9281
9282 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9283 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9284 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9285 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9286 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9287 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9288 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9289 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9290 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9291 <pre><blockquote>&lt;object
9292 data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
9293 width="100%"
9294 height="100%"
9295 &gt;</blockquote></pre></p>
9296
9297 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9298 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9299 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9300 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9301 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9302 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9303 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
9304 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>. Jeg spurte
9305 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9306 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9307 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
9308
9309 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9310 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9311 Eclipse-utvidelse i
9312 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
9313 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9314 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9315 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9316 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9317 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9318 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9319 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9320 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9321 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9322 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
9323 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9324 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
9325
9326 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9327 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9328 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9329 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9330 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9331 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9332 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9333 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9334 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9335 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9336 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9337 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9338 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9339 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9340 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9341 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9342 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
9343
9344 </div>
9345 <div class="tags">
9346
9347
9348 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9349
9350
9351 </div>
9352 </div>
9353 <div class="padding"></div>
9354
9355 <div class="entry">
9356 <div class="title">
9357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
9358 </div>
9359 <div class="date">
9360 16th December 2008
9361 </div>
9362 <div class="body">
9363 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9364 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
9365 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9366 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9367 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9368 bedre denne gangen.</p>
9369
9370 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9371 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
9372 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9373 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
93743D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9375 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9376 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9377 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9378 jul.</p>
9379
9380 </div>
9381 <div class="tags">
9382
9383
9384 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9385
9386
9387 </div>
9388 </div>
9389 <div class="padding"></div>
9390
9391 <div class="entry">
9392 <div class="title">
9393 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9394 </div>
9395 <div class="date">
9396 9th December 2008
9397 </div>
9398 <div class="body">
9399 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9400 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9401 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9402 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9403
9404 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9405 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9406 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9407 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9408 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9409 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9410 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9411 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9412 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9413 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9414 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9415 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9416
9417 </div>
9418 <div class="tags">
9419
9420
9421 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9422
9423
9424 </div>
9425 </div>
9426 <div class="padding"></div>
9427
9428 <div class="entry">
9429 <div class="title">
9430 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9431 </div>
9432 <div class="date">
9433 2nd December 2008
9434 </div>
9435 <div class="body">
9436 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9437 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9438 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9439 dager, hvis alt går bra.</p>
9440
9441 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9442 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9443 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9444 bort første pakke.</p>
9445
9446 </div>
9447 <div class="tags">
9448
9449
9450 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9451
9452
9453 </div>
9454 </div>
9455 <div class="padding"></div>
9456
9457 <div class="entry">
9458 <div class="title">
9459 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9460 </div>
9461 <div class="date">
9462 27th November 2008
9463 </div>
9464 <div class="body">
9465 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9466 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9467 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9468 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9469
9470 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9471 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9472 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9473 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9474
9475 </div>
9476 <div class="tags">
9477
9478
9479 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9480
9481
9482 </div>
9483 </div>
9484 <div class="padding"></div>
9485
9486 <div class="entry">
9487 <div class="title">
9488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9489 </div>
9490 <div class="date">
9491 26th November 2008
9492 </div>
9493 <div class="body">
9494 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9495 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9496 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9497 minnet meg på prosjektet Aros.
9498 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9499 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9500 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9501 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9502 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9503
9504 </div>
9505 <div class="tags">
9506
9507
9508 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9509
9510
9511 </div>
9512 </div>
9513 <div class="padding"></div>
9514
9515 <div class="entry">
9516 <div class="title">
9517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9518 </div>
9519 <div class="date">
9520 24th November 2008
9521 </div>
9522 <div class="body">
9523 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9524 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9525 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9526 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9527 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9528 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9529 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9530 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9531 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9532 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9533 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9534
9535 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9536 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9537 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9538 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9539 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9540 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9541 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9542 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9543 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9544
9545 </div>
9546 <div class="tags">
9547
9548
9549 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9550
9551
9552 </div>
9553 </div>
9554 <div class="padding"></div>
9555
9556 <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9557 <div id="sidebar">
9558
9559
9560
9561 <h2>Archive</h2>
9562 <ul>
9563
9564 <li>2013
9565 <ul>
9566
9567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
9568
9569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
9570
9571 </ul></li>
9572
9573 <li>2012
9574 <ul>
9575
9576 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9577
9578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9579
9580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9581
9582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9583
9584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9585
9586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9587
9588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9589
9590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9591
9592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9593
9594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
9595
9596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
9597
9598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
9599
9600 </ul></li>
9601
9602 <li>2011
9603 <ul>
9604
9605 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9606
9607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9608
9609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9610
9611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9612
9613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9614
9615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9616
9617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9618
9619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9620
9621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9622
9623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9624
9625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9626
9627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9628
9629 </ul></li>
9630
9631 <li>2010
9632 <ul>
9633
9634 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9635
9636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9637
9638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9639
9640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9641
9642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9643
9644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9645
9646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9647
9648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9649
9650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9651
9652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9653
9654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9655
9656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9657
9658 </ul></li>
9659
9660 <li>2009
9661 <ul>
9662
9663 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9664
9665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9666
9667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9668
9669 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9670
9671 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9672
9673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9674
9675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9676
9677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9678
9679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9680
9681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9682
9683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9684
9685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9686
9687 </ul></li>
9688
9689 <li>2008
9690 <ul>
9691
9692 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9693
9694 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9695
9696 </ul></li>
9697
9698 </ul>
9699
9700
9701
9702 <h2>Tags</h2>
9703 <ul>
9704
9705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9706
9707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9708
9709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9710
9711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
9712
9713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
9714
9715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9716
9717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9718
9719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
9720
9721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (119)</a></li>
9722
9723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9724
9725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9726
9727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9728
9729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (180)</a></li>
9730
9731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
9732
9733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9734
9735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
9736
9737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
9738
9739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
9740
9741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
9742
9743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
9744
9745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9746
9747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
9748
9749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9750
9751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9752
9753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (223)</a></li>
9754
9755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (149)</a></li>
9756
9757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
9758
9759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9760
9761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
9762
9763 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (64)</a></li>
9764
9765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9766
9767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9768
9769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9770
9771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
9772
9773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9774
9775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9776
9777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9778
9779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
9780
9781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9782
9783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
9784
9785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
9786
9787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
9788
9789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
9790
9791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
9792
9793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
9794
9795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9796
9797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
9798
9799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
9800
9801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
9802
9803 </ul>
9804
9805
9806 </div>
9807 <p style="text-align: right">
9808 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
9809 </p>
9810
9811 </body>
9812 </html>