blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_m_going_to_the_Open_Source_Developers__Conference_Nordic_2015_.html">I'm going to the Open Source Developers' Conference Nordic 2015!</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th April 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I am happy to let you all know that I'm going to the <a
  32 href="http://act.osdc.no/osdc2015no/">Open Source Developers'
  33 Conference Nordic 2015</a>!</p>
  34
  35 <p>It take place Friday 8th to Sunday 10th of May in Oslo next to
  36 where I work, and I finally got around to submitting
  37 <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talk/6192">a talk proposal for
  38 it</a>.  As part of my involvement with the
  39 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group member
  40 association</a> I have been slightly involved in the planning of this
  41 conference for a while now, with a focus on organising a Civic Hacking
  42 Hackathon with our friends
  43 over at <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> and
  44 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>.  This part is
  45 named the 'My Society' track in the program.  There is still space for
  46 more talks and participants.  I hope to see you there.</p>
  47
  48 <p>Check out <a href="http://act.osdc.no/osdc2015no/talks">the talks
  49 submitted and accepted so far</a>.</p>
  50
  51       </div>
  52       <div class="tags">
  53
  54
  55         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  56
  57
  58       </div>
  59     </div>
  60     <div class="padding"></div>
  61
  62     <div class="entry">
  63       <div class="title">
  64         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen__Norwegian_TV_channel_for_technical_topics.html">Frikanalen, Norwegian TV channel for technical topics</a>
  65       </div>
  66       <div class="date">
  67          9th March 2015
  68       </div>
  69       <div class="body">
  70         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a>,
  71 where I am a member, and where people interested in free software,
  72 open standards and UNIX like operating systems like Linux and the BSDs
  73 come together, record our monthly technical presentations on video.
  74 The purpose is to document the talks and spread them to a wider
  75 audience.  For this, the the Norwegian nationwide open channel
  76 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is a useful venue.
  77 Since a few days ago, when I figured out the
  78 <a href="http://beta.frikanalen.no/api/">REST API</a> to program the
  79 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">channel time schedule</a>,
  80 the channel has been filled with NUUG talks, related recordings and
  81 some Creative Commons licensed TED talks (from archive.org).  I fill
  82 all "leftover bits" on the channel with content from NUUG, which at
  83 the moment is almost 17 of 24 hours every day.</p>
  84
  85 <p>The list of NUUG videos
  86 <a href="http://beta.frikanalen.tv/organization/82">uploaded so far</a>
  87 include things like a
  88 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/625090">one hour talk by John
  89 Perry Barlow when he visited Oslo</a>, a presentation of
  90 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624275">Haiku, the BeOS
  91 re-implementation</a>, the
  92 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/624493">history of FiksGataMi,
  93 the Norwegian version of FixMyStreet</a>, the good old
  94 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/623566">Warriors of the net
  95 video</A> and many others.</p>
  96
  97 <p>We have a large backlog of NUUG talks not yet uploaded to
  98 Frikanalen, and plan to upload every useful bit to the channel to
  99 spread the word there.  I also hope to find useful recordings from the
 100 Chaos Computer Club and Debian conferences and spread them on the
 101 channel as well.  But this require locating the videos and their meta
 102 information (title, description, license, etc), and preparing the
 103 recordings for broadcast, and I have not yet had the spare time to
 104 focus on this.  Perhaps you want to help.  Please join us on IRC,
 105 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 106 if you want to help make this happen.</p>
 107
 108 <p>But as I said, already the channel is already almost exclusively
 109 filled with technical topics, and if you want to learn something new
 110 today, check out the <a href="http://www.frikanalen.tv/se">Ogg Theora
 111 web stream</a> or use one of the other ways to get access to the
 112 channel.  Unfortunately the Ogg Theora recoding for distribution still
 113 do not properly sync the video and sound.  It is generated by recoding
 114 a internal MPEG transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to
 115 Ogg Theora / Vorbis, and we have not been able to find a way that
 116 produces acceptable quality.  Help needed, please get in touch if you
 117 know how to fix it using free software.</p>
 118
 119       </div>
 120       <div class="tags">
 121
 122
 123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 124
 125
 126       </div>
 127     </div>
 128     <div class="padding"></div>
 129
 130     <div class="entry">
 131       <div class="title">
 132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Citizenfour_documentary_on_the_Snowden_confirmations_to_Norway.html">The Citizenfour documentary on the Snowden confirmations to Norway</a>
 133       </div>
 134       <div class="date">
 135         28th February 2015
 136       </div>
 137       <div class="body">
 138         <p>Today I was happy to learn that the documentary
 139 <a href="https://citizenfourfilm.com/">Citizenfour</a> by
 140 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Laura_Poitras">Laura Poitras</a>
 141 finally will show up in Norway.  According to the magazine
 142 <a href="http://montages.no/">Montages</a>, a deal has finally been
 143 made for
 144 <a href="http://montages.no/nyheter/snowden-dokumentaren-citizenfour-far-norsk-kinodistribusjon/">Cinema
 145 distribution in Norway</a> and the movie will have its premiere soon.
 146 This is great news.  As part of my involvement with
 147 <a href="http://www.nuug.no/">the Norwegian Unix User Group</a>, me and
 148 a friend have
 149 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_til_Norge_.shtml">tried
 150 to get the movie to Norway</a> ourselves, but obviously
 151 <a href="http://www.nuug.no/news/Dokumentar_om_Snowdenbekreftelsene_endelig_til_Norge_.shtml">we
 152 were too late</a> and Tor Fosse beat us to it.  I am happy he did, as
 153 the movie will make its way to the public and we do not have to make
 154 it happen ourselves.
 155 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=XiGwAvd5mvM">The trailer</a>
 156 can be seen on youtube, if you are curious what kind of film this
 157 is.</p>
 158
 159 <p>The whistle blower Edward Snowden really deserve political asylum
 160 here in Norway, but I am afraid he would not be safe.</p>
 161
 162       </div>
 163       <div class="tags">
 164
 165
 166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 167
 168
 169       </div>
 170     </div>
 171     <div class="padding"></div>
 172
 173     <div class="entry">
 174       <div class="title">
 175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_Norwegian_open_channel_Frikanalen___24x7_on_the_Internet.html">The Norwegian open channel Frikanalen - 24x7 on the Internet</a>
 176       </div>
 177       <div class="date">
 178         25th February 2015
 179       </div>
 180       <div class="body">
 181         <p>The Norwegian nationwide open channel
 182 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> is still going
 183 strong.  It allow everyone to send the video they want on national
 184 television.  It is a TV station administrated completely using a web
 185 browser, running only <ahref="https://github.com/Frikanalen">Free
 186 Software</a>, providing <ahref="http://beta.frikanalen.tv/api">a REST
 187 api</a> for administrators and members, and with distribution on the
 188 national DVB-T distribution network RiksTV.  But only between 12:00
 189 and 17:30 Norwegian time.  This has finally changed, after many years
 190 with limited distribution.  A few weeks ago, we set up a Ogg Theora
 191 stream via icecast to allow everyone with Internet access to check out
 192 the channel the rest of the day.  This is presented on
 193 <a href="http://www.frikanalen.tv/se">the Frikanalen web site now</a>.  And
 194 since a few days ago, the channel is also available
 195 via <a href="https://www.uninett.no/iptv-tilgang">multicast on
 196 UNINETT</a>, available for those using IPTV TVs and set-top boxes in
 197 the Norwegian National Research and Education network.</p>
 198
 199 <p>If you want to see what is on the channel, point your media player
 200 to one of these sources.  The first should work with most players and
 201 browsers, while as far as I know, the multicast UDP stream only work
 202 with VLC.</p>
 203
 204 <ul>
 205   <li><a href="http://video.nuug.no/frikanalen.ogv">http://video.nuug.no/frikanalen.ogv</a></li>
 206   <li>udp://@224.17.43.129:1234</li>
 207 </ul>
 208
 209 <p>The Ogg Theora / icecast stream is not working well, as the video
 210 and audio is slightly out of sync.  We have not been able to figure
 211 out how to fix it.  It is generated by recoding a internal MPEG
 212 transport stream with MPEG4 coded video (ie H.264) to Ogg Theora /
 213 Vorbis, and the result is less then stellar.  If you have ideas how to
 214 fix it, please let us know on frikanalen (at) nuug.no.  We currently
 215 use this with ffmpeg2theora 0.29:</p>
 216
 217 <blockquote><pre>
 218 ./ffmpeg2theora.linux &lt;OBE_gemini_URL.ts&gt; -F 25 -x 720 -y 405 \
 219  --deinterlace --inputfps 25 -c 1 -H 48000 --keyint 8 --buf-delay 100 \
 220  --nosync -V 700 -o - | oggfwd video.nuug.no 8000 &lt;pw&gt; /frikanalen.ogv
 221 </pre></blockquote>
 222
 223 <p>If you get the multicast UDP stream working, please let me know, as
 224 I am curious how far the multicast stream reach.  It do not make it to
 225 my home network, nor any other commercially available network in
 226 Norway that I am aware of.</p>
 227
 228       </div>
 229       <div class="tags">
 230
 231
 232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 233
 234
 235       </div>
 236     </div>
 237     <div class="padding"></div>
 238
 239     <div class="entry">
 240       <div class="title">
 241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html">Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</a>
 242       </div>
 243       <div class="date">
 244          8th February 2015
 245       </div>
 246       <div class="body">
 247         <p>When running a TV station with both broadcast and web stream
 248 distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
 249 am involved in the Norwegian open channel
 250 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> as part of my
 251 activity in the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG member
 252 organisation</a>, I wrote a script to use mplayer to connect to a
 253 video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
 254 the images are missing or identical, something is probably wrong with
 255 the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
 256 a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
 257 and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
 258 both a hanging and a broken video stream.</p>
 259
 260 <p>I just uploaded the code for the script into the
 261 <a href="https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images">Frikanalen
 262 git repository</a> on github.  If you run a TV station with web
 263 streaming, perhaps you can find it useful too.</p>
 264
 265 <p>Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
 266 only Linux based free software to administrate, schedule and
 267 distribute the TV content.  The
 268 <a href="https://github.com/Frikanalen">source code for the entire TV
 269 station</a> is available from the Github project page.  Everyone can
 270 use it to send their content on national TV, and we provide both a web
 271 GUI and <a href="http://beta.frikanalen.tv/api/">a web API</a> to
 272 <a href="http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/">add</a>
 273 and <a href="http://beta.frikanalen.tv/members/plan/">schedule
 274 content</a>.  And thanks to last weeks developer gathering and
 275 following activity, we now have the schedule
 276 <a href="http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01">available as
 277 XMLTV</a> too.  Still a lot of work left to do, especially with the
 278 process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
 279 most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?</p>
 280
 281 <p>Update 2015-02-25: Got a tip from Uninett about their
 282 <a href="https://scm.uninett.no/maalepaaler/qstream/">qstream
 283 monitoring system</a>, which gather connection time, jitter, packet
 284 loss and burst bandwidth usage.  It look useful to check if UDP
 285 streams are working as they should.</p>
 286
 287       </div>
 288       <div class="tags">
 289
 290
 291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 292
 293
 294       </div>
 295     </div>
 296     <div class="padding"></div>
 297
 298     <div class="entry">
 299       <div class="title">
 300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html">Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</a>
 301       </div>
 302       <div class="date">
 303         29th January 2015
 304       </div>
 305       <div class="body">
 306         <p>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
 307 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
 308 ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
 309 som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
 310 litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
 311 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark">NOARK-standarden</a>
 312 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
 313 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
 314 dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
 315 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
 316 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
 317 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
 318 stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
 319 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
 320 journalen:
 321
 322 <ul>
 323 <li>2014/2-1</li>
 324 <li>2014/5-1</li>
 325 <li>2014/5-3</li>
 326 </ul>
 327
 328 <p>Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
 329 nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
 330 dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
 331 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
 332 i <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal</a>
 333 (OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
 334 å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
 335 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
 336 dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
 337 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
 338 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
 339 mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
 340 dokumenter mangler (33%).</p>
 341
 342 <p>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
 343 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
 344 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
 345 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
 346 nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
 347 dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
 348 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
 349 instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
 350 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
 351 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
 352 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.</p>
 353
 354 <p>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
 355 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
 356 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
 357 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
 358 instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
 359 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
 360 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.</p>
 361
 362 <table border="1">
 363 <tr><th colspan="6">Saksnummer</th><th colspan="3">Dokumentnummer</th><th rowspan="3">Instans</th></tr>
 364 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th colspan="3">2014</th></tr>
 365 <tr><th>%</th><th>Upubl. saksnr.</th><th>Totalt</th>
 366 <th>%</th><th>Upubl. saksnr</th><th>Totalt</th>
 367 <th>%</th><th>Upubl. dok.nr.</th><th>Totalt</th>
 368 </tr>
 369
 370 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1282</td><td> 0.2</td><td>   2</td><td>   861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6105</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 371 <tr><td> 0.9</td><td>  91</td><td>  9863</td><td> 2.7</td><td> 313</td><td> 11703</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24029</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 372 <tr><td> 1.0</td><td> 161</td><td> 15663</td><td> 3.3</td><td> 558</td><td> 17045</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 41954</td><td>Justervesenet</td></tr>
 373 <tr><td> 1.1</td><td> 325</td><td> 28515</td><td> 1.2</td><td> 357</td><td> 29621</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 66871</td><td>Arkivverket</td></tr>
 374 <tr><td> 1.8</td><td>  28</td><td>  1568</td><td> 1.0</td><td>  17</td><td>  1722</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9259</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 375 <tr><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5066</td><td>75.4</td><td>3144</td><td>  4169</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 17056</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 376 <tr><td> 2.2</td><td>  32</td><td>  1470</td><td> 2.4</td><td>  36</td><td>  1471</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9757</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 377 <tr><td> 2.3</td><td>  34</td><td>  1478</td><td> 2.9</td><td>  41</td><td>  1425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4522</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 378 <tr><td> 2.7</td><td>  49</td><td>  1795</td><td> 2.8</td><td>  34</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5824</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 379 <tr><td> 3.1</td><td> 134</td><td>  4326</td><td> 2.8</td><td> 144</td><td>  5119</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12223</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 380 <tr><td> 3.1</td><td> 201</td><td>  6571</td><td> 6.1</td><td> 603</td><td>  9870</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22390</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 381 <tr><td> 3.2</td><td> 228</td><td>  7092</td><td> 2.0</td><td> 143</td><td>  7032</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td> 24491</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 382 <tr><td> 3.6</td><td>  32</td><td>   891</td><td> 4.9</td><td>  37</td><td>   753</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3055</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 383 <tr><td> 3.8</td><td>1016</td><td> 26466</td><td> 2.5</td><td> 716</td><td> 28727</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 86951</td><td>Husbanken</td></tr>
 384 <tr><td> 3.9</td><td>  52</td><td>  1326</td><td>14.4</td><td> 180</td><td>  1247</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4922</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 385 <tr><td> 4.0</td><td> 248</td><td>  6250</td><td> 4.6</td><td> 332</td><td>  7159</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22063</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 386 <tr><td> 4.1</td><td> 102</td><td>  2488</td><td> 2.7</td><td>  62</td><td>  2291</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9707</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 387 <tr><td> 4.8</td><td>  51</td><td>  1060</td><td>12.6</td><td> 132</td><td>  1046</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3616</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 388 <tr><td> 5.2</td><td> 924</td><td> 17781</td><td> 6.3</td><td>1184</td><td> 18665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 59772</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 389 <tr><td> 5.5</td><td> 254</td><td>  4638</td><td> 6.1</td><td> 315</td><td>  5168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15470</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 390 <tr><td> 6.0</td><td>  80</td><td>  1336</td><td> 3.7</td><td>  48</td><td>  1314</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2691</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 391 <tr><td> 6.1</td><td>  91</td><td>  1486</td><td> 5.0</td><td>  83</td><td>  1651</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  7473</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 392 <tr><td> 6.2</td><td> 248</td><td>  3997</td><td>73.7</td><td>3459</td><td>  4693</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 10963</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 393 <tr><td> 7.0</td><td> 190</td><td>  2700</td><td>10.2</td><td> 207</td><td>  2033</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 14299</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 394 <tr><td> 7.1</td><td>  35</td><td>   492</td><td> 4.5</td><td>  41</td><td>   909</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2960</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 395 <tr><td> 7.1</td><td> 482</td><td>  6800</td><td> 6.4</td><td> 532</td><td>  8259</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 28684</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 396 <tr><td> 7.2</td><td>  87</td><td>  1204</td><td> 4.2</td><td>  50</td><td>  1199</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td>  7428</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 397 <tr><td> 7.2</td><td> 106</td><td>  1478</td><td> 6.3</td><td> 129</td><td>  2045</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  4987</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 398 <tr><td> 7.2</td><td> 131</td><td>  1813</td><td> 8.5</td><td> 124</td><td>  1452</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td>  8758</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 399 <tr><td> 7.3</td><td> 816</td><td> 11218</td><td> 6.1</td><td> 655</td><td> 10665</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 47160</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 400 <tr><td> 7.8</td><td>1150</td><td> 14712</td><td> 6.7</td><td> 746</td><td> 11202</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33794</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 401 <tr><td> 7.9</td><td> 411</td><td>  5216</td><td> 8.3</td><td> 446</td><td>  5365</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16441</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 402 <tr><td> 8.3</td><td> 376</td><td>  4514</td><td> 8.2</td><td> 457</td><td>  5548</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 20840</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 403 <tr><td> 8.5</td><td> 185</td><td>  2181</td><td> 9.8</td><td> 175</td><td>  1780</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7669</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 404 <tr><td> 8.6</td><td>  10</td><td>   116</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   127</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   318</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 405 <tr><td> 9.0</td><td> 597</td><td>  6648</td><td> 9.7</td><td> 705</td><td>  7236</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 35663</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 406 <tr><td> 9.0</td><td>1139</td><td> 12632</td><td> 8.2</td><td>1100</td><td> 13344</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 36987</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 407 <tr><td> 9.1</td><td> 540</td><td>  5949</td><td>13.4</td><td> 769</td><td>  5743</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13908</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 408 <tr><td> 9.2</td><td> 256</td><td>  2787</td><td> 6.5</td><td> 203</td><td>  3147</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9487</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 409 <tr><td> 9.3</td><td>1596</td><td> 17209</td><td> 2.5</td><td> 463</td><td> 18438</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 53119</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 410 <tr><td> 9.7</td><td> 299</td><td>  3085</td><td>10.7</td><td> 329</td><td>  3072</td><td> 0.1</td><td>   6</td><td>  7579</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 411 <tr><td>10.1</td><td> 167</td><td>  1650</td><td> 4.5</td><td>  65</td><td>  1445</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11157</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 412 <tr><td>10.9</td><td>  59</td><td>   542</td><td> 7.7</td><td>  44</td><td>   569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1283</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 413 <tr><td>11.3</td><td>  46</td><td>   407</td><td>96.1</td><td>2591</td><td>  2695</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1489</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 414 <tr><td>11.4</td><td> 675</td><td>  5933</td><td>13.6</td><td> 613</td><td>  4492</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 24598</td><td>Kystverket</td></tr>
 415 <tr><td>11.6</td><td> 739</td><td>  6383</td><td>12.2</td><td> 748</td><td>  6121</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 18605</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 416 <tr><td>11.9</td><td> 641</td><td>  5398</td><td> 9.3</td><td> 432</td><td>  4655</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14438</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 417 <tr><td>11.9</td><td> 934</td><td>  7835</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 33448</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 418 <tr><td>12.1</td><td> 588</td><td>  4860</td><td>12.2</td><td> 522</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14173</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 419 <tr><td>12.1</td><td>1444</td><td> 11893</td><td>46.0</td><td>5212</td><td> 11331</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 51438</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 420 <tr><td>12.6</td><td> 220</td><td>  1745</td><td>17.5</td><td> 112</td><td>   640</td><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  4184</td><td>Språkrådet</td></tr>
 421 <tr><td>12.7</td><td> 211</td><td>  1664</td><td> 9.7</td><td> 226</td><td>  2318</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9151</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 422 <tr><td>13.9</td><td> 321</td><td>  2309</td><td>15.1</td><td> 329</td><td>  2185</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6307</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 423 <tr><td>14.3</td><td> 429</td><td>  2996</td><td>12.5</td><td> 303</td><td>  2432</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7560</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 424 <tr><td>14.4</td><td>1408</td><td>  9785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38923</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 425 <tr><td>14.7</td><td> 143</td><td>   973</td><td> 7.7</td><td>  83</td><td>  1084</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4130</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 426 <tr><td>15.8</td><td> 173</td><td>  1097</td><td>38.8</td><td> 621</td><td>  1602</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7557</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 427 <tr><td>16.7</td><td>1345</td><td>  8069</td><td> 8.6</td><td> 703</td><td>  8219</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 20834</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 428 <tr><td>17.5</td><td>  61</td><td>   348</td><td>17.2</td><td>  67</td><td>   389</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7732</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 429 <tr><td>18.9</td><td>3737</td><td> 19734</td><td> 4.4</td><td> 606</td><td> 13752</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 49938</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 430 <tr><td>19.1</td><td>1392</td><td>  7269</td><td>19.1</td><td>1263</td><td>  6601</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19869</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 431 <tr><td>20.4</td><td> 768</td><td>  3758</td><td>15.7</td><td> 471</td><td>  3008</td><td> 0.1</td><td>   9</td><td> 11280</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 432 <tr><td>21.0</td><td> 995</td><td>  4737</td><td>17.8</td><td> 978</td><td>  5508</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 11260</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 433 <tr><td>21.6</td><td>  16</td><td>    74</td><td>97.3</td><td>2626</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   155</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 434 <tr><td>22.1</td><td>  96</td><td>   435</td><td>17.6</td><td>  81</td><td>   459</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1943</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 435 <tr><td>22.3</td><td>  27</td><td>   121</td><td>10.6</td><td>  15</td><td>   141</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   779</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 436 <tr><td>22.4</td><td>1939</td><td>  8659</td><td>21.8</td><td>1992</td><td>  9120</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 17738</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 437 <tr><td>22.5</td><td>  52</td><td>   231</td><td>14.7</td><td>  32</td><td>   217</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   896</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 438 <tr><td>22.5</td><td>2017</td><td>  8957</td><td>95.5</td><td>40498</td><td> 42425</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 14223</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 439 <tr><td>22.9</td><td> 116</td><td>   507</td><td>15.2</td><td>  81</td><td>   532</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2069</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 440 <tr><td>25.5</td><td> 211</td><td>   829</td><td>20.8</td><td> 205</td><td>   987</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  3867</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 441 <tr><td>26.1</td><td>   6</td><td>    23</td><td> 9.7</td><td>   3</td><td>    31</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   106</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 442 <tr><td>26.6</td><td> 187</td><td>   702</td><td>28.5</td><td> 248</td><td>   871</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3154</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 443 <tr><td>27.1</td><td>  90</td><td>   332</td><td>13.2</td><td>  41</td><td>   311</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2400</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 444 <tr><td>28.3</td><td> 562</td><td>  1986</td><td>20.0</td><td> 518</td><td>  2586</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  6267</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 445 <tr><td>28.8</td><td> 443</td><td>  1538</td><td>41.0</td><td> 688</td><td>  1679</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5556</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 446 <tr><td>29.8</td><td>1473</td><td>  4944</td><td>24.8</td><td>1047</td><td>  4230</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9850</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 447 <tr><td>29.8</td><td>1563</td><td>  5249</td><td>31.0</td><td>1421</td><td>  4588</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15660</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 448 <tr><td>30.8</td><td> 314</td><td>  1021</td><td>58.4</td><td> 941</td><td>  1610</td><td> 0.3</td><td>  13</td><td>  3979</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 449 <tr><td>31.4</td><td> 463</td><td>  1475</td><td>37.0</td><td> 280</td><td>   757</td><td> 0.1</td><td>   7</td><td>  4797</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 450 <tr><td>31.8</td><td>4708</td><td> 14785</td><td>25.2</td><td>2236</td><td>  8879</td><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 39313</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 451 <tr><td>36.1</td><td> 526</td><td>  1456</td><td>76.6</td><td>1364</td><td>  1781</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  4472</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 452 <tr><td>36.7</td><td> 447</td><td>  1217</td><td>63.8</td><td>1503</td><td>  2355</td><td> 1.8</td><td>  92</td><td>  5121</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 453 <tr><td>38.2</td><td>3341</td><td>  8744</td><td>34.7</td><td>3096</td><td>  8927</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 15180</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 454 <tr><td>39.3</td><td>6267</td><td> 15947</td><td>37.7</td><td>6262</td><td> 16606</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td> 29707</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 455 <tr><td>39.6</td><td>2122</td><td>  5365</td><td>41.3</td><td>2242</td><td>  5428</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12680</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 456 <tr><td>40.8</td><td>3137</td><td>  7698</td><td>37.0</td><td>3059</td><td>  8272</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 13848</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 457 <tr><td>42.1</td><td>1528</td><td>  3627</td><td>19.2</td><td> 529</td><td>  2750</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td> 13524</td><td>Statsbygg</td></tr>
 458 <tr><td>42.4</td><td>2844</td><td>  6700</td><td>42.4</td><td>2913</td><td>  6863</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12090</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 459 <tr><td>42.9</td><td>   6</td><td>    14</td><td>88.9</td><td>2398</td><td>  2698</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    23</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 460 <tr><td>43.3</td><td>3310</td><td>  7645</td><td>42.6</td><td>3369</td><td>  7908</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15739</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 461 <tr><td>43.4</td><td>3433</td><td>  7905</td><td>40.8</td><td>3508</td><td>  8594</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 12921</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 462 <tr><td>43.4</td><td>5540</td><td> 12773</td><td>40.1</td><td>5429</td><td> 13534</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 22389</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 463 <tr><td>43.6</td><td>2334</td><td>  5350</td><td>39.5</td><td>2314</td><td>  5861</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  9997</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 464 <tr><td>43.7</td><td>2656</td><td>  6079</td><td>23.1</td><td> 890</td><td>  3853</td><td> 0.1</td><td>  21</td><td> 18064</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 465 <tr><td>48.9</td><td>4276</td><td>  8747</td><td>48.0</td><td>4189</td><td>  8734</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16281</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 466 <tr><td>50.9</td><td>5106</td><td> 10024</td><td>45.7</td><td>4584</td><td> 10022</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 15340</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 467 <tr><td>51.4</td><td>4477</td><td>  8703</td><td>45.8</td><td>4240</td><td>  9253</td><td> 0.0</td><td>   5</td><td> 12067</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 468 <tr><td>51.5</td><td> 210</td><td>   408</td><td>36.8</td><td> 656</td><td>  1785</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   658</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 469 <tr><td>52.7</td><td>4663</td><td>  8852</td><td>46.6</td><td>4110</td><td>  8824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 13869</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 470 <tr><td>59.7</td><td>14852</td><td> 24867</td><td>56.6</td><td>14366</td><td> 25404</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 38706</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 471 <tr><td>61.1</td><td>44900</td><td> 73495</td><td>95.1</td><td>40365</td><td> 42462</td><td> 0.0</td><td>  11</td><td> 63747</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 472 <tr><td>63.8</td><td>68121</td><td>106802</td><td>18.5</td><td>7592</td><td> 41093</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>144950</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 473 <tr><td>69.8</td><td>110225</td><td>157962</td><td>70.8</td><td>105811</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>  14</td><td>106772</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 474 <tr><td>72.2</td><td>16772</td><td> 23215</td><td>95.2</td><td>16409</td><td> 17238</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16705</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 475 <tr><td>78.6</td><td>124131</td><td>157956</td><td>77.6</td><td>115949</td><td>149462</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 77689</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 476 <tr><td>80.7</td><td>55587</td><td> 68896</td><td>71.9</td><td>36121</td><td> 50269</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 42152</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 477 <tr><td>81.0</td><td>128006</td><td>157956</td><td>80.1</td><td>119743</td><td>149456</td><td> 0.0</td><td>   8</td><td> 74195</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 478 <tr><td>87.2</td><td>137798</td><td>157962</td><td>87.6</td><td>130971</td><td>149449</td><td> 0.0</td><td>   9</td><td> 50814</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 479 <tr><td>88.0</td><td>12239</td><td> 13902</td><td>86.1</td><td>19158</td><td> 22244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  5492</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 480 <tr><td>90.8</td><td>143453</td><td>157956</td><td>90.6</td><td>135441</td><td>149453</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 39961</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 481 <tr><td>93.8</td><td>5865</td><td>  6250</td><td>99.3</td><td>7093</td><td>  7140</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>   984</td><td>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet</td></tr>
 482 <tr><td>95.3</td><td>4655</td><td>  4883</td><td>94.3</td><td>3819</td><td>  4049</td><td> 0.1</td><td>   1</td><td>   967</td><td>Landinfo</td></tr>
 483 <tr><td>96.2</td><td>151935</td><td>157870</td><td>96.0</td><td>143497</td><td>149452</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 19555</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 484 <tr><td>97.5</td><td>100799</td><td>103373</td><td>96.9</td><td>119802</td><td>123636</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  7605</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 485 <tr><td>97.7</td><td>24104</td><td> 24666</td><td>98.2</td><td>23640</td><td> 24062</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2108</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 486 <tr><td>98.3</td><td>60845</td><td> 61922</td><td>98.3</td><td>58575</td><td> 59605</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  2837</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 487 <tr><td>99.5</td><td>990661</td><td>995873</td><td>99.4</td><td>953094</td><td>958529</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 18246</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 488
 489 </table>
 490
 491 <p>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
 492 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
 493 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
 494 dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
 495 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
 496 andelen upubliserte nummer er ganske lik.</p>
 497
 498       </div>
 499       <div class="tags">
 500
 501
 502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 503
 504
 505       </div>
 506     </div>
 507     <div class="padding"></div>
 508
 509     <div class="entry">
 510       <div class="title">
 511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html">Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</a>
 512       </div>
 513       <div class="date">
 514         21st January 2015
 515       </div>
 516       <div class="body">
 517         <p>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
 518 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
 519 offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
 520 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
 521 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
 522 til <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 523 Postjournal</a> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
 524 er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
 525 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
 526 hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
 527 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
 528 siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
 529 begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
 530 statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
 531 har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
 532 rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.</p>
 533
 534 <table border="1">
 535 <tr><th colspan="3">2014</th><th colspan="3">2013</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 536 <tr><th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th>
 537 <th>Prosent</th><th>Antall u.off.</th><th>Totalt</th></tr>
 538
 539 <tr><td> 0,2</td><td>   8</td><td>  3589</td><td> 0,9</td><td>  36</td><td>  3886</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 540 <tr><td> 0,9</td><td>  60</td><td>  6146</td><td> 4,6</td><td> 386</td><td>  8274</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 541 <tr><td> 1,6</td><td> 277</td><td> 17289</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 542 <tr><td> 2,5</td><td>  42</td><td>  1648</td><td> 0,5</td><td>  11</td><td>  1844</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 543 <tr><td> 2,5</td><td> 689</td><td> 26854</td><td> 3,9</td><td>1181</td><td> 30043</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 544 <tr><td> 2,6</td><td>1817</td><td> 67600</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 545 <tr><td> 2,7</td><td> 719</td><td> 26367</td><td> 2,0</td><td> 556</td><td> 27226</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 546 <tr><td> 2,8</td><td>1472</td><td> 51147</td><td> 2,7</td><td>1599</td><td> 58846</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 547 <tr><td> 3,7</td><td> 402</td><td> 10778</td><td> 4,8</td><td> 455</td><td>  9324</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 548 <tr><td> 3,7</td><td> 762</td><td> 20151</td><td> 4,1</td><td> 745</td><td> 18004</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 549 <tr><td> 4,4</td><td> 465</td><td> 10493</td><td> 4,4</td><td> 477</td><td> 10831</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 550 <tr><td> 4,8</td><td> 385</td><td>  7971</td><td> 9,7</td><td> 586</td><td>  6018</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 551 <tr><td> 4,9</td><td> 387</td><td>  7809</td><td> 3,1</td><td> 200</td><td>  6276</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 552 <tr><td> 6,4</td><td> 795</td><td> 12300</td><td> 6,3</td><td> 204</td><td>  3238</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 553 <tr><td> 6,5</td><td>1349</td><td> 20712</td><td> 3,7</td><td> 883</td><td> 23398</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 554 <tr><td> 6,9</td><td>1241</td><td> 17972</td><td> 6,7</td><td>1346</td><td> 20067</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 555 <tr><td> 7,4</td><td> 306</td><td>  4082</td><td>13,9</td><td> 255</td><td>  1829</td><td>Språkrådet</td></tr>
 556 <tr><td> 7,5</td><td>2775</td><td> 36626</td><td> 5,6</td><td>2243</td><td> 39431</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 557 <tr><td> 7,9</td><td>5983</td><td> 75543</td><td> 9,5</td><td>7414</td><td> 77455</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 558 <tr><td> 8,0</td><td>13686</td><td>170980</td><td>10,0</td><td>15106</td><td>150603</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 559 <tr><td> 8,4</td><td>3666</td><td> 43323</td><td> 8,2</td><td>3566</td><td> 43303</td><td>Justervesenet</td></tr>
 560 <tr><td> 8,8</td><td>6531</td><td> 74182</td><td> 7,6</td><td>5635</td><td> 73902</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 561 <tr><td> 9,8</td><td>2392</td><td> 24380</td><td> 7,6</td><td>2231</td><td> 29174</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 562 <tr><td>10,5</td><td>7873</td><td> 74398</td><td>10,8</td><td>8313</td><td> 76452</td><td>Arkivverket</td></tr>
 563 <tr><td>10,8</td><td>2336</td><td> 21506</td><td> 9,6</td><td>1829</td><td> 18877</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 564 <tr><td>11,0</td><td>  22</td><td>   200</td><td>17,8</td><td>  68</td><td>   382</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 565 <tr><td>11,2</td><td>5174</td><td> 45965</td><td> 6,2</td><td>2824</td><td> 45527</td><td>Statsbygg</td></tr>
 566 <tr><td>11,5</td><td>4356</td><td> 37790</td><td>10,7</td><td>3700</td><td> 34504</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 567 <tr><td>11,7</td><td>12431</td><td>105374</td><td>10,5</td><td>11273</td><td>107145</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 568 <tr><td>11,8</td><td>1077</td><td>  9097</td><td>20,2</td><td>1661</td><td>  8196</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 569 <tr><td>12,5</td><td>6395</td><td> 50976</td><td> 9,9</td><td>2095</td><td> 20957</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 570 <tr><td>12,6</td><td>19224</td><td>151481</td><td>12,6</td><td>18766</td><td>148032</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 571 <tr><td>12,7</td><td>1490</td><td> 11717</td><td>10,5</td><td>1223</td><td> 11616</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 572 <tr><td>12,7</td><td>7831</td><td> 61404</td><td>12,6</td><td>7609</td><td> 60384</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 573 <tr><td>13,0</td><td>2183</td><td> 16735</td><td>16,7</td><td>3038</td><td> 18163</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 574 <tr><td>13,0</td><td>2941</td><td> 22554</td><td>11,8</td><td>1929</td><td> 16312</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 575 <tr><td>13,3</td><td> 288</td><td>  2164</td><td>16,2</td><td> 485</td><td>  2989</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 576 <tr><td>14,0</td><td>15523</td><td>110353</td><td>12,1</td><td>13170</td><td>107995</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 577 <tr><td>14,6</td><td>3661</td><td> 25006</td><td>14,1</td><td>3233</td><td> 22814</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 578 <tr><td>15,0</td><td>5820</td><td> 38701</td><td>20,8</td><td>8640</td><td> 41441</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 579 <tr><td>16,1</td><td> 184</td><td>  1140</td><td>10,5</td><td>  95</td><td>   903</td><td>Landinfo</td></tr>
 580 <tr><td>17,1</td><td>11103</td><td> 64829</td><td>14,2</td><td>8005</td><td> 56273</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 581 <tr><td>17,5</td><td>6420</td><td> 36585</td><td>19,6</td><td>7645</td><td> 38859</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 582 <tr><td>18,0</td><td>1850</td><td> 10223</td><td>12,4</td><td> 980</td><td>  7861</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 583 <tr><td>18,3</td><td>2083</td><td> 11367</td><td>21,3</td><td>2515</td><td> 11796</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 584 <tr><td>18,4</td><td>3211</td><td> 17444</td><td>23,2</td><td>4056</td><td> 17444</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 585 <tr><td>19,1</td><td>1475</td><td>  7703</td><td>26,1</td><td>1566</td><td>  5997</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 586 <tr><td>20,2</td><td>4845</td><td> 23941</td><td>23,0</td><td>5049</td><td> 21949</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 587 <tr><td>20,3</td><td>  66</td><td>   324</td><td>32,8</td><td>1411</td><td>  4291</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 588 <tr><td>20,8</td><td>2887</td><td> 13851</td><td>19,3</td><td>2657</td><td> 13748</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 589 <tr><td>20,9</td><td> 128</td><td>   610</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 590 <tr><td>20,9</td><td>11601</td><td> 55388</td><td>20,3</td><td>10739</td><td> 52741</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 591 <tr><td>21,1</td><td>2721</td><td> 12848</td><td>25,8</td><td>3424</td><td> 13251</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 592 <tr><td>21,2</td><td> 563</td><td>  2653</td><td>28,8</td><td> 913</td><td>  3164</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 593 <tr><td>21,4</td><td>6142</td><td> 28625</td><td>19,1</td><td>5079</td><td> 26526</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 594 <tr><td>21,6</td><td>2600</td><td> 11993</td><td> 9,5</td><td>1421</td><td> 14891</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 595 <tr><td>21,6</td><td>3992</td><td> 18413</td><td>21,9</td><td>4228</td><td> 19296</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 596 <tr><td>22,0</td><td>4128</td><td> 18754</td><td>18,8</td><td>  67</td><td>   355</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 597 <tr><td>22,5</td><td>3271</td><td> 14483</td><td>24,0</td><td>3851</td><td> 16006</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 598 <tr><td>22,6</td><td>1597</td><td>  7058</td><td>39,4</td><td>2358</td><td>  5984</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 599 <tr><td>22,6</td><td>4437</td><td> 19580</td><td>24,0</td><td>5403</td><td> 22475</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 600 <tr><td>22,8</td><td>1687</td><td>  7395</td><td>35,1</td><td>2839</td><td>  8073</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 601 <tr><td>23,2</td><td>2019</td><td>  8695</td><td> 5,2</td><td> 670</td><td> 12847</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 602 <tr><td>23,7</td><td>7712</td><td> 32425</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 603 <tr><td>24,3</td><td>21335</td><td> 87574</td><td>12,6</td><td>9324</td><td> 73780</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 604 <tr><td>24,3</td><td>9155</td><td> 37674</td><td>100,0</td><td>   1</td><td>     1</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 605 <tr><td>24,4</td><td>4584</td><td> 18714</td><td>25,6</td><td>5046</td><td> 19690</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 606 <tr><td>25,3</td><td> 723</td><td>  2854</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 607 <tr><td>25,7</td><td>3039</td><td> 11812</td><td>20,8</td><td>2316</td><td> 11099</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 608 <tr><td>27,0</td><td>6532</td><td> 24176</td><td>35,1</td><td>7221</td><td> 20556</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 609 <tr><td>27,2</td><td>1305</td><td>  4781</td><td>29,6</td><td>1582</td><td>  5343</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 610 <tr><td>27,4</td><td>5879</td><td> 21426</td><td>20,9</td><td>4857</td><td> 23184</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 611 <tr><td>28,3</td><td>6420</td><td> 22606</td><td>31,1</td><td>6842</td><td> 21963</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 612 <tr><td>28,7</td><td>5041</td><td> 17513</td><td>29,7</td><td>5547</td><td> 18625</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 613 <tr><td>29,0</td><td>6074</td><td> 20910</td><td>27,1</td><td>4543</td><td> 16760</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 614 <tr><td>29,0</td><td>9437</td><td> 32529</td><td>33,7</td><td>10389</td><td> 30826</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 615 <tr><td>29,7</td><td>22583</td><td> 75955</td><td>29,2</td><td>19174</td><td> 65534</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 616 <tr><td>30,2</td><td>7225</td><td> 23881</td><td>34,7</td><td>8433</td><td> 24247</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 617 <tr><td>31,6</td><td> 196</td><td>   620</td><td>19,7</td><td>  69</td><td>   350</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 618 <tr><td>31,8</td><td>11830</td><td> 37188</td><td>33,4</td><td>9805</td><td> 29344</td><td>Kystverket</td></tr>
 619 <tr><td>32,3</td><td>12833</td><td> 39687</td><td>31,9</td><td>13194</td><td> 41290</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 620 <tr><td>32,3</td><td>3439</td><td> 10643</td><td>36,1</td><td>3178</td><td>  8786</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 621 <tr><td>32,4</td><td>1261</td><td>  3883</td><td>44,5</td><td>2477</td><td>  5566</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 622 <tr><td>32,8</td><td>7466</td><td> 22731</td><td>30,9</td><td>6799</td><td> 21948</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 623 <tr><td>32,9</td><td>1301</td><td>  3949</td><td>40,6</td><td>1462</td><td>  3594</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 624 <tr><td>33,6</td><td>7060</td><td> 20950</td><td>28,8</td><td>6075</td><td> 21080</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 625 <tr><td>34,2</td><td>2082</td><td>  6072</td><td>24,9</td><td>1253</td><td>  5021</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 626 <tr><td>35,9</td><td> 647</td><td>  1798</td><td>35,9</td><td>2777</td><td>  7714</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 627 <tr><td>36,6</td><td>7480</td><td> 20433</td><td>39,0</td><td>8218</td><td> 21053</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 628 <tr><td>39,3</td><td>23978</td><td> 60897</td><td>18,8</td><td>9950</td><td> 52772</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 629 <tr><td>39,8</td><td>5953</td><td> 14949</td><td>41,5</td><td>5594</td><td> 13453</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 630 <tr><td>40,0</td><td>3023</td><td>  7553</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 631 <tr><td>40,2</td><td>1816</td><td>  4515</td><td>32,6</td><td>1386</td><td>  4246</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 632 <tr><td>40,5</td><td>17858</td><td> 43992</td><td>35,9</td><td>16457</td><td> 45831</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 633 <tr><td>41,3</td><td>11805</td><td> 28564</td><td>41,4</td><td>10882</td><td> 26247</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 634 <tr><td>42,6</td><td>20313</td><td> 47640</td><td>43,8</td><td>21407</td><td> 48837</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 635 <tr><td>42,7</td><td>7416</td><td> 17343</td><td>42,2</td><td>6995</td><td> 16553</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 636 <tr><td>43,9</td><td>10278</td><td> 23402</td><td>39,2</td><td> 152</td><td>   387</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 637 <tr><td>44,1</td><td>28731</td><td> 65102</td><td>12,1</td><td>8253</td><td> 67828</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 638 <tr><td>46,3</td><td>5933</td><td> 12800</td><td>47,6</td><td>5702</td><td> 11955</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 639 <tr><td>46,7</td><td>6270</td><td> 13414</td><td>41,9</td><td>4651</td><td> 11095</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 640 <tr><td>48,2</td><td>2690</td><td>  5579</td><td>36,1</td><td>1655</td><td>  4572</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 641 <tr><td>48,2</td><td>9352</td><td> 19398</td><td>42,9</td><td>6769</td><td> 15766</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 642 <tr><td>49,4</td><td>7472</td><td> 15122</td><td>52,1</td><td>5979</td><td> 11471</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 643 <tr><td>49,6</td><td>13751</td><td> 27719</td><td>52,0</td><td>15890</td><td> 30552</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 644 <tr><td>50,0</td><td>24782</td><td> 49479</td><td>51,0</td><td>26239</td><td> 51366</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 645 <tr><td>50,3</td><td>2528</td><td>  5019</td><td> 0,0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 646 <tr><td>56,0</td><td>4779</td><td>  8520</td><td>54,5</td><td>3234</td><td>  5931</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 647 <tr><td>60,1</td><td>2575</td><td>  4283</td><td>35,9</td><td> 476</td><td>  1324</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 648 <tr><td>68,1</td><td>18020</td><td> 26457</td><td>72,2</td><td>17108</td><td> 23665</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 649 <tr><td>70,2</td><td>3401</td><td>  4840</td><td>73,3</td><td>2773</td><td>  3779</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 650 <tr><td>70,6</td><td>12556</td><td> 17777</td><td>60,8</td><td>11650</td><td> 19151</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 651 <tr><td>75,3</td><td>7878</td><td> 10451</td><td>69,3</td><td>7756</td><td> 11182</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 652 <tr><td>76,5</td><td>1160</td><td>  1516</td><td>78,7</td><td>1176</td><td>  1493</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 653 <tr><td>82,2</td><td>112634</td><td>137014</td><td>81,2</td><td>85210</td><td>104865</td><td>Husbanken</td></tr>
 654 <tr><td>87,0</td><td>82220</td><td> 94471</td><td>88,8</td><td>84903</td><td> 95532</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 655 <tr><td>87,1</td><td>10266</td><td> 11783</td><td>87,2</td><td>1389</td><td>  1592</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 656 </table>
 657
 658 <p>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
 659 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
 660 spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
 661 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
 662 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
 663 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.</p>
 664
 665 <p>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
 666 er med
 667 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">oversikten
 668 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører</a> som jeg
 669 publiserte for tre dager siden.</p>
 670
 671       </div>
 672       <div class="tags">
 673
 674
 675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 676
 677
 678       </div>
 679     </div>
 680     <div class="padding"></div>
 681
 682     <div class="entry">
 683       <div class="title">
 684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter</a>
 685       </div>
 686       <div class="date">
 687         18th January 2015
 688       </div>
 689       <div class="body">
 690         <p>For to dager siden la jeg ut
 691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">litt
 692 statistikk</a> for <a href="https://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 693 Postjournal</a> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
 694 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
 695 journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
 696 uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
 697 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390">sykepleiertilbakekallingen
 698 skrevet i år 7</a>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
 699 <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422">avleveringslista
 700 fra 2001</a> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
 701 gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
 702 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
 703 samt interne notater.</p>
 704
 705 <p>Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
 706 opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
 707 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
 708 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
 709 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
 710 Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
 711 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
 712 sin.</p>
 713
 714 <table border="1">
 715 <tr><th colspan="3">Utgående</th><th colspan="3">Innkommende</th><th colspan="3">Annet</th><th rowspan="2">Instans</th></tr>
 716 <tr><th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 717 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 718 <th>%</th><th># > 180d liggetid</th><th>Totalt</th>
 719 </tr>
 720 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 16692</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td> 31778</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1009</td><td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 721 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>  1140</td><td> 0.2</td><td>   5</td><td>  2343</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Medietilsynet</td></tr>
 722 <tr><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td> 1.6</td><td>   3</td><td>   186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 723 <tr><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  1204</td><td> 0.5</td><td>   6</td><td>  1165</td><td> 3.2</td><td>  16</td><td>   485</td><td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 724 <tr><td> 0.0</td><td>   2</td><td> 10618</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td> 11608</td><td> 0.2</td><td>   4</td><td>  1412</td><td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 725 <tr><td> 0.0</td><td>   7</td><td>  9156</td><td> 0.2</td><td>  16</td><td>  7997</td><td> 1.4</td><td>   2</td><td>   136</td><td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 726 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1141</td><td> 0.0</td><td>   1</td><td>  3758</td><td> 0.8</td><td>   1</td><td>   120</td><td>Norsk kulturråd</td></tr>
 727 <tr><td> 0.1</td><td>   2</td><td>  1709</td><td> 0.4</td><td>  14</td><td>  3072</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 728 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  1814</td><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2701</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 729 <tr><td> 0.1</td><td>   3</td><td>  2491</td><td> 0.4</td><td>  25</td><td>  5010</td><td> 7.4</td><td>  15</td><td>   202</td><td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 730 <tr><td> 0.1</td><td>   5</td><td>  3773</td><td> 1.2</td><td>  85</td><td>  6749</td><td> 0.3</td><td>   7</td><td>  2278</td><td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 731 <tr><td> 0.1</td><td>   8</td><td>  6799</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 14139</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    12</td><td>Finansdepartementet</td></tr>
 732 <tr><td> 0.1</td><td>  10</td><td>  5143</td><td> 0.1</td><td>  14</td><td>  7507</td><td> 2.0</td><td>   4</td><td>   198</td><td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 733 <tr><td> 0.1</td><td>  13</td><td>  7057</td><td> 0.0</td><td>   3</td><td> 12154</td><td> 0.2</td><td>   3</td><td>  1222</td><td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 734 <tr><td> 0.1</td><td>  16</td><td> 12382</td><td> 0.1</td><td>  20</td><td> 13510</td><td> 2.7</td><td>  13</td><td>   475</td><td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 735 <tr><td> 0.1</td><td>  62</td><td> 39959</td><td> 3.5</td><td>  96</td><td>  2721</td><td> 6.2</td><td>  40</td><td>   643</td><td>Justervesenet</td></tr>
 736 <tr><td> 0.3</td><td>   1</td><td>   255</td><td> 2.0</td><td>   5</td><td>   242</td><td> 6.1</td><td>   7</td><td>   113</td><td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 737 <tr><td> 0.3</td><td>   9</td><td>  2605</td><td> 0.3</td><td>  12</td><td>  3464</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     3</td><td>Datatilsynet</td></tr>
 738 <tr><td> 0.3</td><td>  10</td><td>  2873</td><td> 0.1</td><td>  15</td><td>  7770</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statsministerens kontor</td></tr>
 739 <tr><td> 0.3</td><td>  11</td><td>  3415</td><td> 0.4</td><td>  29</td><td>  6875</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 740 <tr><td> 0.3</td><td>  24</td><td>  7058</td><td> 0.8</td><td> 105</td><td> 12406</td><td> 0.8</td><td>  13</td><td>  1446</td><td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 741 <tr><td> 0.3</td><td> 112</td><td> 34376</td><td> 0.1</td><td>  63</td><td> 32452</td><td> 3.7</td><td>  29</td><td>   772</td><td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 742 <tr><td> 0.3</td><td> 378</td><td> 97805</td><td> 0.4</td><td> 337</td><td> 72449</td><td> 5.9</td><td>  43</td><td>   726</td><td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 743 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6161</td><td> 0.6</td><td>  73</td><td> 11750</td><td> 5.9</td><td>  30</td><td>   502</td><td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 744 <tr><td> 0.4</td><td>  26</td><td>  6315</td><td> 0.4</td><td>  50</td><td> 12399</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 745 <tr><td> 0.4</td><td>  30</td><td>  6147</td><td> 0.3</td><td>  44</td><td> 11971</td><td> 2.0</td><td>  68</td><td>  3308</td><td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 746 <tr><td> 0.4</td><td>  58</td><td> 13614</td><td> 0.5</td><td> 135</td><td> 24906</td><td> 1.1</td><td>   2</td><td>   181</td><td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 747 <tr><td> 0.5</td><td>  18</td><td>  3582</td><td> 0.6</td><td>  28</td><td>  4227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens strålevern</td></tr>
 748 <tr><td> 0.5</td><td>  32</td><td>  5617</td><td> 0.1</td><td>  22</td><td> 11219</td><td> 1.4</td><td>  10</td><td>   677</td><td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 749 <tr><td> 0.5</td><td>  42</td><td>  8092</td><td> 0.5</td><td>  71</td><td> 13955</td><td> 2.9</td><td>  20</td><td>   683</td><td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 750 <tr><td> 0.5</td><td>  51</td><td>  9369</td><td> 1.8</td><td> 379</td><td> 20097</td><td> 1.5</td><td> 127</td><td>  8208</td><td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 751 <tr><td> 0.5</td><td> 131</td><td> 26078</td><td> 0.7</td><td> 288</td><td> 40744</td><td> 1.9</td><td> 169</td><td>  8720</td><td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 752 <tr><td> 0.6</td><td>   8</td><td>  1196</td><td> 2.8</td><td>  63</td><td>  2218</td><td> 0.4</td><td>   4</td><td>   869</td><td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 753 <tr><td> 0.6</td><td>  21</td><td>  3346</td><td> 0.6</td><td>  52</td><td>  8466</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Oljedirektoratet</td></tr>
 754 <tr><td> 0.6</td><td>  46</td><td>  6829</td><td> 0.2</td><td>  31</td><td> 12569</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Politidirektoratet</td></tr>
 755 <tr><td> 0.6</td><td> 212</td><td> 31652</td><td> 0.2</td><td>  91</td><td> 40008</td><td> 4.8</td><td> 134</td><td>  2737</td><td>Arkivverket</td></tr>
 756 <tr><td> 0.7</td><td>  55</td><td>  7146</td><td> 1.0</td><td> 190</td><td> 18453</td><td> 0.2</td><td>  17</td><td>  6826</td><td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 757 <tr><td> 0.7</td><td>  65</td><td>  8775</td><td> 0.3</td><td>  28</td><td>  9163</td><td> 8.8</td><td>   3</td><td>    34</td><td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 758 <tr><td> 0.7</td><td>  76</td><td> 10608</td><td> 0.8</td><td> 155</td><td> 17370</td><td> 3.4</td><td>  20</td><td>   586</td><td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 759 <tr><td> 0.7</td><td> 133</td><td> 16654</td><td> 1.2</td><td> 361</td><td> 28621</td><td> 6.5</td><td> 343</td><td>  5260</td><td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 760 <tr><td> 0.7</td><td> 259</td><td> 35560</td><td> 0.7</td><td> 314</td><td> 42109</td><td> 1.2</td><td> 359</td><td> 27705</td><td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 761 <tr><td> 0.8</td><td>   6</td><td>   737</td><td> 1.2</td><td>  10</td><td>   779</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 762 <tr><td> 0.8</td><td>  22</td><td>  2712</td><td> 0.3</td><td>  29</td><td>  7795</td><td> 0.7</td><td>   2</td><td>   270</td><td>Forbrukerombudet</td></tr>
 763 <tr><td> 0.8</td><td>  26</td><td>  2991</td><td> 0.8</td><td>  40</td><td>  4980</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 764 <tr><td> 0.8</td><td>  36</td><td>  4024</td><td> 0.3</td><td>  27</td><td>  7660</td><td>50.0</td><td>   1</td><td>     2</td><td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 765 <tr><td> 0.8</td><td>  75</td><td>  8834</td><td> 0.7</td><td>  77</td><td> 10190</td><td>16.2</td><td> 183</td><td>  1127</td><td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 766 <tr><td> 0.8</td><td> 499</td><td> 57720</td><td> 0.5</td><td> 311</td><td> 61184</td><td> 1.5</td><td> 514</td><td> 32577</td><td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 767 <tr><td> 0.9</td><td>  45</td><td>  4578</td><td> 0.3</td><td>  35</td><td>  9186</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    60</td><td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 768 <tr><td> 1.0</td><td>  56</td><td>  5121</td><td> 1.0</td><td>  54</td><td>  5316</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 769 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6736</td><td> 0.1</td><td>  29</td><td> 17332</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 770 <tr><td> 1.0</td><td>  71</td><td>  6738</td><td> 0.2</td><td>  32</td><td> 12467</td><td>10.6</td><td>  40</td><td>   374</td><td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 771 <tr><td> 1.1</td><td> 143</td><td> 12363</td><td> 0.2</td><td>  54</td><td> 24540</td><td> 6.4</td><td> 159</td><td>  2455</td><td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 772 <tr><td> 1.1</td><td> 298</td><td> 25798</td><td> 0.8</td><td> 261</td><td> 29618</td><td> 2.1</td><td> 407</td><td> 18761</td><td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 773 <tr><td> 1.2</td><td>  37</td><td>  2870</td><td> 1.0</td><td>  63</td><td>  6227</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 774 <tr><td> 1.2</td><td>  99</td><td>  7791</td><td> 0.4</td><td>  65</td><td> 14762</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     1</td><td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 775 <tr><td> 1.2</td><td> 157</td><td> 12292</td><td> 4.6</td><td> 701</td><td> 15117</td><td> 2.5</td><td> 265</td><td> 10381</td><td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 776 <tr><td> 1.3</td><td>  12</td><td>   920</td><td> 0.8</td><td>  11</td><td>  1244</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 777 <tr><td> 1.3</td><td> 215</td><td> 15828</td><td> 0.6</td><td> 186</td><td> 28164</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Finanstilsynet</td></tr>
 778 <tr><td> 1.3</td><td> 302</td><td> 22933</td><td> 0.3</td><td>  90</td><td> 23240</td><td> 2.6</td><td> 398</td><td> 15231</td><td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 779 <tr><td> 1.4</td><td>  25</td><td>  1715</td><td> 6.1</td><td> 133</td><td>  2168</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 780 <tr><td> 1.5</td><td>  98</td><td>  6156</td><td> 0.0</td><td>  20</td><td> 20593</td><td> 4.1</td><td>  40</td><td>   970</td><td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 781 <tr><td> 1.6</td><td>  18</td><td>  1125</td><td> 3.2</td><td>  49</td><td>  1528</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 782 <tr><td> 1.6</td><td>  60</td><td>  3554</td><td> 1.4</td><td>  68</td><td>  4737</td><td> 7.9</td><td>  32</td><td>   404</td><td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 783 <tr><td> 1.6</td><td> 134</td><td>  8362</td><td> 0.4</td><td>  60</td><td> 14685</td><td> 1.9</td><td>  16</td><td>   834</td><td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 784 <tr><td> 1.7</td><td>  91</td><td>  5179</td><td> 0.4</td><td>  43</td><td> 10584</td><td> 2.0</td><td>  20</td><td>   972</td><td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 785 <tr><td> 1.8</td><td>  80</td><td>  4247</td><td> 0.9</td><td>  51</td><td>  5598</td><td> 3.4</td><td>  13</td><td>   378</td><td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 786 <tr><td> 1.9</td><td> 724</td><td> 37954</td><td> 0.7</td><td> 295</td><td> 40382</td><td> 2.7</td><td> 875</td><td> 32017</td><td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 787 <tr><td> 2.1</td><td>   5</td><td>   230</td><td> 3.9</td><td>  11</td><td>   279</td><td> 5.4</td><td>   6</td><td>   111</td><td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 788 <tr><td> 2.1</td><td> 197</td><td>  9135</td><td> 3.4</td><td> 648</td><td> 19009</td><td>10.3</td><td> 880</td><td>  8482</td><td>Forsvarsbygg</td></tr>
 789 <tr><td> 2.2</td><td> 146</td><td>  6439</td><td> 2.9</td><td> 201</td><td>  6800</td><td> 7.0</td><td> 121</td><td>  1710</td><td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 790 <tr><td> 2.2</td><td> 600</td><td> 26724</td><td> 1.8</td><td> 493</td><td> 26246</td><td>12.8</td><td>1022</td><td>  7925</td><td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 791 <tr><td> 2.3</td><td>  61</td><td>  2648</td><td> 3.7</td><td> 104</td><td>  2758</td><td>14.4</td><td> 310</td><td>  2147</td><td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 792 <tr><td> 2.3</td><td> 166</td><td>  7039</td><td> 0.4</td><td>  61</td><td> 14467</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Kulturdepartementet</td></tr>
 793 <tr><td> 2.4</td><td> 159</td><td>  6438</td><td> 0.4</td><td>  57</td><td> 12599</td><td> 2.0</td><td>  88</td><td>  4365</td><td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 794 <tr><td> 2.6</td><td> 122</td><td>  4630</td><td> 0.7</td><td>  66</td><td>  9346</td><td> 1.1</td><td>   6</td><td>   507</td><td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 795 <tr><td> 2.6</td><td> 238</td><td>  9078</td><td> 0.5</td><td>  85</td><td> 15926</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 796 <tr><td> 2.7</td><td>  53</td><td>  1924</td><td> 4.8</td><td>  98</td><td>  2025</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 797 <tr><td> 2.7</td><td> 385</td><td> 14079</td><td> 1.6</td><td> 225</td><td> 13259</td><td> 7.6</td><td>  99</td><td>  1287</td><td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 798 <tr><td> 2.8</td><td>  57</td><td>  2022</td><td> 3.5</td><td> 125</td><td>  3557</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 799 <tr><td> 2.9</td><td>  92</td><td>  3087</td><td> 0.7</td><td>  31</td><td>  4294</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>    14</td><td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 800 <tr><td> 3.0</td><td>  53</td><td>  1745</td><td> 4.0</td><td>  87</td><td>  2147</td><td> 4.7</td><td>   9</td><td>   190</td><td>Språkrådet</td></tr>
 801 <tr><td> 3.0</td><td> 163</td><td>  5292</td><td> 1.3</td><td>  79</td><td>  6075</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 802 <tr><td> 3.1</td><td> 451</td><td> 14408</td><td> 1.9</td><td> 524</td><td> 26513</td><td> 7.0</td><td> 474</td><td>  6719</td><td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 803 <tr><td> 3.3</td><td> 719</td><td> 21150</td><td> 2.1</td><td> 641</td><td> 29824</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Miljødirektoratet</td></tr>
 804 <tr><td> 3.4</td><td> 110</td><td>  3232</td><td> 3.6</td><td> 128</td><td>  3536</td><td>21.3</td><td>  62</td><td>   290</td><td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 805 <tr><td> 3.4</td><td> 227</td><td>  6535</td><td> 2.8</td><td> 401</td><td> 14175</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     2</td><td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 806 <tr><td> 3.7</td><td> 309</td><td>  8202</td><td> 2.2</td><td> 250</td><td> 10976</td><td>17.0</td><td>1243</td><td>  7279</td><td>Skattedirektoratet</td></tr>
 807 <tr><td> 3.8</td><td>  19</td><td>   499</td><td> 8.6</td><td>  67</td><td>   775</td><td> 5.3</td><td>  28</td><td>   524</td><td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 808 <tr><td> 3.8</td><td> 617</td><td> 15934</td><td> 4.3</td><td> 715</td><td> 16533</td><td> 9.8</td><td> 407</td><td>  4118</td><td>Statens kartverk</td></tr>
 809 <tr><td> 4.0</td><td> 274</td><td>  6776</td><td> 0.3</td><td>  38</td><td>  9907</td><td> 2.4</td><td>  17</td><td>   687</td><td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 810 <tr><td> 4.1</td><td>2326</td><td> 56219</td><td> 8.5</td><td>5657</td><td> 66171</td><td> 5.8</td><td> 861</td><td> 14624</td><td>Husbanken</td></tr>
 811 <tr><td> 4.2</td><td> 223</td><td>  5190</td><td> 0.8</td><td>  60</td><td>  7456</td><td> 7.6</td><td> 392</td><td>  5131</td><td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 812 <tr><td> 4.3</td><td> 273</td><td>  6232</td><td> 3.3</td><td> 238</td><td>  7050</td><td> 1.5</td><td>   2</td><td>   132</td><td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 813 <tr><td> 4.4</td><td> 151</td><td>  3381</td><td>12.6</td><td> 429</td><td>  3392</td><td>10.5</td><td> 185</td><td>  1747</td><td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 814 <tr><td> 4.5</td><td>  27</td><td>   594</td><td> 5.9</td><td>  63</td><td>  1054</td><td> 0.0</td><td>   0</td><td>     0</td><td>Fredskorpset</td></tr>
 815 <tr><td> 4.5</td><td> 157</td><td>  3471</td><td> 2.8</td><td> 209</td><td>  7407</td><td> 8.3</td><td>  76</td><td>   905</td><td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 816 <tr><td> 4.6</td><td>  86</td><td>  1841</td><td> 0.8</td><td>  31</td><td>  3543</td><td>18.6</td><td> 142</td><td>   762</td><td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 817 <tr><td> 4.7</td><td> 198</td><td>  4203</td><td>17.9</td><td>1015</td><td>  5640</td><td>11.1</td><td> 273</td><td>  2457</td><td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 818 <tr><td> 5.0</td><td> 455</td><td>  9044</td><td> 5.6</td><td> 771</td><td> 13717</td><td> 8.4</td><td> 346</td><td>  4093</td><td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 819 <tr><td> 5.0</td><td> 639</td><td> 12780</td><td> 6.8</td><td>1629</td><td> 23811</td><td> 5.4</td><td>1559</td><td> 28511</td><td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 820 <tr><td> 5.7</td><td>   7</td><td>   122</td><td> 2.6</td><td>   3</td><td>   115</td><td>58.6</td><td>  51</td><td>    87</td><td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 821 <tr><td> 5.7</td><td>1002</td><td> 17507</td><td> 0.9</td><td> 172</td><td> 18776</td><td> 6.5</td><td>  59</td><td>   905</td><td>Kystverket</td></tr>
 822 <tr><td> 6.1</td><td> 360</td><td>  5849</td><td> 3.2</td><td> 216</td><td>  6747</td><td>43.9</td><td>1110</td><td>  2526</td><td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 823 <tr><td> 6.4</td><td> 140</td><td>  2161</td><td> 2.5</td><td>  61</td><td>  2407</td><td> 5.1</td><td>  14</td><td>   272</td><td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 824 <tr><td> 7.0</td><td> 329</td><td>  4658</td><td> 5.9</td><td> 432</td><td>  7313</td><td>36.3</td><td>   8</td><td>    22</td><td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 825 <tr><td> 8.3</td><td>2038</td><td> 24504</td><td> 0.7</td><td> 194</td><td> 26862</td><td>11.2</td><td> 453</td><td>  4022</td><td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 826 <tr><td> 8.8</td><td> 482</td><td>  5474</td><td> 0.8</td><td>  94</td><td> 11724</td><td>10.9</td><td> 170</td><td>  1556</td><td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 827 <tr><td> 8.8</td><td>3400</td><td> 38523</td><td> 2.6</td><td>1237</td><td> 46100</td><td> 9.9</td><td> 979</td><td>  9848</td><td>Norges forskningsråd</td></tr>
 828 <tr><td> 9.5</td><td>  35</td><td>   365</td><td>17.2</td><td>  20</td><td>   116</td><td>27.4</td><td> 181</td><td>   659</td><td>Landinfo</td></tr>
 829 <tr><td> 9.7</td><td> 848</td><td>  8722</td><td> 1.7</td><td> 228</td><td> 13240</td><td>22.2</td><td> 143</td><td>   644</td><td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 830 <tr><td>10.1</td><td>1222</td><td> 12077</td><td> 0.7</td><td> 138</td><td> 18896</td><td>10.0</td><td> 157</td><td>  1556</td><td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 831 <tr><td>12.8</td><td>2078</td><td> 16221</td><td> 1.0</td><td> 431</td><td> 40447</td><td> 1.8</td><td> 363</td><td> 19287</td><td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 832 <tr><td>12.8</td><td>2683</td><td> 20887</td><td>14.1</td><td>2045</td><td> 14445</td><td>21.4</td><td>2283</td><td> 10633</td><td>Statsbygg</td></tr>
 833 <tr><td>13.0</td><td> 789</td><td>  6042</td><td> 1.5</td><td> 135</td><td>  8745</td><td>28.1</td><td> 719</td><td>  2556</td><td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 834 <tr><td>13.1</td><td>4057</td><td> 30897</td><td>11.8</td><td>5606</td><td> 47404</td><td>32.1</td><td>2977</td><td>  9273</td><td>Helsedirektoratet</td></tr>
 835 <tr><td>24.2</td><td>1878</td><td>  7744</td><td> 4.6</td><td> 685</td><td> 14843</td><td>19.2</td><td> 261</td><td>  1354</td><td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 836 <tr><td>28.8</td><td>6710</td><td> 23254</td><td> 0.6</td><td> 229</td><td> 35654</td><td>19.3</td><td>1060</td><td>  5491</td><td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 837 </table>
 838
 839 <p>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
 840 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
 841 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
 842 interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
 843 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
 844 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
 845 Eller finnes det andre forklaringer?</p>
 846
 847       </div>
 848       <div class="tags">
 849
 850
 851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 852
 853
 854       </div>
 855     </div>
 856     <div class="padding"></div>
 857
 858     <div class="entry">
 859       <div class="title">
 860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html">Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</a>
 861       </div>
 862       <div class="date">
 863         16th January 2015
 864       </div>
 865       <div class="body">
 866         <p>Den norske tjenesten <a href="https://www.oep.no/">Offentlig
 867 Elektronisk Postjournal</a> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
 868 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
 869 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
 870 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
 871 oppdatert.</p>
 872
 873 <p>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
 874 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
 875 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
 876 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
 877 et <a href="https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315">261
 878 år gammelt hemmeligstemplet dokument</a> ført i postjournalen til
 879 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.</p>
 880
 881 <table border="1">
 882 <tr> <th>Prosent</th> <th># > 180d liggetid</th> <th>Totalt</th> <th>Instans</th> </tr>
 883 <tr><td>0.0</td> <td>0</td> <td>49478</td> <td>Fylkesmannen i Oslo og Akershus</td></tr>
 884 <tr><td>0.1</td> <td>4</td> <td>5019</td> <td>Norsk kulturråd</td></tr>
 885 <tr><td>0.1</td> <td>19</td> <td>20433</td> <td>Fylkesmannen i Østfold</td></tr>
 886 <tr><td>0.1</td> <td>5</td> <td>3484</td> <td>Medietilsynet</td></tr>
 887 <tr><td>0.1</td> <td>25</td> <td>17289</td> <td>Statens landbruksforvaltning</td></tr>
 888 <tr><td>0.2</td> <td>41</td> <td>23638</td> <td>Lotteri- og stiftelsestilsynet</td></tr>
 889 <tr><td>0.2</td> <td>49</td> <td>26367</td> <td>Direktoratet for byggkvalitet</td></tr>
 890 <tr><td>0.2</td> <td>39</td> <td>20950</td> <td>Finansdepartementet</td></tr>
 891 <tr><td>0.2</td> <td>28</td> <td>12848</td> <td>Statens jernbanetilsyn</td></tr>
 892 <tr><td>0.2</td> <td>25</td> <td>10643</td> <td>Statsministerens kontor</td></tr>
 893 <tr><td>0.3</td> <td>12</td> <td>4515</td> <td>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen</td></tr>
 894 <tr><td>0.3</td> <td>204</td> <td>67600</td> <td>Landbruksdirektoratet Oslo</td></tr>
 895 <tr><td>0.3</td> <td>16</td> <td>4645</td> <td>Konkurransetilsynet</td></tr>
 896 <tr><td>0.3</td> <td>21</td> <td>6072</td> <td>Datatilsynet</td></tr>
 897 <tr><td>0.4</td> <td>64</td> <td>17513</td> <td>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane</td></tr>
 898 <tr><td>0.4</td> <td>40</td> <td>10290</td> <td>Petroleumstilsynet</td></tr>
 899 <tr><td>0.4</td> <td>77</td> <td>19398</td> <td>Politidirektoratet</td></tr>
 900 <tr><td>0.4</td> <td>76</td> <td>18714</td> <td>Fylkesmannen i Vest-Agder</td></tr>
 901 <tr><td>0.4</td> <td>100</td> <td>24068</td> <td>Helse- og omsorgsdepartementet</td></tr>
 902 <tr><td>0.4</td> <td>758</td> <td>170980</td> <td>Arbeidstilsynet</td></tr>
 903 <tr><td>0.5</td> <td>198</td> <td>43323</td> <td>Justervesenet</td></tr>
 904 <tr><td>0.5</td> <td>53</td> <td>10777</td> <td>Forbrukerombudet</td></tr>
 905 <tr><td>0.5</td> <td>195</td> <td>38701</td> <td>Luftfartstilsynet</td></tr>
 906 <tr><td>0.5</td> <td>96</td> <td>17972</td> <td>Brønnøysundregistrene</td></tr>
 907 <tr><td>0.5</td> <td>64</td> <td>11686</td> <td>Landbruks- og matdepartementet</td></tr>
 908 <tr><td>0.6</td> <td>43</td> <td>7703</td> <td>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard</td></tr>
 909 <tr><td>0.6</td> <td>158</td> <td>27719</td> <td>Fylkesmannen i Nordland</td></tr>
 910 <tr><td>0.6</td> <td>80</td> <td>13824</td> <td>Olje- og energidepartementet</td></tr>
 911 <tr><td>0.6</td> <td>133</td> <td>22730</td> <td>Fylkesmannen i Vestfold</td></tr>
 912 <tr><td>0.6</td> <td>437</td> <td>74397</td> <td>Arkivverket</td></tr>
 913 <tr><td>0.6</td> <td>46</td> <td>7809</td> <td>Statens strålevern</td></tr>
 914 <tr><td>0.6</td> <td>73</td> <td>11812</td> <td>Oljedirektoratet</td></tr>
 915 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>21423</td> <td>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet</td></tr>
 916 <tr><td>0.7</td> <td>142</td> <td>20910</td> <td>Fylkesmannen i Finnmark</td></tr>
 917 <tr><td>0.7</td> <td>129</td> <td>18413</td> <td>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag</td></tr>
 918 <tr><td>0.7</td> <td>164</td> <td>22554</td> <td>Samferdselsdepartementet</td></tr>
 919 <tr><td>0.7</td> <td>143</td> <td>19579</td> <td>Fylkesmannen i Møre og Romsdal</td></tr>
 920 <tr><td>0.8</td> <td>97</td> <td>12800</td> <td>Forsvarsdepartementet</td></tr>
 921 <tr><td>0.8</td> <td>588</td> <td>75542</td> <td>Fiskeridirektoratet</td></tr>
 922 <tr><td>0.8</td> <td>23</td> <td>2854</td> <td>Landbruksdirektoratet Alta</td></tr>
 923 <tr><td>0.8</td> <td>262</td> <td>32425</td> <td>Kommunal- og moderniseringsdepartementet</td></tr>
 924 <tr><td>0.8</td> <td>66</td> <td>7971</td> <td>Sysselmannen på Svalbard</td></tr>
 925 <tr><td>0.9</td> <td>1324</td> <td>151481</td> <td>Statens vegvesen Region øst</td></tr>
 926 <tr><td>0.9</td> <td>251</td> <td>28564</td> <td>Fylkesmannen i Troms</td></tr>
 927 <tr><td>0.9</td> <td>210</td> <td>23881</td> <td>Fylkesmannen i Buskerud</td></tr>
 928 <tr><td>0.9</td> <td>932</td> <td>105374</td> <td>Statens vegvesen Region vest</td></tr>
 929 <tr><td>0.9</td> <td>356</td> <td>39358</td> <td>Fylkesmannen i Hordaland</td></tr>
 930 <tr><td>0.9</td> <td>401</td> <td>43992</td> <td>Finanstilsynet</td></tr>
 931 <tr><td>0.9</td> <td>154</td> <td>16735</td> <td>Fylkesmannen i Hedmark</td></tr>
 932 <tr><td>1.1</td> <td>16</td> <td>1516</td> <td>Statens arbeidsmiljøinstitutt</td></tr>
 933 <tr><td>1.1</td> <td>227</td> <td>21506</td> <td>Kulturdepartementet</td></tr>
 934 <tr><td>1.1</td> <td>110</td> <td>10397</td> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td></tr>
 935 <tr><td>1.1</td> <td>23</td> <td>2164</td> <td>Kunst i offentlige rom</td></tr>
 936 <tr><td>1.1</td> <td>100</td> <td>9097</td> <td>Havforskningsinstituttet</td></tr>
 937 <tr><td>1.3</td> <td>790</td> <td>61404</td> <td>Statens vegvesen Region nord</td></tr>
 938 <tr><td>1.3</td> <td>323</td> <td>25006</td> <td>Kunnskapsdepartementet</td></tr>
 939 <tr><td>1.3</td> <td>304</td> <td>23402</td> <td>Arbeids- og sosialdepartementet</td></tr>
 940 <tr><td>1.3</td> <td>966</td> <td>74177</td> <td>Statens vegvesen Region midt</td></tr>
 941 <tr><td>1.3</td> <td>194</td> <td>14483</td> <td>Fylkesmannen i Aust-Agder</td></tr>
 942 <tr><td>1.4</td> <td>144</td> <td>10223</td> <td>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk</td></tr>
 943 <tr><td>1.5</td> <td>557</td> <td>37674</td> <td>Nærings- og fiskeridepartementet</td></tr>
 944 <tr><td>1.5</td> <td>3</td> <td>200</td> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td></tr>
 945 <tr><td>1.7</td> <td>837</td> <td>50535</td> <td>Norges vassdrags- og energidirektorat</td></tr>
 946 <tr><td>1.7</td> <td>335</td> <td>20151</td> <td>Norsk Filminstitutt</td></tr>
 947 <tr><td>1.7</td> <td>123</td> <td>7395</td> <td>Domstoladministrasjonen</td></tr>
 948 <tr><td>1.7</td> <td>1894</td> <td>110353</td> <td>Statens vegvesen Region sør</td></tr>
 949 <tr><td>1.8</td> <td>75</td> <td>4283</td> <td>Kriminalomsorgsdirektoratet</td></tr>
 950 <tr><td>1.8</td> <td>160</td> <td>8695</td> <td>Statens lånekasse for utdanning</td></tr>
 951 <tr><td>1.9</td> <td>329</td> <td>17370</td> <td>Fylkesmannen i Telemark</td></tr>
 952 <tr><td>2.1</td> <td>242</td> <td>11367</td> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td></tr>
 953 <tr><td>2.1</td> <td>13</td> <td>610</td> <td>Statens reindriftsforvaltning</td></tr>
 954 <tr><td>2.5</td> <td>709</td> <td>28625</td> <td>Post- og teletilsynet</td></tr>
 955 <tr><td>2.5</td> <td>67</td> <td>2653</td> <td>Norges geologiske undersøkelse</td></tr>
 956 <tr><td>2.7</td> <td>1360</td> <td>50974</td> <td>Miljødirektoratet</td></tr>
 957 <tr><td>3.0</td> <td>1123</td> <td>37790</td> <td>Statens vegvesen Vegdirektoratet</td></tr>
 958 <tr><td>3.0</td> <td>628</td> <td>20712</td> <td>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning</td></tr>
 959 <tr><td>3.0</td> <td>1449</td> <td>47640</td> <td>Justis- og beredskapsdepartementet</td></tr>
 960 <tr><td>3.1</td> <td>468</td> <td>14949</td> <td>Statistisk sentralbyrå</td></tr>
 961 <tr><td>3.3</td> <td>182</td> <td>5579</td> <td>Direktoratet for økonomistyring</td></tr>
 962 <tr><td>3.3</td> <td>1233</td> <td>37188</td> <td>Kystverket</td></tr>
 963 <tr><td>3.5</td> <td>2115</td> <td>60895</td> <td>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap</td></tr>
 964 <tr><td>3.5</td> <td>22</td> <td>620</td> <td>Statens institutt for rusmiddelforskning</td></tr>
 965 <tr><td>3.7</td> <td>149</td> <td>4082</td> <td>Språkrådet</td></tr>
 966 <tr><td>3.6</td> <td>442</td> <td>11783</td> <td>Garantiinstituttet for eksportkreditt</td></tr>
 967 <tr><td>3.8</td> <td>2872</td> <td>75955</td> <td>Statens legemiddelverk</td></tr>
 968 <tr><td>3.8</td> <td>675</td> <td>17777</td> <td>Statens helsetilsyn</td></tr>
 969 <tr><td>3.8</td> <td>151</td> <td>3949</td> <td>Statens pensjonskasse</td></tr>
 970 <tr><td>3.8</td> <td>513</td> <td>13414</td> <td>Nasjonalt folkehelseinstitutt</td></tr>
 971 <tr><td>4.0</td> <td>746</td> <td>18754</td> <td>Klima- og miljødepartementet</td></tr>
 972 <tr><td>4.1</td> <td>158</td> <td>3883</td> <td>Nasjonalbiblioteket</td></tr>
 973 <tr><td>4.2</td> <td>259</td> <td>6146</td> <td>Utlendingsnemnda</td></tr>
 974 <tr><td>4.3</td> <td>300</td> <td>7058</td> <td>Norsk Akkreditering</td></tr>
 975 <tr><td>4.4</td> <td>215</td> <td>4840</td> <td>Statens innkrevingssentral</td></tr>
 976 <tr><td>4.7</td> <td>1517</td> <td>32464</td> <td>Fylkesmannen i Rogaland</td></tr>
 977 <tr><td>4.7</td> <td>1725</td> <td>36626</td> <td>Forsvarsbygg</td></tr>
 978 <tr><td>4.8</td> <td>1739</td> <td>36585</td> <td>Statens kartverk</td></tr>
 979 <tr><td>4.8</td> <td>2685</td> <td>55388</td> <td>Utdanningsdirektoratet</td></tr>
 980 <tr><td>5.4</td> <td>1219</td> <td>22606</td> <td>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag</td></tr>
 981 <tr><td>5.5</td> <td>90</td> <td>1648</td> <td>Fredskorpset</td></tr>
 982 <tr><td>5.9</td> <td>1572</td> <td>26854</td> <td>Direktoratet for utviklingssamarbeid</td></tr>
 983 <tr><td>5.9</td> <td>3827</td> <td>65102</td> <td>Utenriksdepartementet</td></tr>
 984 <tr><td>5.9</td> <td>5616</td> <td>94471</td> <td>Norges forskningsråd</td></tr>
 985 <tr><td>6.3</td> <td>475</td> <td>7553</td> <td>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon</td></tr>
 986 <tr><td>6.3</td> <td>114</td> <td>1798</td> <td>Departementenes servicesenter</td></tr>
 987 <tr><td>6.4</td> <td>769</td> <td>11993</td> <td>Senter for internasjonalisering av utdanning</td></tr>
 988 <tr><td>6.5</td> <td>8844</td> <td>137014</td> <td>Husbanken</td></tr>
 989 <tr><td>6.8</td> <td>1802</td> <td>26457</td> <td>Skattedirektoratet</td></tr>
 990 <tr><td>9.0</td> <td>765</td> <td>8520</td> <td>Direktoratet for nødkommunikasjon</td></tr>
 991 <tr><td>9.5</td> <td>1643</td> <td>17343</td> <td>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet</td></tr>
 992 <tr><td>11.1</td> <td>1686</td> <td>15122</td> <td>Utlendingsdirektoratet</td></tr>
 993 <tr><td>11.8</td> <td>2824</td> <td>23941</td> <td>Fylkesmannen i Oppland</td></tr>
 994 <tr><td>12.1</td> <td>1486</td> <td>12300</td> <td>Direktoratet for forvaltning og IKT</td></tr>
 995 <tr><td>12.5</td> <td>7998</td> <td>64163</td> <td>Sjøfartsdirektoratet</td></tr>
 996 <tr><td>14.4</td> <td>12640</td> <td>87574</td> <td>Helsedirektoratet</td></tr>
 997 <tr><td>15.2</td> <td>7002</td> <td>45956</td> <td>Statsbygg</td></tr>
 998 <tr><td>18.8</td> <td>61</td> <td>324</td> <td>Reindriftsforvaltningen</td></tr>
 999 <tr><td>20.7</td> <td>236</td> <td>1140</td> <td>Landinfo
1000 </table>
1001
1002 <p>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
1003 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
1004 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
1005 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
1006 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
1007 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
1008 nærmere på om det kan bli bedre?</p>
1009
1010 <p>Oppdatering 2015-01-18: La ut
1011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html">mer
1012 detaljert statistikk</a>, fordelt på inngående, utgående og interne
1013 notater.</p>
1014
1015       </div>
1016       <div class="tags">
1017
1018
1019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1020
1021
1022       </div>
1023     </div>
1024     <div class="padding"></div>
1025
1026     <div class="entry">
1027       <div class="title">
1028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html">Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</a>
1029       </div>
1030       <div class="date">
1031          7th January 2015
1032       </div>
1033       <div class="body">
1034         <p>Før jul lot jeg meg fascinere over
1035 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Microsoft
1036 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer</a>,
1037 og ba skolen og Microsoft om
1038 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html">innsyn
1039 i ny og gammel erklæring</a> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
1040 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
1041 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
1042 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
1043 presentere her.</p>
1044
1045 <p>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
1046 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:</p>
1047
1048 <p><blockquote>
1049 <p>Oslo kommune
1050 <br>Utdanningsetaten
1051 <br>Ruseløkka skole</p>
1052
1053 <p>Til elever og foresatte i 5. klasse</p>
1054
1055 <p><strong>Lær kidsa koding</strong></p>
1056
1057 <p>Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for
1058 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa
1059 koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
1060 lese mer på;
1061 <a href="http://www.kidsakoder.no/">http://www.kidsakoder.no/</a></p>
1062
1063 <p>"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
1064 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
1065 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
1066 at ditt barn blir filmet.</p>
1067
1068 <p>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
1069 eleven likevel kunne delta i "kodetimen"</p>
1070
1071 <p>Ta kontakt dersom noe er uklart!</p>
1072
1073 <p>Med vennlig hilsen</p>
1074
1075 <p>Merete Hansen
1076 <br>Rektor</p>
1077
1078 <p>Jon Hesle
1079 <br>undervisningsinspektør</p>
1080
1081 <hr>
1082 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1083 fra ”Hour of Code”</strong></p>
1084
1085 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1086 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1087 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1088 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1089
1090 <ol>
1091
1092 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1093 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1094 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
1095 5.12.2014 på Ruseløkka skole.</li>
1096
1097 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1098 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
1099 formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i
1100 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
1101 vederlag for slik bruk.</li>
1102
1103 <li>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1104 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1105 løpet av elevens deltagelse.</li>
1106
1107 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1108 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
1109 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
1110 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
1111 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
1112 [epostadresse fjernet fra bloggen]</li>
1113
1114 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1115 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1116 foresatt.</li>
1117
1118 </ol>
1119
1120 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1121 <br>Dato: ________________________</p>
1122
1123 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1124
1125 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1126 år)</strong></p>
1127
1128 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1129 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1130 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1131
1132 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1133 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1134 </blockquote></p>
1135
1136
1137
1138 <p>Og her er den oppdaterte erklæringen:</p>
1139
1140
1141
1142 <p><blockquote>
1143 <p valign="center"><strong>Samtykke til bruk av video og bilder
1144 <br>fra ”Hour of Code”</strong></p>
1145
1146 <p>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
1147 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
1148 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
1149 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.</p>
1150
1151 <ol>
1152
1153 <li>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
1154 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
1155 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
1156 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. </li>
1157
1158 <li>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
1159 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
1160 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
1161 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
1162 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
1163 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
1164 undervisning av elever.</li>
1165
1166 <li>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
1167 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
1168 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
1169 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
1170 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
1171 bloggen].</li>
1172
1173 <li>Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
1174 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
1175 foresatt.</li>
1176
1177 </ol>
1178
1179 <p>Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
1180 <br>Dato: ________________________</p>
1181
1182 <p>Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________</p>
1183
1184 <p><strong>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
1185 år)</strong></p>
1186
1187 <p>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
1188 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
1189 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.</p>
1190
1191 <p>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
1192 <br>Forelder/foresattes signatur: ___________________</p>
1193 </blockquote></p>
1194
1195 <p>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
1196 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
1197 Heldigvis!</p>
1198
1199       </div>
1200       <div class="tags">
1201
1202
1203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1204
1205
1206       </div>
1207     </div>
1208     <div class="padding"></div>
1209
1210     <div class="entry">
1211       <div class="title">
1212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html">Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</a>
1213       </div>
1214       <div class="date">
1215          3rd January 2015
1216       </div>
1217       <div class="body">
1218         <p>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
1219 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.</p>
1220
1221 <p><strong>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</strong></p>
1222
1223 <p>Det er fascinerende å lese hvordan
1224 <a href="http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/">overvåkningen
1225 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte</a> har
1226 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
1227 for liten oppmerksomhet.</p>
1228
1229 <p>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
1230 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
1231 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
1232 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
1233 «<a href="https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector">Android
1234 IMSI Catcher Detector</a>» ved å laste den ned fra Internett og slik
1235 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
1236 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
1237 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
1238 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
1239 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
1240 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
1241 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
1242 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
1243 befolkningen.</p>
1244
1245 <p>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
1246 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
1247 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
1248 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
1249 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
1250 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
1251 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
1252 <a href="https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata">at
1253 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
1254 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger</a>.  I
1255 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
1256 ledet både CIA og NSA,
1257 <a href="http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss">innrømmet
1258 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata</a>. Begge deler
1259 forteller
1260 <a href="http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/">hvor
1261 verdifullt metadata er</a>, og gir grunn til å være mer bekymret for
1262 innsamling av metadata enn avlytting.</p>
1263
1264 <p>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
1265 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
1266 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
1267 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
1268 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
1269 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
1270 utstyr.</p>
1271
1272 <p>Vennlig hilsen
1273 <br>Petter Reinholdtsen
1274 <br>Medlem i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a></p>
1275
1276 <p>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
1277 <a href="https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch">SnoopSnitch</a>,
1278 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
1279 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.</p>
1280
1281 <!--
1282
1283 Publisert som
1284 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
1285 Klassekampen 2014-12-31 side 39
1286
1287 -->
1288
1289       </div>
1290       <div class="tags">
1291
1292
1293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1294
1295
1296       </div>
1297     </div>
1298     <div class="padding"></div>
1299
1300     <div class="entry">
1301       <div class="title">
1302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html">Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</a>
1303       </div>
1304       <div class="date">
1305         30th December 2014
1306       </div>
1307       <div class="body">
1308         <p>I am very happy that we in the
1309 <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User group (NUUG)</a>,
1310 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
1311 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>, finally managed to
1312 upgrade the code base for the Norwegian version of
1313 <a href="http://fixmystreet.org/">FixMyStreet</a>.  This
1314 was the first major update since 2011. The refurbished
1315 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is already live, and
1316 seem to hold up the pressure.  The
1317 <a href="http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml">press
1318 release and announcement</a> went out this morning.</p>
1319
1320 <p>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
1321 report problems with public infrastructure to the responsible
1322 authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
1323 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
1324 reports in public.</p>
1325
1326       </div>
1327       <div class="tags">
1328
1329
1330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1331
1332
1333       </div>
1334     </div>
1335     <div class="padding"></div>
1336
1337     <div class="entry">
1338       <div class="title">
1339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
1340       </div>
1341       <div class="date">
1342         18th December 2014
1343       </div>
1344       <div class="body">
1345         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
1346 hemmelighetene sine?</p>
1347
1348 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
1349 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
1350 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
1351 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
1352 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
1353 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
1354 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
1355 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
1356 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
1357 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
1358 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
1359 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
1360 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
1361 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
1362 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
1363 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
1364 grunnleggende personverntrening.</p>
1365
1366 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
1367 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
1368 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
1369
1370 <p><blockquote>
1371 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
1372 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
1373 løpet av elevens deltagelse.»
1374 </blockquote></p>
1375
1376 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
1377 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
1378 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
1379 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
1380 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
1381 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
1382
1383 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
1384 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
1385 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
1386 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
1387 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
1388 flere signerer på den.</p>
1389
1390 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
1391 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
1392 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
1393 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
1394 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
1395 på livet som bidragsyter her.</p>
1396
1397       </div>
1398       <div class="tags">
1399
1400
1401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1402
1403
1404       </div>
1405     </div>
1406     <div class="padding"></div>
1407
1408     <div class="entry">
1409       <div class="title">
1410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html">I spent last weekend recording MakerCon Nordic</a>
1411       </div>
1412       <div class="date">
1413         23rd October 2014
1414       </div>
1415       <div class="body">
1416         <p>I spent last weekend at <a href="http://www.makercon.no/">Makercon
1417 Nordic</a>, a great conference and workshop for makers in Norway and
1418 the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
1419 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
1420 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
1421 a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
1422 regular video equipment for NUUG, with a
1423 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">dvswitch</a>, a
1424 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
1425 live.</p>
1426
1427 <p>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
1428 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
1429 <a href="https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/">now becoming
1430 public</a> on the MakerConNordic account.  The videos have the license
1431 NUUG always use on our recordings, which is
1432 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
1433 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Many great
1434 talks available.  Check it out! :)</p>
1435
1436       </div>
1437       <div class="tags">
1438
1439
1440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1441
1442
1443       </div>
1444     </div>
1445     <div class="padding"></div>
1446
1447     <div class="entry">
1448       <div class="title">
1449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1450       </div>
1451       <div class="date">
1452         16th March 2014
1453       </div>
1454       <div class="body">
1455         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1456 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1457 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1458 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1459 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1460 og
1461 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1462 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1463 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1464 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1465 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1466 mySociety</a> har laget tjenesten
1467 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1468 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1469 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1470 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1471 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1472 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1473 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1474 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1475 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1476 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1477 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1478 oversettelsen.</p>
1479
1480 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1481 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1482 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1483 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1484 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1485 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1486 sette opp tjenesten) på maskinen
1487 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1488 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1489 Når tjenesten lanseres vil den hete
1490 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1491 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1492 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1493
1494 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1495 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1496 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1497 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1498
1499       </div>
1500       <div class="tags">
1501
1502
1503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1504
1505
1506       </div>
1507     </div>
1508     <div class="padding"></div>
1509
1510     <div class="entry">
1511       <div class="title">
1512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1513       </div>
1514       <div class="date">
1515         10th December 2013
1516       </div>
1517       <div class="body">
1518         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1519 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1520 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1521 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1522 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1523 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1524 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1525
1526 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1527 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1528 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1529 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1530 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1531 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1532 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1533 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1534 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1535 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1536
1537 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1538 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1539 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1540 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1541 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1542 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1543 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1544 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1545 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1546 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1547 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1548 likevel.</p>
1549
1550       </div>
1551       <div class="tags">
1552
1553
1554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1555
1556
1557       </div>
1558     </div>
1559     <div class="padding"></div>
1560
1561     <div class="entry">
1562       <div class="title">
1563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html">Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</a>
1564       </div>
1565       <div class="date">
1566         30th November 2013
1567       </div>
1568       <div class="body">
1569         <p>If you want the ability to electronically communicate directly with
1570 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
1571 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
1572 experiment with interesting network technology, the
1573 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a>
1574 might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
1575 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
1576 wireless community network.  The work is inspired by
1577 <a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>,
1578 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan
1579 Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a>
1580 and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
1581 held a workshop to try to get people started on setting up their own
1582 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
1583 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1584 (at) nuug.no</a> and IRC channel
1585 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to
1586 coordinate the work.  See also the NUUG blog post
1587 <a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing
1588 the mailing list and IRC channel</a>.</p>
1589
1590       </div>
1591       <div class="tags">
1592
1593
1594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1595
1596
1597       </div>
1598     </div>
1599     <div class="padding"></div>
1600
1601     <div class="entry">
1602       <div class="title">
1603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1604       </div>
1605       <div class="date">
1606         22nd November 2013
1607       </div>
1608       <div class="body">
1609         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1611 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1612 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1613 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1614 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1615 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1616 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1617 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1618 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1619 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1620 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1621 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1622 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1623 prioritert med det første. </p>
1624
1625 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1626 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1627 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1628 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1629 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1630 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1631 "query in SQL":</p>
1632
1633 <p><pre>
1634 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1635        publishdate as pubDate from 'swdata'
1636    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1637    order by seq desc limit 20
1638 </pre></p>
1639
1640 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1641 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1642 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1643 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1644 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1645 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1646 oftere enn en gang hver dag.</p>
1647
1648 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1649 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1650 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1651 søkeordet
1652 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1653 programvare</a>"
1654 og søkeordet
1655 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1656 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1657 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1658 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1659 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1660
1661       </div>
1662       <div class="tags">
1663
1664
1665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1666
1667
1668       </div>
1669     </div>
1670     <div class="padding"></div>
1671
1672     <div class="entry">
1673       <div class="title">
1674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
1675       </div>
1676       <div class="date">
1677         13th November 2013
1678       </div>
1679       <div class="body">
1680         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
1681 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
1682 plans to join forces and create a wireless community network in
1683 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
1684 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
1685 people joining forces to make this happen.  We have
1686 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
1687 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
1688 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
1689 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
1690 15 days, please join us on the IRC channel
1691 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
1692 right away. :)</p>
1693
1694       </div>
1695       <div class="tags">
1696
1697
1698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1699
1700
1701       </div>
1702     </div>
1703     <div class="padding"></div>
1704
1705     <div class="entry">
1706       <div class="title">
1707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
1708       </div>
1709       <div class="date">
1710         10th November 2013
1711       </div>
1712       <div class="body">
1713         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
1714 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
1715 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
1716 MR3040 as a mesh node using
1717 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
1718
1719 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
1720 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
1721 and downloaded
1722 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
1723 recommended firmware image</a>
1724 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
1725 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
1726 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
1727 logging in and setting the root password, ssh was available and I
1728 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
1729
1730 <p>I started off by reading the instructions from
1731 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
1732 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
1733 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
1734 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
1735 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
1736 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
1737 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
1738 dependency crc16 was not already loaded.  I
1739 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
1740 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
1741 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
1742 seem to work when booting from scratch.</p>
1743
1744 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
1745 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
1746 box on my local network and log into it for configuration updates.
1747 The following files were changed and look like this after modifying
1748 them:</p>
1749
1750 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
1751
1752 <pre>
1753
1754 config interface 'loopback'
1755         option ifname 'lo'
1756         option proto 'static'
1757         option ipaddr '127.0.0.1'
1758         option netmask '255.0.0.0'
1759
1760 config globals 'globals'
1761         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
1762
1763 config interface 'lan'
1764         option ifname 'eth0'
1765         option type 'bridge'
1766         option proto 'dhcp'
1767         option ipaddr '192.168.1.1'
1768         option netmask '255.255.255.0'
1769         option hostname 'tl-mr3040'
1770         option ip6assign '60'
1771
1772 config interface 'mesh'
1773         option ifname 'adhoc0'
1774         option mtu '1528'
1775         option proto 'batadv'
1776         option mesh 'bat0'
1777 </pre>
1778
1779 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
1780 <pre>
1781
1782 config wifi-device 'radio0'
1783         option type 'mac80211'
1784         option channel '11'
1785         option hwmode '11ng'
1786         option path 'platform/ar933x_wmac'
1787         option htmode 'HT20'
1788         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
1789         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
1790         list ht_capab 'RX-STBC1'
1791         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
1792         option disabled '0'
1793
1794 config wifi-iface 'wmesh'
1795         option device 'radio0'
1796         option ifname 'adhoc0'
1797         option network 'mesh'
1798         option encryption 'none'
1799         option mode 'adhoc'
1800         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
1801         option ssid 'meshfx@hackeriet'
1802 </pre>
1803 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
1804 <pre>
1805
1806 config 'mesh' 'bat0'
1807         option interfaces 'adhoc0'
1808         option 'aggregated_ogms'
1809         option 'ap_isolation'
1810         option 'bonding'
1811         option 'fragmentation'
1812         option 'gw_bandwidth'
1813         option 'gw_mode'
1814         option 'gw_sel_class'
1815         option 'log_level'
1816         option 'orig_interval'
1817         option 'vis_mode'
1818         option 'bridge_loop_avoidance'
1819         option 'distributed_arp_table'
1820         option 'network_coding'
1821         option 'hop_penalty'
1822
1823 # yet another batX instance
1824 # config 'mesh' 'bat5'
1825 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
1826 </pre>
1827
1828 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
1829 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1830 still wrapped up in plastic.</p>
1831
1832       </div>
1833       <div class="tags">
1834
1835
1836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1837
1838
1839       </div>
1840     </div>
1841     <div class="padding"></div>
1842
1843     <div class="entry">
1844       <div class="title">
1845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
1846       </div>
1847       <div class="date">
1848         21st October 2013
1849       </div>
1850       <div class="body">
1851         <p>The last few days I have been experimenting with
1852 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
1853 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
1854 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
1855 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
1856 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
1857 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
1858 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
1859
1860 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1861 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
1862 instead, I started playing with a
1863 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
1864 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
1865 node which function as a switch port, where everything connected to
1866 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1867 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1868 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1869 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
1870 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
1871 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
1872 phone and message each other for free.  The reason is that Android
1873 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1874 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
1875 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1876 every client on the local network.</p>
1877
1878 <p>To get this working, I've created a debian package
1879 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
1880 and a script
1881 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
1882 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
1883 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1884 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1885 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
1886 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1887 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
1888 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
1889 support.</p>
1890
1891 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
1892 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
1893
1894 <p><pre>
1895 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1896     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1897 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
1898 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1899 %
1900 </pre></p>
1901
1902 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1903 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
1904 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1905 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1906 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
1907 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
1908
1909 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
1910 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
1911 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
1912
1913 <p><table>
1914
1915 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
1916 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
1917 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
1918 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
1919 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
1920 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
1921
1922 </table></p>
1923
1924 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1925 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1926 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1927 play-node I use to develop the image building script.  And some times
1928 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
1929 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1930 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
1931
1932       </div>
1933       <div class="tags">
1934
1935
1936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1937
1938
1939       </div>
1940     </div>
1941     <div class="padding"></div>
1942
1943     <div class="entry">
1944       <div class="title">
1945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
1946       </div>
1947       <div class="date">
1948         19th October 2013
1949       </div>
1950       <div class="body">
1951         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1952 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
1953 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1954 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
1955 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
1956 you got a Spykee robot, you might want to check out
1957 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
1958 libspykee-perl github repository</a>.</p>
1959
1960       </div>
1961       <div class="tags">
1962
1963
1964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
1965
1966
1967       </div>
1968     </div>
1969     <div class="padding"></div>
1970
1971     <div class="entry">
1972       <div class="title">
1973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
1974       </div>
1975       <div class="date">
1976         11th October 2013
1977       </div>
1978       <div class="body">
1979         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
1980 networks that can be used to connect computers across small and large
1981 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
1982 can be used to create home made radio networks, and there are several
1983 successful examples like
1984 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
1985 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
1986 (see
1987 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
1988 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
1989 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1990 can be seen from their
1991 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
1992 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
1993 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1994 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1995 and that is the main topic of this blog post.</p>
1996
1997 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1998 to do it as part of my involvement with the <a
1999 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
2000 my recent involvement in
2001 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
2002 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
2003 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
2004 when possible, given that most communication between people are
2005 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
2006 communication patterns).  It also allow people to communicate without
2007 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
2008 private communication of citizens, which have become more and more
2009 important over the years.</p>
2010
2011 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
2012 working on community mesh networks, over at the hack space
2013 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
2014 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
2015 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
2016 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
2017 behind it have moved on to a batman-adv based system called
2018 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
2019 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
2020 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
2021 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
2022 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
2023 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
2024 speakers about this talk (from
2025 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
2026
2027 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
2028
2029 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
2030 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
2031 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
2032 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
2033 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
2034 completely different setup, and thus I have decided to focus on
2035 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
2036 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
2037 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
2038 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
2039 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
2040 that project (from
2041 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
2042
2043 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
2044
2045 <p>According to the wikipedia page on
2046 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
2047 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
2048 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
2049 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
2050 based community mesh networks.</p>
2051
2052 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
2053 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
2054 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
2055 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
2056 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
2057 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
2058 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
2059 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
2060 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
2061
2062 <p><table>
2063 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
2064 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
2065 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
2066 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
2067 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
2068 </table></p>
2069
2070 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
2071 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
2072 VillageTelco about
2073 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
2074 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
2075 for details.)  When these settings are activated and you have some
2076 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
2077 network and can communicate with any mesh node that is connected to
2078 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
2079
2080 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
2081 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
2082 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
2083 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
2084
2085 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
2086 us on IRC, either channel
2087 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
2088 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
2089 irc.freenode.net.</p>
2090
2091 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
2092 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
2093 and Innovation called
2094 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
2095 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
2096 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
2097 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
2098 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
2099 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
2100 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
2101 be interested in a cooperation?</p>
2102
2103 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
2104 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
2105 by the Serval project developers</a> that they no longer use
2106 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
2107 mesh system.</p>
2108
2109       </div>
2110       <div class="tags">
2111
2112
2113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2114
2115
2116       </div>
2117     </div>
2118     <div class="padding"></div>
2119
2120     <div class="entry">
2121       <div class="title">
2122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
2123       </div>
2124       <div class="date">
2125          9th July 2013
2126       </div>
2127       <div class="body">
2128         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
2129 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
2130 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
2131 member assosiation NUUG</a> and
2132 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
2133 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
2134 Bitraf</a>.</p>
2135
2136 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
2137 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
2138 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
2139 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
2140 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
2141
2142       </div>
2143       <div class="tags">
2144
2145
2146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2147
2148
2149       </div>
2150     </div>
2151     <div class="padding"></div>
2152
2153     <div class="entry">
2154       <div class="title">
2155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2156       </div>
2157       <div class="date">
2158          1st May 2013
2159       </div>
2160       <div class="body">
2161         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2162 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2163 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2164 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2165 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2166
2167 <blockquote>
2168
2169 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2170
2171 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2172
2173 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2174
2175 <p><em>Idéen</em>
2176
2177 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2178 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2179 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2180 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2181
2182 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2183 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2184 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2185 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2186 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2187 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2188 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2189 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2190 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2191 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2192 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2193 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2194 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2195 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2196
2197 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2198 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2199 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2200
2201 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2202
2203 <ul>
2204 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2205 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2206 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2207 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2208 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2209 </ul>
2210
2211 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2212
2213 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2214 av tannlege.</p>
2215
2216 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2217 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2218
2219 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2220 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2221 kriterium.</p>
2222
2223 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2224 brukere</em></p>
2225
2226 <ul>
2227 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2228 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2229 </ul>
2230
2231 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2232
2233 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2234 samfunnsutfordringer</em></p>
2235
2236 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2237
2238 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2239
2240 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2241 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2242 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2243 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2244 hjemme eller jobb.</p>
2245
2246 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2247
2248 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2249
2250 <ul>
2251
2252 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2253 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2254 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2255
2256 <li>Kartdata,
2257 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2258 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2259
2260 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2261 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2262 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2263
2264 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2265 (data om statens satser for biltransport)</li>
2266
2267 <li>Kollektivtrafikkkart,
2268 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2269
2270 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2271 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2272
2273 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2274 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2275 </ul>
2276
2277 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2278
2279 <ul>
2280 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2281 </ul>
2282
2283 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2284 <ul>
2285 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2286 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2287 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2288 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2289 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2290 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2291 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2292 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2293 </ul>
2294
2295 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2296 <ul>
2297 <li>Arbeid og velferd</li>
2298 <li>Forbruker</li>
2299 <li>Økonomi</li>
2300 </ul>
2301
2302 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2303
2304 <p>Hele landet</p>
2305
2306 </blockquote>
2307
2308 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2309 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2310 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2311 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2312 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2313 hjemmebanen.</p>
2314
2315       </div>
2316       <div class="tags">
2317
2318
2319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2320
2321
2322       </div>
2323     </div>
2324     <div class="padding"></div>
2325
2326     <div class="entry">
2327       <div class="title">
2328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2329       </div>
2330       <div class="date">
2331         13th March 2013
2332       </div>
2333       <div class="body">
2334         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2335 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2336 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2337 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2338 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2339 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2340 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2341 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2342 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2343 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2344 med Erik</a>.</p>
2345
2346 <p><blockquote>
2347 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2348
2349 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2350 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2351 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2352 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2353 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2354 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2355 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2356 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2357 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2358
2359 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2360 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2361 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2362 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2363 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2364 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2365 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2366 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2367 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2368 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2369 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2370 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2371 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2372 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2373 avviklingen av deres innslag.</p>
2374
2375 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2376 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2377 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2378 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2379 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2380 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2381 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2382 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2383 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2384 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2385 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2386 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2387 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2388 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2389 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2390 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2391 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2392 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2393 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2394
2395 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2396 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2397 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2398 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2399
2400 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2401 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2402 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2403 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2404
2405 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2406 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2407 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2408 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2409 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2410 og
2411 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2412 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2413 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2414
2415 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2416 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2417 dagsaktuelt innhold.</p>
2418
2419 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2420 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2421 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2422 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2423 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2424 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2425 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2426
2427 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2428 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2429 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2430 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2431 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2432 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2433 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2434 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2435 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2436 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2437 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2438 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2439
2440 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2441 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2442 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2443 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2444
2445 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2446 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2447 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2448
2449 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2450 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2451 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2452 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2453 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2454 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2455 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2456
2457 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2458 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2459 utviklere er i kopifeltet).</p>
2460
2461 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2462 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2463 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2464 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2465 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2466 søknad/spons innen det.</p>
2467
2468 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2469 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2470 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2471
2472 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2473
2474 <p>Med vennlig hilsen
2475 <br>Styret i Frikanalen</p>
2476 </blockquote></p>
2477
2478 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2479 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2480 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2481 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2482 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2483 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2484 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2485 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2486
2487 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2488 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2489 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2490 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2491
2492       </div>
2493       <div class="tags">
2494
2495
2496         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2497
2498
2499       </div>
2500     </div>
2501     <div class="padding"></div>
2502
2503     <div class="entry">
2504       <div class="title">
2505         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
2506       </div>
2507       <div class="date">
2508          3rd March 2013
2509       </div>
2510       <div class="body">
2511         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
2512 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
2513 support using
2514 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2515 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
2516 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
2517 few years now the Norwegian public access TV-channel
2518 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
2519 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
2520 using the GNU LGPL, and
2521 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
2522
2523 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
2524 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
2525 program schedule, and when the time come it is played on the air and
2526 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
2527 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
2528 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
2529
2530 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
2531 the three most important ones.  The first part is the database of
2532 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
2533 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
2534 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
2535 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
2536 second part is the video playout, taking the schedule information from
2537 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
2538 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
2539 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
2540 signal distribution is handled using
2541 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
2542 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
2543 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
2544 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
2545 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
2546 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
2547 them up a bit more first.</p>
2548
2549 <p>The development is coordinated on the
2550 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
2551 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
2552 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
2553 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
2554 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
2555 development.</p>
2556
2557       </div>
2558       <div class="tags">
2559
2560
2561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2562
2563
2564       </div>
2565     </div>
2566     <div class="padding"></div>
2567
2568     <div class="entry">
2569       <div class="title">
2570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
2571       </div>
2572       <div class="date">
2573         11th February 2013
2574       </div>
2575       <div class="body">
2576         <p>For et halvt år siden
2577 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2578 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2579 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2580 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2581 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2582 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2583 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2584 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2585
2586 <p><table border="1">
2587 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2588 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2589 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2590 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2591 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2592 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2593 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2594 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2595 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2596 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2597 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2598 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2599 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2600 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2601 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2602 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2603 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2604 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2605 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2606 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2607 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2608 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2609 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2610 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2611 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2612 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2613 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2614 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2615 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2616 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2617 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2618 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2619 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2620 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2621 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2622 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2623 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2624 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2625 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2626 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2627 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2628 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2629 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2630 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2631 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2632 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2633 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2634 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2635 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2636 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2637 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2638 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2639 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2640 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2641 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2642 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2643 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2644 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2645 </table></p>
2646
2647 <p>Her er tilsvarende
2648 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2649 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2650
2651 <table border="1">
2652 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2653 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2654 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2655 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2656 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2657 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2658 </table></p>
2659
2660 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2661 lenken for oppdaterte tall.</p>
2662
2663       </div>
2664       <div class="tags">
2665
2666
2667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2668
2669
2670       </div>
2671     </div>
2672     <div class="padding"></div>
2673
2674     <div class="entry">
2675       <div class="title">
2676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
2677       </div>
2678       <div class="date">
2679         18th December 2012
2680       </div>
2681       <div class="body">
2682         <p>A few days ago I came across
2683 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
2684 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
2685 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
2686 interesting, as I am involved with several organizations where
2687 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
2688 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
2689 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
2690 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
2691 text files that can be stored in a version control system, and there
2692
2693 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
2694 different implementations</a> able to read the format.  An example
2695 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
2696 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
2697
2698 <blockquote><pre>
2699 2004-05-27 Book Store
2700       Expenses:Books                 $20.00
2701       Liabilities:Visa
2702 </pre></blockquote>
2703
2704 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
2705 look for others using it.  I found blog posts from
2706 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
2707 Spang</a>,
2708 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
2709 Keen</a>,
2710 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
2711 Cantino</a> and
2712 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
2713 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
2714 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
2715 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
2716 recommendations fitting my need.</p>
2717
2718 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
2719 package is available in Debian Squeeze, while the
2720 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
2721 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
2722 seemed the best choice to get started.</p>
2723
2724 <p>To get some real data to test on, I wrote a
2725 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
2726 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
2727 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
2728 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
2729 am able to get a simple balance and accounting status for example
2730 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
2731 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
2732 for the organisations I am involved in.</p>
2733
2734       </div>
2735       <div class="tags">
2736
2737
2738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2739
2740
2741       </div>
2742     </div>
2743     <div class="padding"></div>
2744
2745     <div class="entry">
2746       <div class="title">
2747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2748       </div>
2749       <div class="date">
2750          5th November 2012
2751       </div>
2752       <div class="body">
2753         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2754
2755 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2756 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2757 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2758 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2759 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2760 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2761 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2762 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2763 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2764 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2765 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2766 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2767 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2768 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2769 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2770
2771 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2772 brukere av FiksGataMi?  Se
2773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2774 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2775
2776 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2777 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2778
2779       </div>
2780       <div class="tags">
2781
2782
2783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2784
2785
2786       </div>
2787     </div>
2788     <div class="padding"></div>
2789
2790     <div class="entry">
2791       <div class="title">
2792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2793       </div>
2794       <div class="date">
2795          2nd November 2012
2796       </div>
2797       <div class="body">
2798         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2799 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2800 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2801 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2802 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2803 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2804 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2805 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2806 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2807 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2808 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2809 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2810 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2811 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2812 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2813 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2814 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2815 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2816 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2817 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2818 kanalens begrensede midler.</p>
2819
2820 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2821 til Frikanalen.  Mens det i
2822 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2823 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2824
2825 <blockquote>
2826
2827 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2828 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2829 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2830 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2831 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2832 i forbindelse med valg.
2833
2834 </blockquote>
2835
2836 <p>Så har kulturdepartementet
2837 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2838 all støtte for 2013</a>:</p>
2839
2840 <blockquote>
2841
2842 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2843 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2844
2845 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2846 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2847 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2848 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2849
2850 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2851 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2852 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2853 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2854
2855 </blockquote>
2856
2857 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2858 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2859 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2860 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2861
2862 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2863 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2864 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2865 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2866 annet om «åpne kanaler»:</p>
2867
2868 <blockquote>
2869
2870 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2871 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2872 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2873 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2874 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2875 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2876 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2877 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2878 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2879 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2880 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2881 </blockquote>
2882
2883 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2884 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2885 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2886 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2887 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2888 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2889
2890       </div>
2891       <div class="tags">
2892
2893
2894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2895
2896
2897       </div>
2898     </div>
2899     <div class="padding"></div>
2900
2901     <div class="entry">
2902       <div class="title">
2903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2904       </div>
2905       <div class="date">
2906         26th October 2012
2907       </div>
2908       <div class="body">
2909         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2910 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2911 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2912 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2913 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2914 is an member organisation for us in Norway interested in free
2915 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2916 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2917 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2918 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2919 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2920 it every time.</p>
2921
2922 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2923 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2924 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2925 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2926 Takes Us Down</a>" (longer version also
2927 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2928 from his own site</a>), where he report what he found when he
2929 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2930 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2931 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2932 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2933 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2934
2935 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2936 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2937 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2938 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2939 article: First the unplanned outage:
2940
2941 <blockquote><pre>
2942 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2943 Severity:    Critical (Unplanned)
2944 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2945 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2946 Duration:    40 minutes
2947 Scope:       Exchange 2003
2948 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2949              a cluster failover.
2950
2951 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2952              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2953 Technician:  [xxx]
2954 </pre></blockquote>
2955
2956 Next the planned outage:
2957
2958 <blockquote><pre>
2959 Subject:     H Building Switch Upgrades
2960 Severity:    Major (Planned)
2961 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2962 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2963 Duration:    10 hours
2964 Scope:       H2 Transport
2965 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2966              stations. We will replace these with newer Catalyst
2967              4510s.
2968 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2969              this work. Afterward, they will have gigabit
2970              connectivity.
2971 Technician:  [xxx]
2972 </pre></blockquote>
2973
2974 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2975 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2976 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2977 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2978 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2979 format listed above).  There are also other issues with the format
2980 that could be improved, read the article for the details.</p>
2981
2982 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2983 good idea that I would like to get it implemented here at the
2984 university too.  We do register
2985 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2986 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2987 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2988 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2989 for other sites to consider too?</p>
2990
2991       </div>
2992       <div class="tags">
2993
2994
2995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2996
2997
2998       </div>
2999     </div>
3000     <div class="padding"></div>
3001
3002     <div class="entry">
3003       <div class="title">
3004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
3005       </div>
3006       <div class="date">
3007         10th October 2012
3008       </div>
3009       <div class="body">
3010         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
3011 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
3012 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
3013 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
3014 har endret seg siden da.</p>
3015
3016 <p>Alle kan delta.
3017 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
3018 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
3019
3020       </div>
3021       <div class="tags">
3022
3023
3024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3025
3026
3027       </div>
3028     </div>
3029     <div class="padding"></div>
3030
3031     <div class="entry">
3032       <div class="title">
3033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3034       </div>
3035       <div class="date">
3036          1st October 2012
3037       </div>
3038       <div class="body">
3039         <p>Som jeg
3040 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3041 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3042 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3043 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3044 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3045
3046 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3047 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3048 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3049 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3050 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3051 dag.</p>
3052
3053       </div>
3054       <div class="tags">
3055
3056
3057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3058
3059
3060       </div>
3061     </div>
3062     <div class="padding"></div>
3063
3064     <div class="entry">
3065       <div class="title">
3066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3067       </div>
3068       <div class="date">
3069         11th September 2012
3070       </div>
3071       <div class="body">
3072         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3073 ute på høring, og
3074 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3075 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3076 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3077 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3078 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3079 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3080 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3081 kan ha valg over Internet.</p>
3082
3083 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3084 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3085 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3086 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3087 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3088 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3089
3090 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3091 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3092 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3093
3094 <blockquote>
3095 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3096 stemmegivning</strong></p>
3097
3098 <p>Petter Reinholdtsen
3099 <br>Leder i foreningen NUUG
3100 <br>2006-09-30</p>
3101
3102 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3103 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3104 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3105 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3106 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3107
3108 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3109 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3110 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3111 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3112 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3113
3114 <ul>
3115
3116 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3117 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3118 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3119 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3120 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3121 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3122 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3123 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3124
3125 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3126 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3127 gang.</li>
3128
3129 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3130 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3131 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3132 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3133 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3134 måte.</li>
3135
3136 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3137 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3138
3139 </ul>
3140
3141 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3142 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3143
3144 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3145 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3146 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3147 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3148 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3149 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3150 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3151 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3152 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3153 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3154 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3155 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3156 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3157 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3158 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3159 kontrolleres på nytt.</p>
3160
3161 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3162 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3163 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3164 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3165 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3166 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3167 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3168 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3169 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3170 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3171 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3172 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3173 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3174 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3175 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3176 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3177 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3178 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3179 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3180 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3181 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3182 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3183
3184 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3185
3186 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3187 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3188 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3189 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3190 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3191 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3192 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3193 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3194 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3195 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3196 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3197 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3198
3199 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3200 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3201 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3202 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3203 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3204
3205 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3206
3207 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3208 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3209 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3210 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3211 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3212 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3213 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3214 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3215 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3216 USA.</p>
3217
3218 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3219 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3220 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3221 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3222 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3223 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3224 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3225 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3226 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3227 problemene.</p>
3228
3229 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3230
3231 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3232 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3233 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3234 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3235 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3236 fri programvare.</p>
3237
3238 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3239 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3240 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3241 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3242 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3243 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3244 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3245 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3246 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3247 et fri programvaresystem.</p>
3248
3249 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3250 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3251 bør vurderes nøye.</p>
3252
3253 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3254 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3255 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3256 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3257 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3258 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3259 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3260 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3261 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3262 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3263 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3264 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3265 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3266 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3267 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3268
3269 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3270 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3271 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3272 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3273 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3274 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3275
3276 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3277 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3278 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3279 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3280
3281 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3282 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3283 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3284 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3285 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3286 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3287 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3288 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3289 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3290 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3291 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3292 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3293 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3294 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3295
3296 <p><strong>Referanser</strong></p>
3297
3298 <ul>
3299
3300 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3301 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3302 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3303 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
3304
3305 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3306 fri programvare
3307 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
3308
3309 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3310 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
3311
3312 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3313 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
3314
3315 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3316 elektroniske valgsystemer må være
3317 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
3318
3319 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3320 elektronisk stemmegivingssystem
3321 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
3322
3323 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3324 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
3325
3326 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3327 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3328 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3329 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
3330
3331 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
3332 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
3333
3334 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3335 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
3336 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
3337 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
3338
3339 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3340 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3341 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
3342
3343 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
3344 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
3345
3346 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
3347 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
3348
3349 </ul>
3350 </blockquote>
3351
3352 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3353 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3354 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3355 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3356 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3357 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3358
3359       </div>
3360       <div class="tags">
3361
3362
3363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3364
3365
3366       </div>
3367     </div>
3368     <div class="padding"></div>
3369
3370     <div class="entry">
3371       <div class="title">
3372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3373       </div>
3374       <div class="date">
3375         25th July 2012
3376       </div>
3377       <div class="body">
3378         <p>DIFI har
3379 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3380 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3381 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3382 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3383 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3384 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3385 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3386 frie og åpne standarder.</p>
3387
3388 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3389 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3390 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3391 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3392 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3393 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3394 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3395 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3396
3397 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3398 kommentaren er oppdatert) i følge
3399 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3400 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3401 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3402 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3403 selv, men ser at
3404 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3405 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3406 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3407 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3408 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3409 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3410 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3411 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3412 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3413
3414       </div>
3415       <div class="tags">
3416
3417
3418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3419
3420
3421       </div>
3422     </div>
3423     <div class="padding"></div>
3424
3425     <div class="entry">
3426       <div class="title">
3427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
3428       </div>
3429       <div class="date">
3430         21st July 2012
3431       </div>
3432       <div class="body">
3433         <p>I reported earlier that I am working on
3434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
3435 norwegian version</a> of the book
3436 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
3437 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
3438 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
3439 PDF and EPUB version of this book are available from
3440 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3441
3442 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
3443 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
3444 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
3445 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
3446 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
3447 bottom of the github project page.  There is still room for more
3448 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
3449 you got time and are willing to help make this book make it to
3450 print. :)</p>
3451
3452 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
3453 translations, if you want the book to be available in your
3454 language.</p>
3455
3456       </div>
3457       <div class="tags">
3458
3459
3460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3461
3462
3463       </div>
3464     </div>
3465     <div class="padding"></div>
3466
3467     <div class="entry">
3468       <div class="title">
3469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
3470       </div>
3471       <div class="date">
3472         16th July 2012
3473       </div>
3474       <div class="body">
3475         <p>I am currently working on a
3476 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
3477 to translate</a> the book
3478 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
3479 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
3480 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
3481 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
3482 this to work well the docbook source document need to be properly
3483 tagged.  The source files of this project is available from
3484 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
3485
3486 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
3487 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
3488 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
3489 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
3490 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
3491 well tagged English version (our source document), and make it a lot
3492 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
3493 to help, please get in touch with me or fork the github project and
3494 send pull requests with fixes. :)</p>
3495
3496       </div>
3497       <div class="tags">
3498
3499
3500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3501
3502
3503       </div>
3504     </div>
3505     <div class="padding"></div>
3506
3507     <div class="entry">
3508       <div class="title">
3509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3510       </div>
3511       <div class="date">
3512         15th July 2012
3513       </div>
3514       <div class="body">
3515         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3516 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3517 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3518 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3519 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3520 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3521 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3523 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3524 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3525 oversettelse.</p>
3526
3527 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3528 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3529 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3530 "fri bar"».</p>
3531
3532 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3533
3534 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3535 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3536 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3537 lille folder om temaet</a>.</p>
3538
3539       </div>
3540       <div class="tags">
3541
3542
3543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3544
3545
3546       </div>
3547     </div>
3548     <div class="padding"></div>
3549
3550     <div class="entry">
3551       <div class="title">
3552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3553       </div>
3554       <div class="date">
3555         11th July 2012
3556       </div>
3557       <div class="body">
3558         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3559 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3560 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3561 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3562 representanter fikk en norsk utgave av boken
3563 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3564 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3565 prioritere utvikling i
3566 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3567 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3568 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3569 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3570 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3571 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3572 i debatten.</p>
3573
3574 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3575 trykking med en av de mange
3576 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3577 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3578 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3579 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3580 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3581 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3582 Newth</a> og
3583 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3584 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3585 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3586 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3587 trykketjenester til prosjektet.</p>
3588
3589 <p>Jeg har satt opp
3590 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3591 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3592 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3593 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3594 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3595 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3596 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3597 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3598 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3599 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3600 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3601 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3602 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3603 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3604 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3605 gjennomføre oversettelsen.</p>
3606
3607 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3608 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3609 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3610 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3611 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3612 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3613 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3614 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3615 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3616 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3617
3618 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3619 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3620 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3621
3622       </div>
3623       <div class="tags">
3624
3625
3626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3627
3628
3629       </div>
3630     </div>
3631     <div class="padding"></div>
3632
3633     <div class="entry">
3634       <div class="title">
3635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
3636       </div>
3637       <div class="date">
3638          5th July 2012
3639       </div>
3640       <div class="body">
3641         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
3642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
3643 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
3644 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
3645 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
3646 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
3647 Postjournal</a>.
3648 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
3649 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
3650 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
3651
3652 <table border="1">
3653 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3654 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3655 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3656 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3657 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3658 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3659 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3660 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3661 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3662 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3663 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3664 </table>
3665
3666 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3667 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3668 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3669 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3670 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3671
3672 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3673
3674 <p><blockquote>
3675 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3676 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3677
3678 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3679 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3680 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3681 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3682
3683 <hr/>
3684
3685 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3686 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3687
3688 <p>Hei</p>
3689
3690 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3691 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3692 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3693 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3694 </blockquote></p>
3695
3696 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3697 <p><blockquote>
3698 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3699 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3700
3701 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3702 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3703 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3704 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3705 leveringfrekvens?</p>
3706
3707 <hr>
3708 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3709 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3710
3711 <p>Hei!</p>
3712
3713 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3714 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3715 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3716 leveringsfrekvens.</p>
3717 </blockquote></p>
3718
3719 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3720 <p><blockquote>
3721 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3722 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3723
3724 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3725 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3726 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3727 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3728 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3729
3730 <hr/>
3731
3732 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3733 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3734
3735 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3736 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3737 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3738 gikk tapt.</p>
3739
3740 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3741
3742 <hr/>
3743 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3744 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3745
3746 <p>Hei!</p>
3747
3748 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3749 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3750 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3751 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3752 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3753 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3754 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3755 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3756 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3757 plass de manglende journalene.</p>
3758
3759 </blockquote></p>
3760
3761
3762 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3763 <p><blockquote>
3764 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3765 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3766
3767 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3768 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3769 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3770 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3771 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3772
3773 <hr/>
3774
3775 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3776 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3777
3778 <p>Hei,</p>
3779
3780 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3781 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3782 </blockquote></p>
3783
3784 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3785 <p><blockquote>
3786 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3787 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3788
3789
3790 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3791 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3792 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3793 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3794 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3795 leveringfrekvens?</p>
3796
3797 <hr>
3798
3799 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3800 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3801
3802 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3803
3804 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3805
3806 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3807 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3808 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3809
3810 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3811 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3812 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3813 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3814 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3815
3816 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3817 </blockquote></p>
3818
3819 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3820 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3821 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3822 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3823
3824       </div>
3825       <div class="tags">
3826
3827
3828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3829
3830
3831       </div>
3832     </div>
3833     <div class="padding"></div>
3834
3835     <div class="entry">
3836       <div class="title">
3837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3838       </div>
3839       <div class="date">
3840          4th July 2012
3841       </div>
3842       <div class="body">
3843         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3844 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3845 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3846
3847 <p><blockquote>
3848 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3849 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3850 <br>To: Petter Reinholdtsen
3851 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3852    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3853 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3854
3855 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3856 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3857 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3858
3859 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3860 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3861 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3862 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3863 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3864 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3865 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3866 konsesjonen.</p>
3867
3868 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3869 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3870 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3871 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3872
3873 <p>Mvh</p>
3874
3875 <p>Arve Lindboe</p>
3876
3877 <p>rådgiver,
3878 <br>Medietilsynet</p>
3879 </blockquote></p>
3880
3881 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3882 krypteringen av Frikanalen.</p>
3883
3884       </div>
3885       <div class="tags">
3886
3887
3888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3889
3890
3891       </div>
3892     </div>
3893     <div class="padding"></div>
3894
3895     <div class="entry">
3896       <div class="title">
3897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
3898       </div>
3899       <div class="date">
3900          3rd July 2012
3901       </div>
3902       <div class="body">
3903         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
3904 project (Norwegian version of
3905 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
3906 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
3907 a problem with the municipalities using
3908 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
3909 problem report to the government, the email From: address is set to
3910 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
3911 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
3912 sure the municipality send any replies to the person reporting the
3913 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
3914 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
3915 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
3916 send an automatic reply to report that the message has been received,
3917 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
3918 the From: header.</p>
3919
3920 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
3921 request-tracker instance instead of to the person reporting the
3922 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
3923 this would make it impossible for us to discover when there are
3924 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
3925 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
3926 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
3927 behaviour.</p>
3928
3929 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
3930 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
3931 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
3932 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
3933 differently.  Anyone know?  Please let us know at
3934 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
3935 (at) nuug.no</a>.</p>
3936
3937       </div>
3938       <div class="tags">
3939
3940
3941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3942
3943
3944       </div>
3945     </div>
3946     <div class="padding"></div>
3947
3948     <div class="entry">
3949       <div class="title">
3950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3951       </div>
3952       <div class="date">
3953          1st July 2012
3954       </div>
3955       <div class="body">
3956         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3957 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3958 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3959 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3960 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3961 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3962 til å lansere en
3963 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3964 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3965 som er basert på Silverlight.</p>
3966
3967 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3968 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3969 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3970 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3971 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3972 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3973 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3974 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3975 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3976 langt.</p>
3977
3978 <p><blockquote>
3979
3980 <p>From: Petter Reinholdtsen
3981 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3982 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3983 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3984 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3985
3986 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3987 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3988 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3989 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3990 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3991 gratis.</p>
3992
3993 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3994
3995 <p><blockquote>
3996   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3997   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3998   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3999   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4000   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4001   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4002   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4003   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4004   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4005   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4006   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4007   vil gjelde fram til midten av 2010.
4008 </blockquote></p>
4009
4010 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4011 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4012 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4013 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4014 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4015
4016 <p>--
4017 <br>Vennlig hilsen
4018 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4019 </blockquote></p>
4020
4021 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4022 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4023
4024 <p><blockquote>
4025 <p>From: post (at) rikstv.no
4026 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4027 <br>To: Petter Reinholdtsen
4028 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4029
4030 <p>Takk for din henvendelse</p>
4031
4032 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4033 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4034 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4035 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4036
4037 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4038 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4039 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4040 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4041
4042 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4043 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4044
4045 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4046
4047 <p>Ha en fin dag.</p>
4048
4049 <p>Med vennlig hilsen
4050 <br>Thomas Eikeland
4051 <br>RiksTV AS
4052 <br>Kundeservice
4053 <br>Telefonnummer: 09595
4054 <br>www.rikstv.no</p>
4055 </blockquote></p>
4056
4057 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4058 fulgte opp med en ny epost:</p>
4059
4060 <p><blockquote>
4061 <p>From: Petter Reinholdtsen
4062 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4063 <br>To: post (at) rikstv.no
4064 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4065
4066 <p>[Thomas Eikeland]
4067 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4068
4069 <p>Takk for svaret.</p>
4070
4071 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4072 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4073 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4074 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4075 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4076
4077 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4078 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4079
4080 <ul>
4081
4082 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4083    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4084    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4085
4086 </ul>
4087
4088 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4089 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4090 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4091 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4092 <br>&gt;
4093 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4094 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4095
4096 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4097 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4098 etter 2010.</p>
4099
4100 <p>--
4101 <br>Vennlig hilsen
4102 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4103 </blockquote></p>
4104
4105 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4106
4107 <p><blockquote>
4108 <p>From: Arthur Garnes
4109 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4110 <br>To: Petter Reinholdtsen
4111 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4112
4113 <p>Hei,</p>
4114
4115 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4116 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4117
4118 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4119 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4120 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4121 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4122 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4123 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4124 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4125 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4126 kostnadene.</p>
4127
4128 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4129 kontakt.</p>
4130
4131 <p>Med vennlig hilsen
4132 <br>Arthur Garnes
4133 <br>Product Manager</p>
4134
4135 <p>Mobil:     +47 98234224
4136 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4137 <br>RiksTV AS
4138 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4139 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4140
4141 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4142
4143 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4144 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4145 it contains is confidential and intended only for the right
4146 addressee.</p>
4147 </blockquote></p>
4148
4149 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4150 opp.</p>
4151
4152       </div>
4153       <div class="tags">
4154
4155
4156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4157
4158
4159       </div>
4160     </div>
4161     <div class="padding"></div>
4162
4163     <div class="entry">
4164       <div class="title">
4165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4166       </div>
4167       <div class="date">
4168         29th June 2012
4169       </div>
4170       <div class="body">
4171         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4172 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4173 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4174 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4175 for hele teksten.</p>
4176
4177 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4178
4179 <p><blockquote>
4180 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4181
4182 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4183 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4184 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4185 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4186 hele offentlig sektor i
4187 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4188 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4189 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4190 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4191 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4192 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4193
4194 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4195 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4196 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4197 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4198 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4199 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4200 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4201 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4202 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4203 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4204 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4205 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4206 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4207 best.</p>
4208
4209 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4210 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4211
4212 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4213 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4214 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4215 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4216 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4217 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4218 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4219 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4220 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4221 </blockquote></p>
4222
4223 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4224 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4225 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4226 høringsuttalelser til høringen.</p>
4227
4228 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4229 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4230 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4231 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4232
4233
4234       </div>
4235       <div class="tags">
4236
4237
4238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4239
4240
4241       </div>
4242     </div>
4243     <div class="padding"></div>
4244
4245     <div class="entry">
4246       <div class="title">
4247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4248       </div>
4249       <div class="date">
4250         27th June 2012
4251       </div>
4252       <div class="body">
4253         <p>Den norske
4254 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4255 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4256 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4257 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4258 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4259 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4260 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4261 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4262 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4263 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4264 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4265 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4266 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4267 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4268 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4269 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4270 forespørsel.</p>
4271
4272 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4273 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4274 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4275 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4276 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4277 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4278 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4279 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4280 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4281 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4282 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4283 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4284 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4285 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4286 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4287 stor grad ikke skjer.</p>
4288
4289 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4290 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4291 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4292 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4293 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4294 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4295 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4296 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4297 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4298 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4299 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4300 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4301 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4302 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4303 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4304 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4305 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4306 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4307 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4308
4309 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4310 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4311 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4312 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4313 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4314 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4315 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4316 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4317
4318 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4319 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4320 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4321 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4322 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4323 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4324 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4325 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4326 trengs det programører. :)</p>
4327
4328 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4329 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4330 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4331 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4332 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4333
4334       </div>
4335       <div class="tags">
4336
4337
4338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4339
4340
4341       </div>
4342     </div>
4343     <div class="padding"></div>
4344
4345     <div class="entry">
4346       <div class="title">
4347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4348       </div>
4349       <div class="date">
4350         15th June 2012
4351       </div>
4352       <div class="body">
4353         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4354 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4355 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4356 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4357 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4358 lager en
4359 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4360 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4361 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4362 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4363 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4364 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4365 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4366 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4367
4368 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4369 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4370 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4371 Doffin</a> følgende:</p>
4372
4373 <p><blockquote>
4374
4375 <p>Opphavsrett mv</p>
4376
4377 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4378 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4379 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4380 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4381 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4382
4383 </blockquote></p>
4384
4385 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4386 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4387 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4388 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4389 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4390 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4391 informasjonen allerede er publisert.</p>
4392
4393       </div>
4394       <div class="tags">
4395
4396
4397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4398
4399
4400       </div>
4401     </div>
4402     <div class="padding"></div>
4403
4404     <div class="entry">
4405       <div class="title">
4406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4407       </div>
4408       <div class="date">
4409         10th June 2012
4410       </div>
4411       <div class="body">
4412         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4413 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4414 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4415 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4416 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4417 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4418 etater.</p>
4419
4420 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4421 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4422 opp</a> ved hjelp av
4423 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4424 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4425 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4426
4427 <p><table border="1">
4428 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4429 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4430 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4431 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4432 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4433 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4434 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4435 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4436 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4437 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4438 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4439 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4440 </table></p>
4441
4442 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4443 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4444 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4445 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4446 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4447 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4448 dag beregnet fra
4449 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4450 Scraperwiki-database</a>:</p>
4451
4452 <p><table border="1">
4453
4454 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4455 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4456 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4457 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4458 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4459 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4460 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4461 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4462 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4463 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4464 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4465 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4466 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4467 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4468 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4469
4470 </table></p>
4471
4472 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4473 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4474 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4475 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4476
4477 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4478 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4479 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4480 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4481
4482       </div>
4483       <div class="tags">
4484
4485
4486         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4487
4488
4489       </div>
4490     </div>
4491     <div class="padding"></div>
4492
4493     <div class="entry">
4494       <div class="title">
4495         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
4496       </div>
4497       <div class="date">
4498          6th June 2012
4499       </div>
4500       <div class="body">
4501         <p>A few days ago
4502 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
4503 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
4504 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
4505 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
4506 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
4507 code for HP, Dell and IBM
4508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
4509 2009</a>, I got inspired and wrote
4510 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
4511 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
4512 support status and get a machine readable result back.</p>
4513
4514 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
4515 output:
4516
4517 <blockquote><pre>
4518 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
4519 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
4520 %
4521 </pre></blockquote>
4522
4523 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
4524 support for other vendors.  The python source is available on
4525 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
4526
4527       </div>
4528       <div class="tags">
4529
4530
4531         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4532
4533
4534       </div>
4535     </div>
4536     <div class="padding"></div>
4537
4538     <div class="entry">
4539       <div class="title">
4540         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
4541       </div>
4542       <div class="date">
4543          1st June 2012
4544       </div>
4545       <div class="body">
4546         <p>A few years ago I wrote
4547 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
4548 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
4549 I have learned from colleges here at the
4550 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
4551 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
4552 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
4553 readable information about the support status.  This perl code
4554 demonstrate how to do it:</p>
4555
4556 <p><pre>
4557 use strict;
4558 use warnings;
4559 use SOAP::Lite;
4560 use Data::Dumper;
4561 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
4562 my $App = 'test';
4563 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
4564 my ($deal, $latest, @dates);
4565 my $s = SOAP::Lite
4566     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
4567     -> on_action( sub { join '', @_ } )
4568     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
4569     ;
4570 my $a = $s->GetAssetInformation(
4571     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
4572     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
4573     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
4574 );
4575 print Dumper($a -> result) ;
4576 </pre></p>
4577
4578 <p>The output can look like this:</p>
4579
4580 <p><pre>
4581 $VAR1 = {
4582           'Asset' => {
4583                      'Entitlements' => {
4584                                        'EntitlementData' => [
4585                                                             {
4586                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4587                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4588                                                               'Provider' => '',
4589                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4590                                                               'DaysLeft' => '0'
4591                                                             },
4592                                                             {
4593                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4594                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
4595                                                               'Provider' => '',
4596                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4597                                                               'DaysLeft' => '0'
4598                                                             },
4599                                                             {
4600                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
4601                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
4602                                                               'Provider' => '',
4603                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
4604                                                               'DaysLeft' => '0'
4605                                                             }
4606                                                           ]
4607                                      },
4608                      'AssetHeaderData' => {
4609                                           'SystemModel' => 'GX620',
4610                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
4611                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
4612                                           'Buid' => '2323',
4613                                           'Region' => 'Europe',
4614                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
4615                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
4616                                         }
4617                    }
4618         };
4619 </pre></p>
4620
4621 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
4622 service outside the
4623 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
4624 documentation</a>, and according to
4625 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
4626 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
4627 scraping HTML pages. :)</p>
4628
4629 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
4630 you know of one, drop me an email. :)</p>
4631
4632       </div>
4633       <div class="tags">
4634
4635
4636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4637
4638
4639       </div>
4640     </div>
4641     <div class="padding"></div>
4642
4643     <div class="entry">
4644       <div class="title">
4645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4646       </div>
4647       <div class="date">
4648         26th May 2012
4649       </div>
4650       <div class="body">
4651         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4652 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4653 government.  I just sent him an email to let him know that his
4654 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4655 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4656
4657 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4658 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4659 comment:</p>
4660
4661 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4662 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4663 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4664 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4665 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4666 </blockquote></p>
4667
4668 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4669 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4670 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4671 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4672 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4673 existing document need to be converted from one of the MS Office
4674 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4675 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4676 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4677 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4678 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4679 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4680 of wasted effort.</p>
4681
4682 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4683 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4684 minutes converting to ODF. :)</p>
4685
4686 <p>See
4687 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4688 and
4689 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4690 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4691 </blockquote></p>
4692
4693       </div>
4694       <div class="tags">
4695
4696
4697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4698
4699
4700       </div>
4701     </div>
4702     <div class="padding"></div>
4703
4704     <div class="entry">
4705       <div class="title">
4706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4707       </div>
4708       <div class="date">
4709         21st May 2012
4710       </div>
4711       <div class="body">
4712         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4713 standardkatalog v3.1 blitt
4714 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4715 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4716 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4717 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4718 er
4719 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4720 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4721 med sin blinde kone blant annet
4722 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4723 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4724
4725 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4726 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4727 grunnlag:</p>
4728
4729 <p><blockquote>
4730 <p>Bruk av fri programvare
4731
4732 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4733 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4734 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4735 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4736 universelt utformet."</p>
4737
4738 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4739 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4740 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4741 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4742 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4743 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4744
4745 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4746 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4747 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4748 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4749 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4750 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4751 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4752 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4753 programvareleverandør/produsent.</p>
4754
4755 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4756 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4757 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4758
4759 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4760 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4761 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4762 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4763 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4764 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4765 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4766
4767 </blockquote></p>
4768
4769 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4770 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4771 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4772 fungerer fint også for blinde.</p>
4773
4774 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4775 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4776 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4777 utmerket for blinde.</p>
4778
4779       </div>
4780       <div class="tags">
4781
4782
4783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4784
4785
4786       </div>
4787     </div>
4788     <div class="padding"></div>
4789
4790     <div class="entry">
4791       <div class="title">
4792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
4793       </div>
4794       <div class="date">
4795         15th May 2012
4796       </div>
4797       <div class="body">
4798         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4799 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
4800 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
4801 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4802 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
4803 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4804 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
4805 = uinteressant"</a>.</p>
4806
4807 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
4808 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4809 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4810 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4811 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
4812
4813 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4814 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4815 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4816 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
4817 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
4818 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4819 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
4820 har i dag fokus på Linux.</p>
4821
4822       </div>
4823       <div class="tags">
4824
4825
4826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4827
4828
4829       </div>
4830     </div>
4831     <div class="padding"></div>
4832
4833     <div class="entry">
4834       <div class="title">
4835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4836       </div>
4837       <div class="date">
4838         27th April 2012
4839       </div>
4840       <div class="body">
4841         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4842 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4843 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4844 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4845 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4846 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4847 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4848 sider med innspill</a>.</p>
4849
4850       </div>
4851       <div class="tags">
4852
4853
4854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4855
4856
4857       </div>
4858     </div>
4859     <div class="padding"></div>
4860
4861     <div class="entry">
4862       <div class="title">
4863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
4864       </div>
4865       <div class="date">
4866         22nd April 2012
4867       </div>
4868       <div class="body">
4869         <p>I
4870 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
4871 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4872 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
4873 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
4874 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
4875 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
4876
4877 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4878 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
4879 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
4880 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4881 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
4882 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
4883 git</a>.</p>
4884
4885 <p>På
4886 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
4887 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
4888 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4889 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
4890 til å ta en sniktitt.</p>
4891
4892       </div>
4893       <div class="tags">
4894
4895
4896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4897
4898
4899       </div>
4900     </div>
4901     <div class="padding"></div>
4902
4903     <div class="entry">
4904       <div class="title">
4905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4906       </div>
4907       <div class="date">
4908         19th April 2012
4909       </div>
4910       <div class="body">
4911         <p>Here in Norway, the
4912 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4913 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4914 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4915 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4916 government.  When the directory was created, the people behind it made
4917 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4918 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4919 to the government.  Free software and non-free software could compete
4920 on the same level.</p>
4921
4922 <p>But recently, some standards with RAND
4923 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4924 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4925 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4926 standard specifications with RAND terms often block free software from
4927 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4928 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4929 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4930 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4931 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4932 definition, users of free software do not need to register their use.
4933 So counting users or units is not possible for free software projects.
4934 And given that people will use the software without handing any money
4935 to the author, it is not really economically possible for a free
4936 software author to pay a small amount of money to license the rights
4937 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4938 in these situations is that free software are locked out from
4939 implementing standards with RAND terms.</p>
4940
4941 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4942 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4943 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4944 software developers are working in a global market, it does not really
4945 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4946 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4947 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4948 attention to these issues in the future.</p>
4949
4950 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4951 from Simon Phipps
4952 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4953 Not So Reasonable?</a>).</p>
4954
4955 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4956 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4957 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4958 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4959 can only urge Norwegian users to do the same for
4960 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4961 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4962 It proposes to require video conferencing standards including
4963 specifications with RAND terms.</p>
4964
4965       </div>
4966       <div class="tags">
4967
4968
4969         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4970
4971
4972       </div>
4973     </div>
4974     <div class="padding"></div>
4975
4976     <div class="entry">
4977       <div class="title">
4978         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
4979       </div>
4980       <div class="date">
4981         13th April 2012
4982       </div>
4983       <div class="body">
4984         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
4985 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
4986 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
4987 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
4988 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
4989
4990       </div>
4991       <div class="tags">
4992
4993
4994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4995
4996
4997       </div>
4998     </div>
4999     <div class="padding"></div>
5000
5001     <div class="entry">
5002       <div class="title">
5003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
5004       </div>
5005       <div class="date">
5006         13th March 2012
5007       </div>
5008       <div class="body">
5009         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5010 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
5011 er tilgjengelige allerede og
5012 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
5013 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
5014 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5015 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5016 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5017 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
5018 likevel.</p>
5019
5020       </div>
5021       <div class="tags">
5022
5023
5024         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5025
5026
5027       </div>
5028     </div>
5029     <div class="padding"></div>
5030
5031     <div class="entry">
5032       <div class="title">
5033         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5034       </div>
5035       <div class="date">
5036          6th August 2011
5037       </div>
5038       <div class="body">
5039         <p>Via
5040 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5041 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5042 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5043 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5044 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5045 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5046 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5047 en befinner seg.</p>
5048
5049 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5050 NUUG en
5051 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5052 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5053
5054       </div>
5055       <div class="tags">
5056
5057
5058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5059
5060
5061       </div>
5062     </div>
5063     <div class="padding"></div>
5064
5065     <div class="entry">
5066       <div class="title">
5067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5068       </div>
5069       <div class="date">
5070         21st July 2011
5071       </div>
5072       <div class="body">
5073         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5074 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5075 siden
5076 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5077 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5078 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5079 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5080 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5081
5082 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5083 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5084 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5085 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5086 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5087 datasettene kan brukes.</p>
5088
5089 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5090 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5091 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5092 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5093 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5094 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5095 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5096 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5097 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5098 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5099 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5100 men har ikke funnet tid til det.</p>
5101
5102 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5103 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5104 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5105 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5106 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5107
5108       </div>
5109       <div class="tags">
5110
5111
5112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5113
5114
5115       </div>
5116     </div>
5117     <div class="padding"></div>
5118
5119     <div class="entry">
5120       <div class="title">
5121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5122       </div>
5123       <div class="date">
5124         20th May 2011
5125       </div>
5126       <div class="body">
5127         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5128 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5129 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5130 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5131 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5132 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5133 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5134 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5135 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5136 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5137 med FiksGataMi.</p>
5138
5139 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5140 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5141 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5142 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5143 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5144 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5145 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5146 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5147
5148 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5149 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5150 skrapeprosjektet
5151 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5152 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5153 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5154 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5155 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5156 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5157 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5158 relevant informasjon er
5159 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5160 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5161 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5162 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5163 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5164
5165 <p>Første
5166 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5167 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5168 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5169 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5170 forannevnte, eller den polske
5171 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5172
5173 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5174 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5175 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5176 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5177 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5178
5179       </div>
5180       <div class="tags">
5181
5182
5183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5184
5185
5186       </div>
5187     </div>
5188     <div class="padding"></div>
5189
5190     <div class="entry">
5191       <div class="title">
5192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
5193       </div>
5194       <div class="date">
5195         16th January 2011
5196       </div>
5197       <div class="body">
5198         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
5199 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
5200 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
5201 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
5202 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
5203 the Wikipedia article on
5204 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
5205 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
5206 different browsers there.  The format supported by most browsers is
5207 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
5208 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
5209 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
5210 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
5211 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
5212 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
5213 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
5214 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
5215 Safari can install plugins to get it.</p>
5216
5217 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
5218 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
5219 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
5220 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
5221 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
5222 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
5223 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
5224 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
5225 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
5226 from last week</a>.</p>
5227
5228 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
5229 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
5230 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
5231 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
5232 was without royalties and license terms, check out
5233 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
5234 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
5235
5236 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
5237 available from
5238 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
5239 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
5240 similar list for WebM nor H.264.</p>
5241
5242 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
5243 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
5244 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
5245 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
5246
5247       </div>
5248       <div class="tags">
5249
5250
5251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5252
5253
5254       </div>
5255     </div>
5256     <div class="padding"></div>
5257
5258     <div class="entry">
5259       <div class="title">
5260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
5261       </div>
5262       <div class="date">
5263         11th January 2011
5264       </div>
5265       <div class="body">
5266         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
5267 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
5268 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
5269 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
5270 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
5271 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
5272 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
5273 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
5274
5275 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
5276 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
5277 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
5278 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
5279 ansvarlig.</p>
5280
5281 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
5282 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
5283 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
5284
5285 <p><blockquote><pre>
5286 Fra: Petter Reinholdtsen
5287 Sendt: 11. januar 2011 10:42
5288 Til: info (at) stortinget.no
5289 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5290
5291 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
5292 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
5293 Stortinget?
5294
5295 Vennlig hilsen,
5296 --
5297 Petter Reinholdtsen
5298 </pre></blockquote></p>
5299
5300 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
5301
5302 <p><blockquote><pre>
5303 From: Postmottak Informasjonshjornet
5304 To: Petter Reinholdtsen
5305 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
5306 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
5307
5308 Hei.
5309 Takk for henvendelsen.
5310
5311 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
5312 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
5313 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
5314 funksjon.
5315 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
5316
5317 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
5318 har vært behandlet i Stortinget.
5319
5320 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
5321 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
5322 utskrift.
5323
5324 Med vennlig hilsen
5325 Elin B. Relander Tømte
5326 Stortingets Informasjonsseksjon
5327 tlf 23313596
5328
5329 www.stortinget.no
5330 www.tinget.no
5331 </pre></blockquote></p>
5332
5333 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
5334 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
5335 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
5336 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
5337 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
5338 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
5339
5340       </div>
5341       <div class="tags">
5342
5343
5344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5345
5346
5347       </div>
5348     </div>
5349     <div class="padding"></div>
5350
5351     <div class="entry">
5352       <div class="title">
5353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
5354       </div>
5355       <div class="date">
5356         29th November 2010
5357       </div>
5358       <div class="body">
5359         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
5360 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
5361 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
5362 really look forward to seeing all the good people working on the
5363 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
5364 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
5365
5366 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
5367 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
5368 will hold its
5369 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
5370 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
5371 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
5372 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
5373 vote this year.</p>
5374
5375       </div>
5376       <div class="tags">
5377
5378
5379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5380
5381
5382       </div>
5383     </div>
5384     <div class="padding"></div>
5385
5386     <div class="entry">
5387       <div class="title">
5388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
5389       </div>
5390       <div class="date">
5391         20th November 2010
5392       </div>
5393       <div class="body">
5394         <p>Answering
5395 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
5396 call from the Gnash project</a> for
5397 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
5398 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
5399 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
5400 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
5401 releases out more often.</p>
5402
5403 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
5404 I have considered setting up a <a
5405 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
5406 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
5407 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
5408 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
5409 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
5410 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
5411 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
5412 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
5413 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
5414 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
5415 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
5416 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
5417
5418       </div>
5419       <div class="tags">
5420
5421
5422         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5423
5424
5425       </div>
5426     </div>
5427     <div class="padding"></div>
5428
5429     <div class="entry">
5430       <div class="title">
5431         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
5432       </div>
5433       <div class="date">
5434         10th November 2010
5435       </div>
5436       <div class="body">
5437         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
5438 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
5439 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
5440 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
5441 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
5442 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
5443 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
5444
5445 Selve teksten finner en på bloggen til
5446 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
5447
5448 <p><blockquote>
5449 <p>Copying is not theft.
5450 <br>Stealing a thing leaves one less left
5451 <br>Copying it makes one thing more;
5452 <br>that's what copying's for.</p>
5453
5454 <p>Copying is not theft.
5455 <br>If I copy yours you have it too
5456 <br>One for me and one for you
5457 <br>That's what copies can do</p>
5458
5459 <p>If I steal your bicycle
5460 <br>you have to take the bus,
5461 <br>but if I just copy it
5462 <br>there's one for each of us!</p>
5463
5464 <p>Making more of a thing,
5465 <br>that is what we call "copying"
5466 <br>Sharing ideas with everyone
5467 <br>That's why copying
5468 <br>is
5469 <br>FUN!</p>
5470 </blockquote></p>
5471
5472 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
5473 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
5474
5475 <p><blockquote>
5476 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5477 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
5478 <br>Kopier den og det er ting til.
5479 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
5480
5481 <p>Kopiering er ikke tyveri.
5482 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
5483 <br>En for meg og en for deg.
5484 <br>Det er det kopier gir oss</p>
5485
5486 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
5487 <br>så må du ta bussen,
5488 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
5489 <br>så får vi hver vår!</p>
5490
5491 <p>Lage mer av en ting,
5492 <br>det er det vi kaller "kopiering".
5493 <br>Deler ideer med enhver
5494 <br>Det er derfor kopiering
5495 <br>er
5496 <br>MORSOMT!</p>
5497 </blockquote></p>
5498
5499 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
5500 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
5501 (at) nuug.no.</p>
5502
5503       </div>
5504       <div class="tags">
5505
5506
5507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5508
5509
5510       </div>
5511     </div>
5512     <div class="padding"></div>
5513
5514     <div class="entry">
5515       <div class="title">
5516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
5517       </div>
5518       <div class="date">
5519          7th November 2010
5520       </div>
5521       <div class="body">
5522         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
5523 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
5524 supposed provide a school with all the services and user applications
5525 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
5526 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
5527 working using this DVD.</p>
5528
5529 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
5530 installing recommended packages by default.  We want the same set of
5531 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
5532 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
5533 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
5534 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
5535 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
5536
5537 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
5538 the default installation to save space on the DVD, believing that
5539 those needing these applications are few and can get them from the
5540 Debian archive.</p>
5541
5542 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
5543 were using most space.  A few large packages are well know;
5544 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
5545 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
5546 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
5547 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
5548 the documentation package, which is recommended by the binary package.
5549 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
5550 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
5551 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
5552 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
5553 free X driver should work.</p>
5554
5555 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
5556 desktop packages as well as the language specific packages making the
5557 DVD more useful again.</p>
5558
5559       </div>
5560       <div class="tags">
5561
5562
5563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5564
5565
5566       </div>
5567     </div>
5568     <div class="padding"></div>
5569
5570     <div class="entry">
5571       <div class="title">
5572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
5573       </div>
5574       <div class="date">
5575         19th October 2010
5576       </div>
5577       <div class="body">
5578         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
5579 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
5580 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
5581 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
5582 continued progress of the project, as more and more sites show up with
5583 AVM2 flash files.</p>
5584
5585 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
5586 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
5587 following text:</P>
5588
5589 <p><blockquote>
5590
5591   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
5592   only if 10 other people will do the same."</p>
5593
5594   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
5595
5596   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
5597
5598   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
5599   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
5600   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
5601   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
5602   days. The project web page is available from
5603   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
5604   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
5605   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
5606
5607   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
5608   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
5609   to get this to happen.</p>
5610
5611   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
5612   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
5613
5614 </blockquote></p>
5615
5616 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
5617 people will participate to make this happen.  The more money the
5618 project gets, the more features it can develop using these funds.
5619 :)</p>
5620
5621       </div>
5622       <div class="tags">
5623
5624
5625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5626
5627
5628       </div>
5629     </div>
5630     <div class="padding"></div>
5631
5632     <div class="entry">
5633       <div class="title">
5634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5635       </div>
5636       <div class="date">
5637         17th October 2010
5638       </div>
5639       <div class="body">
5640         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5641 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5642 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5643 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5644 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5645 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5646 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5647 leveranser.</p>
5648
5649 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5650 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5651 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5652 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5653 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5654 støtter.</p>
5655
5656 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5657 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5658 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5659 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5660 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5661 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5662 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5663 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5664 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5665 fungere:</p>
5666
5667 <p><blockquote>
5668 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5669 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5670 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5671 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5672 </blockquote></p>
5673
5674 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5675 VT100-spesifikasjonen.</p>
5676
5677 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5678 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5679
5680 <p><blockquote>
5681 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5682 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5683 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5684 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5685 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5686 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5687 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5688 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5689 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5690 Opera 9, etc.
5691 </blockquote></p>
5692
5693 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5694 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5695 nettlesere?</p>
5696
5697 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5698 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5699 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5700 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5701 i anbudsutlysninger?</p>
5702
5703 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5704 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5705 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5706 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5707 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5708
5709       </div>
5710       <div class="tags">
5711
5712
5713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5714
5715
5716       </div>
5717     </div>
5718     <div class="padding"></div>
5719
5720     <div class="entry">
5721       <div class="title">
5722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
5723       </div>
5724       <div class="date">
5725         14th October 2010
5726       </div>
5727       <div class="body">
5728         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
5729 stemmer i debatten.</p>
5730
5731 <p><ul>
5732
5733 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
5734   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
5735   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
5736   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
5737
5738 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
5739   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
5740   oppdagelsen fra EFN.</li>
5741
5742 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
5743   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
5744   Dagbladet</li>
5745
5746 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
5747   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
5748
5749 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
5750 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
5751
5752 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
5753   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
5754   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
5755   årene.</li>
5756
5757 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
5758   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
5759   Bjørn Remseth i EFN</li>
5760
5761 </ul></p>
5762
5763       </div>
5764       <div class="tags">
5765
5766
5767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5768
5769
5770       </div>
5771     </div>
5772     <div class="padding"></div>
5773
5774     <div class="entry">
5775       <div class="title">
5776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
5777       </div>
5778       <div class="date">
5779          9th October 2010
5780       </div>
5781       <div class="body">
5782         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
5783 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
5784 The firmware for the robot is available from the producer, and using
5785 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
5786 I've started on a perl library to control it, and made some demo
5787 programs using this perl library to allow one to control the
5788 robots.</p>
5789
5790 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
5791 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
5792 a few less important features too.</p>
5793
5794 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
5795 but I never got around to releasing the current source.  I decided
5796 today that it was time to do something about it, and uploaded the
5797 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
5798
5799 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
5800 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
5801 source or binary package:</p>
5802
5803 <p><ul>
5804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
5805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
5806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
5807 </ul></p>
5808
5809 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
5810 please let me know.</p>
5811
5812       </div>
5813       <div class="tags">
5814
5815
5816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
5817
5818
5819       </div>
5820     </div>
5821     <div class="padding"></div>
5822
5823     <div class="entry">
5824       <div class="title">
5825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
5826       </div>
5827       <div class="date">
5828          3rd October 2010
5829       </div>
5830       <div class="body">
5831         <p><ul>
5832
5833 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
5834 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
5835
5836 <li>Scanner looking under clothes
5837 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
5838 already been misused at Heathrow</a>.</li>
5839
5840 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
5841 Webcasting</a> - interesting alternative for
5842 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
5843 simple setup.
5844
5845 </ul></p>
5846
5847       </div>
5848       <div class="tags">
5849
5850
5851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5852
5853
5854       </div>
5855     </div>
5856     <div class="padding"></div>
5857
5858     <div class="entry">
5859       <div class="title">
5860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
5861       </div>
5862       <div class="date">
5863          1st October 2010
5864       </div>
5865       <div class="body">
5866         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
5867 talks</a> kringkastet på
5868 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
5869 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
5870 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
5871 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
5872 mine favoritter er
5873 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
5874 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
5875 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
5876 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
5877 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
5878 undertekster.  Registrer deg på
5879 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
5880 dag!</p>
5881
5882 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
5883 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
5884 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
5885 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
5886 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
5887 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
5888 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
5889 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
5890 ser i dag ut til å være
5891 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
5892 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
5893
5894       </div>
5895       <div class="tags">
5896
5897
5898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5899
5900
5901       </div>
5902     </div>
5903     <div class="padding"></div>
5904
5905     <div class="entry">
5906       <div class="title">
5907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
5908       </div>
5909       <div class="date">
5910         15th September 2010
5911       </div>
5912       <div class="body">
5913         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
5914 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
5915 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
5916 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
5917 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
5918 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
5919 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
5920
5921 <p>Fant en grei kilde for dette i et
5922 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
5923 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
5924
5925 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
5926 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
5927 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
5928 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
5929 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
5930 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
5931 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
5932 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
5933
5934 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
5935 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
5936 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
5937 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
5938 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
5939 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
5940 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
5941 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
5942
5943       </div>
5944       <div class="tags">
5945
5946
5947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5948
5949
5950       </div>
5951     </div>
5952     <div class="padding"></div>
5953
5954     <div class="entry">
5955       <div class="title">
5956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5957       </div>
5958       <div class="date">
5959          9th September 2010
5960       </div>
5961       <div class="body">
5962         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5963 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5964 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5965 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5966 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5967 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5968 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5969 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5970 without asking for permissions that is at risk.
5971
5972 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5973 written:</p>
5974
5975 <blockquote>
5976 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5977 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5978 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5979 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5980 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5981
5982 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5983 standard.</p>
5984 </blockquote>
5985
5986 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5987 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5988 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5989 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5990
5991 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5992 read
5993 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5994 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5995 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5996 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5997 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5998 the issue.  The solution is to support the
5999 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
6000 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
6001 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
6002
6003       </div>
6004       <div class="tags">
6005
6006
6007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6008
6009
6010       </div>
6011     </div>
6012     <div class="padding"></div>
6013
6014     <div class="entry">
6015       <div class="title">
6016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
6017       </div>
6018       <div class="date">
6019          7th September 2010
6020       </div>
6021       <div class="body">
6022         <p>Jeg ble riktig fascinert av
6023 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
6024 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
6025 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
6026 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
6027 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
6028 som er tilgjengelig på
6029 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
6030 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
6031 kan kjøpe for penger får til.</p>
6032
6033 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
6034 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
6035 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
6036 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
6037 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
6038 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
6039 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
6040 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
6041 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
6042 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
6043
6044       </div>
6045       <div class="tags">
6046
6047
6048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6049
6050
6051       </div>
6052     </div>
6053     <div class="padding"></div>
6054
6055     <div class="entry">
6056       <div class="title">
6057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
6058       </div>
6059       <div class="date">
6060          1st September 2010
6061       </div>
6062       <div class="body">
6063         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
6064 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
6065 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
6066 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
6067 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
6068 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
6069 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
6070 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
6071 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
6072 compiling it into a perl program using the puic program from
6073 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
6074 drive around.</p>
6075
6076 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
6077 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
6078
6079 <p><pre>
6080 use Spykee;
6081 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
6082 my $host = (keys %robot)[0];
6083 my $spykee = Spykee->new();
6084 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
6085 $spykee->left();
6086 sleep 2;
6087 $spykee->right();
6088 sleep 2;
6089 $spykee->forward();
6090 sleep 2;
6091 $spykee->back();
6092 sleep 2;
6093 $spykee->stop();
6094 </pre></p>
6095
6096 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
6097 peek into the implementation at the other end to figure out how to
6098 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
6099 the commands the robot understand, but is still missing the camera
6100 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
6101 want to implement support for uploading new firmware and configuring
6102 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
6103 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
6104 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
6105 going. :).</p>
6106
6107 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
6108 where to make it available first.  I will add a link to
6109 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
6110 those that want to check back later to find it.</p>
6111
6112       </div>
6113       <div class="tags">
6114
6115
6116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6117
6118
6119       </div>
6120     </div>
6121     <div class="padding"></div>
6122
6123     <div class="entry">
6124       <div class="title">
6125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
6126       </div>
6127       <div class="date">
6128         31st August 2010
6129       </div>
6130       <div class="body">
6131         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
6132 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
6133 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
6134 behandling</a> i Stortinget.
6135 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
6136 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
6137
6138 <p>Håper det får flertall.</p>
6139
6140       </div>
6141       <div class="tags">
6142
6143
6144         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6145
6146
6147       </div>
6148     </div>
6149     <div class="padding"></div>
6150
6151     <div class="entry">
6152       <div class="title">
6153         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
6154       </div>
6155       <div class="date">
6156         30th August 2010
6157       </div>
6158       <div class="body">
6159         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
6160 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
6161 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
6162 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
6163 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
6164 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
6165 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
6166
6167 <pre>
6168 % ln foo bar
6169 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
6170 %
6171 </pre>
6172
6173 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
6174 system test code, but believe having working hard links is useful to
6175 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
6176 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
6177 nevertheless. :)</p>
6178
6179 <p>The latest version of the file system test code is available via
6180 git from
6181 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
6182
6183       </div>
6184       <div class="tags">
6185
6186
6187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6188
6189
6190       </div>
6191     </div>
6192     <div class="padding"></div>
6193
6194     <div class="entry">
6195       <div class="title">
6196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
6197       </div>
6198       <div class="date">
6199         28th August 2010
6200       </div>
6201       <div class="body">
6202         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
6203 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
6204 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
6205 nettopp over en
6206 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
6207 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
6208 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
6209 veldig sans for piloten omtalt i <a
6210 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
6211 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
6212 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
6213 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
6214 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
6215 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
6216 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
6217 tiltakene.</p>
6218
6219 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
6220 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
6221 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
6222 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
6223 problemet.</p>
6224
6225 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
6226 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
6227 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
6228 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
6229 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
6230 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
6231
6232       </div>
6233       <div class="tags">
6234
6235
6236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6237
6238
6239       </div>
6240     </div>
6241     <div class="padding"></div>
6242
6243     <div class="entry">
6244       <div class="title">
6245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
6246       </div>
6247       <div class="date">
6248         26th August 2010
6249       </div>
6250       <div class="body">
6251         <p>My file system sematics program
6252 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
6253 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
6254 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
6255 looking into alternatives for home directory access here at the
6256 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
6257 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
6258 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
6259 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
6260 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
6261 script:</p>
6262
6263 <pre>
6264 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
6265   mode_t retval = 0;
6266   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
6267   if (-1 != fd) {
6268     unlink(name);
6269     struct stat statbuf;
6270     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
6271       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
6272     }
6273     close(fd);
6274   }
6275   return retval;
6276 }
6277
6278 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
6279 int test_umask(void) {
6280   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
6281
6282   mode_t orig_umask = umask(000);
6283   mode_t newmode;
6284   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6285     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
6286            newmode);
6287   }
6288   umask(007);
6289   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
6290     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
6291            newmode);
6292   }
6293
6294   umask (orig_umask);
6295   return 0;
6296 }
6297
6298 int main(int argc, char **argv) {
6299   [...]
6300   test_umask();
6301   return 0;
6302 }
6303 </pre>
6304
6305 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
6306
6307 <pre>
6308 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6309 info: testing symlink creation
6310 info: testing subdirectory creation
6311 info: testing fcntl locking
6312   Read-locking 1 byte from 1073741824
6313   Read-locking 510 byte from 1073741826
6314   Unlocking 1 byte from 1073741824
6315   Write-locking 1 byte from 1073741824
6316   Write-locking 510 byte from 1073741826
6317   Unlocking 2 byte from 1073741824
6318 info: testing umask effect on file creation
6319 </pre>
6320
6321 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
6322 result:</p>
6323
6324 <pre>
6325 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6326 info: testing symlink creation
6327 info: testing subdirectory creation
6328 info: testing fcntl locking
6329   Read-locking 1 byte from 1073741824
6330   Read-locking 510 byte from 1073741826
6331   Unlocking 1 byte from 1073741824
6332   Write-locking 1 byte from 1073741824
6333   Write-locking 510 byte from 1073741826
6334   Unlocking 2 byte from 1073741824
6335 info: testing umask effect on file creation
6336   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
6337   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
6338 </pre>
6339
6340 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
6341 Windows server, but not good enough to be used as a home
6342 directory.</p>
6343
6344 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
6345 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
6346
6347 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6348 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6349 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6350
6351       </div>
6352       <div class="tags">
6353
6354
6355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6356
6357
6358       </div>
6359     </div>
6360     <div class="padding"></div>
6361
6362     <div class="entry">
6363       <div class="title">
6364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
6365       </div>
6366       <div class="date">
6367         23rd August 2010
6368       </div>
6369       <div class="body">
6370         <p>I Norge pågår en prosess for å
6371 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
6372 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
6373 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
6374 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
6375 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
6376 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
6377 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
6378 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
6379 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
6380 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
6381 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
6382 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
6383 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
6384
6385 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
6386 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
6387 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
6388 etter land.  En
6389 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
6390 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
6391 der valgkomisjonen har valgt
6392 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
6393 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
6394 valgsystemet.</p>
6395
6396 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
6397 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
6398 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
6399 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
6400
6401 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
6402 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
6403 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
6404 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
6405 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
6406 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
6407 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
6408
6409       </div>
6410       <div class="tags">
6411
6412
6413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6414
6415
6416       </div>
6417     </div>
6418     <div class="padding"></div>
6419
6420     <div class="entry">
6421       <div class="title">
6422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
6423       </div>
6424       <div class="date">
6425         21st August 2010
6426       </div>
6427       <div class="body">
6428         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
6429 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
6430 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
6431 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
6432 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
6433 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
6434 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
6435 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
6436 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
6437 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
6438 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
6439 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
6440 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
6441 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
6442 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
6443 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
6444 utgangspunkt i den.</p>
6445
6446 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
6447 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
6448 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
6449 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
6450 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
6451 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
6452 klienten om til en tjener.</p>
6453
6454 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
6455 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
6456 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
6457 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
6458 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
6459 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
6460 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
6461
6462 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
6463 samle notater og referanser på <a
6464 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
6465 der hvis du er nysgjerrig.</p>
6466
6467       </div>
6468       <div class="tags">
6469
6470
6471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6472
6473
6474       </div>
6475     </div>
6476     <div class="padding"></div>
6477
6478     <div class="entry">
6479       <div class="title">
6480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
6481       </div>
6482       <div class="date">
6483         18th August 2010
6484       </div>
6485       <div class="body">
6486         <p>Jeg kjøpte nettopp to
6487 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
6488 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
6489 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
6490 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
6491 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
6492 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
6493 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
6494 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
6495
6496 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
6497 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
6498 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
6499 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
6500 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
6501 firmwaren. :)</p>
6502
6503 <ul>
6504 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
6505 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
6506 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
6507 </ul>
6508
6509       </div>
6510       <div class="tags">
6511
6512
6513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
6514
6515
6516       </div>
6517     </div>
6518     <div class="padding"></div>
6519
6520     <div class="entry">
6521       <div class="title">
6522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
6523       </div>
6524       <div class="date">
6525         15th August 2010
6526       </div>
6527       <div class="body">
6528         <p>I found the notes from Rob Weir on
6529 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
6530 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
6531 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
6532 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
6533 long time.</p>
6534
6535       </div>
6536       <div class="tags">
6537
6538
6539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6540
6541
6542       </div>
6543     </div>
6544     <div class="padding"></div>
6545
6546     <div class="entry">
6547       <div class="title">
6548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
6549       </div>
6550       <div class="date">
6551          9th August 2010
6552       </div>
6553       <div class="body">
6554         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
6555 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
6556 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
6557 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
6558 generated configuration.</p>
6559
6560 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
6561 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
6562 without any manual configuration.</p>
6563
6564 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
6565 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
6566 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
6567 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
6568 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
6569 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
6570 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
6571 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
6572 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
6573 ready and kdm asks for login information, I enter my university
6574 username and password, am told by kdm that a local home directory has
6575 been created and that I must log in again, and finally log in with the
6576 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
6577 this process did it ask for university specific settings, and all the
6578 required configuration was dynamically detected using information
6579 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
6580 use.</p>
6581
6582 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
6583 list of things that need to be configured on the client to get it
6584 working properly out of the box:</p>
6585
6586 <ul>
6587 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
6588 <li>Web proxy URL.</li>
6589 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
6590 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
6591 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
6592 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
6593 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
6594 </ul>
6595
6596 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
6597
6598 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
6599 machine, but needed to provide central storage and allowing system
6600 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
6601 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
6602 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
6603
6604 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
6605 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
6606 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
6607 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
6608 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
6609 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
6610 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
6611 proxy present on the new network when it moves around.</p>
6612
6613 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
6614 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
6615 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
6616 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
6617 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
6618 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
6619 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
6620 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
6621 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
6622 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
6623 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
6624 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6625 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
6626 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
6627 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
6628 current DNS domain is used.</p>
6629
6630 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
6631 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
6632 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
6633 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
6634 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
6635 save these settings during installation, to make sure moving to a
6636 different network does not change the set of users being allowed to
6637 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
6638 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
6639 network, and will not change as the laptop move around.  For a
6640 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
6641 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
6642 should switch those to use sssd too?</p>
6643
6644 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
6645 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
6646 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
6647 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
6648 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
6649 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
6650 DNS and used to generate a SMB URL of the form
6651 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
6652 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
6653 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
6654 do for now. :)</p>
6655
6656 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
6657 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
6658 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
6659 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
6660 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
6661 yet.</p>
6662
6663 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6664 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6665
6666 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
6667 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
6668 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
6669 implement it for Debian Edu. :)</p>
6670
6671       </div>
6672       <div class="tags">
6673
6674
6675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6676
6677
6678       </div>
6679     </div>
6680     <div class="padding"></div>
6681
6682     <div class="entry">
6683       <div class="title">
6684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
6685       </div>
6686       <div class="date">
6687          8th August 2010
6688       </div>
6689       <div class="body">
6690         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
6691 Windows file servers as home directory servers for Debian
6692 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
6693 access would be through the SMB network file system protocol, and we
6694 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
6695 mount home directories without any problems.  But, after months of
6696 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
6697
6698 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
6699 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
6700 work because of Samba have some extensions and the fact that the
6701 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
6702 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
6703 and several programs will fail if the users home directory where they
6704 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
6705
6706 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
6707 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
6708 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
6709 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
6710 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
6711
6712 <pre>
6713 /*
6714  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
6715  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
6716  * directory.
6717  * License: GPL v2 or later
6718  *
6719  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
6720  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
6721 */
6722
6723 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
6724 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
6725 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
6726
6727 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
6728
6729 #include &lt;errno.h>
6730 #include &lt;fcntl.h>
6731 #include &lt;stdio.h>
6732 #include &lt;string.h>
6733 #include &lt;stdlib.h>
6734 #include &lt;sys/file.h>
6735 #include &lt;sys/stat.h>
6736 #include &lt;sys/types.h>
6737 #include &lt;unistd.h>
6738
6739 #ifdef TEST_SQLITE
6740 /*
6741  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
6742  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
6743  * below.
6744  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
6745  */
6746 #include &lt;sqlite3.h>
6747 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
6748   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
6749 int test_sqlite_open(void) {
6750   char *zErrMsg;
6751   char *name = "testsqlite.db";
6752   sqlite3 *db=NULL;
6753   unlink(name);
6754   int rc = sqlite3_open(name, &db);
6755   if( rc ){
6756     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
6757     sqlite3_close(db);
6758     return -1;
6759   }
6760
6761   /* create tables */
6762   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
6763   if( rc != SQLITE_OK ){
6764     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
6765     sqlite3_close(db);
6766     return -1;
6767   }
6768   printf("info: sqlite worked\n");
6769   sqlite3_close(db);
6770   return 0;
6771 }
6772 #endif /* TEST_SQLITE */
6773
6774 /*
6775  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
6776  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
6777  * done in the sqlite3 library.
6778  * See also
6779  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
6780  * POSIX specification
6781  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
6782  */
6783 int test_gcompris_locking(void) {
6784   struct flock fl;
6785   char *name = "testsqlite.db";
6786   unlink(name);
6787   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
6788   printf("info: testing fcntl locking\n");
6789
6790   fl.l_whence = SEEK_SET;
6791   fl.l_pid    = getpid();
6792   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
6793   fl.l_start  = 1073741824;
6794   fl.l_len    = 1;
6795   fl.l_type   = F_RDLCK;
6796   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6797
6798   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
6799   fl.l_start  = 1073741826;
6800   fl.l_len    = 510;
6801   fl.l_type   = F_RDLCK;
6802   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6803
6804   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
6805   fl.l_start  = 1073741824;
6806   fl.l_len    = 1;
6807   fl.l_type   = F_UNLCK;
6808   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6809
6810   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
6811   fl.l_start  = 1073741824;
6812   fl.l_len    = 1;
6813   fl.l_type   = F_WRLCK;
6814   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6815
6816   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
6817   fl.l_start  = 1073741826;
6818   fl.l_len    = 510;
6819   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6820
6821   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
6822   fl.l_start  = 1073741824;
6823   fl.l_len    = 2;
6824   fl.l_type   = F_UNLCK;
6825   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
6826
6827   close(fd);
6828   return 0;
6829 }
6830
6831 /*
6832  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
6833  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
6834  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
6835  * slowing down file operations.
6836  */
6837 int test_subdirectory_creation(void) {
6838 #define LEVELS 5
6839   char *path = strdup("test");
6840   char *dirs[LEVELS];
6841   int level;
6842   printf("info: testing subdirectory creation\n");
6843   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
6844     char *newpath = NULL;
6845     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
6846       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
6847              path, strerror(errno));
6848       break;
6849     }
6850     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
6851     free(path);
6852     path = newpath;
6853   }
6854   return 0;
6855 }
6856
6857 /*
6858  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
6859  * KDE.
6860  */
6861 int test_symlinks(void) {
6862   printf("info: testing symlink creation\n");
6863   unlink("symlink");
6864   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
6865     printf("  error: Unable to create symlink\n");
6866   return 0;
6867 }
6868
6869 int main(int argc, char **argv) {
6870   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
6871   test_symlinks();
6872   test_subdirectory_creation();
6873 #ifdef TEST_SQLITE
6874   test_sqlite_open();
6875 #endif /* TEST_SQLITE */
6876   test_gcompris_locking();
6877   return 0;
6878 }
6879 </pre>
6880
6881 <p>When everything is working, it should print something like
6882 this:</p>
6883
6884 <pre>
6885 Testing POSIX/Unix sematics on file system
6886 info: testing symlink creation
6887 info: testing subdirectory creation
6888 info: sqlite worked
6889 info: testing fcntl locking
6890   Read-locking 1 byte from 1073741824
6891   Read-locking 510 byte from 1073741826
6892   Unlocking 1 byte from 1073741824
6893   Write-locking 1 byte from 1073741824
6894   Write-locking 510 byte from 1073741826
6895   Unlocking 2 byte from 1073741824
6896 </pre>
6897
6898 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
6899 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
6900 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
6901 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
6902 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
6903 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
6904 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
6905 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
6906
6907 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
6908 it. :)</p>
6909
6910 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
6911 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
6912 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
6913
6914       </div>
6915       <div class="tags">
6916
6917
6918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6919
6920
6921       </div>
6922     </div>
6923     <div class="padding"></div>
6924
6925     <div class="entry">
6926       <div class="title">
6927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
6928       </div>
6929       <div class="date">
6930          7th August 2010
6931       </div>
6932       <div class="body">
6933         <p>A few days ago, I
6934 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
6935 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
6936 while on the university network here at the University of Oslo, and
6937 noticed how much had to change to get it operational using the
6938 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
6939 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
6940 connect without any changes at all, and thus let the client configure
6941 itself during installation and first boot to use the infrastructure
6942 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
6943
6944 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
6945 workstation profile and get a working laptop connecting to the
6946 university LDAP server for user and group and our active directory
6947 servers for Kerberos authentication.  All this without any
6948 configuration at all during installation.  My users home directory got
6949 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
6950 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
6951 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
6952 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
6953 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
6954 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
6955 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
6956 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
6957 gave it a IP address.</p>
6958
6959 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
6960 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
6961 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
6962 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
6963 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
6964 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
6965 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
6966 uppercase version of $domain.</p>
6967
6968 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
6969 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
6970 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
6971 the cause.  These are not properly configured during installation, and
6972 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
6973 but SMB mounting still do not work. :(</p>
6974
6975 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
6976 roaming profile installation would be able to automatically detect and
6977 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
6978 authentication.  It should also work out of the box in a Active
6979 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
6980 with UID and GID values.</p>
6981
6982 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
6983 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6984
6985       </div>
6986       <div class="tags">
6987
6988
6989         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6990
6991
6992       </div>
6993     </div>
6994     <div class="padding"></div>
6995
6996     <div class="entry">
6997       <div class="title">
6998         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
6999       </div>
7000       <div class="date">
7001          3rd August 2010
7002       </div>
7003       <div class="body">
7004         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
7005 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
7006 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
7007 hard it would be to integrate that profile into the university
7008 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
7009 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
7010 servers.</p>
7011
7012 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
7013 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
7014 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
7015 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
7016 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
7017 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
7018 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
7019 .uio.no.</p>
7020
7021 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
7022 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
7023 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
7024 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
7025 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
7026 university servers.</p>
7027
7028 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
7029 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
7030 allow them to be inserted also into environments where the default
7031 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
7032 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
7033 uses.</p>
7034
7035       </div>
7036       <div class="tags">
7037
7038
7039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7040
7041
7042       </div>
7043     </div>
7044     <div class="padding"></div>
7045
7046     <div class="entry">
7047       <div class="title">
7048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
7049       </div>
7050       <div class="date">
7051         27th July 2010
7052       </div>
7053       <div class="body">
7054         <p>I discovered this while doing
7055 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
7056 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
7057 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
7058 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
7059 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
7060
7061 <p>An example is from todays
7062 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
7063 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
7064 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
7065 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
7066 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
7067 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
7068 because its dependencies are unavailable.</p>
7069
7070 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
7071
7072 <blockquote><pre>
7073 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
7074  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
7075   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
7076 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
7077  dependency problems - leaving unconfigured
7078 </pre></blockquote>
7079
7080 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
7081 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
7082 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
7083 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
7084 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
7085 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
7086 the failure of one package causes the problem to become worse because
7087 of dependency loops.</p>
7088
7089 <p>Thanks to
7090 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
7091 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
7092 dependencies
7093 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
7094 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
7095
7096 <p>Todays testing also exposed a bug in
7097 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
7098 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
7099 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
7100 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
7101 it.</p>
7102
7103       </div>
7104       <div class="tags">
7105
7106
7107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7108
7109
7110       </div>
7111     </div>
7112     <div class="padding"></div>
7113
7114     <div class="entry">
7115       <div class="title">
7116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
7117       </div>
7118       <div class="date">
7119         27th July 2010
7120       </div>
7121       <div class="body">
7122         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
7123 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
7124 completed.</p>
7125
7126 <blockquote>
7127 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
7128 release is to test the user application selection. To have a look,
7129 install the standalone profile and let the developers know if the set
7130 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
7131 user application is missing, or if there are some applications that no
7132 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
7133 Also, if a useful application is missing the translation for your
7134 language of choice, please let us know too.</p>
7135
7136 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
7137 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
7138 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
7139
7140 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
7141 work left to be done before they are ready, so do not expect to
7142 much.</p>
7143
7144 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
7145
7146 <ul>
7147 <li>Everything from Debian Squeeze
7148 <ul>
7149   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
7150          combination with some new artwork
7151   <li>Web browser Iceweasel 3.5
7152   <li>OpenOffice.org 3.2
7153   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
7154   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
7155   <li>Image editor Gimp 2.6.10
7156   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
7157   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
7158   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
7159   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
7160 </ul></li>
7161 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
7162     Enabled for:
7163 <ul>
7164   <li>PAM
7165   <li>LDAP
7166   <li>IMAP
7167   <li>SMTP (sender verification)
7168 </ul>
7169 </li>
7170 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
7171 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
7172     fetched from LDAP.</li>
7173 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
7174 <li>General cleanup (not finished)</li>
7175 </ul>
7176 <p>The following features are not working as they should</p>
7177
7178 <ul>
7179 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
7180     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
7181     for testing.</li>
7182 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
7183     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
7184     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
7185 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
7186 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
7187 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
7188 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
7189     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
7190 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
7191     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
7192     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
7193 <li>Some packages lack translations. See
7194     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
7195     and help out with translations.</li>
7196 </ul>
7197
7198 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
7199
7200 <ul>
7201 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7202 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
7203 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7204 </ul>
7205 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
7206
7207 <ul>
7208 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7209 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
7210 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7211 </ul>
7212
7213 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
7214 get closer to the final release.</p>
7215
7216 <p>The MD5SUM of these images are</p>
7217
7218 <ul>
7219 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7220 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7221 </ul>
7222
7223 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
7224 <ul>
7225 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
7226 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
7227 </ul>
7228 <p>How to report bugs:
7229 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
7230
7231 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
7232 </blockquote>
7233
7234       </div>
7235       <div class="tags">
7236
7237
7238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7239
7240
7241       </div>
7242     </div>
7243     <div class="padding"></div>
7244
7245     <div class="entry">
7246       <div class="title">
7247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
7248       </div>
7249       <div class="date">
7250         25th July 2010
7251       </div>
7252       <div class="body">
7253         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
7254 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
7255 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
7256 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
7257 getting rid of password questions one at the time.</p>
7258
7259 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
7260 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
7261 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
7262 to gain access to the users home directory on the file server.  This
7263 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
7264 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
7265 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
7266
7267 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
7268 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
7269 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
7270 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
7271 up. :)</p>
7272
7273 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
7274 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
7275 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
7276
7277 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
7278 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
7279 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
7280 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
7281 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
7282 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
7283 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
7284 release another day.</p>
7285
7286 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
7287 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7288
7289       </div>
7290       <div class="tags">
7291
7292
7293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7294
7295
7296       </div>
7297     </div>
7298     <div class="padding"></div>
7299
7300     <div class="entry">
7301       <div class="title">
7302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
7303       </div>
7304       <div class="date">
7305         22nd July 2010
7306       </div>
7307       <div class="body">
7308         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
7309 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
7310 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
7311 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
7312 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
7313 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
7314 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
7315
7316 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
7317 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
7318 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
7319 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
7320 fornøyd.</p>
7321
7322 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
7323 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
7324 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
7325
7326 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
7327 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
7328 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
7329 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
7330 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
7331
7332       </div>
7333       <div class="tags">
7334
7335
7336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7337
7338
7339       </div>
7340     </div>
7341     <div class="padding"></div>
7342
7343     <div class="entry">
7344       <div class="title">
7345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
7346       </div>
7347       <div class="date">
7348         17th July 2010
7349       </div>
7350       <div class="body">
7351         <p>This is a
7352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
7353 on my
7354 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
7355 work</a> on
7356 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
7357 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
7358
7359 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
7360 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
7361 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
7362 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
7363
7364 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
7365 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
7366 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
7367
7368 <p><strong>powerdns</strong></p>
7369
7370 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
7371 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
7372 the web.
7373
7374 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
7375 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
7376 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
7377 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
7378 based on the DNS names, as in tjener.intern and
7379 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
7380
7381 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
7382 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
7383 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
7384 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
7385 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
7386 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
7387 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
7388 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
7389 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
7390 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
7391 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
7392 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
7393 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
7394 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
7395 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
7396 ldapsearch commands could look like this:</p>
7397
7398 <blockquote><pre>
7399 ldapsearch -h ldap \
7400   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7401   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7402   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7403   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7404   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7405   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7406
7407 ldapsearch -h ldap \
7408   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
7409   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
7410   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
7411   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
7412   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
7413 </pre></blockquote>
7414
7415 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
7416 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
7417 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
7418 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7419 also exist.</p>
7420
7421 <blockquote><pre>
7422 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7423 objectclass: top
7424 objectclass: dnsdomain
7425 objectclass: domainrelatedobject
7426 dc: tjener
7427 arecord: 10.0.2.2
7428 associateddomain: tjener.intern
7429
7430 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7431 objectclass: top
7432 objectclass: dnsdomain2
7433 objectclass: domainrelatedobject
7434 dc: 2
7435 ptrrecord: tjener.intern
7436 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
7437 </pre></blockquote>
7438
7439 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
7440 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
7441 same base as in the tree mode for a object with filter
7442 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
7443 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
7444 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
7445 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
7446 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
7447 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
7448 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
7449 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
7450 instead.</p>
7451
7452 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
7453 like this:</p>
7454
7455 <blockquote><pre>
7456 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7457   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
7458   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
7459   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
7460   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
7461   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
7462
7463 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
7464   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
7465 </pre></blockquote>
7466
7467 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
7468 search for SOA records, which behave similar to the forward and
7469 reverse lookups.</p>
7470
7471 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
7472 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
7473 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
7474 objectclass that provide the needed attributes.</p>
7475
7476 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
7477 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
7478 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
7479
7480 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
7481 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
7482 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
7483 of structural object classes make it impossible to combine these
7484 classes with the object classes used by DHCP.</p>
7485
7486 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
7487 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
7488 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
7489 this case some unused attributes would have to be included as well
7490 (zonename and relativedomainname).</p>
7491
7492 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
7493 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
7494 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
7495 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
7496 defined something like this (using the attributes defined for
7497 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
7498
7499 <blockquote><pre>
7500 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
7501     SUP top
7502     AUXILIARY
7503     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
7504           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
7505           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
7506           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
7507           A6Record $ DNAMERecord
7508     ))
7509 </pre></blockquote>
7510
7511 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
7512 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
7513 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
7514 developers asking for their view on this schema and if they are
7515 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
7516 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
7517
7518 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
7519
7520 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
7521 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
7522 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
7523 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
7524 what is needed without having to read the source code.</p>
7525
7526 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
7527 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
7528 stored.  These are the relevant entries from
7529 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
7530
7531 <blockquote><pre>
7532 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
7533 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
7534 </pre></blockquote>
7535
7536 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
7537 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
7538 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
7539 search result is this entry:</p>
7540
7541 <blockquote><pre>
7542 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7543 cn: dhcp
7544 objectClass: top
7545 objectClass: dhcpServer
7546 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7547 </pre></blockquote>
7548
7549 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
7550 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
7551 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
7552 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
7553 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
7554 The search result is this entry:</p>
7555
7556 <blockquote><pre>
7557 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7558 cn: DHCP Config
7559 objectClass: top
7560 objectClass: dhcpService
7561 objectClass: dhcpOptions
7562 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7563 dhcpStatements: ddns-update-style none
7564 dhcpStatements: authoritative
7565 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
7566 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
7567 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
7568 </pre></blockquote>
7569
7570 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
7571 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
7572 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
7573 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
7574 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
7575 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
7576 details here because it is not relevant for the focus of my
7577 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
7578 related computer objects.</p>
7579
7580 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
7581 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
7582 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
7583 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
7584 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
7585 like:</p>
7586
7587 <blockquote><pre>
7588 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7589 cn: hostname
7590 objectClass: top
7591 objectClass: dhcpHost
7592 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7593 dhcpStatements: fixed-address hostname
7594 </pre></blockquote>
7595
7596 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
7597 The object classes need to have fixed names, and the configuration
7598 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
7599 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
7600 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
7601 it possible to group all host entries in a subtree next to the
7602 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
7603 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
7604 structural object class.
7605
7606 <p><strong>Conclusion</strong></p>
7607
7608 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
7609 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
7610 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
7611 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
7612 in the configuration.</p>
7613
7614 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
7615 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
7616 I guess one could implement ones own schema, as long as the
7617 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
7618 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
7619 structure.</p>
7620
7621 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
7622 this might work for Debian Edu:</p>
7623
7624 <blockquote><pre>
7625 ou=services
7626   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
7627     cn=dhcp (dhcpServer)
7628     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7629       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
7630         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7631     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
7632       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
7633         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
7634     ou=machines - PowerDNS base points here
7635       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
7636 </pre></blockquote>
7637
7638 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
7639 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
7640 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
7641 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
7642
7643 <p>The combined object under the machines subtree would look something
7644 like this:</p>
7645
7646 <blockquote><pre>
7647 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7648 dc: hostname
7649 objectClass: top
7650 objectClass: dhcpHost
7651 objectclass: domainrelatedobject
7652 objectclass: dnsDomainAux
7653 associateddomain: hostname.intern
7654 arecord: 10.11.12.13
7655 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7656 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
7657 </pre></blockquote>
7658
7659 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
7660 machine, as long as the required attributes are available in a
7661 auxiliary object class.</p>
7662
7663       </div>
7664       <div class="tags">
7665
7666
7667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7668
7669
7670       </div>
7671     </div>
7672     <div class="padding"></div>
7673
7674     <div class="entry">
7675       <div class="title">
7676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
7677       </div>
7678       <div class="date">
7679         14th July 2010
7680       </div>
7681       <div class="body">
7682         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
7683 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
7684 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
7685 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
7686 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
7687
7688 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
7689 information finally found a solution that seem to work.</p>
7690
7691 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
7692 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
7693 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
7694 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
7695 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
7696 to a slave DNS server.</p>
7697
7698 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
7699 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
7700 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
7701 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
7702 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
7703 seem to work.</p>
7704
7705 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
7706 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
7707 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
7708 this:</p>
7709
7710 <blockquote><pre>
7711   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
7712   cn: hostname
7713   objectClass: dhcphost
7714   objectclass: domainrelatedobject
7715   objectclass: dnsdomainaux
7716   associateddomain: hostname.intern
7717   arecord: 10.11.12.13
7718   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
7719   dhcpstatements: fixed-address hostname
7720   ldapconfigsound: Y
7721 </pre></blockquote>
7722
7723 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
7724 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
7725 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
7726 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
7727
7728 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
7729 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
7730 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
7731 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
7732 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
7733 (which probably should be renamed to be more related to the new
7734 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
7735 might be a good place to put it.</p>
7736
7737 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7738 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7739
7740       </div>
7741       <div class="tags">
7742
7743
7744         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7745
7746
7747       </div>
7748     </div>
7749     <div class="padding"></div>
7750
7751     <div class="entry">
7752       <div class="title">
7753         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
7754       </div>
7755       <div class="date">
7756         11th July 2010
7757       </div>
7758       <div class="body">
7759         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
7760 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
7761 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
7762 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
7763
7764 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
7765 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
7766 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
7767 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
7768 LTSP clients.</p>
7769
7770 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
7771 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
7772 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
7773
7774 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
7775 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
7776 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
7777
7778 <blockquote><pre>
7779 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
7780 #
7781 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
7782 #
7783 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
7784 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
7785 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
7786 #
7787 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
7788 # existence of attribute names.
7789 #
7790 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
7791 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
7792 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
7793 #
7794 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
7795 # configuration settings.  Something like this should work:
7796 #
7797 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
7798 #     SUP top
7799 #     AUXILIARY
7800 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
7801
7802 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
7803 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
7804     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
7805     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
7806         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
7807         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
7808             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
7809             # Remove prefix and convert to upper case
7810             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
7811             # bass value on to clients
7812             eval "$attr=$value; export $attr"
7813         done
7814     done
7815 fi
7816 </pre></blockquote>
7817
7818 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
7819 the while block might end up in a subshell causing the variables set
7820 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
7821 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
7822 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
7823
7824 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7825 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7826
7827 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
7828 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
7829 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
7830 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
7831 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
7832 personal home page over at redhat.com.</p>
7833
7834       </div>
7835       <div class="tags">
7836
7837
7838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7839
7840
7841       </div>
7842     </div>
7843     <div class="padding"></div>
7844
7845     <div class="entry">
7846       <div class="title">
7847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
7848       </div>
7849       <div class="date">
7850          9th July 2010
7851       </div>
7852       <div class="body">
7853         <p>Since
7854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
7855 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
7856 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
7857 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
7858 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
7859 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
7860 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
7861 LDAP with my test user yet.  It is
7862 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
7863 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
7864 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
7865 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
7866 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
7867
7868       </div>
7869       <div class="tags">
7870
7871
7872         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7873
7874
7875       </div>
7876     </div>
7877     <div class="padding"></div>
7878
7879     <div class="entry">
7880       <div class="title">
7881         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
7882       </div>
7883       <div class="date">
7884          1st July 2010
7885       </div>
7886       <div class="body">
7887         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
7888 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
7889 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
7890 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
7891 This is possible by caching passwords and directory information (user
7892 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
7893 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
7894 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
7895 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
7896
7897 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
7898
7899 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
7900 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
7901 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
7902 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
7903 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
7904 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
7905 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
7906 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
7907 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
7908 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
7909 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
7910 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
7911 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
7912 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
7913 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
7914
7915 <p>These packages need to be installed and configured</p>
7916
7917 <blockquote><pre>
7918 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
7919 </pre></blockquote>
7920
7921 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
7922 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
7923 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
7924 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
7925 certificate checking for a self signed certificate working, which make
7926 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
7927 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
7928 on how to get this working.</p>
7929
7930 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
7931 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
7932 is fixed, this configuration should be used instead of the one
7933 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
7934 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
7935 instructions I found in the
7936 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
7937 instructions by Flyn Computing.</p>
7938
7939 <blockquote><pre>
7940         debug-level             0
7941         reload-count            unlimited
7942         paranoia                no
7943
7944         enable-cache            passwd          yes
7945         positive-time-to-live   passwd          2592000
7946         negative-time-to-live   passwd          20
7947         suggested-size          passwd          211
7948         check-files             passwd          yes
7949         persistent              passwd          yes
7950         shared                  passwd          yes
7951         max-db-size             passwd          33554432
7952         auto-propagate          passwd          yes
7953
7954         enable-cache            group           yes
7955         positive-time-to-live   group           2592000
7956         negative-time-to-live   group           20
7957         suggested-size          group           211
7958         check-files             group           yes
7959         persistent              group           yes
7960         shared                  group           yes
7961         max-db-size             group           33554432
7962         auto-propagate          group           yes
7963
7964         enable-cache            hosts           no
7965         positive-time-to-live   hosts           2592000
7966         negative-time-to-live   hosts           20
7967         suggested-size          hosts           211
7968         check-files             hosts           yes
7969         persistent              hosts           yes
7970         shared                  hosts           yes
7971         max-db-size             hosts           33554432
7972
7973         enable-cache            services        yes
7974         positive-time-to-live   services        2592000
7975         negative-time-to-live   services        20
7976         suggested-size          services        211
7977         check-files             services        yes
7978         persistent              services        yes
7979         shared                  services        yes
7980         max-db-size             services        33554432
7981 </pre></blockquote>
7982
7983 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
7984 automatically like the one provided in
7985 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
7986 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
7987 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
7988 look like this:</p>
7989
7990 <blockquote><pre>
7991 passwd:         files ldap
7992 group:          files ldap
7993 shadow:         files ldap
7994 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
7995 networks:       files
7996 protocols:      files
7997 services:       files
7998 ethers:         files
7999 rpc:            files
8000 netgroup:       files ldap
8001 </pre></blockquote>
8002
8003 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
8004 shadow and netgroup.</p>
8005
8006 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
8007 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
8008 directory created and have the password as well as user and group
8009 attributes cached.
8010
8011 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
8012   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
8013
8014 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
8015 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
8016 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
8017 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
8018 discovered sssd.</p>
8019
8020 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
8021
8022 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
8023 mentioned earlier that has shown up recently, is the
8024 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
8025 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
8026 to provide a Active Directory like directory service for Linux
8027 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
8028 information into one package, and remove the need for nscd and
8029 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
8030 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
8031 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
8032 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
8033 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
8034 version 1.2 is now in testing.
8035
8036 <p>These packages need to be installed and configured to get the
8037 roaming setup I want</p>
8038
8039 <blockquote><pre>
8040 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
8041 </pre></blockquote>
8042
8043 The complete setup of sssd is done by editing/creating
8044 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
8045
8046 <blockquote><pre>
8047 [sssd]
8048 config_file_version = 2
8049 reconnection_retries = 3
8050 sbus_timeout = 30
8051 services = nss, pam
8052 domains = INTERN
8053
8054 [nss]
8055 filter_groups = root
8056 filter_users = root
8057 reconnection_retries = 3
8058
8059 [pam]
8060 reconnection_retries = 3
8061
8062 [domain/INTERN]
8063 enumerate = false
8064 cache_credentials = true
8065
8066 id_provider = ldap
8067 auth_provider = ldap
8068 chpass_provider = ldap
8069
8070 ldap_uri = ldap://ldap
8071 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
8072 ldap_tls_reqcert = never
8073 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
8074 </pre></blockquote>
8075
8076 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
8077 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
8078
8079 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
8080 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
8081 modify it manually.</p>
8082
8083 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8084 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8085
8086       </div>
8087       <div class="tags">
8088
8089
8090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8091
8092
8093       </div>
8094     </div>
8095     <div class="padding"></div>
8096
8097     <div class="entry">
8098       <div class="title">
8099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
8100       </div>
8101       <div class="date">
8102         28th June 2010
8103       </div>
8104       <div class="body">
8105         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
8106 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
8107 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
8108 Debian/Squeeze and Lenny is
8109 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
8110 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
8111 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
8112 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
8113 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
8114 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
8115
8116 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
8117 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
8118 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
8119 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
8120 released.</p>
8121
8122 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
8123 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
8124 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
8125 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
8126
8127 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
8128 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8129
8130 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
8131 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
8132 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
8133 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
8134 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
8135
8136       </div>
8137       <div class="tags">
8138
8139
8140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8141
8142
8143       </div>
8144     </div>
8145     <div class="padding"></div>
8146
8147     <div class="entry">
8148       <div class="title">
8149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
8150       </div>
8151       <div class="date">
8152         24th June 2010
8153       </div>
8154       <div class="body">
8155         <p>A while back, I
8156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
8157 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
8158 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
8159 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
8160
8161 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
8162 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
8163 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
8164 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
8165
8166 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
8167 without also changing the assigned number for the object class, and I
8168 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
8169 Debian Edu.</p>
8170
8171 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
8172 the
8173 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
8174 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
8175 available today from IETF.</p>
8176
8177 <pre>
8178 --- dhcp.schema    (revision 65192)
8179 +++ dhcp.schema    (working copy)
8180 @@ -376,7 +376,7 @@
8181  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
8182         NAME 'dhcpHost'
8183         DESC 'This represents information about a particular client'
8184 -       SUP top
8185 +       SUP top AUXILIARY
8186         MUST cn
8187         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
8188         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
8189 </pre>
8190
8191 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
8192 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
8193 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
8194
8195 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8196 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8197
8198       </div>
8199       <div class="tags">
8200
8201
8202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8203
8204
8205       </div>
8206     </div>
8207     <div class="padding"></div>
8208
8209     <div class="entry">
8210       <div class="title">
8211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
8212       </div>
8213       <div class="date">
8214         16th June 2010
8215       </div>
8216       <div class="body">
8217         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
8218 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
8219 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
8220 of not getting any feedback at all when something fails (like a
8221 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
8222 this:
8223
8224 <blockquote><pre>
8225 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8226 tasksel --new-install
8227 </pre></blockquote>
8228
8229 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
8230 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
8231 any output what so ever.
8232
8233 Recently I revisited this problem while working on the automatic
8234 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
8235 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
8236 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
8237 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
8238 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
8239 code like this:
8240
8241 <blockquote><pre>
8242 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
8243 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
8244 $cmd
8245 </pre></blockquote>
8246
8247 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
8248 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
8249 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
8250 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
8251 laptop task and all packages with priority standard , required and
8252 important, just like tasksel would have done it during
8253 installation.</p>
8254
8255 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
8256 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
8257 like this.</p>
8258
8259       </div>
8260       <div class="tags">
8261
8262
8263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8264
8265
8266       </div>
8267     </div>
8268     <div class="padding"></div>
8269
8270     <div class="entry">
8271       <div class="title">
8272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
8273       </div>
8274       <div class="date">
8275         12th June 2010
8276       </div>
8277       <div class="body">
8278         <p>Veldig glad for å oppdage via
8279 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
8280 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8281 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8282 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8283 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8284 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8285 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8286 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8287 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8288 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8289 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8290 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8291 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8292 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8293 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8294 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8295 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8296 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8297 anstrenge oss for å beholde.</p>
8298
8299       </div>
8300       <div class="tags">
8301
8302
8303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8304
8305
8306       </div>
8307     </div>
8308     <div class="padding"></div>
8309
8310     <div class="entry">
8311       <div class="title">
8312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
8313       </div>
8314       <div class="date">
8315          9th June 2010
8316       </div>
8317       <div class="body">
8318         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8319 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8320 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8321 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
8322 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
8323 blygsel:</p>
8324
8325 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8326 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8327 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8328 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8329 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8330 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
8331
8332 <p>En <a
8333 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
8334 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8335 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8336 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8337 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8338 nettet sendte meg til
8339 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
8340 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
8341
8342 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8343 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8344 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8345 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8346 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
8347
8348 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8349 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8350 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8351 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8352 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8353 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8354 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8355 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8356 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8357
8358 <blockquote>
8359 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8360 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8361 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8362 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8363 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8364 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8365 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8366 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
8367
8368 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8369 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8370 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8371 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8372 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8373 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8374 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8375 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8376 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8377 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
8378
8379 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8380 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8381 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8382 administrasjon av brukarar.</p>
8383
8384 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8385 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8386 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8387 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8388 arbeid.</p>
8389 </blockquote>
8390
8391 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8392 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8393 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8394 minner.</p>
8395
8396       </div>
8397       <div class="tags">
8398
8399
8400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8401
8402
8403       </div>
8404     </div>
8405     <div class="padding"></div>
8406
8407     <div class="entry">
8408       <div class="title">
8409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
8410       </div>
8411       <div class="date">
8412         21st May 2010
8413       </div>
8414       <div class="body">
8415         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8416 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8417 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8418 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
8419
8420 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8421 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8422 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
8423
8424 <pre>
8425 Flytoget Airport Express Train
8426
8427 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8428 Kategori         : Voksen
8429 Pris             : Nok 170,00
8430 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8431 Betaling         : Kontant
8432 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8433 Utstedt:         : 08.05.10
8434 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8435 Billetttype      : Enkeltbillett
8436
8437 102-1015-100508-48382-01-08
8438 </pre>
8439
8440 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8441 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
8442 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8443 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8444 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8445 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
8446
8447 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8448 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8449 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
8450
8451 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
8452
8453 <pre>
8454 Romnummer 727
8455 Hurtigruten
8456 Midnatsol
8457 Reinholdtsen
8458 Petter
8459 Bookingno: SAX69   0742193
8460 Harstad-Bergen
8461 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8462 Lugar fra Risøyhamn
8463 Kost: FRO=4
8464 </pre>
8465
8466 <p>På selve magnetstripen er innholdet
8467 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
8468 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
8469
8470       </div>
8471       <div class="tags">
8472
8473
8474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8475
8476
8477       </div>
8478     </div>
8479     <div class="padding"></div>
8480
8481     <div class="entry">
8482       <div class="title">
8483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
8484       </div>
8485       <div class="date">
8486         19th May 2010
8487       </div>
8488       <div class="body">
8489         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
8490 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
8491 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
8492 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
8493 into unstable.  The
8494 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
8495 package needed by libpam-mklocaluser, and the
8496 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
8497 passed NEW on Monday.  In addition, the
8498 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8499 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
8500 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
8501
8502 <p>This collection of packages allow for two different setups for
8503 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
8504 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
8505 which should work out of the box if the configuration changes proposed
8506 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
8507 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
8508 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
8509 care of the caching of passwords and group information.</p>
8510
8511 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
8512 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
8513 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
8514 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
8515 find time to make sure the next release will include both the
8516 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
8517 and I am sure we will find a good solution.</p>
8518
8519 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
8520 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
8521 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
8522 cache the password for offline checking, as well as caching group
8523 memberhips and other relevant LDAP information.  The
8524 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
8525 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
8526 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
8527 with support requests and configuration, we do not want local laptops
8528 to have users in a path that is used for the same users home directory
8529 on the home directory servers.</p>
8530
8531 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
8532 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
8533 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
8534 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
8535 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
8536 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
8537
8538 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8539 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8540
8541       </div>
8542       <div class="tags">
8543
8544
8545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8546
8547
8548       </div>
8549     </div>
8550     <div class="padding"></div>
8551
8552     <div class="entry">
8553       <div class="title">
8554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
8555       </div>
8556       <div class="date">
8557         13th May 2010
8558       </div>
8559       <div class="body">
8560         <p>The last few days a new boot system called
8561 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
8562 has been
8563 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
8564
8565 to the free software world.  I have not yet had time to play around
8566 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
8567 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
8568 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
8569 based boot system.  Tollef is
8570 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
8571 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
8572 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
8573 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
8574 at the moment do not.</p>
8575
8576 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
8577 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
8578 some new kernel features enabled to function properly.  This means
8579 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
8580 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
8581 way forward.</p>
8582
8583 <p>In the mean time, based on the
8584 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
8585 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
8586 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
8587 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
8588 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
8589 new version of the sysvinit package implementing this change is
8590 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
8591 with parallel booting enabled by default.</p>
8592
8593       </div>
8594       <div class="tags">
8595
8596
8597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8598
8599
8600       </div>
8601     </div>
8602     <div class="padding"></div>
8603
8604     <div class="entry">
8605       <div class="title">
8606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
8607       </div>
8608       <div class="date">
8609          2nd May 2010
8610       </div>
8611       <div class="body">
8612         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
8613 create a new user with an expired password, and thus force the user to
8614 change the password on the first login attempt.</p>
8615
8616 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
8617 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
8618 and password aging information is available in /etc/shadow, but
8619 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
8620 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
8621
8622 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
8623 settings in /etc/shadow:</p>
8624
8625 <blockquote><pre>
8626 root@tjener:~# chage -l test
8627 Last password change                                    : May 02, 2010
8628 Password expires                                        : never
8629 Password inactive                                       : never
8630 Account expires                                         : never
8631 Minimum number of days between password change          : 0
8632 Maximum number of days between password change          : 99999
8633 Number of days of warning before password expires       : 7
8634 root@tjener:~#
8635 </pre></blockquote>
8636
8637 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
8638 account, is to change the date of the last password change to the
8639 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
8640 to the difference in days between that date and today.  To make it
8641 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
8642 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
8643
8644 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
8645 intended:</p>
8646
8647 <blockquote><pre>
8648 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
8649 root@tjener:~# chage -l test
8650 Last password change                                    : Jan 02, 1970
8651 Password expires                                        : never
8652 Password inactive                                       : never
8653 Account expires                                         : never
8654 Minimum number of days between password change          : 0
8655 Maximum number of days between password change          : 10950
8656 Number of days of warning before password expires       : 7
8657 root@tjener:~#
8658 </pre></blockquote>
8659
8660 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
8661 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
8662 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
8663
8664 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
8665 sure only the user itself have the account password?</p>
8666
8667 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
8668 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8669
8670 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
8671 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
8672 last password change to zero (0) will force the password to be changed
8673 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
8674 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
8675 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
8676 tested it on Lenny yet.</p>
8677
8678 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
8679 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
8680 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
8681 change.</p>
8682
8683       </div>
8684       <div class="tags">
8685
8686
8687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8688
8689
8690       </div>
8691     </div>
8692     <div class="padding"></div>
8693
8694     <div class="entry">
8695       <div class="title">
8696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
8697       </div>
8698       <div class="date">
8699         28th April 2010
8700       </div>
8701       <div class="body">
8702         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
8703 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
8704 handle stationary computers, and less suited for computers that come
8705 and go.</p>
8706
8707 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
8708 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
8709 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
8710 The setup would consist of the following:</p>
8711
8712 <ul>
8713
8714  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
8715    the laptop is requested and a local home directory is set up for
8716    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
8717    server.  This allow the user to work also when offline.  The
8718    central home directory can be available in a subdirectory on
8719    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
8720    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
8721    and unmounted when the machine is taken away (network down,
8722    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
8723    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
8724    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
8725    the fish protocol in KDE?</li>
8726
8727  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
8728    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
8729    to cache the password for offline checking when the machine unable
8730    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
8731    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
8732    or the Fedora developed
8733    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
8734    Security Services Daemon</a> packages.</li>
8735
8736  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
8737    using a shared directory in both the local and the central home
8738    directory, using unison.</li>
8739
8740  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
8741    their existence on the local network, and should then work out of
8742    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
8743    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
8744    implemented.</li>
8745
8746  <li>For users that should have local root access to their laptop,
8747    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
8748
8749  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
8750    cached on the client, but given that there are entries for the
8751    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
8752
8753 </ul>
8754
8755 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
8756 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
8757 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
8758 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
8759 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
8760 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
8761 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
8762 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
8763 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
8764
8765 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
8766 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
8767
8768       </div>
8769       <div class="tags">
8770
8771
8772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8773
8774
8775       </div>
8776     </div>
8777     <div class="padding"></div>
8778
8779     <div class="entry">
8780       <div class="title">
8781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
8782       </div>
8783       <div class="date">
8784         19th April 2010
8785       </div>
8786       <div class="body">
8787         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
8788 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
8789 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
8790 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
8791 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
8792 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
8793 restrictions on the web, for example from
8794 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
8795 epub-version from
8796 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
8797 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
8798 strongly recommend this book.</p>
8799
8800       </div>
8801       <div class="tags">
8802
8803
8804         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8805
8806
8807       </div>
8808     </div>
8809     <div class="padding"></div>
8810
8811     <div class="entry">
8812       <div class="title">
8813         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
8814       </div>
8815       <div class="date">
8816         14th April 2010
8817       </div>
8818       <div class="body">
8819         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
8820 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
8821 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
8822 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
8823 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
8824 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
8825 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
8826 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
8827 users and cryptographic keys instead.</p>
8828
8829 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
8830 Kerberos implementation for Debian where one can control the
8831 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
8832 school administration will have to maintain access control using flat
8833 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
8834
8835 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
8836 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
8837
8838 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
8839 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
8840 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
8841 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
8842 to work properly.</p>
8843
8844 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
8845 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
8846 configuration and integration.  A natural starting point would be
8847 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
8848 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
8849 time.</p>
8850
8851 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
8852 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
8853 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
8854 up in a few days.</p>
8855
8856       </div>
8857       <div class="tags">
8858
8859
8860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8861
8862
8863       </div>
8864     </div>
8865     <div class="padding"></div>
8866
8867     <div class="entry">
8868       <div class="title">
8869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
8870       </div>
8871       <div class="date">
8872          6th March 2010
8873       </div>
8874       <div class="body">
8875         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
8876 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
8877 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
8878 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
8879 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
8880 Today, this finally paid off.</p>
8881
8882 <p>The framework for this feature was today commited to the git
8883 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
8884 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
8885 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
8886
8887 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
8888 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
8889 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
8890 a generic way that work with all display managers using this
8891 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
8892 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
8893
8894       </div>
8895       <div class="tags">
8896
8897
8898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8899
8900
8901       </div>
8902     </div>
8903     <div class="padding"></div>
8904
8905     <div class="entry">
8906       <div class="title">
8907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
8908       </div>
8909       <div class="date">
8910          3rd March 2010
8911       </div>
8912       <div class="body">
8913         <p>Den norske bokbransjen har
8914 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
8915 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
8916 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
8917 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8918 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8919 eller nei.
8920 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
8921 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8922 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8923 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8924 gjerne gjøre for min del.</p>
8925
8926 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8927 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8928 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8929 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8930 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8931 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8932 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
8933
8934 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8935 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8936 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8937 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8938 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8939 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
8940 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8941 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8942 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
8943 der</a> for å se hva de har.
8944
8945       </div>
8946       <div class="tags">
8947
8948
8949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8950
8951
8952       </div>
8953     </div>
8954     <div class="padding"></div>
8955
8956     <div class="entry">
8957       <div class="title">
8958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
8959       </div>
8960       <div class="date">
8961         11th February 2010
8962       </div>
8963       <div class="body">
8964         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
8965 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
8966 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
8967 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
8968 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
8969 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
8970 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
8971
8972 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
8973
8974 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
8975 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
8976 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
8977 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
8978
8979       </div>
8980       <div class="tags">
8981
8982
8983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8984
8985
8986       </div>
8987     </div>
8988     <div class="padding"></div>
8989
8990     <div class="entry">
8991       <div class="title">
8992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
8993       </div>
8994       <div class="date">
8995         29th January 2010
8996       </div>
8997       <div class="body">
8998         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8999 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
9000 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
9001 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
9002
9003 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
9004 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
9005 til artikkelen og
9006 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
9007 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
9008
9009 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
9010 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
9011 platforme.</blockquote></p>
9012
9013 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
9014
9015       </div>
9016       <div class="tags">
9017
9018
9019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9020
9021
9022       </div>
9023     </div>
9024     <div class="padding"></div>
9025
9026     <div class="entry">
9027       <div class="title">
9028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
9029       </div>
9030       <div class="date">
9031         27th January 2010
9032       </div>
9033       <div class="body">
9034         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
9035 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
9036 days, is automatic configuration of the service monitoring system
9037 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
9038 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
9039 further.</p>
9040
9041 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
9042 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
9043 configured to be a server for the
9044 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
9045 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
9046 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
9047 work.  In short, the system provide a centralised collector of
9048 information about the computers on the network, and a client on each
9049 computer submitting information to this collector.  This allow for
9050 automatic information on which packages are installed on each machine,
9051 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
9052 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
9053 and Nagios configuration.</p>
9054
9055 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
9056 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
9057 client and graphs from the statistics collected from that machine show
9058 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
9059
9060 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
9061 automatically monitored for network presence (ping and any network
9062 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
9063 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
9064 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
9065 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
9066 the machine.</p>
9067
9068 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
9069 based on Lenny will be able to check the health of his installation
9070 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
9071 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
9072
9073 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
9074 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
9075 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
9076 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
9077 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
9078 everything is taken care of.</p>
9079
9080       </div>
9081       <div class="tags">
9082
9083
9084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
9085
9086
9087       </div>
9088     </div>
9089     <div class="padding"></div>
9090
9091     <div class="entry">
9092       <div class="title">
9093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
9094       </div>
9095       <div class="date">
9096         30th December 2009
9097       </div>
9098       <div class="body">
9099         <p>Via Slashdot fant jeg en
9100 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
9101 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
9102 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
9103 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
9104 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
9105
9106 <p>Oppdatering: Kom over
9107 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
9108 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
9109 på flyplassene.</p>
9110
9111       </div>
9112       <div class="tags">
9113
9114
9115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9116
9117
9118       </div>
9119     </div>
9120     <div class="padding"></div>
9121
9122     <div class="entry">
9123       <div class="title">
9124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
9125       </div>
9126       <div class="date">
9127         17th December 2009
9128       </div>
9129       <div class="body">
9130         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
9131 av en avgjørelse på årsmøtet i
9132 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
9133 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
9134 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
9135 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
9136 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
9137 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
9138 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
9139 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
9140 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
9141 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
9142 til å arrangere
9143 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
9144 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
9145 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
9146 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
9147 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
9148 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
9149 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
9150 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
9151 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
9152 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
9153 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
9154 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
9155 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
9156 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
9157 Resten er historie. :)</p>
9158
9159       </div>
9160       <div class="tags">
9161
9162
9163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9164
9165
9166       </div>
9167     </div>
9168     <div class="padding"></div>
9169
9170     <div class="entry">
9171       <div class="title">
9172         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
9173       </div>
9174       <div class="date">
9175          8th December 2009
9176       </div>
9177       <div class="body">
9178         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
9179 TV.  Foredraget om
9180 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
9181 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
9182 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
9183 teksting av video skulle gjøres.</p>
9184
9185 <p>NUUG har vært involvert i
9186 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
9187 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
9188 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
9189
9190 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
9191 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
9192 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
9193 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
9194 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
9195
9196       </div>
9197       <div class="tags">
9198
9199
9200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9201
9202
9203       </div>
9204     </div>
9205     <div class="padding"></div>
9206
9207     <div class="entry">
9208       <div class="title">
9209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
9210       </div>
9211       <div class="date">
9212         12th November 2009
9213       </div>
9214       <div class="body">
9215         <p>Dagens
9216 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
9217 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
9218 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
9219 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
9220 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
9221 interesse.</p>
9222
9223 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
9224 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
9225 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
9226 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
9227 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
9228 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
9229 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
9230 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
9231 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
9232 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
9233
9234 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
9235 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
9236 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
9237 nok fortsette å bruke data fra
9238 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
9239 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
9240 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
9241
9242 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
9243 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
9244 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
9245 er ubrukelig til dette.</p>
9246
9247 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
9248 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
9249 nye i stedet</a>.</p>
9250
9251       </div>
9252       <div class="tags">
9253
9254
9255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9256
9257
9258       </div>
9259     </div>
9260     <div class="padding"></div>
9261
9262     <div class="entry">
9263       <div class="title">
9264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
9265       </div>
9266       <div class="date">
9267          6th November 2009
9268       </div>
9269       <div class="body">
9270         <p>Det er svært gledelig å se at
9271 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
9272 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
9273 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
9274 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
9275 behandlet, som har
9276 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
9277 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
9278 Polen.</p>
9279
9280 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
9281 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
9282 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
9283 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
9284 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
9285 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
9286 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
9287 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
9288 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
9289 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
9290 publiserer, ikke noen andre.</p>
9291
9292 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
9293 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
9294
9295       </div>
9296       <div class="tags">
9297
9298
9299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9300
9301
9302       </div>
9303     </div>
9304     <div class="padding"></div>
9305
9306     <div class="entry">
9307       <div class="title">
9308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
9309       </div>
9310       <div class="date">
9311         10th October 2009
9312       </div>
9313       <div class="body">
9314         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
9315 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9316 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9317 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9318 resultatet fra den rettsaken.</p>
9319
9320 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9321 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9322 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9323 sensur".  Jeg tok en titt på
9324 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
9325 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9326 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9327 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9328 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9329 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9330 korrekt sitert.</p>
9331
9332 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9333 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9334 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9335 musikkbransjenes egne tall?  De har
9336 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
9337 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9338 bruk av musikk.</p>
9339
9340       </div>
9341       <div class="tags">
9342
9343
9344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9345
9346
9347       </div>
9348     </div>
9349     <div class="padding"></div>
9350
9351     <div class="entry">
9352       <div class="title">
9353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
9354       </div>
9355       <div class="date">
9356         23rd September 2009
9357       </div>
9358       <div class="body">
9359         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9360 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
9361 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9362 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9363 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9364 en
9365 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
9366 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9367 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
9368 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
9369 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9370 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9371 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
9372 papirbøker.</p>
9373
9374 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9375 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9376 DRM må anses som et kjøp.</p>
9377
9378       </div>
9379       <div class="tags">
9380
9381
9382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9383
9384
9385       </div>
9386     </div>
9387     <div class="padding"></div>
9388
9389     <div class="entry">
9390       <div class="title">
9391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
9392       </div>
9393       <div class="date">
9394         23rd August 2009
9395       </div>
9396       <div class="body">
9397         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9398 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9399 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9400 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9401 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
9402
9403 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9404 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9405 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9406 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
9407
9408 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9409 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9410 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9411 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9412 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9413 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9414 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9415 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
9416
9417 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9418 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9419 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9420 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9421 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9422 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9423 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9424 ikke har sjøkart i båten.</p>
9425
9426 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9427 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9428 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9429 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9430 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9431 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9432 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
9433
9434 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9435 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9436 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9437 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
9438 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
9439
9440 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
9441 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9442 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
9443
9444 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9445 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9446 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
9447 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9448 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9449 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
9450
9451       </div>
9452       <div class="tags">
9453
9454
9455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9456
9457
9458       </div>
9459     </div>
9460     <div class="padding"></div>
9461
9462     <div class="entry">
9463       <div class="title">
9464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
9465       </div>
9466       <div class="date">
9467         12th August 2009
9468       </div>
9469       <div class="body">
9470         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
9471 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
9472 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
9473 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
9474
9475 <table>
9476 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9477 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9478 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
9479 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
9480 </table>
9481
9482 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
9483 got these numbers:</p>
9484
9485 <table>
9486 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9487 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
9488 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
9489 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
9490 </table>
9491
9492 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
9493
9494 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
9495 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
9496 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
9497 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
9498 search done from a machine here in Norway.</p>
9499
9500
9501 <table>
9502 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9503 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
9504 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
9505 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
9506 </table>
9507
9508 <p>And with 'site:no':
9509
9510 <table>
9511 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
9512 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
9513 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
9514 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
9515 </table>
9516
9517 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
9518 numbers.</p>
9519
9520       </div>
9521       <div class="tags">
9522
9523
9524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9525
9526
9527       </div>
9528     </div>
9529     <div class="padding"></div>
9530
9531     <div class="entry">
9532       <div class="title">
9533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
9534       </div>
9535       <div class="date">
9536          8th August 2009
9537       </div>
9538       <div class="body">
9539         <p>According to <a
9540 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
9541 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
9542 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
9543 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
9544 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
9545 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
9546 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
9547 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
9548 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
9549 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
9550
9551 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
9552 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
9553 seminar this autumn.</p>
9554
9555       </div>
9556       <div class="tags">
9557
9558
9559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9560
9561
9562       </div>
9563     </div>
9564     <div class="padding"></div>
9565
9566     <div class="entry">
9567       <div class="title">
9568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
9569       </div>
9570       <div class="date">
9571         27th July 2009
9572       </div>
9573       <div class="body">
9574         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
9575 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
9576 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
9577 conclude work me and others have been doing for the last three days.
9578 It feels great to see this finally part of the default Debian
9579 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
9580 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
9581
9582 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
9583 fixing the more fundamental problem of handing the event based
9584 non-predictable kernel in the early boot.</p>
9585
9586       </div>
9587       <div class="tags">
9588
9589
9590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9591
9592
9593       </div>
9594     </div>
9595     <div class="padding"></div>
9596
9597     <div class="entry">
9598       <div class="title">
9599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
9600       </div>
9601       <div class="date">
9602         22nd July 2009
9603       </div>
9604       <div class="body">
9605         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
9606 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
9607 take over the package and become the new upstream.  The number of
9608 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
9609 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
9610 the package up to date.</p>
9611
9612 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
9613 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
9614 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
9615 and Fedora), based on the patches currently in use in these
9616 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
9617 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
9618 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
9619 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
9620 development there.  The project is registered and currently waiting
9621 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
9622 approved, we will import the old versions from svn and continue
9623 working on the future release.</p>
9624
9625 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
9626 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
9627
9628       </div>
9629       <div class="tags">
9630
9631
9632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9633
9634
9635       </div>
9636     </div>
9637     <div class="padding"></div>
9638
9639     <div class="entry">
9640       <div class="title">
9641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
9642       </div>
9643       <div class="date">
9644          9th July 2009
9645       </div>
9646       <div class="body">
9647         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9648 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9649 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9650 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
9651 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
9652 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
9653 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
9654 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9655 UTKAST</a>".</p>
9656
9657 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9658 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9659 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9660 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9661 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9662 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9663 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9664 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9665 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9666 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
9667
9668       </div>
9669       <div class="tags">
9670
9671
9672         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9673
9674
9675       </div>
9676     </div>
9677     <div class="padding"></div>
9678
9679     <div class="entry">
9680       <div class="title">
9681         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
9682       </div>
9683       <div class="date">
9684          6th July 2009
9685       </div>
9686       <div class="body">
9687         <p>Jeg ble glad da regjeringen
9688 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
9689 versjon 2 av
9690 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
9691 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
9692 faktisk var vedtatt etter
9693 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
9694 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9695 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9696 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9697 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9698 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9699 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9700 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9701 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9702 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9703 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9704 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9705 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9706 lyden.</p>
9707
9708 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9709 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9710 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9711 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9712 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9713 mot dette i
9714 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
9715 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
9716
9717 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
9718 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
9719 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9720 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
9721
9722       </div>
9723       <div class="tags">
9724
9725
9726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9727
9728
9729       </div>
9730     </div>
9731     <div class="padding"></div>
9732
9733     <div class="entry">
9734       <div class="title">
9735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
9736       </div>
9737       <div class="date">
9738         17th June 2009
9739       </div>
9740       <div class="body">
9741         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
9742 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9743 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9744 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9745 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9746 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
9747 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9748 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9749 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9750 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9751 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9752 stemmene har vært oppbevart.</p>
9753
9754 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
9755 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
9756 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9757 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9758 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9759 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9760 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9761 innført.</p>
9762
9763 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9764 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9765 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
9766 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9767 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9768 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9769 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
9770
9771       </div>
9772       <div class="tags">
9773
9774
9775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9776
9777
9778       </div>
9779     </div>
9780     <div class="padding"></div>
9781
9782     <div class="entry">
9783       <div class="title">
9784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
9785       </div>
9786       <div class="date">
9787         19th May 2009
9788       </div>
9789       <div class="body">
9790         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9791 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9792 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9793 uttalelsene som er kommet inn til
9794 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
9795 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
9796 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9797 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9798 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9799 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9800 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9801 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9802 bidrar positivt.</p>
9803
9804       </div>
9805       <div class="tags">
9806
9807
9808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9809
9810
9811       </div>
9812     </div>
9813     <div class="padding"></div>
9814
9815     <div class="entry">
9816       <div class="title">
9817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
9818       </div>
9819       <div class="date">
9820         17th May 2009
9821       </div>
9822       <div class="body">
9823         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9824 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9825 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9826 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9827 dager siden kom
9828 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
9829 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9830 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9831 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9832 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
9833
9834 <blockquote>
9835 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9836 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9837 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9838 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9839 </blockquote>
9840
9841 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
9842 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9843 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
9844 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
9845 Copyright Treaty Work?</a></p>
9846
9847 <p>Fant lenkene via <a
9848 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
9849 på Slashdot</a>.</p>
9850
9851       </div>
9852       <div class="tags">
9853
9854
9855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9856
9857
9858       </div>
9859     </div>
9860     <div class="padding"></div>
9861
9862     <div class="entry">
9863       <div class="title">
9864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
9865       </div>
9866       <div class="date">
9867         16th May 2009
9868       </div>
9869       <div class="body">
9870         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
9871 og
9872 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
9873 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9874 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9875 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9876 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9877 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9878 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9879 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9880 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9881 Osloområdet.</p>
9882
9883       </div>
9884       <div class="tags">
9885
9886
9887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9888
9889
9890       </div>
9891     </div>
9892     <div class="padding"></div>
9893
9894     <div class="entry">
9895       <div class="title">
9896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
9897       </div>
9898       <div class="date">
9899         10th May 2009
9900       </div>
9901       <div class="body">
9902         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
9903 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
9904 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9905 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9906 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9907 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9908 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9909 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9910 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9911 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9912 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9913 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9914 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
9915 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9916 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
9917
9918 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9919 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9920 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9921 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9922 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9923 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9924 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
9925 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9926 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9927 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9928 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9929 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9930 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9931 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9932 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
9933 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9934 massemarkedet.</p>
9935
9936       </div>
9937       <div class="tags">
9938
9939
9940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9941
9942
9943       </div>
9944     </div>
9945     <div class="padding"></div>
9946
9947     <div class="entry">
9948       <div class="title">
9949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
9950       </div>
9951       <div class="date">
9952          9th May 2009
9953       </div>
9954       <div class="body">
9955         <ul>
9956
9957 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
9958 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9959 offentligheten.</li>
9960
9961 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
9962 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
9963
9964 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9965 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9966 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
9967
9968 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
9969 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
9970 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
9971
9972 </ul>
9973
9974       </div>
9975       <div class="tags">
9976
9977
9978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9979
9980
9981       </div>
9982     </div>
9983     <div class="padding"></div>
9984
9985     <div class="entry">
9986       <div class="title">
9987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
9988       </div>
9989       <div class="date">
9990          7th May 2009
9991       </div>
9992       <div class="body">
9993         <p>Kom over
9994 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
9995 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9996 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9997 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9998 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9999 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
10000 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
10001
10002       </div>
10003       <div class="tags">
10004
10005
10006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10007
10008
10009       </div>
10010     </div>
10011     <div class="padding"></div>
10012
10013     <div class="entry">
10014       <div class="title">
10015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
10016       </div>
10017       <div class="date">
10018          2nd May 2009
10019       </div>
10020       <div class="body">
10021         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
10022 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
10023 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
10024 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
10025 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
10026 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
10027 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
10028 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
10029 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
10030 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
10031 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
10032 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
10033 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
10034 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
10035 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
10036 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
10037 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
10038 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
10039 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
10040 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
10041
10042 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
10043 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
10044 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
10045 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
10046 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
10047 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
10048 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
10049 betydelige.</p>
10050
10051       </div>
10052       <div class="tags">
10053
10054
10055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10056
10057
10058       </div>
10059     </div>
10060     <div class="padding"></div>
10061
10062     <div class="entry">
10063       <div class="title">
10064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
10065       </div>
10066       <div class="date">
10067         28th April 2009
10068       </div>
10069       <div class="body">
10070         <p>Julien Blache
10071 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
10072 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
10073 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
10074 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
10075 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
10076 properties.</p>
10077
10078       </div>
10079       <div class="tags">
10080
10081
10082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10083
10084
10085       </div>
10086     </div>
10087     <div class="padding"></div>
10088
10089     <div class="entry">
10090       <div class="title">
10091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
10092       </div>
10093       <div class="date">
10094         26th April 2009
10095       </div>
10096       <div class="body">
10097         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
10098 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
10099 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
10100 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
10101 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
10102 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
10103 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
10104 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
10105 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
10106 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
10107 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
10108 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
10109 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
10110 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
10111 I dag er den 70 år.</p>
10112
10113 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
10114 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
10115 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
10116
10117       </div>
10118       <div class="tags">
10119
10120
10121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10122
10123
10124       </div>
10125     </div>
10126     <div class="padding"></div>
10127
10128     <div class="entry">
10129       <div class="title">
10130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
10131       </div>
10132       <div class="date">
10133         24th April 2009
10134       </div>
10135       <div class="body">
10136         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
10137 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
10138 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
10139 ting fra noen år tilbake.</p>
10140
10141 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
10142 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
10143 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
10144 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
10145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
10146 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
10147 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
10148 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
10149 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
10150 Norge AS</a> og
10151 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
10152 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
10153
10154 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
10155 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
10156 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
10157 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
10158 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
10159 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
10160 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
10161
10162       </div>
10163       <div class="tags">
10164
10165
10166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10167
10168
10169       </div>
10170     </div>
10171     <div class="padding"></div>
10172
10173     <div class="entry">
10174       <div class="title">
10175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
10176       </div>
10177       <div class="date">
10178         23rd April 2009
10179       </div>
10180       <div class="body">
10181         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
10182 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
10183 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
10184 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
10185 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
10186 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
10187
10188 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
10189 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
10190 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
10191 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
10192 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
10193 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
10194 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
10195 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
10196 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
10197 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
10198 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
10199 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
10200 som kunde.</p>
10201
10202 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
10203 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
10204 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
10205 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
10206 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
10207 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
10208 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
10209
10210       </div>
10211       <div class="tags">
10212
10213
10214         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10215
10216
10217       </div>
10218     </div>
10219     <div class="padding"></div>
10220
10221     <div class="entry">
10222       <div class="title">
10223         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
10224       </div>
10225       <div class="date">
10226         23rd April 2009
10227       </div>
10228       <div class="body">
10229         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
10230 melder</a> at
10231 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
10232 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
10233 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
10234 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
10235 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
10236 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
10237 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
10238 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
10239 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
10240 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
10241 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
10242 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
10243 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
10244 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
10245
10246 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
10247 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
10248 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
10249 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
10250
10251 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
10252 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
10253 fortløpende.</p>
10254
10255
10256       </div>
10257       <div class="tags">
10258
10259
10260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10261
10262
10263       </div>
10264     </div>
10265     <div class="padding"></div>
10266
10267     <div class="entry">
10268       <div class="title">
10269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
10270       </div>
10271       <div class="date">
10272         17th April 2009
10273       </div>
10274       <div class="body">
10275         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
10276 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
10277 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
10278 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
10279 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
10280 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
10281 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
10282 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
10283 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
10284 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
10285 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
10286 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
10287 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
10288 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
10289 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
10290 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
10291
10292       </div>
10293       <div class="tags">
10294
10295
10296         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10297
10298
10299       </div>
10300     </div>
10301     <div class="padding"></div>
10302
10303     <div class="entry">
10304       <div class="title">
10305         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
10306       </div>
10307       <div class="date">
10308         12th April 2009
10309       </div>
10310       <div class="body">
10311         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
10312 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
10313 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
10314 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
10315 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
10316 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
10317 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
10318 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
10319 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
10320 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
10321 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
10322
10323 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
10324 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
10325 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
10326 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
10327 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
10328 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
10329 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
10330 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
10331
10332 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
10333 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
10334 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
10335 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
10336 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
10337 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
10338 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
10339 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
10340 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
10341 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
10342 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
10343 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
10344 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
10345 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
10346 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
10347 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
10348 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
10349 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
10350 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
10351 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
10352 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
10353 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
10354 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
10355 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
10356 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
10357 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
10358 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
10359 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
10360 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
10361 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
10362 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
10363 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
10364
10365       </div>
10366       <div class="tags">
10367
10368
10369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10370
10371
10372       </div>
10373     </div>
10374     <div class="padding"></div>
10375
10376     <div class="entry">
10377       <div class="title">
10378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
10379       </div>
10380       <div class="date">
10381         10th April 2009
10382       </div>
10383       <div class="body">
10384         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
10385 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
10386 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
10387 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
10388 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
10389 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
10390 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
10391 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
10392 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
10393
10394 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
10395 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
10396 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
10397 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
10398 rettet mot seg.</p>
10399
10400       </div>
10401       <div class="tags">
10402
10403
10404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10405
10406
10407       </div>
10408     </div>
10409     <div class="padding"></div>
10410
10411     <div class="entry">
10412       <div class="title">
10413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
10414       </div>
10415       <div class="date">
10416          5th April 2009
10417       </div>
10418       <div class="body">
10419         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
10420 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
10421 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
10422 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
10423 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
10424 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
10425 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
10426 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
10427
10428 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
10429 SAVEFILE=rms.ogg
10430 DISPLAY= vlc -q $URL \
10431   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10432   --intf=dummy</pre></blockquote>
10433
10434 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
10435 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
10436 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
10437 sure no X interface is needed.</p>
10438
10439 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
10440 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
10441 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
10442 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
10443
10444 <blockquote><pre>#!/bin/sh
10445 set -e
10446 URL="$1"
10447 SAVEFILE="$2"
10448 DURATION="$3"
10449 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
10450   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
10451   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
10452 pid=$!
10453 sleep $DURATION
10454 kill $pid
10455 wait $pid</pre></blockquote>
10456
10457       </div>
10458       <div class="tags">
10459
10460
10461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10462
10463
10464       </div>
10465     </div>
10466     <div class="padding"></div>
10467
10468     <div class="entry">
10469       <div class="title">
10470         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
10471       </div>
10472       <div class="date">
10473         30th March 2009
10474       </div>
10475       <div class="body">
10476         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
10477 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
10478 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
10479 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
10480 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
10481 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
10482 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
10483 application.</p>
10484
10485 <p>This approach make it possible to replace the client applications
10486 independently of the server applications.  One can even allow users to
10487 use several different applications as long as they handle the selected
10488 protocol and format.  In the normal case, only one client application
10489 is recommended and users only get help if they choose to use this
10490 application, but those that want to deviate from the easy path are not
10491 blocked from doing so.</p>
10492
10493 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
10494 users to replace their applications, and thus allow us to select the
10495 best server implementation at any moment, when scale and resouce
10496 requirements change.</p>
10497
10498 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
10499 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
10500 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
10501
10502       </div>
10503       <div class="tags">
10504
10505
10506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10507
10508
10509       </div>
10510     </div>
10511     <div class="padding"></div>
10512
10513     <div class="entry">
10514       <div class="title">
10515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
10516       </div>
10517       <div class="date">
10518         29th March 2009
10519       </div>
10520       <div class="body">
10521         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
10522 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
10523 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
10524 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
10525 30 people participated, and I believe it was a great environment to
10526 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
10527 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
10528 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
10529 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
10530 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
10531 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
10532 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
10533 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
10534 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
10535 now. :)</p>
10536
10537       </div>
10538       <div class="tags">
10539
10540
10541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10542
10543
10544       </div>
10545     </div>
10546     <div class="padding"></div>
10547
10548     <div class="entry">
10549       <div class="title">
10550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
10551       </div>
10552       <div class="date">
10553         29th March 2009
10554       </div>
10555       <div class="body">
10556         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
10557 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
10558 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
10559 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
10560 specification handle the content of a lot of system databases, but do
10561 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
10562
10563 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
10564 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
10565 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
10566 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
10567 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
10568 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
10569 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
10570 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
10571 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
10572 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
10573 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
10574 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
10575 specifications to cleam up this mess.</p>
10576
10577 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
10578 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
10579 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
10580 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
10581
10582 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
10583 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
10584
10585 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
10586 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
10587 new IETF work group?</p>
10588
10589       </div>
10590       <div class="tags">
10591
10592
10593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10594
10595
10596       </div>
10597     </div>
10598     <div class="padding"></div>
10599
10600     <div class="entry">
10601       <div class="title">
10602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
10603       </div>
10604       <div class="date">
10605         28th March 2009
10606       </div>
10607       <div class="body">
10608         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
10609 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
10610 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
10611 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
10612 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
10613 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
10614 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
10615 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
10616 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
10617 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
10618 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
10619 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
10620 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
10621 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
10622 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
10623 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
10624 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
10625 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
10626 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
10627 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
10628 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
10629 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
10630 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
10631 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
10632 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
10633 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
10634
10635 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
10636 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
10637 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
10638 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
10639 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
10640 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
10641 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
10642 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
10643 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
10644 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
10645 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
10646 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
10647 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
10648 unngå dette dumme.</p>
10649
10650 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
10651 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
10652 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
10653 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
10654 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
10655 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
10656 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
10657 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
10658
10659 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
10660 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
10661 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
10662 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
10663 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
10664 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
10665 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
10666 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
10667 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
10668 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
10669 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
10670 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
10671 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
10672 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
10673 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
10674 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
10675 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
10676 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
10677 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
10678 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
10679 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
10680 den måten.</p>
10681
10682 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
10683 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
10684 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
10685 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
10686 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
10687 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
10688 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
10689 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
10690 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
10691 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
10692 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
10693 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
10694 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
10695 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
10696
10697 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10698 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10699 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10700 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10701 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10702 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10703 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10704 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10705 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
10706
10707       </div>
10708       <div class="tags">
10709
10710
10711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10712
10713
10714       </div>
10715     </div>
10716     <div class="padding"></div>
10717
10718     <div class="entry">
10719       <div class="title">
10720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
10721       </div>
10722       <div class="date">
10723         19th March 2009
10724       </div>
10725       <div class="body">
10726         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10727 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10728 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10729 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10730 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10731 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10732 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10733 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10734 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10735 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10736 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10737 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10738 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10739 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10740 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10741 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10742 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10743 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10744 må strammes skikkelig til før første
10745 utskrift.</p>
10746
10747 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10748 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10749 limingen, som
10750 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
10751 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10752 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10753 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10754 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10755 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10756 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
10757
10758       </div>
10759       <div class="tags">
10760
10761
10762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10763
10764
10765       </div>
10766     </div>
10767     <div class="padding"></div>
10768
10769     <div class="entry">
10770       <div class="title">
10771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
10772       </div>
10773       <div class="date">
10774         15th March 2009
10775       </div>
10776       <div class="body">
10777         <p>Jeg kom over bloggposten
10778 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
10779 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
10780 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10781 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10782 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
10783
10784       </div>
10785       <div class="tags">
10786
10787
10788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10789
10790
10791       </div>
10792     </div>
10793     <div class="padding"></div>
10794
10795     <div class="entry">
10796       <div class="title">
10797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
10798       </div>
10799       <div class="date">
10800         12th March 2009
10801       </div>
10802       <div class="body">
10803         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10804 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10805 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10806 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10807 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10808 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10809 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10810 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10811 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10812 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10813 delen jeg mangler på denne.</p>
10814
10815 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10816 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10817 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10818 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
10819 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10820 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10821 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10822 beskrevet på
10823 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
10824 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
10825 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10826 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10827 vha. et Google-søk
10828 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
10829 meg</A> om at en nedgradering
10830 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
10831 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10832 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10833 reprap-en kvikner til.</p>
10834
10835       </div>
10836       <div class="tags">
10837
10838
10839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10840
10841
10842       </div>
10843     </div>
10844     <div class="padding"></div>
10845
10846     <div class="entry">
10847       <div class="title">
10848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
10849       </div>
10850       <div class="date">
10851         11th March 2009
10852       </div>
10853       <div class="body">
10854         <p>I går
10855 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
10856 NUUGs videogruppe
10857 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
10858 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
10859 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10860 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10861 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10862 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10863 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10864 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10865 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
10866
10867 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10868 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10869 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10870 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10871 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10872 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
10873
10874 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10875 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10876 religiøst sludder, fra
10877 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
10878 i jerusalem</a> via
10879 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
10880 vinklede nyheter</a> til
10881 <a
10882 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
10883 retorikk</a>, men også fine
10884 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
10885 om redningsselskapet</a> og
10886 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
10887 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10888 er
10889
10890 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
10891 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10892 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
10893
10894       </div>
10895       <div class="tags">
10896
10897
10898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10899
10900
10901       </div>
10902     </div>
10903     <div class="padding"></div>
10904
10905     <div class="entry">
10906       <div class="title">
10907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
10908       </div>
10909       <div class="date">
10910          6th March 2009
10911       </div>
10912       <div class="body">
10913         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10914 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10915 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10916 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
10917 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
10918 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10919 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10920 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10921 i denne sammenhengen.</p>
10922
10923       </div>
10924       <div class="tags">
10925
10926
10927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10928
10929
10930       </div>
10931     </div>
10932     <div class="padding"></div>
10933
10934     <div class="entry">
10935       <div class="title">
10936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
10937       </div>
10938       <div class="date">
10939          5th March 2009
10940       </div>
10941       <div class="body">
10942         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10943 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10944 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10945 å dømme blir det disse 9:</p>
10946
10947 <ul>
10948
10949 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
10950   Jon "maddog" Hall</li>
10951 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
10952 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10953   technology used" med Andy Allan </li>
10954 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
10955 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
10956 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
10957 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
10958   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
10959   JavaBin-miljøet</li>
10960 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
10961 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10962   Trachtenberg</li>
10963
10964 </ul>
10965
10966 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10967 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10968 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10969 stort.</p>
10970
10971       </div>
10972       <div class="tags">
10973
10974
10975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10976
10977
10978       </div>
10979     </div>
10980     <div class="padding"></div>
10981
10982     <div class="entry">
10983       <div class="title">
10984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
10985       </div>
10986       <div class="date">
10987         28th February 2009
10988       </div>
10989       <div class="body">
10990         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
10991 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
10992 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
10993 register, which until recently did not contain much useful besides the
10994 machine room location and contact information for the system owner for
10995 each machine.  To make it easier for us to track support contract
10996 status, I've recently spent time on extending the machine register to
10997 include information about when the support contract expire, and to tag
10998 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
10999 machines.  I extended a perl script already being used to import
11000 information about machines into the register, to also do some screen
11001 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
11002 are from these vendors), and automatically check the support status
11003 for the relevant machines.  This make the support status information
11004 easily available and I hope it will make it easier for the computer
11005 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
11006 The result of this work documented that 27% of the machines in the
11007 registry is without a support contract, and made it very easy to find
11008 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
11009 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
11010 last, to have test machines and a platform for less important
11011 services.  After all, the machines without a contract are working fine
11012 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
11013 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
11014 parts from other machines or move the service to another old
11015 machine.</p>
11016
11017 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
11018 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
11019 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
11020 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
11021 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
11022 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
11023 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
11024
11025 <pre>
11026 use LWP::Simple;
11027 use POSIX;
11028 use WWW::Mechanize;
11029 use Date::Parse;
11030 [...]
11031 sub get_support_info {
11032     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
11033     my $str;
11034
11035     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
11036         # fetch website from Dell support
11037         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
11038         my $webpage = get($url);
11039         return undef unless ($webpage);
11040
11041         my $daysleft = -1;
11042         my @lines = split(/\n/, $webpage);
11043         foreach my $line (@lines) {
11044             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
11045             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11046             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
11047
11048             my @f = split(/\;/, $line);
11049             @f = @f[13 .. $#f];
11050             my $lastend = "";
11051             while ($f[3] eq "DELL") {
11052                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
11053
11054                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11055                                             localtime(str2time($startstr)));
11056                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11057                                           localtime(str2time($endstr)));
11058                 $str .= "$type $start -> $end ";
11059                 @f = @f[14 .. $#f];
11060                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
11061             }
11062             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11063             tag_machine_unsupported($machine)
11064                 if ($lastend lt $today);
11065         }
11066     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
11067         my $mech = WWW::Mechanize->new();
11068         my $url =
11069             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
11070         $mech->get($url);
11071         my $fields = {
11072             'BODServiceID' => 'NA',
11073             'RegisteredPurchaseDate' => '',
11074             'country' => 'NO',
11075             'productNumber' => $productnumber,
11076             'serialNumber1' => $serial,
11077         };
11078         $mech->submit_form( form_number => 2,
11079                             fields      => $fields );
11080         # Next step is screen scraping
11081         my $content = $mech->content();
11082
11083         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11084         $content =~ s/\s+/ /gm;
11085         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11086         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11087
11088         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11089
11090         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
11091             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
11092                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
11093             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
11094             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11095                                         localtime(str2time($startstr)));
11096             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
11097                                       localtime(str2time($stopstr)));
11098
11099             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
11100
11101             tag_machine_unsupported($machine)
11102                 if ($end lt $today);
11103         }
11104     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
11105         # This code ignore extended support contracts.
11106         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
11107         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
11108             my $content =
11109                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
11110             if ($content) {
11111                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
11112                 $content =~ s/\s+/ /gm;
11113                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
11114                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
11115
11116                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
11117                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
11118
11119                 $str .= "($status) -> $end ";
11120
11121                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
11122                 tag_machine_unsupported($machine)
11123                     if ($end lt $today);
11124             }
11125         }
11126     }
11127     return $str;
11128 }
11129 </pre>
11130
11131 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
11132 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
11133 from dmidecode.</p>
11134
11135 <pre>
11136 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
11137                        "447707-B21");
11138 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
11139 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
11140                        "1234567");
11141 </pre>
11142
11143 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
11144 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
11145
11146 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
11147 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
11148 not handle extended support contracts either, but has been updated to
11149 do so.</p>
11150
11151       </div>
11152       <div class="tags">
11153
11154
11155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11156
11157
11158       </div>
11159     </div>
11160     <div class="padding"></div>
11161
11162     <div class="entry">
11163       <div class="title">
11164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
11165       </div>
11166       <div class="date">
11167         20th February 2009
11168       </div>
11169       <div class="body">
11170         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
11171 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
11172 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
11173 removed.  Some times the location register is not updated when a
11174 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
11175 the "missing" computer.</p>
11176
11177 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
11178 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
11179 code blocks as defined in the
11180 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
11181 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
11182 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
11183 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
11184 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
11185 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
11186 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
11187 but this was the first time I found a tool to read these bar
11188 codes.</p>
11189
11190 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
11191 machines in our computing center.  If both racks and computers are
11192 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
11193 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
11194 If we do this regularly for the entire room, we will find all
11195 locations, and can detect movements and removals.</p>
11196
11197 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
11198 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
11199 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
11200 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
11201 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
11202 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
11203 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
11204 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
11205 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
11206 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
11207
11208 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
11209 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
11210 easier automatic tracking of computers.</p>
11211
11212       </div>
11213       <div class="tags">
11214
11215
11216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11217
11218
11219       </div>
11220     </div>
11221     <div class="padding"></div>
11222
11223     <div class="entry">
11224       <div class="title">
11225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
11226       </div>
11227       <div class="date">
11228         11th February 2009
11229       </div>
11230       <div class="body">
11231         <p>Jeg ble glad for å se under
11232 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
11233 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
11234 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
11235 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
11236 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
11237 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
11238 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
11239 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
11240 webserver og komprimert.</p>
11241
11242       </div>
11243       <div class="tags">
11244
11245
11246         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11247
11248
11249       </div>
11250     </div>
11251     <div class="padding"></div>
11252
11253     <div class="entry">
11254       <div class="title">
11255         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
11256       </div>
11257       <div class="date">
11258          3rd February 2009
11259       </div>
11260       <div class="body">
11261         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
11262 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
11263 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
11264 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
11265 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
11266 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
11267 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
11268 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
11269
11270 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
11271 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
11272 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
11273 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
11274 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
11275 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
11276
11277 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
11278 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
11279 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
11280
11281 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
11282 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
11283 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
11284 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
11285 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
11286
11287 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
11288 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
11289 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
11290 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
11291 arbeidet.</p>
11292
11293       </div>
11294       <div class="tags">
11295
11296
11297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11298
11299
11300       </div>
11301     </div>
11302     <div class="padding"></div>
11303
11304     <div class="entry">
11305       <div class="title">
11306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
11307       </div>
11308       <div class="date">
11309          1st February 2009
11310       </div>
11311       <div class="body">
11312         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
11313 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
11314 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
11315 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
11316 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
11317 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
11318 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
11319 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
11320
11321 <p>I dag kom jeg over
11322 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
11323 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
11324 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
11325 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
11326 forteller videre at noen jobber med å skrive
11327 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
11328 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
11329 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
11330 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
11331 forretningshemmeligheter framover.</p>
11332
11333       </div>
11334       <div class="tags">
11335
11336
11337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11338
11339
11340       </div>
11341     </div>
11342     <div class="padding"></div>
11343
11344     <div class="entry">
11345       <div class="title">
11346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
11347       </div>
11348       <div class="date">
11349         31st January 2009
11350       </div>
11351       <div class="body">
11352         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
11353 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
11354 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
11355 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
11356 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
11357 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
11358 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
11359
11360 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
11361 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
11362 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
11363 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
11364 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
11365 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
11366
11367 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
11368 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
11369 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
11370 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
11371 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
11372 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
11373 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
11374 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
11375
11376 <blockquote>
11377 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
11378
11379 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
11380 som følger:</p>
11381 <ul>
11382 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
11383 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
11384 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
11385 tid.</li>
11386 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
11387 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
11388 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
11389 å delta.</li>
11390 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
11391 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
11392 bruke den uten begresninger.</li>
11393 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
11394 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
11395 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
11396 </ul>
11397 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
11398 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
11399 produkter basert på standarden.</p>
11400 </blockquote>
11401
11402 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
11403
11404       </div>
11405       <div class="tags">
11406
11407
11408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11409
11410
11411       </div>
11412     </div>
11413     <div class="padding"></div>
11414
11415     <div class="entry">
11416       <div class="title">
11417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
11418       </div>
11419       <div class="date">
11420         24th January 2009
11421       </div>
11422       <div class="body">
11423         <p>Kom over
11424 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
11425 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
11426 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
11427 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
11428 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
11429 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
11430 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
11431 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
11432
11433 <p>Innlegget minner meg på
11434 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
11435 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
11436 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
11437 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
11438 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
11439 og
11440 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
11441 oppløsning.</p>
11442
11443       </div>
11444       <div class="tags">
11445
11446
11447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11448
11449
11450       </div>
11451     </div>
11452     <div class="padding"></div>
11453
11454     <div class="entry">
11455       <div class="title">
11456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
11457       </div>
11458       <div class="date">
11459         22nd January 2009
11460       </div>
11461       <div class="body">
11462         <p>I går publiserte
11463 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
11464 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
11465 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
11466 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
11467 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
11468 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
11469 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
11470
11471 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
11472 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
11473 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
11474 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
11475
11476       </div>
11477       <div class="tags">
11478
11479
11480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11481
11482
11483       </div>
11484     </div>
11485     <div class="padding"></div>
11486
11487     <div class="entry">
11488       <div class="title">
11489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
11490       </div>
11491       <div class="date">
11492         22nd January 2009
11493       </div>
11494       <div class="body">
11495         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
11496 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
11497 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
11498 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
11499 var involvert i
11500 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
11501 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
11502 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
11503 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
11504 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
11505 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
11506 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
11507 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
11508 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
11509 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
11510 opphavsrettsloven.</p>
11511
11512 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
11513 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
11514 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
11515 slike lesere.</p>
11516
11517 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
11518 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
11519 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
11520 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
11521 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
11522 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
11523 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
11524 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
11525 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
11526 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
11527 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
11528 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
11529 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
11530
11531 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
11532 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
11533 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
11534 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
11535 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
11536 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
11537 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
11538 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
11539 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
11540 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
11541 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
11542 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
11543 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
11544 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
11545 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
11546 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
11547 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
11548
11549 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
11550 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
11551 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
11552 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
11553 innholdet hvis de endres):</p>
11554
11555 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
11556 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
11557 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
11558 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
11559 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
11560 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
11561 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
11562 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
11563 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
11564 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
11565 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
11566 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
11567 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
11568 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
11569 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
11570 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
11571
11572 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
11573 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
11574 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
11575 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
11576 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
11577 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
11578 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
11579 strid med kriteriene for Free Software
11580 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
11581 av FSF</a>,
11582 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
11583 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
11584 publisert i
11585 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
11586 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
11587 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
11588 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
11589 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
11590 og endrer på betingelsene.</p>
11591
11592 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
11593 har siden jeg skrev denne teksten endret
11594 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
11595 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
11596 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
11597 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
11598 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
11599 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
11600 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
11601 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
11602 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
11603 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
11604 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
11605 database.</p>
11606
11607       </div>
11608       <div class="tags">
11609
11610
11611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11612
11613
11614       </div>
11615     </div>
11616     <div class="padding"></div>
11617
11618     <div class="entry">
11619       <div class="title">
11620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
11621       </div>
11622       <div class="date">
11623         17th January 2009
11624       </div>
11625       <div class="body">
11626         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
11627 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
11628 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
11629 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
11630 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
11631 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
11632 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
11633 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
11634 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
11635 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
11636 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
11637 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
11638 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
11639 finding the best options is a major challenge.</p>
11640
11641 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
11642 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
11643 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
11644 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
11645 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
11646 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
11647 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
11648 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
11649 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
11650 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
11651 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
11652 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
11653 to get a play button to pres to start the video.  Adding
11654 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
11655 test version of Opera, and that future implementations of the
11656 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
11657 playing when the download is done.</p>
11658
11659 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
11660 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
11661 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
11662 too.</p>
11663
11664 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
11665 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
11666 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
11667 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
11668
11669       </div>
11670       <div class="tags">
11671
11672
11673         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11674
11675
11676       </div>
11677     </div>
11678     <div class="padding"></div>
11679
11680     <div class="entry">
11681       <div class="title">
11682         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
11683       </div>
11684       <div class="date">
11685         15th January 2009
11686       </div>
11687       <div class="body">
11688         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
11689 med en norsk utgave av
11690 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
11691 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
11692 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
11693 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
11694 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
11695 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
11696 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
11697 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
11698 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
11699 til ny funksjonalitet.
11700 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
11701 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
11702 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
11703 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
11704 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
11705 med dem.  Dette blir bra.</p>
11706
11707       </div>
11708       <div class="tags">
11709
11710
11711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11712
11713
11714       </div>
11715     </div>
11716     <div class="padding"></div>
11717
11718     <div class="entry">
11719       <div class="title">
11720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
11721       </div>
11722       <div class="date">
11723          2nd January 2009
11724       </div>
11725       <div class="body">
11726         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11727 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11728 i dag.</p>
11729
11730 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
11731 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
11732 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
11733 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
11734 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
11735 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
11736 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
11737 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
11738 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
11739 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
11740 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
11741
11742 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
11743 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
11744 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
11745 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
11746 bidra med sin kompetanse. :)</p>
11747
11748 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
11749 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
11750 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
11751 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
11752 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
11753 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
11754 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
11755 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
11756 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
11757 når rammen begynner å ta form.</p>
11758
11759 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
11760 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
11761 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
11762 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
11763 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
11764 påstår det skulle skje i 2008.</p>
11765
11766       </div>
11767       <div class="tags">
11768
11769
11770         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11771
11772
11773       </div>
11774     </div>
11775     <div class="padding"></div>
11776
11777     <div class="entry">
11778       <div class="title">
11779         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
11780       </div>
11781       <div class="date">
11782         28th December 2008
11783       </div>
11784       <div class="body">
11785         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
11786 recording our montly presentation on video, and recently we have
11787 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
11788 directly with the video stream.  For this, we use the
11789 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
11790 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
11791 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
11792 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
11793 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
11794 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
11795 source, sink and mixer applications and
11796 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
11797 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
11798 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
11799 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
11800 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
11801 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
11802 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
11803 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
11804 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
11805
11806 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
11807 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
11808 larger stick as well.</p>
11809
11810       </div>
11811       <div class="tags">
11812
11813
11814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11815
11816
11817       </div>
11818     </div>
11819     <div class="padding"></div>
11820
11821     <div class="entry">
11822       <div class="title">
11823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
11824       </div>
11825       <div class="date">
11826         17th December 2008
11827       </div>
11828       <div class="body">
11829         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
11830 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
11831 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
11832 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
11833 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
11834 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
11835 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
11836 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
11837 kildekoden er tilgjengelig fra
11838 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
11839 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
11840 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
11841 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
11842 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
11843 "egenutviklet" prosjekt.</p>
11844
11845 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
11846 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
11847 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
11848 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
11849 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
11850 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
11851 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
11852 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
11853 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
11854 <pre><blockquote>&lt;object
11855   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
11856   width="100%"
11857   height="100%"
11858 &gt;</blockquote></pre></p>
11859
11860 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
11861 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
11862 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
11863 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
11864 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
11865 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
11866 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
11867 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
11868 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
11869 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
11870 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
11871
11872 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
11873 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
11874 Eclipse-utvidelse i
11875 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
11876 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
11877 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
11878 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
11879 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
11880 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
11881 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
11882 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
11883 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
11884 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
11885 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
11886 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
11887 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
11888
11889 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
11890 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
11891 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
11892 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
11893 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
11894 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
11895 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
11896 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
11897 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
11898 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
11899 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
11900 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
11901 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
11902 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
11903 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
11904 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
11905 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
11906
11907       </div>
11908       <div class="tags">
11909
11910
11911         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11912
11913
11914       </div>
11915     </div>
11916     <div class="padding"></div>
11917
11918     <div class="entry">
11919       <div class="title">
11920         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
11921       </div>
11922       <div class="date">
11923         16th December 2008
11924       </div>
11925       <div class="body">
11926         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
11927 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
11928 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
11929 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
11930 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
11931 bedre denne gangen.</p>
11932
11933 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
11934 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
11935 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
11936 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
11937 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
11938 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
11939 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
11940 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
11941 jul.</p>
11942
11943       </div>
11944       <div class="tags">
11945
11946
11947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11948
11949
11950       </div>
11951     </div>
11952     <div class="padding"></div>
11953
11954     <div class="entry">
11955       <div class="title">
11956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
11957       </div>
11958       <div class="date">
11959          9th December 2008
11960       </div>
11961       <div class="body">
11962         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
11963 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
11964 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
11965 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
11966
11967 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
11968 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
11969 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
11970 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
11971 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
11972 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
11973 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
11974 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
11975 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
11976 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
11977 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
11978 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
11979
11980       </div>
11981       <div class="tags">
11982
11983
11984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11985
11986
11987       </div>
11988     </div>
11989     <div class="padding"></div>
11990
11991     <div class="entry">
11992       <div class="title">
11993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
11994       </div>
11995       <div class="date">
11996          2nd December 2008
11997       </div>
11998       <div class="body">
11999         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12000 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12001 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12002 dager, hvis alt går bra.</p>
12003
12004 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12005 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12006 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12007 bort første pakke.</p>
12008
12009       </div>
12010       <div class="tags">
12011
12012
12013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12014
12015
12016       </div>
12017     </div>
12018     <div class="padding"></div>
12019
12020     <div class="entry">
12021       <div class="title">
12022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12023       </div>
12024       <div class="date">
12025         27th November 2008
12026       </div>
12027       <div class="body">
12028         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12029 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12030 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12031 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12032
12033 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12034 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12035 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12036 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12037
12038       </div>
12039       <div class="tags">
12040
12041
12042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12043
12044
12045       </div>
12046     </div>
12047     <div class="padding"></div>
12048
12049     <div class="entry">
12050       <div class="title">
12051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12052       </div>
12053       <div class="date">
12054         26th November 2008
12055       </div>
12056       <div class="body">
12057         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12058 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12059 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12060 minnet meg på prosjektet Aros.
12061 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12062 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12063 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12064 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12065 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12066
12067       </div>
12068       <div class="tags">
12069
12070
12071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12072
12073
12074       </div>
12075     </div>
12076     <div class="padding"></div>
12077
12078     <div class="entry">
12079       <div class="title">
12080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
12081       </div>
12082       <div class="date">
12083         24th November 2008
12084       </div>
12085       <div class="body">
12086         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12087 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12088 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
12089 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
12090 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
12091 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12092 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12093 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12094 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12095 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12096 hjemmelagede utgaven. :)</p>
12097
12098 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12099 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12100 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12101 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12102 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12103 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12104 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12105 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12106 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12107
12108       </div>
12109       <div class="tags">
12110
12111
12112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12113
12114
12115       </div>
12116     </div>
12117     <div class="padding"></div>
12118
12119     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12120     <div id="sidebar">
12121
12122
12123
12124 <h2>Archive</h2>
12125 <ul>
12126
12127 <li>2015
12128 <ul>
12129
12130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
12131
12132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
12133
12134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
12135
12136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (2)</a></li>
12137
12138 </ul></li>
12139
12140 <li>2014
12141 <ul>
12142
12143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
12144
12145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
12146
12147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
12148
12149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
12150
12151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
12152
12153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
12154
12155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
12156
12157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
12158
12159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
12160
12161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
12162
12163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
12164
12165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
12166
12167 </ul></li>
12168
12169 <li>2013
12170 <ul>
12171
12172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
12173
12174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
12175
12176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
12177
12178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
12179
12180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
12181
12182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
12183
12184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
12185
12186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
12187
12188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
12189
12190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
12191
12192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
12193
12194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
12195
12196 </ul></li>
12197
12198 <li>2012
12199 <ul>
12200
12201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
12202
12203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
12204
12205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
12206
12207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
12208
12209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
12210
12211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
12212
12213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
12214
12215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
12216
12217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
12218
12219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
12220
12221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
12222
12223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
12224
12225 </ul></li>
12226
12227 <li>2011
12228 <ul>
12229
12230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
12231
12232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
12233
12234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
12235
12236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
12237
12238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
12239
12240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
12241
12242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
12243
12244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
12245
12246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
12247
12248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
12249
12250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
12251
12252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
12253
12254 </ul></li>
12255
12256 <li>2010
12257 <ul>
12258
12259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
12260
12261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
12262
12263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
12264
12265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
12266
12267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
12268
12269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
12270
12271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
12272
12273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
12274
12275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
12276
12277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
12278
12279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
12280
12281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
12282
12283 </ul></li>
12284
12285 <li>2009
12286 <ul>
12287
12288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
12289
12290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
12291
12292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
12293
12294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
12295
12296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
12297
12298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
12299
12300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
12301
12302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
12303
12304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
12305
12306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
12307
12308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
12309
12310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
12311
12312 </ul></li>
12313
12314 <li>2008
12315 <ul>
12316
12317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
12318
12319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
12320
12321 </ul></li>
12322
12323 </ul>
12324
12325
12326
12327 <h2>Tags</h2>
12328 <ul>
12329
12330  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
12331
12332  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
12333
12334  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
12335
12336  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
12337
12338  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
12339
12340  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
12341
12342  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
12343
12344  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
12345
12346  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
12347
12348  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
12349
12350  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
12351
12352  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
12353
12354  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
12355
12356  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
12357
12358  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (273)</a></li>
12359
12360  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
12361
12362  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
12363
12364  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
12365
12366  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
12367
12368  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (14)</a></li>
12369
12370  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
12371
12372  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
12373
12374  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
12375
12376  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
12377
12378  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
12379
12380  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
12381
12382  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
12383
12384  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
12385
12386  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
12387
12388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
12389
12390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
12391
12392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (16)</a></li>
12393
12394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
12395
12396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
12397
12398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (83)</a></li>
12399
12400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
12401
12402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
12403
12404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
12405
12406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
12407
12408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
12409
12410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
12411
12412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
12413
12414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
12415
12416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
12417
12418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
12419
12420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
12421
12422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
12423
12424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
12425
12426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
12427
12428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (30)</a></li>
12429
12430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
12431
12432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
12433
12434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
12435
12436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (50)</a></li>
12437
12438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
12439
12440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
12441
12442 </ul>
12443
12444
12445     </div>
12446     <p style="text-align: right">
12447  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
12448 </p>
12449
12450   </body>
12451 </html>