blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="../../style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml">
   8  </head>
   9  <body>
  10
  11  <div class="title">
  12   <h1>
  13        <a href="../../">Petter Reinholdtsen</a>
  14
  15   </h1>
  16
  17  </div>
  18
  19  <p>Entries tagged "norsk".</p>
  20
  21
  22
  23
  24 <div class="entry">
  25  <div class="title">
  26  <a href="../../Tester_blog.html">Tester blog</a>
  27  </div>
  28  <div class="date">
  29   2008-11-04 11:00
  30  </div>
  31
  32  <div class="body">
  33
  34 <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
  35 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
  36 forsøk.</p>
  37
  38  </div>
  39  <div class="tags">
  40
  41
  42
  43   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/rss">rss</a>.
  44
  45  </div>
  46 </div>
  47 <div class="padding"></div>
  48
  49 <div class="entry">
  50  <div class="title">
  51  <a href="../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
  52  </div>
  53  <div class="date">
  54   2008-11-24 20:00
  55  </div>
  56
  57  <div class="body">
  58
  59 <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
  60 å få min replikator på plass, har jeg som del av
  61 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
  62 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
  63 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
  64 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
  65 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
  66 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
  67 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
  68 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
  69 hjemmelagede utgaven. :)</p>
  70
  71 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
  72 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
  73 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
  74 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
  75 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
  76 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
  77 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
  78 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
  79 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
  80
  81  </div>
  82  <div class="tags">
  83
  84
  85
  86   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
  87
  88  </div>
  89 </div>
  90 <div class="padding"></div>
  91
  92 <div class="entry">
  93  <div class="title">
  94  <a href="../../Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
  95  </div>
  96  <div class="date">
  97   2008-11-26 06:05
  98  </div>
  99
 100  <div class="body">
 101
 102 <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
 103 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
 104 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
 105 minnet meg på prosjektet Aros.
 106 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
 107 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
 108 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
 109 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
 110 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
 111
 112  </div>
 113  <div class="tags">
 114
 115
 116
 117   Tags: <a href="../../tags/amiga">amiga</a>, <a href="../../tags/aros">aros</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 118
 119  </div>
 120 </div>
 121 <div class="padding"></div>
 122
 123 <div class="entry">
 124  <div class="title">
 125  <a href="../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
 126  </div>
 127  <div class="date">
 128   2008-11-27 21:20
 129  </div>
 130
 131  <div class="body">
 132
 133 <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
 134 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
 135 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
 136 håpe det går bedre denne gangen.</p>
 137
 138 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
 139 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
 140 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
 141 2009</a> i april, så er det greit.</p>
 142
 143  </div>
 144  <div class="tags">
 145
 146
 147
 148   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
 149
 150  </div>
 151 </div>
 152 <div class="padding"></div>
 153
 154 <div class="entry">
 155  <div class="title">
 156  <a href="../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
 157  </div>
 158  <div class="date">
 159   2008-12-02 12:00
 160  </div>
 161
 162  <div class="body">
 163
 164 <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
 165 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
 166 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
 167 dager, hvis alt går bra.</p>
 168
 169 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
 170 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
 171 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
 172 bort første pakke.</p>
 173
 174  </div>
 175  <div class="tags">
 176
 177
 178
 179   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
 180
 181  </div>
 182 </div>
 183 <div class="padding"></div>
 184
 185 <div class="entry">
 186  <div class="title">
 187  <a href="../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
 188  </div>
 189  <div class="date">
 190   2008-12-09 12:30
 191  </div>
 192
 193  <div class="body">
 194
 195 <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
 196 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
 197 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
 198 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
 199
 200 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
 201 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
 202 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
 203 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
 204 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
 205 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
 206 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
 207 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
 208 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
 209 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
 210 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
 211 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
 212
 213  </div>
 214  <div class="tags">
 215
 216
 217
 218   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
 219
 220  </div>
 221 </div>
 222 <div class="padding"></div>
 223
 224 <div class="entry">
 225  <div class="title">
 226  <a href="../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
 227  </div>
 228  <div class="date">
 229   2008-12-16 08:00
 230  </div>
 231
 232  <div class="body">
 233
 234 <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
 235 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
 236 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
 237 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
 238 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
 239 bedre denne gangen.</p>
 240
 241 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 242 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 243 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
 244 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
 245 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
 246 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
 247 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
 248 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
 249 jul.</p>
 250
 251  </div>
 252  <div class="tags">
 253
 254
 255
 256   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
 257
 258  </div>
 259 </div>
 260 <div class="padding"></div>
 261
 262 <div class="entry">
 263  <div class="title">
 264  <a href="../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
 265  </div>
 266  <div class="date">
 267   2008-12-17 15:00
 268  </div>
 269
 270  <div class="body">
 271
 272 <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
 273 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
 274 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
 275 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
 276 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
 277 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
 278 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
 279 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
 280 kildekoden er tilgjengelig fra
 281 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
 282 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
 283 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
 284 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
 285 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
 286 "egenutviklet" prosjekt.</p>
 287
 288 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
 289 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
 290 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
 291 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
 292 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
 293 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
 294 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
 295 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
 296 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
 297 <pre><blockquote>&lt;object
 298   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
 299   width="100%"
 300   height="100%"
 301 &gt;</blockquote></pre></p>
 302
 303 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
 304 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
 305 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
 306 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
 307 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
 308 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
 309 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
 310 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
 311 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
 312 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
 313 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
 314
 315 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
 316 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
 317 Eclipse-utvidelse i
 318 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
 319 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
 320 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
 321 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
 322 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
 323 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
 324 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
 325 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
 326 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
 327 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
 328 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
 329 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
 330 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
 331
 332 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
 333 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
 334 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
 335 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
 336 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
 337 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
 338 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
 339 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
 340 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
 341 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
 342 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
 343 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
 344 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
 345 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
 346 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
 347 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
 348 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
 349
 350  </div>
 351  <div class="tags">
 352
 353
 354
 355   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 356
 357  </div>
 358 </div>
 359 <div class="padding"></div>
 360
 361 <div class="entry">
 362  <div class="title">
 363  <a href="../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
 364  </div>
 365  <div class="date">
 366   2008-12-26 11:00
 367  </div>
 368
 369  <div class="body">
 370
 371 <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
 372 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
 373 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
 374 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
 375 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
 376 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
 377 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
 378 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
 379 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
 380 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
 381 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
 382 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
 383 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
 384 Kleveland laget i sin tid.</p>
 385
 386 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
 387 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
 388 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
 389 og
 390 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
 391 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
 392 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
 393 stavekontrollen.</p>
 394
 395  </div>
 396  <div class="tags">
 397
 398
 399
 400   Tags: <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 401
 402  </div>
 403 </div>
 404 <div class="padding"></div>
 405
 406 <div class="entry">
 407  <div class="title">
 408  <a href="../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
 409  </div>
 410  <div class="date">
 411   2009-01-02 13:55
 412  </div>
 413
 414  <div class="body">
 415
 416 <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
 417 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
 418 i dag.</p>
 419
 420 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
 421 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
 422 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
 423 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
 424 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
 425 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
 426 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
 427 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
 428 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
 429 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
 430 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 431
 432 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
 433 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
 434 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
 435 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
 436 bidra med sin kompetanse. :)</p>
 437
 438 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
 439 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
 440 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
 441 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
 442 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
 443 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
 444 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
 445 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
 446 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
 447 når rammen begynner å ta form.</p>
 448
 449 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
 450 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
 451 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
 452 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
 453 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
 454 påstår det skulle skje i 2008.</p>
 455
 456  </div>
 457  <div class="tags">
 458
 459
 460
 461   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
 462
 463  </div>
 464 </div>
 465 <div class="padding"></div>
 466
 467 <div class="entry">
 468  <div class="title">
 469  <a href="../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
 470  </div>
 471  <div class="date">
 472   2009-01-08 11:20
 473  </div>
 474
 475  <div class="body">
 476
 477 <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
 478 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
 479 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
 480 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
 481 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
 482 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
 483 er skammelig.</p>
 484
 485 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
 486 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
 487 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
 488 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
 489 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
 490 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
 491 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
 492 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
 493 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
 494 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
 495 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
 496 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
 497 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
 498 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
 499
 500 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
 501 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
 502 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
 503 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
 504 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
 505 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
 506 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
 507 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
 508 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
 509 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
 510 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
 511 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
 512 motsatte er bevist.</p>
 513
 514 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
 515 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
 516 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
 517 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
 518 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
 519 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
 520 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
 521 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
 522 gangen.</p>
 523
 524 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
 525 kontanter for noen dager siden.</p>
 526
 527  </div>
 528  <div class="tags">
 529
 530
 531
 532   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
 533
 534  </div>
 535 </div>
 536 <div class="padding"></div>
 537
 538 <div class="entry">
 539  <div class="title">
 540  <a href="../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
 541  </div>
 542  <div class="date">
 543   2009-01-15 23:15
 544  </div>
 545
 546  <div class="body">
 547
 548 <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
 549 med en norsk utgave av
 550 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
 551 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
 552 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
 553 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
 554 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
 555 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
 556 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
 557 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
 558 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
 559 til ny funksjonalitet.
 560 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
 561 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
 562 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
 563 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
 564 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
 565 med dem.  Dette blir bra.</p>
 566
 567  </div>
 568  <div class="tags">
 569
 570
 571
 572   Tags: <a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 573
 574  </div>
 575 </div>
 576 <div class="padding"></div>
 577
 578 <div class="entry">
 579  <div class="title">
 580  <a href="../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
 581  </div>
 582  <div class="date">
 583   2009-01-22 22:15
 584  </div>
 585
 586  <div class="body">
 587
 588 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 589 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 590 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 591 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 592 var involvert i
 593 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 594 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 595 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 596 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 597 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 598 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 599 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 600 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 601 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 602 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 603 opphavsrettsloven.</p>
 604
 605 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 606 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 607 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 608 slike lesere.</p>
 609
 610 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 611 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 612 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 613 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 614 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 615 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 616 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 617 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 618 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 619 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 620 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 621 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 622 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 623
 624 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 625 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 626 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 627 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 628 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 629 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 630 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 631 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 632 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 633 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 634 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 635 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 636 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 637 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 638 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 639 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 640 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 641
 642 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 643 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 644 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 645 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 646 innholdet hvis de endres):</p>
 647
 648 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 649 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 650 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 651 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 652 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 653 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 654 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 655 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 656 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 657 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 658 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 659 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 660 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 661 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 662 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 663 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 664
 665 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 666 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 667 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 668 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 669 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 670 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 671 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 672 strid med kriteriene for Free Software
 673 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 674 av FSF</a>,
 675 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 676 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 677 publisert i
 678 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 679 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 680 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 681 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 682 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 683 og endrer på betingelsene.</p>
 684
 685  </div>
 686  <div class="tags">
 687
 688
 689
 690   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 691
 692  </div>
 693 </div>
 694 <div class="padding"></div>
 695
 696 <div class="entry">
 697  <div class="title">
 698  <a href="../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
 699  </div>
 700  <div class="date">
 701   2009-01-22 23:00
 702  </div>
 703
 704  <div class="body">
 705
 706 <p>I går publiserte
 707 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 708 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 709 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 710 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 711 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 712 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 713 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 714
 715 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 716 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 717 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 718 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 719
 720  </div>
 721  <div class="tags">
 722
 723
 724
 725   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 726
 727  </div>
 728 </div>
 729 <div class="padding"></div>
 730
 731 <div class="entry">
 732  <div class="title">
 733  <a href="../../Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
 734  </div>
 735  <div class="date">
 736   2009-01-24 15:00
 737  </div>
 738
 739  <div class="body">
 740
 741 <p>Kom over
 742 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 743 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 744 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 745 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 746 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 747 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 748 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 749 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 750
 751 <p>Innlegget minner meg på
 752 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 753 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 754 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 755 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 756 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 757 og
 758 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 759 oppløsning.</p>
 760
 761  </div>
 762  <div class="tags">
 763
 764
 765
 766   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 767
 768  </div>
 769 </div>
 770 <div class="padding"></div>
 771
 772 <div class="entry">
 773  <div class="title">
 774  <a href="../../Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
 775  </div>
 776  <div class="date">
 777   2009-01-31 23:10
 778  </div>
 779
 780  <div class="body">
 781
 782 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 783 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 784 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 785 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 786 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 787 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 788 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
 789
 790 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 791 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 792 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 793 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 794 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 795 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 796
 797 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 798 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 799 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 800 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 801 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 802 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 803 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 804 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 805
 806 <blockquote>
 807 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 808
 809 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 810 som følger:</p>
 811 <ul>
 812 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 813 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 814 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 815 tid.</li>
 816 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 817 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 818 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 819 å delta.</li>
 820 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 821 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 822 bruke den uten begresninger.</li>
 823 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 824 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 825 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 826 </ul>
 827 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 828 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 829 produkter basert på standarden.</p>
 830 </blockquote>
 831
 832 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 833
 834  </div>
 835  <div class="tags">
 836
 837
 838
 839   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 840
 841  </div>
 842 </div>
 843 <div class="padding"></div>
 844
 845 <div class="entry">
 846  <div class="title">
 847  <a href="../../Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
 848  </div>
 849  <div class="date">
 850   2009-02-01 15:06
 851  </div>
 852
 853  <div class="body">
 854
 855 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 856 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 857 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 858 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 859 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 860 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 861 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 862 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 863
 864 <p>I dag kom jeg over
 865 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 866 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 867 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 868 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 869 forteller videre at noen jobber med å skrive
 870 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 871 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 872 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 873 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 874 forretningshemmeligheter framover.</p>
 875
 876  </div>
 877  <div class="tags">
 878
 879
 880
 881   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
 882
 883  </div>
 884 </div>
 885 <div class="padding"></div>
 886
 887 <div class="entry">
 888  <div class="title">
 889  <a href="../../Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
 890  </div>
 891  <div class="date">
 892   2009-02-01 18:35
 893  </div>
 894
 895  <div class="body">
 896
 897 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 898 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 899 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 900 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 901 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 902 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 903 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 904 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 905 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 906 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 907 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 908 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 909 nå får vi se om noen er enig.</p>
 910
 911  </div>
 912  <div class="tags">
 913
 914
 915
 916   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
 917
 918  </div>
 919 </div>
 920 <div class="padding"></div>
 921
 922 <div class="entry">
 923  <div class="title">
 924  <a href="../../Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
 925  </div>
 926  <div class="date">
 927   2009-02-03 13:30
 928  </div>
 929
 930  <div class="body">
 931
 932 <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 933 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 934 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 935 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 936 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 937 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 938 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 939 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
 940
 941 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 942 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 943 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 944 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 945 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 946 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
 947
 948 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 949 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 950 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
 951
 952 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 953 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 954 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 955 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 956 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 957
 958 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 959 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 960 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 961 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 962 arbeidet.</p>
 963
 964  </div>
 965  <div class="tags">
 966
 967
 968
 969   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
 970
 971  </div>
 972 </div>
 973 <div class="padding"></div>
 974
 975 <div class="entry">
 976  <div class="title">
 977  <a href="../../F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
 978  </div>
 979  <div class="date">
 980   2009-02-11 06:30
 981  </div>
 982
 983  <div class="body">
 984
 985 <p>Jeg ble glad for å se under
 986 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
 987 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
 988 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
 989 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
 990 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
 991 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
 992 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
 993 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
 994 webserver og komprimert.</p>
 995
 996  </div>
 997  <div class="tags">
 998
 999
1000
1001   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
1002
1003  </div>
1004 </div>
1005 <div class="padding"></div>
1006
1007 <div class="entry">
1008  <div class="title">
1009  <a href="../../Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
1010  </div>
1011  <div class="date">
1012   2009-02-15 11:50
1013  </div>
1014
1015  <div class="body">
1016
1017 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
1018 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
1019 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
1020 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
1021 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
1022 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
1023 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
1024 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
1025 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
1026 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
1027 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
1028 <tt>insserv</tt>.</p>
1029
1030  </div>
1031  <div class="tags">
1032
1033
1034
1035   Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>.
1036
1037  </div>
1038 </div>
1039 <div class="padding"></div>
1040
1041 <div class="entry">
1042  <div class="title">
1043  <a href="../../Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
1044  </div>
1045  <div class="date">
1046   2009-02-15 22:30
1047  </div>
1048
1049  <div class="body">
1050
1051 <p>I regi av
1052 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
1053 startet på
1054 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
1055 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
1056 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
1057 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
1058 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
1059 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
1060 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
1061 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
1062 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
1063 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
1064 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
1065 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
1066 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
1067 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
1068 automatisk over i spesialkartet.</p>
1069
1070  </div>
1071  <div class="tags">
1072
1073
1074
1075   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
1076
1077  </div>
1078 </div>
1079 <div class="padding"></div>
1080
1081 <div class="entry">
1082  <div class="title">
1083  <a href="../../Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
1084  </div>
1085  <div class="date">
1086   2009-03-05 22:30
1087  </div>
1088
1089  <div class="body">
1090
1091 <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
1092 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
1093 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
1094 å dømme blir det disse 9:</p>
1095
1096 <ul>
1097
1098 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
1099   Jon "maddog" Hall</li>
1100 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
1101 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
1102   technology used" med Andy Allan </li>
1103 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
1104 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
1105 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
1106 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
1107   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
1108   JavaBin-miljøet</li>
1109 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
1110 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
1111   Trachtenberg</li>
1112
1113 </ul>
1114
1115 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
1116 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
1117 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
1118 stort.</p>
1119
1120  </div>
1121  <div class="tags">
1122
1123
1124
1125   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1126
1127  </div>
1128 </div>
1129 <div class="padding"></div>
1130
1131 <div class="entry">
1132  <div class="title">
1133  <a href="../../Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
1134  </div>
1135  <div class="date">
1136   2009-03-06 21:20
1137  </div>
1138
1139  <div class="body">
1140
1141 <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
1142 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
1143 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
1144 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1145 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
1146 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
1147 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
1148 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
1149 i denne sammenhengen.</p>
1150
1151  </div>
1152  <div class="tags">
1153
1154
1155
1156   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
1157
1158  </div>
1159 </div>
1160 <div class="padding"></div>
1161
1162 <div class="entry">
1163  <div class="title">
1164  <a href="../../Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
1165  </div>
1166  <div class="date">
1167   2009-03-11 23:40
1168  </div>
1169
1170  <div class="body">
1171
1172 <p>I går
1173 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
1174 NUUGs videogruppe
1175 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
1176 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
1177 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
1178 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
1179 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
1180 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
1181 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
1182 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
1183 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
1184
1185 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
1186 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
1187 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
1188 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
1189 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
1190 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
1191
1192 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
1193 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
1194 religiøst sludder, fra
1195 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
1196 i jerusalem</a> via
1197 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
1198 vinklede nyheter</a> til
1199 <a
1200 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
1201 retorikk</a>, men også fine
1202 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
1203 om redningsselskapet</a> og
1204 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
1205 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
1206 er
1207
1208 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
1209 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
1210 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
1211
1212  </div>
1213  <div class="tags">
1214
1215
1216
1217   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/video">video</a>.
1218
1219  </div>
1220 </div>
1221 <div class="padding"></div>
1222
1223 <div class="entry">
1224  <div class="title">
1225  <a href="../../Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
1226  </div>
1227  <div class="date">
1228   2009-03-12 16:00
1229  </div>
1230
1231  <div class="body">
1232
1233 <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
1234 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
1235 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
1236 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
1237 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
1238 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
1239 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
1240 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
1241 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
1242 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
1243 delen jeg mangler på denne.</p>
1244
1245 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
1246 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
1247 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
1248 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
1249 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
1250 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
1251 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
1252 beskrevet på
1253 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
1254 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
1255 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
1256 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
1257 vha. et Google-søk
1258 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
1259 meg</A> om at en nedgradering
1260 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
1261 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
1262 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
1263 reprap-en kvikner til.</p>
1264
1265  </div>
1266  <div class="tags">
1267
1268
1269
1270   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
1271
1272  </div>
1273 </div>
1274 <div class="padding"></div>
1275
1276 <div class="entry">
1277  <div class="title">
1278  <a href="../../En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
1279  </div>
1280  <div class="date">
1281   2009-03-13 18:00
1282  </div>
1283
1284  <div class="body">
1285
1286 <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
1287 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
1288 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
1289
1290 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
1291 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
1292 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
1293 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
1294 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
1295 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
1296 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
1297 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
1298 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
1299 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
1300 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
1301 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
1302 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
1303 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
1304
1305 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
1306 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
1307 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
1308 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
1309 publisert offentlig på web.</p>
1310
1311  </div>
1312  <div class="tags">
1313
1314
1315
1316   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>.
1317
1318  </div>
1319 </div>
1320 <div class="padding"></div>
1321
1322 <div class="entry">
1323  <div class="title">
1324  <a href="../../Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
1325  </div>
1326  <div class="date">
1327   2009-03-15 22:15
1328  </div>
1329
1330  <div class="body">
1331
1332 <p>Jeg kom over bloggposten
1333 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
1334 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
1335 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
1336 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
1337 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
1338
1339  </div>
1340  <div class="tags">
1341
1342
1343
1344   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1345
1346  </div>
1347 </div>
1348 <div class="padding"></div>
1349
1350 <div class="entry">
1351  <div class="title">
1352  <a href="../../F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
1353  </div>
1354  <div class="date">
1355   2009-03-19 22:15
1356  </div>
1357
1358  <div class="body">
1359
1360 <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
1361 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
1362 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
1363 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
1364 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
1365 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
1366 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
1367 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
1368 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
1369 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
1370 har nok kraft til å få hele akslingen til å
1371 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
1372 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
1373 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
1374 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
1375 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
1376 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
1377 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
1378 må strammes skikkelig til før første
1379 utskrift.</p>
1380
1381 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
1382 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
1383 limingen, som
1384 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
1385 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
1386 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
1387 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
1388 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
1389 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
1390 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
1391
1392  </div>
1393  <div class="tags">
1394
1395
1396
1397   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
1398
1399  </div>
1400 </div>
1401 <div class="padding"></div>
1402
1403 <div class="entry">
1404  <div class="title">
1405  <a href="../../Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
1406  </div>
1407  <div class="date">
1408   2009-03-27 11:30
1409  </div>
1410
1411  <div class="body">
1412
1413 <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
1414 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
1415 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
1416 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
1417 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
1418 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
1419 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
1420 antagelsene som legges til grunn.</p>
1421
1422 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
1423 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
1424 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
1425 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
1426 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
1427 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
1428 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
1429 middelalderen.</p>
1430
1431 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
1432 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
1433 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
1434 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
1435 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
1436 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
1437 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
1438 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
1439 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
1440 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
1441 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
1442 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
1443 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
1444 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
1445 dag.</p>
1446
1447 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
1448 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
1449 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
1450 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
1451 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
1452 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
1453 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
1454 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
1455 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
1456 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
1457 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
1458 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
1459 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
1460 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
1461 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
1462 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
1463 og matematikk.</p>
1464
1465 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
1466 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
1467 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
1468 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
1469 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
1470 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
1471 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
1472 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
1473 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
1474 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
1475 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
1476 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
1477 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
1478 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
1479 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
1480 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
1481
1482  </div>
1483  <div class="tags">
1484
1485
1486
1487   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1488
1489  </div>
1490 </div>
1491 <div class="padding"></div>
1492
1493 <div class="entry">
1494  <div class="title">
1495  <a href="../../Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
1496  </div>
1497  <div class="date">
1498   2009-03-28 10:50
1499  </div>
1500
1501  <div class="body">
1502
1503 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
1504 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
1505 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
1506 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
1507 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
1508 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
1509 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
1510 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
1511 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
1512 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
1513 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
1514 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
1515 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
1516 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
1517 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
1518 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
1519 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
1520 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
1521 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
1522 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
1523 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
1524 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
1525 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
1526 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
1527 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
1528 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
1529
1530 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
1531 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
1532 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
1533 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
1534 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
1535 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
1536 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
1537 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
1538 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
1539 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
1540 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
1541 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
1542 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
1543 unngå dette dumme.</p>
1544
1545 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
1546 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
1547 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
1548 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
1549 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
1550 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
1551 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
1552 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
1553
1554 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
1555 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
1556 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
1557 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
1558 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
1559 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
1560 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
1561 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
1562 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
1563 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
1564 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
1565 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
1566 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
1567 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
1568 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
1569 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
1570 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
1571 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
1572 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
1573 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
1574 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
1575 den måten.</p>
1576
1577 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
1578 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
1579 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
1580 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
1581 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
1582 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
1583 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
1584 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
1585 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
1586 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
1587 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
1588 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
1589 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
1590 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
1591
1592 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
1593 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
1594 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
1595 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
1596 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
1597 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
1598 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
1599 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
1600 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
1601
1602  </div>
1603  <div class="tags">
1604
1605
1606
1607   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
1608
1609  </div>
1610 </div>
1611 <div class="padding"></div>
1612
1613 <div class="entry">
1614  <div class="title">
1615  <a href="../../Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
1616  </div>
1617  <div class="date">
1618   2009-04-10 00:10
1619  </div>
1620
1621  <div class="body">
1622
1623 <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
1624 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
1625 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
1626 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
1627 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
1628 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
1629 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
1630 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
1631 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
1632
1633 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
1634 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
1635 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
1636 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
1637 rettet mot seg.</p>
1638
1639  </div>
1640  <div class="tags">
1641
1642
1643
1644   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
1645
1646  </div>
1647 </div>
1648 <div class="padding"></div>
1649
1650 <div class="entry">
1651  <div class="title">
1652  <a href="../../Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
1653  </div>
1654  <div class="date">
1655   2009-04-12 10:00
1656  </div>
1657
1658  <div class="body">
1659
1660 <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
1661 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
1662 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
1663 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
1664 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
1665 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
1666 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
1667 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
1668 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
1669 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
1670 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
1671
1672 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
1673 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
1674 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
1675 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
1676 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
1677 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
1678 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
1679 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
1680
1681 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
1682 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
1683 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
1684 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
1685 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
1686 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
1687 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
1688 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
1689 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
1690 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
1691 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
1692 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
1693 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
1694 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
1695 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
1696 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
1697 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
1698 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
1699 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
1700 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
1701 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
1702 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
1703 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
1704 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
1705 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
1706 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
1707 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
1708 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
1709 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
1710 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
1711 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
1712 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
1713
1714  </div>
1715  <div class="tags">
1716
1717
1718
1719   Tags: <a href="../../tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/reprap">reprap</a>.
1720
1721  </div>
1722 </div>
1723 <div class="padding"></div>
1724
1725 <div class="entry">
1726  <div class="title">
1727  <a href="../../Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
1728  </div>
1729  <div class="date">
1730   2009-04-17 20:00
1731  </div>
1732
1733  <div class="body">
1734
1735 <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
1736 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
1737 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
1738 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
1739 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
1740 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
1741 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
1742 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
1743 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
1744 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
1745 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
1746 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
1747 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
1748 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
1749 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
1750 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
1751
1752  </div>
1753  <div class="tags">
1754
1755
1756
1757   Tags: <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="../../tags/web">web</a>.
1758
1759  </div>
1760 </div>
1761 <div class="padding"></div>
1762
1763 <div class="entry">
1764  <div class="title">
1765  <a href="../../Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
1766  </div>
1767  <div class="date">
1768   2009-04-21 10:00
1769  </div>
1770
1771  <div class="body">
1772
1773 <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
1774 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
1775 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
1776 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
1777 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
1778 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
1779 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
1780 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
1781 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
1782 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
1783 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
1784 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
1785 i Bush-regjeringen.  Les mer i
1786 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
1787 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
1788 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
1789
1790  </div>
1791  <div class="tags">
1792
1793
1794
1795   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/personvern">personvern</a>.
1796
1797  </div>
1798 </div>
1799 <div class="padding"></div>
1800
1801 <div class="entry">
1802  <div class="title">
1803  <a href="../../Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
1804  </div>
1805  <div class="date">
1806   2009-04-23 19:40
1807  </div>
1808
1809  <div class="body">
1810
1811 <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
1812 melder</a> at
1813 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
1814 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
1815 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
1816 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1817 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
1818 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
1819 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
1820 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
1821 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
1822 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
1823 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
1824 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
1825 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
1826 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
1827
1828 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
1829 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
1830 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
1831 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
1832
1833 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
1834 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
1835 fortløpende.</p>
1836
1837
1838  </div>
1839  <div class="tags">
1840
1841
1842
1843   Tags: <a href="../../tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="../../tags/web">web</a>.
1844
1845  </div>
1846 </div>
1847 <div class="padding"></div>
1848
1849 <div class="entry">
1850  <div class="title">
1851  <a href="../../Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
1852  </div>
1853  <div class="date">
1854   2009-04-23 23:00
1855  </div>
1856
1857  <div class="body">
1858
1859 <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
1860 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
1861 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
1862 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
1863 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
1864 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
1865
1866 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
1867 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
1868 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
1869 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
1870 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
1871 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
1872 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
1873 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
1874 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
1875 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
1876 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
1877 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
1878 som kunde.</p>
1879
1880 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
1881 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
1882 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
1883 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
1884 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
1885 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
1886 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
1887
1888  </div>
1889  <div class="tags">
1890
1891
1892
1893   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/standard">standard</a>.
1894
1895  </div>
1896 </div>
1897 <div class="padding"></div>
1898
1899 <div class="entry">
1900  <div class="title">
1901  <a href="../../Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
1902  </div>
1903  <div class="date">
1904   2009-04-24 11:10
1905  </div>
1906
1907  <div class="body">
1908
1909 <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
1910 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
1911 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
1912 ting fra noen år tilbake.</p>
1913
1914 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
1915 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
1916 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
1917 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
1918 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
1919 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
1920 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
1921 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
1922 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
1923 Norge AS</a> og
1924 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
1925 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
1926
1927 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
1928 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
1929 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
1930 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
1931 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
1932 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
1933 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
1934
1935  </div>
1936  <div class="tags">
1937
1938
1939
1940   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
1941
1942  </div>
1943 </div>
1944 <div class="padding"></div>
1945
1946 <div class="entry">
1947  <div class="title">
1948  <a href="../../EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
1949  </div>
1950  <div class="date">
1951   2009-04-26 08:30
1952  </div>
1953
1954  <div class="body">
1955
1956 <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
1957 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
1958 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
1959 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
1960 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
1961 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
1962 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
1963 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
1964 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
1965 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
1966 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
1967 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
1968 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
1969 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
1970 I dag er den 70 år.</p>
1971
1972 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
1973 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
1974 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
1975
1976  </div>
1977  <div class="tags">
1978
1979
1980
1981   Tags: <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1982
1983  </div>
1984 </div>
1985 <div class="padding"></div>
1986
1987 <div class="entry">
1988  <div class="title">
1989  <a href="../../Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
1990  </div>
1991  <div class="date">
1992   2009-05-02 15:30
1993  </div>
1994
1995  <div class="body">
1996
1997 <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
1998 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
1999 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
2000 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
2001 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
2002 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
2003 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
2004 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
2005 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
2006 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
2007 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
2008 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
2009 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
2010 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
2011 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
2012 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
2013 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
2014 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
2015 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
2016 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
2017
2018 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
2019 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
2020 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
2021 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
2022 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
2023 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
2024 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
2025 betydelige.</p>
2026
2027  </div>
2028  <div class="tags">
2029
2030
2031
2032   Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>, <a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2033
2034  </div>
2035 </div>
2036 <div class="padding"></div>
2037
2038 <div class="entry">
2039  <div class="title">
2040  <a href="../../IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
2041  </div>
2042  <div class="date">
2043   2009-05-07 22:30
2044  </div>
2045
2046  <div class="body">
2047
2048 <p>Kom over
2049 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
2050 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
2051 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
2052 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
2053 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
2054 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
2055 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
2056
2057  </div>
2058  <div class="tags">
2059
2060
2061
2062   Tags: <a href="../../tags/debian">debian</a>, <a href="../../tags/norsk">norsk</a>, <a href="../../tags/nuug">nuug</a>.
2063
2064  </div>
2065 </div>
2066 <div class="padding"></div>
2067
2068  <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="../../xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
2069
2070
2071
2072
2073 <div id="sidebar">
2074
2075 <h2>Archive</h2>
2076 <ul>
2077
2078 <li>2009
2079 <ul>
2080
2081 <li><a href="../../archive/2009/01/">January (8)</a></li>
2082
2083 <li><a href="../../archive/2009/02/">February (8)</a></li>
2084
2085 <li><a href="../../archive/2009/03/">March (12)</a></li>
2086
2087 <li><a href="../../archive/2009/04/">April (10)</a></li>
2088
2089 <li><a href="../../archive/2009/05/">May (3)</a></li>
2090
2091 </ul></li>
2092
2093 <li>2008
2094 <ul>
2095
2096 <li><a href="../../archive/2008/11/">November (5)</a></li>
2097
2098 <li><a href="../../archive/2008/12/">December (7)</a></li>
2099
2100 </ul></li>
2101
2102 </ul>
2103
2104
2105
2106 <h2>Tags</h2>
2107 <ul>
2108
2109  <li><a href="../../tags/3d-printer">3d-printer (10)</a></li>
2110
2111  <li><a href="../../tags/amiga">amiga (1)</a></li>
2112
2113  <li><a href="../../tags/aros">aros (1)</a></li>
2114
2115  <li><a href="../../tags/debian">debian (10)</a></li>
2116
2117  <li><a href="../../tags/debian edu">debian edu (6)</a></li>
2118
2119  <li><a href="../../tags/english">english (12)</a></li>
2120
2121  <li><a href="../../tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
2122
2123  <li><a href="../../tags/fildeling">fildeling (2)</a></li>
2124
2125  <li><a href="../../tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
2126
2127  <li><a href="../../tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
2128
2129  <li><a href="../../tags/norsk">norsk (41)</a></li>
2130
2131  <li><a href="../../tags/nuug">nuug (41)</a></li>
2132
2133  <li><a href="../../tags/opphavsrett">opphavsrett (3)</a></li>
2134
2135  <li><a href="../../tags/personvern">personvern (5)</a></li>
2136
2137  <li><a href="../../tags/reprap">reprap (10)</a></li>
2138
2139  <li><a href="../../tags/rss">rss (1)</a></li>
2140
2141  <li><a href="../../tags/sikkerhet">sikkerhet (1)</a></li>
2142
2143  <li><a href="../../tags/standard">standard (3)</a></li>
2144
2145  <li><a href="../../tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
2146
2147  <li><a href="../../tags/video">video (6)</a></li>
2148
2149  <li><a href="../../tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
2150
2151  <li><a href="../../tags/web">web (4)</a></li>
2152
2153 </ul>
2154
2155 </div>
2156 </body>
2157 </html>