blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
  15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
  16 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
  17 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
  18 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
  19 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;ahref=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
  22 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
  23 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
  24 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
  25 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
  26 dag.&lt;/p&gt;
  27 </description>
  28         </item>
  29
  30         <item>
  31                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  32                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  33                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  34                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  35                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  36 ute på høring, og
  37 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  38 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  39 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  40 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  41 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  42 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  43 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  44 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  45
  46 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
  47 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
  48 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
  49 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  50 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  51 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  52
  53 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  54 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  55 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  56
  57 &lt;blockquote&gt;
  58 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  59 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  62 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  63 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  66 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  67 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  68 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  69 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  72 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  73 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  74 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  75 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;ul&gt;
  78
  79 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  80 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  81 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  82 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  83 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  84 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  85 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  86 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
  87
  88 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  89 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  90 gang.&lt;/li&gt;
  91
  92 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  93 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  94 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  95 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  96 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  97 måte.&lt;/li&gt;
  98
  99 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 100 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 101
 102 &lt;/ul&gt;
 103
 104 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 105 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 106
 107 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 108 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 109 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 110 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 111 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 112 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 113 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 114 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 115 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 116 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 117 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 118 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 119 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 120 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 121 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 122 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 123
 124 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 125 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 126 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 127 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 128 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 129 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 130 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 131 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 132 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 133 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 134 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 135 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 136 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 137 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 138 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 139 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 140 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 141 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 142 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 143 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 144 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 145 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 146
 147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 148
 149 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 150 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 151 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 152 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 153 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 154 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 155 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 156 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 157 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 158 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 159 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 160 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 161
 162 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 163 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 164 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 165 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 166 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 167
 168 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 169
 170 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 171 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 172 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 173 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 174 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 175 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 176 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 177 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 178 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 179 USA.&lt;/p&gt;
 180
 181 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 182 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 183 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 184 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 185 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 186 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 187 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 188 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 189 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 190 problemene.&lt;/p&gt;
 191
 192 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 195 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 196 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 197 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 198 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 199 fri programvare.&lt;/p&gt;
 200
 201 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 202 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 203 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 204 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 205 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 206 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 207 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 208 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 209 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 210 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 213 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 214 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 217 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 218 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 219 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 220 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 221 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 222 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 223 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 224 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 225 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 226 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 227 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 228 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 229 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 230 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 231
 232 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 233 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 234 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 235 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 236 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 237 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 238
 239 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 240 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 241 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 242 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 243
 244 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 245 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 246 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 247 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 248 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 249 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 250 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 251 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 252 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 253 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 254 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 255 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 256 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 257 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 260
 261 &lt;ul&gt;
 262
 263 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 264 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 265 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 266 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 267
 268 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 269 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 270
 271 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 272 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 273
 274 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 275 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 276
 277 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 278 elektroniske valgsystemer må være
 279 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 280
 281 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 282 elektronisk stemmegivingssystem
 283 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 284
 285 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 286 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 287
 288 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 289 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 290 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 291 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 292
 293 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 294 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 295
 296 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 297 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 298 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 299 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 300
 301 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 302 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 303 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 304
 305 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 306
 307 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 308
 309 &lt;/ul&gt;
 310 &lt;/blockquote&gt;
 311
 312 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 313 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 314 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 315 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 316 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 317 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 318 </description>
 319         </item>
 320
 321         <item>
 322                 <title>OOXML og standardisering</title>
 323                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 324                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 325                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 326                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 327 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 328 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 329 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 330 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 331 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 332 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 333 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 334 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 335
 336 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 337 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 338 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 339 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 340 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 341 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 342 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 343 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 344
 345 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 346 kommentaren er oppdatert) i følge
 347 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 348 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 349 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 350 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 351 selv, men ser at
 352 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 353 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 354 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 355 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 356 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 357 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 358 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 359 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 360 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 361 </description>
 362         </item>
 363
 364         <item>
 365                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 366                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 367                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 368                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 369                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 370 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 371 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 372 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 373 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 374 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 375 PDF and EPUB version of this book are available from
 376 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 377
 378 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 379 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 380 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 381 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 382 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 383 bottom of the github project page.  There is still room for more
 384 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 385 you got time and are willing to help make this book make it to
 386 print. :)&lt;/p&gt;
 387
 388 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 389 translations, if you want the book to be available in your
 390 language.&lt;/p&gt;
 391 </description>
 392         </item>
 393
 394         <item>
 395                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
 396                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
 397                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
 398                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
 399                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
 400 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
 401 to translate&lt;/a&gt; the book
 402 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
 403 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 404 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
 405 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 406 this to work well the docbook source document need to be properly
 407 tagged.  The source files of this project is available from
 408 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 409
 410 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 411 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 412 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 413 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 414 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 415 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 416 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 417 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 418 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 419 </description>
 420         </item>
 421
 422         <item>
 423                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 424                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 425                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 426                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 427                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 428 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 429 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 430 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 431 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 432 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 433 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 434 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 435 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 436 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 437 oversettelse.&lt;/p&gt;
 438
 439 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 440 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 441 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 442 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 443
 444 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 445
 446 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 447 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 448 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 449 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 450 </description>
 451         </item>
 452
 453         <item>
 454                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 455                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 456                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 457                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 458                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 459 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 460 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 461 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 462 representanter fikk en norsk utgave av boken
 463 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 464 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 465 prioritere utvikling i
 466 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 467 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 468 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 469 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 470 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 471 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 472 i debatten.&lt;/p&gt;
 473
 474 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 475 trykking med en av de mange
 476 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 477 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 478 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 479 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 480 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 481 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 482 Newth&lt;/a&gt; og
 483 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 484 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 485 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 486 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 487 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 488
 489 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 490 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 491 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 492 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 493 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 494 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 495 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 496 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 497 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 498 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 499 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 500 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 501 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 502 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 503 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 504 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 505 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 506
 507 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 508 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 509 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 510 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 511 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 512 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 513 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 514 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 515 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 516 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 517
 518 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 519 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 520 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 521 </description>
 522         </item>
 523
 524         <item>
 525                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 526                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 527                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 528                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 529                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 530 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 531 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 532 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 533 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 534 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 535 Postjournal&lt;/a&gt;.
 536 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 537 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 538 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 539
 540 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 541 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 542 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 543 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 544 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 545 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 546 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 547 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 548 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 549 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 550 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 551 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 552 &lt;/table&gt;
 553
 554 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 555 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 556 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 557 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 558 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 559
 560 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 561
 562 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 563 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 564 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 565
 566 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 567 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 568 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 569 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 570
 571 &lt;hr/&gt;
 572
 573 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 574 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 575
 576 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 577
 578 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 579 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 580 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 581 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 582 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 583
 584 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 585 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 586 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 587 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 588
 589 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 590 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 591 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 592 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 593 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;hr&gt;
 596 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 597 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 598
 599 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 600
 601 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 602 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 603 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 604 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 605 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 608 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 609 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 610 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 613 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 614 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 615 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 616 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 617
 618 &lt;hr/&gt;
 619
 620 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 621 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 622
 623 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 624 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 625 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 626 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 627
 628 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 629
 630 &lt;hr/&gt;
 631 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 632 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 633
 634 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 635
 636 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 637 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 638 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 639 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 640 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 641 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 642 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 643 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 644 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 645 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 646
 647 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 648
 649
 650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 651 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 652 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 653 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 654
 655 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 656 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 657 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 658 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 659 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 660
 661 &lt;hr/&gt;
 662
 663 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 664 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 669 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 670 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 673 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 674 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 675 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 676
 677
 678 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 679 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 680 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 681 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 682 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 683 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 684
 685 &lt;hr&gt;
 686
 687 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 688 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 689
 690 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 691
 692 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 693
 694 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 695 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 696 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 697
 698 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 699 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 700 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 701 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 702 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 703
 704 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 705 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 708 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 709 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 710 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 711 </description>
 712         </item>
 713
 714         <item>
 715                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 716                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 717                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 718                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 719                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 720 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 721 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 722
 723 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 724 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 725 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 726 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 727 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 728    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 729 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 730
 731 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 732 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 733 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 734
 735 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 736 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 737 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 738 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 739 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 740 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 741 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 742 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 743
 744 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 745 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 746 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 747 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 748
 749 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 750
 751 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 752
 753 &lt;p&gt;rådgiver,
 754 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 755 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 756
 757 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 758 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 759 </description>
 760         </item>
 761
 762         <item>
 763                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 764                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 765                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 766                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 767                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 768 project (Norwegian version of
 769 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 770 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 771 a problem with the municipalities using
 772 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 773 problem report to the government, the email From: address is set to
 774 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 775 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 776 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 777 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 778 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 779 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 780 send an automatic reply to report that the message has been received,
 781 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 782 the From: header.&lt;/p&gt;
 783
 784 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 785 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 786 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 787 this would make it impossible for us to discover when there are
 788 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 789 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 790 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 791 behaviour.&lt;/p&gt;
 792
 793 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 794 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 795 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 796 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 797 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 798 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 799 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 800 </description>
 801         </item>
 802
 803         <item>
 804                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 805                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 806                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 807                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 808                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 809 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 810 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 811 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 812 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 813 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 814 til å lansere en
 815 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 816 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 817 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 818
 819 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 820 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 821 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 822 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 823 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 824 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 825 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 826 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 827 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 828 langt.&lt;/p&gt;
 829
 830 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 831
 832 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 833 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 834 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 835 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 836 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 837
 838 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 839 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 840 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 841 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 842 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 843 gratis.&lt;/p&gt;
 844
 845 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 846
 847 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 848   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 849   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 850   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 851   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 852   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 853   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 854   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 855   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 856   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 857   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 858   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 859   vil gjelde fram til midten av 2010.
 860 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 863 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 864 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 865 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 866 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 867
 868 &lt;p&gt;--
 869 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 870 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 871 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 872
 873 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 874 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 875
 876 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 877 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 878 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 879 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 880 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 881
 882 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 883
 884 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 885 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 886 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 887 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 888
 889 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 890 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 891 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 892 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 893
 894 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 895 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 896
 897 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
 898
 899 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
 900
 901 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 902 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
 903 &lt;br&gt;RiksTV AS
 904 &lt;br&gt;Kundeservice
 905 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
 906 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
 907 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 908
 909 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 910 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
 911
 912 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 913 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 914 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 915 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
 916 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
 919 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 920
 921 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
 922
 923 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 924 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 925 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
 926 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 927 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
 928
 929 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 930 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
 931
 932 &lt;ul&gt;
 933
 934 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 935    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 936    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
 937
 938 &lt;/ul&gt;
 939
 940 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 941 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 942 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 943 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
 944 &lt;br&gt;&amp;gt;
 945 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 946 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
 947
 948 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
 949 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
 950 etter 2010.&lt;/p&gt;
 951
 952 &lt;p&gt;--
 953 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 954 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 955 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 956
 957 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
 958
 959 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 960 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
 961 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
 962 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 963 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
 964
 965 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 966
 967 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
 968 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
 969
 970 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
 971 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
 972 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
 973 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
 974 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
 975 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
 976 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
 977 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
 978 kostnadene.&lt;/p&gt;
 979
 980 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
 981 kontakt.&lt;/p&gt;
 982
 983 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
 984 &lt;br&gt;Arthur Garnes
 985 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
 986
 987 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
 988 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
 989 &lt;br&gt;RiksTV AS
 990 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
 991 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
 992
 993 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
 994
 995 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
 996 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
 997 it contains is confidential and intended only for the right
 998 addressee.&lt;/p&gt;
 999 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1000
1001 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1002 opp.&lt;/p&gt;
1003 </description>
1004         </item>
1005
1006         <item>
1007                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1010                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1011                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1012 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1013 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1014 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1015 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1016
1017 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1018
1019 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1020 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1021
1022 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1023 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1024 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1025 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1026 hele offentlig sektor i
1027 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1028 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1029 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1030 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1031 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1032 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1033
1034 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1035 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1036 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1037 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1038 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1039 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1040 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1041 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1042 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1043 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1044 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1045 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1046 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1047 best.&lt;/p&gt;
1048
1049 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1050 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1051
1052 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1053 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1054 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1055 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1056 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1057 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1058 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1059 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1060 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1061 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1062
1063 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1064 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1065 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1066 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1067
1068 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1069 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1070 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1071 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1072
1073 </description>
1074         </item>
1075
1076         <item>
1077                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1078                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1079                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1080                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1081                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1082 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1083 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1084 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1085 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1086 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1087 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1088 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1089 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1090 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1091 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1092 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1093 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1094 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1095 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1096 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1097 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1098 forespørsel.&lt;/p&gt;
1099
1100 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1101 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1102 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1103 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1104 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1105 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1106 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1107 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1108 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1109 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1110 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1111 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1112 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1113 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1114 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1115 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1116
1117 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1118 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1119 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1120 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1121 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1122 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1123 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1124 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1125 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1126 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1127 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1128 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1129 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1130 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1131 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1132 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1133 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1134 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1135 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1136
1137 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1138 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1139 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1140 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1141 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1142 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1143 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1144 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1145
1146 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1147 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1148 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1149 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1150 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1151 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1152 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1153 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1154 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1155
1156 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1157 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1158 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1159 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1160 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1161 </description>
1162         </item>
1163
1164         <item>
1165                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1166                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1167                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1168                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1169                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1170 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1171 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1172 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1173 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1174 lager en
1175 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1176 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1177 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1178 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1179 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1180 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1181 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1182 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1183
1184 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1185 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1186 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1187 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1188
1189 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1190
1191 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1192
1193 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1194 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1195 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1196 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1197 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1198
1199 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1202 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1203 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1204 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1205 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1206 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1207 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1208 </description>
1209         </item>
1210
1211         <item>
1212                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1213                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1214                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1215                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1216                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1217 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1218 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1219 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1220 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1221 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1222 etater.&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1225 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1226 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1227 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1228 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1229 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1230
1231 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1232 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1233 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1234 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1235 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1236 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1237 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1238 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1239 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1244 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1245
1246 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1247 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1248 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1249 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1250 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1251 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1252 dag beregnet fra
1253 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1254 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1255
1256 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1257
1258 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1259 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1260 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1261 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1262 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1263 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1264 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1265 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1266 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1267 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1268 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1269 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1270 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1271 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1272 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1273
1274 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1275
1276 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1277 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1278 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1279 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1280
1281 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1282 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1283 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1284 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1285 </description>
1286         </item>
1287
1288         <item>
1289                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1290                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1291                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1292                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1293                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1294 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1295 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1296 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1297 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1298 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1299 code for HP, Dell and IBM
1300 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1301 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1302 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1303 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1304 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1305
1306 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1307 output:
1308
1309 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1310 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1311 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1312 %
1313 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1314
1315 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1316 support for other vendors.  The python source is available on
1317 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1318 </description>
1319         </item>
1320
1321         <item>
1322                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1323                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1324                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1325                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1326                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1327 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1328 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1329 I have learned from colleges here at the
1330 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1331 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1332 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1333 readable information about the support status.  This perl code
1334 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1335
1336 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1337 use strict;
1338 use warnings;
1339 use SOAP::Lite;
1340 use Data::Dumper;
1341 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1342 my $App = &#39;test&#39;;
1343 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1344 my ($deal, $latest, @dates);
1345 my $s = SOAP::Lite
1346     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1347     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1348     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1349     ;
1350 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1351     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1352     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1353     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1354 );
1355 print Dumper($a -&gt; result) ;
1356 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1357
1358 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1359
1360 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1361 $VAR1 = {
1362           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1363                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1364                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1365                                                             {
1366                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1367                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1368                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1369                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1370                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1371                                                             },
1372                                                             {
1373                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1374                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1375                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1376                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1377                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1378                                                             },
1379                                                             {
1380                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1381                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1382                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1383                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1384                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1385                                                             }
1386                                                           ]
1387                                      },
1388                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1389                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1390                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1391                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1392                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1393                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1394                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1395                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1396                                         }
1397                    }
1398         };
1399 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1400
1401 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1402 service outside the
1403 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1404 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1405 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1406 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1407 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1408
1409 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1410 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1411 </description>
1412         </item>
1413
1414         <item>
1415                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1416                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1417                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1418                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1419                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1420 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1421 government.  I just sent him an email to let him know that his
1422 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1423 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1424
1425 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1426 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1427 comment:&lt;/p&gt;
1428
1429 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1430 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1431 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1432 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1433 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1434 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1435
1436 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1437 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1438 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1439 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1440 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1441 existing document need to be converted from one of the MS Office
1442 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1443 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1444 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1445 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1446 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1447 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1448 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1449
1450 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1451 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1452 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1453
1454 &lt;p&gt;See
1455 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1456 and
1457 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1458 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1459 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1460 </description>
1461         </item>
1462
1463         <item>
1464                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1467                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1468                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1469 standardkatalog v3.1 blitt
1470 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1471 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1472 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1473 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1474 er
1475 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1476 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1477 med sin blinde kone blant annet
1478 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1479 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1480
1481 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1482 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1483 grunnlag:&lt;/p&gt;
1484
1485 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1486 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1487
1488 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1489 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1490 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1491 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1492 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1493
1494 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1495 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1496 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1497 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1498 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1499 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1500
1501 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1502 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1503 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1504 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1505 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1506 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1507 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1508 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1509 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1510
1511 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1512 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1513 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1514
1515 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1516 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1517 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1518 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1519 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1520 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1521 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1522
1523 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1524
1525 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1526 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1527 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1528 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1529
1530 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1531 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1532 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1533 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1534 </description>
1535         </item>
1536
1537         <item>
1538                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1541                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1542                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1543 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1544 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1545 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1546 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1547 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1548 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1549 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1550
1551 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1552 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1553 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1554 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1555 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1556
1557 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1558 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1559 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1560 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1561 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1562 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1563 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1564 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1565 </description>
1566         </item>
1567
1568         <item>
1569                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1570                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1571                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1572                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1573                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1574 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1575 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1576 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1577 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1578 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1579 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1580 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1581 </description>
1582         </item>
1583
1584         <item>
1585                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1586                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1587                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1588                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1589                 <description>&lt;p&gt;I
1590 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1591 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1592 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1593 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1594 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1595 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1598 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1599 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1600 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1601 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1602 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1603 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;På
1606 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1607 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1608 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1609 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1610 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1611 </description>
1612         </item>
1613
1614         <item>
1615                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1616                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1617                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1618                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1619                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1620 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1621 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1622 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1623 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1624 government.  When the directory was created, the people behind it made
1625 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1626 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1627 to the government.  Free software and non-free software could compete
1628 on the same level.&lt;/p&gt;
1629
1630 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1631 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1632 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1633 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1634 standard specifications with RAND terms often block free software from
1635 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1636 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1637 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1638 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1639 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1640 definition, users of free software do not need to register their use.
1641 So counting users or units is not possible for free software projects.
1642 And given that people will use the software without handing any money
1643 to the author, it is not really economically possible for a free
1644 software author to pay a small amount of money to license the rights
1645 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1646 in these situations is that free software are locked out from
1647 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1648
1649 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1650 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1651 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1652 software developers are working in a global market, it does not really
1653 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1654 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1655 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1656 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1657
1658 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1659 from Simon Phipps
1660 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1661 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1662
1663 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1664 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1665 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1666 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1667 can only urge Norwegian users to do the same for
1668 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1669 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1670 It proposes to require video conferencing standards including
1671 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1672 </description>
1673         </item>
1674
1675         <item>
1676                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1677                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1678                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1679                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1680                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1681 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1682 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1683 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1684 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1685 </description>
1686         </item>
1687
1688         <item>
1689                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1690                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1691                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1692                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1693                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1694 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1695 er tilgjengelige allerede og
1696 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1697 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1698 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1699 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1700 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1701 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1702 likevel.&lt;/p&gt;
1703 </description>
1704         </item>
1705
1706         <item>
1707                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1710                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1711                 <description>&lt;p&gt;Via
1712 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1713 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1714 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1715 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1716 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1717 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1718 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1719 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1720
1721 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1722 NUUG en
1723 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1724 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1725 </description>
1726         </item>
1727
1728         <item>
1729                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1730                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1731                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1732                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1733                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1734 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1735 siden
1736 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1737 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1738 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1739 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1740 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1741
1742 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1743 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1744 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1745 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1746 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1747 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1748
1749 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1750 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1751 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1752 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1753 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1754 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1755 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1756 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1757 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1758 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1759 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1760 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1761
1762 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1763 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1764 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1765 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1766 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1767 </description>
1768         </item>
1769
1770         <item>
1771                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1772                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1773                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1774                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1775                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1776 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1777 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1778 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1779 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1780 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1781 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1782 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1783 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1784 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1785 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1786
1787 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1788 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1789 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1790 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1791 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1792 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1793 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1794 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1795
1796 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1797 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1798 skrapeprosjektet
1799 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1800 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1801 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1802 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1803 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1804 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1805 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1806 relevant informasjon er
1807 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1808 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1809 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1810 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1811 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1812
1813 &lt;p&gt;Første
1814 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1815 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1816 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1817 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1818 forannevnte, eller den polske
1819 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1820
1821 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1822 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1823 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1824 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1825 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1826 </description>
1827         </item>
1828
1829         <item>
1830                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1831                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1832                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1833                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1834                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1835 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1836 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1837 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1838 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1839 the Wikipedia article on
1840 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1841 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1842 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1843 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1844 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1845 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1846 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1847 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1848 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1849 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1850 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1851 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1852
1853 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1854 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1855 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1856 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1857 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1858 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1859 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1860 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1861 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1862 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1865 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1866 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1867 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1868 was without royalties and license terms, check out
1869 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1870 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1871
1872 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1873 available from
1874 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1875 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1876 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1877
1878 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1879 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1880 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1881 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1882 </description>
1883         </item>
1884
1885         <item>
1886                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1887                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1888                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1889                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1890                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1891 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1892 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1893 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
1894 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
1895 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
1896 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
1897 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
1898
1899 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
1900 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
1901 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
1902 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
1903 ansvarlig.&lt;/p&gt;
1904
1905 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
1906 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
1907 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
1908
1909 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1910 Fra: Petter Reinholdtsen
1911 Sendt: 11. januar 2011 10:42
1912 Til: info (at) stortinget.no
1913 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1914
1915 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
1916 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
1917 Stortinget?
1918
1919 Vennlig hilsen,
1920 --
1921 Petter Reinholdtsen
1922 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1923
1924 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
1925
1926 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1927 From: Postmottak Informasjonshjornet
1928 To: Petter Reinholdtsen
1929 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
1930 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
1931
1932 Hei.
1933 Takk for henvendelsen.
1934
1935 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
1936 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
1937 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
1938 funksjon.
1939 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
1940
1941 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
1942 har vært behandlet i Stortinget.
1943
1944 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
1945 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
1946 utskrift.
1947
1948 Med vennlig hilsen
1949 Elin B. Relander Tømte
1950 Stortingets Informasjonsseksjon
1951 tlf 23313596
1952
1953 www.stortinget.no
1954 www.tinget.no
1955 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1956
1957 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
1958 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
1959 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
1960 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
1961 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
1962 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1963 </description>
1964         </item>
1965
1966         <item>
1967                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
1968                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
1969                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
1970                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
1971                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
1972 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
1973 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
1974 really look forward to seeing all the good people working on the
1975 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
1976 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
1977
1978 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
1979 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
1980 will hold its
1981 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
1982 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
1983 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
1984 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
1985 vote this year.&lt;/p&gt;
1986 </description>
1987         </item>
1988
1989         <item>
1990                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
1991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
1992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
1993                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
1994                 <description>&lt;p&gt;Answering
1995 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
1996 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
1997 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
1998 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
1999 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2000 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2001 releases out more often.&lt;/p&gt;
2002
2003 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2004 I have considered setting up a &lt;a
2005 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2006 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2007 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2008 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2009 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2010 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2011 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2012 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2013 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2014 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2015 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2016 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2017 </description>
2018         </item>
2019
2020         <item>
2021                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2022                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2023                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2024                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2025                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2026 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2027 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2028 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2029 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2030 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2031 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2032
2033 Selve teksten finner en på bloggen til
2034 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2035
2036 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2037 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2038 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2039 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2040 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2041
2042 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2043 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2044 &lt;br&gt;One for me and one for you
2045 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2046
2047 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2048 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2049 &lt;br&gt;but if I just copy it
2050 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2051
2052 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2053 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2054 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2055 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2056 &lt;br&gt;is
2057 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2058 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2059
2060 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2061 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2062
2063 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2064 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2065 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2066 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2067 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2070 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2071 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2072 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2073
2074 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2075 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2076 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2077 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2078
2079 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2080 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2081 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2082 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2083 &lt;br&gt;er
2084 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2085 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2086
2087 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2088 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2089 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2090 </description>
2091         </item>
2092
2093         <item>
2094                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2097                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2098                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2099 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2100 supposed provide a school with all the services and user applications
2101 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2102 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2103 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2104
2105 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2106 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2107 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2108 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2109 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2110 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2111 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2112
2113 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2114 the default installation to save space on the DVD, believing that
2115 those needing these applications are few and can get them from the
2116 Debian archive.&lt;/p&gt;
2117
2118 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2119 were using most space.  A few large packages are well know;
2120 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2121 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2122 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2123 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2124 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2125 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2126 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2127 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2128 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2129 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2130
2131 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2132 desktop packages as well as the language specific packages making the
2133 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2134 </description>
2135         </item>
2136
2137         <item>
2138                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2139                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2140                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2141                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2142                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2143 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2144 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2145 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2146 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2147 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2148
2149 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2150 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2151 following text:&lt;/P&gt;
2152
2153 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2154
2155   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2156   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2157
2158   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2159
2160   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2161
2162   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2163   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2164   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2165   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2166   days. The project web page is available from
2167   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2168   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2169   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2170
2171   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2172   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2173   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2174
2175   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2176   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2177
2178 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2179
2180 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2181 people will participate to make this happen.  The more money the
2182 project gets, the more features it can develop using these funds.
2183 :)&lt;/p&gt;
2184 </description>
2185         </item>
2186
2187         <item>
2188                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2191                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2192                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2193 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2194 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2195 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2196 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2197 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2198 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2199 leveranser.&lt;/p&gt;
2200
2201 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2202 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2203 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2204 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2205 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2206 støtter.&lt;/p&gt;
2207
2208 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2209 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2210 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2211 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2212 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2213 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2214 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2215 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2216 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2217 fungere:&lt;/p&gt;
2218
2219 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2220 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2221 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2222 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2223 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2224 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2225
2226 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2227 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2228
2229 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2230 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2231
2232 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2233 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2234 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2235 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2236 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2237 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2238 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2239 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2240 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2241 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2242 Opera 9, etc.
2243 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2244
2245 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2246 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2247 nettlesere?&lt;/p&gt;
2248
2249 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2250 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2251 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2252 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2253 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2254
2255 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2256 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2257 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2258 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2259 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2260 </description>
2261         </item>
2262
2263         <item>
2264                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2265                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2266                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2267                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2268                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2269 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2270
2271 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2272
2273 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2274   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2275   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2276   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2277
2278 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2279   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2280   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2281
2282 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2283   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2284   Dagbladet&lt;/li&gt;
2285
2286 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2287   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2288
2289 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2290 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2291
2292 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2293   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2294   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2295   årene.&lt;/li&gt;
2296
2297 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2298   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2299   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2300
2301 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2302 </description>
2303         </item>
2304
2305         <item>
2306                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2307                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2308                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2309                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2310                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2311 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2312 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2313 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2314 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2315 programs using this perl library to allow one to control the
2316 robots.&lt;/p&gt;
2317
2318 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2319 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2320 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2321
2322 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2323 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2324 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2325 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2326
2327 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2328 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2329 source or binary package:&lt;/p&gt;
2330
2331 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2332 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2333 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2334 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2335 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2336
2337 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2338 please let me know.&lt;/p&gt;
2339 </description>
2340         </item>
2341
2342         <item>
2343                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2344                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2345                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2346                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2347                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2348
2349 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2350 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2351
2352 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2353 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2354 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2355
2356 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2357 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2358 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2359 simple setup.
2360
2361 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2362 </description>
2363         </item>
2364
2365         <item>
2366                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2369                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2370                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2371 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2372 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2373 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2374 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2375 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2376 mine favoritter er
2377 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2378 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2379 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2380 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2381 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2382 undertekster.  Registrer deg på
2383 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2384 dag!&lt;/p&gt;
2385
2386 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2387 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2388 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2389 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2390 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2391 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2392 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2393 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2394 ser i dag ut til å være
2395 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2396 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2397 </description>
2398         </item>
2399
2400         <item>
2401                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2404                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2405                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2406 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2407 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2408 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2409 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2410 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2411 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2412
2413 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2414 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2415 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2416
2417 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2418 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2419 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2420 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2421 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2422 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2423 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2424 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2425
2426 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2427 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2428 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2429 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2430 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2431 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2432 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2433 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2434 </description>
2435         </item>
2436
2437         <item>
2438                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2439                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2440                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2441                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2442                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2443 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2444 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2445 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2446 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2447 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2448 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2449 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2450 without asking for permissions that is at risk.
2451
2452 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2453 written:&lt;/p&gt;
2454
2455 &lt;blockquote&gt;
2456 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2457 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2458 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2459 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2460 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2461
2462 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2463 standard.&lt;/p&gt;
2464 &lt;/blockquote&gt;
2465
2466 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2467 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2468 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2469 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2470
2471 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2472 read
2473 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2474 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2475 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2476 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2477 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2478 the issue.  The solution is to support the
2479 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2480 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2481 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2482 </description>
2483         </item>
2484
2485         <item>
2486                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2489                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2490                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2491 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2492 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2493 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2494 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2495 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2496 som er tilgjengelig på
2497 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2498 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2499 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2500
2501 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2502 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2503 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2504 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2505 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2506 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2507 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2508 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2509 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2510 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2511 </description>
2512         </item>
2513
2514         <item>
2515                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2516                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2517                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2518                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2519                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2520 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2521 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2522 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2523 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2524 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2525 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2526 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2527 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2528 compiling it into a perl program using the puic program from
2529 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2530 drive around.&lt;/p&gt;
2531
2532 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2533 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2534
2535 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2536 use Spykee;
2537 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2538 my $host = (keys %robot)[0];
2539 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2540 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2541 $spykee-&gt;left();
2542 sleep 2;
2543 $spykee-&gt;right();
2544 sleep 2;
2545 $spykee-&gt;forward();
2546 sleep 2;
2547 $spykee-&gt;back();
2548 sleep 2;
2549 $spykee-&gt;stop();
2550 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2551
2552 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2553 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2554 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2555 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2556 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2557 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2558 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2559 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2560 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2561 going. :).&lt;/p&gt;
2562
2563 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2564 where to make it available first.  I will add a link to
2565 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2566 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2567 </description>
2568         </item>
2569
2570         <item>
2571                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2572                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2573                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2574                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2575                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2576 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2577 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2578 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2579 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2580 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2581
2582 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2583 </description>
2584         </item>
2585
2586         <item>
2587                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2590                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2591                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2592 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2593 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2594 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2595 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2596 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2597 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2598
2599 &lt;pre&gt;
2600 % ln foo bar
2601 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2602 %
2603 &lt;/pre&gt;
2604
2605 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2606 system test code, but believe having working hard links is useful to
2607 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2608 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2609 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2610
2611 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2612 git from
2613 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2614 </description>
2615         </item>
2616
2617         <item>
2618                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2619                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2620                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2621                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2622                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2623 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2624 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2625 nettopp over en
2626 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2627 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2628 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2629 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2630 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2631 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2632 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2633 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2634 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2635 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2636 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2637 tiltakene.&lt;/p&gt;
2638
2639 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2640 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2641 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2642 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2643 problemet.&lt;/p&gt;
2644
2645 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2646 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2647 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2648 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2649 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2650 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2651 </description>
2652         </item>
2653
2654         <item>
2655                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2658                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2659                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2660 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2661 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2662 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2663 looking into alternatives for home directory access here at the
2664 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2665 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2666 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2667 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2668 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2669 script:&lt;/p&gt;
2670
2671 &lt;pre&gt;
2672 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2673   mode_t retval = 0;
2674   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2675   if (-1 != fd) {
2676     unlink(name);
2677     struct stat statbuf;
2678     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2679       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2680     }
2681     close(fd);
2682   }
2683   return retval;
2684 }
2685
2686 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2687 int test_umask(void) {
2688   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2689
2690   mode_t orig_umask = umask(000);
2691   mode_t newmode;
2692   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2693     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2694            newmode);
2695   }
2696   umask(007);
2697   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2698     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2699            newmode);
2700   }
2701
2702   umask (orig_umask);
2703   return 0;
2704 }
2705
2706 int main(int argc, char **argv) {
2707   [...]
2708   test_umask();
2709   return 0;
2710 }
2711 &lt;/pre&gt;
2712
2713 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2714
2715 &lt;pre&gt;
2716 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2717 info: testing symlink creation
2718 info: testing subdirectory creation
2719 info: testing fcntl locking
2720   Read-locking 1 byte from 1073741824
2721   Read-locking 510 byte from 1073741826
2722   Unlocking 1 byte from 1073741824
2723   Write-locking 1 byte from 1073741824
2724   Write-locking 510 byte from 1073741826
2725   Unlocking 2 byte from 1073741824
2726 info: testing umask effect on file creation
2727 &lt;/pre&gt;
2728
2729 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2730 result:&lt;/p&gt;
2731
2732 &lt;pre&gt;
2733 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2734 info: testing symlink creation
2735 info: testing subdirectory creation
2736 info: testing fcntl locking
2737   Read-locking 1 byte from 1073741824
2738   Read-locking 510 byte from 1073741826
2739   Unlocking 1 byte from 1073741824
2740   Write-locking 1 byte from 1073741824
2741   Write-locking 510 byte from 1073741826
2742   Unlocking 2 byte from 1073741824
2743 info: testing umask effect on file creation
2744   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2745   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2746 &lt;/pre&gt;
2747
2748 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2749 Windows server, but not good enough to be used as a home
2750 directory.&lt;/p&gt;
2751
2752 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2753 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2754
2755 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2756 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2757 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2758 </description>
2759         </item>
2760
2761         <item>
2762                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2763                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2764                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2765                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2766                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2767 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2768 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2769 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2770 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2771 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2772 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2773 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2774 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2775 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2776 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2777 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2778 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2779 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2780
2781 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2782 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2783 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2784 etter land.  En
2785 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2786 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2787 der valgkomisjonen har valgt
2788 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2789 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2790 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2791
2792 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2793 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2794 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2795 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2796
2797 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2798 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2799 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2800 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2801 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2802 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2803 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2804 </description>
2805         </item>
2806
2807         <item>
2808                 <title>Robot, reis deg...</title>
2809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2811                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2812                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2813 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2814 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2815 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2816 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2817 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2818 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2819 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2820 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2821 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2822 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2823 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2824 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2825 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2826 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2827 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2828 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2829
2830 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2831 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2832 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2833 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2834 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2835 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2836 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2837
2838 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2839 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2840 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2841 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2842 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2843 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2844 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2845
2846 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2847 samle notater og referanser på &lt;a
2848 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2849 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2850 </description>
2851         </item>
2852
2853         <item>
2854                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2855                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2856                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2857                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2858                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2859 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2860 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2861 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2862 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2863 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2864 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2865 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2866 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2867
2868 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2869 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2870 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2871 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2872 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2873 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2874
2875 &lt;ul&gt;
2876 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2877 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2878 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2879 &lt;/ul&gt;
2880 </description>
2881         </item>
2882
2883         <item>
2884                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2885                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2886                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2887                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2888                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2889 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2890 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2891 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2892 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2893 long time.&lt;/p&gt;
2894 </description>
2895         </item>
2896
2897         <item>
2898                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
2899                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
2900                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
2901                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
2902                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
2903 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
2904 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
2905 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
2906 generated configuration.&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
2909 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
2910 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
2911
2912 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
2913 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
2914 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
2915 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
2916 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
2917 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
2918 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
2919 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
2920 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
2921 ready and kdm asks for login information, I enter my university
2922 username and password, am told by kdm that a local home directory has
2923 been created and that I must log in again, and finally log in with the
2924 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
2925 this process did it ask for university specific settings, and all the
2926 required configuration was dynamically detected using information
2927 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
2928 use.&lt;/p&gt;
2929
2930 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
2931 list of things that need to be configured on the client to get it
2932 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;ul&gt;
2935 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
2936 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
2937 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
2938 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
2939 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
2940 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
2941 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
2942 &lt;/ul&gt;
2943
2944 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
2945
2946 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
2947 machine, but needed to provide central storage and allowing system
2948 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
2949 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
2950 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
2951
2952 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
2953 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
2954 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
2955 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
2956 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
2957 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
2958 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
2959 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
2960
2961 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
2962 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
2963 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
2964 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
2965 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
2966 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
2967 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
2968 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
2969 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
2970 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
2971 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
2972 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
2973 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
2974 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
2975 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
2976 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
2979 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
2980 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
2981 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
2982 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
2983 save these settings during installation, to make sure moving to a
2984 different network does not change the set of users being allowed to
2985 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
2986 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
2987 network, and will not change as the laptop move around.  For a
2988 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
2989 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
2990 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
2991
2992 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
2993 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
2994 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
2995 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
2996 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
2997 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
2998 DNS and used to generate a SMB URL of the form
2999 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3000 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3001 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3002 do for now. :)&lt;/p&gt;
3003
3004 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3005 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3006 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3007 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3008 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3009 yet.&lt;/p&gt;
3010
3011 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3012 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3013
3014 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3015 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3016 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3017 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3018 </description>
3019         </item>
3020
3021         <item>
3022                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3023                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3024                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3025                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3026                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3027 Windows file servers as home directory servers for Debian
3028 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3029 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3030 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3031 mount home directories without any problems.  But, after months of
3032 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3033
3034 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3035 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3036 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3037 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3038 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3039 and several programs will fail if the users home directory where they
3040 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3041
3042 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3043 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3044 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3045 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3046 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3047
3048 &lt;pre&gt;
3049 /*
3050  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3051  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3052  * directory.
3053  * License: GPL v2 or later
3054  *
3055  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3056  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3057 */
3058
3059 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3060 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3061 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3062
3063 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3064
3065 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3066 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3067 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3068 #include &amp;lt;string.h&gt;
3069 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3070 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3071 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3072 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3073 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3074
3075 #ifdef TEST_SQLITE
3076 /*
3077  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3078  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3079  * below.
3080  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3081  */
3082 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3083 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3084   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3085 int test_sqlite_open(void) {
3086   char *zErrMsg;
3087   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3088   sqlite3 *db=NULL;
3089   unlink(name);
3090   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3091   if( rc ){
3092     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3093     sqlite3_close(db);
3094     return -1;
3095   }
3096
3097   /* create tables */
3098   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3099   if( rc != SQLITE_OK ){
3100     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3101     sqlite3_close(db);
3102     return -1;
3103   }
3104   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3105   sqlite3_close(db);
3106   return 0;
3107 }
3108 #endif /* TEST_SQLITE */
3109
3110 /*
3111  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3112  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3113  * done in the sqlite3 library.
3114  * See also
3115  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3116  * POSIX specification
3117  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3118  */
3119 int test_gcompris_locking(void) {
3120   struct flock fl;
3121   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3122   unlink(name);
3123   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3124   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3125
3126   fl.l_whence = SEEK_SET;
3127   fl.l_pid    = getpid();
3128   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3129   fl.l_start  = 1073741824;
3130   fl.l_len    = 1;
3131   fl.l_type   = F_RDLCK;
3132   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3133
3134   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3135   fl.l_start  = 1073741826;
3136   fl.l_len    = 510;
3137   fl.l_type   = F_RDLCK;
3138   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3139
3140   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3141   fl.l_start  = 1073741824;
3142   fl.l_len    = 1;
3143   fl.l_type   = F_UNLCK;
3144   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3145
3146   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3147   fl.l_start  = 1073741824;
3148   fl.l_len    = 1;
3149   fl.l_type   = F_WRLCK;
3150   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3151
3152   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3153   fl.l_start  = 1073741826;
3154   fl.l_len    = 510;
3155   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3156
3157   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3158   fl.l_start  = 1073741824;
3159   fl.l_len    = 2;
3160   fl.l_type   = F_UNLCK;
3161   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3162
3163   close(fd);
3164   return 0;
3165 }
3166
3167 /*
3168  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3169  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3170  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3171  * slowing down file operations.
3172  */
3173 int test_subdirectory_creation(void) {
3174 #define LEVELS 5
3175   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3176   char *dirs[LEVELS];
3177   int level;
3178   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3179   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3180     char *newpath = NULL;
3181     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3182       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3183              path, strerror(errno));
3184       break;
3185     }
3186     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3187     free(path);
3188     path = newpath;
3189   }
3190   return 0;
3191 }
3192
3193 /*
3194  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3195  * KDE.
3196  */
3197 int test_symlinks(void) {
3198   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3199   unlink(&quot;symlink&quot;);
3200   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3201     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3202   return 0;
3203 }
3204
3205 int main(int argc, char **argv) {
3206   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3207   test_symlinks();
3208   test_subdirectory_creation();
3209 #ifdef TEST_SQLITE
3210   test_sqlite_open();
3211 #endif /* TEST_SQLITE */
3212   test_gcompris_locking();
3213   return 0;
3214 }
3215 &lt;/pre&gt;
3216
3217 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3218 this:&lt;/p&gt;
3219
3220 &lt;pre&gt;
3221 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3222 info: testing symlink creation
3223 info: testing subdirectory creation
3224 info: sqlite worked
3225 info: testing fcntl locking
3226   Read-locking 1 byte from 1073741824
3227   Read-locking 510 byte from 1073741826
3228   Unlocking 1 byte from 1073741824
3229   Write-locking 1 byte from 1073741824
3230   Write-locking 510 byte from 1073741826
3231   Unlocking 2 byte from 1073741824
3232 &lt;/pre&gt;
3233
3234 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3235 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3236 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3237 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3238 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3239 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3240 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3241 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3242
3243 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3244 it. :)&lt;/p&gt;
3245
3246 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3247 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3248 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3249 </description>
3250         </item>
3251
3252         <item>
3253                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3254                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3255                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3256                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3257                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3258 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3259 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3260 while on the university network here at the University of Oslo, and
3261 noticed how much had to change to get it operational using the
3262 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3263 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3264 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3265 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3266 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3267
3268 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3269 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3270 university LDAP server for user and group and our active directory
3271 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3272 configuration at all during installation.  My users home directory got
3273 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3274 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3275 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3276 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3277 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3278 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3279 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3280 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3281 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3282
3283 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3284 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3285 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3286 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3287 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3288 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3289 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3290 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3291
3292 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3293 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3294 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3295 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3296 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3297 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3300 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3301 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3302 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3303 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3304 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3305
3306 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3307 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3308 </description>
3309         </item>
3310
3311         <item>
3312                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3313                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3314                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3315                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3316                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3317 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3318 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3319 hard it would be to integrate that profile into the university
3320 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3321 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3322 servers.&lt;/p&gt;
3323
3324 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3325 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3326 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3327 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3328 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3329 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3330 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3331 .uio.no.&lt;/p&gt;
3332
3333 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3334 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3335 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3336 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3337 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3338 university servers.&lt;/p&gt;
3339
3340 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3341 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3342 allow them to be inserted also into environments where the default
3343 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3344 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3345 uses.&lt;/p&gt;
3346 </description>
3347         </item>
3348
3349         <item>
3350                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3351                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3352                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3353                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3354                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3355 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3356 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3357 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3358 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3359 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3360
3361 &lt;p&gt;An example is from todays
3362 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3363 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3364 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3365 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3366 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3367 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3368 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3371
3372 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3373 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3374  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3375   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3376 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3377  dependency problems - leaving unconfigured
3378 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3379
3380 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3381 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3382 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3383 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3384 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3385 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3386 the failure of one package causes the problem to become worse because
3387 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;p&gt;Thanks to
3390 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3391 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3392 dependencies
3393 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3394 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3397 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3398 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3399 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3400 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3401 it.&lt;/p&gt;
3402 </description>
3403         </item>
3404
3405         <item>
3406                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3407                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3408                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3409                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3410                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3411 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3412 completed.&lt;/p&gt;
3413
3414 &lt;blockquote&gt;
3415 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3416 release is to test the user application selection. To have a look,
3417 install the standalone profile and let the developers know if the set
3418 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3419 user application is missing, or if there are some applications that no
3420 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3421 Also, if a useful application is missing the translation for your
3422 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3423
3424 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3425 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3426 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3427
3428 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3429 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3430 much.&lt;/p&gt;
3431
3432 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3433
3434 &lt;ul&gt;
3435 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3436 &lt;ul&gt;
3437   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3438          combination with some new artwork
3439   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3440   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3441   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3442   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3443   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3444   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3445   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3446   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3447   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3448 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3449 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3450     Enabled for:
3451 &lt;ul&gt;
3452   &lt;li&gt;PAM
3453   &lt;li&gt;LDAP
3454   &lt;li&gt;IMAP
3455   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3456 &lt;/ul&gt;
3457 &lt;/li&gt;
3458 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3459 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3460     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3461 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3462 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3463 &lt;/ul&gt;
3464 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3465
3466 &lt;ul&gt;
3467 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3468     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3469     for testing.&lt;/li&gt;
3470 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3471     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3472     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3473 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3474 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3475 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3476 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3477     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3478 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3479     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3480     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3481 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3482     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3483     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3484 &lt;/ul&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3487
3488 &lt;ul&gt;
3489 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3490 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3491 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3492 &lt;/ul&gt;
3493 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3494
3495 &lt;ul&gt;
3496 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3497 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3498 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3499 &lt;/ul&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3502 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3503
3504 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3505
3506 &lt;ul&gt;
3507 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3508 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3509 &lt;/ul&gt;
3510
3511 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3512 &lt;ul&gt;
3513 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3514 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3515 &lt;/ul&gt;
3516 &lt;p&gt;How to report bugs:
3517 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3518
3519 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3520 &lt;/blockquote&gt;
3521 </description>
3522         </item>
3523
3524         <item>
3525                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3526                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3527                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3528                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3529                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3530 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3531 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3532 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3533 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3534
3535 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3536 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3537 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3538 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3539 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3540 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3541 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3542
3543 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3544 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3545 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3546 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3547 up. :)&lt;/p&gt;
3548
3549 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3550 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3551 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3552
3553 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3554 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3555 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3556 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3557 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3558 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3559 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3560 release another day.&lt;/p&gt;
3561
3562 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3563 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3564 </description>
3565         </item>
3566
3567         <item>
3568                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3569                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3570                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3571                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3572                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3573 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3574 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3575 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3576 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3577 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3578 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3579
3580 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3581 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3582 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3583 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3584 fornøyd.&lt;/p&gt;
3585
3586 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3587 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3588 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3589
3590 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3591 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3592 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3593 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3594 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3595 </description>
3596         </item>
3597
3598         <item>
3599                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3602                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3603                 <description>&lt;p&gt;This is a
3604 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3605 on my
3606 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3607 work&lt;/a&gt; on
3608 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3609 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3610
3611 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3612 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3613 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3614 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3615
3616 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3617 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3618 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3619
3620 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3621
3622 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3623 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3624 the web.
3625
3626 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3627 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3628 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3629 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3630 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3631 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3634 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3635 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3636 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3637 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3638 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3639 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3640 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3641 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3642 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3643 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3644 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3645 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3646 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3647 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3648 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3649
3650 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3651 ldapsearch -h ldap \
3652   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3653   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3654   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3655   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3656   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3657   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3658
3659 ldapsearch -h ldap \
3660   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3661   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3662   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3663   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3664   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3665 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3666
3667 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3668 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3669 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3670 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3671 also exist.&lt;/p&gt;
3672
3673 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3674 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3675 objectclass: top
3676 objectclass: dnsdomain
3677 objectclass: domainrelatedobject
3678 dc: tjener
3679 arecord: 10.0.2.2
3680 associateddomain: tjener.intern
3681
3682 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3683 objectclass: top
3684 objectclass: dnsdomain2
3685 objectclass: domainrelatedobject
3686 dc: 2
3687 ptrrecord: tjener.intern
3688 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3689 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3690
3691 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3692 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3693 same base as in the tree mode for a object with filter
3694 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3695 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3696 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3697 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3698 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3699 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3700 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3701 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3702 instead.&lt;/p&gt;
3703
3704 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3705 like this:&lt;/p&gt;
3706
3707 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3708 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3709   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3710   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3711   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3712   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3713   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3714
3715 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3716   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3717 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3718
3719 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3720 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3721 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3722
3723 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3724 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3725 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3726 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3727
3728 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3729 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3730 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3731
3732 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3733 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3734 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3735 of structural object classes make it impossible to combine these
3736 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3737
3738 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3739 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3740 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3741 this case some unused attributes would have to be included as well
3742 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3743
3744 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3745 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3746 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3747 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3748 defined something like this (using the attributes defined for
3749 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3750
3751 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3752 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3753     SUP top
3754     AUXILIARY
3755     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3756           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3757           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3758           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3759           A6Record $ DNAMERecord
3760     ))
3761 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3762
3763 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3764 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3765 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3766 developers asking for their view on this schema and if they are
3767 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3768 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3769
3770 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3771
3772 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3773 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3774 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3775 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3776 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3777
3778 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3779 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3780 stored.  These are the relevant entries from
3781 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3782
3783 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3784 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3785 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3786 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3787
3788 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3789 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3790 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3791 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3792
3793 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3794 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3795 cn: dhcp
3796 objectClass: top
3797 objectClass: dhcpServer
3798 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3799 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3800
3801 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3802 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3803 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3804 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3805 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3806 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3807
3808 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3809 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3810 cn: DHCP Config
3811 objectClass: top
3812 objectClass: dhcpService
3813 objectClass: dhcpOptions
3814 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3815 dhcpStatements: ddns-update-style none
3816 dhcpStatements: authoritative
3817 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3818 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3819 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3820 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3823 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3824 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3825 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3826 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3827 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3828 details here because it is not relevant for the focus of my
3829 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3830 related computer objects.&lt;/p&gt;
3831
3832 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3833 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3834 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3835 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3836 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3837 like:&lt;/p&gt;
3838
3839 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3840 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3841 cn: hostname
3842 objectClass: top
3843 objectClass: dhcpHost
3844 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3845 dhcpStatements: fixed-address hostname
3846 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3849 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3850 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3851 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3852 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3853 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3854 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3855 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3856 structural object class.
3857
3858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3859
3860 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3861 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3862 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3863 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3864 in the configuration.&lt;/p&gt;
3865
3866 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3867 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3868 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3869 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3870 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3871 structure.&lt;/p&gt;
3872
3873 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3874 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3877 ou=services
3878   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3879     cn=dhcp (dhcpServer)
3880     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3881       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3882         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3883     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3884       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3885         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3886     ou=machines - PowerDNS base points here
3887       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3888 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3889
3890 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3891 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3892 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3893 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
3894
3895 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
3896 like this:&lt;/p&gt;
3897
3898 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3899 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3900 dc: hostname
3901 objectClass: top
3902 objectClass: dhcpHost
3903 objectclass: domainrelatedobject
3904 objectclass: dnsDomainAux
3905 associateddomain: hostname.intern
3906 arecord: 10.11.12.13
3907 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3908 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
3909 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3910
3911 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
3912 machine, as long as the required attributes are available in a
3913 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
3914 </description>
3915         </item>
3916
3917         <item>
3918                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
3919                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
3920                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
3921                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
3922                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
3923 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
3924 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
3925 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
3926 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
3929 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
3930
3931 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
3932 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
3933 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
3934 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
3935 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
3936 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
3937
3938 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
3939 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
3940 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
3941 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
3942 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
3943 seem to work.&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
3946 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
3947 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
3948 this:&lt;/p&gt;
3949
3950 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3951   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3952   cn: hostname
3953   objectClass: dhcphost
3954   objectclass: domainrelatedobject
3955   objectclass: dnsdomainaux
3956   associateddomain: hostname.intern
3957   arecord: 10.11.12.13
3958   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3959   dhcpstatements: fixed-address hostname
3960   ldapconfigsound: Y
3961 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3962
3963 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
3964 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
3965 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
3966 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
3969 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
3970 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
3971 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
3972 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
3973 (which probably should be renamed to be more related to the new
3974 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
3975 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
3976
3977 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
3978 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3979 </description>
3980         </item>
3981
3982         <item>
3983                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
3984                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
3985                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
3986                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
3987                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
3988 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
3989 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
3990 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
3991
3992 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
3993 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
3994 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
3995 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
3996 LTSP clients.&lt;/p&gt;
3997
3998 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
3999 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4000 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4003 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4004 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4005
4006 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4007 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4008 #
4009 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4010 #
4011 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4012 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4013 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4014 #
4015 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4016 # existence of attribute names.
4017 #
4018 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4019 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4020 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4021 #
4022 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4023 # configuration settings.  Something like this should work:
4024 #
4025 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4026 #     SUP top
4027 #     AUXILIARY
4028 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4029
4030 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4031 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4032     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4033     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4034         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4035         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4036             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4037             # Remove prefix and convert to upper case
4038             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4039             # bass value on to clients
4040             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4041         done
4042     done
4043 fi
4044 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4045
4046 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4047 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4048 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4049 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4050 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4051
4052 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4053 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4054
4055 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4056 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4057 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4058 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4059 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4060 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4061 </description>
4062         </item>
4063
4064         <item>
4065                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4066                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4067                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4068                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4069                 <description>&lt;p&gt;Since
4070 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4071 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4072 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4073 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4074 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4075 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4076 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4077 LDAP with my test user yet.  It is
4078 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4079 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4080 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4081 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4082 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4083 </description>
4084         </item>
4085
4086         <item>
4087                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4088                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4089                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4090                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4091                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4092 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4093 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4094 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4095 This is possible by caching passwords and directory information (user
4096 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4097 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4098 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4099 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4100
4101 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4102
4103 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4104 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4105 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4106 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4107 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4108 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4109 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4110 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4111 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4112 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4113 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4114 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4115 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4116 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4117 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4118
4119 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4120
4121 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4122 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4123 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4124
4125 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4126 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4127 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4128 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4129 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4130 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4131 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4132 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4133
4134 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4135 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4136 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4137 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4138 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4139 instructions I found in the
4140 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4141 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4142
4143 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4144         debug-level             0
4145         reload-count            unlimited
4146         paranoia                no
4147
4148         enable-cache            passwd          yes
4149         positive-time-to-live   passwd          2592000
4150         negative-time-to-live   passwd          20
4151         suggested-size          passwd          211
4152         check-files             passwd          yes
4153         persistent              passwd          yes
4154         shared                  passwd          yes
4155         max-db-size             passwd          33554432
4156         auto-propagate          passwd          yes
4157
4158         enable-cache            group           yes
4159         positive-time-to-live   group           2592000
4160         negative-time-to-live   group           20
4161         suggested-size          group           211
4162         check-files             group           yes
4163         persistent              group           yes
4164         shared                  group           yes
4165         max-db-size             group           33554432
4166         auto-propagate          group           yes
4167
4168         enable-cache            hosts           no
4169         positive-time-to-live   hosts           2592000
4170         negative-time-to-live   hosts           20
4171         suggested-size          hosts           211
4172         check-files             hosts           yes
4173         persistent              hosts           yes
4174         shared                  hosts           yes
4175         max-db-size             hosts           33554432
4176
4177         enable-cache            services        yes
4178         positive-time-to-live   services        2592000
4179         negative-time-to-live   services        20
4180         suggested-size          services        211
4181         check-files             services        yes
4182         persistent              services        yes
4183         shared                  services        yes
4184         max-db-size             services        33554432
4185 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4186
4187 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4188 automatically like the one provided in
4189 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4190 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4191 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4192 look like this:&lt;/p&gt;
4193
4194 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4195 passwd:         files ldap
4196 group:          files ldap
4197 shadow:         files ldap
4198 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4199 networks:       files
4200 protocols:      files
4201 services:       files
4202 ethers:         files
4203 rpc:            files
4204 netgroup:       files ldap
4205 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4206
4207 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4208 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4209
4210 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4211 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4212 directory created and have the password as well as user and group
4213 attributes cached.
4214
4215 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4216   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4217
4218 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4219 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4220 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4221 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4222 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4223
4224 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4225
4226 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4227 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4228 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4229 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4230 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4231 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4232 information into one package, and remove the need for nscd and
4233 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4234 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4235 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4236 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4237 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4238 version 1.2 is now in testing.
4239
4240 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4241 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4242
4243 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4244 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4245 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4246
4247 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4248 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4249
4250 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4251 [sssd]
4252 config_file_version = 2
4253 reconnection_retries = 3
4254 sbus_timeout = 30
4255 services = nss, pam
4256 domains = INTERN
4257
4258 [nss]
4259 filter_groups = root
4260 filter_users = root
4261 reconnection_retries = 3
4262
4263 [pam]
4264 reconnection_retries = 3
4265
4266 [domain/INTERN]
4267 enumerate = false
4268 cache_credentials = true
4269
4270 id_provider = ldap
4271 auth_provider = ldap
4272 chpass_provider = ldap
4273
4274 ldap_uri = ldap://ldap
4275 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4276 ldap_tls_reqcert = never
4277 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4278 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4279
4280 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4281 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4282
4283 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4284 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4285 modify it manually.&lt;/p&gt;
4286
4287 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4288 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4289 </description>
4290         </item>
4291
4292         <item>
4293                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4296                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4297                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4298 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4299 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4300 Debian/Squeeze and Lenny is
4301 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4302 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4303 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4304 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4305 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4306 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4307
4308 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4309 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4310 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4311 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4312 released.&lt;/p&gt;
4313
4314 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4315 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4316 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4317 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4318
4319 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4320 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4321
4322 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4323 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4324 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4325 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4326 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4327 </description>
4328         </item>
4329
4330         <item>
4331                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4332                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4333                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4334                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4335                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4336 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4337 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4338 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4339 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4340
4341 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4342 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4343 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4344 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4345
4346 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4347 without also changing the assigned number for the object class, and I
4348 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4349 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4350
4351 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4352 the
4353 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4354 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4355 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;pre&gt;
4358 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4359 +++ dhcp.schema    (working copy)
4360 @@ -376,7 +376,7 @@
4361  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4362         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4363         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4364 -       SUP top
4365 +       SUP top AUXILIARY
4366         MUST cn
4367         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4368         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4369 &lt;/pre&gt;
4370
4371 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4372 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4373 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4374
4375 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4376 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4377 </description>
4378         </item>
4379
4380         <item>
4381                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4382                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4383                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4384                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4385                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4386 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4387 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4388 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4389 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4390 this:
4391
4392 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4393 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4394 tasksel --new-install
4395 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4396
4397 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4398 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4399 any output what so ever.
4400
4401 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4402 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4403 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4404 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4405 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4406 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4407 code like this:
4408
4409 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4410 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4411 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4412 $cmd
4413 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4414
4415 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4416 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4417 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4418 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4419 laptop task and all packages with priority standard , required and
4420 important, just like tasksel would have done it during
4421 installation.&lt;/p&gt;
4422
4423 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4424 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4425 like this.&lt;/p&gt;
4426 </description>
4427         </item>
4428
4429         <item>
4430                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4431                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4432                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4433                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4434                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4435 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4436 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4437 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4438 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4439 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4440 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4441 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4442 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4443 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4444 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4445 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4446 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4447 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4448 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4449 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4450 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4451 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4452 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4453 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4454 </description>
4455         </item>
4456
4457         <item>
4458                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4461                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4462                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4463 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4464 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4465 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4466 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4467 blygsel:&lt;/p&gt;
4468
4469 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4470 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4471 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4472 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4473 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4474 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4475
4476 &lt;p&gt;En &lt;a
4477 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4478 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4479 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4480 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4481 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4482 nettet sendte meg til
4483 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4484 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4485
4486 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4487 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4488 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4489 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4490 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4491
4492 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4493 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4494 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4495 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4496 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4497 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4498 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4499 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4500 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4501
4502 &lt;blockquote&gt;
4503 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4504 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4505 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4506 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4507 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4508 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4509 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4510 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4511
4512 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4513 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4514 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4515 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4516 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4517 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4518 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4519 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4520 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4521 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4522
4523 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4524 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4525 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4526 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4527
4528 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4529 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4530 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4531 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4532 arbeid.&lt;/p&gt;
4533 &lt;/blockquote&gt;
4534
4535 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4536 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4537 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4538 minner.&lt;/p&gt;
4539 </description>
4540         </item>
4541
4542         <item>
4543                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4544                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4545                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4546                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4547                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4548 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4549 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4550 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4551
4552 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4553 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4554 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4555
4556 &lt;pre&gt;
4557 Flytoget Airport Express Train
4558
4559 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4560 Kategori         : Voksen
4561 Pris             : Nok 170,00
4562 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4563 Betaling         : Kontant
4564 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4565 Utstedt:         : 08.05.10
4566 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4567 Billetttype      : Enkeltbillett
4568
4569 102-1015-100508-48382-01-08
4570 &lt;/pre&gt;
4571
4572 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4573 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4574 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4575 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4576 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4577 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4578
4579 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4580 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4581 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4582
4583 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;pre&gt;
4586 Romnummer 727
4587 Hurtigruten
4588 Midnatsol
4589 Reinholdtsen
4590 Petter
4591 Bookingno: SAX69   0742193
4592 Harstad-Bergen
4593 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4594 Lugar fra Risøyhamn
4595 Kost: FRO=4
4596 &lt;/pre&gt;
4597
4598 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4599 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4600 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4601 </description>
4602         </item>
4603
4604         <item>
4605                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4606                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4607                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4608                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4609                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4610 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4611 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4612 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4613 into unstable.  The
4614 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4615 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4616 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4617 passed NEW on Monday.  In addition, the
4618 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4619 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4620 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4621
4622 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4623 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4624 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4625 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4626 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4627 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4628 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4629 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4630
4631 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4632 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4633 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4634 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4635 find time to make sure the next release will include both the
4636 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4637 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4638
4639 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4640 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4641 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4642 cache the password for offline checking, as well as caching group
4643 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4644 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4645 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4646 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4647 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4648 to have users in a path that is used for the same users home directory
4649 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4650
4651 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4652 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4653 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4654 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4655 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4656 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4657
4658 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4659 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4660 </description>
4661         </item>
4662
4663         <item>
4664                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4665                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4666                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4667                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4668                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4669 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4670 has been
4671 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4672
4673 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4674 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4675 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4676 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4677 based boot system.  Tollef is
4678 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4679 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4680 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4681 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4682 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4683
4684 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4685 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4686 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4687 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4688 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4689 way forward.&lt;/p&gt;
4690
4691 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4692 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4693 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4694 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4695 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4696 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4697 new version of the sysvinit package implementing this change is
4698 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4699 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4700 </description>
4701         </item>
4702
4703         <item>
4704                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4705                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4706                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4707                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4708                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4709 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4710 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4711
4712 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4713 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4714 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4715 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4716 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4719 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4720
4721 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4722 root@tjener:~# chage -l test
4723 Last password change                                    : May 02, 2010
4724 Password expires                                        : never
4725 Password inactive                                       : never
4726 Account expires                                         : never
4727 Minimum number of days between password change          : 0
4728 Maximum number of days between password change          : 99999
4729 Number of days of warning before password expires       : 7
4730 root@tjener:~#
4731 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4732
4733 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4734 account, is to change the date of the last password change to the
4735 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4736 to the difference in days between that date and today.  To make it
4737 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4738 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4739
4740 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4741 intended:&lt;/p&gt;
4742
4743 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4744 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4745 root@tjener:~# chage -l test
4746 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4747 Password expires                                        : never
4748 Password inactive                                       : never
4749 Account expires                                         : never
4750 Minimum number of days between password change          : 0
4751 Maximum number of days between password change          : 10950
4752 Number of days of warning before password expires       : 7
4753 root@tjener:~#
4754 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4755
4756 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4757 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4758 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4759
4760 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4761 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4762
4763 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4764 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4767 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4768 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4769 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4770 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4771 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4772 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4773
4774 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4775 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4776 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4777 change.&lt;/p&gt;
4778 </description>
4779         </item>
4780
4781         <item>
4782                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4783                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4784                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4785                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4786                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4787 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4788 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4789 and go.&lt;/p&gt;
4790
4791 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4792 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4793 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4794 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4795
4796 &lt;ul&gt;
4797
4798  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4799    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4800    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4801    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4802    central home directory can be available in a subdirectory on
4803    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4804    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4805    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4806    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4807    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4808    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4809    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4810
4811  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4812    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4813    to cache the password for offline checking when the machine unable
4814    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4815    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4816    or the Fedora developed
4817    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4818    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4819
4820  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4821    using a shared directory in both the local and the central home
4822    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4823
4824  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4825    their existence on the local network, and should then work out of
4826    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4827    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4828    implemented.&lt;/li&gt;
4829
4830  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4831    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4832
4833  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4834    cached on the client, but given that there are entries for the
4835    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4836
4837 &lt;/ul&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4840 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4841 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4842 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4843 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4844 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4845 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4846 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4847 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4848
4849 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4850 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4851 </description>
4852         </item>
4853
4854         <item>
4855                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4858                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4859                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4860 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4861 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4862 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4863 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4864 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4865 restrictions on the web, for example from
4866 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4867 epub-version from
4868 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4869 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4870 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4871 </description>
4872         </item>
4873
4874         <item>
4875                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4876                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4877                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4878                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4879                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4880 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4881 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4882 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4883 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4884 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4885 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4886 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4887 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4888
4889 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4890 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4891 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4892 school administration will have to maintain access control using flat
4893 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
4894
4895 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
4896 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
4897
4898 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
4899 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
4900 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
4901 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
4902 to work properly.&lt;/p&gt;
4903
4904 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
4905 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
4906 configuration and integration.  A natural starting point would be
4907 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
4908 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
4909 time.&lt;/p&gt;
4910
4911 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
4912 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
4913 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
4914 up in a few days.&lt;/p&gt;
4915 </description>
4916         </item>
4917
4918         <item>
4919                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
4920                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
4921                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
4922                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
4923                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
4924 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
4925 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
4926 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
4927 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
4928 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
4929
4930 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
4931 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
4932 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
4933 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
4934
4935 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
4936 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
4937 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
4938 a generic way that work with all display managers using this
4939 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
4940 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
4941 </description>
4942         </item>
4943
4944         <item>
4945                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
4946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
4947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
4948                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
4949                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
4950 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
4951 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
4952 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
4953 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
4954 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
4955 eller nei.
4956 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
4957 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
4958 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
4959 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
4960 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
4961
4962 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
4963 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
4964 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
4965 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
4966 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
4967 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
4968 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
4969
4970 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
4971 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
4972 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
4973 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
4974 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
4975 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
4976 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
4977 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
4978 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
4979 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
4980 </description>
4981         </item>
4982
4983         <item>
4984                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
4985                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
4986                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
4987                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
4988                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
4989 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
4990 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
4991 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
4992 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
4993 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
4994 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
4997
4998 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
4999 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5000 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5001 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5002 </description>
5003         </item>
5004
5005         <item>
5006                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5009                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5010                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5011 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5012 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5013 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5016 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5017 til artikkelen og
5018 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5019 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5020
5021 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5022 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5023 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5024
5025 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5026 </description>
5027         </item>
5028
5029         <item>
5030                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5031                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5032                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5033                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5034                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5035 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5036 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5037 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5038 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5039 further.&lt;/p&gt;
5040
5041 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5042 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5043 configured to be a server for the
5044 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5045 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5046 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5047 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5048 information about the computers on the network, and a client on each
5049 computer submitting information to this collector.  This allow for
5050 automatic information on which packages are installed on each machine,
5051 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5052 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5053 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5054
5055 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5056 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5057 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5058 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5059
5060 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5061 automatically monitored for network presence (ping and any network
5062 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5063 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5064 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5065 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5066 the machine.&lt;/p&gt;
5067
5068 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5069 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5070 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5071 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5072
5073 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5074 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5075 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5076 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5077 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5078 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5079 </description>
5080         </item>
5081
5082         <item>
5083                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5086                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5087                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5088 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5089 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5090 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5091 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5092 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5093
5094 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5095 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5096 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5097 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5098 </description>
5099         </item>
5100
5101         <item>
5102                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5103                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5104                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5105                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5106                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5107 av en avgjørelse på årsmøtet i
5108 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5109 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5110 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5111 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5112 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5113 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5114 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5115 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5116 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5117 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5118 til å arrangere
5119 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5120 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5121 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5122 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5123 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5124 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5125 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5126 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5127 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5128 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5129 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5130 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5131 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5132 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5133 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5134 </description>
5135         </item>
5136
5137         <item>
5138                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5139                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5140                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5141                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5142                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5143 TV.  Foredraget om
5144 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5145 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5146 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5147 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5148
5149 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5150 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5151 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5152 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5153
5154 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5155 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5156 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5157 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5158 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5159 </description>
5160         </item>
5161
5162         <item>
5163                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5164                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5165                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5166                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5167                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5168 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5169 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5170 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5171 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5172 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5173 interesse.&lt;/p&gt;
5174
5175 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5176 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5177 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5178 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5179 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5180 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5181 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5182 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5183 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5184 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5185
5186 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5187 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5188 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5189 nok fortsette å bruke data fra
5190 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5191 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5192 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5193
5194 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5195 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5196 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5197 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5198
5199 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5200 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5201 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5202 </description>
5203         </item>
5204
5205         <item>
5206                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5209                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5210                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5211 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5212 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5213 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5214 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5215 behandlet, som har
5216 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5217 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5218 Polen.&lt;/p&gt;
5219
5220 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5221 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5222 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5223 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5224 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5225 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5226 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5227 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5228 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5229 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5230 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5231
5232 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5233 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5234 </description>
5235         </item>
5236
5237         <item>
5238                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
5239                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
5240                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
5241                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
5242                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
5243 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
5244 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
5245 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
5246 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
5247 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
5248 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
5249 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
5250 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
5251
5252 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
5253 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
5254 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
5255 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
5256 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
5257 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
5258 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
5259 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
5260 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
5261 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
5262 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
5263 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
5264 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5265
5266 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
5267 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
5268 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
5269 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
5270 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
5271 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
5272 passord.&lt;/p&gt;
5273
5274
5275 &lt;p&gt;I postbankens
5276 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
5277 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
5278
5279 &lt;blockquote&gt;
5280   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
5281
5282   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
5283   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
5284   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
5285   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
5286   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
5287   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
5288   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
5289 &lt;/blockquote&gt;
5290
5291 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
5292 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
5293 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
5294 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
5295 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
5296 for å få BankID.&lt;/p&gt;
5297
5298 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
5299 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
5300 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
5301 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
5302 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
5303 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5304
5305 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
5306 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
5307 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
5308 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
5309 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
5310 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
5311 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
5312 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
5313 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
5314
5315 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
5316 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
5317 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
5318 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
5319 begrensing.&lt;/p&gt;
5320
5321 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
5322 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
5323 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
5324 nettbankkontroll over egne midler. :(
5325
5326 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
5327 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
5328 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
5329 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
5330 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
5331 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
5332 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
5333 </description>
5334         </item>
5335
5336         <item>
5337                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5338                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5339                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5340                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5341                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5342 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5343 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5344 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5345 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5346
5347 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5348 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5349 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5350 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5351 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5352 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5353 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5354 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5355 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5356 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5357 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5358
5359 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5360 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5361 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5362 musikkbransjenes egne tall?  De har
5363 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5364 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5365 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5366 </description>
5367         </item>
5368
5369         <item>
5370                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5373                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5374                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5375 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5376 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5377 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5378 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5379 en
5380 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5381 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5382 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5383 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5384 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5385 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5386 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5387 papirbøker.&lt;/p&gt;
5388
5389 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5390 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5391 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5392 </description>
5393         </item>
5394
5395         <item>
5396                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5397                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5398                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5399                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5400                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5401 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5402 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5403 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5404 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5405
5406 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5407 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5408 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5409 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5410
5411 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5412 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5413 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5414 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5415 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5416 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5417 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5418 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5419
5420 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5421 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5422 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5423 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5424 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5425 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5426 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5427 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5428
5429 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5430 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5431 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5432 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5433 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5434 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5435 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5436
5437 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5438 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5439 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5440 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5441 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5442
5443 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5444 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5445 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5446
5447 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5448 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5449 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5450 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5451 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5452 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5453 </description>
5454         </item>
5455
5456         <item>
5457                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5458                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5459                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5460                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5461                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5462 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5463 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5464 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5465
5466 &lt;table&gt;
5467 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5468 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5469 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5470 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5471 &lt;/table&gt;
5472
5473 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5474 got these numbers:&lt;/p&gt;
5475
5476 &lt;table&gt;
5477 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5478 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5479 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5480 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5481 &lt;/table&gt;
5482
5483 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5484
5485 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5486 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5487 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5488 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5489 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5490
5491
5492 &lt;table&gt;
5493 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5494 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5495 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5496 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5497 &lt;/table&gt;
5498
5499 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5500
5501 &lt;table&gt;
5502 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5503 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5504 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5505 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5506 &lt;/table&gt;
5507
5508 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5509 numbers.&lt;/p&gt;
5510 </description>
5511         </item>
5512
5513         <item>
5514                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5515                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5516                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5517                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5518                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5519 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5520 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5521 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5522 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5523 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5524 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5525 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5526 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5527 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5528 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5529
5530 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5531 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5532 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5533 </description>
5534         </item>
5535
5536         <item>
5537                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5538                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5539                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5540                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5541                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5542 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5543 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5544 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5545 It feels great to see this finally part of the default Debian
5546 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5547 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5548
5549 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5550 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5551 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5552 </description>
5553         </item>
5554
5555         <item>
5556                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5557                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5558                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5559                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5560                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5561 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5562 take over the package and become the new upstream.  The number of
5563 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5564 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5565 the package up to date.&lt;/p&gt;
5566
5567 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5568 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5569 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5570 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5571 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5572 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5573 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5574 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5575 development there.  The project is registered and currently waiting
5576 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5577 approved, we will import the old versions from svn and continue
5578 working on the future release.&lt;/p&gt;
5579
5580 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5581 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5582 </description>
5583         </item>
5584
5585         <item>
5586                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5587                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5588                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5589                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5590                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5591 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5592 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5593 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5594 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5595 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5596 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5597 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5598 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5599
5600 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5601 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5602 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5603 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5604 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5605 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5606 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5607 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5608 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5609 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5610 </description>
5611         </item>
5612
5613         <item>
5614                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5617                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5618                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5619 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5620 versjon 2 av
5621 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5622 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5623 faktisk var vedtatt etter
5624 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5625 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5626 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5627 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5628 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5629 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5630 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5631 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5632 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5633 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5634 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5635 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5636 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5637 lyden.&lt;/p&gt;
5638
5639 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5640 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5641 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5642 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5643 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5644 mot dette i
5645 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5646 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5647
5648 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5649 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5650 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5651 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5652 </description>
5653         </item>
5654
5655         <item>
5656                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5657                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5658                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5659                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5660                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5661 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5662 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5663 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5664 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5665 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5666 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5667 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5668 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5669 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5670 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5671 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5674 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5675 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5676 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5677 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5678 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5679 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5680 innført.&lt;/p&gt;
5681
5682 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5683 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5684 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5685 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5686 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5687 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5688 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5689 </description>
5690         </item>
5691
5692         <item>
5693                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5696                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5697                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5698 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5699 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5700 uttalelsene som er kommet inn til
5701 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5702 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5703 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5704 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5705 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5706 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5707 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5708 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5709 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5710 </description>
5711         </item>
5712
5713         <item>
5714                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5717                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5718                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5719 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5720 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5721 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5722 dager siden kom
5723 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5724 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5725 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5726 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5727 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5728
5729 &lt;blockquote&gt;
5730 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5731 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5732 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5733 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5734 &lt;/blockquote&gt;
5735
5736 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5737 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5738 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5739 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5740 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5741
5742 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5743 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5744 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5745 </description>
5746         </item>
5747
5748         <item>
5749                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5752                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5753                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5754 og
5755 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5756 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5757 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5758 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5759 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5760 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5761 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5762 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5763 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5764 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5765 </description>
5766         </item>
5767
5768         <item>
5769                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5770                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5771                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5772                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5773                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5774 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5775 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5776 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5777 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5778 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5779 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5780 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5781 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5782 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5783 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5784 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5785 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5786 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5787 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5788
5789 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5790 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5791 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5792 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5793 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5794 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5795 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5796 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5797 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5798 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5799 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5800 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5801 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5802 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5803 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5804 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5805 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5806 </description>
5807         </item>
5808
5809         <item>
5810                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5813                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5814                 <description>&lt;ul&gt;
5815
5816 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5817 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5818 offentligheten.&lt;/li&gt;
5819
5820 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5821 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5822
5823 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5824 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5825 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5826
5827 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5828 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5829 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5830
5831 &lt;/ul&gt;
5832 </description>
5833         </item>
5834
5835         <item>
5836                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5837                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5838                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5839                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5840                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5841 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5842 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5843 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5844 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5845 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5846 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5847 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5848 </description>
5849         </item>
5850
5851         <item>
5852                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5853                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5854                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5855                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5856                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5857 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5858 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5859 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5860 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5861 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5862 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5863 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5864 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5865 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5866 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5867 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5868 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5869 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5870 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5871 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5872 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5873 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5874 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5875 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5876
5877 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5878 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5879 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5880 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5881 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5882 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5883 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5884 betydelige.&lt;/p&gt;
5885 </description>
5886         </item>
5887
5888         <item>
5889                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5890                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5891                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5892                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5893                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
5894 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
5895 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
5896 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
5897 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
5898 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
5899 properties.&lt;/p&gt;
5900 </description>
5901         </item>
5902
5903         <item>
5904                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
5905                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
5906                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
5907                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
5908                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
5909 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
5910 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
5911 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
5912 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
5913 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
5914 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
5915 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
5916 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
5917 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
5918 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
5919 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
5920 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
5921 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
5922 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
5923
5924 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
5925 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
5926 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5927 </description>
5928         </item>
5929
5930         <item>
5931                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
5932                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
5933                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
5934                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
5935                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
5936 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
5937 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
5938 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
5939
5940 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
5941 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
5942 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
5943 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
5944 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
5945 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
5946 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
5947 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
5948 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
5949 Norge AS&lt;/a&gt; og
5950 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
5951 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
5952
5953 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
5954 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
5955 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
5956 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
5957 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
5958 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
5959 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
5960 </description>
5961         </item>
5962
5963         <item>
5964                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
5965                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
5966                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
5967                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5968                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5969 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5970 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5971 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5972 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5973 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
5974
5975 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5976 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5977 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5978 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5979 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5980 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5981 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5982 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5983 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5984 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5985 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5986 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5987 som kunde.&lt;/p&gt;
5988
5989 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5990 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5991 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5992 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5993 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5994 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5995 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
5996 </description>
5997         </item>
5998
5999         <item>
6000                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6001                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6002                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6003                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6004                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6005 melder&lt;/a&gt; at
6006 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6007 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6008 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6009 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6010 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6011 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6012 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6013 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6014 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6015 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6016 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6017 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6018 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6019 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6020
6021 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6022 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6023 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6024 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6025
6026 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6027 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6028 fortløpende.&lt;/p&gt;
6029
6030 </description>
6031         </item>
6032
6033         <item>
6034                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6037                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6038                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6039 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6040 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6041 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6042 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6043 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6044 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6045 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6046 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6047 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6048 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6049 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6050 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6051 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6052 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6053 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6054 </description>
6055         </item>
6056
6057         <item>
6058                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6059                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6060                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6061                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6062                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6063 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6064 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6065 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6066 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6067 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6068 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6069 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6070 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6071 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6072 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6073
6074 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6075 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6076 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6077 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6078 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6079 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6080 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6081 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6082
6083 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6084 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6085 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6086 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6087 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6088 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6089 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6090 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6091 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6092 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6093 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6094 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6095 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6096 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6097 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6098 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6099 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6100 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6101 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6102 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6103 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6104 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6105 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6106 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6107 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6108 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6109 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6110 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6111 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6112 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6113 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6114 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6115 </description>
6116         </item>
6117
6118         <item>
6119                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6120                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6121                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6122                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6123                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6124 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6125 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6126 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6127 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6128 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6129 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6130 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6131 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6132
6133 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6134 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6135 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6136 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6137 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6138 </description>
6139         </item>
6140
6141         <item>
6142                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6143                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6144                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6145                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6146                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6147 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6148 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6149 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6150 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6151 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6152 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6153 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6156 SAVEFILE=rms.ogg
6157 DISPLAY= vlc -q $URL \
6158   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6159   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6160
6161 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6162 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6163 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6164 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6165
6166 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6167 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6168 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6169 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6170
6171 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6172 set -e
6173 URL=&quot;$1&quot;
6174 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6175 DURATION=&quot;$3&quot;
6176 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6177   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6178   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6179 pid=$!
6180 sleep $DURATION
6181 kill $pid
6182 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6183 </description>
6184         </item>
6185
6186         <item>
6187                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6188                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6189                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6190                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6191                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6192 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6193 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6194 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6195 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6196 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6197 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6198 application.&lt;/p&gt;
6199
6200 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6201 independently of the server applications.  One can even allow users to
6202 use several different applications as long as they handle the selected
6203 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6204 is recommended and users only get help if they choose to use this
6205 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6206 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6207
6208 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6209 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6210 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6211 requirements change.&lt;/p&gt;
6212
6213 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6214 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6215 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6216 </description>
6217         </item>
6218
6219         <item>
6220                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6221                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6222                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6223                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6224                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6225 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6226 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6227 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6228 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6229 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6230 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6231 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6232 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6233 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6234 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6235 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6236 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6237 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6238 now. :)&lt;/p&gt;
6239 </description>
6240         </item>
6241
6242         <item>
6243                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6244                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6245                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6246                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6247                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6248 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6249 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6250 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6251 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6252 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6253
6254 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6255 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6256 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6257 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6258 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6259 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6260 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6261 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6262 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6263 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6264 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6265 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6266 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6267
6268 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6269 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6270 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6271 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6272
6273 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6274 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6275
6276 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6277 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6278 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6279 </description>
6280         </item>
6281
6282         <item>
6283                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6284                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6285                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6286                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6287                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6288 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6289 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6290 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6291 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6292 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6293 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6294 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6295 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6296 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6297 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6298 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6299 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6300 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6301 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6302 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6303 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6304 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6305 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6306 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6307 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6308 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6309 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6310 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6311 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6312 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6313
6314 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6315 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6316 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6317 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6318 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6319 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6320 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6321 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6322 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6323 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6324 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6325 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6326 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6327 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6328
6329 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6330 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6331 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6332 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6333 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6334 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6335 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6336 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6337
6338 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6339 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6340 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6341 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6342 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6343 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6344 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6345 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6346 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6347 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6348 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6349 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6350 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6351 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6352 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6353 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6354 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6355 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6356 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6357 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6358 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6359 den måten.&lt;/p&gt;
6360
6361 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6362 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6363 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6364 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6365 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6366 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6367 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6368 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6369 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6370 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6371 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6372 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6373 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6374 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6375
6376 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6377 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6378 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6379 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6380 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6381 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6382 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6383 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6384 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6385 </description>
6386         </item>
6387
6388         <item>
6389                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6392                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6393                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6394 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6395 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6396 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6397 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6398 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6399 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6400 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6401 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6402 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6403 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6404 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6405 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6406 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6407 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6408 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6409 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6410 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6411 må strammes skikkelig til før første
6412 utskrift.&lt;/p&gt;
6413
6414 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6415 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6416 limingen, som
6417 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6418 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6419 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6420 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6421 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6422 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6423 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6424 </description>
6425         </item>
6426
6427         <item>
6428                 <title>Avisene i endring</title>
6429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6431                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6432                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6433 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6434 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6435 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6436 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6437 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6438 </description>
6439         </item>
6440
6441         <item>
6442                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6443                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6444                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6445                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6446                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6447 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6448 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6449 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6450 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6451 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6452 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6453 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6454 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6455 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6456 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6457
6458 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6459 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6460 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6461 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6462 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6463 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6464 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6465 beskrevet på
6466 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6467 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6468 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6469 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6470 vha. et Google-søk
6471 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6472 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6473 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6474 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6475 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6476 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6477 </description>
6478         </item>
6479
6480         <item>
6481                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6482                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6483                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6484                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6485                 <description>&lt;p&gt;I går
6486 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6487 NUUGs videogruppe
6488 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6489 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6490 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6491 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6492 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6493 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6494 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6495 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6496 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6497
6498 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6499 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6500 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6501 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6502 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6503 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6504
6505 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6506 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6507 religiøst sludder, fra
6508 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6509 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6510 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6511 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6512 &lt;a
6513 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6514 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6515 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6516 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6517 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6518 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6519 er
6520
6521 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6522 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6523 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6524 </description>
6525         </item>
6526
6527         <item>
6528                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6529                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6530                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6531                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6532                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6533 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6534 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6535 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6536 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6537 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6538 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6539 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6540 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6541 </description>
6542         </item>
6543
6544         <item>
6545                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6546                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6547                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6548                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6549                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6550 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6551 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6552 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6553
6554 &lt;ul&gt;
6555
6556 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6557   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6558 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6559 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6560   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6561 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6562 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6563 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6564 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6565   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6566   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6567 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6568 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6569   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6570
6571 &lt;/ul&gt;
6572
6573 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6574 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6575 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6576 stort.&lt;/p&gt;
6577 </description>
6578         </item>
6579
6580         <item>
6581                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6582                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6583                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6584                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6585                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6586 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6587 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6588 register, which until recently did not contain much useful besides the
6589 machine room location and contact information for the system owner for
6590 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6591 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6592 include information about when the support contract expire, and to tag
6593 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6594 machines.  I extended a perl script already being used to import
6595 information about machines into the register, to also do some screen
6596 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6597 are from these vendors), and automatically check the support status
6598 for the relevant machines.  This make the support status information
6599 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6600 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6601 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6602 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6603 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6604 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6605 last, to have test machines and a platform for less important
6606 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6607 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6608 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6609 parts from other machines or move the service to another old
6610 machine.&lt;/p&gt;
6611
6612 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6613 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6614 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6615 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6616 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6617 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6618 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6619
6620 &lt;pre&gt;
6621 use LWP::Simple;
6622 use POSIX;
6623 use WWW::Mechanize;
6624 use Date::Parse;
6625 [...]
6626 sub get_support_info {
6627     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6628     my $str;
6629
6630     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6631         # fetch website from Dell support
6632         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6633         my $webpage = get($url);
6634         return undef unless ($webpage);
6635
6636         my $daysleft = -1;
6637         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6638         foreach my $line (@lines) {
6639             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6640             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6641             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6642
6643             my @f = split(/\;/, $line);
6644             @f = @f[13 .. $#f];
6645             my $lastend = &quot;&quot;;
6646             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6647                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6648
6649                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6650                                             localtime(str2time($startstr)));
6651                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6652                                           localtime(str2time($endstr)));
6653                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6654                 @f = @f[14 .. $#f];
6655                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6656             }
6657             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6658             tag_machine_unsupported($machine)
6659                 if ($lastend lt $today);
6660         }
6661     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6662         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6663         my $url =
6664             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6665         $mech-&gt;get($url);
6666         my $fields = {
6667             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6668             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6669             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6670             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6671             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6672         };
6673         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6674                             fields      =&gt; $fields );
6675         # Next step is screen scraping
6676         my $content = $mech-&gt;content();
6677
6678         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6679         $content =~ s/\s+/ /gm;
6680         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6681         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6682
6683         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6684
6685         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6686             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6687                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6688             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6689             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6690                                         localtime(str2time($startstr)));
6691             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6692                                       localtime(str2time($stopstr)));
6693
6694             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6695
6696             tag_machine_unsupported($machine)
6697                 if ($end lt $today);
6698         }
6699     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6700         # This code ignore extended support contracts.
6701         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6702         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6703             my $content =
6704                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6705             if ($content) {
6706                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6707                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6708                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6709                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6710
6711                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6712                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6713
6714                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6715
6716                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6717                 tag_machine_unsupported($machine)
6718                     if ($end lt $today);
6719             }
6720         }
6721     }
6722     return $str;
6723 }
6724 &lt;/pre&gt;
6725
6726 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6727 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6728 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6729
6730 &lt;pre&gt;
6731 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6732                        &quot;447707-B21&quot;);
6733 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6734 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6735                        &quot;1234567&quot;);
6736 &lt;/pre&gt;
6737
6738 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6739 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6740
6741 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6742 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6743 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6744 do so.&lt;/p&gt;
6745 </description>
6746         </item>
6747
6748         <item>
6749                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6750                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6751                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6752                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6753                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6754 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6755 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6756 removed.  Some times the location register is not updated when a
6757 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6758 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6759
6760 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6761 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6762 code blocks as defined in the
6763 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6764 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6765 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6766 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6767 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6768 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6769 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6770 but this was the first time I found a tool to read these bar
6771 codes.&lt;/p&gt;
6772
6773 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6774 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6775 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6776 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6777 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6778 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6779
6780 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6781 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6782 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6783 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6784 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6785 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6786 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6787 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6788 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6789 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6790
6791 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6792 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6793 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6794 </description>
6795         </item>
6796
6797         <item>
6798                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6799                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6800                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6801                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6802                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6803 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6804 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6805 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6806 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6807 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6808 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6809 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6810 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6811 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6812 </description>
6813         </item>
6814
6815         <item>
6816                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6817                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6818                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6819                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6820                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6821 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6822 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6823 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6824 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6825 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6826 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6827 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6828
6829 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6830 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6831 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6832 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6833 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6834 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6835
6836 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6837 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6838 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6839
6840 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6841 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6842 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6843 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6844 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6845
6846 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6847 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6848 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6849 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6850 arbeidet.&lt;/p&gt;
6851 </description>
6852         </item>
6853
6854         <item>
6855                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6858                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6859                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6860 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6861 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6862 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6863 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6864 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6865 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6866 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6867
6868 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6869 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6870 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6871 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6872 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6873 forteller videre at noen jobber med å skrive
6874 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6875 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6876 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6877 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6878 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6879 </description>
6880         </item>
6881
6882         <item>
6883                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6886                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6887                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6888 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6889 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6890 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6891 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6892 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6893 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
6894
6895 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6896 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6897 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
6898 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6899 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6900 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
6901
6902 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6903 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
6904 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
6905 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
6906 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6907 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6908 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6909 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
6910
6911 &lt;blockquote&gt;
6912 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6913
6914 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6915 som følger:&lt;/p&gt;
6916 &lt;ul&gt;
6917 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6918 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6919 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6920 tid.&lt;/li&gt;
6921 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6922 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6923 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6924 å delta.&lt;/li&gt;
6925 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6926 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6927 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
6928 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6929 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
6930 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
6931 &lt;/ul&gt;
6932 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6933 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6934 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
6935 &lt;/blockquote&gt;
6936
6937 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
6938 </description>
6939         </item>
6940
6941         <item>
6942                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
6943                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
6944                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
6945                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
6946                 <description>&lt;p&gt;Kom over
6947 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
6948 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
6949 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
6950 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
6951 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
6952 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
6953 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
6954 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
6955
6956 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
6957 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
6958 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
6959 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
6960 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
6961 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
6962 og
6963 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
6964 oppløsning.&lt;/p&gt;
6965 </description>
6966         </item>
6967
6968         <item>
6969                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
6970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
6971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
6972                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
6973                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
6974 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
6975 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
6976 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
6977 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6978 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6979 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6980 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
6981
6982 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6983 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6984 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6985 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
6986 </description>
6987         </item>
6988
6989         <item>
6990                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
6991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
6992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
6993                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6994                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
6995 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
6996 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
6997 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
6998 var involvert i
6999 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7000 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7001 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7002 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7003 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7004 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7005 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7006 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7007 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7008 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7009 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7010
7011 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7012 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7013 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7014 slike lesere.&lt;/p&gt;
7015
7016 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7017 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7018 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7019 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7020 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7021 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7022 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7023 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7024 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7025 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7026 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7027 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7028 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7029
7030 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7031 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7032 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7033 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7034 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7035 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7036 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7037 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7038 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7039 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7040 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7041 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7042 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7043 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7044 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7045 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7046 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7047
7048 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7049 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7050 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7051 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7052 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7053
7054 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7055 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7056 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7057 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7058 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7059 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7060 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7061 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7062 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7063 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7064 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7065 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7066 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7067 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7068 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7069 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7070
7071 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7072 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7073 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7074 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7075 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7076 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7077 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7078 strid med kriteriene for Free Software
7079 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7080 av FSF&lt;/a&gt;,
7081 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7082 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7083 publisert i
7084 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7085 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7086 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7087 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7088 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7089 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7090 </description>
7091         </item>
7092
7093         <item>
7094                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7097                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7098                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7099 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7100 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7101 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7102 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7103 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7104 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7105 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7106 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7107 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7108 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7109 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7110 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7111 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7112
7113 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7114 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7115 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7116 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7117 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7118 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7119 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7120 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7121 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7122 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7123 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7124 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7125 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7126 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7127 test version of Opera, and that future implementations of the
7128 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7129 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7130
7131 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7132 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7133 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7134 too.&lt;/p&gt;
7135
7136 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7137 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7138 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7139 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7140 </description>
7141         </item>
7142
7143         <item>
7144                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7145                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7146                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7147                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7148                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7149 med en norsk utgave av
7150 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7151 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7152 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7153 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7154 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7155 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7156 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7157 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7158 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7159 til ny funksjonalitet.
7160 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7161 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7162 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7163 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7164 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7165 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7166 </description>
7167         </item>
7168
7169         <item>
7170                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7171                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7172                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7173                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7174                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7175 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7176 i dag.&lt;/p&gt;
7177
7178 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7179 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7180 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7181 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7182 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7183 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7184 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7185 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7186 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7187 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7188 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7189
7190 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7191 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7192 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7193 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7194 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7195
7196 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7197 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7198 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7199 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7200 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7201 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7202 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7203 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7204 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7205 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7206
7207 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7208 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7209 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7210 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7211 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7212 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7213 </description>
7214         </item>
7215
7216         <item>
7217                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7218                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7219                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7220                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7221                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7222 recording our montly presentation on video, and recently we have
7223 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7224 directly with the video stream.  For this, we use the
7225 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7226 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7227 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7228 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7229 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7230 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7231 source, sink and mixer applications and
7232 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7233 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7234 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7235 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7236 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7237 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7238 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7239 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7240 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7241
7242 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7243 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7244 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7245 </description>
7246         </item>
7247
7248         <item>
7249                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7252                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7253                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7254 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7255 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7256 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7257 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7258 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7259 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7260 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7261 kildekoden er tilgjengelig fra
7262 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7263 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7264 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7265 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7266 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7267 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7268
7269 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7270 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7271 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7272 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7273 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7274 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7275 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7276 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7277 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7278 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7279   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7280   width=&quot;100%&quot;
7281   height=&quot;100%&quot;
7282 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7283
7284 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7285 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7286 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7287 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7288 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7289 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7290 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7291 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7292 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7293 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7294 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7295
7296 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7297 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7298 Eclipse-utvidelse i
7299 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7300 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7301 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7302 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7303 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7304 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7305 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7306 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7307 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7308 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7309 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7310 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7311 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7312
7313 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7314 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7315 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7316 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7317 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7318 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7319 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7320 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7321 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7322 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7323 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7324 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7325 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7326 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7327 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7328 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7329 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7330 </description>
7331         </item>
7332
7333         <item>
7334                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7335                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7336                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7337                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7338                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7339 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7340 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7341 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7342 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7343 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7344
7345 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7346 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7347 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7348 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7349 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7350 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7351 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7352 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7353 jul.&lt;/p&gt;
7354 </description>
7355         </item>
7356
7357         <item>
7358                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7359                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7360                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7361                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7362                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7363 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7364 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7365 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7366
7367 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7368 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7369 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7370 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7371 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7372 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7373 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7374 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7375 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7376 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7377 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7378 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7379 </description>
7380         </item>
7381
7382         <item>
7383                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7384                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7385                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7386                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7387                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7388 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7389 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7390 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7391
7392 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7393 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7394 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7395 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7396 </description>
7397         </item>
7398
7399         <item>
7400                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7401                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7402                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7403                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7404                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7405 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7406 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7407 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7408
7409 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7410 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7411 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7412 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7413 </description>
7414         </item>
7415
7416         <item>
7417                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7418                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7419                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7420                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7421                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7422 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7423 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7424 minnet meg på prosjektet Aros.
7425 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7426 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7427 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7428 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7429 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7430 </description>
7431         </item>
7432
7433         <item>
7434                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7437                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7438                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7439 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7440 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7441 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7442 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7443 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7444 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7445 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7446 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7447 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7448 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7449
7450 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7451 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7452 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7453 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7454 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7455 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7456 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7457 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7458 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7459 </description>
7460         </item>
7461
7462         </channel>
7463 </rss>