blog/data/2014-12-12-opphavsrett-empty-socks.txt

   1 Title: Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
   2 Tags: norsk, freeculture, opphavsrett, video
   3 Date: 2014-12-12 14:30
   4
   5 <p>For noen dager siden
   6 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
   7 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
   8 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
   9 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
  10 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
  11 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
  12 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
  13 minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.</p>
  14
  15 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
  16 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
  17 har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på
  18 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
  19 oversette til norsk</a>:</p>
  20
  21 <p><blockquote>
  22 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  23   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  24   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  25   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  26   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
  27
  28 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  29   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  30   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
  31   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
  32   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
  33   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
  34   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
  35   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
  36   til filmselskapet.</p>
  37 </blockquote></p>
  38
  39 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
  40 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
  41 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
  42 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
  43 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
  44 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
  45 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
  46 vernetiden på
  47 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
  48 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
  49 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
  50 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
  51
  52 <p><blockquote>
  53   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
  54   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
  55   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
  56   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
  57   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
  58   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
  59   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
  60   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
  61   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
  62   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
  63   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
  64   tilgjengeliggjøring.
  65 </blockquote></p>
  66
  67 <p><a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">I følge
  68 nettstedet X</a> er følgende personer gitt æren for denne
  69 kortfilmen:</p>
  70
  71 <dl>
  72
  73 <dt>Regissør</dt>
  74 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
  75
  76 <dt>Animasjon
  77 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
  78 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
  79 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
  80
  81 <dt>Kamera
  82 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
  83
  84 </dl>
  85
  86 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
  87 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
  88 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
  89 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
  90 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
  91
  92 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
  93 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
  94 år etter at det ble laget.  Hvis kun regissørens rettigheter er
  95 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
  96 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
  97 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
  98 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
  99
 100 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 101 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 102 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 103 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 104 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>