1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
15 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
16 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
17 det vi sendte ut:
</p
>
19 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
21 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
22 synonymordliste
</strong
></p
>
24 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
25 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
26 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
28 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
29 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
30 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
31 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
32 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
33 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
34 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
36 <p
><blockquote
>
37 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
38 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
40 </blockquote
></p
>
42 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
43 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
44 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
45 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
47 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
48 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
49 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
52 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
54 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
55 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
57 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
58 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
59 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
60 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
61 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
62 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
64 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
65 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
66 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
67 også svært velkomne.
</p
>
69 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
71 <p
><blockquote
>
72 Axel Bojer, prosjektdeltager
73 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
74 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
75 </blockquote
></p
>
77 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
81 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
82 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
83 <li
>Samiske korrekturverktøy:
84 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
85 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
86 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
87 <li
>Last ned ordlistene:
88 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
89 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
92 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
94 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
98 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
99 release often enough to justify three digits.
</li
>
100 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
101 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
102 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
103 control where to install these.
</li
>
104 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
105 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
106 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
107 updated script.
</li
>
108 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
109 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
110 allowing words like e-post.
</li
>
111 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
112 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
118 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
121 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
122 <description><p
>Som jeg
123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
124 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
125 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
126 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
127 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
129 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
130 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
131 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
132 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
133 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
139 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
142 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
143 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
144 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
145 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
146 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
147 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
148 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
149 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
150 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
151 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
155 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
156 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
157 2012-
09-
21</li
>
159 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
160 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
161 2012-
09-
22, basert på
162 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
164 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
165 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
166 2012-
09-
22.
</li
>
170 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
171 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
176 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
177 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
178 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
179 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
180 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
181 Cabinet Office i England ved navn
182 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
183 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
184 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
185 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
186 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
187 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
188 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
189 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
190 fra starten av rapporten:
</p
>
193 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
194 wheather a policy is working. They are now used extensively in
195 international development, medicine, and business to identify which
196 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
197 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
199 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
200 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
203 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
204 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
205 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
206 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
207 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
212 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
215 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
216 <description><p
>Veldig morsomt å se at
217 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
218 Akershus
</a
> bruker kart fra
219 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
220 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
221 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
222 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
223 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
224 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
225 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
228 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
229 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
230 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
231 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
236 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
239 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
240 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
242 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
243 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
244 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
245 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
246 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
247 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
248 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
249 kan ha valg over Internet.
</p
>
251 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
252 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
253 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
254 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
255 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
256 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
258 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
259 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
260 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
263 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
264 stemmegivning
</strong
></p
>
266 <p
>Petter Reinholdtsen
267 <br
>Leder i foreningen NUUG
268 <br
>2006-
09-
30</p
>
270 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
271 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
272 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
273 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
274 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
276 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
277 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
278 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
279 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
280 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
284 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
285 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
286 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
287 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
288 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
289 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
290 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
291 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
293 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
294 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
297 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
298 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
299 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
300 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
301 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
304 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
305 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
309 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
310 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
312 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
313 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
314 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
315 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
316 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
317 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
318 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
319 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
320 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
321 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
322 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
323 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
324 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
325 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
326 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
327 kontrolleres på nytt.
</p
>
329 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
330 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
331 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
332 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
333 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
334 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
335 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
336 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
337 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
338 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
339 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
340 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
341 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
342 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
343 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
344 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
345 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
346 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
347 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
348 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
349 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
350 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
352 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
354 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
355 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
356 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
357 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
358 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
359 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
360 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
361 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
362 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
363 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
364 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
365 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
367 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
368 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
369 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
370 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
371 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
373 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
375 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
376 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
377 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
378 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
379 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
380 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
381 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
382 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
383 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
386 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
387 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
388 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
389 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
390 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
391 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
392 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
393 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
394 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
395 problemene.
</p
>
397 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
399 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
400 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
401 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
402 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
403 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
404 fri programvare.
</p
>
406 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
407 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
408 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
409 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
410 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
411 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
412 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
413 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
414 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
415 et fri programvaresystem.
</p
>
417 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
418 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
419 bør vurderes nøye.
</p
>
421 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
422 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
423 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
424 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
425 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
426 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
427 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
428 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
429 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
430 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
431 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
432 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
433 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
434 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
435 trafikk som den første ikke tar høyde for.
437 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
438 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
439 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
440 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
441 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
442 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
444 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
445 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
446 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
447 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
449 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
450 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
451 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
452 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
453 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
454 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
455 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
456 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
457 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
458 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
459 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
460 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
461 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
462 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
464 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
468 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
469 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
470 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
471 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
473 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
474 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
476 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
477 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
479 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
480 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
482 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
483 elektroniske valgsystemer må være
484 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
486 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
487 elektronisk stemmegivingssystem
488 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
490 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
491 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
493 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
494 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
495 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
496 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
498 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
499 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
501 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
502 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
503 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
504 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
506 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
507 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
508 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
510 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
512 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
517 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
518 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
519 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
520 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
521 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
522 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
527 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
530 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
531 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
533 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
534 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
535 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
536 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
537 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
538 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
540 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
541 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
542 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
543 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
544 har laget og publisert
545 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
546 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
549 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
550 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
551 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
552 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
553 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
554 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
555 haster med å få gjort.
</p
>
557 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
558 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
559 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
560 andre til å signere er det
561 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
562 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
563 bare å sette igang!
</p
>
568 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
571 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
572 <description><p
>I dag fyller
573 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
574 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
575 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
580 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
583 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
584 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
585 et flott oppslag om bruken av
586 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
587 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
588 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
589 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
590 vært vellykket.
</p
>
592 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
593 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
594 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
595 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
598 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
599 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
603 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
604 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
605 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
609 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
610 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
611 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
612 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
617 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
620 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
621 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
622 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
623 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
626 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
627 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
628 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
629 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
630 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
632 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
634 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
635 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
636 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
637 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
642 <title>OOXML og standardisering
</title>
643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
645 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
646 <description><p
>DIFI har
647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
648 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
649 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
650 OOXML. I den anledning minnes jeg
651 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
652 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
653 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
654 frie og åpne standarder.
</p
>
656 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
657 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
658 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
659 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
660 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
661 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
662 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
663 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
665 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
666 kommentaren er oppdatert) i følge
667 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
668 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
669 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
670 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
672 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
673 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
674 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
675 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
676 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
677 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
678 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
679 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
680 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
685 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
687 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
688 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
689 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
690 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
691 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
692 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
694 <p
><blockquote
>
695 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
696 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
697 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
698 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
700 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
701 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
702 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
703 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
705 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
706 (og debian-edu-announce) og
707 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
708 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
710 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
711 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
713 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
714 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
716 <p
>Jeg antar du har funnet
717 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
718 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
719 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
720 Skolelinux
</a
>.
</p
>
722 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
724 </blockquote
></p
>
725 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
730 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
731 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
732 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
733 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
734 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
735 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
736 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
737 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
738 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
739 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
740 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
741 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
742 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
743 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
744 oversettelse.
</p
>
746 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
747 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
748 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
749 "fri bar
"».
</p
>
751 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
753 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
754 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
755 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
756 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
761 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
764 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
765 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
766 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
767 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
768 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
769 representanter fikk en norsk utgave av boken
770 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
771 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
772 prioritere utvikling i
773 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
774 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
775 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
776 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
777 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
778 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
779 i debatten.
</p
>
781 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
782 trykking med en av de mange
783 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
784 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
785 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
786 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
787 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
788 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
790 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
791 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
792 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
793 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
794 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
796 <p
>Jeg har satt opp
797 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
798 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
799 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
800 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
801 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
802 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
803 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
804 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
805 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
806 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
807 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
808 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
809 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
810 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
811 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
812 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
814 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
815 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
816 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
817 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
818 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
819 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
820 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
821 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
822 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
823 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
825 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
826 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
827 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
832 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
835 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
836 <description><p
>I føljetongen om H
.264
837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
838 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
839 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
840 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
841 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
843 <p
><blockquote
>
844 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
845 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
846 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
847 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
848 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
850 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
852 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
853 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
855 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
856 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
857 the License is provided as a convenience and for informational
858 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
859 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
861 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
862 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
863 is very easy to search.
</p
>
865 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
866 assistance, please let me know.
</p
>
868 <p
>Kind regards,
</p
>
870 <p
>Sidney A. Wolf
871 <br
>Manager, Global Licensing
872 <br
>MPEG LA
</p
>
873 </blockquote
></p
>
875 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
876 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
877 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
878 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
879 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
881 <p
><blockquote
>
882 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
883 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
884 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
885 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
886 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
888 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
890 <p
>[Sidney Wolf]
891 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
892 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
893 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
894 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
895 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
897 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
898 Internet address of the licensing document was to ensure I could
899 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
900 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
901 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
902 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
903 others to read?
</p
>
905 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
906 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
907 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
909 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
910 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
911 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
912 Norwegian ones on that list.
</p
>
914 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
915 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
917 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
920 <br
>Happy hacking
921 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
922 </blockquote
></p
>
924 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
925 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
926 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
928 <p
><blockquote
>
929 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
930 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
931 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
932 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
933 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
935 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
937 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
939 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
940 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
941 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
942 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
943 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
944 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
945 their further reference.
</p
>
947 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
948 standing on our website according to each program. Due to the large
949 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
950 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
951 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
953 <p
>Kind regards,
</p
>
955 <p
>Sidney A. Wolf
956 <br
>Manager, Global Licensing
957 <br
>MPEG LA
</p
>
958 </blockquote
></p
>
960 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
961 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
962 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
963 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
964 og lokalisere en kopi fra
2007 av
965 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
966 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
967 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
968 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
970 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
973 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
974 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
975 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
976 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
977 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
982 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
985 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
986 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
987 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
988 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
989 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
990 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
991 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
992 Postjournal
</a
>.
993 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
994 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
995 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
997 <table border=
"1">
998 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
999 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1000 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1001 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1002 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1003 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
1004 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
1005 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
1006 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
1007 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
1008 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
1011 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
1012 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
1013 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
1014 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
1015 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
1017 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
1019 <p
><blockquote
>
1020 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1021 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
1023 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1024 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
1025 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
1026 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1030 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
1031 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
1033 <p
>Hei
</p
>
1035 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
1036 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
1037 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
1038 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
1039 </blockquote
></p
>
1041 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
1042 <p
><blockquote
>
1043 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1044 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
1046 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1047 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
1048 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
1049 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
1050 leveringfrekvens?
</p
>
1053 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
1054 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
1056 <p
>Hei!
</p
>
1058 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
1059 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
1060 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
1061 leveringsfrekvens.
</p
>
1062 </blockquote
></p
>
1064 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
1065 <p
><blockquote
>
1066 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1067 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
1069 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
1070 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
1071 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
1072 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
1073 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1077 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1078 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
1080 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
1081 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
1082 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
1083 gikk tapt.
</p
>
1085 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
1088 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
1089 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
1091 <p
>Hei!
</p
>
1093 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
1094 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
1095 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
1096 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
1097 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
1098 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
1099 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
1100 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
1101 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1102 plass de manglende journalene.
</p
>
1104 </blockquote
></p
>
1107 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
1108 <p
><blockquote
>
1109 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1110 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
1112 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1113 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1114 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
1115 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
1116 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
1120 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1121 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
1123 <p
>Hei,
</p
>
1125 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
1126 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
1127 </blockquote
></p
>
1129 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
1130 <p
><blockquote
>
1131 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
1132 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
1135 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
1136 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1137 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1138 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
1139 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
1140 leveringfrekvens?
</p
>
1144 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
1145 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
1147 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
1149 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
1151 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1152 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1153 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
1155 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1156 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1157 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1158 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1159 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
1161 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
1162 </blockquote
></p
>
1164 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1165 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1166 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1167 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
1172 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
1173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
1174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
1175 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1176 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1177 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
1178 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
1180 <p
><blockquote
>
1181 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
1182 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
1183 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1184 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
1185 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1186 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
1188 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
1189 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1190 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
1192 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1193 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
1194 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1195 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1196 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1197 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1198 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1199 konsesjonen.
</p
>
1201 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1202 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1203 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1204 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
1206 <p
>Mvh
</p
>
1208 <p
>Arve Lindboe
</p
>
1211 <br
>Medietilsynet
</p
>
1212 </blockquote
></p
>
1214 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1215 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
1220 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
1221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
1222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
1223 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
1224 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1225 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1226 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1227 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
1228 forteller historien:
</p
>
1232 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
1233 sjokoladepåstander
</a
></li
>
1235 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
1236 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
1238 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1239 det helse i hver bit?
</a
></li
>
1241 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
1242 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
1244 </ul
></p
>
1246 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1247 Streisand-effekten
</p
>
1252 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
1253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
1254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
1255 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
1256 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1257 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1258 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
1259 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
1260 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
1262 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
1264 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
1265 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1266 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1269 <p
><table border=
"1">
1270 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
1271 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
1272 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
1273 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
1274 <table
></p
>
1276 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1277 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1278 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
1279 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
1280 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1281 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1282 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1283 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
1285 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1286 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1287 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
1288 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
1289 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1290 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1291 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1292 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1293 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1294 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1295 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
1300 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
1301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
1302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
1303 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
1304 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
1305 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
1306 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1307 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
1308 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1309 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1311 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
1312 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
1313 som er basert på Silverlight.
</p
>
1315 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1316 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1317 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1318 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1319 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1320 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1321 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
1322 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1323 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
1326 <p
><blockquote
>
1328 <p
>From: Petter Reinholdtsen
1329 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1330 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1331 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
1332 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
1334 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1335 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1336 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1337 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1338 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
1341 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
1343 <p
><blockquote
>
1344 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1345 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1346 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1347 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1348 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1349 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1350 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1351 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1352 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1353 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1354 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1355 vil gjelde fram til midten av
2010.
1356 </blockquote
></p
>
1358 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
1359 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
1360 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1361 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
1362 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
1365 <br
>Vennlig hilsen
1366 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1367 </blockquote
></p
>
1369 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1370 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
1372 <p
><blockquote
>
1373 <p
>From: post (at) rikstv.no
1374 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1375 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1376 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
1378 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
1380 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1381 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
1382 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1383 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
1385 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1386 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1387 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1388 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
1390 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1391 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
1393 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
1395 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
1397 <p
>Med vennlig hilsen
1398 <br
>Thomas Eikeland
1400 <br
>Kundeservice
1401 <br
>Telefonnummer:
09595
1402 <br
>www.rikstv.no
</p
>
1403 </blockquote
></p
>
1405 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1406 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
1408 <p
><blockquote
>
1409 <p
>From: Petter Reinholdtsen
1410 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1411 <br
>To: post (at) rikstv.no
1412 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
1414 <p
>[Thomas Eikeland]
1415 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
1417 <p
>Takk for svaret.
</p
>
1419 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1420 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
1421 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1422 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
1423 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
1425 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1426 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
1430 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1431 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1432 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
1436 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1437 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1438 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
1439 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1441 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1442 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
1444 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1445 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1446 etter
2010.
</p
>
1449 <br
>Vennlig hilsen
1450 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1451 </blockquote
></p
>
1453 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
1455 <p
><blockquote
>
1456 <p
>From: Arthur Garnes
1457 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1458 <br
>To: Petter Reinholdtsen
1459 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
1461 <p
>Hei,
</p
>
1463 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
1464 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
1466 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1467 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1468 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1469 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1470 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1471 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1472 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1473 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1474 kostnadene.
</p
>
1476 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1479 <p
>Med vennlig hilsen
1480 <br
>Arthur Garnes
1481 <br
>Product Manager
</p
>
1483 <p
>Mobil: +
47 98234224
1484 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
1486 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
1487 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
1489 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
1491 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1492 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
1493 it contains is confidential and intended only for the right
1494 addressee.
</p
>
1495 </blockquote
></p
>
1497 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1503 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
1504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
1505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
1506 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
1507 <description><p
>Tidligere leder av
1508 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
1509 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
1511 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
1512 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1513 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1514 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
1515 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
1516 noen måneder etter at
1517 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
1518 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
1520 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
1522 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
1523 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1524 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1525 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
1526 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1527 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
1529 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
1531 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
1532 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
1533 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
1534 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1535 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1536 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
1537 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1538 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
1539 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
1540 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1541 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
1542 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1543 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1544 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1545 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1548 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1550 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1551 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1552 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1553 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1554 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1555 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1556 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
1557 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1558 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1559 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
1561 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1563 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1564 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1565 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1566 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
1568 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
1570 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1571 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1572 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1573 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1574 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
1575 flere år finansiert et prosjekt som heter
1576 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
1577 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
1578 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
1580 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1581 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
1583 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
1584 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1585 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
1586 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
1587 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1588 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1589 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1590 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
1595 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
1596 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1597 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1598 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1599 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1600 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
1601 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1602 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
1603 for hele teksten.
</p
>
1605 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
1607 <p
><blockquote
>
1608 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
1610 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1611 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1612 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1613 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1614 hele offentlig sektor i
1615 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
1616 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
1617 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1618 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1619 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1620 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
1622 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1623 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1624 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1625 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1626 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
1627 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1628 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1629 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1630 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1631 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1632 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1633 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1634 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1637 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1638 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
1640 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1641 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1642 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1643 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1644 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1645 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1646 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1647 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1648 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
1649 </blockquote
></p
>
1651 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1652 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1653 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1654 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
1656 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1657 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
1658 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
1659 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
1665 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
1666 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
1667 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
1668 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
1669 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
1670 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
1672 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
1673 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
1674 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
1676 <p
><blockquote
>
1678 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
1679 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
1680 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
1681 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
1682 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
1684 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1685 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1686 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
1687 vår avtale med Smartcom.
</p
>
1689 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
1691 <p
>Mette Haga Nielsen
1692 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
1694 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
1696 <p
>Informasjonsforvaltning
1698 <p
>Mobil
93 09 83 51
1699 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
1700 </blockquote
></p
>
1702 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1703 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
1704 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1705 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1706 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
1708 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1709 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1710 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1711 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1712 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
1717 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
1718 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
1719 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
1720 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1721 <description><p
>Etter at NRK
1722 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
1723 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
1724 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
1725 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
1726 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1727 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1728 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
1729 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1730 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1731 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1732 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1733 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
1734 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
1735 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1736 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1737 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1738 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
1739 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1740 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
1742 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
1743 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1746 <p
><blockquote
>
1747 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
1748 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1749 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
1750 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1752 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1755 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
1756 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
1757 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
1758 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
1760 <p
>The postal address is
</p
>
1762 <p
><blockquote
>
1764 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
1767 </blockquote
></p
>
1769 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
1771 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1772 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
1775 <br
>Happy hacking
1776 <br
>Petter Reinholdtsen
1777 </blockquote
></p
>
1779 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
1781 <p
><blockquote
>
1782 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
1783 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
1784 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
1785 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
1786 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1788 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1790 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1791 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
1793 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
1794 technology in your message below, as this technology is commonly used
1795 in the transmission of video content. In that case, please allow me
1796 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1799 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
1800 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
1801 party offering such end products and video to End Users concludes the
1802 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1803 associated with the end products/video they offer.
</p
>
1805 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1806 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
1807 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1808 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1809 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1810 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1811 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
1813 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1814 License for your review. You should receive the License document
1815 within the next few days.
</p
>
1817 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1818 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
1819 portion of our website. For example, you may find our list of
1820 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1822 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
1824 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
1825 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1826 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
1829 <p
>Best regards,
</p
>
1831 <p
>Ryan
</p
>
1833 <p
>Ryan M. Rodriguez
1834 <br
>Licensing Associate
1836 <br
>5425 Wisconsin Avenue
1838 <br
>Chevy Chase, MD
20815
1840 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
1841 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
1842 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
1844 </blockquote
></p
>
1846 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1847 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1848 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
1850 <p
><blockquote
>
1852 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
1853 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1854 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1855 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
1856 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1858 <p
>[Ryan Rodriguez]
1859 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1861 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
1863 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1864 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
1865 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
1867 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
1868 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1869 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
1870 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1871 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
1873 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1874 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
1875 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
1876 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1877 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
1879 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
1882 <br
>Happy hacking
1883 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1884 </blockquote
></p
>
1886 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1887 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1888 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
1889 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1890 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1891 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1892 min epost tidsnok.
</p
>
1894 <p
><blockquote
>
1896 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
1897 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1898 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1899 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1901 <p
>Thank you for your message.
</p
>
1903 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
1904 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
1905 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1906 mpegla.com)
</p
>
1908 <p
>Best regards,
</p
>
1910 <p
>Ryan
</p
>
1912 <p
>Ryan M. Rodriguez
1913 <br
>Licensing Associate
1914 <br
>MPEG LA
</p
>
1916 </blockquote
></p
>
1918 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1919 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1920 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
1925 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
1926 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
1927 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
1928 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1929 <description><p
>Den norske
1930 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
1931 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1932 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1933 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1934 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1935 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1936 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1937 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1938 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1939 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1940 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1941 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1942 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1943 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1944 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1945 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1946 forespørsel.
</p
>
1948 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1949 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1950 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
1951 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1952 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
1953 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1954 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1955 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1956 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1957 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1958 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1959 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1960 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1961 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1962 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1963 stor grad ikke skjer.
</p
>
1965 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1966 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1967 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1968 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1969 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1970 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1971 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1972 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1973 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1974 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1975 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1976 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1977 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1978 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1979 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1980 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1981 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1982 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1983 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
1985 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1986 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1987 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1988 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1989 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1990 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1991 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1992 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
1994 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1995 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1996 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1997 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1998 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1999 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2000 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2001 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2002 trengs det programører. :)
</p
>
2004 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2005 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2006 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2007 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2008 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2013 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
2014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
2015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
2016 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
2017 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2018 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
2019 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2020 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
2021 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
2023 <p
><blockquote
>
2025 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
2026 avtaler
</strong
></p
>
2028 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
2029 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2030 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2033 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2034 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2035 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2036 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2037 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2038 står følgende:
</p
>
2040 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2041 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2042 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
2043 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2044 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2045 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2046 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
2048 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2049 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
2051 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2052 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2053 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2054 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
2056 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
2058 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
2059 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2060 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
2061 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2062 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2063 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2064 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2065 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2066 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
2067 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
2069 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2070 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2071 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2072 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2073 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
2074 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2075 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2076 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2077 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
2079 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2080 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2081 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2082 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
2084 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2085 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2086 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
2087 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2088 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
2090 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2091 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2092 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2093 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2094 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2095 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
2098 <br
>Dokumentarkivet i NRK
2099 <br
>v/ Elin Brandsrud
2100 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
2101 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
2102 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
2104 </blockquote
></p
>
2107 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
2108 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2109 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2110 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
2111 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
2112 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
2113 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2114 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
2116 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
2117 sendte meg til postjournalen for
2118 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
2120 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
2121 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2122 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
2123 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
2124 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
2125 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
2126 Sourcing Service, også omtalt på
2127 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
2128 Tenders
</a
> og
2129 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
2130 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2131 forespørsel.
</p
>
2133 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2135 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
2136 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
2138 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
2139 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2140 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
2141 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
2142 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
2147 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
2148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
2149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
2150 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
2151 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2152 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2153 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2154 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2156 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
2158 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
2159 Utenriks
</a
> (
11. juni),
2160 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
2161 Reise
</a
> (
22. juni),
2162 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
2164 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
2165 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2166 en kopi av den Østeriske
2167 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
2168 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
2169 Hong Kong (i følge VG). Til og med
2170 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
2171 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2172 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
2173 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
2175 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2176 Norges del er hus i en by beskyttet i
2177 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
2178 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
2179 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2180 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
2181 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
2182 åndsverkloven.
</p
>
2184 <p
>Hallstatt står på
2185 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
2186 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
2187 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2188 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2189 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2195 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
2196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
2197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
2198 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
2199 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2200 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
2201 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
2202 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
2203 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
2204 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2205 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2206 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2207 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2208 nødvendig, så har store aktører som
2209 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
2210 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
2211 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2212 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2213 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2214 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2215 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2216 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
2217 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
2219 <p
><blockquote
>
2221 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
2222 <br
>From: Petter Reinholdtsen
2223 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
2224 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
2226 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2227 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
2228 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2229 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
2231 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2232 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2233 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
2234 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
2235 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2236 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
2237 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
2239 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
2240 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
2241 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
2243 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
2244 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
2247 <p
><blockquote
>
2249 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2250 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2251 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2252 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2253 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2254 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2255 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2256 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2257 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2258 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2259 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
2261 </blockquote
></p
>
2263 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
2264 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
2266 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2267 følgende klausul i følge
&lt;URL:
2268 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
2271 <p
><blockquote
>
2273 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2274 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2275 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2276 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2277 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2278 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
2279 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2280 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2281 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2282 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2283 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
2284 </blockquote
></p
>
2286 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2287 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2288 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2289 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
2291 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2292 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2293 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
2294 </blockquote
></p
>
2296 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
2302 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
2303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
2304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
2305 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
2306 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2307 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
2308 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
2309 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
2310 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
2311 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
2312 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2313 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
2314 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
2315 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
2316 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
2317 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
2318 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
2319 artikkel om at selgerne av
2320 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
2321 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
2322 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
2323 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
2325 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2326 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2327 referanser om temaet, fant jeg et
2328 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
2329 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
2330 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
2331 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
2332 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2333 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
2334 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2335 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2336 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2337 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2338 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2339 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2340 Norge ekskluderes.
</p
>
2342 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2343 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2344 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
2345 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2346 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
2351 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2354 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2355 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2356 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2357 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2358 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2359 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2361 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2362 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2363 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2364 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2365 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2366 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2367 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2368 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2370 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2371 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2372 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2373 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2375 <p
><blockquote
>
2377 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2379 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2380 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2381 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2382 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2383 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2385 </blockquote
></p
>
2387 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2388 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2389 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2390 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2391 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2392 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2393 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2398 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2401 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2402 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2403 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2404 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2405 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2406 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2407 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2410 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2411 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2412 opp
</a
> ved hjelp av
2413 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2414 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2415 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2417 <p
><table border=
"1">
2418 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2419 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2420 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2421 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2422 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2423 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2424 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2425 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2426 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2427 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2428 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2429 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2430 </table
></p
>
2432 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2433 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2434 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2435 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2436 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2437 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2439 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2440 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2442 <p
><table border=
"1">
2444 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2445 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2446 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2447 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2448 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2449 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2450 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2451 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2452 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2453 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2454 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2455 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2456 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2457 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2458 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2460 </table
></p
>
2462 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2463 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2464 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2465 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2467 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2468 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2469 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2470 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2475 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
2476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
2477 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
2478 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2479 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
2480 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
2481 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2482 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2483 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
2484 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
2486 <p
><blockquote
>
2488 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2489 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
2491 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2492 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2493 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2494 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2495 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
2496 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
2497 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2498 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2499 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
2500 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2501 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2502 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2503 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2504 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2505 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2506 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
2507 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2508 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2509 forvaltningslovens krav.
</p
>
2511 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2512 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
2513 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
2514 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2515 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
2517 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
2519 </blockquote
></p
>
2521 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2522 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
2527 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
2528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
2529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
2530 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2531 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2532 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
2533 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2534 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
2535 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
2536 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
2537 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
2539 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2540 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2541 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2542 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
2543 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
2544 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2545 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2548 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2549 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
2550 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2551 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2552 informasjon på som åpne data. Jeg har
2553 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
2554 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
2556 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2557 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2558 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2559 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
2560 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2561 med får en kopi.
</p
>
2566 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
2567 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
2568 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
2569 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2570 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
2571 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2572 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2573 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2574 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2575 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2580 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
2582 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2583 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
2584 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2585 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
2586 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
2587 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2588 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
2589 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
2590 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2591 området
10-
35, og jeg har startet på
2592 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
2593 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
2595 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
2597 <dd
>I fjor lanserte
2598 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
2599 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
2600 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2601 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
2602 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2603 kan hentes ut ved hjelp av et
2604 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
2605 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
2606 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
2607 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
2611 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
2613 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
2614 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2615 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
2616 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2617 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
2618 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
2620 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
2622 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
2623 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
2624 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
2625 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
2630 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2631 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2632 inn driftstoffpriser hver måned og
2633 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
2634 PDF-format
</a
>.
</p
>
2636 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2637 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2638 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2639 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2640 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2641 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2642 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
2643 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2644 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2645 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2646 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2647 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
2652 <th
>Tjeneste
</th
>
2653 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
2654 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
2655 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
2656 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
2657 <th
>Publisert alle priser
</th
>
2658 <th
>Publisert database
</th
>
2659 <th
>Lands-dekkende
</th
>
2663 <td
>Dinside
</td
>
2664 <td
>(ja)
</td
>
2665 <td
>nei
</td
>
2666 <td
>nei
</td
>
2667 <td
>nei
</td
>
2668 <td
>ja
</td
>
2669 <td
>(ja)
</td
>
2670 <td
>ja
</td
>
2674 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
2675 <td
>nei
</td
>
2676 <td
>ja
</td
>
2677 <td
>(ja)
</td
>
2678 <td
>(ja)
</td
>
2679 <td
>nei
</td
>
2680 <td
>nei
</td
>
2681 <td
>ja
</td
>
2685 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
2686 <td
>ja
</td
>
2687 <td
>ja
</td
>
2688 <td
>nei
</td
>
2689 <td
>nei
</td
>
2690 <td
>nei
</td
>
2691 <td
>nei
</td
>
2692 <td
>ja
</td
>
2696 <td
>bensinpris.net
</td
>
2697 <td
>ja
</td
>
2698 <td
>nei
</td
>
2699 <td
>nei
</td
>
2700 <td
>nei
</td
>
2701 <td
>nei
</td
>
2702 <td
>nei
</td
>
2703 <td
>nei
</td
>
2708 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2709 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2710 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2711 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2712 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
2713 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2714 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
2716 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2717 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2718 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2719 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
2724 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
2725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
2726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
2727 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2728 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2729 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
2730 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2731 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2732 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2733 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2734 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2735 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2736 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
2737 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
2738 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
2739 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2740 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2741 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2743 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
2744 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
2745 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2746 bensinprisene i Norge
2747 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
2748 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2749 bensinstasjoner.
</p
>
2751 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2752 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2753 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2754 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2755 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2756 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
2757 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2758 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2759 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
2764 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
2765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
2766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
2767 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
2768 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
2769 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
2770 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
2771 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2772 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2773 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2774 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
2775 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2776 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2777 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2778 API-dokumentasjon.
</p
>
2780 <p
>Utrolig nok er det i følge
2781 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
2782 Næringsliv
</a
> og
2783 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
2784 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2785 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2786 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
2787 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2788 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
2789 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
2790 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2791 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
2793 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2794 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2795 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
2796 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2797 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2798 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2799 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
2801 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
2803 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
2805 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2806 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2807 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
2808 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
2809 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2810 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
2811 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
2812 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
2813 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
2815 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
2817 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
2819 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
2820 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2821 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2822 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
2823 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2824 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
2826 <p
><pre
>
2827 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
2828 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
2829 &lt;STASJON
&gt;
2830 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
2831 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
2832 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
2833 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
2834 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
2835 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
2836 &lt;/STASJON
&gt;
2837 &lt;STASJON
&gt;
2838 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
2839 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
2840 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
2841 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
2842 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
2843 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
2844 &lt;/STASJON
&gt;
2846 &lt;STASJON
&gt;
2847 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
2848 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
2849 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
2850 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
2851 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
2852 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
2853 &lt;/STASJON
&gt;
2854 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
2855 </pre
></p
>
2857 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
2859 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
2861 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
2862 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2863 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2864 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2865 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
2866 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
2867 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
2868 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
2870 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
2872 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
2874 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2875 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
2876 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
2877 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
2878 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2879 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
2881 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2882 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2883 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
2885 <p
><table
>
2886 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
2887 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
2888 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
2889 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
2890 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
2891 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
2892 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
2893 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
2894 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
2895 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
2896 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
2897 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
2898 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
2899 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
2900 </table
></p
>
2902 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2903 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
2906 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
2908 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
2910 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2911 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
2912 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
2913 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
2915 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
2917 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
2919 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2920 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2921 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
2922 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
2923 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
2928 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2931 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2932 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2933 standardkatalog v3.1 blitt
2934 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2935 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2936 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2937 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2939 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2940 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2941 med sin blinde kone blant annet
2942 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2943 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2945 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2946 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2949 <p
><blockquote
>
2950 <p
>Bruk av fri programvare
2952 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2953 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2954 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2955 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2956 universelt utformet.
"</p
>
2958 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2959 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2960 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2961 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2962 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2963 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2965 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2966 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2967 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2968 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2969 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2970 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2971 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2972 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2973 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2975 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2976 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2977 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2979 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2980 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2981 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2982 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2983 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2984 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2985 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2987 </blockquote
></p
>
2989 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2990 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2991 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2992 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2994 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2995 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2996 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2997 utmerket for blinde.
</p
>
3002 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
3003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
3004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
3005 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
3006 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
3007 musiker og mannen bak
3008 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
3009 i Rosegarden
</a
>
3010 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
3011 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3012 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
3013 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3014 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3015 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
3017 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3019 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
3020 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3021 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
3022 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
3023 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
3024 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3025 musikkundervisning.
</p
>
3027 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3028 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
3030 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3031 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3032 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3033 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
3034 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3035 dette operativsystemet.
</p
>
3037 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3039 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3040 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3041 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3042 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
3044 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3046 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3047 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
3048 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3049 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3050 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
3052 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3054 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3055 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
3056 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
3058 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3059 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
3060 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
3061 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
3062 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
3063 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3064 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
3065 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3066 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3067 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3068 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3069 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
3071 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3072 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
3074 <p
>Eksempel:
</p
>
3076 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3077 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3078 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3079 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3080 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3081 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
3083 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3084 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
3085 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
3087 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
3088 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
3089 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
3091 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
3092 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3093 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3094 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3095 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
3096 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3097 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3098 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3100 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3102 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3103 k3b, openttd og libreoffice.
3105 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3106 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3108 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3109 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3110 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3116 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
3117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
3118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
3119 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
3120 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3121 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
3122 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
3123 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3124 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3125 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3126 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
3127 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
3129 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
3130 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3131 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3132 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3133 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
3135 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3136 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3137 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3138 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3139 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3140 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3141 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3142 har i dag fokus på Linux.
</p
>
3147 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
3148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
3149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
3150 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
3151 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
3152 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
3153 jeg hadde noen kommentarer til
3154 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
3155 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
3156 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3158 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
3159 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
3161 <p
><blockquote
>
3162 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
3164 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3165 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
3166 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
3167 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3168 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
3170 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3171 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3172 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3173 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3174 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
3175 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3176 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
3178 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3179 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3180 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3181 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3182 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3183 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3184 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3185 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3186 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
3187 </blockquote
></p
>
3192 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3195 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3196 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3197 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3198 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3199 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3200 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3201 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3202 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3203 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3208 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
3209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
3210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
3211 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
3212 <description><p
>I
3213 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
3214 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3215 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
3216 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3217 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
3218 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
3220 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3221 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
3222 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
3223 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3224 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3225 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
3226 git
</a
>.
</p
>
3229 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
3230 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
3231 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3232 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3233 til å ta en sniktitt.
</p
>
3238 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
3239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
3240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
3241 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
3242 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3243 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
3244 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3245 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
3246 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
3248 <p
><blockquote
>
3250 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3251 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3252 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3253 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3254 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3255 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3256 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
3258 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3259 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3260 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3261 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3262 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3266 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
3267 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
3270 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3271 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3272 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3273 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3274 dialog med informantene.
</p
>
3276 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3277 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3278 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3279 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3280 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3281 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3282 OpenOffice.org.
</p
>
3284 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3285 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3286 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3287 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3288 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3289 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3290 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3291 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3292 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3293 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3296 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3297 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3298 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3299 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3300 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3301 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3302 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3303 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3304 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
3305 </blockquote
></p
>
3307 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
3308 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
3309 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
3310 til DUO...
</p
>
3316 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3319 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3320 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3321 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3322 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3323 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3324 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3329 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
3330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
3331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
3332 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
3333 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3334 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
3335 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
3336 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3337 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3338 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3339 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3340 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3341 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3342 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3343 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3344 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
3346 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3347 FiksGataMi.
</p
>
3352 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
3353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
3354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
3355 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3356 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
3357 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3358 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
3360 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3361 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
3363 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
3365 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3366 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
3367 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3368 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3369 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
3371 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
3372 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3373 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3374 Nord-Odal:
</p
>
3376 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3377 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3378 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3379 pengene.
"</blockquote
></p
>
3381 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
3382 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3383 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3384 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3385 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
3386 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3387 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
3388 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
3390 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
3392 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3393 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3394 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3395 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
3396 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3397 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3398 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3399 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
3401 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3402 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3403 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
3404 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
3405 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3406 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3407 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3408 Norge og verden.
</p
>
3410 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
3412 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3413 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
3415 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
3417 <p
>Knut Yrvin
</p
>
3419 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
3421 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
3422 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
3424 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
3428 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
3429 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
3430 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
3431 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
3432 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
3433 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
3434 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
3436 </ul
></p
>
3441 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
3442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
3443 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
3444 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
3445 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3446 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
3447 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3448 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
3450 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3452 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
3453 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
3454 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
3455 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
3457 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
3458 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3459 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3460 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
3461 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3462 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
3463 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3464 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
3466 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
3467 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3469 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
3470 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3471 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
3472 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3473 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3474 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3475 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
3476 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3477 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
3478 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3479 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3480 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
3481 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3482 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3483 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3484 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
3485 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3486 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3487 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3488 logistikkproblemer.
</p
>
3490 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3492 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3493 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3494 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
3495 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3496 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3497 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3498 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3499 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3500 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3501 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3502 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3503 samarbeid med andre.
3505 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3506 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3507 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3509 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3511 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3512 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3513 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3514 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3515 dette for enhver pris.
</p
>
3517 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3518 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3519 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3520 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3521 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3522 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3523 sliter med uansett OS.
</p
>
3525 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3526 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3527 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3528 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
3530 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
3531 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
3532 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3533 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3534 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3535 mer som krydder å regne.
</p
>
3537 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3538 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3539 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3540 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3541 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3542 en jungel å bevege seg i.
</p
>
3544 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3545 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
3546 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3547 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3548 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
3549 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3550 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3551 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3552 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3553 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
3555 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3557 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3558 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3559 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3560 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3561 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3562 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3563 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3564 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3565 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
3566 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3567 Bill G sine produkter.
3569 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3570 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3572 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3573 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3574 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3575 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3576 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3577 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3578 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3579 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3580 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
3585 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
3586 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
3587 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
3588 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
3589 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
3590 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
3591 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
3593 <p
><blockquote
>
3594 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3596 </blockquote
></p
>
3598 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3599 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3600 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
3601 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
3602 men raskere hester.
</p
>
3605 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
3606 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3607 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3608 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
3609 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
3610 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3611 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
3613 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3614 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
3615 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
3620 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
3621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
3622 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
3623 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
3624 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3625 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3627 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
3628 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3629 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
3630 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3631 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
3632 2011</a
>, som bruker informasjon fra
3633 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
3634 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3635 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3636 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3637 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3638 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3639 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
3641 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3642 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3643 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
3644 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3645 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
3647 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
3648 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3649 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
3650 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
3651 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3652 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3653 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
3654 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
3656 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3657 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3658 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
3660 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3661 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
3662 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
3663 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
3665 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3666 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
3671 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3674 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3675 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3676 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3677 er tilgjengelige allerede og
3678 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3679 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3680 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3681 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3682 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3683 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3689 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
3690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
3691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
3692 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
3693 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3694 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
3695 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
3696 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
3697 styremedlem i foreningen
3698 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3699 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
3700 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3701 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
3702 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3703 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3704 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3705 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
3706 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3709 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3711 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3712 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3713 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3714 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3715 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
3716 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3719 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3721 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
3722 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3723 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3724 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3725 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3726 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3727 admin-siden).
</p
>
3729 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3731 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3732 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3733 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3734 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3735 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3736 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
3738 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3740 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
3741 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3742 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3743 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3744 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3745 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
3746 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
3748 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3750 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
3751 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3752 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3753 alle programarkivene som finnes.
</p
>
3755 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3756 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3758 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3759 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
3760 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3761 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
3762 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3763 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3764 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3765 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3766 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3767 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3768 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3769 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3770 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3771 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3772 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3773 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
3774 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
3775 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
3780 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
3781 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
3782 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
3783 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
3784 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3785 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
3786 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
3787 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
3788 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
3789 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3790 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3791 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
3792 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
3794 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
3795 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
3797 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3798 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
3800 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3801 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3802 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
3803 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3804 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
3809 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
3810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
3811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
3812 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3813 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3814 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
3815 overraske over at den så ut til å kjøre
3816 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
3817 Professional
</a
>.
</p
>
3819 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
3821 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3822 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3823 I følge Wikipedia og
3824 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
3825 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
3826 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3827 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
3829 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3830 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
3831 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
3836 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
3837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
3838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
3839 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
3840 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3841 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
3842 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3843 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3844 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
3846 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3848 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
3849 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3850 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
3852 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3854 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3855 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3856 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3857 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
3859 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
3860 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3862 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3863 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
3865 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3867 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3868 løsninger.
</p
>
3870 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3871 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3873 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
3874 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3875 under dette.
</p
>
3880 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
3881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
3882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
3883 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
3884 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3885 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
3886 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3887 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3888 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
3890 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3892 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3893 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3894 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3895 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3896 på like vilkår. Nå er det
3897 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
3898 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3899 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
3901 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3903 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
3904 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3905 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3906 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3907 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3908 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
3909 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
3910 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3911 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
3913 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3914 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3915 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3916 en periode på
5-
6 år.
</p
>
3918 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3919 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3920 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3921 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3922 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3923 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3924 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3925 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3926 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3927 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
3929 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3931 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
3932 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3933 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3934 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
3936 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3937 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3938 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
3939 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3940 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3941 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
3942 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3943 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
3945 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3946 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3947 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3948 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
3949 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
3950 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3951 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
3952 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3955 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3957 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3958 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3959 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3960 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3961 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3962 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
3963 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3964 Foundation.
</p
>
3966 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3967 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3968 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3969 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3970 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3971 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3972 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3973 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
3975 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3976 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3977 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3978 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3979 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3980 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3981 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
3982 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
3984 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3985 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3986 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3987 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3988 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3989 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3990 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
3991 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
3992 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3993 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
3995 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3997 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3998 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3999 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
4000 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4001 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4002 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
4004 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4005 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4007 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4008 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4009 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4010 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4011 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4012 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4013 støttetjenester.
</p
>
4015 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4016 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4017 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4018 selges til kommuner.
</p
>
4023 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
4024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
4025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
4026 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
4027 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
4028 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
4029 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4030 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
4031 Skolen
</a
>.
</p
>
4033 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4035 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4036 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4037 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
4039 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4041 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
4042 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4043 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4044 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4045 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4048 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4050 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4051 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4052 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4053 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4054 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
4056 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4058 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4059 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
4060 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4061 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
4063 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4065 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4066 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4067 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
4068 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4069 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4070 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4071 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4072 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
4074 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4075 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4077 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4078 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
4079 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4080 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4081 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
4082 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4083 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4084 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
4085 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4086 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
4091 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
4092 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
4093 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
4094 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
4095 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
4096 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
4097 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
4099 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4101 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4104 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4106 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
4107 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
4108 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
4109 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
4111 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4112 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
4113 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
4114 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4115 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4116 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
4118 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4120 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4121 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
4122 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4123 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4124 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
4126 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4128 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4129 versjoner.
</p
>
4131 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4132 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
4133 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4134 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4135 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4136 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4137 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
4139 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4141 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4142 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
4143 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
4145 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4146 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
4147 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
4148 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
4149 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4152 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4153 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4155 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4156 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
4157 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4158 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4159 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4160 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4163 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4164 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4165 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4166 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4167 vil ha det.
</p
>
4172 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
4173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
4174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
4175 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
4176 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4177 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
4178 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
4180 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
4181 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4182 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4183 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
4184 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4185 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
4187 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
4188 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
4189 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
4190 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
4192 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
4193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
4194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
4195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
4196 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
4197 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
4198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
4199 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
4200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
4201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
4202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
4203 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
4204 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
4205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
4206 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
4207 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
4208 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
4209 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
4210 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
4211 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
4212 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
4213 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
4218 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
4219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
4220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
4221 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
4222 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
4223 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
4224 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4225 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
4226 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4227 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
4229 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4231 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4232 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
4233 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4234 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
4235 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4236 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4237 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4238 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4239 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
4240 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
4242 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4244 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
4245 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4246 dette ble levert.
</p
>
4248 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4250 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4251 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4252 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4253 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4254 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
4256 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4257 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
4258 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
4259 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4260 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4261 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4262 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
4264 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4265 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
4266 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4267 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4268 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4269 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4270 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
4272 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4273 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4274 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
4275 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4276 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4277 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4278 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4279 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4280 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4281 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4284 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4285 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4286 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
4289 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4290 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4291 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4292 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
4294 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4296 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4297 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4298 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4299 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4300 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4301 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
4303 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
4304 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4305 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
4306 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
4307 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4308 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4309 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4310 på hvilket OS man bruker.
</p
>
4312 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4313 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
4315 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4317 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
4318 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4319 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4320 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4321 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
4323 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4324 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4326 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4327 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4328 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
4329 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
4330 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
4331 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
4332 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4338 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
4339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
4340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
4341 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
4342 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4344 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
4346 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4347 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
4348 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
4350 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4352 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4353 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
4354 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
4355 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4356 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
4358 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4360 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4361 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4362 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
4363 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4364 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
4366 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4368 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4369 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4370 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4371 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
4372 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4373 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4374 og foreldre.
</p
>
4376 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4378 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4379 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4380 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4381 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
4383 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4385 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4386 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
4387 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
4388 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4389 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4390 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
4391 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4392 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4394 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
4396 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4397 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4398 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4399 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
4401 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4402 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4404 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4405 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
4407 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
4408 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4409 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
4410 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4411 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
4412 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4413 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4414 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4415 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4416 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
4417 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4418 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
4419 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4420 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
4425 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
4426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
4427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
4428 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
4429 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4430 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4431 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4432 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
4433 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4434 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4435 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4436 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4437 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4438 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
4440 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
4441 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
4442 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4443 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
4444 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
4447 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
4448 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4451 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4452 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4453 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
4457 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
4458 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4459 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
4461 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
4462 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
4464 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
4465 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
4467 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
4468 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4469 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
4471 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
4472 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
4474 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
4475 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
4478 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
4479 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
4481 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
4482 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
4489 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
4490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
4491 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
4492 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
4493 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4494 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4495 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4496 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
4497 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
4499 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4500 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
4501 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
4502 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
4503 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
4504 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
4505 episodene i en serie.
</p
>
4507 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
4508 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
4509 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4510 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
4511 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4512 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
4513 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
4514 meningsløs.
</p
>
4519 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
4520 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
4521 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
4522 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4523 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4524 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
4525 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4526 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4527 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
4528 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
4529 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4530 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4531 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4532 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
4534 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4535 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4536 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4537 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4538 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4539 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4540 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4541 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4542 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4543 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4544 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4545 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
4547 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4548 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4549 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
4551 <p
><blockquote
>
4553 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4554 To: kontakt@min.kommune.no
4558 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4559 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4560 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4561 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4564 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4565 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4566 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4568 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
4569 andre kommuner og fiksgatami.
4570 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
4571 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4572 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
4574 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4575 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
4577 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4578 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4580 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4581 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4582 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4583 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4584 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4585 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4586 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4587 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4588 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4589 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
4590 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4591 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4592 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4593 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4594 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4595 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4596 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4597 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4598 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4599 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4600 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4601 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4602 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4603 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4604 25. Nissedal kommune,
4605 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
4606 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4607 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4608 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4609 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4610 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4611 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4612 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4613 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4614 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4615 35. Ullensvang Herad,
4616 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
4617 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4618 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4619 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4620 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4621 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4623 </blockquote
></p
>
4625 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4626 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
4627 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
4628 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4629 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4630 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4631 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
4632 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
4633 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4634 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
4639 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
4640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
4641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
4642 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
4643 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4644 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
4645 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
4646 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4647 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
4648 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4649 valgsystemet.
</p
>
4654 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
4655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
4656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
4657 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
4658 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4659 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4660 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
4661 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
4662 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
4663 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4664 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4665 hemmelige valg.
</p
>
4667 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4668 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4671 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4672 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4673 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4674 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4675 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4676 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4679 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4680 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4681 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4682 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4683 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4684 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4685 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4686 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4687 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4688 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4689 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4690 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4691 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
4693 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4694 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4695 hindre dette.
</p
>
4697 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4698 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4699 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4700 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
4702 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4703 County, California hvordan
4704 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
4705 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
4706 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4707 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4708 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4709 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
4710 programvare, og tilgjengelig fra
4711 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
4716 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
4717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
4718 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
4719 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
4720 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4721 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4722 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4723 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4724 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
4725 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4726 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
4727 nettsted
</a
>.
</p
>
4729 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4730 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
4731 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
4732 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
4734 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
4736 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4737 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
4738 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
4742 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
4743 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
4745 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
4746 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
4748 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
4749 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
4751 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
4753 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
4754 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
4756 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
4757 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
4760 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
4761 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
4763 </ul
></p
>
4765 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4766 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4767 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
4768 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4769 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
4774 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
4775 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
4776 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
4777 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4778 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4779 vi ble brått eier av et hus og skal
4780 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
4781 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
4782 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4783 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
4784 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4785 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4786 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
4791 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
4792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
4793 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
4794 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4795 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4796 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4797 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
4799 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
4800 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
4801 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
4802 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4803 nettleser over Internet. Slike valg
4804 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
4805 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4806 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4807 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
4809 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
4810 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
4811 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
4812 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4813 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4814 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
4815 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4816 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4817 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
4818 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4819 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4820 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
4821 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4822 kunde/husstand.
</p
>
4824 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4825 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4826 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4827 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4828 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
4829 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4830 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4831 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
4832 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4833 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4834 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4835 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
4837 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
4838 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4839 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
4840 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4841 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4842 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4843 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
4844 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4845 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4846 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4847 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
4848 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4849 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4850 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4851 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4852 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
4857 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
4858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
4859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
4860 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
4861 <description><p
>Via
4862 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
4863 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
4864 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4865 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
4866 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4867 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
4868 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4869 en befinner seg.
</p
>
4871 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4873 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
4874 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
4879 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
4880 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
4881 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
4882 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
4883 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
4884 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4885 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
4886 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4887 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4888 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4889 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
4890 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4891 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
4892 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
4894 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4895 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4896 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
4897 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4898 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
4903 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
4904 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
4905 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
4906 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
4907 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4908 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
4909 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4910 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4911 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
4912 registrerer at det i Danmark
4913 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
4914 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
4915 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4916 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4917 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4920 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4921 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
4922 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4923 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4924 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
4925 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4926 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
4927 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
4928 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
4929 og bør aldri glemmes.
</p
>
4934 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
4935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
4936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
4937 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
4938 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
4939 personer er en tidligere styreleder i
4940 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
4942 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
4944 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4946 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
4947 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
4948 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
4949 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
4952 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4954 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
4955 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
4956 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
4958 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4960 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
4961 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
4962 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
4963 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
4964 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
4965 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
4967 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4969 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
4970 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
4971 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
4972 utfordringer.
</p
>
4974 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
4975 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
4976 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
4977 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
4978 løsningen.
</p
>
4980 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
4981 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
4982 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
4983 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
4984 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
4985 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
4986 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
4988 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
4989 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
4990 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
4991 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
4992 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
4993 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
4994 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
4996 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
4997 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
4998 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
4999 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5000 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5001 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5002 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
5003 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5004 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5005 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5006 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5007 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5008 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5009 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5010 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5011 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
5013 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5015 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5016 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
5017 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5018 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5019 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5020 Kontact, Kopete, Amarok,
5021 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
5022 rsync, backuppc m.m.
</p
>
5024 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5025 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5027 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
5029 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5030 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5031 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5032 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5033 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5034 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
5036 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5037 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5038 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
5040 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5041 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5042 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5043 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5044 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5045 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5046 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5047 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
5048 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5049 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5050 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5051 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5052 sidelinjen.
</p
>
5057 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
5058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
5059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
5060 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
5061 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5062 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5063 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5064 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
5066 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
5067 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5068 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
5069 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
5070 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
5071 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5072 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5073 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5074 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5075 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5076 kriminelt).
</p
>
5078 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5079 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
5080 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5081 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
5082 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5083 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
5084 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5085 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
5086 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5087 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
5092 <title>Bombing og skyting
</title>
5093 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
5094 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
5095 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
5096 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5097 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
5098 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5099 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5100 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
5101 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5102 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
5103 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5104 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
5109 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
5110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
5111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
5112 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
5113 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5114 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
5116 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
5117 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
5118 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
5119 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5120 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
5122 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
5123 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
5124 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5125 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
5126 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5127 datasettene kan brukes.
</p
>
5129 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
5130 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
5131 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
5132 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5133 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
5134 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5135 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
5136 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5137 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5138 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5139 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
5140 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
5142 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5143 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5144 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
5145 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5146 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
5151 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
5152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
5153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
5154 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
5155 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5156 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
5157 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5158 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
5159 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5160 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5161 eiendommen.
</p
>
5163 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5164 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5165 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5166 å gjøre et geometrisk søk.
5168 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5169 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
5171 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5172 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
5174 <blockquote
><pre
>
5175 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
5176 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
5178 </pre
></blockquote
>
5180 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5181 eiendom basert på koordinat:
</p
>
5183 <blockquote
><pre
>
5184 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
5185 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
5187 </pre
></blockquote
>
5189 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5190 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
5191 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5192 en HTML-side med informasjon:
</p
>
5194 <blockquote
><pre
>
5195 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
5196 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
5197 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
5199 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
5201 </pre
></blockquote
>
5203 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5204 dokumentert og tilgjengelig på
5205 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
5206 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5207 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
5208 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
5210 <blockquote
><pre
>
5211 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
5212 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5215 </pre
></blockquote
>
5217 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5218 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5219 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5220 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5221 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5222 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
5223 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5224 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5227 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5228 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5229 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
5231 <blockquote
><pre
>
5232 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
5235 </pre
></blockquote
>
5237 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5238 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
5239 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5240 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
5246 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
5247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
5248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
5249 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
5250 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
5251 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
5252 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
5253 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
5254 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
5255 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
5256 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5257 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5258 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5259 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
5260 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5261 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5262 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5265 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5266 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5267 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
5272 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
5273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
5274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
5275 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
5276 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5277 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
5278 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
5279 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5280 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5281 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5282 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
5283 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5284 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5285 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5286 med FiksGataMi.
</p
>
5288 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5289 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5290 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
5291 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
5292 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5293 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5294 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5295 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
5297 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5298 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
5300 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
5301 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5302 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5303 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5304 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
5305 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5306 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
5307 relevant informasjon er
5308 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
5309 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5310 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5311 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5312 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
5315 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
5316 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5317 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5318 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5319 forannevnte, eller den polske
5320 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
5322 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5323 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5324 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
5325 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5326 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
5331 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
5332 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
5333 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
5334 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
5335 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5336 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
5337 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5338 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5339 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
5340 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
5342 <p
><blockquote
>
5343 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
5344 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5345 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5346 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5347 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5348 ikke ble varslet.
</p
>
5351 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5352 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5353 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5354 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
5355 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5356 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5357 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5358 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5359 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
5360 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5361 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5362 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5363 trenger den.
</p
>
5365 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5366 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
5367 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5368 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5369 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5370 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5371 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
5372 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5373 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5374 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
5376 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
5377 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5378 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5379 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
5380 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5381 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
5382 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5383 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
5388 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
5389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
5390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
5391 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
5392 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5393 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5394 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
5395 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5396 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
5400 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5401 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5402 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5403 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5404 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5405 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5406 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5407 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5408 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5409 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5410 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5411 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5412 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5413 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5414 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5415 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5416 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5417 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5418 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
5422 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5423 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5424 tjenesten.
</p
>
5426 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5427 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
5432 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
5433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
5434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
5435 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
5436 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5437 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
5439 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
5441 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5443 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5444 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5445 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5446 jeg har noe å bidra med.
</p
>
5448 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5450 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5451 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5452 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5453 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5454 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5455 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5456 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5457 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
5459 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5461 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5462 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
5463 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5464 maskinvare for god ytelse.
</p
>
5466 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5468 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5469 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
5470 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5471 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5472 distribusjoner i tillegg?
</p
>
5474 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5476 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
5477 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5478 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5479 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
5480 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
5481 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5482 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
5484 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5485 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5487 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5488 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5489 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5490 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5491 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5492 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5493 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5494 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
5495 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5496 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5502 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
5503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
5504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
5505 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
5506 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
5507 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5508 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5509 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5510 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5511 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5512 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
5514 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5515 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5516 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5517 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
5518 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
5520 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
5522 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
5523 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
5525 <p
><blockquote
>
5527 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5528 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5529 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
5531 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5532 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5533 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5534 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5535 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5538 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5539 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
5541 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5542 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5543 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5544 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
5546 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5547 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5548 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5549 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5552 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5553 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5554 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
5556 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5557 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5558 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5559 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5560 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5561 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5562 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5563 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5564 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
5566 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5567 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5568 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5569 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5570 i disse dager.
</p
>
5571 </blockquote
></p
>
5573 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
5574 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
5578 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
5579 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
5580 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5581 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5582 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5583 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5584 uten offentlige debatt.
</li
>
5586 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
5587 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
5588 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5589 datalagringsarkiv.
</li
>
5591 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
5592 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
5593 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5594 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5595 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
5597 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
5598 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
5599 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5600 datalagringsdirektivet.
</li
>
5602 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
5603 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5604 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5605 personvernet.
</li
>
5607 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
5608 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5609 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5610 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
5612 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
5613 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
5614 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5615 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5616 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5617 snakkes om konsekvensen.
5619 </ul
></p
>
5624 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
5625 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
5626 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
5627 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5628 <description><p
>I
2005 fortalte
5629 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
5630 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5631 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5632 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5633 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5634 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
5635 2005 enn i dag.
</p
>
5637 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5638 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5639 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5640 samfunnet.
</p
>
5642 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5643 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
5647 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
5648 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
5649 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
5651 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
5652 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5653 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5654 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5655 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
5657 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
5658 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5659 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
5661 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
5662 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
5663 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5666 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
5667 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
5668 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5669 situasjon.
</li
>
5671 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
5672 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5673 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5674 demokratiet.
</li
>
5678 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5679 i dag. Ta en titt på
5680 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
5681 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
5686 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
5687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
5688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
5689 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
5690 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
5691 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
5692 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
5693 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5694 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5695 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5696 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5697 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5698 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
5700 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5701 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5702 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5703 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
5704 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5705 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5706 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
5708 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5709 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
5710 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5711 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5712 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
5713 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5714 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
5716 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
5717 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
5718 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
5719 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5720 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5721 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
5722 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
5724 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5725 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5726 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5727 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5728 offentlige rom.
</p
>
5730 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
5731 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5732 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
5733 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
5734 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5735 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
5740 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
5741 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
5742 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
5743 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5744 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5745 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5746 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5747 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
5748 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
5749 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5750 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
5752 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5754 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
5755 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
5756 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
5758 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5760 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5761 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5762 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5763 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
5764 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5765 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
5766 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5767 klientsiden.
</p
>
5769 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
5770 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5771 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5772 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5773 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
5774 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
5776 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5777 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
5779 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5780 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5781 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
5782 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
5783 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
5784 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
5785 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
5786 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
5787 fra ErgoGroup).
</p
>
5789 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
5790 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
5791 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
5792 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
5793 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
5794 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
5795 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
5796 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
5798 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5800 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
5801 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
5802 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
5803 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
5804 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
5805 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
5806 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
5807 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
5808 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
5810 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
5811 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
5812 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
5813 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
5816 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
5817 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
5818 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
5819 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
5820 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
5821 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
5822 interessert i en liten del av den.
</p
>
5824 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
5825 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
5826 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
5827 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
5828 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
5829 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
5831 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5833 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
5834 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
5835 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
5836 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
5837 f.eks. AskiRaski.
</p
>
5839 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
5840 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
5841 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
5843 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5845 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
5846 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
5847 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
5848 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
5849 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
5851 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
5854 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
5855 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
5856 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
5858 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5859 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5861 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
5862 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
5863 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
5864 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
5865 skvettbillig.
</p
>
5867 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
5868 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
5869 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
5870 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
5871 Microsoft-løsning.
</p
>
5873 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
5874 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
5875 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
5876 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
5877 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
5879 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
5880 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
5881 å gjøre det ;-)
</p
>
5886 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
5887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
5888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
5889 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5890 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
5891 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
5892 Jeg la inn to kommentarer på
5893 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
5894 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
5898 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
5899 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
5900 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
5901 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
5902 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
5904 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
5905 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
5906 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
5907 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
5908 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
5909 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
5910 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
5911 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
5912 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
5913 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
5914 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
5916 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
5917 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
5918 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
5919 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
5920 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
5921 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
5922 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
5923 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
5924 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
5925 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
5926 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
5927 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
5928 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
5932 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
5933 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
5934 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
5935 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
5936 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
5937 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
5942 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
5943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
5944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
5945 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
5946 <description><p
>Etter mandagens lansering av
5947 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
5948 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
5949 saker er allerede løst, og responstiden til
5950 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
5951 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
5952 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
5954 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
5955 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
5956 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
5957 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
5958 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
5959 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
5960 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
5961 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
5962 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
5963 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
5965 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
5966 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
5967 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
5969 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
5972 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
5973 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
5974 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
5975 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
5976 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
5977 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
5978 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
5979 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
5980 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
5981 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
5986 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
5987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
5988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
5989 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
5990 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
5991 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
5992 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
5993 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
5994 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
5995 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
5996 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
5997 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
5998 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
5999 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
6000 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
6002 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
6003 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6004 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6005 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6006 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6007 via FiksGatami så langt.
</p
>
6010 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
6011 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
6012 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
6013 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
6014 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
6015 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
6016 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
6017 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
6018 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
6019 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
6020 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
6021 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
6022 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
6023 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
6024 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
6025 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
6026 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
6027 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
6028 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
6029 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
6030 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
6031 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
6032 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
6035 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6036 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6037 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6038 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
6040 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6041 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
6042 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
6043 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
6045 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6046 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
6047 ses kanskje der?
</p
>
6052 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
6053 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
6054 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
6055 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
6056 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6057 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6058 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
6059 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
6061 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6063 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6064 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6065 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6066 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
6068 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6069 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6070 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6071 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
6073 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6074 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
6076 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6078 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
6079 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6080 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6081 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6084 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6086 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6087 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6088 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6089 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6090 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6091 Skolelinux.
</p
>
6093 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6095 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6096 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6097 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6100 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6101 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6102 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6103 departement en jobb å gjøre.
</p
>
6105 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6107 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6108 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6109 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6110 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
6112 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6113 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
6115 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6116 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6118 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6119 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6120 er en god strategi å bruke.
</p
>
6125 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
6126 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
6127 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
6128 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
6129 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6130 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
6131 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
6133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
6134 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
6135 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6136 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6137 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
6138 kategoriarbeidet.
</p
>
6140 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6141 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6142 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
6143 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6144 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
6145 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
6147 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6148 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6149 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
6150 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6151 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
6153 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6158 <li
>Hull i veien
</li
>
6159 <li
>Gater/Veier
</li
>
6160 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
6161 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
6162 <li
>Sykkelvei
</li
>
6163 <li
>Glatt vei
</li
>
6164 <li
>Snøbrøyting
</li
>
6165 <li
>Gatelys
</li
>
6166 <li
>Dumpet skrot
</li
>
6167 <li
>Forsøpling
</li
>
6168 <li
>Parkering
</li
>
6169 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
6170 <li
>Hundedritt
</li
>
6171 <li
>Gaterydding
</li
>
6172 <li
>Trafikkskilter
</li
>
6173 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
6174 <li
>Trær
</li
>
6175 <li
>Trafikklys
</li
>
6176 <li
>Park/landskap
</li
>
6177 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
6178 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
6179 <li
>Offentlige toalett
</li
>
6180 <li
>Vannforsyning
</li
>
6181 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
6182 <li
>Oljesøl
</li
>
6183 <li
>Annet
</li
>
6187 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
6188 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
6189 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6190 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6191 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
6197 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
6198 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
6199 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
6200 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
6201 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6202 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
6203 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6204 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
6205 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6206 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6207 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6208 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6209 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6210 hvor kommunegrensa går.
</p
>
6212 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6213 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
6214 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6215 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6216 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6219 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6220 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6221 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6222 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6223 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6224 informasjon til riktig kommune.
<p
>
6226 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6228 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
6229 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
6230 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
6231 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6232 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
6233 fortsettelsen.
</p
>
6238 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
6239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
6240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
6241 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6242 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6243 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
6244 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6245 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
6247 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6249 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
6250 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6251 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6252 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6253 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6254 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6255 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6256 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6257 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6258 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
6260 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6262 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
6263 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
6264 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6265 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
6267 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6269 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6270 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6271 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6274 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6275 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6276 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6277 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6278 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6279 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6280 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6281 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6282 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6283 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
6285 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6286 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6287 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6288 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6289 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6290 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6291 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6292 som burde fokuseres mer på.
</p
>
6294 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6296 <p
>De største ulempene er:
</p
>
6299 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
6300 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6301 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6302 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
6305 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6306 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6307 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6308 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6309 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6312 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6314 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
6315 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6316 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
6317 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
6319 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6320 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6322 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
6323 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6324 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6325 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
6330 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
6331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
6332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
6333 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
6334 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
6335 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6336 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
6337 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6338 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6341 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6342 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6343 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
6344 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
6345 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
6346 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
6348 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
6349 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
6351 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6352 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
6353 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6354 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
6355 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
6358 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
6359 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
6360 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
6361 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
6362 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
6363 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
6364 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
6365 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
6366 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
6367 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
6368 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
6371 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6372 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6373 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6374 eller via post.
</p
>
6376 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6377 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
6378 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6379 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6380 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
6385 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
6386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
6387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
6388 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
6389 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
6390 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
6391 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6392 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
6393 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
6394 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6395 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
6396 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6397 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6398 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6399 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6400 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6401 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
6402 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
6404 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6405 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6406 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6407 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
6408 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6409 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6410 for Oslogrensa.
</p
>
6412 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6413 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
6414 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6415 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6416 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6419 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6420 kartet tilgjengelig fra
6421 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
6422 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6423 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6424 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
6425 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6426 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6427 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6430 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6431 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
6432 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6433 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6434 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
6435 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6436 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
6438 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6439 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6440 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6441 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
6442 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6443 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6444 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
6445 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
6447 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6448 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6449 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6450 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6451 Oslogrensa krysser vei. De ble
6452 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
6453 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6454 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6455 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
6456 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6459 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6460 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
6461 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6462 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6463 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6464 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
6465 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
6466 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6467 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6468 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6469 informasjon.
</p
>
6474 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
6475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
6476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
6477 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6478 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6479 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
6480 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6481 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
6483 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6485 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6486 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
6487 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
6488 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6489 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
6490 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6491 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6492 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
6494 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6496 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6497 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
6499 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6500 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6501 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
6502 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6504 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6506 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6507 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6508 elevene skal jobbe.
</p
>
6510 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6512 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6513 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6514 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6515 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
6516 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
6517 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6518 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6519 og det er synd.
</p
>
6521 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6523 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6524 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6525 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
6526 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
6527 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6528 av maskinvaren.
</p
>
6530 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6531 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6533 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6534 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
6535 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6536 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6537 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
6542 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
6543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
6544 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
6545 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6546 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6547 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6548 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6549 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
6552 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6554 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
6555 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6556 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
6557 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
6558 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6559 Universitetet i Oslo.
</p
>
6561 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6563 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
6564 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
6565 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6566 Skulelinux for alvor.
</p
>
6568 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6569 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
6570 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
6571 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6572 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
6573 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
6574 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
6575 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
6576 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
6577 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6578 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6579 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6580 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
6581 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6582 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
6584 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6585 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
6586 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
6588 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6590 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
6592 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6593 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6594 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
6595 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6596 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
6597 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
6601 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6602 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6603 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
6604 og det er lett å utvide med fleire.
6606 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6607 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
6608 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
6609 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
6610 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6611 krav til kraftigare tenar heller.
6613 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6614 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
6615 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6616 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6620 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6621 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
6622 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6623 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6624 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
6626 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6628 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6629 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6630 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
6631 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6632 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
6634 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6636 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6637 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6638 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6639 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
6640 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
6642 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6643 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6645 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
6646 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6647 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
6648 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6649 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
6650 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6651 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
6653 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6654 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6655 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6656 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6657 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
6658 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
6659 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6660 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6661 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6662 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
6663 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6664 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
6665 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6666 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
6667 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6668 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6669 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
6674 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
6675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
6676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
6677 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
6678 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6679 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6681 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
6682 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
6683 oppsummering:
</p
>
6686 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6687 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6688 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6689 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6690 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6691 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6693 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
6694 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6695 access cards. Another example is
6696 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
6697 passports
</a
> which uses a standard which is included in
6698 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6699 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
6702 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6703 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6704 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
6705 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6706 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
6707 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
6712 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
6713 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
6714 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
6715 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6716 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
6717 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
6718 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
6719 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
6721 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6723 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
6724 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
6725 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
6726 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
6727 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
6728 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
6729 på skolen.
</p
>
6731 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6733 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
6734 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
6735 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
6736 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
6737 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
6738 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
6740 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6742 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
6743 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
6744 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
6745 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
6746 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
6747 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
6748 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
6749 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
6750 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
6751 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
6752 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
6753 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
6755 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6757 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
6758 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
6759 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
6760 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
6761 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
6762 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
6763 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
6764 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
6765 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
6766 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
6767 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
6768 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
6770 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6772 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
6773 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
6774 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
6775 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
6776 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
6777 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
6778 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
6779 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
6780 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
6781 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
6782 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
6783 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
6785 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6786 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6788 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
6789 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
6790 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
6791 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
6792 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
6793 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
6794 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
6795 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
6796 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
6797 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
6798 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
6799 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
6800 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
6801 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
6802 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
6803 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
6805 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
6806 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
6811 <title>Radiomerking med RFID
</title>
6812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
6813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
6814 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
6815 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
6816 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
6817 følge med på hvor de beveger seg.
6818 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
6819 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
6820 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
6821 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
6822 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
6823 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
6824 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
6825 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
6826 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
6827 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
6829 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
6830 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
6831 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
6833 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
6834 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
6835 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
6837 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
6838 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
6839 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
6840 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
6841 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
6842 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
6843 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
6844 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
6845 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
6846 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
6848 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
6849 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
6850 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
6851 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
6852 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
6853 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
6856 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
6857 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
6858 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
6859 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
6860 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
6861 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
6862 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
6863 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
6868 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
6869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
6870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
6871 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6872 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
6873 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
6874 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
6875 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
6876 Han er styremedlem i
6877 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
6878 FRISK
</a
>.
</p
>
6880 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6882 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
6883 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
6884 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
6885 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
6886 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
6887 Joomla-installasjoner.
</p
>
6889 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6891 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
6892 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
6894 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
6895 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
6896 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
6897 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
6899 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
6900 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
6901 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
6902 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
6903 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
6904 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
6905 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
6906 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
6907 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
6908 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
6911 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6913 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
6914 enn for andre systemer.
</p
>
6916 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6918 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
6919 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
6922 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
6923 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
6925 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
6926 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
6927 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
6928 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
6930 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6932 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
6933 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
6939 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
6940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
6941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
6942 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
6943 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
6944 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
6945 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
6946 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
6947 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
6948 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
6949 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
6950 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
6952 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
6953 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
6954 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
6955 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
6956 ansvarlig.
</p
>
6958 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
6959 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
6960 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
6962 <p
><blockquote
><pre
>
6963 Fra: Petter Reinholdtsen
6964 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
6965 Til: info (at) stortinget.no
6966 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6968 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
6969 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
6975 </pre
></blockquote
></p
>
6977 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
6979 <p
><blockquote
><pre
>
6980 From: Postmottak Informasjonshjornet
6981 To: Petter Reinholdtsen
6982 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6983 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
6986 Takk for henvendelsen.
6988 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
6989 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
6990 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
6992 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
6994 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
6995 har vært behandlet i Stortinget.
6997 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
6998 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7002 Elin B. Relander Tømte
7003 Stortingets Informasjonsseksjon
7008 </pre
></blockquote
></p
>
7010 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7011 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7012 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
7013 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7014 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7015 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
7020 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
7021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
7022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
7023 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7024 <description><p
>Inspirert av
7025 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
7026 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7027 lyst til å gjøre det samme med folk i
7028 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
7029 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7030 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7031 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7032 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
7034 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
7035 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
7036 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
7037 alltid flere medlemmer, så
7038 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
7039 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
7041 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7043 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
7044 for tiden bor Trondheim. --
>
7045 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
7047 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7048 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
7049 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7050 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7051 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7052 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7053 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
7054 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7055 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
7057 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7059 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7060 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7061 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
7064 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7065 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7068 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
7069 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
7070 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
7071 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
7072 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
7073 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
7074 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
7076 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7078 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
7079 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
7080 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
7081 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
7082 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
7084 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7086 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
7087 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
7089 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7091 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
7092 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
7093 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
7094 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
7096 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
7097 Thunderbird og Evolution til e-post,
7099 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
7101 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
7102 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
7103 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
7104 å bli hektet :)
</p
>
7109 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
7110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
7111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
7112 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
7113 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
7114 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
7115 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
7116 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
7117 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
7118 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
7119 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
7121 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
7122 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
7123 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
7124 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
7125 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
7126 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
7127 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
7128 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
7130 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
7135 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
7136 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
7137 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
7138 deg å gjøre det samme
</li
>
7140 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
7141 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
7142 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
7143 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
7144 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
7145 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
7147 <li
>Stopp DLD har fått et
7148 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
7149 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
7150 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
7151 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
7152 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
7154 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
7155 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
7156 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
7157 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
7158 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
7161 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
7162 grunnloven i Tyskland, og
7163 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
7164 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
7165 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
7166 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
7167 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
7168 tyske grunnloven, men ikke den norske.
7170 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
7171 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
7172 liste
</a
> er tilgjengelig fra
7173 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
7174 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
7176 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
7177 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
7178 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
7179 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
7180 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
7181 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
7182 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
7183 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
7184 datatilsynets sider
</a
>.
7186 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
7187 jeg at du tar en titt på
7188 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
7189 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
7196 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
7197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
7198 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
7199 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
7200 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
7201 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
7202 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7203 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
7204 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
7205 kameraet tar opp. :)
</p
>
7207 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7208 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
7209 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7210 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7211 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7212 se hva det er som sendes ut.
</p
>
7214 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
7216 <blockquote
><pre
>
7218 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
7225 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
7230 </pre
></blockquote
>
7232 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7233 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
7234 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
7235 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
7236 kraftigere scanner. :)
</p
>
7241 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
7242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
7243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
7244 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
7245 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
7246 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
7247 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
7248 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
7249 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
7250 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
7253 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
7254 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
7256 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7257 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
7258 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
7259 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
7263 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7264 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7265 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7266 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7267 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7268 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7269 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7270 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
7271 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7272 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7273 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
7274 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7275 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7276 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
7278 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7279 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7280 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7281 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
7283 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7284 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7285 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
7287 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7288 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7293 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7294 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7295 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7296 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7297 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7298 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7299 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
7303 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7304 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7305 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
7307 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7308 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7311 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7312 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7313 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7314 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
7316 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7317 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7318 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7319 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
7321 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7325 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7326 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7327 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
7328 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7329 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7330 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
7332 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7333 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7334 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7335 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7336 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7337 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7338 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7339 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7340 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7341 tilsidesette.
</p
>
7343 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7344 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7345 systematisk motarbeidet.
</p
>
7347 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7348 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7353 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7354 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7357 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7358 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7359 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7362 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7363 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7364 perioder.
</li
>
7368 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7369 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7370 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7371 rutine her nå.
</p
>
7375 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
7376 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
7377 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
7378 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
7379 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
7380 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
7381 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
7382 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
7386 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
7388 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7389 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
7392 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
7395 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
7396 <br
>av captain_obvious
</p
>
7398 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7399 historien videre?
</p
>
7401 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
7402 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7403 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7404 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
7407 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
7410 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
7411 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
7413 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7414 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7415 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7416 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7417 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7418 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7419 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7420 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
7422 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7423 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7424 det vil bare rote til igjen.
</p
>
7426 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7427 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7428 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7429 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7430 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7431 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7432 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7433 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7434 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7435 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
7439 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7440 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7441 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7442 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7443 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7444 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7445 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7446 bare en bonus.
</li
>
7448 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7449 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7450 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7451 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7452 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7453 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7454 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7455 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7456 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7457 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7458 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7459 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
7460 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
7461 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7462 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7463 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7464 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7465 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7466 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7467 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7468 beste læremester.
</li
>
7472 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7473 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7474 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7475 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7478 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7479 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7480 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7481 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7482 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7483 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7484 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7485 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7486 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
7487 jeg da lære?
"</p
>
7491 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
7492 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
7493 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
7498 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
7499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
7500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
7501 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
7502 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
7503 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
7504 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
7505 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
7506 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
7507 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
7508 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
7510 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
7511 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
7512 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7518 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
7519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7521 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
7522 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
7523 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
7524 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
7526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
7527 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
7528 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
7529 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
7530 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
7532 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
7533 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
7534 legg inn ved å følge instruksene fra
7535 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7536 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
7537 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7542 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
7543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
7544 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
7545 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
7546 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
7547 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
7548 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
7549 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
7550 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
7552 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
7553 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
7554 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
7555 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
7556 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
7557 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
7558 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
7559 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
7560 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
7561 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
7562 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
7568 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
7571 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
7572 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
7573 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
7575 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
7576 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
7579 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
7580 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
7581 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
7582 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
7583 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
7585 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
7586 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
7587 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
7588 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
7589 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
7590 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
7593 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
7594 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
7595 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
7596 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
7597 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
7598 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
7599 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
7602 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
7603 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
7604 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
7605 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
7606 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
7607 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
7609 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
7610 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
7612 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
7613 hvis du har spørsmål om
<acronym
7614 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
7617 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
7618 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
7619 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
7621 </blockquote
></p
>
7623 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
7624 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
7625 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
7626 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
7627 får snart se om det stemmer.
</p
>
7632 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
7633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
7634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
7635 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
7636 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
7638 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
7639 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
7640 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
7642 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
7643 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
7644 egne valg.
</p
>
7646 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
7647 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
7648 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
7650 <p
><blockquote
>
7651 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
7652 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
7653 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
7654 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
7655 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
7657 </blockquote
></p
>
7659 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
7660 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
7662 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
7663 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
7664 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
7666 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
7667 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
7668 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
7669 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
7670 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
7671 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
7672 lese alle de tre bøkene.
</p
>
7677 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
7678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7680 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
7681 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
7682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
7683 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
7684 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
7685 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
7686 nå ikke lenger er gyldig (se
7687 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
7688 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
7689 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
7690 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
7691 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
7692 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
7694 <p
>Det er dukket opp kamera på
7695 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
7696 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
7697 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
7698 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
7699 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
7700 kamera finnes på websiden for kartet hos
7701 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
7706 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
7707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
7708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
7709 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
7710 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
7711 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
7712 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
7713 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
7714 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
7715 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
7716 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
7718 Selve teksten finner en på bloggen til
7719 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
7721 <p
><blockquote
>
7722 <p
>Copying is not theft.
7723 <br
>Stealing a thing leaves one less left
7724 <br
>Copying it makes one thing more;
7725 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
7727 <p
>Copying is not theft.
7728 <br
>If I copy yours you have it too
7729 <br
>One for me and one for you
7730 <br
>That
's what copies can do
</p
>
7732 <p
>If I steal your bicycle
7733 <br
>you have to take the bus,
7734 <br
>but if I just copy it
7735 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
7737 <p
>Making more of a thing,
7738 <br
>that is what we call
"copying
"
7739 <br
>Sharing ideas with everyone
7740 <br
>That
's why copying
7742 <br
>FUN!
</p
>
7743 </blockquote
></p
>
7745 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
7746 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
7748 <p
><blockquote
>
7749 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
7750 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
7751 <br
>Kopier den og det er ting til.
7752 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
7754 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
7755 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
7756 <br
>En for meg og en for deg.
7757 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
7759 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
7760 <br
>så må du ta bussen,
7761 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
7762 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
7764 <p
>Lage mer av en ting,
7765 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
7766 <br
>Deler ideer med enhver
7767 <br
>Det er derfor kopiering
7769 <br
>MORSOMT!
</p
>
7770 </blockquote
></p
>
7772 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
7773 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
7774 (at) nuug.no.
</p
>
7779 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
7780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
7781 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
7782 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
7783 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
7784 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
7785 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
7786 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
7787 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
7788 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
7789 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
7790 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
7792 <p
><blockquote
>
7793 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
7794 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7795 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
7796 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
7798 <p
>Hei.
</p
>
7800 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
7801 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
7802 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
7804 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
7805 søke på i
&lt;URL:
7806 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
7807 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
7809 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
7811 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
7812 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
7814 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
7815 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
7816 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
7817 gjøre egne søk.
</p
>
7819 <p
>Vennlig hilsen,
7821 <br
>Petter Reinholdtsen
7822 </blockquote
></p
>
7824 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
7826 <p
><blockquote
>
7827 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
7828 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
7829 <br
>To: Petter Reinholdtsen
7830 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
7832 <p
>Viser til e-post av
2. november.
7834 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7835 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7836 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7837 personopplysninger.
</p
>
7839 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
7840 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
7842 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
7843 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
7845 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
7847 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
7848 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
7849 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
7852 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
7853 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
7854 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
7855 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
7856 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
7857 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
7859 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
7860 overvåke med kamera, se lenke:
7861 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
7863 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
7864 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
7865 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
7866 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
7867 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
7869 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7871 <p
>Maria Bakke
7872 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
7873 <br
>Datatilsynet
</p
>
7874 </blockquote
></p
>
7876 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
7877 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
7878 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
7879 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
7880 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
7881 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
7882 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
7883 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
7884 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
7885 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
7886 konsekvenser.
</p
>
7888 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
7889 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
7890 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
7891 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
7892 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
7893 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
7894 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
7899 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
7900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
7901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7902 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
7903 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
7904 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
7905 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
7906 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
7910 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
7911 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
7912 XML feature extracts via
7913 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
7914 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
7916 <li
>Geofabric tilbyr
7917 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
7919 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
7920 protobuf binærformat
</a
> og
7921 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
7922 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
7924 <li
>Frikart.no tilbyr
7925 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
7926 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
7928 </ul
></p
>
7930 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
7931 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
7936 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
7937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
7938 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
7939 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
7940 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
7941 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
7942 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
7943 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
7944 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
7945 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
7947 <p
><blockquote
>
7948 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
7949 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
7950 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
7951 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
7953 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
7954 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
7955 er å forlede leseren.
</p
>
7957 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
7958 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
7960 <p
>Anbefaler forresten å lese
7961 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
7962 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
7963 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
7964 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
7965 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
7966 opp under.
</p
>
7967 </blockquote
></p
>
7969 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
7972 <p
><blockquote
>
7973 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
7974 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
7975 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
7976 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
7977 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
7979 <p
>Hei Petter.
7980 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
7981 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
7982 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7983 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
7985 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
7986 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7987 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
7989 <p
>Med hilsen,
7990 <br
>-anders
</p
>
7992 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
7993 </blockquote
></p
>
7995 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
7996 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
7997 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
7998 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
7999 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
8001 <p
><blockquote
>
8002 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
8003 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
8004 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
8005 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
8006 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
8007 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
8008 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
8010 <p
>[Anders Hofseth]
8011 <br
>> Hei Petter.
</p
>
8013 <p
>Hei.
</p
>
8015 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
8016 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
8017 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8018 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
8020 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
8021 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
8023 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
8024 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
8025 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
8027 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
8028 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
8029 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
8032 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
8033 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
8034 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
8036 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
8037 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8038 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
8040 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
8041 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
8042 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
8043 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
8044 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
8045 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
8046 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
8048 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
8049 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
8050 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
8052 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
8054 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
8055 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
8057 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
8058 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
8059 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
8060 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
8061 langt på overtid.
</p
>
8063 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
8065 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
8066 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
8067 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
8068 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
8069 ryggraden på plass.
</p
>
8071 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
8073 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
8074 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
8075 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
8078 <p
>Vennlig hilsen,
8080 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8085 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
8086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
8087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
8088 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
8089 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
8090 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
8091 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
8092 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
8093 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
8094 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
8095 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
8096 leveranser.
</p
>
8098 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
8099 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
8100 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
8101 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
8102 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
8105 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
8106 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
8107 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
8108 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
8109 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
8110 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
8111 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
8112 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
8113 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
8116 <p
><blockquote
>
8117 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
8118 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
8119 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
8120 når en kobler seg til oppstart via ssh.
8121 </blockquote
></p
>
8123 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
8124 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
8126 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
8127 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
8129 <p
><blockquote
>
8130 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
8131 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
8132 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
8133 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
8134 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
8135 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
8136 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
8137 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
8138 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
8140 </blockquote
></p
>
8142 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
8143 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
8144 nettlesere?
</p
>
8146 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
8147 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
8148 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
8149 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
8150 i anbudsutlysninger?
</p
>
8152 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
8153 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
8154 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
8155 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
8156 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
8161 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
8162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
8163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
8164 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
8165 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
8166 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
8167 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
8168 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
8169 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
8170 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
8173 <p
><blockquote
>
8174 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
8175 <br
>From: Petter Reinholdtsen
8176 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
8177 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8179 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
8180 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
8181 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
8182 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
8184 <p
><blockquote
>
8185 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
8186 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
8187 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
8188 </blockquote
></p
>
8190 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
8191 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
8192 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
8194 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
8197 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
8198 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
8199 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
8200 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
8201 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
8202 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
8203 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
8204 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
8206 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
8207 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
8208 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
8210 <p
>Vennlig hilsen,
8212 <br
>Petter Reinholdtsen
8213 </blockquote
></p
>
8215 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
8217 <p
><blockquote
>
8218 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
8219 <br
>From: Henok Tesfazghi
8220 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8221 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8223 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
8225 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8226 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8227 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8228 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8229 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8230 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8231 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8232 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8233 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
8235 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8236 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8237 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8238 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8239 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
8241 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8242 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
8243 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8244 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8245 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8246 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
8247 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
8249 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8250 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8252 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
8253 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
8256 <p
>Vennlig hilsen
8257 <br
>Henok Tesfazghi
8258 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
8259 </blockquote
></p
>
8261 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8262 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8263 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
8268 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
8269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
8270 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
8271 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
8272 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
8273 stemmer i debatten.
</p
>
8277 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
8278 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
8279 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8280 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
8282 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
8283 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8284 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
8286 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
8287 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
8288 Dagbladet
</li
>
8290 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
8291 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
8293 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
8294 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
8296 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
8297 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
8298 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8301 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
8302 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8303 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
8305 </ul
></p
>
8310 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
8311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
8312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
8313 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8314 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
8315 talks
</a
> kringkastet på
8316 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
8317 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8318 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
8319 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
8321 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
8322 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
8323 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
8324 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
8325 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
8326 undertekster. Registrer deg på
8327 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
8330 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
8331 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
8332 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
8333 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
8334 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
8335 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
8336 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
8337 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
8338 ser i dag ut til å være
8339 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
8340 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
8345 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
8346 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
8347 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
8348 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
8349 <description><p
>Jeg er med i
8350 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
8351 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
8352 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
8353 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
8354 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
8357 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
8358 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
8359 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
8360 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
8362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
8363 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
8364 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
8365 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
8366 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
8367 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
8368 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
8369 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
8370 2010-
08-
26:
</p
>
8372 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
8373 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
8374 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
8376 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
8377 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
8378 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
8379 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
8380 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
8385 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
8386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
8387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
8388 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
8389 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
8390 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
8391 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
8392 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
8393 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
8394 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
8395 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
8396 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
8398 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
8399 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
8401 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
8402 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
8403 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
8408 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
8409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
8410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
8411 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
8412 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
8413 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
8414 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
8415 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
8416 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
8417 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
8418 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
8420 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
8421 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
8422 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
8424 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
8425 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
8426 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
8427 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
8428 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
8429 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
8430 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
8431 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
8433 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
8434 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
8435 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
8436 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
8437 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
8438 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
8439 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
8440 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
8445 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
8446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
8447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
8448 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
8449 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
8450 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
8451 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
8452 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
8453 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
8454 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
8455 som er tilgjengelig på
8456 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
8457 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
8458 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
8460 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
8461 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
8462 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
8463 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
8464 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
8465 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
8466 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
8467 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
8468 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
8469 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
8474 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
8475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
8476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
8477 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
8478 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
8479 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
8480 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
8481 behandling
</a
> i Stortinget.
8482 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
8483 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
8485 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
8490 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
8491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
8492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
8493 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
8494 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
8495 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
8496 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
8498 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
8499 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
8500 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
8501 veldig sans for piloten omtalt i
<a
8502 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
8503 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
8504 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
8505 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
8506 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
8507 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
8508 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
8509 tiltakene.
</p
>
8511 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
8512 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
8513 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
8514 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
8515 problemet.
</p
>
8517 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
8518 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
8519 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
8520 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
8521 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
8522 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
8527 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
8528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
8529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
8530 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
8531 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
8532 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
8533 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
8534 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
8535 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
8536 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
8537 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
8538 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
8539 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
8540 Løsningen leveres av
8541 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
8542 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
8543 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
8544 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
8545 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
8546 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
8547 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
8548 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
8549 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
8554 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
8555 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
8556 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
8557 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
8558 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
8559 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
8560 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
8561 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
8562 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
8563 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
8564 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
8565 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
8566 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
8567 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
8568 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
8569 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
8570 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
8571 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
8573 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
8574 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
8575 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
8577 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
8578 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
8579 der valgkomisjonen har valgt
8580 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
8581 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
8582 valgsystemet.
</p
>
8584 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
8585 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
8586 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
8587 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
8589 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
8590 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
8591 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
8592 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
8593 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
8594 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
8595 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
8600 <title>Robot, reis deg...
</title>
8601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
8602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
8603 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
8604 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
8605 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
8606 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
8607 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
8608 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
8609 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
8610 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
8611 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
8612 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
8613 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
8614 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
8615 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
8616 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
8617 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
8618 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
8619 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
8620 utgangspunkt i den.
</p
>
8622 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
8623 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
8624 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
8625 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
8626 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
8627 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
8628 klienten om til en tjener.
</p
>
8630 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
8631 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
8632 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
8633 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
8634 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
8635 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
8636 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
8638 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
8639 samle notater og referanser på
<a
8640 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
8641 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
8646 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
8647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
8648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
8649 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
8650 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
8651 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
8652 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
8653 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
8654 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
8655 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
8656 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
8657 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
8658 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
8660 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
8661 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
8662 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
8663 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
8664 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
8665 firmwaren. :)
</p
>
8668 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
8669 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
8670 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
8676 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
8677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
8678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
8679 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
8680 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
8681 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
8682 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
8683 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
8684 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
8685 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
8686 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
8688 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
8689 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
8690 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
8691 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
8694 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
8695 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
8696 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
8698 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
8699 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
8700 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
8701 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
8702 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
8707 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
8708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
8709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
8710 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
8711 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
8712 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
8713 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
8714 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
8715 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
8716 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
8717 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
8718 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
8719 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
8720 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
8721 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
8722 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
8723 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
8724 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
8725 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
8726 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
8729 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
8730 offentlig myndighet?
</p
>
8735 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
8736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
8737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
8738 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8739 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
8740 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
8741 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
8742 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
8743 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
8744 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
8745 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
8746 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
8747 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
8748 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
8749 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
8751 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
8752 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
8755 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
8757 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
8758 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
8759 hver enhet.
</p
>
8761 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
8762 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
8763 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
8765 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
8766 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
8767 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
8770 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
8771 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
8772 håndheves strengt.
</p
>
8777 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
8778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
8779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
8780 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
8781 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
8782 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
8783 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8784 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8785 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
8786 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8787 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8788 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8789 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8790 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8791 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8792 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8793 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
8794 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8795 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8796 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8797 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8798 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8799 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
8800 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
8805 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
8806 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
8807 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
8808 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
8809 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
8810 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8811 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
8812 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
8813 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
8816 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8817 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8818 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8819 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8820 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8821 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
8824 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
8825 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8826 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
8827 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8828 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
8829 nettet sendte meg til
8830 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
8831 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
8833 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8834 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8835 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8836 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8837 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
8839 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8840 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8841 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8842 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8843 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8844 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8845 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8846 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8847 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8850 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
8851 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8852 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8853 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8854 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8855 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8856 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
8857 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
8859 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8860 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8861 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
8862 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8863 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8864 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8865 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8866 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8867 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8868 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
8870 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8871 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8872 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8873 administrasjon av brukarar.
</p
>
8875 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8876 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8877 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8878 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8882 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8883 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
8884 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
8890 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
8891 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
8892 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
8893 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
8894 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
8895 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
8896 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
8897 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
8899 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
8900 effekt på området der?
</p
>
8905 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
8906 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
8907 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
8908 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
8909 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8910 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
8911 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8912 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
8914 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8915 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8916 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
8919 Flytoget Airport Express Train
8921 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
8924 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
8926 Til - Fra : Oslo Lufthavn
8928 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
8929 Billetttype : Enkeltbillett
8931 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
8934 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
8935 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
8936 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8937 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8938 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8939 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
8941 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8942 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8943 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
8945 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
8953 Bookingno: SAX69
0742193
8955 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
8960 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
8961 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
8962 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
8967 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
8968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
8969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
8970 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
8971 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
8972 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
8973 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
8974 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
8975 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
8976 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
8977 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
8978 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
8980 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
8985 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
8986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
8987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
8988 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
8989 <description><p
>Den norske bokbransjen har
8990 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
8991 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
8992 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
8993 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8994 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8996 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
8997 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8998 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8999 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
9000 gjerne gjøre for min del.
</p
>
9002 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
9003 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
9004 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
9005 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
9006 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
9007 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
9008 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
9010 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
9011 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
9012 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
9013 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
9014 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
9015 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
9016 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
9017 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
9018 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
9019 der
</a
> for å se hva de har.
9024 <title>Danmark går for ODF?
</title>
9025 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
9026 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
9027 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9028 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
9029 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
9030 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
9031 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
9033 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
9034 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
9036 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
9037 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
9039 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
9040 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
9041 platforme.
</blockquote
></p
>
9043 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
9048 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
9049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
9050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
9051 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
9052 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
9053 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
9054 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
9055 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
9056 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
9057 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
9059 <p
>Oppdatering: Kom over
9060 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
9061 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9062 på flyplassene.
</p
>
9067 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
9068 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
9069 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
9070 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
9071 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
9072 av en avgjørelse på årsmøtet i
9073 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
9074 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
9075 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
9076 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
9077 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
9078 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
9079 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
9080 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
9081 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
9082 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
9084 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
9085 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
9086 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
9087 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
9088 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
9089 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
9090 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
9091 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
9092 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
9093 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
9094 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
9095 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
9096 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9097 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
9098 Resten er historie. :)
</p
>
9103 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
9104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
9105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
9106 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9107 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9109 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
9110 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9111 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9112 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
9114 <p
>NUUG har vært involvert i
9115 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
9116 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9117 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
9119 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9120 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9121 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
9122 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
9123 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
9128 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
9129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
9130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
9131 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
9132 <description><p
>Dagens
9133 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
9134 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9135 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9136 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9137 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9138 interesse.
</p
>
9140 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
9141 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
9142 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9143 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
9144 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9145 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9146 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9147 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
9148 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9149 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
9151 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9152 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9153 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
9154 nok fortsette å bruke data fra
9155 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
9156 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9157 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
9159 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9160 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
9161 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
9162 er ubrukelig til dette.
</p
>
9164 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9165 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
9166 nye i stedet
</a
>.
</p
>
9171 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
9172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
9173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
9174 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
9175 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
9176 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
9177 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
9178 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
9179 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9181 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
9182 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
9185 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9186 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9187 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
9188 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9189 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9190 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
9191 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
9192 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9193 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
9194 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9195 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
9197 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9198 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
9203 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
9204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
9205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
9206 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
9207 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
9208 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
9209 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
9210 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
9211 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
9212 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
9213 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
9214 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
9215 hjertelig velkommen til
9216 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
9217 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
9219 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
9220 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
9221 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
9222 GNU.
</blockquote
>
9227 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
9228 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
9229 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
9230 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
9231 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
9232 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
9233 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
9234 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
9235 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
9236 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
9237 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
9238 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
9239 BankID-avtalen.
</p
>
9241 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
9242 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
9243 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
9244 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
9245 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
9246 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
9247 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
9248 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
9249 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
9250 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
9251 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
9252 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
9253 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
9255 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
9256 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
9257 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
9258 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
9259 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
9260 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
9264 <p
>I postbankens
9265 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
9266 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
9269 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
9271 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
9272 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
9273 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
9274 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
9275 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
9276 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
9277 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
9280 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
9281 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
9282 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
9283 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
9284 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
9285 for å få BankID.
</p
>
9287 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
9288 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
9289 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
9290 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
9291 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
9292 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
9294 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
9295 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
9296 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
9297 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
9298 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
9299 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
9300 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
9301 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
9302 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
9304 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
9305 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
9306 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
9307 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
9308 begrensing.
</p
>
9310 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
9311 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
9312 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
9313 nettbankkontroll over egne midler. :(
9315 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
9316 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
9317 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
9318 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
9319 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
9320 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
9321 til BankID-modellen.
</p
>
9326 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
9327 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
9328 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
9329 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
9330 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
9331 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9332 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9333 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
9334 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
9336 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9337 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
9338 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9339 sensur
". Jeg tok en titt på
9340 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
9341 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
9342 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9343 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
9344 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9345 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
9346 korrekt sitert.
</p
>
9348 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
9349 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9350 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9351 musikkbransjenes egne tall? De har
9352 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
9353 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9354 bruk av musikk.
</p
>
9359 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
9360 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
9361 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
9362 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9363 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9364 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
9365 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9366 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9367 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9369 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
9370 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9371 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
9372 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
9373 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
9374 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9375 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
9376 papirbøker.
</p
>
9378 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9379 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9380 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
9385 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
9386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
9387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
9388 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9389 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9390 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9391 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9392 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9393 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
9395 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9396 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9397 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9398 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
9400 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
9401 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9402 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9403 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9404 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9405 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
9406 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9407 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
9409 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9410 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9411 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9412 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9413 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
9414 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9415 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9416 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
9418 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9419 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9420 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9421 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9422 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
9423 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9424 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
9426 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9427 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9428 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
9429 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
9430 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
9432 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
9433 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9434 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
9436 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9437 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9438 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
9439 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
9440 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9441 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
9446 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
9447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
9448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
9449 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
9450 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
9451 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9452 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
9453 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
9454 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
9455 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
9456 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
9457 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
9458 UTKAST
</a
>".
</p
>
9460 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9461 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
9462 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9463 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9464 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
9465 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9466 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
9467 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9468 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9469 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
9474 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
9475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
9476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
9477 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
9478 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
9479 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
9481 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
9482 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
9483 faktisk var vedtatt etter
9484 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
9485 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9486 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9487 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9488 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9489 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
9490 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9491 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9492 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9493 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
9494 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
9495 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9496 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9499 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9500 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9501 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9502 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9503 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
9505 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
9506 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
9508 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
9509 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
9510 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
9511 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
9516 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
9517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
9518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
9519 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9520 <description><p
>I
9521 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
9522 sin høringsuttalelse
</a
> til
9523 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
9524 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
9525 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
9527 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
9528 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
9529 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
9530 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
9531 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
9532 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
9533 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
9534 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
9535 standarder.
"</blockquote
></p
>
9537 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
9538 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
9539 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
9540 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
9541 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
9542 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
9543 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
9545 under standardisering via IETF, med
9546 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
9547 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
9548 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
9549 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
9550 jeg ikke finner tegn til at
<a
9551 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
9552 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
9553 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
9554 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
9555 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
9558 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
9559 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
9560 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
9565 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
9566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
9567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
9568 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
9569 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
9570 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9571 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9572 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9573 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
9574 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
9575 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9576 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9577 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9578 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9579 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9580 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
9582 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
9583 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
9584 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9585 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9586 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
9587 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9588 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9591 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9592 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9593 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
9594 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9595 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9596 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9597 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
9602 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
9603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
9604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
9605 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
9606 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9607 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
9608 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9609 uttalelsene som er kommet inn til
9610 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
9611 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
9612 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9613 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
9614 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9615 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9616 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9617 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9618 bidrar positivt.
</p
>
9623 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
9624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
9625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
9626 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
9627 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9628 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9629 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9630 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
9632 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
9633 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9634 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9635 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
9636 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
9639 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
9640 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9641 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9642 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9645 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
9646 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
9647 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
9648 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
9649 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
9651 <p
>Fant lenkene via
<a
9652 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
9653 på Slashdot
</a
>.
</p
>
9658 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
9659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
9660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
9661 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
9662 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
9663 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
9664 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
9665 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
9666 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
9667 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
9668 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
9669 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
9670 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
9671 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
9672 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
9673 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
9674 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
9675 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
9677 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
9678 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
9679 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
9680 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
9681 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
9682 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
9683 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
9684 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
9685 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
9686 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
9687 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
9688 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
9689 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
9690 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
9692 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
9693 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
9694 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
9695 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
9696 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
9698 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
9699 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
9700 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
9701 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
9704 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
9705 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
9711 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
9712 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
9713 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
9714 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
9715 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
9717 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
9718 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9719 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
9720 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9721 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
9722 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9723 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
9724 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9725 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9726 Osloområdet.
</p
>
9731 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
9732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
9733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
9734 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
9735 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
9736 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
9737 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
9738 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9739 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9740 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9741 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9742 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
9743 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9744 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9745 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9746 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
9747 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
9748 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
9749 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
9751 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
9752 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9753 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
9754 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9755 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9756 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
9757 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
9758 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9759 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
9760 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9761 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
9762 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
9763 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
9764 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
9765 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
9766 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9767 massemarkedet.
</p
>
9772 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
9773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
9774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
9775 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9776 <description><ul
>
9778 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
9779 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9780 offentligheten.
</li
>
9782 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
9783 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
9785 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
9786 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9787 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
9789 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
9790 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
9791 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
9798 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
9799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
9800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
9801 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
9802 <description><p
>Kom over
9803 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
9804 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
9805 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9806 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
9807 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
9808 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
9809 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
9814 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
9815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
9816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
9817 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
9818 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
9819 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9820 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9821 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
9822 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9823 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9824 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9825 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9826 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9827 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
9828 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9829 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9830 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9831 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9832 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
9833 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9834 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
9835 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9836 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
9837 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
9839 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9840 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9841 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9842 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
9843 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9844 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9845 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9846 betydelige.
</p
>
9851 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
9852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
9853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
9854 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
9855 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9856 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
9857 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
9858 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9859 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9860 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9861 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
9862 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9863 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9864 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9865 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
9866 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
9867 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
9868 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9869 I dag er den
70 år.
</p
>
9871 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
9872 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
9873 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
9878 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
9879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
9880 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
9881 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
9882 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9883 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9884 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
9885 ting fra noen år tilbake.
</p
>
9887 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
9888 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9889 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9890 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9891 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
9892 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9893 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9894 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9895 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
9896 Norge AS
</a
> og
9897 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
9898 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
9900 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
9901 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9902 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
9903 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
9904 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
9905 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
9906 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
9911 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
9912 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
9913 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
9914 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
9915 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
9916 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9917 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9918 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9919 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9920 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
9922 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9923 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9924 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
9925 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9926 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9927 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
9928 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9929 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
9930 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
9931 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
9932 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9933 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9934 som kunde.
</p
>
9936 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9937 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9938 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9939 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
9940 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9941 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9942 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
9947 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
9948 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
9949 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
9950 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
9951 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
9953 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
9954 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9955 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
9956 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
9957 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9958 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9959 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
9960 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
9961 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9962 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
9963 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
9964 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
9965 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
9966 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
9968 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9969 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9970 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
9971 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
9973 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9974 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9975 fortløpende.
</p
>
9981 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
9982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
9983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
9984 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9985 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
9986 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
9987 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
9988 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
9989 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
9990 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
9991 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
9992 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
9993 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
9994 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
9995 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
9996 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
9997 i Bush-regjeringen. Les mer i
9998 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
9999 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
10000 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
10005 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
10006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
10007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
10008 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10009 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10010 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
10011 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
10012 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
10013 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10014 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10015 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
10016 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10017 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
10018 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10019 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10020 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
10021 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10022 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
10023 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10024 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
10029 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
10030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
10031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
10032 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10033 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10034 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
10035 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10036 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10037 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
10038 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10039 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
10040 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10041 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10042 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
10043 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
10045 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10046 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10047 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10048 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
10049 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
10050 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
10051 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10052 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
10054 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
10055 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10056 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10057 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
10058 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
10059 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10060 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10061 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
10062 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
10063 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
10064 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
10065 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10066 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10067 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10068 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
10069 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
10070 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
10071 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10072 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
10073 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10074 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
10075 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10076 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
10077 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10078 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10079 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
10080 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10081 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10082 til neste gang. En reprap-variant ved navn
10083 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
10084 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10085 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
10090 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
10091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
10092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
10093 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
10094 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
10095 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10096 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
10097 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
10098 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10099 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
10100 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
10101 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
10102 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
10104 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10105 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
10106 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
10107 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
10108 rettet mot seg.
</p
>
10113 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
10114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
10115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
10116 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10117 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10118 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10119 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10120 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10121 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10122 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10123 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10124 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10125 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10126 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10127 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10128 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10129 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10130 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10131 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10132 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10133 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
10134 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10135 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10136 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10137 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10138 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
10139 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10140 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
10141 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10142 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
10144 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
10145 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10146 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
10147 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
10148 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
10149 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10150 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10151 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
10152 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10153 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10154 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10155 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10156 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10157 unngå dette dumme.
</p
>
10159 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10160 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10161 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
10162 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10163 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10164 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
10165 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10166 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
10168 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10169 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10170 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10171 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10172 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
10173 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10174 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10175 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10176 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10177 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10178 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10179 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
10180 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10181 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10182 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10183 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10184 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
10185 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10186 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10187 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10188 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10189 den måten.
</p
>
10191 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10192 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
10193 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10194 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10195 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10196 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
10197 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10198 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
10199 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10200 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
10201 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
10202 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
10203 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
10204 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
10206 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10207 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10208 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
10209 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10210 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10211 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10212 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10213 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10214 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
10219 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
10220 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
10221 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
10222 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
10223 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
10224 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
10225 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
10226 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
10227 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
10228 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
10229 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
10230 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
10232 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
10233 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
10234 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
10235 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
10236 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
10237 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
10238 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
10239 middelalderen.
</p
>
10241 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
10242 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
10243 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
10244 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
10245 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
10246 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
10247 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
10248 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
10249 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
10250 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
10251 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
10252 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
10253 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
10254 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
10257 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
10258 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
10259 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
10260 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
10261 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
10262 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
10263 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
10264 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
10265 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
10266 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
10267 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
10268 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
10269 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
10270 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
10271 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
10272 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
10273 og matematikk.
</p
>
10275 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
10276 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
10277 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
10278 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
10279 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
10280 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
10281 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
10282 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
10283 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
10284 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
10285 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
10286 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
10287 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
10288 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
10289 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
10290 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
10295 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
10296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
10297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
10298 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10299 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10300 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10301 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
10302 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10303 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
10304 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10305 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10306 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
10307 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
10308 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10309 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10310 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
10311 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
10312 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10313 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10314 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
10315 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
10316 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
10317 må strammes skikkelig til før første
10318 utskrift.
</p
>
10320 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
10321 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10323 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
10324 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
10325 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10326 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10327 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
10328 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
10329 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
10334 <title>Avisene i endring
</title>
10335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
10336 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
10337 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10338 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
10339 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
10340 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
10341 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10342 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10343 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
10348 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
10349 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
10350 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
10351 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
10352 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
10353 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
10354 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
10356 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
10357 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
10358 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
10359 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
10360 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
10361 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
10362 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
10363 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
10364 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
10365 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
10366 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
10367 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
10368 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
10369 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
10371 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
10372 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
10373 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
10374 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
10375 publisert offentlig på web.
</p
>
10380 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
10381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
10382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
10383 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
10384 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
10385 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
10386 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
10387 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
10388 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
10389 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10390 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
10391 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10392 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
10393 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
10394 delen jeg mangler på denne.
</p
>
10396 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10397 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10398 enn meg. Jeg fikk i dag testet
10399 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
10400 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
10401 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10402 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10404 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
10405 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
10406 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
10407 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
10409 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
10410 meg
</A
> om at en nedgradering
10411 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
10412 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10413 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10414 reprap-en kvikner til.
</p
>
10419 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
10420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
10421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
10422 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
10423 <description><p
>I går
10424 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
10426 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
10427 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
10428 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10429 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10430 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10431 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
10432 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10433 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10434 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
10436 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10437 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10438 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
10439 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10440 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10441 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
10443 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10444 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
10445 religiøst sludder, fra
10446 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
10447 i jerusalem
</a
> via
10448 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
10449 vinklede nyheter
</a
> til
10451 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
10452 retorikk
</a
>, men også fine
10453 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
10454 om redningsselskapet
</a
> og
10455 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
10456 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10459 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
10460 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
10461 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
10466 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
10467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
10468 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
10469 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
10470 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10471 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10472 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
10473 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
10474 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
10475 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
10476 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10477 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10478 i denne sammenhengen.
</p
>
10483 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
10484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
10485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
10486 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
10487 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10488 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
10489 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
10490 å dømme blir det disse
9:
</p
>
10494 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
10495 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
10496 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
10497 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10498 technology used
" med Andy Allan
</li
>
10499 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
10500 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
10501 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
10502 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10503 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
10504 JavaBin-miljøet
</li
>
10505 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
10506 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10507 Trachtenberg
</li
>
10511 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10512 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10513 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
10519 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10520 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10521 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10522 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
10523 <description><p
>I regi av
10524 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
10526 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
10527 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
10528 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
10529 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
10530 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
10531 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
10532 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
10533 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
10534 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
10535 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
10536 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
10537 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
10538 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
10539 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
10540 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
10545 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
10546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
10547 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
10548 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
10549 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
10550 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
10551 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
10552 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
10553 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
10554 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
10555 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
10556 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
10557 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
10558 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
10559 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
10560 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
10565 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
10566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
10567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
10568 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
10569 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
10570 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
10571 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10572 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10573 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10574 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10575 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
10576 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10577 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10578 webserver og komprimert.
</p
>
10583 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
10584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
10585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
10586 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
10587 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
10588 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10589 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
10590 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10591 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10592 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10593 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
10594 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
10596 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10597 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10598 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10599 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10600 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
10601 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
10603 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10604 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10605 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
10607 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10608 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10609 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10610 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
10611 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
10613 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10614 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10615 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10616 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
10617 arbeidet.
</p
>
10622 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
10623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
10624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
10625 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
10626 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
10627 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
10628 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
10629 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
10630 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
10631 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
10632 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
10633 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
10634 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
10635 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
10636 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
10637 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
10638 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
10643 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
10644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
10645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
10646 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
10647 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10648 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
10649 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
10650 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10651 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10652 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10653 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
10654 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
10656 <p
>I dag kom jeg over
10657 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
10658 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
10659 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10660 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
10661 forteller videre at noen jobber med å skrive
10662 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
10663 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10664 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10665 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10666 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
10671 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
10672 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
10673 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
10674 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
10675 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10676 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
10677 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
10678 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
10679 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
10680 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
10681 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
10683 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10684 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10685 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
10686 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
10687 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10688 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
10690 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10691 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
10692 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
10693 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
10694 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10695 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10696 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
10697 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
10700 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
10702 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10703 som følger:
</p
>
10705 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10706 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10707 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10709 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10710 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10711 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10712 å delta.
</li
>
10713 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10714 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10715 bruke den uten begresninger.
</li
>
10716 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10717 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
10718 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
10720 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10721 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10722 produkter basert på standarden.
</p
>
10723 </blockquote
>
10725 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
10730 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
10731 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
10732 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
10733 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
10734 <description><p
>Kom over
10735 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
10736 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
10737 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10738 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10739 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
10740 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
10741 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10742 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
10744 <p
>Innlegget minner meg på
10745 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
10746 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
10747 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
10748 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10749 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
10751 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
10752 oppløsning.
</p
>
10757 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
10758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
10759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
10760 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10761 <description><p
>I går publiserte
10762 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
10763 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
10764 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
10765 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10766 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
10767 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10768 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
10770 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10771 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10772 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10773 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
10778 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
10779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
10780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
10781 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10782 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
10783 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10784 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10785 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
10787 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
10788 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10789 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
10790 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10791 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
10792 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10793 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10794 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10795 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10796 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10797 opphavsrettsloven.
</p
>
10799 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10800 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10801 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
10802 slike lesere.
</p
>
10804 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10805 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
10806 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10807 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10808 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10809 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
10810 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10811 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10812 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
10813 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10814 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10815 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
10816 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
10818 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10819 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10820 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10821 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10822 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10823 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10824 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10825 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
10826 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10827 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10828 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10829 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
10830 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10831 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10832 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
10833 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10834 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
10836 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10837 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
10838 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
10839 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10840 innholdet hvis de endres):
</p
>
10842 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
10843 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10844 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10845 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10846 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10847 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10848 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10849 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10850 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10851 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10852 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10853 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10854 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10855 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10856 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10857 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
10859 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
10860 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10861 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
10862 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10863 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10864 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10865 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
10866 strid med kriteriene for Free Software
10867 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
10869 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
10870 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10872 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
10873 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10874 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
10875 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10876 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10877 og endrer på betingelsene.
</p
>
10882 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
10883 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
10884 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
10885 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
10886 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10887 med en norsk utgave av
10888 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
10889 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
10890 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10891 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
10892 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10893 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10894 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10895 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10896 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10897 til ny funksjonalitet.
10898 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
10899 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10900 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
10901 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10902 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10903 med dem. Dette blir bra.
</p
>
10908 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
10909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
10910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
10911 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
10912 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
10913 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
10914 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
10915 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
10916 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
10917 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
10918 er skammelig.
</p
>
10920 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
10921 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
10922 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
10923 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
10924 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
10925 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
10926 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
10927 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
10928 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
10929 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
10930 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
10931 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
10932 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
10933 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
10935 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
10936 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
10937 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
10938 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
10939 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
10940 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
10941 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
10942 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
10943 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
10944 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
10945 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
10946 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
10947 motsatte er bevist.
</p
>
10949 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
10950 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
10951 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
10952 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
10953 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
10954 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
10955 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
10956 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
10959 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
10960 kontanter for noen dager siden.
</p
>
10965 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
10966 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
10967 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
10968 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
10969 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
10970 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
10973 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10974 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
10975 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
10976 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
10977 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10978 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
10979 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10980 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
10981 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10982 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
10983 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
10985 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10986 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10987 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
10988 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10989 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
10991 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10992 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10993 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
10994 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10995 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
10996 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10997 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10998 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
10999 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11000 når rammen begynner å ta form.
</p
>
11002 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
11003 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11004 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
11005 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11006 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
11007 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
11012 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
11013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
11014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
11015 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
11016 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
11017 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
11018 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
11019 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
11020 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
11021 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
11022 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
11023 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
11024 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
11025 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
11026 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
11027 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
11028 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
11029 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
11031 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
11032 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
11033 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
11035 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
11036 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
11037 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
11038 stavekontrollen.
</p
>
11043 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
11044 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
11045 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
11046 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
11047 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
11048 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
11049 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
11050 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11051 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11052 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11053 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
11054 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
11055 kildekoden er tilgjengelig fra
11056 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
11057 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11058 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11059 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11060 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11061 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
11063 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11064 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
11065 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11066 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11067 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
11068 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11069 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11070 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11071 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11072 <pre
><blockquote
>&lt;object
11073 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
11074 width=
"100%
"
11075 height=
"100%
"
11076 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
11078 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11079 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11080 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
11081 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11082 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
11083 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11084 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
11085 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
11086 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11087 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11088 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
11090 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11091 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11092 Eclipse-utvidelse i
11093 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
11094 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11095 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
11096 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11097 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11098 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11099 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
11100 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11101 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11102 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
11103 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
11104 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11105 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
11107 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11108 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11109 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11110 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
11111 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11112 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
11113 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11114 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11115 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11116 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11117 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
11118 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11119 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
11120 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11121 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
11122 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11123 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
11128 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
11129 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
11130 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
11131 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
11132 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11133 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
11134 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
11135 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11136 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11137 bedre denne gangen.
</p
>
11139 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
11140 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
11141 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
11142 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11143 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
11144 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11145 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
11146 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
11152 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
11153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
11154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
11155 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
11156 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11157 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11158 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11159 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
11161 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11162 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11163 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11164 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11165 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
11166 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
11167 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11168 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11169 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11170 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11171 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
11172 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
11177 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
11178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
11179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
11180 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11181 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
11182 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
11183 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
11184 dager, hvis alt går bra.
</p
>
11186 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
11187 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
11188 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
11189 bort første pakke.
</p
>
11194 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
11195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
11196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
11197 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
11198 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
11199 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
11200 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
11201 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
11203 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11204 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
11205 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
11206 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
11211 <title>Amigafolket holder ut
</title>
11212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
11213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
11214 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
11215 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
11216 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
11217 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11218 minnet meg på prosjektet Aros.
11219 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
11220 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11221 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
11222 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11223 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
11228 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
11229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
11230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
11231 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
11232 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
11233 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11234 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
11235 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
11236 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
11237 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
11238 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11239 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
11240 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
11241 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11242 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
11244 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11245 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
11246 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
11247 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11248 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
11249 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
11250 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11251 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11252 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
11257 <title>Tester blog
</title>
11258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
11259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
11260 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
11261 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
11262 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob