blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         26th October 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>De siste måneders eksponering av
  32 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
  33 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
  34 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
  35 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
  36 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
  37 påvirke dem.</p>
  38
  39 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
  40 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
  41 forsåvidt også
  42 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
  43 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
  44 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
  45 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
  46 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
  47 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
  48 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
  49 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
  50 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
  51 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
  52 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
  53 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
  54 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
  55 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
  56 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
  57 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
  58 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
  59 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
  60 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
  61 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
  62 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
  63
  64 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
  65 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
  66 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
  67 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
  68 over.</p>
  69
  70       </div>
  71       <div class="tags">
  72
  73
  74         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
  75
  76
  77       </div>
  78     </div>
  79     <div class="padding"></div>
  80
  81     <div class="entry">
  82       <div class="title">
  83         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
  84       </div>
  85       <div class="date">
  86          8th September 2013
  87       </div>
  88       <div class="body">
  89         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
  90 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
  91 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
  92 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
  93 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
  94 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
  95 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
  96 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
  97 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
  98 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
  99 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 100 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 101 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 102 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 103 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 104 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 105 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 106 Se mer på
 107 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 108 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 109
 110 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 111 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 112 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 113 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 114 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 115 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 116 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 117 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 118 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 119 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 120 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 121 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 122
 123 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 124 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 125 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 126 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 127 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 128 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 129 basert på informasjon fra mine venner i
 130 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 131 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 132 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 133
 134 <style type="text/css">
 135 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 136 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 137 .ukjent { }
 138 </style>
 139
 140 <table>
 141 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 142
 143 <tr class="for"><td>1.</td>
 144 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 145 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 146
 147 <tr class="mot"><td>2.</td>
 148 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 149 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 150
 151 <tr class="mot"><td>3.</td>
 152 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 153 <td>Stemte mot DLD</td>
 154
 155 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 156 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 157 <td>Ikke til stede</td></tr>
 158
 159 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 160 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 161 <td>Ikke til stede</td></tr>
 162
 163 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 164 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 165 <td>Ikke til stede</td></tr>
 166
 167 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 168 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 169 <td>Ikke til stede</td></tr>
 170
 171 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 172 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 173 <td>Ikke til stede</td></tr>
 174
 175 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 176 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 177 <td>Ikke til stede</td></tr>
 178
 179 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 180 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 181 <td>Ikke til stede</td></tr>
 182
 183 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 184 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 185 <td>Ikke til stede</td></tr>
 186
 187 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 188 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 189 <td>Ikke til stede</td></tr>
 190
 191 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 192 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 193 <td>Ikke til stede</td></tr>
 194
 195 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 196 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 197 <td>Ikke til stede</td></tr>
 198
 199 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 200 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 201 <td>Ikke til stede</td></tr>
 202
 203 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 204 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 205 <td>Ikke til stede</td></tr>
 206
 207 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 208 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 209 <td>Ikke til stede</td></tr>
 210
 211 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 212 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 213 <td>Ikke til stede</td></tr>
 214
 215 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 216 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 217 <td>Ikke til stede</td></tr>
 218
 219 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 220 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 221 <td>Ikke til stede</td></tr>
 222
 223 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 224 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 225 <td>Ikke til stede</td></tr>
 226
 227 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 228 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 229 <td>Ikke til stede</td></tr>
 230
 231 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 232 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 233 <td>Ikke til stede</td></tr>
 234
 235 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 236 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 237 <td>Ikke til stede</td></tr>
 238
 239 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 240 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 241 <td>Ikke til stede</td></tr>
 242
 243 </table>
 244
 245 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 246
 247 <table>
 248
 249 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 250
 251 <tr class="for"><td>1.</td>
 252 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 253 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 254
 255 <tr class="for"><td>2.</td>
 256 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 257 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 258
 259 <tr class="for"><td> 3.</td>
 260 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 261 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 262
 263 <tr class="for"><td> 4.</td>
 264 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 265 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 266
 267 <tr class="for"><td> 5.</td>
 268 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 269 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 270
 271 <tr class="for"><td> 6.</td>
 272 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 273 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 274
 275 <tr class="for"><td> 7.</td>
 276 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 277 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 278
 279 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 280 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 281 <td>Ikke til stede</td></tr>
 282
 283 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 284 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 285 <td>Ikke til stede</td></tr>
 286
 287 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 288 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 289 <td>Ikke til stede</td></tr>
 290
 291 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 292 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 293 <td>Ikke til stede</td></tr>
 294
 295 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 296 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 297 <td>Ikke til stede</td></tr>
 298
 299 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 300 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 301 <td>Ikke til stede</td></tr>
 302
 303 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 304 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 305 <td>Ikke til stede</td></tr>
 306
 307 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 308 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 309 <td>Ikke til stede</td></tr>
 310
 311 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 312 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 313 <td>Ikke til stede</td></tr>
 314
 315 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 316 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 317 <td>Ikke til stede</td></tr>
 318
 319 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 320 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 321 <td>Ikke til stede</td></tr>
 322
 323 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 324 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 325 <td>Ikke til stede</td></tr>
 326
 327 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 328 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 329 <td>Ikke til stede</td></tr>
 330
 331 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 332 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 333 <td>Ikke til stede</td></tr>
 334
 335 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 336 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 337 <td>Ikke til stede</td></tr>
 338
 339 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 340 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 341 <td>Ikke til stede</td></tr>
 342
 343 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 344 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 345 <td>Ikke til stede</td></tr>
 346
 347 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 348 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 349 <td>Ikke til stede</td></tr>
 350
 351 </table>
 352
 353 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 354 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 355 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 356 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 357 hatt så langt.</p>
 358
 359
 360       </div>
 361       <div class="tags">
 362
 363
 364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 365
 366
 367       </div>
 368     </div>
 369     <div class="padding"></div>
 370
 371     <div class="entry">
 372       <div class="title">
 373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 374       </div>
 375       <div class="date">
 376          3rd June 2013
 377       </div>
 378       <div class="body">
 379         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 380 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 381 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 382 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 383 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 384 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 385 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 386 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 387 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 388 personer har signert.  Prosjektet
 389 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 390 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 391 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 392 prosjektet
 393 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 394 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 395
 396 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 397 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 398
 399 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 400 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 401
 402 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 403 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 404 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 405 tjent med å selv
 406 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 407 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 408
 409 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 410 fått med meg:</p>
 411
 412 <ul>
 413
 414 <li>2013-05-29
 415   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 416   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 417
 418 <li>2013-05-23
 419   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 420   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 421
 422
 423 <li>2013-05-22
 424   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 425   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 426
 427
 428 <li>2013-05-15
 429   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 430   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 431
 432 </ul>
 433
 434
 435
 436       </div>
 437       <div class="tags">
 438
 439
 440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 441
 442
 443       </div>
 444     </div>
 445     <div class="padding"></div>
 446
 447     <div class="entry">
 448       <div class="title">
 449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 450       </div>
 451       <div class="date">
 452         24th May 2013
 453       </div>
 454       <div class="body">
 455         <p>En ting
 456 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 457 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 458 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 459 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 460 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 461 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 462 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 463 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 464 om et intervju.</p>
 465
 466 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 467
 468 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 469 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 470 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 471 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 472 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 473 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 474 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 475 av store systemer.</p>
 476
 477 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 478
 479 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 480 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 481 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 482 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 483 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 484 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 485 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 486 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 487 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 488 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 489 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 490 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 491 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 492 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 493 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 494 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 495 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 496 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 497 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 498 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 499 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 500 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 501 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 502 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
 503 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
 504 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
 505 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
 506 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
 507 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
 508 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
 509
 510 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
 511 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
 512 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
 513 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
 514 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
 515
 516 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
 517 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
 518 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
 519 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
 520 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
 521 dette.</p>
 522
 523 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 524
 525 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
 526 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
 527 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
 528 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
 529 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
 530 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
 531 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
 532 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
 533 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
 534 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
 535
 536 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 537
 538 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
 539 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
 540 like stor grad som for eksempel
 541 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
 542 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
 543 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
 544 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
 545 Skolelinux-prosjektet.</p>
 546
 547 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 548
 549 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
 550 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
 551 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
 552 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
 553 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
 554 scripts.</p>
 555
 556 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 557 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 558
 559 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
 560 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
 561 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
 562 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
 563 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
 564 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
 565 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
 566 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
 567 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
 568 betraktelig.</p>
 569
 570       </div>
 571       <div class="tags">
 572
 573
 574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 575
 576
 577       </div>
 578     </div>
 579     <div class="padding"></div>
 580
 581     <div class="entry">
 582       <div class="title">
 583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
 584       </div>
 585       <div class="date">
 586         10th May 2013
 587       </div>
 588       <div class="body">
 589         <p>I fjor sommer ble jeg
 590 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
 591 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
 592 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
 593 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
 594 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
 595 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
 596 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
 597 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
 598 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
 599 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
 600 der jeg fant notatet som
 601 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
 602 2013/1023</a>.</p>
 603
 604 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
 605 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
 606 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
 607 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
 608 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
 609
 610       </div>
 611       <div class="tags">
 612
 613
 614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 615
 616
 617       </div>
 618     </div>
 619     <div class="padding"></div>
 620
 621     <div class="entry">
 622       <div class="title">
 623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 624       </div>
 625       <div class="date">
 626          1st May 2013
 627       </div>
 628       <div class="body">
 629         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 630 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 631 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 632 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 633 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 634
 635 <blockquote>
 636
 637 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 638
 639 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 640
 641 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 642
 643 <p><em>Idéen</em>
 644
 645 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 646 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 647 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 648 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 649
 650 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 651 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 652 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 653 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 654 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 655 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 656 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 657 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 658 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 659 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 660 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 661 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 662 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 663 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 664
 665 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 666 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 667 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 668
 669 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 670
 671 <ul>
 672 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 673 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 674 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 675 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 676 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 677 </ul>
 678
 679 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 680
 681 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 682 av tannlege.</p>
 683
 684 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 685 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 686
 687 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 688 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 689 kriterium.</p>
 690
 691 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 692 brukere</em></p>
 693
 694 <ul>
 695 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 696 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 697 </ul>
 698
 699 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 700
 701 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 702 samfunnsutfordringer</em></p>
 703
 704 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 705
 706 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 707
 708 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 709 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 710 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 711 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 712 hjemme eller jobb.</p>
 713
 714 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 715
 716 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 717
 718 <ul>
 719
 720 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 721 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 722 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 723
 724 <li>Kartdata,
 725 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 726 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 727
 728 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 729 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 730 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 731
 732 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 733 (data om statens satser for biltransport)</li>
 734
 735 <li>Kollektivtrafikkkart,
 736 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 737
 738 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 739 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 740
 741 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 742 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 743 </ul>
 744
 745 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 746
 747 <ul>
 748 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 749 </ul>
 750
 751 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 752 <ul>
 753 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 754 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 755 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 756 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 757 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 758 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 759 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 760 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 761 </ul>
 762
 763 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 764 <ul>
 765 <li>Arbeid og velferd</li>
 766 <li>Forbruker</li>
 767 <li>Økonomi</li>
 768 </ul>
 769
 770 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 771
 772 <p>Hele landet</p>
 773
 774 </blockquote>
 775
 776 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 777 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 778 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 779 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 780 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 781 hjemmebanen.</p>
 782
 783       </div>
 784       <div class="tags">
 785
 786
 787         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 788
 789
 790       </div>
 791     </div>
 792     <div class="padding"></div>
 793
 794     <div class="entry">
 795       <div class="title">
 796         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
 797       </div>
 798       <div class="date">
 799         22nd April 2013
 800       </div>
 801       <div class="body">
 802         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
 803 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
 804 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
 805 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
 806 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
 807 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
 808 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
 809 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
 810 følgende formulering fra finansministeren:</p>
 811
 812 <p><blockquote>
 813 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
 814 at transaksjonene er anonyme.»
 815 </blockquote></p>
 816
 817 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
 818 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
 819 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
 820 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
 821 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
 822 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
 823 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
 824 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
 825
 826 <p><blockquote>
 827 «At [bitcoin] i utgangspunktet
 828 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
 829 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
 830 </blockquote></p>
 831
 832 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
 833 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
 834 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
 835 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
 836 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
 837 adressen
 838 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
 839 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
 840 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
 841 lyset.</p>
 842
 843 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
 844 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
 845 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
 846 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
 847 planer om en slik minibank (fra
 848 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
 849 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
 850
 851 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 852 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
 853 adresse
 854 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 855
 856       </div>
 857       <div class="tags">
 858
 859
 860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 861
 862
 863       </div>
 864     </div>
 865     <div class="padding"></div>
 866
 867     <div class="entry">
 868       <div class="title">
 869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
 870       </div>
 871       <div class="date">
 872          9th April 2013
 873       </div>
 874       <div class="body">
 875         <p>For cirka en måned siden
 876 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
 877 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
 878 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
 879 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
 880 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
 881 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
 882
 883 <ul>
 884
 885 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 886
 887 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 888
 889 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
 890
 891 </ul>
 892
 893 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
 894 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
 895 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
 896 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
 897 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
 898 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
 899 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
 900
 901 <ul>
 902
 903 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
 904
 905 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
 906
 907 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
 910
 911 </ul>
 912
 913 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
 914 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
 915 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
 916 fra katalogen.</p>
 917
 918       </div>
 919       <div class="tags">
 920
 921
 922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 923
 924
 925       </div>
 926     </div>
 927     <div class="padding"></div>
 928
 929     <div class="entry">
 930       <div class="title">
 931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
 932       </div>
 933       <div class="date">
 934          7th April 2013
 935       </div>
 936       <div class="body">
 937         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
 938 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
 939 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
 940 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
 941 eksempel at
 942 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
 943 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
 944 jeg å lese
 945 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
 946 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
 947 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
 948
 949 <p><blockquote>
 950 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
 951 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
 952 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
 953 </blockquote></p>
 954
 955 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
 956 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
 957 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
 958 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
 959 dermed ikke ser øya. :)</p>
 960
 961 <p>I følge
 962 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
 963 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
 964 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
 965 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
 966 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
 967
 968 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
 969 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
 970 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
 971 Creative Commons-lisens.</p>
 972
 973       </div>
 974       <div class="tags">
 975
 976
 977         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 978
 979
 980       </div>
 981     </div>
 982     <div class="padding"></div>
 983
 984     <div class="entry">
 985       <div class="title">
 986         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
 987       </div>
 988       <div class="date">
 989         27th March 2013
 990       </div>
 991       <div class="body">
 992         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
 993 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
 994 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
 995 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
 996
 997 <p><blockquote>
 998
 999 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1000
1001 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1002 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1003
1004 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1005 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1006 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1007 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1008 samme år.</p>
1009
1010 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1011 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1012 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1013 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1014
1015 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1016 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1017 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1018 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1019 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1020 liker..."</p>
1021
1022 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1023 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1024 tankekors.</p>
1025
1026 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1027 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1028 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1029
1030 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1031 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1032 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1033 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1034 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1035 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1036 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1037 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1038 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1039 lovlig vis.</p>
1040
1041 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1042 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1043 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1044 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1045 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1046 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1047 til dette.</p>
1048
1049 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1050 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1051 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1052 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1053 individets frihet og integritet.</p>
1054
1055 <p>Du finner novellen her:
1056 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1057
1058 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1059 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1060 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1061 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1062
1063 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1064
1065 <p>Thomas Gramstad
1066 <br>thomas@efn.no
1067 <br>4817 6875</p>
1068
1069 <hr>
1070
1071 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1072 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1073 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1074 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1075 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1076
1077 </blockquote></p>
1078
1079 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1080 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1081 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1082 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1083 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1084 kommersiell bruk.</p>
1085
1086       </div>
1087       <div class="tags">
1088
1089
1090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1091
1092
1093       </div>
1094     </div>
1095     <div class="padding"></div>
1096
1097     <div class="entry">
1098       <div class="title">
1099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1100       </div>
1101       <div class="date">
1102         18th March 2013
1103       </div>
1104       <div class="body">
1105         <p>I
1106 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1107 høring</a> om
1108 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1109 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1110 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1111 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1112 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1113 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1114 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1115 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1116 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1117 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1118 dokument
1119 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1120 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1121 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1122
1123 <p><blockquote>
1124 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1125 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1126 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1127 </blockquote></p>
1128
1129 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1130 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1131 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1132 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1133 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1134 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1135 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1136 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1137 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1138 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1139 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1140 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1141 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1142 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1143 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1144 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1145 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1146
1147 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1148 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1149 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1150 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1151 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1152
1153 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1154 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1155 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1156 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1157 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1158 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1159 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1160 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1161 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1162 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1163 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1164
1165       </div>
1166       <div class="tags">
1167
1168
1169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1170
1171
1172       </div>
1173     </div>
1174     <div class="padding"></div>
1175
1176     <div class="entry">
1177       <div class="title">
1178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1179       </div>
1180       <div class="date">
1181         13th March 2013
1182       </div>
1183       <div class="body">
1184         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1185 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1186 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1187 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1188 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1189 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1190 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1191 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1192 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1193 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1194 med Erik</a>.</p>
1195
1196 <p><blockquote>
1197 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1198
1199 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1200 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1201 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1202 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1203 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1204 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1205 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1206 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1207 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1208
1209 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1210 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1211 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1212 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1213 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1214 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1215 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1216 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1217 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1218 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1219 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1220 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1221 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1222 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1223 avviklingen av deres innslag.</p>
1224
1225 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1226 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1227 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1228 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1229 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1230 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1231 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1232 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1233 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1234 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1235 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1236 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1237 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1238 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1239 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1240 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1241 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1242 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1243 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1244
1245 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1246 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1247 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1248 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1249
1250 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1251 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1252 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1253 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1254
1255 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1256 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1257 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1258 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1259 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1260 og
1261 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1262 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1263 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1264
1265 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1266 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1267 dagsaktuelt innhold.</p>
1268
1269 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1270 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1271 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1272 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1273 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1274 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1275 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1276
1277 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1278 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1279 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1280 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1281 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1282 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1283 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1284 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1285 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1286 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1287 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1288 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1289
1290 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1291 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1292 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1293 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1294
1295 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1296 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1297 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1298
1299 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1300 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1301 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1302 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1303 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1304 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1305 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1306
1307 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1308 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1309 utviklere er i kopifeltet).</p>
1310
1311 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1312 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1313 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1314 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1315 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1316 søknad/spons innen det.</p>
1317
1318 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1319 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1320 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1321
1322 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1323
1324 <p>Med vennlig hilsen
1325 <br>Styret i Frikanalen</p>
1326 </blockquote></p>
1327
1328 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1329 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1330 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1331 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1332 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1333 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1334 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1335 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1336
1337 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1338 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1339 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1340 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1341
1342       </div>
1343       <div class="tags">
1344
1345
1346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1347
1348
1349       </div>
1350     </div>
1351     <div class="padding"></div>
1352
1353     <div class="entry">
1354       <div class="title">
1355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1356       </div>
1357       <div class="date">
1358         10th March 2013
1359       </div>
1360       <div class="body">
1361         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1362 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1363 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1364 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1365 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1366 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1367 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1368
1369 <ul>
1370
1371   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1372     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1373
1374   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1375     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1376     (2012-03-12)</li>
1377
1378 </ul>
1379
1380 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1381 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1382 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1383 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1384 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1385 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1386 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1387 over mange år i Norge.  </p>
1388
1389       </div>
1390       <div class="tags">
1391
1392
1393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1394
1395
1396       </div>
1397     </div>
1398     <div class="padding"></div>
1399
1400     <div class="entry">
1401       <div class="title">
1402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1403       </div>
1404       <div class="date">
1405         22nd February 2013
1406       </div>
1407       <div class="body">
1408         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1409 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1410 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1411 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1412 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1413
1414 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1415
1416 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1417 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1418 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1419 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1420 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1421 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1422 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1423 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1424 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1425 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1426 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1427 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1428 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1429
1430 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1431
1432 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1433 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1434 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1435 interesse for prosjektet.</p>
1436
1437 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1438
1439 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1440 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1441 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1442 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1443 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1444 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1445 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1446 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1447
1448 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1449
1450 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1451 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1452 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1453 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1454 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1455 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1456 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1457
1458 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1459
1460 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1461 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1462 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1463
1464 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1465 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1466
1467 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1468 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1469 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1470 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1471 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1472 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1473 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1474 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1475 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1476 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1477 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1478 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1479 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1480 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1481 mot desse fagsystema.</p>
1482
1483 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1484 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1485 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1486
1487       </div>
1488       <div class="tags">
1489
1490
1491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1492
1493
1494       </div>
1495     </div>
1496     <div class="padding"></div>
1497
1498     <div class="entry">
1499       <div class="title">
1500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1501       </div>
1502       <div class="date">
1503         11th February 2013
1504       </div>
1505       <div class="body">
1506         <p>For et halvt år siden
1507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1508 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1509 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1510 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1511 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1512 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1513 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1514 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1515
1516 <p><table border="1">
1517 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1518 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1519 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1520 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1521 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1522 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1523 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1524 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1525 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1526 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1527 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1528 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1529 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1530 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1531 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1532 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1533 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1534 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1535 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1536 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1537 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1538 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1539 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1540 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1541 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1542 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1543 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1544 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1545 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1546 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1547 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1548 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1549 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1550 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1551 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1552 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1553 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1554 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1555 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1556 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1557 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1558 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1559 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1560 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1561 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1562 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1563 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1564 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1565 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1566 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1567 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1568 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1569 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1570 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1571 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1572 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1573 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1574 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1575 </table></p>
1576
1577 <p>Her er tilsvarende
1578 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1579 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1580
1581 <table border="1">
1582 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1583 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1584 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1585 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1586 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1587 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1588 </table></p>
1589
1590 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1591 lenken for oppdaterte tall.</p>
1592
1593       </div>
1594       <div class="tags">
1595
1596
1597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1598
1599
1600       </div>
1601     </div>
1602     <div class="padding"></div>
1603
1604     <div class="entry">
1605       <div class="title">
1606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
1607       </div>
1608       <div class="date">
1609          9th February 2013
1610       </div>
1611       <div class="body">
1612         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
1613 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
1614 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
1615 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
1616 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
1617
1618 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
1619 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
1620 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
1621 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
1622 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
1623 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
1624 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
1625 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
1626
1627 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1628 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1629 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1630 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1631 Personvern</a>.</p>
1632
1633       </div>
1634       <div class="tags">
1635
1636
1637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1638
1639
1640       </div>
1641     </div>
1642     <div class="padding"></div>
1643
1644     <div class="entry">
1645       <div class="title">
1646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
1647       </div>
1648       <div class="date">
1649          4th February 2013
1650       </div>
1651       <div class="body">
1652         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
1653 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
1654 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
1655 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
1656 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
1657 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
1658 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
1659 befolkningen.</p>
1660
1661 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
1662 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
1663 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
1664 og
1665 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
1666 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
1667 stoppe loven ble
1668 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
1669 2012-12-06</a> (se også
1670 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
1671 Ord</a>).</p>
1672
1673 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
1674 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
1675 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
1676 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
1677 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
1678 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
1679 tredje votering.</p>
1680
1681 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
1682 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
1683 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
1684 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
1685 Personvern</a>.</p>
1686
1687 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
1688 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
1689 voteringsdata for 2010-2011.</p>
1690
1691       </div>
1692       <div class="tags">
1693
1694
1695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1696
1697
1698       </div>
1699     </div>
1700     <div class="padding"></div>
1701
1702     <div class="entry">
1703       <div class="title">
1704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
1705       </div>
1706       <div class="date">
1707          1st January 2013
1708       </div>
1709       <div class="body">
1710         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
1711 siste måneden.</p>
1712
1713 <ul>
1714
1715 <li>2012-12-07
1716   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
1717   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
1718   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
1719   Norge de siste månedene.</li>
1720
1721 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
1722   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
1723   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
1724   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
1725   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
1726   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
1727   håper protestene brer om seg.
1728
1729   <ul>
1730
1731   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
1732     blottlegger helseopplysninger</a></li>
1733
1734   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
1735     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
1736
1737   <li>2012-12-07
1738     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
1739     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
1740     holdningen til de som lager BankID.</li>
1741
1742   <li>2012-12-08
1743     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
1744       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
1745
1746   </ul>
1747
1748 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
1749
1750 <li>2012-12-11
1751   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
1752
1753 <li>2012-12-21
1754   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
1755   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
1756   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
1757
1758 <li>2012-05-03
1759   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
1760   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
1761   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
1762   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
1763   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
1764
1765 <li>2012-12-14
1766   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
1767   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
1768
1769 <li>2012-12-18
1770   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
1771   krise av gangen, takk!</a>
1772
1773
1774 <li>2012-12-17
1775   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
1776   Et mangehodet monster</a></li>
1777
1778 <li>2011-01-12
1779   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
1780   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
1781   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
1782
1783
1784 <li>2012-12-19
1785   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
1786   er barnefamilier fattige?</a></li>
1787
1788 <li>2012-12-25
1789   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
1790   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
1791   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
1792
1793 <li>2009-05-04
1794   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
1795   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
1796   Olav Torvund.</li>
1797
1798 </ul>
1799
1800 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
1801
1802       </div>
1803       <div class="tags">
1804
1805
1806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1807
1808
1809       </div>
1810     </div>
1811     <div class="padding"></div>
1812
1813     <div class="entry">
1814       <div class="title">
1815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
1816       </div>
1817       <div class="date">
1818         19th December 2012
1819       </div>
1820       <div class="body">
1821         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
1822 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
1823 er referert på følgende:</p>
1824
1825 <blockquote>
1826 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
1827 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
1828 </blockquote>
1829
1830 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
1831 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
1832 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
1833 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
1834 til Piratpartiet</a>:</p>
1835
1836 <blockquote>
1837 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
1838
1839 <table border="1">
1840 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
1841 programvarepatenter</td></tr>
1842
1843 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
1844 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
1845 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
1846 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
1847 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
1848 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
1849 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
1850 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
1851 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
1852 </table>
1853 </blockquote>
1854
1855 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
1856 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
1857 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
1858 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
1859 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
1860 skriver han følgende:</p>
1861
1862 <blockquote>
1863 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1864 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1865 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
1866 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
1867 </blockquote>
1868
1869 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
1870 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
1871 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
1872 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
1873 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
1874 partiet stiller til valg.</p>
1875
1876 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
1877 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
1878 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
1879 med å
1880 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
1881 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
1882 korrekturlesing.</p>
1883
1884 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
1885 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
1886 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
1887 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
1888
1889 <blockquote>
1890 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
1891 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
1892 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
1893 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
1894 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
1895 imot enhver reform.
1896 </blockquote>
1897
1898 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
1899 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
1900 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
1901 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
1902 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
1903 misforståelse.</p>
1904
1905       </div>
1906       <div class="tags">
1907
1908
1909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1910
1911
1912       </div>
1913     </div>
1914     <div class="padding"></div>
1915
1916     <div class="entry">
1917       <div class="title">
1918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
1919       </div>
1920       <div class="date">
1921         11th December 2012
1922       </div>
1923       <div class="body">
1924         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1925 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
1926 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
1927 (av 429 kommuner).  Siden
1928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
1929 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
1930 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1931 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1932 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1933 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1934 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1935 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1936 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
1937 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
1938 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1939 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1940 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1941
1942 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1943 brukere av FiksGataMi?  Se
1944 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1945 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1946
1947 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
1948 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1949
1950       </div>
1951       <div class="tags">
1952
1953
1954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1955
1956
1957       </div>
1958     </div>
1959     <div class="padding"></div>
1960
1961     <div class="entry">
1962       <div class="title">
1963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
1964       </div>
1965       <div class="date">
1966         28th November 2012
1967       </div>
1968       <div class="body">
1969         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
1970 jeg har hatt glede av å lese.</p>
1971
1972 <p><ul>
1973
1974 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
1975 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
1976 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
1977 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
1978
1979 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
1980 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
1981 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
1982 "ekte navn" for å delta.</li>
1983
1984 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
1985 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
1986 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
1987 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
1988
1989 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
1990 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
1991 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
1992 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
1993
1994 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
1995 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
1996 har spart på sin overgang til Linux.</li>
1997
1998 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
1999 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2000 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2001 kvalitet.</li>
2002
2003 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2004 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2005 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2006
2007 </ul></p>
2008
2009       </div>
2010       <div class="tags">
2011
2012
2013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2014
2015
2016       </div>
2017     </div>
2018     <div class="padding"></div>
2019
2020     <div class="entry">
2021       <div class="title">
2022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2023       </div>
2024       <div class="date">
2025         27th November 2012
2026       </div>
2027       <div class="body">
2028         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2029 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2030 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2031 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2032 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2033 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2034 artikkelen at</p>
2035
2036 <blockquote>
2037 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2038 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2039 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2040 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2041 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2042 </blockquote>
2043
2044 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2045 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2046 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2047 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2048 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2049 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2050 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2051 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2052 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2053 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2054 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2055 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2056 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2057 (noe de kanskje angret på
2058 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2059 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2060 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2061 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2062 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2063 mediehus nå for tiden.</p>
2064
2065 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2066 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2067 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2068 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2069
2070 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2071 problemstillingen i sin bok
2072 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2073 kildevern</a> som ble lansert i år og
2074 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2075 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2076 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2077 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2078 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2079 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2080 mange år nå.</p>
2081
2082       </div>
2083       <div class="tags">
2084
2085
2086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2087
2088
2089       </div>
2090     </div>
2091     <div class="padding"></div>
2092
2093     <div class="entry">
2094       <div class="title">
2095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2096       </div>
2097       <div class="date">
2098         21st November 2012
2099       </div>
2100       <div class="body">
2101         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2102 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2103 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2104 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2105 beskjed om at min henvendelse har fått
2106 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2107 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2108 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2109
2110 <blockquote>
2111 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2112 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2113 <br>To: Petter Reinholdtsen
2114 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2115
2116 <p>Hei Petter,</p>
2117
2118 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2119 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2120 reservere seg på denne måten.</p>
2121
2122 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2123 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2124 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2125 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2126 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2127 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2128
2129 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2130 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2131 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2132 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2133 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2134 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2135 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2136 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2137
2138 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2139 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2140 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2141 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2142 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2143 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2144 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2145 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2146 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2147
2148 <p>Mvh
2149 <br>Stig Hornnes
2150 <br>Rådgiver - FAD</p>
2151 </blockquote>
2152
2153 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2154 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2155 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2156 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2157 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2158 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2159 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2160 steg.</p>
2161
2162 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2163 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2164 nøkkel-kryptering, eller
2165 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2166 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2167 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2168 matematikk.org</a>:</p>
2169
2170 <blockquote>
2171 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2172 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2173 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2174 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2175 </blockquote>
2176
2177 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2178 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2179 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2180 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2181 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2182 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2183 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2184 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2185 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2186 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2187
2188       </div>
2189       <div class="tags">
2190
2191
2192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2193
2194
2195       </div>
2196     </div>
2197     <div class="padding"></div>
2198
2199     <div class="entry">
2200       <div class="title">
2201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2202       </div>
2203       <div class="date">
2204         16th November 2012
2205       </div>
2206       <div class="body">
2207         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2208 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2209 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2210 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2211 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2213 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2214 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2215 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2216
2217 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2218 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2219 banker som ikke krever BankID, se
2220 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2221 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2222 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2223 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2224 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2225 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2226 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2227 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2228 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2229 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2230
2231 <p>Når en i tillegg fra
2232 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2233 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2234 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2235 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2236 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2237 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2238 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2239 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2240
2241 <p><blockquote>
2242 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2243 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2244 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2245 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2246
2247 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2248 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2249 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2250 pressemelding[2].</p>
2251
2252 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2253 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2254
2255 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2256 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2257 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2258 innlogging med BankID.</p>
2259
2260 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2261 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2262 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2263 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2264 informasjon om meg.</p>
2265
2266 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2267 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2268 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2269 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2270 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2271 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2272
2273 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2274
2275 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2276 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2277 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2278 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2279 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2280
2281 <p>--
2282 <br>Vennlig hilsen
2283 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2284 </blockquote>
2285
2286 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2287 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2288
2289 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2290 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2291 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2292 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2293 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2294
2295       </div>
2296       <div class="tags">
2297
2298
2299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2300
2301
2302       </div>
2303     </div>
2304     <div class="padding"></div>
2305
2306     <div class="entry">
2307       <div class="title">
2308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2309       </div>
2310       <div class="date">
2311         11th November 2012
2312       </div>
2313       <div class="body">
2314         <p>Leste nettopp
2315 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2316 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2317 fingeravtrykksløsningen de lager:
2318
2319 <blockquote>
2320 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2321 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2322 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2323 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2324 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2325 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2326 </blockquote>
2327
2328 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2329 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2330 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2331 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2332 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2333 som har testet, f.eks.
2334 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2335 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2336 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2337 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2338 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2339 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2340 Arabiske Emirater</a> av at
2341 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2342 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2343 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2344 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2345 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2346 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2347
2348 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2349 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2350 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2351
2352       </div>
2353       <div class="tags">
2354
2355
2356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2357
2358
2359       </div>
2360     </div>
2361     <div class="padding"></div>
2362
2363     <div class="entry">
2364       <div class="title">
2365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2366       </div>
2367       <div class="date">
2368          5th November 2012
2369       </div>
2370       <div class="body">
2371         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2372
2373 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2374 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2375 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2376 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2377 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2378 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2379 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2380 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2381 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2382 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2383 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2384 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2385 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2386 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2387 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2388
2389 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2390 brukere av FiksGataMi?  Se
2391 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2392 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2393
2394 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2395 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2396
2397       </div>
2398       <div class="tags">
2399
2400
2401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2402
2403
2404       </div>
2405     </div>
2406     <div class="padding"></div>
2407
2408     <div class="entry">
2409       <div class="title">
2410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2411       </div>
2412       <div class="date">
2413          2nd November 2012
2414       </div>
2415       <div class="body">
2416         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2417 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2418 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2419 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2420 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2421 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2422 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2423 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2424 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2425 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2426 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2427 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2428 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2429 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2430 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2431 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2432 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2433 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2434 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2435 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2436 kanalens begrensede midler.</p>
2437
2438 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2439 til Frikanalen.  Mens det i
2440 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2441 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2442
2443 <blockquote>
2444
2445 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2446 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2447 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2448 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2449 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2450 i forbindelse med valg.
2451
2452 </blockquote>
2453
2454 <p>Så har kulturdepartementet
2455 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2456 all støtte for 2013</a>:</p>
2457
2458 <blockquote>
2459
2460 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2461 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2462
2463 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2464 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2465 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2466 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2467
2468 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2469 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2470 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2471 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2472
2473 </blockquote>
2474
2475 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2476 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2477 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2478 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2479
2480 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2481 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2482 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2483 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2484 annet om «åpne kanaler»:</p>
2485
2486 <blockquote>
2487
2488 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2489 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2490 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2491 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2492 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2493 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2494 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2495 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2496 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2497 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2498 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2499 </blockquote>
2500
2501 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2502 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2503 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
2504 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2505 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2506 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
2507
2508       </div>
2509       <div class="tags">
2510
2511
2512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2513
2514
2515       </div>
2516     </div>
2517     <div class="padding"></div>
2518
2519     <div class="entry">
2520       <div class="title">
2521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2522       </div>
2523       <div class="date">
2524         17th October 2012
2525       </div>
2526       <div class="body">
2527         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2528
2529 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2530 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
2531 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2532 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2533 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2534 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2535 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2536 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2537 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2538 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2539 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2540 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2541 liste og kart er tilgjengelig fra
2542 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2543 wiki</a>.
2544
2545 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2546 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2547
2548       </div>
2549       <div class="tags">
2550
2551
2552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2553
2554
2555       </div>
2556     </div>
2557     <div class="padding"></div>
2558
2559     <div class="entry">
2560       <div class="title">
2561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
2562       </div>
2563       <div class="date">
2564         17th October 2012
2565       </div>
2566       <div class="body">
2567         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2568 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2569 avsnitt nummer to i
2570 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
2571 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2572 Avsnittet lyder slik:
2573
2574 <blockquote>
2575
2576 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2577 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2578 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2579 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2580 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2581 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2582 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2583 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2584 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2585 skal håndteres og vil avgjøres.»
2586
2587 </blockquote>
2588
2589 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2590 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2591 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2592 Norge).</p>
2593
2594 <blockquote>
2595 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2596 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2597 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2598 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2599 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2600 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2601 </blockquote>
2602
2603 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2604 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2605 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2606 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2607 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2608 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2609 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2610 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2611 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2612 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2613 sine kunder.</p>
2614
2615 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
2616 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
2617 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
2618 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
2619 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2620 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2621 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
2622 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2623 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
2624 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2625 dette.</p>
2626
2627       </div>
2628       <div class="tags">
2629
2630
2631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2632
2633
2634       </div>
2635     </div>
2636     <div class="padding"></div>
2637
2638     <div class="entry">
2639       <div class="title">
2640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
2641       </div>
2642       <div class="date">
2643         16th October 2012
2644       </div>
2645       <div class="body">
2646         <p>NRKs program
2647 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
2648 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2649 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2650 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2651 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2652 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2653 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
2654
2655 <ul>
2656
2657 <li>
2658 2012-10-25
2659 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
2660
2661 <li>2012-10-18
2662 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
2663
2664 <li>2012-10-16
2665 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
2666 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
2667
2668 <li>2012-10-15
2669 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
2670 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
2671
2672 <li>2012-10-14
2673 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
2674
2675 <li>2012-10-12
2676 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
2677 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
2678
2679 <li>2012-10-12
2680 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
2681 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
2682
2683 <li>2012-10-12
2684 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
2685 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
2686
2687 <li>2012-10-12
2688 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
2689 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
2690 skepsis.no blogg</li>
2691
2692 <li>2012-10-12
2693 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
2694
2695 <li>2012-10-09
2696 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
2697 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
2698
2699 <li>2012-10-09
2700 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
2701 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
2702
2703 <li>2012-10-06
2704 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
2705 NRK-program</a> - rb.no</li>
2706
2707 <li>2012-10-05
2708 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
2709 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
2710
2711 <li>2012-10-05
2712 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
2713 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
2714
2715 <li>2012-10-04
2716 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
2717 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
2718
2719 <li>2012-10-04
2720 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
2721 harselas</a> - aftenposten.no</li>
2722
2723 <li>2012-10-03
2724 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
2725 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
2726
2727 <li>2012-10-01
2728 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
2729 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
2730
2731 <li>2012-09-29
2732 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
2733 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
2734
2735 <li>2012-09-27
2736 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
2737
2738 <li>2012-09-27
2739 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
2740 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
2741
2742 <li>2012-09-27
2743 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
2744 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
2745
2746 <li>2012-09-26
2747 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
2748 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
2749
2750 <li>2012-09-24
2751 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
2752 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
2753
2754 <li>2012-09-24
2755 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
2756 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
2757
2758 <li>2012-09-24
2759 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
2760 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
2761
2762 <li>2012-09-22
2763 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2764 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
2765
2766 <li>2012-09-22
2767 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
2768 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
2769
2770 <li>2012-09-21
2771 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
2772
2773 <li>2012-09-17
2774 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
2775 som ironi</a> - nrk.no</li>
2776
2777 <li>2012-09-11
2778 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
2779 på helse</a> - dagbladet.no</li>
2780
2781 <li>2012-09-06
2782 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
2783
2784 <li>2012-09-03
2785 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
2786 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
2787
2788 </ul>
2789
2790 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
2791 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
2792 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
2793
2794 <p>Jeg er en stor takk skylding til
2795 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
2796 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
2797 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
2798
2799 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
2800 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
2801 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
2802
2803 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
2804 etter 2012-10-16.</p>
2805
2806       </div>
2807       <div class="tags">
2808
2809
2810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2811
2812
2813       </div>
2814     </div>
2815     <div class="padding"></div>
2816
2817     <div class="entry">
2818       <div class="title">
2819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
2820       </div>
2821       <div class="date">
2822         15th October 2012
2823       </div>
2824       <div class="body">
2825         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
2826 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
2827 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
2828 til advokater</a>" forteller at</p>
2829
2830 <p><blockquote>
2831 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
2832 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
2833 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
2834 </blockquote></p>
2835
2836 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
2837 opplever dette?  I følge NRK måtte
2838 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
2839 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
2840 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
2841 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
2842 fortelle.</p>
2843
2844       </div>
2845       <div class="tags">
2846
2847
2848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2849
2850
2851       </div>
2852     </div>
2853     <div class="padding"></div>
2854
2855     <div class="entry">
2856       <div class="title">
2857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
2858       </div>
2859       <div class="date">
2860         14th October 2012
2861       </div>
2862       <div class="body">
2863         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
2864 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
2865 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
2866 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
2867 referert i blant annet
2868 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
2869 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
2870 valgkampstøtte.</p>
2871
2872 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
2873 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
2874 hos
2875 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
2876 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
2877 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
2878 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
2879 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
2880 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
2881 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
2882 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
2883 forslaget selv...</p>
2884
2885 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
2886 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
2887 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
2888 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
2889 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
2890 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
2891 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
2892 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
2893 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
2894 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
2895 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
2896 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
2897 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
2898 systemet.</p>
2899
2900 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
2901 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
2902 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
2903 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
2904 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
2905 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
2906 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
2907 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
2908 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
2909 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
2910 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
2911 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
2912 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
2913 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
2914 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
2915 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
2916 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
2917
2918 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
2919 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
2920 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
2921 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
2922 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
2923
2924 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
2925 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
2926
2927       </div>
2928       <div class="tags">
2929
2930
2931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2932
2933
2934       </div>
2935     </div>
2936     <div class="padding"></div>
2937
2938     <div class="entry">
2939       <div class="title">
2940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
2941       </div>
2942       <div class="date">
2943         14th October 2012
2944       </div>
2945       <div class="body">
2946         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
2947 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
2948 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
2949 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
2950 leserinnlegg på nett.</p>
2951
2952 <blockquote>
2953 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
2954 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
2955
2956 <p>Ærede redaktør</p>
2957
2958 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
2959 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
2960 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
2961 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
2962 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
2963 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
2964 billigere skolehverdag.</p>
2965
2966 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
2967 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
2968 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
2969 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
2970 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
2971 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
2972 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
2973 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
2974 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
2975
2976 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
2977 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
2978 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
2979 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
2980 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
2981 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
2982 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
2983 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
2984
2985 <p>Vennlig hilsen
2986 <br>Petter Reinholdtsen
2987 <br>Fri programvareutvikler</p>
2988
2989 <p>Referanser:</p>
2990
2991 <ul>
2992
2993 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
2994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
2995
2996 </ul>
2997
2998 </blockquote>
2999
3000 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3001 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3002
3003       </div>
3004       <div class="tags">
3005
3006
3007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3008
3009
3010       </div>
3011     </div>
3012     <div class="padding"></div>
3013
3014     <div class="entry">
3015       <div class="title">
3016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3017       </div>
3018       <div class="date">
3019         13th October 2012
3020       </div>
3021       <div class="body">
3022         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3023 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3024 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3025 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3026 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3027 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3028
3029 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3030 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3031 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3032 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3033 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3034 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3035 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3036 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3037
3038 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3039 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3040
3041 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3042 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3043 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3044 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3045 krav!</p>
3046
3047       </div>
3048       <div class="tags">
3049
3050
3051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3052
3053
3054       </div>
3055     </div>
3056     <div class="padding"></div>
3057
3058     <div class="entry">
3059       <div class="title">
3060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3061       </div>
3062       <div class="date">
3063         11th October 2012
3064       </div>
3065       <div class="body">
3066         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3067 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3068 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3069 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3070 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3071 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3072 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3073 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3074 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3075 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3076 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3077 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3078 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3079
3080 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3081 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3082 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3083 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3084 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3085 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3086 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3087
3088 <p><blockquote>
3089 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3090 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3091 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3092 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3093 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3094
3095 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3096 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3097 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3098 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3099 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3100 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3101 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3102 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3103 kontanter måtte godtas.</p>
3104
3105 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3106 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3107 kontanter.  Se
3108 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3109 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3110
3111 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3112 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3113 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3114 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3115
3116 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3117 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3118 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3119 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3120 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3121
3122 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3123
3124 <p>--
3125 <br>Vennlig hilsen
3126 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3127 </blockquote></p>
3128
3129 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3130 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3131 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3132 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3133 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3134 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3135 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3136 raskt første dag etter ferien.</p>
3137
3138 <p><blockquote>
3139 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3140 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3141 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3142 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3143 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3144 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3145 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3146 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3147
3148 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3149
3150 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3151 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3152 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3153 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3154 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3155 z-strimler og lignende.</p>
3156
3157 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3158
3159 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3160
3161 <p>Svenn Ole Wiik
3162 <br>rådmann</p>
3163 </blockquote></p>
3164
3165 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3166 raskt opp med en klargjøring.</p>
3167
3168 <p><blockquote>
3169 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3170 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3171 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3172 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3173 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3174 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3175 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3176 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3177 <br>  Ballangen?</p>
3178
3179 <p>[Svenn Ole Wiik]
3180 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3181
3182 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3183 ferie. :)</p>
3184
3185 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3186 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3187 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3188 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3189 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3190 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3191 <br>&gt;
3192 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3193
3194 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3195 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3196 spurte om.</p>
3197
3198 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3199 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3200 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3201 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3202 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3203
3204 <p>--
3205 <br>Vennlig hilsen
3206 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3207 </blockquote></p>
3208
3209 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3210 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3211
3212 <p><blockquote>
3213 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3214 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3215 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3216 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3217 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3218 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3219 <br>  ballangen-helseetat.no
3220 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3221 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3222
3223 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3224
3225 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3226 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3227
3228 <ol>
3229
3230 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3231     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3232     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3233
3234 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3235     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3236     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3237
3238 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3239     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3240     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3241 </ol>
3242
3243 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3244 purringen.</p>
3245
3246 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3247 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3248 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3249 om.</p>
3250
3251 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3252 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3253 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3254 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3255 ulempe.</p>
3256
3257 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3258
3259 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3260 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3261
3262 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3263
3264 <p>--
3265 <br>Vennlig hilsen
3266 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3267 </blockquote></p>
3268
3269 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3270 spurt om.</p>
3271
3272 <p><blockquote>
3273 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3274 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3275 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3276 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3277   hos legevakten i Ballangen</p>
3278
3279 <p>Hei!</p>
3280
3281 <p>Eposten er mottatt.</p>
3282
3283 <p>Mvh
3284 <br>Ballangen kommune
3285 <br>H. Pedersen</p>
3286 </blockquote></p>
3287
3288 <p><blockquote>
3289 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3290 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3291 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3292 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3293
3294 <p>Hei</p>
3295
3296 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3297 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3298
3299 <p>Med vennlig hilsen
3300 <br>Svenn Ole Wiik
3301 </blockquote></p>
3302
3303 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3304 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3305 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3306 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3307 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3308 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3309 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3310
3311 <p><blockquote>
3312 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3313 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3314 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3315 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3316 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3317 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3318 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3319 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3320         hos legevakten i Ballangen</p>
3321
3322 <p>Hei</p>
3323
3324 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3325 Madeira.</p>
3326
3327 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3328
3329 <ol>
3330
3331 <li>Saksreferansen er 11/71.
3332 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3333 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3334 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3335 imidlertid meget bra.
3336 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3337 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3338 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3339 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3340 forlanger å betale kontant).
3341
3342 </ol>
3343
3344 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3345
3346 <p>Svenn Ole Wiik
3347 <br>rådmann</p>
3348 </blockquote></p>
3349
3350 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3351 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3352
3353 <p><blockquote>
3354 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3355 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3356 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3357 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3358 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3359 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3360 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3361 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3362 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3363
3364 <p>[Svenn Ole Wiik]
3365 <br>&gt; Hei
3366 <br>&gt;
3367 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3368 <br>&gt;
3369 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3370 <br>&gt;
3371 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3372 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3373 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3374 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3375 <br>&gt;    meget bra.
3376
3377 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3378 opprinnelige henvendelse.</p>
3379
3380 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3381 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3382 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3383 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3384 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3385
3386 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3387 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3388
3389 <p>--
3390 <br>Vennlig hilsen
3391 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3392 </blockquote></p>
3393
3394 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3395 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3396 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3397 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3398 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3399 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3400 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3401
3402 <p><blockquote>
3403 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3404 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3405 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3406 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3407
3408 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3409 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3410
3411 <blockquote>
3412   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3413   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3414   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3415   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3416   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3417   z-strimler og lignende.
3418 </blockquote>
3419
3420 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3421 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3422 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3423
3424 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3425
3426 <p>--
3427 <br>Vennlig hilsen
3428 <br>Petter Reinholdtsen
3429 </blockquote></p>
3430
3431 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3432 purring.</p>
3433
3434 <p><blockquote>
3435
3436 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3437 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3438 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3439 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3440
3441 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3442 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3443 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3444 dokumentene?</p>
3445
3446 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3447
3448 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3449 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3450
3451 <p>--
3452 <br>Vennlig hilsen
3453 <br>Petter Reinholdtsen
3454 </blockquote></p>
3455
3456 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3457 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3458
3459 <p><blockquote>
3460 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3461 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3462 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3463 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3464
3465 <p>Hei!</p>
3466
3467 <p>Til orientering:</p>
3468
3469 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3470
3471 <p>Mvh
3472 <br>Ballangen kommune
3473 <br>H. Pedersen</p>
3474 </blockquote></p>
3475
3476 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3477 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3478
3479 <p><blockquote>
3480 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3481 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3482 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3483 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3484
3485 <p>[H. Pedersen]
3486 <br>&gt; Hei!
3487 <br>&gt;
3488 <br>&gt; Til orientering:
3489 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3490
3491 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3492 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3493
3494 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3495 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3496 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3497 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3498
3499 <p>--
3500 <br>Vennlig hilsen
3501 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3502 </blockquote></p>
3503
3504 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3505 henvendelsen lot vente på seg.</p>
3506
3507 <p><blockquote>
3508 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3509 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3510 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3511 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3512 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3513         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
3514
3515 <p>Hei!</p>
3516
3517 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
3518
3519 <p>Mvh
3520 <br>H. Pedersen
3521 <br>Ballangen kommune</p>
3522 </blockquote></p>
3523
3524 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3525 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3526 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3527 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3528 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
3529
3530 <p><blockquote>
3531 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3532 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3533 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3534 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3535 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
3536
3537 <p>Hei.</p>
3538
3539 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
3540
3541 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3542 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
3543
3544 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3545 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3546 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3547 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3548 videre nedprioritert.</p>
3549
3550 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3551 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3552 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3553 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3554
3555 <p>Med vennlig hilsen</p>
3556
3557 <p>Lillian Sletteng
3558 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3559 </blockquote></p>
3560
3561 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3562 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
3563
3564 <p><blockquote>
3565 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3566 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3567 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3568 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3569 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3570 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3571
3572 <p>[Lillian Sletteng]
3573 <br>&gt; Hei.
3574 <br>&gt;
3575 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3576 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3577 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
3578 <br>&gt;
3579 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3580 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3581 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3582 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3583 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
3584 <br>&gt;
3585 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3586 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3587 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3588 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
3589
3590 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3591 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3592 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
3593
3594 <ul>
3595
3596 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3597    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3598    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3599    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3600    skriftlig form.</p>
3601
3602 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3603    rutiner.</li>
3604
3605 </ul>
3606
3607 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3608 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3609 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3610 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3611 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3612 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3613 disse.</p>
3614
3615 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
3616
3617 <ul>
3618
3619 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3620    betaling når den er utarbeidet.</p>
3621
3622 </ul>
3623
3624 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3625 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3626 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3627 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3628 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3629 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3630 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
3631
3632 <p>--
3633 <br>Vennlig hilsen
3634 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3635 </blockquote></p>
3636
3637 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3638 spurt om.</p>
3639
3640 <p><blockquote>
3641 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3642 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3643 <br>To: pere (at) hungry.com
3644 <br>Subject: sak 11/71</p>
3645
3646 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
3647 svar på din henvendelse</a></p>
3648
3649 <p>Med vennlig hilsen</p>
3650
3651 <p>Lillian Sletteng</p>
3652
3653 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
3654 </blockquote></p>
3655
3656 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3657 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
3658 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
3659 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3660 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3661 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3662 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
3663
3664 <p><blockquote>
3665 <p>Hei</p>
3666
3667 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
3668
3669 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3670 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
3671
3672 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3673 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3674 betaling.</p>
3675
3676 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3677 godkjenne dagens rutiner.</p>
3678
3679 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3680 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
3681
3682 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3683 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3684 vedlegg)</p>
3685
3686 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3687 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3688 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
3689
3690 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
3691
3692 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
3693
3694 <p>Med vennlig hilsen</p>
3695
3696 <p>Lillian Sletteng
3697 <br>lærling kontorfag</p>
3698 <hr>
3699 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
3700
3701 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
3702
3703 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3704 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3705 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3706 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3707 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3708 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3709 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3710 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3711 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3712 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3713 skal ikke slås sammen.</p>
3714
3715 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3716 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
3717
3718 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
3719
3720 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3721 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3722 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3723 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3724 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3725 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3726
3727 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
3728
3729 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3730 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3731 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3732 ivaretar de økonomiske.</p>
3733 </blockquote></p>
3734
3735 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3736 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3737 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3738 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3739 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3740 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3741 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3742 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3743 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
3744
3745 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
3746
3747 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3748 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3749 var fortsatt oppslått samme
3750 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
3751 som tidligere.</p>
3752
3753 <p><blockquote>
3754 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3755 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3756 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3757 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3758
3759 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3760 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
3761 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
3762
3763 <ul>
3764 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
3765 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
3766    legekontor"
3767 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
3768 </ul>
3769
3770 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
3771 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
3772 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
3773 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
3774 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
3775 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
3776
3777 <p>--
3778 <br>Vennlig hilsen
3779 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3780 </blockquote></p>
3781
3782 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
3783
3784 <p><blockquote>
3785 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
3786 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3787 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3788 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
3789
3790 <p>Hei!</p>
3791
3792 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
3793 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
3794
3795 Mvh
3796 Ballangen kommune
3797 H: Pedersen
3798 </blockquote></p>
3799
3800 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
3801 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
3802 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
3803 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
3804 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
3805 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
3806 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
3807 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
3808
3809 <p><blockquote>
3810 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
3811 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3812 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3813 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3814 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3815 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3816 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3817 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3818 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3819 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3820
3821 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
3822 kommunens sak 11/71.</p>
3823
3824 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
3825 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
3826 alle innbyggere.</p>
3827
3828 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
3829 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
3830 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
3831 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
3832 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
3833 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
3834 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
3835 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
3836 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
3837
3838 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
3839 sier følgende:</p>
3840 <p><blockquote>
3841   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
3842
3843   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
3844   kommunen.</p>
3845
3846   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
3847   kontanter brukes.</p>
3848
3849   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
3850 </blockquote></p>
3851
3852 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
3853 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
3854 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
3855 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
3856 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
3857 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
3858
3859 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
3860 kommunen:</p>
3861
3862 <ul>
3863
3864 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
3865     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
3866
3867 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
3868     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
3869     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
3870     likhetsprinsippet?</li>
3871
3872 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
3873     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
3874     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
3875     ettermiddagen?</li>
3876
3877 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
3878 regi?</li>
3879
3880 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
3881     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
3882     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
3883     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
3884
3885 </ul>
3886
3887 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3888
3889 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
3890   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
3891   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
3892   til gi svar på mine spørsmål.</p>
3893
3894 <p>--
3895 <br>Vennlig hilsen
3896 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3897 </blockquote></p>
3898
3899 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
3900 følge opp med en ny epost.</p>
3901
3902 <p><blockquote>
3903 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
3904 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3905 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3906 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3907 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3908 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3909 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3910 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3911 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3912 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3913
3914 <p>[Petter Reinholdtsen]
3915 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
3916
3917 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
3918 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
3919
3920 <p>--
3921 <br>Vennlig hilsen
3922 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3923 </blockquote></p>
3924
3925 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
3926 på mine spørsmål.</p>
3927
3928 <p><blockquote>
3929 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
3930 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3931 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3932 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3933         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3934
3935 <p>Hei</p>
3936
3937 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3938 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3939 kan.</p>
3940
3941 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3942 fra oss.</p>
3943
3944 <p>Med vennlig hilsen
3945 <br>Anne Lundberg</p>
3946 </blockquote></p>
3947
3948 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
3949 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
3950
3951 <p><blockquote>
3952 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
3953 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3954 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
3955 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
3956 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
3957 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3958 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3959 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
3960 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3961 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
3962         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
3963
3964 <p>[Anne Lundberg]
3965 <br>&gt; Hei
3966 <br>&gt;
3967 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
3968 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
3969 <br>&gt; kan.
3970 <br>&gt;
3971 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
3972 <br>&gt; fra oss.
3973 <br>&gt;
3974 <br>&gt; Med vennlig hilsen
3975 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
3976
3977 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
3978 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
3979
3980 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
3981 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
3982
3983 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
3984 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
3985
3986 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
3987 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
3988 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
3989 postjournal.</p>
3990
3991 <p>--
3992 <br>Vennlig hilsen
3993 <br<Petter Reinholdtsen</p>
3994 </blockquote></p>
3995
3996
3997 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
3998
3999 <p><blockquote>
4000 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4001 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4002 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4003 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4004 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4005 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4006 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4007 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4008 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4009 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4010 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4011         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4012
4013 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4014 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4015 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4016 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4017 opp.</p>
4018 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4019
4020 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4021
4022 <p>Anne-Rita Nicklasson
4023 <br>Ordfører</p>
4024 </blockquote></p>
4025
4026 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4027 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4028
4029       </div>
4030       <div class="tags">
4031
4032
4033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4034
4035
4036       </div>
4037     </div>
4038     <div class="padding"></div>
4039
4040     <div class="entry">
4041       <div class="title">
4042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4043       </div>
4044       <div class="date">
4045         10th October 2012
4046       </div>
4047       <div class="body">
4048         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4049 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4050 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4051 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4052 har endret seg siden da.</p>
4053
4054 <p>Alle kan delta.
4055 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4056 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4057
4058       </div>
4059       <div class="tags">
4060
4061
4062         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4063
4064
4065       </div>
4066     </div>
4067     <div class="padding"></div>
4068
4069     <div class="entry">
4070       <div class="title">
4071         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4072       </div>
4073       <div class="date">
4074          8th October 2012
4075       </div>
4076       <div class="body">
4077         <p>Et av grunnlagene for
4078 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4079 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4080 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4081 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4082 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4083 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4084 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4085 Vesterålen om at
4086 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4087 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4088 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4089 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4090 henvendelsen.</p>
4091
4092 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4093 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4094 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4095 journal-ID):
4096
4097 <table>
4098 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4099 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4100 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4101 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4102 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4103 </table>
4104
4105 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4106 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4107 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4108 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4109 med.</p>
4110
4111       </div>
4112       <div class="tags">
4113
4114
4115         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4116
4117
4118       </div>
4119     </div>
4120     <div class="padding"></div>
4121
4122     <div class="entry">
4123       <div class="title">
4124         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4125       </div>
4126       <div class="date">
4127          2nd October 2012
4128       </div>
4129       <div class="body">
4130         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4131 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4132 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4133 det vi sendte ut:</p>
4134
4135 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4136
4137 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4138 synonymordliste</strong></p>
4139
4140 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4141 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4142 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4143
4144 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4145 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4146 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4147 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4148 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4149 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4150 som kan bidra i prosjektet.</p>
4151
4152 <p><blockquote>
4153  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4154    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4155    Petter Reinholdtsen.
4156 </blockquote></p>
4157
4158 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4159 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4160 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4161 prøvestadiet og meget liten.</p>
4162
4163 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4164 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4165 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4166 BSD.</p>
4167
4168 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4169 fra prosjektsidene på
4170 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4171 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4172
4173 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4174 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4175 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4176 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4177 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4178 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4179
4180 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4181 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4182 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4183 også svært velkomne.</p>
4184
4185 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4186
4187 <p><blockquote>
4188 Axel Bojer, prosjektdeltager
4189 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4190 <br>Tlf: +47 954 32 417
4191 </blockquote></p>
4192
4193 <p><strong>Referanser</strong></p>
4194
4195 <ul>
4196
4197 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4198     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4199 <li>Samiske korrekturverktøy:
4200     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4201 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4202     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4203 <li>Last ned ordlistene:
4204     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4205     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4206 </ul>
4207
4208 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4209
4210 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4211
4212 <ul>
4213
4214 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4215     release often enough to justify three digits.</li>
4216 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4217     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4218 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4219     control where to install these.</li>
4220 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4221     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4222 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4223     updated script.</li>
4224 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4225 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4226     allowing words like e-post.</li>
4227 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4228     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4229 </ul>
4230
4231       </div>
4232       <div class="tags">
4233
4234
4235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4236
4237
4238       </div>
4239     </div>
4240     <div class="padding"></div>
4241
4242     <div class="entry">
4243       <div class="title">
4244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4245       </div>
4246       <div class="date">
4247          1st October 2012
4248       </div>
4249       <div class="body">
4250         <p>Som jeg
4251 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4252 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4253 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4254 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4255 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4256
4257 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4258 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4259 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4260 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4261 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4262 dag.</p>
4263
4264       </div>
4265       <div class="tags">
4266
4267
4268         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4269
4270
4271       </div>
4272     </div>
4273     <div class="padding"></div>
4274
4275     <div class="entry">
4276       <div class="title">
4277         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4278       </div>
4279       <div class="date">
4280         24th September 2012
4281       </div>
4282       <div class="body">
4283         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4284 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4285 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4286 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4287 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4288 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4289 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4290 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4291 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4292
4293 <ul>
4294
4295 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4296 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4297 2012-09-21</li>
4298
4299 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4300 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4301 2012-09-22, basert på
4302 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4303
4304 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4305   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4306   2012-09-22.</li>
4307
4308 </ul>
4309
4310 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4311 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4312
4313       </div>
4314       <div class="tags">
4315
4316
4317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4318
4319
4320       </div>
4321     </div>
4322     <div class="padding"></div>
4323
4324     <div class="entry">
4325       <div class="title">
4326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4327       </div>
4328       <div class="date">
4329         20th September 2012
4330       </div>
4331       <div class="body">
4332         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4333 Cabinet Office i England ved navn
4334 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4335 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4336 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4337 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4338 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4339 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4340 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4341 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4342 fra starten av rapporten:</p>
4343
4344 <blockquote>
4345 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4346   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4347   international development, medicine, and business to identify which
4348   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4349   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4350
4351 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4352   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4353 </blockquote>
4354
4355 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4356 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4357 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4358 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4359 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4360
4361       </div>
4362       <div class="tags">
4363
4364
4365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4366
4367
4368       </div>
4369     </div>
4370     <div class="padding"></div>
4371
4372     <div class="entry">
4373       <div class="title">
4374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4375       </div>
4376       <div class="date">
4377         16th September 2012
4378       </div>
4379       <div class="body">
4380         <p>Veldig morsomt å se at
4381 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4382 Akershus</a> bruker kart fra
4383 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4384 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4385 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4386 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4387 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4388 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4389 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4390 det.</p>
4391
4392 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4393 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4394 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4395 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4396
4397       </div>
4398       <div class="tags">
4399
4400
4401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4402
4403
4404       </div>
4405     </div>
4406     <div class="padding"></div>
4407
4408     <div class="entry">
4409       <div class="title">
4410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4411       </div>
4412       <div class="date">
4413         11th September 2012
4414       </div>
4415       <div class="body">
4416         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4417 ute på høring, og
4418 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4419 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4420 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4421 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4422 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4423 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4424 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4425 kan ha valg over Internet.</p>
4426
4427 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4428 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4429 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4430 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4431 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4432 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4433
4434 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4435 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4436 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4437
4438 <blockquote>
4439 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4440 stemmegivning</strong></p>
4441
4442 <p>Petter Reinholdtsen
4443 <br>Leder i foreningen NUUG
4444 <br>2006-09-30</p>
4445
4446 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4447 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4448 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4449 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4450 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4451
4452 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4453 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4454 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4455 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4456 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4457
4458 <ul>
4459
4460 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4461 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4462 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4463 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4464 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4465 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4466 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4467 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4468
4469 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4470 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4471 gang.</li>
4472
4473 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4474 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4475 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4476 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4477 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4478 måte.</li>
4479
4480 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4481 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4482
4483 </ul>
4484
4485 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4486 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4487
4488 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4489 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4490 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4491 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4492 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4493 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4494 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4495 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4496 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4497 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4498 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4499 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4500 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4501 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4502 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4503 kontrolleres på nytt.</p>
4504
4505 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4506 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4507 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4508 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4509 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4510 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4511 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4512 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4513 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4514 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4515 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4516 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4517 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4518 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4519 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4520 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4521 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4522 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4523 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4524 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4525 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4526 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4527
4528 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4529
4530 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4531 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4532 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4533 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4534 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4535 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4536 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4537 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4538 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4539 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4540 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4541 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
4542
4543 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4544 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4545 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4546 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4547 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
4548
4549 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
4550
4551 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4552 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4553 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4554 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4555 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4556 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4557 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4558 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4559 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4560 USA.</p>
4561
4562 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4563 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4564 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4565 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4566 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4567 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4568 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4569 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4570 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4571 problemene.</p>
4572
4573 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
4574
4575 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4576 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4577 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4578 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4579 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4580 fri programvare.</p>
4581
4582 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4583 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4584 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4585 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4586 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4587 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4588 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4589 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4590 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4591 et fri programvaresystem.</p>
4592
4593 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4594 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4595 bør vurderes nøye.</p>
4596
4597 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4598 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
4599 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4600 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4601 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4602 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4603 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4604 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4605 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4606 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4607 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4608 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4609 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4610 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4611 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4612
4613 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4614 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4615 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4616 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4617 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4618 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
4619
4620 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4621 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4622 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4623 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
4624
4625 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4626 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4627 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4628 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4629 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4630 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4631 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4632 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4633 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4634 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4635 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4636 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4637 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4638 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
4639
4640 <p><strong>Referanser</strong></p>
4641
4642 <ul>
4643
4644 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
4645 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
4646 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4647 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
4648
4649 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4650 fri programvare
4651 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
4652
4653 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4654 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
4655
4656 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4657 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
4658
4659 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4660 elektroniske valgsystemer må være
4661 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
4662
4663 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4664 elektronisk stemmegivingssystem
4665 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
4666
4667 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4668 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
4669
4670 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4671 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4672 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4673 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
4674
4675 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4676 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
4677
4678 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
4679 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
4680 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
4681 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
4682
4683 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4684 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4685 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
4686
4687 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
4688 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
4689
4690 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
4691 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
4692
4693 </ul>
4694 </blockquote>
4695
4696 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4697 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4698 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4699 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
4700 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
4701 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
4702
4703       </div>
4704       <div class="tags">
4705
4706
4707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4708
4709
4710       </div>
4711     </div>
4712     <div class="padding"></div>
4713
4714     <div class="entry">
4715       <div class="title">
4716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
4717       </div>
4718       <div class="date">
4719         24th August 2012
4720       </div>
4721       <div class="body">
4722         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4723 Piratparti er
4724 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
4725 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
4726 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4727 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
4728 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4729 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
4730
4731 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4732 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4733 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4734 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4735 har laget og publisert
4736 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
4737 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4738 i.</p>
4739
4740 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4741 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4742 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4743 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4744 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4745 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4746 haster med å få gjort.</p>
4747
4748 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4749 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
4750 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4751 andre til å signere er det
4752 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
4753 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4754 bare å sette igang!</p>
4755
4756       </div>
4757       <div class="tags">
4758
4759
4760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4761
4762
4763       </div>
4764     </div>
4765     <div class="padding"></div>
4766
4767     <div class="entry">
4768       <div class="title">
4769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
4770       </div>
4771       <div class="date">
4772         16th August 2012
4773       </div>
4774       <div class="body">
4775         <p>I dag fyller
4776 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
4777 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4778 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
4779
4780       </div>
4781       <div class="tags">
4782
4783
4784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4785
4786
4787       </div>
4788     </div>
4789     <div class="padding"></div>
4790
4791     <div class="entry">
4792       <div class="title">
4793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
4794       </div>
4795       <div class="date">
4796         15th August 2012
4797       </div>
4798       <div class="body">
4799         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
4800 et flott oppslag om bruken av
4801 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
4802 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4803 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4804 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4805 vært vellykket.</p>
4806
4807 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
4808 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
4809 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4810 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
4811
4812 <blockquote>
4813 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4814   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4815   Fedreheim."
4816 </blockquote>
4817
4818 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4819 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4820 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
4821
4822 <blockquote>
4823
4824 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4825 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4826 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4827 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4828 i nord."
4829
4830 </blockquote>
4831
4832 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
4833
4834 <blockquote>
4835 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4836   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4837   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4838   grønn IT, miljøvennlig IT."
4839 </blockquote>
4840
4841 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4842 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4843 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4844 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4845 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4846 via
4847 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
4848
4849 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4850 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4851 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
4852 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
4853
4854       </div>
4855       <div class="tags">
4856
4857
4858         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4859
4860
4861       </div>
4862     </div>
4863     <div class="padding"></div>
4864
4865     <div class="entry">
4866       <div class="title">
4867         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
4868       </div>
4869       <div class="date">
4870         25th July 2012
4871       </div>
4872       <div class="body">
4873         <p>DIFI har
4874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
4875 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4876 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4877 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4878 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
4879 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
4880 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4881 frie og åpne standarder.</p>
4882
4883 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4884 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4885 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4886 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4887 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4888 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4889 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4890 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
4891
4892 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4893 kommentaren er oppdatert) i følge
4894 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
4895 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4896 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4897 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4898 selv, men ser at
4899 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
4900 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
4901 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4902 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
4903 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4904 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
4905 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
4906 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
4907 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
4908
4909       </div>
4910       <div class="tags">
4911
4912
4913         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4914
4915
4916       </div>
4917     </div>
4918     <div class="padding"></div>
4919
4920     <div class="entry">
4921       <div class="title">
4922         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
4923       </div>
4924       <div class="date">
4925         19th July 2012
4926       </div>
4927       <div class="body">
4928         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
4929 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
4930 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
4931 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
4932
4933 <p><blockquote>
4934 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
4935 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
4936 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
4937 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
4938 medlemsforeningen
4939 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4940 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
4941 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
4942 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
4943 epostlisten
4944 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
4945 (og debian-edu-announce) og
4946 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
4947 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
4948 planlegges
4949 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
4950 i august</a> og utover høsten.</p>
4951
4952 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
4953 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
4954
4955 <p>Jeg antar du har funnet
4956 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
4957 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
4958 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
4959 Skolelinux</a>.</p>
4960
4961 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
4962 å finne...</p>
4963 </blockquote></p>
4964 <p>Herved gjort. :)</p>
4965
4966       </div>
4967       <div class="tags">
4968
4969
4970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4971
4972
4973       </div>
4974     </div>
4975     <div class="padding"></div>
4976
4977     <div class="entry">
4978       <div class="title">
4979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
4980       </div>
4981       <div class="date">
4982         15th July 2012
4983       </div>
4984       <div class="body">
4985         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
4986 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
4987 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
4988 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
4989 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
4990 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
4991 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
4992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
4993 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
4994 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
4995 oversettelse.</p>
4996
4997 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
4998 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
4999 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5000 "fri bar"».</p>
5001
5002 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5003
5004 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5005 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5006 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5007 lille folder om temaet</a>.</p>
5008
5009       </div>
5010       <div class="tags">
5011
5012
5013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5014
5015
5016       </div>
5017     </div>
5018     <div class="padding"></div>
5019
5020     <div class="entry">
5021       <div class="title">
5022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5023       </div>
5024       <div class="date">
5025         11th July 2012
5026       </div>
5027       <div class="body">
5028         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5029 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5030 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5031 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5032 representanter fikk en norsk utgave av boken
5033 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5034 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5035 prioritere utvikling i
5036 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5037 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5038 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5039 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5040 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5041 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5042 i debatten.</p>
5043
5044 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5045 trykking med en av de mange
5046 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5047 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5048 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5049 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5050 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5051 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5052 Newth</a> og
5053 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5054 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5055 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5056 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5057 trykketjenester til prosjektet.</p>
5058
5059 <p>Jeg har satt opp
5060 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5061 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5062 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5063 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5064 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5065 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5066 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5067 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5068 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5069 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5070 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5071 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5072 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5073 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5074 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5075 gjennomføre oversettelsen.</p>
5076
5077 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5078 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5079 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5080 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5081 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5082 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5083 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5084 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5085 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5086 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5087
5088 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5089 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5090 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5091
5092       </div>
5093       <div class="tags">
5094
5095
5096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5097
5098
5099       </div>
5100     </div>
5101     <div class="padding"></div>
5102
5103     <div class="entry">
5104       <div class="title">
5105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5106       </div>
5107       <div class="date">
5108          5th July 2012
5109       </div>
5110       <div class="body">
5111         <p>I føljetongen om H.264
5112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5113 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5114 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5115 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5116 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5117
5118 <p><blockquote>
5119 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5120 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5121 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5122 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5123 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5124
5125 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5126
5127 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5128 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5129
5130 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5131 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5132 the License is provided as a convenience and for informational
5133 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5134 provided by MPEG LA may be used.</p>
5135
5136 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5137 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5138 is very easy to search.</p>
5139
5140 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5141 assistance, please let me know.</p>
5142
5143 <p>Kind regards,</p>
5144
5145 <p>Sidney A. Wolf
5146 <br>Manager, Global Licensing
5147 <br>MPEG LA</p>
5148 </blockquote></p>
5149
5150 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5151 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5152 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5153 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5154 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5155
5156 <p><blockquote>
5157 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5158 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5159 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5160 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5161 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5162
5163 <p>Thank you for your reply.</p>
5164
5165 <p>[Sidney Wolf]
5166 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5167 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5168 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5169 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5170 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5171
5172 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5173 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5174 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5175 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5176 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5177 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5178 others to read?</p>
5179
5180 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5181 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5182 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5183
5184 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5185 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5186 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5187 Norwegian ones on that list.</p>
5188
5189 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5190 <br>&gt; please let me know.</p>
5191
5192 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5193
5194 <p>--
5195 <br>Happy hacking
5196 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5197 </blockquote></p>
5198
5199 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5200 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5201 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5202
5203 <p><blockquote>
5204 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5205 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5206 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5207 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5208 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5209
5210 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5211
5212 <p>Thank you for your reply.</p>
5213
5214 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5215 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5216 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5217 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5218 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5219 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5220 their further reference.</p>
5221
5222 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5223 standing on our website according to each program. Due to the large
5224 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5225 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5226 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5227
5228 <p>Kind regards,</p>
5229
5230 <p>Sidney A. Wolf
5231 <br>Manager, Global Licensing
5232 <br>MPEG LA</p>
5233 </blockquote></p>
5234
5235 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5236 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5237 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5238 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5239 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5240 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5241 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5242 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5243 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5244
5245 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5246 MPEG-LA.</p>
5247
5248 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5249 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5250 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5251 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5252 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5253
5254       </div>
5255       <div class="tags">
5256
5257
5258         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5259
5260
5261       </div>
5262     </div>
5263     <div class="padding"></div>
5264
5265     <div class="entry">
5266       <div class="title">
5267         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5268       </div>
5269       <div class="date">
5270          5th July 2012
5271       </div>
5272       <div class="body">
5273         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5274 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5275 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5276 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5277 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5278 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5279 Postjournal</a>.
5280 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5281 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5282 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5283
5284 <table border="1">
5285 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5286 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5287 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5288 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5289 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5290 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5291 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5292 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5293 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5294 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5295 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5296 </table>
5297
5298 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5299 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5300 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5301 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5302 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5303
5304 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5305
5306 <p><blockquote>
5307 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5308 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5309
5310 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5311 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5312 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5313 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5314
5315 <hr/>
5316
5317 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5318 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5319
5320 <p>Hei</p>
5321
5322 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5323 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5324 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5325 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5326 </blockquote></p>
5327
5328 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5329 <p><blockquote>
5330 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5331 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5332
5333 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5334 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5335 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5336 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5337 leveringfrekvens?</p>
5338
5339 <hr>
5340 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5341 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5342
5343 <p>Hei!</p>
5344
5345 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5346 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5347 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5348 leveringsfrekvens.</p>
5349 </blockquote></p>
5350
5351 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5352 <p><blockquote>
5353 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5354 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5355
5356 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5357 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5358 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5359 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5360 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5361
5362 <hr/>
5363
5364 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5365 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5366
5367 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5368 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5369 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5370 gikk tapt.</p>
5371
5372 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5373
5374 <hr/>
5375 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5376 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5377
5378 <p>Hei!</p>
5379
5380 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5381 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5382 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5383 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5384 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5385 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5386 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5387 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5388 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5389 plass de manglende journalene.</p>
5390
5391 </blockquote></p>
5392
5393
5394 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5395 <p><blockquote>
5396 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5397 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5398
5399 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5400 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5401 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5402 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5403 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5404
5405 <hr/>
5406
5407 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5408 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5409
5410 <p>Hei,</p>
5411
5412 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5413 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5414 </blockquote></p>
5415
5416 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5417 <p><blockquote>
5418 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5419 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5420
5421
5422 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5423 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5424 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5425 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5426 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5427 leveringfrekvens?</p>
5428
5429 <hr>
5430
5431 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5432 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5433
5434 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5435
5436 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5437
5438 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5439 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5440 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5441
5442 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5443 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5444 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5445 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5446 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5447
5448 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5449 </blockquote></p>
5450
5451 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5452 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5453 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5454 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5455
5456       </div>
5457       <div class="tags">
5458
5459
5460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5461
5462
5463       </div>
5464     </div>
5465     <div class="padding"></div>
5466
5467     <div class="entry">
5468       <div class="title">
5469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5470       </div>
5471       <div class="date">
5472          4th July 2012
5473       </div>
5474       <div class="body">
5475         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5476 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5477 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5478
5479 <p><blockquote>
5480 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5481 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5482 <br>To: Petter Reinholdtsen
5483 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5484    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5485 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5486
5487 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5488 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5489 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5490
5491 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5492 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5493 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5494 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5495 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5496 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5497 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5498 konsesjonen.</p>
5499
5500 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5501 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5502 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5503 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
5504
5505 <p>Mvh</p>
5506
5507 <p>Arve Lindboe</p>
5508
5509 <p>rådgiver,
5510 <br>Medietilsynet</p>
5511 </blockquote></p>
5512
5513 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5514 krypteringen av Frikanalen.</p>
5515
5516       </div>
5517       <div class="tags">
5518
5519
5520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5521
5522
5523       </div>
5524     </div>
5525     <div class="padding"></div>
5526
5527     <div class="entry">
5528       <div class="title">
5529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
5530       </div>
5531       <div class="date">
5532          3rd July 2012
5533       </div>
5534       <div class="body">
5535         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5536 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5537 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5538 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5539 forteller historien:</p>
5540
5541 <p><ul>
5542
5543 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
5544   sjokoladepåstander</a></li>
5545
5546 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
5547   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
5548
5549 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
5550   det helse i hver bit?</a></li>
5551
5552 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
5553   før du starter som Xocai distributør</a></li>
5554
5555 </ul></p>
5556
5557 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
5558 Streisand-effekten</p>
5559
5560       </div>
5561       <div class="tags">
5562
5563
5564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
5565
5566
5567       </div>
5568     </div>
5569     <div class="padding"></div>
5570
5571     <div class="entry">
5572       <div class="title">
5573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
5574       </div>
5575       <div class="date">
5576          2nd July 2012
5577       </div>
5578       <div class="body">
5579         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5580 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5581 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5582 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5583 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
5584 Bitfactorys
5585 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
5586 og Dinsides
5587 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
5588 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5589 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5590 2012:</p>
5591
5592 <table border="1">
5593 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
5594 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
5595 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
5596 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
5597 <table>
5598
5599 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5600 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5601 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5602 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5603 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5604 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5605 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5606 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
5607
5608 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5609 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5610 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5611 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
5612 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5613 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5614 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5615 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5616 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5617 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5618 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
5619
5620       </div>
5621       <div class="tags">
5622
5623
5624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
5625
5626
5627       </div>
5628     </div>
5629     <div class="padding"></div>
5630
5631     <div class="entry">
5632       <div class="title">
5633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5634       </div>
5635       <div class="date">
5636          1st July 2012
5637       </div>
5638       <div class="body">
5639         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
5640 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
5641 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5642 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5643 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5644 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5645 til å lansere en
5646 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
5647 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
5648 som er basert på Silverlight.</p>
5649
5650 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5651 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5652 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5653 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5654 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5655 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5656 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5657 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5658 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5659 langt.</p>
5660
5661 <p><blockquote>
5662
5663 <p>From: Petter Reinholdtsen
5664 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5665 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5666 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
5667 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
5668
5669 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5670 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5671 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5672 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5673 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5674 gratis.</p>
5675
5676 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
5677
5678 <p><blockquote>
5679   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5680   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5681   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5682   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5683   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5684   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5685   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5686   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5687   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5688   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5689   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5690   vil gjelde fram til midten av 2010.
5691 </blockquote></p>
5692
5693 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5694 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5695 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5696 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5697 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
5698
5699 <p>--
5700 <br>Vennlig hilsen
5701 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5702 </blockquote></p>
5703
5704 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5705 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
5706
5707 <p><blockquote>
5708 <p>From: post (at) rikstv.no
5709 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5710 <br>To: Petter Reinholdtsen
5711 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
5712
5713 <p>Takk for din henvendelse</p>
5714
5715 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5716 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5717 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5718 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
5719
5720 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5721 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5722 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5723 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
5724
5725 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5726 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
5727
5728 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
5729
5730 <p>Ha en fin dag.</p>
5731
5732 <p>Med vennlig hilsen
5733 <br>Thomas Eikeland
5734 <br>RiksTV AS
5735 <br>Kundeservice
5736 <br>Telefonnummer: 09595
5737 <br>www.rikstv.no</p>
5738 </blockquote></p>
5739
5740 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5741 fulgte opp med en ny epost:</p>
5742
5743 <p><blockquote>
5744 <p>From: Petter Reinholdtsen
5745 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5746 <br>To: post (at) rikstv.no
5747 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
5748
5749 <p>[Thomas Eikeland]
5750 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
5751
5752 <p>Takk for svaret.</p>
5753
5754 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5755 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5756 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
5757 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5758 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
5759
5760 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5761 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
5762
5763 <ul>
5764
5765 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5766    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5767    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
5768
5769 </ul>
5770
5771 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5772 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5773 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5774 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5775 <br>&gt;
5776 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5777 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
5778
5779 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5780 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5781 etter 2010.</p>
5782
5783 <p>--
5784 <br>Vennlig hilsen
5785 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5786 </blockquote></p>
5787
5788 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
5789
5790 <p><blockquote>
5791 <p>From: Arthur Garnes
5792 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5793 <br>To: Petter Reinholdtsen
5794 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
5795
5796 <p>Hei,</p>
5797
5798 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5799 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
5800
5801 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5802 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5803 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5804 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5805 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5806 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5807 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5808 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5809 kostnadene.</p>
5810
5811 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5812 kontakt.</p>
5813
5814 <p>Med vennlig hilsen
5815 <br>Arthur Garnes
5816 <br>Product Manager</p>
5817
5818 <p>Mobil:     +47 98234224
5819 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5820 <br>RiksTV AS
5821 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5822 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
5823
5824 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
5825
5826 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5827 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5828 it contains is confidential and intended only for the right
5829 addressee.</p>
5830 </blockquote></p>
5831
5832 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5833 opp.</p>
5834
5835       </div>
5836       <div class="tags">
5837
5838
5839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5840
5841
5842       </div>
5843     </div>
5844     <div class="padding"></div>
5845
5846     <div class="entry">
5847       <div class="title">
5848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
5849       </div>
5850       <div class="date">
5851         30th June 2012
5852       </div>
5853       <div class="body">
5854         <p>Tidligere leder av
5855 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
5856 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
5857 i media og
5858 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
5859 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5860 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5861 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
5862 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5863 noen måneder etter at
5864 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
5865 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
5866
5867 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5868
5869 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5870 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5871 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5872 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5873 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5874 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
5875
5876 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5877
5878 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
5879 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5880 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5881 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5882 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5883 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5884 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5885 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5886 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
5887 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5888 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5889 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5890 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5891 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5892 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5893 Windows.</p>
5894
5895 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5896
5897 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5898 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5899 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5900 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5901 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5902 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5903 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5904 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5905 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5906 forårsaket av "kreative" elever.</p>
5907
5908 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5909
5910 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5911 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5912 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5913 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
5914
5915 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5916
5917 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5918 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5919 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5920 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5921 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5922 flere år finansiert et prosjekt som heter
5923 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
5924 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5925 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
5926
5927 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5928 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5929
5930 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5931 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5932 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5933 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5934 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5935 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5936 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5937 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
5938
5939       </div>
5940       <div class="tags">
5941
5942
5943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5944
5945
5946       </div>
5947     </div>
5948     <div class="padding"></div>
5949
5950     <div class="entry">
5951       <div class="title">
5952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
5953       </div>
5954       <div class="date">
5955         29th June 2012
5956       </div>
5957       <div class="body">
5958         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5959 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
5960 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5961 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
5962 for hele teksten.</p>
5963
5964 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
5965
5966 <p><blockquote>
5967 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
5968
5969 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5970 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5971 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5972 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5973 hele offentlig sektor i
5974 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
5975 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
5976 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5977 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5978 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5979 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
5980
5981 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5982 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5983 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5984 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5985 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
5986 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5987 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5988 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5989 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5990 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5991 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5992 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5993 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5994 best.</p>
5995
5996 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5997 § 4 nr. 2 første ledd</p>
5998
5999 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6000 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6001 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6002 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6003 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6004 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6005 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6006 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6007 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6008 </blockquote></p>
6009
6010 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6011 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6012 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6013 høringsuttalelser til høringen.</p>
6014
6015 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6016 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6017 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6018 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6019
6020
6021       </div>
6022       <div class="tags">
6023
6024
6025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6026
6027
6028       </div>
6029     </div>
6030     <div class="padding"></div>
6031
6032     <div class="entry">
6033       <div class="title">
6034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6035       </div>
6036       <div class="date">
6037         29th June 2012
6038       </div>
6039       <div class="body">
6040         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6041 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6042 (DSS) på
6043 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6044 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6045 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6046
6047 <p><blockquote>
6048
6049 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6050 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6051 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6052 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6053 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6054
6055 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6056 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6057 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6058 vår avtale med Smartcom.</p>
6059
6060 <p>Vennlig hilsen</p>
6061
6062 <p>Mette Haga Nielsen
6063 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6064
6065 <p>Departementenes servicesenter</p>
6066
6067 <p>Informasjonsforvaltning
6068
6069 <p>Mobil 93 09 83 51
6070 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6071 </blockquote></p>
6072
6073 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6074 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6075 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6076 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6077 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6078
6079 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6080 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6081 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6082 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6083 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6084
6085       </div>
6086       <div class="tags">
6087
6088
6089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6090
6091
6092       </div>
6093     </div>
6094     <div class="padding"></div>
6095
6096     <div class="entry">
6097       <div class="title">
6098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6099       </div>
6100       <div class="date">
6101         28th June 2012
6102       </div>
6103       <div class="body">
6104         <p>Etter at NRK
6105 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6106 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6107 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6108 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6109 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6110 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6111 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6112 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6113 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6114 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6115 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6116 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6117 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6118 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6119 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6120 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6121 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6122 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6123 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6124
6125 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6126 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6127 MPEG-LA.</p>
6128
6129 <p><blockquote>
6130 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6131 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6132 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6133 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6134
6135 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6136 ask.</p>
6137
6138 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6139 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6140 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6141 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6142
6143 <p>The postal address is</p>
6144
6145 <p><blockquote>
6146   NRK
6147   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6148   <br>0340 Oslo
6149   <br>Norway
6150 </blockquote></p>
6151
6152 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6153
6154 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6155 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6156
6157 <p>--
6158 <br>Happy hacking
6159 <br>Petter Reinholdtsen
6160 </blockquote></p>
6161
6162 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6163
6164 <p><blockquote>
6165 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6166 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6167 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6168 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6169 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6170
6171 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6172
6173 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6174 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6175
6176 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6177 technology in your message below, as this technology is commonly used
6178 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6179 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6180 License.</p>
6181
6182 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6183 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6184 party offering such end products and video to End Users concludes the
6185 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6186 associated with the end products/video they offer.</p>
6187
6188 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6189 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6190 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6191 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6192 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6193 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6194 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6195
6196 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6197 License for your review.  You should receive the License document
6198 within the next few days.</p>
6199
6200 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6201 can be found under the "Licensees" header within the respective
6202 portion of our website.  For example, you may find our list of
6203 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6204 our website,
6205 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6206
6207 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6208 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6209 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6210 soon.</p>
6211
6212 <p>Best regards,</p>
6213
6214 <p>Ryan</p>
6215
6216 <p>Ryan M. Rodriguez
6217 <br>Licensing Associate
6218 <br>MPEG LA
6219 <br>5425 Wisconsin Avenue
6220 <br>Suite 801
6221 <br>Chevy Chase, MD 20815
6222 <br>U.S.A.
6223 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6224 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6225 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6226
6227 </blockquote></p>
6228
6229 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6230 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6231 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6232
6233 <p><blockquote>
6234
6235 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6236 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6237 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6238 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6239 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6240
6241 <p>[Ryan Rodriguez]
6242 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6243
6244 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6245
6246 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6247 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6248 <br>&gt; within the next few days.</p>
6249
6250 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6251 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6252 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6253 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6254 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6255
6256 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6257 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6258 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6259 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6260 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6261
6262 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6263
6264 <p>--
6265 <br>Happy hacking
6266 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6267 </blockquote></p>
6268
6269 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6270 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6271 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6272 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6273 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6274 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6275 min epost tidsnok.</p>
6276
6277 <p><blockquote>
6278
6279 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6280 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6281 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6282 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6283
6284 <p>Thank you for your message.</p>
6285
6286 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6287 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6288 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6289 mpegla.com)</p>
6290
6291 <p>Best regards,</p>
6292
6293 <p>Ryan</p>
6294
6295 <p>Ryan M. Rodriguez
6296 <br>Licensing Associate
6297 <br>MPEG LA</p>
6298
6299 </blockquote></p>
6300
6301 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6302 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6303 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6304
6305       </div>
6306       <div class="tags">
6307
6308
6309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6310
6311
6312       </div>
6313     </div>
6314     <div class="padding"></div>
6315
6316     <div class="entry">
6317       <div class="title">
6318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6319       </div>
6320       <div class="date">
6321         27th June 2012
6322       </div>
6323       <div class="body">
6324         <p>Den norske
6325 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6326 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6327 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6328 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6329 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6330 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6331 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6332 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6333 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6334 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6335 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6336 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6337 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6338 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6339 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6340 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6341 forespørsel.</p>
6342
6343 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6344 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6345 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6346 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6347 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6348 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6349 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6350 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6351 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6352 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6353 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6354 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6355 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6356 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6357 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6358 stor grad ikke skjer.</p>
6359
6360 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6361 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6362 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6363 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6364 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6365 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6366 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6367 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6368 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6369 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6370 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6371 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6372 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6373 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6374 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6375 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6376 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6377 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6378 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6379
6380 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6381 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6382 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6383 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6384 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6385 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6386 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6387 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6388
6389 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6390 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6391 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6392 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6393 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6394 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6395 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6396 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6397 trengs det programører. :)</p>
6398
6399 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6400 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6401 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6402 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6403 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6404
6405       </div>
6406       <div class="tags">
6407
6408
6409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6410
6411
6412       </div>
6413     </div>
6414     <div class="padding"></div>
6415
6416     <div class="entry">
6417       <div class="title">
6418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6419       </div>
6420       <div class="date">
6421         25th June 2012
6422       </div>
6423       <div class="body">
6424         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6426 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6427 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6428 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6429
6430 <p><blockquote>
6431
6432 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6433 avtaler</strong></p>
6434
6435 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6436 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6437 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6438 H.264».</p>
6439
6440 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6441 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6442 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6443 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6444 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6445 står følgende:</p>
6446
6447 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6448 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6449 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6450 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6451 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6452 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6453 til dato, partar eller liknande.»</p>
6454
6455 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6456 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6457
6458 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6459 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6460 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6461 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6462
6463 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6464
6465 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6466 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6467 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6468 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6469 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6470 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6471 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6472 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6473 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6474 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6475
6476 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6477 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6478 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6479 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6480 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6481 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6482 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6483 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6484 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6485
6486 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6487 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6488 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6489 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6490
6491 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6492 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6493 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6494 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6495 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6496
6497 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6498 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6499 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6500 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6501 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6502 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
6503
6504 <p>Med hilsen
6505 <br>Dokumentarkivet i NRK
6506 <br>v/ Elin Brandsrud
6507 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
6508 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6509 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
6510
6511 </blockquote></p>
6512
6513 <p>Svaret kom
6514 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
6515 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6516 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6517 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6518 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6519 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6520 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6521 MPEG-LA eller ikke...</p>
6522
6523 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
6524 sendte meg til postjournalen for
6525 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
6526 og
6527 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
6528 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6529 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
6530 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
6531 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
6532 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
6533 Sourcing Service, også omtalt på
6534 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
6535 Tenders</a> og
6536 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
6537 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6538 forespørsel.</p>
6539
6540 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6541 miljøet rundt
6542 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
6543 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
6544 MPEG-LA er
6545 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
6546 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6547 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6548 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6549 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
6550
6551       </div>
6552       <div class="tags">
6553
6554
6555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6556
6557
6558       </div>
6559     </div>
6560     <div class="padding"></div>
6561
6562     <div class="entry">
6563       <div class="title">
6564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
6565       </div>
6566       <div class="date">
6567         23rd June 2012
6568       </div>
6569       <div class="body">
6570         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6571 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6572 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6573 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6574 De siste dagene har
6575 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
6576 (16. juni),
6577 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
6578 Utenriks</a> (11. juni),
6579 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
6580 Reise</a> (22. juni),
6581 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
6582 (22. juni) og
6583 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
6584 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6585 en kopi av den Østeriske
6586 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
6587 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6588 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6589 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
6590 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6591 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
6592 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
6593
6594 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6595 Norges del er hus i en by beskyttet i
6596 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
6597 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
6598 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6599 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6600 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6601 åndsverkloven.</p>
6602
6603 <p>Hallstatt står på
6604 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
6605 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6606 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6607 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6608 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6609 vil.</p>
6610
6611       </div>
6612       <div class="tags">
6613
6614
6615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6616
6617
6618       </div>
6619     </div>
6620     <div class="padding"></div>
6621
6622     <div class="entry">
6623       <div class="title">
6624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
6625       </div>
6626       <div class="date">
6627         21st June 2012
6628       </div>
6629       <div class="body">
6630         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6631 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6632 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6633 fri og åpen standard</a> i henhold til
6634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
6635 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6636 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6637 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6638 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6639 nødvendig, så har store aktører som
6640 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
6641 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
6642 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6643 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6644 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6645 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6646 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6647 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
6648 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
6649
6650 <p><blockquote>
6651
6652 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6653 <br>From: Petter Reinholdtsen
6654 <br>To: postmottak@dss.dep.no
6655 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6656
6657 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6658 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6659 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6660 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
6661
6662 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6663 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6664 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
6665 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
6666 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6667 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6668 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
6669
6670 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6671 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6672 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
6673
6674 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
6675 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
6676 &gt;:</p>
6677
6678 <p><blockquote>
6679
6680   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6681   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6682   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6683   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6684   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6685   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6686   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6687   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6688   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6689   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6690   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
6691
6692 </blockquote></p>
6693
6694 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
6695 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
6696
6697 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6698 følgende klausul i følge &lt;URL:
6699 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
6700 &gt;:</p>
6701
6702 <p><blockquote>
6703
6704   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6705   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6706   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6707   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6708   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6709   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
6710   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6711   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6712   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6713   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6714   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
6715 </blockquote></p>
6716
6717 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6718 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6719 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6720 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
6721
6722 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6723 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6724 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
6725 </blockquote></p>
6726
6727 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6728 her.</p>
6729
6730       </div>
6731       <div class="tags">
6732
6733
6734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6735
6736
6737       </div>
6738     </div>
6739     <div class="padding"></div>
6740
6741     <div class="entry">
6742       <div class="title">
6743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
6744       </div>
6745       <div class="date">
6746         19th June 2012
6747       </div>
6748       <div class="body">
6749         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
6750 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
6751 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
6752 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
6753 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
6754 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6755 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6756 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
6757 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6758 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
6759 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
6760 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
6761 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6762 artikkel om at selgerne av
6763 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
6764 Sorgenfri</a> i Trondheim også
6765 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
6766 utenlandske selgere</a>.</p>
6767
6768 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6769 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6770 referanser om temaet, fant jeg et
6771 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
6772 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
6773 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
6774 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
6775 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6776 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
6777 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6778 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6779 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6780 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6781 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6782 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6783 Norge ekskluderes.</p>
6784
6785 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6786 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6787 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6788 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6789 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
6790
6791       </div>
6792       <div class="tags">
6793
6794
6795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6796
6797
6798       </div>
6799     </div>
6800     <div class="padding"></div>
6801
6802     <div class="entry">
6803       <div class="title">
6804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
6805       </div>
6806       <div class="date">
6807         15th June 2012
6808       </div>
6809       <div class="body">
6810         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
6811 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6812 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6813 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
6814 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
6815 lager en
6816 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
6817 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
6818 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6819 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6820 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6821 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6822 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6823 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
6824
6825 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6826 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6827 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
6828 Doffin</a> følgende:</p>
6829
6830 <p><blockquote>
6831
6832 <p>Opphavsrett mv</p>
6833
6834 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6835 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6836 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6837 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6838 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
6839
6840 </blockquote></p>
6841
6842 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6843 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6844 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6845 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6846 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6847 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6848 informasjonen allerede er publisert.</p>
6849
6850       </div>
6851       <div class="tags">
6852
6853
6854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6855
6856
6857       </div>
6858     </div>
6859     <div class="padding"></div>
6860
6861     <div class="entry">
6862       <div class="title">
6863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
6864       </div>
6865       <div class="date">
6866         10th June 2012
6867       </div>
6868       <div class="body">
6869         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6870 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6871 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6872 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6873 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
6874 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6875 etater.</p>
6876
6877 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6878 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
6879 opp</a> ved hjelp av
6880 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
6881 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
6882 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
6883
6884 <p><table border="1">
6885 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
6886 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
6887 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
6888 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
6889 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
6890 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
6891 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
6892 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
6893 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
6894 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
6895 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
6896 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
6897 </table></p>
6898
6899 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6900 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6901 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6902 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6903 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
6904 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6905 dag beregnet fra
6906 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
6907 Scraperwiki-database</a>:</p>
6908
6909 <p><table border="1">
6910
6911 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
6912 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6913 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
6914 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6915 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
6916 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6917 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
6918 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6919 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
6920 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6921 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6922 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
6923 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
6924 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6925 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
6926
6927 </table></p>
6928
6929 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6930 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6931 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6932 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
6933
6934 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6935 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6936 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6937 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
6938
6939       </div>
6940       <div class="tags">
6941
6942
6943         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6944
6945
6946       </div>
6947     </div>
6948     <div class="padding"></div>
6949
6950     <div class="entry">
6951       <div class="title">
6952         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
6953       </div>
6954       <div class="date">
6955          2nd June 2012
6956       </div>
6957       <div class="body">
6958         <p>Jeg oppdaget nylig en
6959 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
6960 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6961 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6962 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6963 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
6964
6965 <p><blockquote>
6966
6967 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6968 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
6969
6970 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6971 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6972 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6973 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6974 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6975 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6976 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6977 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6978 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6979 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6980 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6981 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6982 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6983 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6984 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6985 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6986 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6987 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6988 forvaltningslovens krav.</p>
6989
6990 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6991 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6992 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6993 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6994 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
6995
6996 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
6997
6998 </blockquote></p>
6999
7000 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7001 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7002
7003       </div>
7004       <div class="tags">
7005
7006
7007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7008
7009
7010       </div>
7011     </div>
7012     <div class="padding"></div>
7013
7014     <div class="entry">
7015       <div class="title">
7016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7017       </div>
7018       <div class="date">
7019          1st June 2012
7020       </div>
7021       <div class="body">
7022         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7023 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7024 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7025 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7026 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7027 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7028 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7029
7030 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7031 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7032 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7033 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7034 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7035 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7036 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7037 det).</p>
7038
7039 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7040 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7041 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7042 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7043 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7044 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7045 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7046
7047 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7048 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7049 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7050 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7051 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7052 med får en kopi.</p>
7053
7054       </div>
7055       <div class="tags">
7056
7057
7058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7059
7060
7061       </div>
7062     </div>
7063     <div class="padding"></div>
7064
7065     <div class="entry">
7066       <div class="title">
7067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7068       </div>
7069       <div class="date">
7070         31st May 2012
7071       </div>
7072       <div class="body">
7073         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7074 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7075 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7076 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7077 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7078 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7079 dag.</p>
7080
7081 <dl>
7082
7083 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7084
7085 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7086 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7087 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7088 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7089 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7090 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7091 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7092 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7093 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7094 området 10-35, og jeg har startet på
7095 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7096 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7097
7098 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7099
7100 <dd>I fjor lanserte
7101 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7102 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7103 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7104 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7105 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7106 kan hentes ut ved hjelp av et
7107 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7108 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7109 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7110 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7111
7112
7113
7114 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7115
7116 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7117 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7118 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7119 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7120 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7121 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7122
7123 <dt>bensinpris.net</dt>
7124
7125 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7126 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7127 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7128 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7129 tiden.</dd>
7130
7131 </dl>
7132
7133 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7134 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7135 inn driftstoffpriser hver måned og
7136 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7137 PDF-format</a>.</p>
7138
7139 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7140 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7141 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7142 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7143 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7144 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7145 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7146 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7147 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7148 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7149 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7150 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7151
7152 <table>
7153
7154 <tr>
7155 <th>Tjeneste</th>
7156 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7157 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7158 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7159 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7160 <th>Publisert alle priser</th>
7161 <th>Publisert database</th>
7162 <th>Lands-dekkende</th>
7163 </tr>
7164
7165 <tr>
7166 <td>Dinside</td>
7167 <td>(ja)</td>
7168 <td>nei</td>
7169 <td>nei</td>
7170 <td>nei</td>
7171 <td>ja</td>
7172 <td>(ja)</td>
7173 <td>ja</td>
7174 </tr>
7175
7176 <tr>
7177 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7178 <td>nei</td>
7179 <td>ja</td>
7180 <td>(ja)</td>
7181 <td>(ja)</td>
7182 <td>nei</td>
7183 <td>nei</td>
7184 <td>ja</td>
7185 </tr>
7186
7187 <tr>
7188 <td>drivstoffpriser.no</td>
7189 <td>ja</td>
7190 <td>ja</td>
7191 <td>nei</td>
7192 <td>nei</td>
7193 <td>nei</td>
7194 <td>nei</td>
7195 <td>ja</td>
7196 </tr>
7197
7198 <tr>
7199 <td>bensinpris.net</td>
7200 <td>ja</td>
7201 <td>nei</td>
7202 <td>nei</td>
7203 <td>nei</td>
7204 <td>nei</td>
7205 <td>nei</td>
7206 <td>nei</td>
7207 </tr>
7208
7209 </table>
7210
7211 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7212 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7213 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7214 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7215 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7216 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7217 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7218
7219 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7220 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7221 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7222 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7223
7224       </div>
7225       <div class="tags">
7226
7227
7228         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7229
7230
7231       </div>
7232     </div>
7233     <div class="padding"></div>
7234
7235     <div class="entry">
7236       <div class="title">
7237         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7238       </div>
7239       <div class="date">
7240         30th May 2012
7241       </div>
7242       <div class="body">
7243         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7244 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7245 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7246 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7247 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7248 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7249 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7250 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7251 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7252 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7253 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7254 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7255 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7256 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7257 titt på
7258 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7259 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7260 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7261 bensinprisene i Norge
7262 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7263 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7264 bensinstasjoner.</p>
7265
7266 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7267 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7268 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7269 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7270 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7271 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7272 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7273 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7274 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7275
7276       </div>
7277       <div class="tags">
7278
7279
7280         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7281
7282
7283       </div>
7284     </div>
7285     <div class="padding"></div>
7286
7287     <div class="entry">
7288       <div class="title">
7289         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7290       </div>
7291       <div class="date">
7292         28th May 2012
7293       </div>
7294       <div class="body">
7295         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7296 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7297 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7298 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7299 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7300 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7301 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7302 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7303 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7304 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7305 API-dokumentasjon.</p>
7306
7307 <p>Utrolig nok er det i følge
7308 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7309 Næringsliv</a> og
7310 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7311 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7312 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7313 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7314 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7315 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7316 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7317 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7318 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7319
7320 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7321 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7322 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7323 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7324 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7325 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7326 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7327
7328 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7329
7330 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7331
7332 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7333 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7334 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7335 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7336 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7337 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7338 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7339 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7340 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7341
7342 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7343
7344 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7345
7346 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7347 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7348 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7349 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7350 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7351 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7352
7353 <p><pre>
7354 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7355 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7356 &lt;STASJON&gt;
7357 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7358 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7359 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7360 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7361 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7362 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7363 &lt;/STASJON&gt;
7364 &lt;STASJON&gt;
7365 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7366 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7367 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7368 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7369 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7370 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7371 &lt;/STASJON&gt;
7372 [...]
7373 &lt;STASJON&gt;
7374 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7375 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7376 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7377 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7378 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7379 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7380 &lt;/STASJON&gt;
7381 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7382 </pre></p>
7383
7384 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7385
7386 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7387
7388 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7389 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7390 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7391 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7392 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7393 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7394 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7395 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7396
7397 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7398
7399 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7400
7401 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7402 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7403 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7404 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7405 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7406 det skal hentes ut informasjon.</p>
7407
7408 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7409 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7410 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7411
7412 <p><table>
7413 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7414 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7415 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7416 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7417 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7418 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7419 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7420 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7421 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7422 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7423 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7424 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7425 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7426 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7427 </table></p>
7428
7429 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7430 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7431 disel.</p>
7432
7433 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7434
7435 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7436
7437 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7438 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7439 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7440 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7441
7442 <p><b>AllePriser</b></p>
7443
7444 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7445
7446 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7447 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7448 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7449 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7450 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7451
7452       </div>
7453       <div class="tags">
7454
7455
7456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7457
7458
7459       </div>
7460     </div>
7461     <div class="padding"></div>
7462
7463     <div class="entry">
7464       <div class="title">
7465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7466       </div>
7467       <div class="date">
7468         21st May 2012
7469       </div>
7470       <div class="body">
7471         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7472 standardkatalog v3.1 blitt
7473 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7474 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7475 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7476 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7477 er
7478 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7479 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7480 med sin blinde kone blant annet
7481 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7482 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7483
7484 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7485 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7486 grunnlag:</p>
7487
7488 <p><blockquote>
7489 <p>Bruk av fri programvare
7490
7491 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7492 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7493 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7494 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7495 universelt utformet."</p>
7496
7497 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7498 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7499 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7500 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7501 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7502 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
7503
7504 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7505 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7506 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7507 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7508 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7509 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7510 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7511 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7512 programvareleverandør/produsent.</p>
7513
7514 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7515 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7516 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
7517
7518 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7519 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7520 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7521 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7522 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7523 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7524 hjelpemiddelprogramvare.</p>
7525
7526 </blockquote></p>
7527
7528 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7529 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7530 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7531 fungerer fint også for blinde.</p>
7532
7533 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7534 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
7535 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
7536 utmerket for blinde.</p>
7537
7538       </div>
7539       <div class="tags">
7540
7541
7542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7543
7544
7545       </div>
7546     </div>
7547     <div class="padding"></div>
7548
7549     <div class="entry">
7550       <div class="title">
7551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
7552       </div>
7553       <div class="date">
7554         20th May 2012
7555       </div>
7556       <div class="body">
7557         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
7558 musiker og mannen bak
7559 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
7560 i Rosegarden</a>
7561 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
7562 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7563 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7564 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7565 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7566 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
7567
7568 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7569
7570 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7571 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7572 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7573 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7574 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
7575 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7576 musikkundervisning.</p>
7577
7578 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7579 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
7580
7581 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7582 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7583 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7584 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7585 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7586 dette operativsystemet.</p>
7587
7588 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7589
7590 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7591 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7592 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7593 Skolelinuxprosjektet.</p>
7594
7595 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7596
7597 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7598 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7599 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7600 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7601 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
7602
7603 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7604
7605 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7606 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7607 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
7608
7609 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7610 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7611 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
7612 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
7613 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7614 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7615 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7616 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7617 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7618 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7619 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7620 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
7621
7622 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7623 fullført en ønsket oppgave.</p>
7624
7625 <p>Eksempel:</p>
7626
7627 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7628 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7629 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7630 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7631 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7632 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
7633
7634 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7635 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7636 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
7637
7638 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
7639 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
7640 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
7641
7642 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7643 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7644 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7645 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7646 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7647 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7648 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7649 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7650
7651 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7652
7653 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7654 k3b, openttd og libreoffice.
7655
7656 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7657 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7658
7659 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7660 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7661 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7662 alternativer.
7663
7664       </div>
7665       <div class="tags">
7666
7667
7668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7669
7670
7671       </div>
7672     </div>
7673     <div class="padding"></div>
7674
7675     <div class="entry">
7676       <div class="title">
7677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
7678       </div>
7679       <div class="date">
7680         15th May 2012
7681       </div>
7682       <div class="body">
7683         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7684 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
7685 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
7686 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7687 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7688 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7689 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
7690 = uinteressant"</a>.</p>
7691
7692 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
7693 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7694 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7695 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7696 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
7697
7698 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7699 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7700 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7701 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7702 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7703 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7704 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7705 har i dag fokus på Linux.</p>
7706
7707       </div>
7708       <div class="tags">
7709
7710
7711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7712
7713
7714       </div>
7715     </div>
7716     <div class="padding"></div>
7717
7718     <div class="entry">
7719       <div class="title">
7720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
7721       </div>
7722       <div class="date">
7723         11th May 2012
7724       </div>
7725       <div class="body">
7726         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
7727 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
7728 jeg hadde noen kommentarer til
7729 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
7730 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
7731 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7732 sitater i
7733 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
7734 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
7735
7736 <p><blockquote>
7737 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
7738
7739 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7740 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7741 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7742 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7743 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
7744
7745 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7746 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7747 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7748 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7749 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7750 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7751 tillatelse fra det offentlige.</p>
7752
7753 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7754 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7755 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7756 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7757 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7758 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7759 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7760 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7761 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
7762 </blockquote></p>
7763
7764       </div>
7765       <div class="tags">
7766
7767
7768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7769
7770
7771       </div>
7772     </div>
7773     <div class="padding"></div>
7774
7775     <div class="entry">
7776       <div class="title">
7777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
7778       </div>
7779       <div class="date">
7780         27th April 2012
7781       </div>
7782       <div class="body">
7783         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7784 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
7785 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
7786 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7787 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7788 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7789 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
7790 sider med innspill</a>.</p>
7791
7792       </div>
7793       <div class="tags">
7794
7795
7796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7797
7798
7799       </div>
7800     </div>
7801     <div class="padding"></div>
7802
7803     <div class="entry">
7804       <div class="title">
7805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
7806       </div>
7807       <div class="date">
7808         22nd April 2012
7809       </div>
7810       <div class="body">
7811         <p>I
7812 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
7813 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7814 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
7815 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7816 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
7817 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
7818
7819 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7820 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7821 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7822 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7823 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7824 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
7825 git</a>.</p>
7826
7827 <p>På
7828 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
7829 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
7830 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7831 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7832 til å ta en sniktitt.</p>
7833
7834       </div>
7835       <div class="tags">
7836
7837
7838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7839
7840
7841       </div>
7842     </div>
7843     <div class="padding"></div>
7844
7845     <div class="entry">
7846       <div class="title">
7847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
7848       </div>
7849       <div class="date">
7850         15th April 2012
7851       </div>
7852       <div class="body">
7853         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7854 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
7855 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7856 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7857 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
7858
7859 <p><blockquote>
7860
7861 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7862 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7863 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7864 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7865 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7866 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7867 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
7868
7869 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7870 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7871 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7872 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7873 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7874 er:</p>
7875
7876 <ul>
7877 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
7878 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
7879 </ul>
7880
7881 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7882 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7883 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7884 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7885 dialog med informantene.</p>
7886
7887 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7888 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7889 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7890 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7891 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7892 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7893 OpenOffice.org.</p>
7894
7895 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7896 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7897 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7898 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7899 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7900 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7901 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7902 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7903 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7904 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7905 formater.</p>
7906
7907 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7908 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7909 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7910 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7911 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7912 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7913 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7914 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7915 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
7916 </blockquote></p>
7917
7918 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7919 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7920 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
7921 til DUO...</p>
7922
7923
7924       </div>
7925       <div class="tags">
7926
7927
7928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7929
7930
7931       </div>
7932     </div>
7933     <div class="padding"></div>
7934
7935     <div class="entry">
7936       <div class="title">
7937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
7938       </div>
7939       <div class="date">
7940         13th April 2012
7941       </div>
7942       <div class="body">
7943         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
7944 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
7945 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
7946 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
7947 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
7948
7949       </div>
7950       <div class="tags">
7951
7952
7953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7954
7955
7956       </div>
7957     </div>
7958     <div class="padding"></div>
7959
7960     <div class="entry">
7961       <div class="title">
7962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
7963       </div>
7964       <div class="date">
7965         30th March 2012
7966       </div>
7967       <div class="body">
7968         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7969 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
7970 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
7971 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7972 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7973 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7974 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7975 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7976 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7977 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7978 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7979 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
7980
7981 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7982 FiksGataMi.</p>
7983
7984       </div>
7985       <div class="tags">
7986
7987
7988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7989
7990
7991       </div>
7992     </div>
7993     <div class="padding"></div>
7994
7995     <div class="entry">
7996       <div class="title">
7997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
7998       </div>
7999       <div class="date">
8000         30th March 2012
8001       </div>
8002       <div class="body">
8003         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8004 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8005 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8006
8007 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8008 landsgjennomsnittet</strong></p>
8009
8010 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8011
8012 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8013 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8014 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8015 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8016 dårligere enn snittet i landet.</p>
8017
8018 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8019 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8020 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8021 Nord-Odal:</p>
8022
8023 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8024 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8025 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8026 pengene."</blockquote></p>
8027
8028 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8029 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8030 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8031 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8032 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8033 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8034 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8035 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8036
8037 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8038
8039 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8040 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8041 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8042 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8043 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8044 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8045 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8046 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8047
8048 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8049 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8050 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8051 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8052 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8053 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8054 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8055 Norge og verden.</p>
8056
8057 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8058
8059 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8060 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8061
8062 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8063
8064 <p>Knut Yrvin</p>
8065
8066 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8067
8068 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8069 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8070
8071 <p><strong>Referanser</strong></p>
8072
8073 <p><ul>
8074
8075  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8076  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8077  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8078  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8079  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8080  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8081  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8082
8083 </ul></p>
8084
8085       </div>
8086       <div class="tags">
8087
8088
8089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8090
8091
8092       </div>
8093     </div>
8094     <div class="padding"></div>
8095
8096     <div class="entry">
8097       <div class="title">
8098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8099       </div>
8100       <div class="date">
8101         28th March 2012
8102       </div>
8103       <div class="body">
8104         <p>I serien med intervjuer av folk i
8105 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8106 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8107 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8108
8109 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8110
8111 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8112 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8113 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8114 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8115
8116 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8117 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8118 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8119 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8120 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8121 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8122 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8123 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8124
8125 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8126 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8127
8128 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8129 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8130 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8131 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8132 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8133 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8134 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8135 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8136 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8137 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8138 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8139 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8140 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8141 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8142 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8143 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8144 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8145 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8146 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8147 logistikkproblemer.</p>
8148
8149 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8150
8151 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8152 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8153 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8154 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8155 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8156 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8157 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8158 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8159 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8160 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8161 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8162 samarbeid med andre.
8163
8164 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8165 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8166 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8167
8168 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8169
8170 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8171 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8172 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8173 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8174 dette for enhver pris.</p>
8175
8176 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8177 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8178 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8179 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8180 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8181 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8182 sliter med uansett OS.</p>
8183
8184 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8185 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8186 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8187 skrivere og annen daglig drift.</p>
8188
8189 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8190 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8191 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8192 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8193 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8194 mer som krydder å regne.</p>
8195
8196 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8197 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8198 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8199 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8200 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8201 en jungel å bevege seg i.</p>
8202
8203 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8204 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8205 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8206 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8207 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8208 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8209 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8210 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8211 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8212 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8213
8214 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8215
8216 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8217 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8218 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8219 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8220 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8221 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8222 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8223 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8224 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8225 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8226 Bill G sine produkter.
8227
8228 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8229 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8230
8231 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8232 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8233 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8234 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8235 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8236 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8237 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8238 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8239 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8240
8241       </div>
8242       <div class="tags">
8243
8244
8245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8246
8247
8248       </div>
8249     </div>
8250     <div class="padding"></div>
8251
8252     <div class="entry">
8253       <div class="title">
8254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8255       </div>
8256       <div class="date">
8257         27th March 2012
8258       </div>
8259       <div class="body">
8260         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8261 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8262 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8263
8264 <p><blockquote>
8265 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8266 større hest”
8267 </blockquote></p>
8268
8269 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8270 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8271 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8272 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8273 men raskere hester.</p>
8274
8275 <p>I følge
8276 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8277 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8278 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8279 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8280 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8281 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8282 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8283
8284 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8285 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8286 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8287
8288       </div>
8289       <div class="tags">
8290
8291
8292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8293
8294
8295       </div>
8296     </div>
8297     <div class="padding"></div>
8298
8299     <div class="entry">
8300       <div class="title">
8301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8302       </div>
8303       <div class="date">
8304         19th March 2012
8305       </div>
8306       <div class="body">
8307         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8308 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8309 Et eksempel er
8310 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8311 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8312 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8313 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8314 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8315 2011</a>, som bruker informasjon fra
8316 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8317 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8318 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8319 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8320 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8321 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8322 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8323
8324 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8325 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8326 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8327 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8328 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8329
8330 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8331 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8332 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8333 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8334 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8335 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8336 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8337 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8338
8339 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8340 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8341 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8342
8343 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8344 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8345 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8346 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8347
8348 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8349 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8350
8351       </div>
8352       <div class="tags">
8353
8354
8355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8356
8357
8358       </div>
8359     </div>
8360     <div class="padding"></div>
8361
8362     <div class="entry">
8363       <div class="title">
8364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8365       </div>
8366       <div class="date">
8367         13th March 2012
8368       </div>
8369       <div class="body">
8370         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8371 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8372 er tilgjengelige allerede og
8373 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8374 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8375 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8376 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8377 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8378 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8379 likevel.</p>
8380
8381       </div>
8382       <div class="tags">
8383
8384
8385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8386
8387
8388       </div>
8389     </div>
8390     <div class="padding"></div>
8391
8392     <div class="entry">
8393       <div class="title">
8394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8395       </div>
8396       <div class="date">
8397         12th March 2012
8398       </div>
8399       <div class="body">
8400         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8401 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8402 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8403 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8404 styremedlem i foreningen
8405 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8406 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8407 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8408 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8409 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8410 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8411 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8412 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8413 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8414 veien.</p>
8415
8416 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8417
8418 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8419 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8420 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8421 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8422 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8423 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8424 slutten.</p>
8425
8426 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8427
8428 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8429 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8430 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8431 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8432 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8433 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8434 admin-siden).</p>
8435
8436 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8437
8438 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8439 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8440 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8441 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8442 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8443 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8444
8445 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8446
8447 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8448 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8449 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8450 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8451 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8452 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8453 sette slike krav til leverandørene.</p>
8454
8455 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8456
8457 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8458 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8459 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8460 alle programarkivene som finnes.</p>
8461
8462 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8463 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8464
8465 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8466 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8467 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8468 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8469 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8470 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8471 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8472 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8473 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8474 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8475 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8476 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8477 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8478 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8479 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8480 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8481 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8482 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8483
8484       </div>
8485       <div class="tags">
8486
8487
8488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8489
8490
8491       </div>
8492     </div>
8493     <div class="padding"></div>
8494
8495     <div class="entry">
8496       <div class="title">
8497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8498       </div>
8499       <div class="date">
8500          5th March 2012
8501       </div>
8502       <div class="body">
8503         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8504 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
8505 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
8506 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8507 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
8508 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8509 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8510 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8511 for folkene i Hamar kommune!</p>
8512
8513 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8514 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
8515
8516 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8517 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
8518
8519 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8520 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8521 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8522 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8523 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
8524
8525       </div>
8526       <div class="tags">
8527
8528
8529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8530
8531
8532       </div>
8533     </div>
8534     <div class="padding"></div>
8535
8536     <div class="entry">
8537       <div class="title">
8538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
8539       </div>
8540       <div class="date">
8541          2nd March 2012
8542       </div>
8543       <div class="body">
8544         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8545 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8546 overraske over at den så ut til å kjøre
8547 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
8548 Professional</a>.</p>
8549
8550 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
8551
8552 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8553 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8554 I følge Wikipedia og
8555 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
8556 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8557 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8558 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
8559
8560 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8561 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
8562 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
8563
8564       </div>
8565       <div class="tags">
8566
8567
8568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8569
8570
8571       </div>
8572     </div>
8573     <div class="padding"></div>
8574
8575     <div class="entry">
8576       <div class="title">
8577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
8578       </div>
8579       <div class="date">
8580         27th February 2012
8581       </div>
8582       <div class="body">
8583         <p>I serien med intervjuer av folk i
8584 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
8585 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8586 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8587 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
8588
8589 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8590
8591 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
8592 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8593 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
8594
8595 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8596
8597 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8598 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8599 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8600 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
8601
8602 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
8603 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8604
8605 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8606 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
8607
8608 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8609
8610 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8611 løsninger.</p>
8612
8613 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8614 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8615
8616 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8617 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8618 under dette.</p>
8619
8620       </div>
8621       <div class="tags">
8622
8623
8624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8625
8626
8627       </div>
8628     </div>
8629     <div class="padding"></div>
8630
8631     <div class="entry">
8632       <div class="title">
8633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
8634       </div>
8635       <div class="date">
8636         21st February 2012
8637       </div>
8638       <div class="body">
8639         <p>I serien med intervjuer av folk i
8640 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8641 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8642 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8643 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
8644
8645 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8646
8647 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8648 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8649 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8650 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8651 på like vilkår.  Nå er det
8652 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
8653 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8654 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
8655
8656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8657
8658 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8659 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8660 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8661 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8662 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8663 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8664 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8665 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8666 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
8667
8668 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8669 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8670 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8671 en periode på 5-6 år.</p>
8672
8673 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8674 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8675 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8676 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8677 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8678 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8679 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8680 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8681 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8682 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
8683
8684 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8685
8686 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8687 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8688 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8689 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
8690
8691 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8692 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8693 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8694 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8695 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8696 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8697 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8698 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
8699
8700 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8701 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8702 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8703 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8704 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8705 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8706 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8707 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8708 PC-er.</p>
8709
8710 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8711
8712 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8713 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8714 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8715 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8716 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8717 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8718 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8719 Foundation.</p>
8720
8721 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8722 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8723 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8724 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8725 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8726 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8727 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8728 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
8729
8730 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8731 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8732 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8733 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8734 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8735 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8736 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8737 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
8738
8739 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8740 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8741 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8742 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8743 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8744 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8745 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8746 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8747 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8748 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
8749
8750 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8751
8752 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8753 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8754 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8755 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8756 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8757 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
8758
8759 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8760 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8761
8762 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8763 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8764 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8765 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8766 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8767 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8768 støttetjenester.</p>
8769
8770 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8771 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8772 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8773 selges til kommuner.</p>
8774
8775       </div>
8776       <div class="tags">
8777
8778
8779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8780
8781
8782       </div>
8783     </div>
8784     <div class="padding"></div>
8785
8786     <div class="entry">
8787       <div class="title">
8788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
8789       </div>
8790       <div class="date">
8791         18th February 2012
8792       </div>
8793       <div class="body">
8794         <p>I serien med intervjuer av folk i
8795 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
8796 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8797 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8798 Skolen</a>.</p>
8799
8800 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8801
8802 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8803 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8804 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
8805
8806 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8807
8808 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8809 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8810 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8811 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8812 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8813 familien.</p>
8814
8815 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8816
8817 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8818 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8819 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8820 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8821 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
8822
8823 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8824
8825 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8826 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8827 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8828 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
8829
8830 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8831
8832 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8833 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8834 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8835 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8836 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8837 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8838 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8839 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
8840
8841 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8842 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8843
8844 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8845 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8846 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8847 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8848 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8849 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8850 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8851 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8852 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8853 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
8854
8855       </div>
8856       <div class="tags">
8857
8858
8859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8860
8861
8862       </div>
8863     </div>
8864     <div class="padding"></div>
8865
8866     <div class="entry">
8867       <div class="title">
8868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
8869       </div>
8870       <div class="date">
8871          7th February 2012
8872       </div>
8873       <div class="body">
8874         <p>I serien med intervjuer av folk i
8875 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
8876 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
8877
8878 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8879
8880 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8881 mere.</p>
8882
8883 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8884
8885 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8886 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8887 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8888 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
8889
8890 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8891 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8892 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8893 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8894 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8895 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
8896
8897 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8898
8899 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8900 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8901 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8902 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8903 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
8904
8905 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8906
8907 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8908 versjoner.</p>
8909
8910 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8911 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8912 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8913 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8914 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8915 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8916 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
8917
8918 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8919
8920 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8921 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
8922 en hel haug andre ved behov :-)</p>
8923
8924 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8925 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8926 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8927 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
8928 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8929 også.</p>
8930
8931 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8932 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8933
8934 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8935 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8936 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8937 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8938 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8939 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8940 bruker.</p>
8941
8942 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8943 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8944 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8945 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8946 vil ha det.</p>
8947
8948       </div>
8949       <div class="tags">
8950
8951
8952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8953
8954
8955       </div>
8956     </div>
8957     <div class="padding"></div>
8958
8959     <div class="entry">
8960       <div class="title">
8961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
8962       </div>
8963       <div class="date">
8964         26th January 2012
8965       </div>
8966       <div class="body">
8967         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8968 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
8969 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
8970
8971 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8972 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8973 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8974 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8975 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8976 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
8977
8978 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
8979 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
8980 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
8981 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
8982
8983 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
8984 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
8985 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
8986 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
8987 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
8988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
8989 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
8990 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
8991 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
8992 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
8993 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
8994 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
8995 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
8996 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
8997 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
8998 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
8999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9001 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9002 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9003 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9005
9006       </div>
9007       <div class="tags">
9008
9009
9010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9011
9012
9013       </div>
9014     </div>
9015     <div class="padding"></div>
9016
9017     <div class="entry">
9018       <div class="title">
9019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9020       </div>
9021       <div class="date">
9022         18th January 2012
9023       </div>
9024       <div class="body">
9025         <p>I serien med intervjuer av folk i
9026 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9027 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9028 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9029 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9030 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9031
9032 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9033
9034 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9035 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9036 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9037 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9038 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9039 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9040 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9041 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9042 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9043 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9044
9045 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9046
9047 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9048 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9049 dette ble levert.</p>
9050
9051 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9052
9053 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9054 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9055 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9056 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9057 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9058
9059 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9060 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9061 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9062 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9063 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9064 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9065 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9066
9067 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9068 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9069 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9070 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9071 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9072 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9073 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9074
9075 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9076 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9077 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9078 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9079 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9080 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9081 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9082 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9083 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9084 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9085 nå.</p>
9086
9087 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9088 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9089 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9090 oss.</p>
9091
9092 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9093 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9094 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9095 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9096
9097 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9098
9099 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9100 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9101 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9102 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9103 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9104 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9105
9106 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9107 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9108 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9109 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9110 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9111 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9112 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9113 på hvilket OS man bruker.</p>
9114
9115 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9116 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9117
9118 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9119
9120 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9121 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9122 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9123 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9124 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9125
9126 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9127 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9128
9129 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9130 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9131 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9132 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9133 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9134 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9135 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9136 hjemme.</p>
9137
9138       </div>
9139       <div class="tags">
9140
9141
9142         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9143
9144
9145       </div>
9146     </div>
9147     <div class="padding"></div>
9148
9149     <div class="entry">
9150       <div class="title">
9151         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9152       </div>
9153       <div class="date">
9154         11th December 2011
9155       </div>
9156       <div class="body">
9157         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9158 intervjuer av
9159 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9160
9161 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9162 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9163 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9164
9165 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9166
9167 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9168 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9169 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9170 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9171 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9172
9173 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9174
9175 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9176 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9177 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9178 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9179 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9180
9181 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9182
9183 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9184 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9185 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9186 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9187 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9188 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9189 og foreldre.</p>
9190
9191 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9192
9193 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9194 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9195 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9196 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9197
9198 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9199
9200 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9201 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9202 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9203 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9204 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9205 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9206 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9207 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9208 på
9209 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9210
9211 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9212 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9213 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9214 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9215
9216 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9217 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9218
9219 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9220 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9221
9222 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9223 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9224 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9225 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9226 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9227 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9228 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9229 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9230 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9231 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9232 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9233 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9234 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9235 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9236
9237       </div>
9238       <div class="tags">
9239
9240
9241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9242
9243
9244       </div>
9245     </div>
9246     <div class="padding"></div>
9247
9248     <div class="entry">
9249       <div class="title">
9250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9251       </div>
9252       <div class="date">
9253          9th November 2011
9254       </div>
9255       <div class="body">
9256         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9257 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9258 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9259 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9260 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9261 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9262 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9263 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9264 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9265 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9266
9267 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9268 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9269 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9270 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9271 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9272
9273 <p>Besøk
9274 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9275 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9276 bidra.</p>
9277
9278 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9279 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9280 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9281
9282 <ul>
9283
9284 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9285   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9286   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9287
9288 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9289   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9290
9291 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9292   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9293
9294 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9295   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9296   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9297
9298 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9299   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9300
9301 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9302   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9303   blogg</li>
9304
9305 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9306   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9307
9308 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9309   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9310
9311 </ul>
9312
9313       </div>
9314       <div class="tags">
9315
9316
9317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9318
9319
9320       </div>
9321     </div>
9322     <div class="padding"></div>
9323
9324     <div class="entry">
9325       <div class="title">
9326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9327       </div>
9328       <div class="date">
9329          5th November 2011
9330       </div>
9331       <div class="body">
9332         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9333 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9334 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9335 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9336 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9337
9338 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9339 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9340 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9341 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9342 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9343 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9344 episodene i en serie.</p>
9345
9346 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9347 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9348 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9349 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9350 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9351 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9352 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9353 meningsløs.</p>
9354
9355       </div>
9356       <div class="tags">
9357
9358
9359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9360
9361
9362       </div>
9363     </div>
9364     <div class="padding"></div>
9365
9366     <div class="entry">
9367       <div class="title">
9368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9369       </div>
9370       <div class="date">
9371         28th October 2011
9372       </div>
9373       <div class="body">
9374         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9375 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9376 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9377 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9378 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9379 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9380 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9381 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9382 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9383 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9384
9385 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9386 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9387 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9388 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9389 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9390 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9391 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9392 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9393 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9394 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9395 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9396 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9397
9398 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9399 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9400 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9401
9402 <p><blockquote>
9403 <pre>
9404 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9405 To: kontakt@min.kommune.no
9406
9407 Hei,
9408
9409 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9410 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9411 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9412 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9413 kommune-siden.
9414
9415 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9416 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9417 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9418
9419 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9420 andre kommuner og fiksgatami.
9421 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9422 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9423 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9424
9425 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9426 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9427
9428 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9429 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9430
9431    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9432    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9433    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9434    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9435    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9436    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9437    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9438    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9439    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9440   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9441   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9442   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9443   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9444   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9445   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9446   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9447   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9448   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9449   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9450   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9451   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9452   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9453   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9454   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9455   25. Nissedal kommune,
9456       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9457   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9458   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9459   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9460   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9461   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9462   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9463   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9464   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9465   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9466   35. Ullensvang Herad,
9467       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9468   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9469   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9470   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9471   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9472   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9473 </pre>
9474 </blockquote></p>
9475
9476 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9477 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9478 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9479 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9480 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9481 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9482 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9483 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9484 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9485 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9486
9487       </div>
9488       <div class="tags">
9489
9490
9491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9492
9493
9494       </div>
9495     </div>
9496     <div class="padding"></div>
9497
9498     <div class="entry">
9499       <div class="title">
9500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9501       </div>
9502       <div class="date">
9503         14th September 2011
9504       </div>
9505       <div class="body">
9506         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9507 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
9508 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
9509 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9510 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
9511 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9512 valgsystemet.</p>
9513
9514       </div>
9515       <div class="tags">
9516
9517
9518         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9519
9520
9521       </div>
9522     </div>
9523     <div class="padding"></div>
9524
9525     <div class="entry">
9526       <div class="title">
9527         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
9528       </div>
9529       <div class="date">
9530         13th September 2011
9531       </div>
9532       <div class="body">
9533         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9534 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9535 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
9536 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
9537 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
9538 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9539 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9540 hemmelige valg.</p>
9541
9542 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9543 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9544 meg:</p>
9545
9546 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9547 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9548 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9549 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9550 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9551 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9552 stemmer.</p>
9553
9554 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9555 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9556 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9557 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9558 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9559 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9560 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9561 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9562 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9563 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9564 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9565 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9566 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
9567
9568 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9569 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9570 hindre dette.</p>
9571
9572 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9573 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9574 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9575 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
9576
9577 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9578 County, California hvordan
9579 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
9580 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
9581 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9582 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9583 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9584 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9585 programvare, og tilgjengelig fra
9586 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
9587
9588       </div>
9589       <div class="tags">
9590
9591
9592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9593
9594
9595       </div>
9596     </div>
9597     <div class="padding"></div>
9598
9599     <div class="entry">
9600       <div class="title">
9601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
9602       </div>
9603       <div class="date">
9604          9th September 2011
9605       </div>
9606       <div class="body">
9607         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9608 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9609 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9610 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9611 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9612 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9613 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
9614 nettsted</a>.</p>
9615
9616 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9617 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9618 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
9619 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
9620 og
9621 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
9622
9623 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9624 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9625 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
9626
9627 <p><ul>
9628
9629 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
9630   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
9631
9632 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
9633 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
9634
9635 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
9636   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
9637
9638 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
9639
9640 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
9641   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
9642
9643 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
9644   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
9645   2006.</li>
9646
9647 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
9648   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
9649
9650 </ul></p>
9651
9652 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9653 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9654 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9655 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9656 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
9657
9658       </div>
9659       <div class="tags">
9660
9661
9662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9663
9664
9665       </div>
9666     </div>
9667     <div class="padding"></div>
9668
9669     <div class="entry">
9670       <div class="title">
9671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
9672       </div>
9673       <div class="date">
9674         23rd August 2011
9675       </div>
9676       <div class="body">
9677         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9678 vi ble brått eier av et hus og skal
9679 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
9680 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
9681 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9682 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9683 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9684 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9685 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
9686
9687       </div>
9688       <div class="tags">
9689
9690
9691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9692
9693
9694       </div>
9695     </div>
9696     <div class="padding"></div>
9697
9698     <div class="entry">
9699       <div class="title">
9700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
9701       </div>
9702       <div class="date">
9703          7th August 2011
9704       </div>
9705       <div class="body">
9706         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9707 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9708 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
9709
9710 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9711 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
9712 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
9713 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9714 nettleser over Internet.  Slike valg
9715 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
9716 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9717 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9718 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
9719
9720 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
9721 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
9722 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
9723 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9724 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9725 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9726 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9727 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9728 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9729 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9730 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9731 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9732 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9733 kunde/husstand.</p>
9734
9735 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9736 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9737 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9738 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9739 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9740 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9741 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9742 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9743 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9744 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9745 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9746 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
9747
9748 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9749 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9750 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9751 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9752 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9753 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9754 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9755 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9756 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9757 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9758 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9759 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9760 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9761 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9762 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9763 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
9764
9765       </div>
9766       <div class="tags">
9767
9768
9769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9770
9771
9772       </div>
9773     </div>
9774     <div class="padding"></div>
9775
9776     <div class="entry">
9777       <div class="title">
9778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
9779       </div>
9780       <div class="date">
9781          6th August 2011
9782       </div>
9783       <div class="body">
9784         <p>Via
9785 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
9786 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
9787 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9788 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
9789 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9790 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
9791 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9792 en befinner seg.</p>
9793
9794 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9795 NUUG en
9796 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
9797 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
9798
9799       </div>
9800       <div class="tags">
9801
9802
9803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9804
9805
9806       </div>
9807     </div>
9808     <div class="padding"></div>
9809
9810     <div class="entry">
9811       <div class="title">
9812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
9813       </div>
9814       <div class="date">
9815          2nd August 2011
9816       </div>
9817       <div class="body">
9818         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
9819 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9820 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9821 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9822 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9823 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9824 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9825 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9826 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9827 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
9828
9829 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9830 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9831 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9832 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9833 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
9834
9835       </div>
9836       <div class="tags">
9837
9838
9839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9840
9841
9842       </div>
9843     </div>
9844     <div class="padding"></div>
9845
9846     <div class="entry">
9847       <div class="title">
9848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
9849       </div>
9850       <div class="date">
9851          1st August 2011
9852       </div>
9853       <div class="body">
9854         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9855 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
9856 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9857 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9858 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9859 registrerer at det i Danmark
9860 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
9861 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9862 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9863 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9864 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9865 innføres.</p>
9866
9867 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9868 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9869 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9870 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9871 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9872 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9873 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9874 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9875 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9876 og bør aldri glemmes.</p>
9877
9878       </div>
9879       <div class="tags">
9880
9881
9882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9883
9884
9885       </div>
9886     </div>
9887     <div class="padding"></div>
9888
9889     <div class="entry">
9890       <div class="title">
9891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
9892       </div>
9893       <div class="date">
9894         27th July 2011
9895       </div>
9896       <div class="body">
9897         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9898 personer er en tidligere styreleder i
9899 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
9900 fra starten av
9901 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9902
9903 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9904
9905 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9906 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9907 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9908 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9909 helhet.</p>
9910
9911 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9912
9913 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9914 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9915 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
9916
9917 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9918
9919 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9920 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9921 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9922 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9923 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9924 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
9925
9926 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9927
9928 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9929 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9930 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9931 utfordringer.</p>
9932
9933 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9934 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9935 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9936 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9937 løsningen.</p>
9938
9939 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9940 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9941 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9942 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9943 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9944 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9945 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
9946
9947 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9948 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9949 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9950 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9951 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9952 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9953 utfordring også for andre plattformer.</p>
9954
9955 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9956 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9957 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9958 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9959 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9960 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9961 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9962 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9963 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9964 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9965 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9966 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9967 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9968 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9969 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9970 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
9971
9972 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9973
9974 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9975 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9976 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9977 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9978 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9979 Kontact, Kopete, Amarok,
9980 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
9981 rsync, backuppc m.m.</p>
9982
9983 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9984 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9985
9986 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
9987
9988 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9989 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9990 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9991 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9992 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9993 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
9994
9995 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9996 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9997 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
9998
9999 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10000 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10001 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10002 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10003 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10004 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10005 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10006 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10007 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10008 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10009 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10010 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10011 sidelinjen.</p>
10012
10013       </div>
10014       <div class="tags">
10015
10016
10017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10018
10019
10020       </div>
10021     </div>
10022     <div class="padding"></div>
10023
10024     <div class="entry">
10025       <div class="title">
10026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10027       </div>
10028       <div class="date">
10029         23rd July 2011
10030       </div>
10031       <div class="body">
10032         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10033 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10034 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10035 jeg kjenner har klart seg.</p>
10036
10037 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10038 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10039 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10040 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10041 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10042 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10043 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10044 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10045 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10046 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10047 kriminelt).</p>
10048
10049 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10050 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10051 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10052 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10053 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10054 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10055 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10056 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10057 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10058 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10059
10060       </div>
10061       <div class="tags">
10062
10063
10064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10065
10066
10067       </div>
10068     </div>
10069     <div class="padding"></div>
10070
10071     <div class="entry">
10072       <div class="title">
10073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10074       </div>
10075       <div class="date">
10076         22nd July 2011
10077       </div>
10078       <div class="body">
10079         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10080 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10081 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10082 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10083 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10084 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10085 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10086 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10087 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10088
10089       </div>
10090       <div class="tags">
10091
10092
10093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10094
10095
10096       </div>
10097     </div>
10098     <div class="padding"></div>
10099
10100     <div class="entry">
10101       <div class="title">
10102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10103       </div>
10104       <div class="date">
10105         21st July 2011
10106       </div>
10107       <div class="body">
10108         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10109 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10110 siden
10111 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10112 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10113 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10114 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10115 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10116
10117 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10118 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10119 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10120 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10121 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10122 datasettene kan brukes.</p>
10123
10124 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10125 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10126 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10127 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10128 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10129 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10130 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10131 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10132 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10133 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10134 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10135 men har ikke funnet tid til det.</p>
10136
10137 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10138 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10139 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10140 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10141 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10142
10143       </div>
10144       <div class="tags">
10145
10146
10147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10148
10149
10150       </div>
10151     </div>
10152     <div class="padding"></div>
10153
10154     <div class="entry">
10155       <div class="title">
10156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10157       </div>
10158       <div class="date">
10159         18th June 2011
10160       </div>
10161       <div class="body">
10162         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10163 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10164 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10165 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10166 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10167 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10168 eiendommen.</p>
10169
10170 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10171 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10172 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10173 å gjøre et geometrisk søk.
10174
10175 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10176 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10177
10178 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10179 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10180
10181 <blockquote><pre>
10182 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10183 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10184 %
10185 </pre></blockquote>
10186
10187 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10188 eiendom basert på koordinat:</p>
10189
10190 <blockquote><pre>
10191 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10192 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10193 %
10194 </pre></blockquote>
10195
10196 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10197 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10198 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10199 en HTML-side med informasjon:</p>
10200
10201 <blockquote><pre>
10202 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10203 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10204 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10205     &lt;head>
10206         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10207 [...]
10208 </pre></blockquote>
10209
10210 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10211 dokumentert og tilgjengelig på
10212 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10213 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10214 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10215 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10216
10217 <blockquote><pre>
10218 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10219   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10220 [...]
10221 %
10222 </pre></blockquote>
10223
10224 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10225 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10226 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10227 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10228 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10229 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10230 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10231 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10232 form.</p>
10233
10234 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10235 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10236 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10237
10238 <blockquote><pre>
10239 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10240 [...]
10241 %
10242 </pre></blockquote>
10243
10244 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10245 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10246 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10247 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10248
10249
10250       </div>
10251       <div class="tags">
10252
10253
10254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10255
10256
10257       </div>
10258     </div>
10259     <div class="padding"></div>
10260
10261     <div class="entry">
10262       <div class="title">
10263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10264       </div>
10265       <div class="date">
10266         21st May 2011
10267       </div>
10268       <div class="body">
10269         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10270 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10271 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10272 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10273 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10274 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10275 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10276 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10277 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10278 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10279 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10280 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10281 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10282 kortene.</p>
10283
10284 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10285 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10286 offentlige bør skrinlegges.</p>
10287
10288       </div>
10289       <div class="tags">
10290
10291
10292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10293
10294
10295       </div>
10296     </div>
10297     <div class="padding"></div>
10298
10299     <div class="entry">
10300       <div class="title">
10301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10302       </div>
10303       <div class="date">
10304         20th May 2011
10305       </div>
10306       <div class="body">
10307         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10308 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10309 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10310 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10311 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10312 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10313 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10314 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10315 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10316 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10317 med FiksGataMi.</p>
10318
10319 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10320 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10321 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10322 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10323 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10324 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10325 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10326 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10327
10328 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10329 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10330 skrapeprosjektet
10331 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10332 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10333 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10334 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10335 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10336 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10337 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10338 relevant informasjon er
10339 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10340 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10341 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10342 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10343 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10344
10345 <p>Første
10346 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10347 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10348 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10349 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10350 forannevnte, eller den polske
10351 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10352
10353 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10354 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10355 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10356 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10357 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10358
10359       </div>
10360       <div class="tags">
10361
10362
10363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10364
10365
10366       </div>
10367     </div>
10368     <div class="padding"></div>
10369
10370     <div class="entry">
10371       <div class="title">
10372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10373       </div>
10374       <div class="date">
10375          4th May 2011
10376       </div>
10377       <div class="body">
10378         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10380 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10381 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10382 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10383 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10384
10385 <p><blockquote>
10386 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10387 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10388 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10389 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10390 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10391 ikke ble varslet.</p>
10392 </blockquote>
10393
10394 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10395 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10396 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10397 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10398 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10399 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10400 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10401 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10402 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10403 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10404 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10405 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10406 trenger den.</p>
10407
10408 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10409 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10410 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10411 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10412 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10413 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10414 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10415 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10416 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10417 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10418
10419 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10420 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10421 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10422 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10423 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10424 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10425 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10426 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10427
10428       </div>
10429       <div class="tags">
10430
10431
10432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10433
10434
10435       </div>
10436     </div>
10437     <div class="padding"></div>
10438
10439     <div class="entry">
10440       <div class="title">
10441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10442       </div>
10443       <div class="date">
10444         15th April 2011
10445       </div>
10446       <div class="body">
10447         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10448 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10449 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10450 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10451 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10452
10453 <ul>
10454
10455   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10456   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10457   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10458   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10459   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10460   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10461   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10462   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10463   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10464   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10465   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10466   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10467   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10468   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10469   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10470   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10471   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10472   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10473   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10474
10475 </ul>
10476
10477 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10478 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10479 tjenesten.</p>
10480
10481 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10482 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10483
10484       </div>
10485       <div class="tags">
10486
10487
10488         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10489
10490
10491       </div>
10492     </div>
10493     <div class="padding"></div>
10494
10495     <div class="entry">
10496       <div class="title">
10497         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10498       </div>
10499       <div class="date">
10500         10th April 2011
10501       </div>
10502       <div class="body">
10503         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10504 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
10505 bidragsyter i
10506 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10507
10508 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10509
10510 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10511 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10512 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10513 jeg har noe å bidra med.</p>
10514
10515 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10516
10517 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10518 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10519 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10520 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10521 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10522 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10523 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10524 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
10525
10526 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10527
10528 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10529 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10530 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10531 maskinvare for god ytelse.</p>
10532
10533 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10534
10535 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10536 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10537 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10538 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10539 distribusjoner i tillegg?</p>
10540
10541 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10542
10543 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10544 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10545 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10546 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10547 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10548 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10549 og boost-bibliotekene for C++.</p>
10550
10551 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10552 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10553
10554 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10555 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10556 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10557 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10558 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10559 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10560 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10561 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
10562 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10563 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10564 av.</p>
10565
10566       </div>
10567       <div class="tags">
10568
10569
10570         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10571
10572
10573       </div>
10574     </div>
10575     <div class="padding"></div>
10576
10577     <div class="entry">
10578       <div class="title">
10579         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
10580       </div>
10581       <div class="date">
10582          4th April 2011
10583       </div>
10584       <div class="body">
10585         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
10586 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10587 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10588 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10589 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10590 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10591 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
10592
10593 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10594 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10595 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10596 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
10597 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
10598
10599 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
10600 likegodt
10601 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
10602 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
10603
10604 <p><blockquote>
10605
10606 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10607 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10608 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
10609
10610 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10611 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10612 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10613 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10614 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10615 lommen.</p>
10616
10617 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10618 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
10619
10620 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10621 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10622 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10623 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
10624
10625 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10626 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10627 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10628 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10629 noe galt.</p>
10630
10631 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10632 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10633 som følger etter og overvåker oss.</p>
10634
10635 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10636 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10637 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10638 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10639 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10640 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10641 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10642 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10643 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
10644
10645 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10646 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10647 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10648 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10649 i disse dager.</p>
10650 </blockquote></p>
10651
10652 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
10653 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
10654
10655 <p><ul>
10656
10657 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
10658   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
10659   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10660   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10661   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10662   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10663   uten offentlige debatt.</li>
10664
10665 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
10666   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
10667   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10668   datalagringsarkiv.</li>
10669
10670 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
10671   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
10672   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10673   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10674   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
10675
10676 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
10677   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
10678   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10679   datalagringsdirektivet.</li>
10680
10681 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
10682   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10683   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10684   personvernet.</li>
10685
10686 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
10687   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10688   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10689   innføre datalagringdirektivet.</li>
10690
10691 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
10692   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
10693   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10694   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10695   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10696   snakkes om konsekvensen.
10697
10698 </ul></p>
10699
10700       </div>
10701       <div class="tags">
10702
10703
10704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10705
10706
10707       </div>
10708     </div>
10709     <div class="padding"></div>
10710
10711     <div class="entry">
10712       <div class="title">
10713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
10714       </div>
10715       <div class="date">
10716         30th March 2011
10717       </div>
10718       <div class="body">
10719         <p>I 2005 fortalte
10720 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
10721 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10722 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10723 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10724 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10725 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
10726 2005 enn i dag.</p>
10727
10728 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10729 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10730 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10731 samfunnet.</p>
10732
10733 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10734 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
10735
10736 <ul>
10737
10738 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
10739    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
10740    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
10741
10742 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10743   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10744   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10745   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10746   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
10747
10748 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
10749   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10750   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
10751
10752 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
10753   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
10754   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10755   dag.</li>
10756
10757 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
10758   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
10759   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10760   situasjon.</li>
10761
10762 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
10763   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10764   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10765   demokratiet.</li>
10766
10767 </ul>
10768
10769 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10770 i dag.  Ta en titt på
10771 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
10772 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
10773
10774       </div>
10775       <div class="tags">
10776
10777
10778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10779
10780
10781       </div>
10782     </div>
10783     <div class="padding"></div>
10784
10785     <div class="entry">
10786       <div class="title">
10787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
10788       </div>
10789       <div class="date">
10790         28th March 2011
10791       </div>
10792       <div class="body">
10793         <p>Høyre har i dag annonsert at
10794 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
10795 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
10796 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10797 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10798 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10799 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10800 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10801 mistenkt for noe kriminelt.</p>
10802
10803 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10804 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10805 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10806 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10807 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10808 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10809 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
10810
10811 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10812 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10813 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10814 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10815 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10816 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10817 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
10818
10819 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
10820 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
10821 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10822 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10823 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10824 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10825 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
10826
10827 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10828 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10829 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10830 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10831 offentlige rom.</p>
10832
10833 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
10834 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10835 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
10836 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10837 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10838 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10839
10840       </div>
10841       <div class="tags">
10842
10843
10844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10845
10846
10847       </div>
10848     </div>
10849     <div class="padding"></div>
10850
10851     <div class="entry">
10852       <div class="title">
10853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
10854       </div>
10855       <div class="date">
10856         28th March 2011
10857       </div>
10858       <div class="body">
10859         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10860 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10861 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10862 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10863 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
10864 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10865 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
10866
10867 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10868
10869 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10870 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10871 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
10872
10873 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10874
10875 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10876 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10877 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10878 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10879 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10880 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
10881 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10882 klientsiden.</p>
10883
10884 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10885 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10886 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10887 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10888 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10889 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
10890
10891 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10892 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
10893
10894 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10895 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10896 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10897 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10898 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
10899 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10900 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10901 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
10902 fra ErgoGroup).</p>
10903
10904 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10905 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10906 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10907 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10908 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10909 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10910 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10911 hvordan vi gjør ting :-)</p>
10912
10913 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10914
10915 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10916 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10917 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10918 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10919 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10920 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10921 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
10922 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10923 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
10924
10925 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10926 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10927 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10928 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10929 det!</p>
10930
10931 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
10932 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10933 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10934 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10935 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10936 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10937 interessert i en liten del av den.</p>
10938
10939 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10940 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10941 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10942 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10943 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10944 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
10945
10946 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10947
10948 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10949 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10950 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10951 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10952 f.eks. AskiRaski.</p>
10953
10954 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10955 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10956 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
10957
10958 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10959
10960 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10961 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10962 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10963 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10964 sluttbrukerprogrammer.</p>
10965
10966 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10967 osv.</p>
10968
10969 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10970 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10971 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
10972
10973 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10974 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10975
10976 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10977 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10978 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10979 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10980 skvettbillig.</p>
10981
10982 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10983 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10984 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10985 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10986 Microsoft-løsning.</p>
10987
10988 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10989 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
10990 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10991 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10992 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
10993
10994 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10995 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10996 å gjøre det ;-)</p>
10997
10998       </div>
10999       <div class="tags">
11000
11001
11002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11003
11004
11005       </div>
11006     </div>
11007     <div class="padding"></div>
11008
11009     <div class="entry">
11010       <div class="title">
11011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11012       </div>
11013       <div class="date">
11014         24th March 2011
11015       </div>
11016       <div class="body">
11017         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11018 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11019 Jeg la inn to kommentarer på
11020 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11021 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11022
11023 <blockquote>
11024
11025 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11026 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11027 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11028 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11029 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11030
11031 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11032 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11033 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11034 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11035 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11036 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11037 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11038 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11039 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11040 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11041 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11042
11043 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11044 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11045 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11046 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11047 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11048 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11049 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11050 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11051 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11052 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11053 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11054 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11055 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11056
11057 </blockquote>
11058
11059 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11060 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11061 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11062 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11063 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11064 gjenbruk av offentlige data.</p>
11065
11066       </div>
11067       <div class="tags">
11068
11069
11070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11071
11072
11073       </div>
11074     </div>
11075     <div class="padding"></div>
11076
11077     <div class="entry">
11078       <div class="title">
11079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11080       </div>
11081       <div class="date">
11082          9th March 2011
11083       </div>
11084       <div class="body">
11085         <p>Etter mandagens lansering av
11086 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11087 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11088 saker er allerede løst, og responstiden til
11089 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11090 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11091 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11092
11093 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11094 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11095 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11096 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11097 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11098 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11099 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11100 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11101 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11102 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11103
11104 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11105 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11106 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11107 så vidt jeg kan se
11108 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11109 til dem!</p>
11110
11111 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11112 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11113 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11114 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11115 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11116 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11117 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11118 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11119 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11120 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11121
11122       </div>
11123       <div class="tags">
11124
11125
11126         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11127
11128
11129       </div>
11130     </div>
11131     <div class="padding"></div>
11132
11133     <div class="entry">
11134       <div class="title">
11135         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11136       </div>
11137       <div class="date">
11138          8th March 2011
11139       </div>
11140       <div class="body">
11141         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11142 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11143 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11144 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11145 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11146 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11147 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11148 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11149 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11150 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11151 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11152
11153 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11154 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11155 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11156 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11157 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11158 via FiksGatami så langt.</p>
11159
11160 <table>
11161 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11162 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11163 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11164 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11165 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11166 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11167 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11168 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11169 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11170 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11171 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11172 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11173 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11174 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11175 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11176 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11177 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11178 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11179 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11180 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11181 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11182 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11183 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11184 </table>
11185
11186 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11187 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11188 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11189 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11190
11191 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11192 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11193 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11194 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11195
11196 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11197 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11198 ses kanskje der?</p>
11199
11200       </div>
11201       <div class="tags">
11202
11203
11204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11205
11206
11207       </div>
11208     </div>
11209     <div class="padding"></div>
11210
11211     <div class="entry">
11212       <div class="title">
11213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11214       </div>
11215       <div class="date">
11216         27th February 2011
11217       </div>
11218       <div class="body">
11219         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11220 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11221 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11222 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11223
11224 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11225
11226 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11227 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11228 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11229 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11230
11231 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11232 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11233 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11234 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11235
11236 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11237 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11238
11239 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11240
11241 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11242 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11243 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11244 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11245 etc.</p>
11246
11247 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11248
11249 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11250 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11251 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11252 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11253 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11254 Skolelinux.</p>
11255
11256 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11257
11258 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11259 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11260 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11261 Linux.</p>
11262
11263 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11264 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11265 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11266 departement en jobb å gjøre.</p>
11267
11268 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11269
11270 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11271 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11272 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11273 og Joomla som hjemmeside.<p>
11274
11275 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11276 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11277
11278 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11279 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11280
11281 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11282 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11283 er en god strategi å bruke.</p>
11284
11285       </div>
11286       <div class="tags">
11287
11288
11289         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11290
11291
11292       </div>
11293     </div>
11294     <div class="padding"></div>
11295
11296     <div class="entry">
11297       <div class="title">
11298         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11299       </div>
11300       <div class="date">
11301         27th February 2011
11302       </div>
11303       <div class="body">
11304         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11305 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11306 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11307 med at ideen om
11308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11309 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11310 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11311 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11312 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11313 kategoriarbeidet.</p>
11314
11315 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11316 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11317 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11318 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11319 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11320 (at) nuug.no</a>.</p>
11321
11322 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11323 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11324 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11325 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11326 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11327
11328 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11329 med:</p>
11330
11331 <ul>
11332
11333   <li>Hull i veien</li>
11334   <li>Gater/Veier</li>
11335   <li>Fortau/gangstier</li>
11336   <li>Veinavn-skilt</li>
11337   <li>Sykkelvei</li>
11338   <li>Glatt vei</li>
11339   <li>Snøbrøyting</li>
11340   <li>Gatelys</li>
11341   <li>Dumpet skrot</li>
11342   <li>Forsøpling</li>
11343   <li>Parkering</li>
11344   <li>Grafitti/tagging</li>
11345   <li>Hundedritt</li>
11346   <li>Gaterydding</li>
11347   <li>Trafikkskilter</li>
11348   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11349   <li>Trær</li>
11350   <li>Trafikklys</li>
11351   <li>Park/landskap</li>
11352   <li>Ulovlige oppslag</li>
11353   <li>Buss- og togstopp</li>
11354   <li>Offentlige toalett</li>
11355   <li>Vannforsyning</li>
11356   <li>Tett avløpsrist</li>
11357   <li>Oljesøl</li>
11358   <li>Annet</li>
11359
11360 </ul>
11361
11362 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11363 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11364 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11365 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11366 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11367
11368
11369       </div>
11370       <div class="tags">
11371
11372
11373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11374
11375
11376       </div>
11377     </div>
11378     <div class="padding"></div>
11379
11380     <div class="entry">
11381       <div class="title">
11382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11383       </div>
11384       <div class="date">
11385         22nd February 2011
11386       </div>
11387       <div class="body">
11388         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11389 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11390 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11391 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11392 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11393 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11394 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11395 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11396 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11397 hvor kommunegrensa går.</p>
11398
11399 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11400 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11401 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11402 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11403 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11404 stemmer.</p
11405
11406 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11407 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11408 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11409 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11410 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11411 informasjon til riktig kommune.<p>
11412
11413 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11414 og
11415 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11416 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11417 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11418 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11419 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11420 fortsettelsen.</p>
11421
11422       </div>
11423       <div class="tags">
11424
11425
11426         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11427
11428
11429       </div>
11430     </div>
11431     <div class="padding"></div>
11432
11433     <div class="entry">
11434       <div class="title">
11435         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11436       </div>
11437       <div class="date">
11438         16th February 2011
11439       </div>
11440       <div class="body">
11441         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11442 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11443 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11444 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11445
11446 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11447
11448 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11449 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11450 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11451 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11452 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11453 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11454 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11455 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11456 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11457 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11458
11459 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11460
11461 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11462 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11463 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11464 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11465
11466 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11467
11468 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11469 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11470 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11471 på.</p>
11472
11473 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11474 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11475 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11476 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11477 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11478 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11479 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11480 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11481 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11482 samhandling på tvers av grenser.</p>
11483
11484 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11485 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11486 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11487 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11488 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11489 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11490 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11491 som burde fokuseres mer på.</p>
11492
11493 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11494
11495 <p>De største ulempene er:</p>
11496
11497 <ul>
11498 <li>Mangel på kompetanse</li>
11499 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11500   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11501   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11502 </ul>
11503
11504 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11505 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11506 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11507 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11508 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11509 måte.</p>
11510
11511 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11512
11513 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11514 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11515 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11516 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
11517
11518 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11519 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11520
11521 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11522 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11523 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11524 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
11525
11526       </div>
11527       <div class="tags">
11528
11529
11530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11531
11532
11533       </div>
11534     </div>
11535     <div class="padding"></div>
11536
11537     <div class="entry">
11538       <div class="title">
11539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
11540       </div>
11541       <div class="date">
11542         13th February 2011
11543       </div>
11544       <div class="body">
11545         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
11546 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11547 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
11548 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11549 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11550 testing.</p>
11551
11552 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11553 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11554 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11555 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
11556 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
11557 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
11558 tittet også på
11559 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
11560 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
11561
11562 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11563 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11564 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11565 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11566 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
11567
11568 <table>
11569 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
11570 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
11571 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
11572 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
11573 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
11574 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
11575 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
11576 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
11577 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
11578 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
11579 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
11580 </table>
11581
11582 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11583 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11584 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11585 eller via post.</p>
11586
11587 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11588 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11589 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11590 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11591 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
11592
11593       </div>
11594       <div class="tags">
11595
11596
11597         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11598
11599
11600       </div>
11601     </div>
11602     <div class="padding"></div>
11603
11604     <div class="entry">
11605       <div class="title">
11606         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
11607       </div>
11608       <div class="date">
11609          7th February 2011
11610       </div>
11611       <div class="body">
11612         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
11613 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
11614 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11615 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
11616 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11617 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11618 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11619 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11620 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11621 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11622 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11623 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11624 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11625 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
11626
11627 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11628 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11629 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11630 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11631 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11632 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11633 for Oslogrensa.</p>
11634
11635 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11636 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11637 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11638 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11639 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11640 etc.</p>
11641
11642 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11643 kartet tilgjengelig fra
11644 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
11645 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11646 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11647 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11648 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11649 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11650 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11651 gang.<p>
11652
11653 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11654 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11655 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11656 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11657 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11658 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11659 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
11660
11661 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11662 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11663 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11664 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11665 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11666 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11667 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
11668 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
11669
11670 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11671 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11672 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11673 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11674 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11675 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
11676 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11677 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11678 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11679 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11680 bedre. :)</p>
11681
11682 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11683 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11684 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11685 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11686 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11687 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
11688 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
11689 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11690 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11691 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11692 informasjon.</p>
11693
11694       </div>
11695       <div class="tags">
11696
11697
11698         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11699
11700
11701       </div>
11702     </div>
11703     <div class="padding"></div>
11704
11705     <div class="entry">
11706       <div class="title">
11707         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
11708       </div>
11709       <div class="date">
11710         23rd January 2011
11711       </div>
11712       <div class="body">
11713         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11714 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11715 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11716 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
11717
11718 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11719
11720 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11721 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
11722 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
11723 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11724 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
11725 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11726 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11727 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
11728
11729 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11730
11731 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11732 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
11733
11734 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11735 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11736 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
11737 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
11738
11739 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11740
11741 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11742 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11743 elevene skal jobbe.</p>
11744
11745 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11746
11747 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11748 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11749 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11750 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
11751 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
11752 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11753 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11754 og det er synd.</p>
11755
11756 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11757
11758 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11759 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11760 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
11761 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
11762 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11763 av maskinvaren.</p>
11764
11765 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11766 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11767
11768 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11769 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
11770 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11771 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11772 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
11773
11774       </div>
11775       <div class="tags">
11776
11777
11778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11779
11780
11781       </div>
11782     </div>
11783     <div class="padding"></div>
11784
11785     <div class="entry">
11786       <div class="title">
11787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
11788       </div>
11789       <div class="date">
11790         19th January 2011
11791       </div>
11792       <div class="body">
11793         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11794 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11795 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11796 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
11797 Florø.</p>
11798
11799 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11800
11801 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
11802 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11803 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
11804 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
11805 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11806 Universitetet i Oslo.</p>
11807
11808 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11809
11810 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
11811 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
11812 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11813 Skulelinux for alvor.</p>
11814
11815 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11816 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
11817 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
11818 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11819 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
11820 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
11821 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
11822 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
11823 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
11824 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11825 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11826 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11827 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
11828 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11829 skulle få levert med Skulelinux.</p>
11830
11831 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11832 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
11833 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
11834
11835 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11836
11837 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
11838
11839 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11840 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11841 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
11842 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11843 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
11844 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
11845
11846 <ul>
11847
11848 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11849 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11850 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11851 og det er lett å utvide med fleire.
11852
11853 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11854 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
11855 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
11856 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11857 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11858 krav til kraftigare tenar heller.
11859
11860 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11861 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
11862 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11863 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11864
11865 </ul>
11866
11867 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11868 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
11869 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11870 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11871 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
11872
11873 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11874
11875 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11876 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11877 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
11878 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11879 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
11880
11881 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11882
11883 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11884 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11885 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11886 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
11887 som passar best til kvar del av jobben.</p>
11888
11889 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11890 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11891
11892 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
11893 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11894 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
11895 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11896 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
11897 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11898 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
11899
11900 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11901 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11902 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11903 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11904 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
11905 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
11906 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11907 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11908 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11909 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
11910 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11911 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
11912 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11913 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
11914 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11915 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11916 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
11917
11918       </div>
11919       <div class="tags">
11920
11921
11922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11923
11924
11925       </div>
11926     </div>
11927     <div class="padding"></div>
11928
11929     <div class="entry">
11930       <div class="title">
11931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
11932       </div>
11933       <div class="date">
11934         18th January 2011
11935       </div>
11936       <div class="body">
11937         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11938 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11939 med tittelen
11940 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
11941 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
11942 oppsummering:</p>
11943
11944 <blockquote>
11945 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11946 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11947 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11948 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11949 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11950 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11951 NFC. For example is
11952 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
11953 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11954 access cards. Another example is
11955 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
11956 passports</a> which uses a standard which is included in
11957 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11958 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
11959 </blockquote>
11960
11961 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11962 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11963 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11964 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11965 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
11966 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
11967
11968       </div>
11969       <div class="tags">
11970
11971
11972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
11973
11974
11975       </div>
11976     </div>
11977     <div class="padding"></div>
11978
11979     <div class="entry">
11980       <div class="title">
11981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
11982       </div>
11983       <div class="date">
11984         16th January 2011
11985       </div>
11986       <div class="body">
11987         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
11988 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
11989 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11990 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
11991
11992 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11993
11994 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11995 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11996 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11997 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11998 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11999 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12000 på skolen.</p>
12001
12002 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12003
12004 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12005 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12006 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12007 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12008 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12009 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12010
12011 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12012
12013 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12014 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12015 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12016 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12017 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12018 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12019 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12020 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12021 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12022 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12023 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12024 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12025
12026 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12027
12028 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12029 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12030 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12031 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12032 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12033 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12034 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12035 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12036 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12037 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12038 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12039 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12040
12041 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12042
12043 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12044 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12045 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12046 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12047 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12048 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12049 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12050 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12051 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12052 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12053 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12054 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12055
12056 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12057 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12058
12059 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12060 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12061 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12062 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12063 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12064 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12065 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12066 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12067 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12068 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12069 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12070 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12071 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12072 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12073 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12074 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12075
12076 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12077 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12078
12079       </div>
12080       <div class="tags">
12081
12082
12083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12084
12085
12086       </div>
12087     </div>
12088     <div class="padding"></div>
12089
12090     <div class="entry">
12091       <div class="title">
12092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12093       </div>
12094       <div class="date">
12095         16th January 2011
12096       </div>
12097       <div class="body">
12098         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12099 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12100 følge med på hvor de beveger seg.
12101 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12102 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12103 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12104 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12105 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12106 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12107 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12108 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12109 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12110 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12111
12112 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12113 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12114 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12115
12116 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12117 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12118 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12119 at Ruter sitt
12120 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12121 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12122 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12123 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12124 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12125 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12126 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12127 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12128 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12129 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12130
12131 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12132 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12133 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12134 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12135 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12136 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12137 avstand.</p>
12138
12139 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12140 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12141 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12142 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12143 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12144 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12145 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12146 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12147
12148       </div>
12149       <div class="tags">
12150
12151
12152         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12153
12154
12155       </div>
12156     </div>
12157     <div class="padding"></div>
12158
12159     <div class="entry">
12160       <div class="title">
12161         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12162       </div>
12163       <div class="date">
12164         12th January 2011
12165       </div>
12166       <div class="body">
12167         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12168 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12169 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12170 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12171 Han er styremedlem i
12172 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12173 FRISK</a>.</p>
12174
12175 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12176
12177 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12178 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12179 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12180 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12181 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12182 Joomla-installasjoner.</p>
12183
12184 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12185
12186 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12187 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12188
12189 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12190 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12191 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12192 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12193
12194 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12195 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12196 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12197 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12198 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12199 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12200 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12201 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12202 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12203 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12204 Kubuntu.</p>
12205
12206 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12207
12208 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12209 enn for andre systemer.</p>
12210
12211 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12212
12213 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12214 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12215 plasser.</p>
12216
12217 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12218 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12219
12220 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12221 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12222 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12223 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12224
12225 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12226
12227 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12228 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12229 servere.</p>
12230
12231       </div>
12232       <div class="tags">
12233
12234
12235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12236
12237
12238       </div>
12239     </div>
12240     <div class="padding"></div>
12241
12242     <div class="entry">
12243       <div class="title">
12244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12245       </div>
12246       <div class="date">
12247         11th January 2011
12248       </div>
12249       <div class="body">
12250         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12251 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12252 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12253 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12254 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12255 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12256 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12257 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12258
12259 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12260 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12261 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12262 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12263 ansvarlig.</p>
12264
12265 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12266 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12267 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12268
12269 <p><blockquote><pre>
12270 Fra: Petter Reinholdtsen
12271 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12272 Til: info (at) stortinget.no
12273 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12274
12275 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12276 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12277 Stortinget?
12278
12279 Vennlig hilsen,
12280 --
12281 Petter Reinholdtsen
12282 </pre></blockquote></p>
12283
12284 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12285
12286 <p><blockquote><pre>
12287 From: Postmottak Informasjonshjornet
12288 To: Petter Reinholdtsen
12289 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12290 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12291
12292 Hei.
12293 Takk for henvendelsen.
12294
12295 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12296 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12297 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12298 funksjon.
12299 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12300
12301 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12302 har vært behandlet i Stortinget.
12303
12304 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12305 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12306 utskrift.
12307
12308 Med vennlig hilsen
12309 Elin B. Relander Tømte
12310 Stortingets Informasjonsseksjon
12311 tlf 23313596
12312
12313 www.stortinget.no
12314 www.tinget.no
12315 </pre></blockquote></p>
12316
12317 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12318 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12319 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12320 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12321 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12322 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12323
12324       </div>
12325       <div class="tags">
12326
12327
12328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12329
12330
12331       </div>
12332     </div>
12333     <div class="padding"></div>
12334
12335     <div class="entry">
12336       <div class="title">
12337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12338       </div>
12339       <div class="date">
12340          9th January 2011
12341       </div>
12342       <div class="body">
12343         <p>Inspirert av
12344 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12345 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12346 lyst til å gjøre det samme med folk i
12347 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12348 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12349 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12350 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12351 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12352
12353 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12354 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12355 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12356 alltid flere medlemmer, så
12357 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12358 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12359
12360 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12361
12362 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12363 for tiden bor Trondheim. -->
12364 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12365
12366 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12367 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12368 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12369 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12370 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12371 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12372 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12373 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12374 FRISK sin hjemmeside.</p>
12375
12376 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12377
12378 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12379 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12380 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12381 2003.</p>
12382
12383 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12384 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12385 det selv.</p>
12386
12387 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12388 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12389 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12390 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12391 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12392 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12393 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12394
12395 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12396
12397 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12398 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12399 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12400 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12401 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12402
12403 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12404
12405 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12406 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12407
12408 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12409
12410 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12411 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12412 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12413 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12414
12415 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12416 Thunderbird og Evolution til e-post,
12417
12418 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12419
12420 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12421 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12422 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12423 å bli hektet :)</p>
12424
12425       </div>
12426       <div class="tags">
12427
12428
12429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12430
12431
12432       </div>
12433     </div>
12434     <div class="padding"></div>
12435
12436     <div class="entry">
12437       <div class="title">
12438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12439       </div>
12440       <div class="date">
12441          9th January 2011
12442       </div>
12443       <div class="body">
12444         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12445 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12446 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12447 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12448 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12449 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12450 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12451
12452 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12453 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12454 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12455 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12456 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12457 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12458 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12459 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12460
12461 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12462 mer.</p>
12463
12464 <ul>
12465
12466 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12467   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12468   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12469   deg å gjøre det samme</li>
12470
12471 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12472   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12473   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12474   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12475   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12476   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12477
12478 <li>Stopp DLD har fått et
12479   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12480   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12481   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12482   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12483   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12484
12485 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12486   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12487   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12488   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12489   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12490   feil.</li>
12491
12492 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12493   grunnloven i Tyskland, og
12494   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12495   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12496   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12497   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12498   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12499   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12500
12501 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12502   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
12503   liste</a> er tilgjengelig fra
12504   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
12505   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
12506
12507 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12508   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12509   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12510   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12511   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12512   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12513   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
12514   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
12515   datatilsynets sider</a>.
12516
12517 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12518   jeg at du tar en titt på
12519   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
12520   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
12521
12522 </ul>
12523
12524       </div>
12525       <div class="tags">
12526
12527
12528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12529
12530
12531       </div>
12532     </div>
12533     <div class="padding"></div>
12534
12535     <div class="entry">
12536       <div class="title">
12537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
12538       </div>
12539       <div class="date">
12540          5th January 2011
12541       </div>
12542       <div class="body">
12543         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12544 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12545 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12546 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12547 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12548 kameraet tar opp. :)</p>
12549
12550 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12551 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12552 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12553 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12554 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12555 se hva det er som sendes ut.</p>
12556
12557 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
12558
12559 <blockquote><pre>
12560 SupraLink
12561 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12562
12563 default channel [ ]
12564   identity code [ ]
12565
12566 VTQ Videotronik
12567 06268 Querfurt
12568 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
12569 Made in Germany
12570
12571 AC 230V   [strekkode]
12572 max 10W   84230936
12573 </pre></blockquote>
12574
12575 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12576 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12577 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12578 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12579 kraftigere scanner. :)</p>
12580
12581       </div>
12582       <div class="tags">
12583
12584
12585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12586
12587
12588       </div>
12589     </div>
12590     <div class="padding"></div>
12591
12592     <div class="entry">
12593       <div class="title">
12594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
12595       </div>
12596       <div class="date">
12597          4th January 2011
12598       </div>
12599       <div class="body">
12600         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
12601 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
12602 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
12603 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
12604 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12605 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
12606
12607 <blockquote>
12608 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12609 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12610
12611 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12612 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12613 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12614 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
12615
12616 <ul>
12617
12618 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12619 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12620 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12621 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12622 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12623 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12624 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12625 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12626 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12627 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12628 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12629 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12630 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12631 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
12632
12633 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12634 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12635 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12636 som er mulig å fjernstyre.</li>
12637
12638 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12639 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12640 bærbare PCer til lærere osv.</li>
12641
12642 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12643 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12644 om.</li>
12645
12646 </ul>
12647
12648 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12649 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12650 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12651 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12652 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12653 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12654 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
12655
12656 <ul>
12657
12658 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12659 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12660 de horrible tingene begynner å skje. </li>
12661
12662 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12663 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12664 dette.</li>
12665
12666 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12667 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12668 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12669 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
12670
12671 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12672 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12673 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12674 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
12675
12676 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12677
12678 </ul>
12679
12680 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12681 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12682 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12683 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12684 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12685 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
12686
12687 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12688 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12689 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12690 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12691 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12692 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12693 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12694 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12695 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12696 tilsidesette. </p>
12697
12698 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12699 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12700 systematisk motarbeidet. </p>
12701
12702 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12703 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12704 her. </p>
12705
12706 <ul>
12707
12708 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12709 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12710 mulig.</li>
12711
12712 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12713 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12714 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12715 skolene.</li>
12716
12717 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12718 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12719 perioder.</li>
12720
12721 </ul>
12722
12723 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12724 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12725 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12726 rutine her nå. </p>
12727
12728 <ul>
12729
12730 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
12731 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
12732 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
12733 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
12734 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
12735 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
12736 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
12737 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
12738
12739 </ul>
12740
12741 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
12742
12743 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12744 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
12745 </blockquote>
12746
12747 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
12748
12749 <blockquote>
12750 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12751 <br>av captain_obvious</p>
12752
12753 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12754 historien videre?</p>
12755
12756 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12757 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12758 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12759 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
12760 </blockquote>
12761
12762 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
12763
12764 <blockquote>
12765 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
12766 <br>av Inspektør Siri (gjest)
12767
12768 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12769 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12770 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12771 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12772 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12773 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12774 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12775 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
12776
12777 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12778 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12779 det vil bare rote til igjen. </p>
12780
12781 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12782 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12783 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12784 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12785 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12786 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12787 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12788 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12789 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12790 utrolig hva som kommer fram. </p>
12791
12792 <ul>
12793
12794 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12795 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12796 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12797 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12798 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12799 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12800 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12801 bare en bonus. </li>
12802
12803 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12804 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12805 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12806 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12807 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12808 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12809 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12810 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12811 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12812 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12813 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12814 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12815 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
12816 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12817 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12818 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12819 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12820 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12821 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12822 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12823 beste læremester. </li>
12824
12825 </ul>
12826
12827 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12828 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12829 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12830 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12831 ettertid.</p>
12832
12833 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12834 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12835 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12836 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12837 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12838 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12839 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12840 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12841 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12842 jeg da lære?"</p>
12843
12844 </blockquote>
12845
12846 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
12847 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
12848 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
12849
12850       </div>
12851       <div class="tags">
12852
12853
12854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12855
12856
12857       </div>
12858     </div>
12859     <div class="padding"></div>
12860
12861     <div class="entry">
12862       <div class="title">
12863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
12864       </div>
12865       <div class="date">
12866          2nd January 2011
12867       </div>
12868       <div class="body">
12869         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12870 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12871 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12872 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12873 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
12874 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
12875 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
12876 totalt
12877 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
12878 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12879 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12880 langt.</p>
12881
12882       </div>
12883       <div class="tags">
12884
12885
12886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12887
12888
12889       </div>
12890     </div>
12891     <div class="padding"></div>
12892
12893     <div class="entry">
12894       <div class="title">
12895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
12896       </div>
12897       <div class="date">
12898         24th December 2010
12899       </div>
12900       <div class="body">
12901         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12902 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12903 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12904 i Norge som
12905 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
12906 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
12907 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12908 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
12909 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
12910
12911 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
12912 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12913 legg inn ved å følge instruksene fra
12914 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12915 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12916 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12917
12918       </div>
12919       <div class="tags">
12920
12921
12922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12923
12924
12925       </div>
12926     </div>
12927     <div class="padding"></div>
12928
12929     <div class="entry">
12930       <div class="title">
12931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
12932       </div>
12933       <div class="date">
12934         11th December 2010
12935       </div>
12936       <div class="body">
12937         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
12938 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
12939 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
12940 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
12941 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12942 med tittelen
12943 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
12944 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12945 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
12946 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
12947 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12948 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
12949 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
12950 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
12951 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
12952 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12953 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12954 kan.</p>
12955
12956       </div>
12957       <div class="tags">
12958
12959
12960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12961
12962
12963       </div>
12964     </div>
12965     <div class="padding"></div>
12966
12967     <div class="entry">
12968       <div class="title">
12969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
12970       </div>
12971       <div class="date">
12972          9th December 2010
12973       </div>
12974       <div class="body">
12975         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
12976 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
12977 følgende
12978 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
12979 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12980 her.</p>
12981
12982 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12983 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
12984 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
12985 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12986 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
12987
12988 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12989 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
12990 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12991 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12992 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12993 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
12994
12995 <ul>
12996 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
12997 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
12998 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
12999 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13000 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13001 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13002 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13003 </ul>
13004
13005 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13006 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13007 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13008 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13009 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13010 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13011
13012 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13013 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13014
13015 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13016 hvis du har spørsmål om <acronym
13017 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13018 gjelde.</p>
13019
13020 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13021 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13022 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13023 den!</p>
13024 </blockquote></p>
13025
13026 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13027 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13028 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13029 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13030 får snart se om det stemmer.</p>
13031
13032       </div>
13033       <div class="tags">
13034
13035
13036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13037
13038
13039       </div>
13040     </div>
13041     <div class="padding"></div>
13042
13043     <div class="entry">
13044       <div class="title">
13045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13046       </div>
13047       <div class="date">
13048         23rd November 2010
13049       </div>
13050       <div class="body">
13051         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13052 <a
13053 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13054 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13055 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13056
13057 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13058 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13059 egne valg.</p>
13060
13061 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13062 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13063 med Computerworld Norge</A>:</p>
13064
13065 <p><blockquote>
13066 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13067 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13068 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13069 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13070 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13071 dette.
13072 </blockquote></p>
13073
13074 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13075 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13076 virtuell
13077 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13078 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13079 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13080
13081 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13082 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13083 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13084 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13085 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13086 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13087 lese alle de tre bøkene.</p>
13088
13089       </div>
13090       <div class="tags">
13091
13092
13093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13094
13095
13096       </div>
13097     </div>
13098     <div class="padding"></div>
13099
13100     <div class="entry">
13101       <div class="title">
13102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13103       </div>
13104       <div class="date">
13105         18th November 2010
13106       </div>
13107       <div class="body">
13108         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13109 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13110 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13111 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13112 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13113 nå ikke lenger er gyldig (se
13114 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13115 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13116 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13117 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13118 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13119 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13120
13121 <p>Det er dukket opp kamera på
13122 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13123 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13124 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13125 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13126 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13127 kamera finnes på websiden for kartet hos
13128 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13129
13130       </div>
13131       <div class="tags">
13132
13133
13134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13135
13136
13137       </div>
13138     </div>
13139     <div class="padding"></div>
13140
13141     <div class="entry">
13142       <div class="title">
13143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13144       </div>
13145       <div class="date">
13146         10th November 2010
13147       </div>
13148       <div class="body">
13149         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13150 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13151 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13152 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13153 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13154 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13155 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13156
13157 Selve teksten finner en på bloggen til
13158 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13159
13160 <p><blockquote>
13161 <p>Copying is not theft.
13162 <br>Stealing a thing leaves one less left
13163 <br>Copying it makes one thing more;
13164 <br>that's what copying's for.</p>
13165
13166 <p>Copying is not theft.
13167 <br>If I copy yours you have it too
13168 <br>One for me and one for you
13169 <br>That's what copies can do</p>
13170
13171 <p>If I steal your bicycle
13172 <br>you have to take the bus,
13173 <br>but if I just copy it
13174 <br>there's one for each of us!</p>
13175
13176 <p>Making more of a thing,
13177 <br>that is what we call "copying"
13178 <br>Sharing ideas with everyone
13179 <br>That's why copying
13180 <br>is
13181 <br>FUN!</p>
13182 </blockquote></p>
13183
13184 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13185 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13186
13187 <p><blockquote>
13188 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13189 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13190 <br>Kopier den og det er ting til.
13191 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13192
13193 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13194 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13195 <br>En for meg og en for deg.
13196 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13197
13198 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13199 <br>så må du ta bussen,
13200 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13201 <br>så får vi hver vår!</p>
13202
13203 <p>Lage mer av en ting,
13204 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13205 <br>Deler ideer med enhver
13206 <br>Det er derfor kopiering
13207 <br>er
13208 <br>MORSOMT!</p>
13209 </blockquote></p>
13210
13211 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13212 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13213 (at) nuug.no.</p>
13214
13215       </div>
13216       <div class="tags">
13217
13218
13219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13220
13221
13222       </div>
13223     </div>
13224     <div class="padding"></div>
13225
13226     <div class="entry">
13227       <div class="title">
13228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13229       </div>
13230       <div class="date">
13231          9th November 2010
13232       </div>
13233       <div class="body">
13234         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13235 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13236 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13237 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13238 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13239 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13240 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13241 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13242
13243 <p><blockquote>
13244 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13245 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13246 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13247 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13248
13249 <p>Hei.</p>
13250
13251 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13252 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13253 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13254
13255 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13256 søke på i &lt;URL:
13257 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13258 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13259 &lt;URL:
13260 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13261
13262 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13263 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13264
13265 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13266 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13267 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13268 gjøre egne søk.</p>
13269
13270 <p>Vennlig hilsen,
13271 <br>--
13272 <br>Petter Reinholdtsen
13273 </blockquote></p>
13274
13275 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13276
13277 <p><blockquote>
13278 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13279 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13280 <br>To: Petter Reinholdtsen
13281 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13282
13283 <p>Viser til e-post av 2. november.
13284
13285 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13286 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13287 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13288 personopplysninger.</p>
13289
13290 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13291 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13292
13293 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13294 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13295 finner her:
13296 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13297
13298 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13299 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13300 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13301 opp.</p>
13302
13303 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13304 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13305 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13306 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13307 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13308 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13309
13310 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13311 overvåke med kamera, se lenke:
13312 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13313
13314 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13315 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13316 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13317 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13318 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13319
13320 <p>Med vennlig hilsen</p>
13321
13322 <p>Maria Bakke
13323 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13324 <br>Datatilsynet</p>
13325 </blockquote></p>
13326
13327 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13328 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13329 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13330 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13331 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13332 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13333 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13334 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13335 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13336 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13337 konsekvenser.</p>
13338
13339 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13340 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13341 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13342 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13343 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13344 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13345 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13346
13347       </div>
13348       <div class="tags">
13349
13350
13351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13352
13353
13354       </div>
13355     </div>
13356     <div class="padding"></div>
13357
13358     <div class="entry">
13359       <div class="title">
13360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13361       </div>
13362       <div class="date">
13363          1st November 2010
13364       </div>
13365       <div class="body">
13366         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13367 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13368 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13369 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13370
13371 <p><ul>
13372
13373 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13374 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13375 XML feature extracts via
13376 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13377 nedlastingssider</a>.</li>
13378
13379 <li>Geofabric tilbyr
13380 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13381 XML</a>,
13382 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13383 protobuf binærformat</a> og
13384 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13385 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13386
13387 <li>Frikart.no tilbyr
13388 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13389 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13390
13391 </ul></p>
13392
13393 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13394 dermed være noe for enhver smak.</p>
13395
13396       </div>
13397       <div class="tags">
13398
13399
13400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13401
13402
13403       </div>
13404     </div>
13405     <div class="padding"></div>
13406
13407     <div class="entry">
13408       <div class="title">
13409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13410       </div>
13411       <div class="date">
13412         30th October 2010
13413       </div>
13414       <div class="body">
13415         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13416 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13417 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13418 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13419 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13420 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13421
13422 <p><blockquote>
13423 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13424 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13425 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13426 nødvendige forkunnskapen."</p>
13427
13428 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13429 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13430 er å forlede leseren.</p>
13431
13432 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13433 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13434
13435 <p>Anbefaler forresten å lese
13436 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13437 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13438 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13439 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13440 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13441 opp under.</p>
13442 </blockquote></p>
13443
13444 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13445 NRKBeta:</p>
13446
13447 <p><blockquote>
13448 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13449 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13450 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13451 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13452 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13453
13454 <p>Hei Petter.
13455 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13456 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13457 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13458 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13459
13460 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13461 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13462 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13463
13464 <p>Med hilsen,
13465 <br>-anders</p>
13466
13467 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13468 </blockquote></p>
13469
13470 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13471 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13472 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13473 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13474 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13475
13476 <p><blockquote>
13477 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13478 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13479 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13480 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13481 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13482 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13483 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13484
13485 <p>[Anders Hofseth]
13486 <br>> Hei Petter.</p>
13487
13488 <p>Hei.</p>
13489
13490 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13491 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13492 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13493 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13494
13495 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13496 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13497
13498 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13499 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13500 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13501
13502 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13503 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13504 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13505 det.</p>
13506
13507 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13508 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13509 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
13510
13511 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13512 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13513 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13514
13515 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13516 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13517 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13518 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13519 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13520 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13521 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
13522
13523 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13524 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
13525 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
13526
13527 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
13528 titt på
13529 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
13530 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
13531
13532 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13533 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13534 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13535 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13536 langt på overtid.</p>
13537
13538 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
13539
13540 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13541 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13542 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13543 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13544 ryggraden på plass.</p>
13545
13546 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
13547
13548 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13549 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
13550 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
13551 NRK1. :)</p>
13552
13553 <p>Vennlig hilsen,
13554 <br>--
13555 <br>Petter Reinholdtsen</p>
13556
13557       </div>
13558       <div class="tags">
13559
13560
13561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13562
13563
13564       </div>
13565     </div>
13566     <div class="padding"></div>
13567
13568     <div class="entry">
13569       <div class="title">
13570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
13571       </div>
13572       <div class="date">
13573         17th October 2010
13574       </div>
13575       <div class="body">
13576         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13577 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13578 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13579 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13580 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13581 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13582 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13583 leveranser.</p>
13584
13585 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13586 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13587 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13588 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13589 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13590 støtter.</p>
13591
13592 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13593 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13594 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13595 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13596 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13597 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13598 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13599 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13600 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13601 fungere:</p>
13602
13603 <p><blockquote>
13604 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13605 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13606 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13607 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13608 </blockquote></p>
13609
13610 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13611 VT100-spesifikasjonen.</p>
13612
13613 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13614 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
13615
13616 <p><blockquote>
13617 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13618 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13619 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13620 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13621 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13622 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13623 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13624 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13625 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13626 Opera 9, etc.
13627 </blockquote></p>
13628
13629 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13630 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13631 nettlesere?</p>
13632
13633 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13634 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13635 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13636 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13637 i anbudsutlysninger?</p>
13638
13639 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13640 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
13641 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13642 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13643 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
13644
13645       </div>
13646       <div class="tags">
13647
13648
13649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13650
13651
13652       </div>
13653     </div>
13654     <div class="padding"></div>
13655
13656     <div class="entry">
13657       <div class="title">
13658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
13659       </div>
13660       <div class="date">
13661         14th October 2010
13662       </div>
13663       <div class="body">
13664         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13665 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13666 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
13667 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
13668 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
13669 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13670 så langt.</p>
13671
13672 <p><blockquote>
13673 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13674 <br>From: Petter Reinholdtsen
13675 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
13676 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13677
13678 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13679 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13680 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13681 bruksvilkårene[2]:</p>
13682
13683 <p><blockquote>
13684   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13685   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13686   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13687 </blockquote></p>
13688
13689 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13690 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13691 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
13692
13693 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13694 bil?</p>
13695
13696 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13697 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13698 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13699 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13700 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13701 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13702 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13703 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
13704
13705 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
13706 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
13707 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
13708
13709 <p>Vennlig hilsen,
13710 <br>--
13711 <br>Petter Reinholdtsen
13712 </blockquote></p>
13713
13714 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
13715
13716 <p><blockquote>
13717 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13718 <br>From: Henok Tesfazghi
13719 <br>To: Petter Reinholdtsen
13720 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13721
13722 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
13723
13724 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13725 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13726 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13727 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13728 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13729 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13730 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13731 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13732 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
13733
13734 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13735 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13736 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13737 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13738 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
13739
13740 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13741 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13742 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13743 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13744 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13745 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13746 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
13747
13748 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13749 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13750 se lenke:
13751 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
13752 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
13753
13754
13755 <p>Vennlig hilsen
13756 <br>Henok Tesfazghi
13757 <br>Rådgiver, Datatilsynet
13758 </blockquote></p>
13759
13760 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13761 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13762 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
13763
13764       </div>
13765       <div class="tags">
13766
13767
13768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13769
13770
13771       </div>
13772     </div>
13773     <div class="padding"></div>
13774
13775     <div class="entry">
13776       <div class="title">
13777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
13778       </div>
13779       <div class="date">
13780         14th October 2010
13781       </div>
13782       <div class="body">
13783         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13784 stemmer i debatten.</p>
13785
13786 <p><ul>
13787
13788 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
13789   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
13790   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13791   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
13792
13793 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
13794   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13795   oppdagelsen fra EFN.</li>
13796
13797 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
13798   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
13799   Dagbladet</li>
13800
13801 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
13802   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
13803
13804 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
13805 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
13806
13807 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
13808   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
13809   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13810   årene.</li>
13811
13812 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
13813   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13814   Bjørn Remseth i EFN</li>
13815
13816 </ul></p>
13817
13818       </div>
13819       <div class="tags">
13820
13821
13822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13823
13824
13825       </div>
13826     </div>
13827     <div class="padding"></div>
13828
13829     <div class="entry">
13830       <div class="title">
13831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
13832       </div>
13833       <div class="date">
13834          1st October 2010
13835       </div>
13836       <div class="body">
13837         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
13838 talks</a> kringkastet på
13839 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
13840 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13841 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13842 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13843 mine favoritter er
13844 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
13845 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
13846 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13847 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13848 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13849 undertekster.  Registrer deg på
13850 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
13851 dag!</p>
13852
13853 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13854 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
13855 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13856 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13857 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13858 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
13859 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
13860 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13861 ser i dag ut til å være
13862 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
13863 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
13864
13865       </div>
13866       <div class="tags">
13867
13868
13869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13870
13871
13872       </div>
13873     </div>
13874     <div class="padding"></div>
13875
13876     <div class="entry">
13877       <div class="title">
13878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
13879       </div>
13880       <div class="date">
13881         23rd September 2010
13882       </div>
13883       <div class="body">
13884         <p>Jeg er med i
13885 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
13886 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13887 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13888 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13889 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13890 lese.</p>
13891
13892 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13893 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
13894 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13895 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13896 Bilkollektivet.
13897 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
13898 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13899 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13900 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13901 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13902 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13903 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
13904 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
13905 2010-08-26:</p>
13906
13907 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13908 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13909 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
13910
13911 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13912 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13913 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13914 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13915 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
13916
13917       </div>
13918       <div class="tags">
13919
13920
13921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13922
13923
13924       </div>
13925     </div>
13926     <div class="padding"></div>
13927
13928     <div class="entry">
13929       <div class="title">
13930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
13931       </div>
13932       <div class="date">
13933         22nd September 2010
13934       </div>
13935       <div class="body">
13936         <p>For ca. et og et halvt år siden
13937 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
13938 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
13939 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
13940 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13941 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13942 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13943 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
13944
13945 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13946 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
13947 automatisk over i
13948 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
13949 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13950 OSM-dumpen for Norge.</p>
13951
13952       </div>
13953       <div class="tags">
13954
13955
13956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13957
13958
13959       </div>
13960     </div>
13961     <div class="padding"></div>
13962
13963     <div class="entry">
13964       <div class="title">
13965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
13966       </div>
13967       <div class="date">
13968         15th September 2010
13969       </div>
13970       <div class="body">
13971         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13972 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
13973 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
13974 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
13975 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
13976 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13977 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
13978
13979 <p>Fant en grei kilde for dette i et
13980 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
13981 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
13982
13983 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13984 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13985 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13986 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13987 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13988 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13989 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13990 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
13991
13992 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13993 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13994 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13995 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13996 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13997 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13998 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13999 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14000
14001       </div>
14002       <div class="tags">
14003
14004
14005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14006
14007
14008       </div>
14009     </div>
14010     <div class="padding"></div>
14011
14012     <div class="entry">
14013       <div class="title">
14014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14015       </div>
14016       <div class="date">
14017          7th September 2010
14018       </div>
14019       <div class="body">
14020         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14021 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14022 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14023 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14024 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14025 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14026 som er tilgjengelig på
14027 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14028 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14029 kan kjøpe for penger får til.</p>
14030
14031 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14032 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14033 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14034 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14035 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14036 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14037 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14038 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14039 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14040 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14041
14042       </div>
14043       <div class="tags">
14044
14045
14046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14047
14048
14049       </div>
14050     </div>
14051     <div class="padding"></div>
14052
14053     <div class="entry">
14054       <div class="title">
14055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14056       </div>
14057       <div class="date">
14058         31st August 2010
14059       </div>
14060       <div class="body">
14061         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14062 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14063 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14064 behandling</a> i Stortinget.
14065 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14066 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14067
14068 <p>Håper det får flertall.</p>
14069
14070       </div>
14071       <div class="tags">
14072
14073
14074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14075
14076
14077       </div>
14078     </div>
14079     <div class="padding"></div>
14080
14081     <div class="entry">
14082       <div class="title">
14083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14084       </div>
14085       <div class="date">
14086         28th August 2010
14087       </div>
14088       <div class="body">
14089         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14090 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14091 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14092 nettopp over en
14093 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14094 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14095 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14096 veldig sans for piloten omtalt i <a
14097 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14098 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14099 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14100 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14101 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14102 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14103 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14104 tiltakene.</p>
14105
14106 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14107 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14108 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14109 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14110 problemet.</p>
14111
14112 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14113 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14114 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14115 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14116 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14117 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14118
14119       </div>
14120       <div class="tags">
14121
14122
14123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14124
14125
14126       </div>
14127     </div>
14128     <div class="padding"></div>
14129
14130     <div class="entry">
14131       <div class="title">
14132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14133       </div>
14134       <div class="date">
14135         26th August 2010
14136       </div>
14137       <div class="body">
14138         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14139 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14140 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14141 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14142 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14143 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14144 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14145 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14146 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14147 Løsningen leveres av
14148 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14149 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14150 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14151 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14152 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14153 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14154 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14155 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14156 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14157
14158       </div>
14159       <div class="tags">
14160
14161
14162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14163
14164
14165       </div>
14166     </div>
14167     <div class="padding"></div>
14168
14169     <div class="entry">
14170       <div class="title">
14171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14172       </div>
14173       <div class="date">
14174         23rd August 2010
14175       </div>
14176       <div class="body">
14177         <p>I Norge pågår en prosess for å
14178 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14179 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14180 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14181 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14182 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14183 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14184 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14185 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14186 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14187 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14188 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14189 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14190 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14191
14192 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14193 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14194 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14195 etter land.  En
14196 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14197 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14198 der valgkomisjonen har valgt
14199 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14200 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14201 valgsystemet.</p>
14202
14203 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14204 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14205 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14206 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14207
14208 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14209 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14210 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14211 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14212 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14213 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14214 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14215
14216       </div>
14217       <div class="tags">
14218
14219
14220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14221
14222
14223       </div>
14224     </div>
14225     <div class="padding"></div>
14226
14227     <div class="entry">
14228       <div class="title">
14229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14230       </div>
14231       <div class="date">
14232         21st August 2010
14233       </div>
14234       <div class="body">
14235         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14236 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14237 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14238 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14239 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14240 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14241 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14242 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14243 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14244 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14245 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14246 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14247 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14248 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14249 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14250 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14251 utgangspunkt i den.</p>
14252
14253 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14254 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14255 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14256 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14257 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14258 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14259 klienten om til en tjener.</p>
14260
14261 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14262 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14263 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14264 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14265 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14266 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14267 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14268
14269 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14270 samle notater og referanser på <a
14271 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14272 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14273
14274       </div>
14275       <div class="tags">
14276
14277
14278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14279
14280
14281       </div>
14282     </div>
14283     <div class="padding"></div>
14284
14285     <div class="entry">
14286       <div class="title">
14287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14288       </div>
14289       <div class="date">
14290         18th August 2010
14291       </div>
14292       <div class="body">
14293         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14294 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14295 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14296 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14297 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14298 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14299 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14300 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14301 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14302
14303 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14304 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14305 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14306 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14307 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14308 firmwaren. :)</p>
14309
14310 <ul>
14311 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14312 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14313 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14314 </ul>
14315
14316       </div>
14317       <div class="tags">
14318
14319
14320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14321
14322
14323       </div>
14324     </div>
14325     <div class="padding"></div>
14326
14327     <div class="entry">
14328       <div class="title">
14329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14330       </div>
14331       <div class="date">
14332         22nd July 2010
14333       </div>
14334       <div class="body">
14335         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14336 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14337 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14338 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14339 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14340 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14341 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14342
14343 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14344 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14345 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14346 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14347 fornøyd.</p>
14348
14349 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14350 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14351 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14352
14353 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14354 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14355 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14356 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14357 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14358
14359       </div>
14360       <div class="tags">
14361
14362
14363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14364
14365
14366       </div>
14367     </div>
14368     <div class="padding"></div>
14369
14370     <div class="entry">
14371       <div class="title">
14372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14373       </div>
14374       <div class="date">
14375          8th July 2010
14376       </div>
14377       <div class="body">
14378         <p>De siste dagene har Aftenposten
14379 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14380 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14381 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14382 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14383 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14384 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14385 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14386 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14387 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14388 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14389 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14390 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14391 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14392 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14393 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14394 Office.</p>
14395
14396 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14397 offentlig myndighet?</p>
14398
14399       </div>
14400       <div class="tags">
14401
14402
14403         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14404
14405
14406       </div>
14407     </div>
14408     <div class="padding"></div>
14409
14410     <div class="entry">
14411       <div class="title">
14412         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14413       </div>
14414       <div class="date">
14415         16th June 2010
14416       </div>
14417       <div class="body">
14418         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14419 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14420 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14421 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14422 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14423 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14424 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14425 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14426 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14427 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14428 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14429
14430 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14431 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14432
14433 <blockquote>
14434 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14435
14436 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14437 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14438 hver enhet.</p>
14439
14440 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14441 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14442 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14443
14444 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14445 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14446 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14447 </blockquote>
14448
14449 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14450 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14451 håndheves strengt.</p>
14452
14453       </div>
14454       <div class="tags">
14455
14456
14457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14458
14459
14460       </div>
14461     </div>
14462     <div class="padding"></div>
14463
14464     <div class="entry">
14465       <div class="title">
14466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14467       </div>
14468       <div class="date">
14469         12th June 2010
14470       </div>
14471       <div class="body">
14472         <p>Veldig glad for å oppdage via
14473 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14474 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14475 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14476 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14477 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14478 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14479 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14480 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14481 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14482 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14483 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14484 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14485 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14486 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14487 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14488 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14489 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14490 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14491 anstrenge oss for å beholde.</p>
14492
14493       </div>
14494       <div class="tags">
14495
14496
14497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14498
14499
14500       </div>
14501     </div>
14502     <div class="padding"></div>
14503
14504     <div class="entry">
14505       <div class="title">
14506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
14507       </div>
14508       <div class="date">
14509          9th June 2010
14510       </div>
14511       <div class="body">
14512         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14513 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14514 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14515 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
14516 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
14517 blygsel:</p>
14518
14519 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14520 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14521 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14522 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14523 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14524 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
14525
14526 <p>En <a
14527 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
14528 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14529 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14530 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14531 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14532 nettet sendte meg til
14533 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
14534 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
14535
14536 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14537 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14538 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14539 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14540 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
14541
14542 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14543 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14544 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14545 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14546 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14547 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14548 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14549 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14550 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14551
14552 <blockquote>
14553 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14554 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14555 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14556 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14557 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14558 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14559 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14560 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
14561
14562 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14563 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14564 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14565 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14566 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14567 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14568 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14569 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14570 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14571 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
14572
14573 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14574 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14575 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14576 administrasjon av brukarar.</p>
14577
14578 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14579 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14580 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14581 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14582 arbeid.</p>
14583 </blockquote>
14584
14585 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14586 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14587 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14588 minner.</p>
14589
14590       </div>
14591       <div class="tags">
14592
14593
14594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14595
14596
14597       </div>
14598     </div>
14599     <div class="padding"></div>
14600
14601     <div class="entry">
14602       <div class="title">
14603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
14604       </div>
14605       <div class="date">
14606          2nd June 2010
14607       </div>
14608       <div class="body">
14609         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14610 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
14611 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14612 fikset på togproblemene i Norge.</p>
14613
14614 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14615 effekt på området der?</p>
14616
14617       </div>
14618       <div class="tags">
14619
14620
14621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14622
14623
14624       </div>
14625     </div>
14626     <div class="padding"></div>
14627
14628     <div class="entry">
14629       <div class="title">
14630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
14631       </div>
14632       <div class="date">
14633         21st May 2010
14634       </div>
14635       <div class="body">
14636         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14637 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14638 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14639 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
14640
14641 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14642 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14643 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
14644
14645 <pre>
14646 Flytoget Airport Express Train
14647
14648 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14649 Kategori         : Voksen
14650 Pris             : Nok 170,00
14651 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14652 Betaling         : Kontant
14653 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14654 Utstedt:         : 08.05.10
14655 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14656 Billetttype      : Enkeltbillett
14657
14658 102-1015-100508-48382-01-08
14659 </pre>
14660
14661 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14662 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
14663 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14664 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14665 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14666 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
14667
14668 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14669 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14670 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
14671
14672 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
14673
14674 <pre>
14675 Romnummer 727
14676 Hurtigruten
14677 Midnatsol
14678 Reinholdtsen
14679 Petter
14680 Bookingno: SAX69   0742193
14681 Harstad-Bergen
14682 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14683 Lugar fra Risøyhamn
14684 Kost: FRO=4
14685 </pre>
14686
14687 <p>På selve magnetstripen er innholdet
14688 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
14689 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
14690
14691       </div>
14692       <div class="tags">
14693
14694
14695         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14696
14697
14698       </div>
14699     </div>
14700     <div class="padding"></div>
14701
14702     <div class="entry">
14703       <div class="title">
14704         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
14705       </div>
14706       <div class="date">
14707          6th March 2010
14708       </div>
14709       <div class="body">
14710         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
14711 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14712 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14713 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14714 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14715 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14716 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14717 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
14718
14719 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
14720
14721       </div>
14722       <div class="tags">
14723
14724
14725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14726
14727
14728       </div>
14729     </div>
14730     <div class="padding"></div>
14731
14732     <div class="entry">
14733       <div class="title">
14734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
14735       </div>
14736       <div class="date">
14737          3rd March 2010
14738       </div>
14739       <div class="body">
14740         <p>Den norske bokbransjen har
14741 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
14742 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
14743 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
14744 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14745 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14746 eller nei.
14747 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
14748 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14749 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14750 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14751 gjerne gjøre for min del.</p>
14752
14753 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14754 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14755 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14756 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14757 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14758 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14759 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
14760
14761 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14762 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14763 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14764 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14765 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14766 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
14767 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14768 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14769 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
14770 der</a> for å se hva de har.
14771
14772       </div>
14773       <div class="tags">
14774
14775
14776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14777
14778
14779       </div>
14780     </div>
14781     <div class="padding"></div>
14782
14783     <div class="entry">
14784       <div class="title">
14785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
14786       </div>
14787       <div class="date">
14788         29th January 2010
14789       </div>
14790       <div class="body">
14791         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14792 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
14793 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14794 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
14795
14796 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14797 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14798 til artikkelen og
14799 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
14800 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
14801
14802 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14803 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14804 platforme.</blockquote></p>
14805
14806 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
14807
14808       </div>
14809       <div class="tags">
14810
14811
14812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14813
14814
14815       </div>
14816     </div>
14817     <div class="padding"></div>
14818
14819     <div class="entry">
14820       <div class="title">
14821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
14822       </div>
14823       <div class="date">
14824         30th December 2009
14825       </div>
14826       <div class="body">
14827         <p>Via Slashdot fant jeg en
14828 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
14829 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
14830 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14831 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14832 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
14833
14834 <p>Oppdatering: Kom over
14835 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
14836 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14837 på flyplassene.</p>
14838
14839       </div>
14840       <div class="tags">
14841
14842
14843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14844
14845
14846       </div>
14847     </div>
14848     <div class="padding"></div>
14849
14850     <div class="entry">
14851       <div class="title">
14852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
14853       </div>
14854       <div class="date">
14855         17th December 2009
14856       </div>
14857       <div class="body">
14858         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14859 av en avgjørelse på årsmøtet i
14860 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
14861 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14862 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
14863 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14864 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14865 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14866 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14867 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14868 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14869 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14870 til å arrangere
14871 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
14872 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
14873 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14874 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14875 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14876 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14877 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
14878 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14879 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14880 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14881 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14882 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
14883 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14884 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14885 Resten er historie. :)</p>
14886
14887       </div>
14888       <div class="tags">
14889
14890
14891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14892
14893
14894       </div>
14895     </div>
14896     <div class="padding"></div>
14897
14898     <div class="entry">
14899       <div class="title">
14900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
14901       </div>
14902       <div class="date">
14903          8th December 2009
14904       </div>
14905       <div class="body">
14906         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14907 TV.  Foredraget om
14908 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
14909 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14910 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14911 teksting av video skulle gjøres.</p>
14912
14913 <p>NUUG har vært involvert i
14914 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
14915 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14916 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
14917
14918 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14919 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14920 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14921 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14922 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
14923
14924       </div>
14925       <div class="tags">
14926
14927
14928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14929
14930
14931       </div>
14932     </div>
14933     <div class="padding"></div>
14934
14935     <div class="entry">
14936       <div class="title">
14937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
14938       </div>
14939       <div class="date">
14940         12th November 2009
14941       </div>
14942       <div class="body">
14943         <p>Dagens
14944 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
14945 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14946 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14947 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14948 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14949 interesse.</p>
14950
14951 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
14952 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
14953 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14954 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14955 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14956 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14957 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14958 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14959 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14960 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
14961
14962 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14963 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14964 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14965 nok fortsette å bruke data fra
14966 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
14967 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14968 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
14969
14970 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14971 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
14972 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14973 er ubrukelig til dette.</p>
14974
14975 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14976 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
14977 nye i stedet</a>.</p>
14978
14979       </div>
14980       <div class="tags">
14981
14982
14983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14984
14985
14986       </div>
14987     </div>
14988     <div class="padding"></div>
14989
14990     <div class="entry">
14991       <div class="title">
14992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
14993       </div>
14994       <div class="date">
14995          6th November 2009
14996       </div>
14997       <div class="body">
14998         <p>Det er svært gledelig å se at
14999 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15000 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15001 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15002 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15003 behandlet, som har
15004 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15005 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15006 Polen.</p>
15007
15008 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15009 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15010 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15011 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15012 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15013 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15014 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15015 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15016 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15017 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15018 publiserer, ikke noen andre.</p>
15019
15020 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15021 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15022
15023       </div>
15024       <div class="tags">
15025
15026
15027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15028
15029
15030       </div>
15031     </div>
15032     <div class="padding"></div>
15033
15034     <div class="entry">
15035       <div class="title">
15036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15037       </div>
15038       <div class="date">
15039          2nd November 2009
15040       </div>
15041       <div class="body">
15042         <p>Under helgens utviklersamling i
15043 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15044 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15045 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15046 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15047 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15048 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15049 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15050 hjertelig velkommen til
15051 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15052 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15053
15054 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15055 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15056 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15057 GNU.</blockquote>
15058
15059       </div>
15060       <div class="tags">
15061
15062
15063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15064
15065
15066       </div>
15067     </div>
15068     <div class="padding"></div>
15069
15070     <div class="entry">
15071       <div class="title">
15072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15073       </div>
15074       <div class="date">
15075         30th October 2009
15076       </div>
15077       <div class="body">
15078         <p>Min hovedbankforbindelse,
15079 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15080 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15081 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15082 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15083 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15084 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15085 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15086 BankID-avtalen.</p>
15087
15088 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15089 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15090 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15091 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15092 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15093 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15094 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15095 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15096 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15097 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15098 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15099 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15100 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15101
15102 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15103 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15104 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15105 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15106 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15107 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15108 passord.</p>
15109
15110
15111 <p>I postbankens
15112 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15113 for BankID</a> står følgende:</p>
15114
15115 <blockquote>
15116   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15117
15118   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15119   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15120   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15121   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15122   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15123   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15124   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15125 </blockquote>
15126
15127 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15128 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15129 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15130 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15131 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15132 for å få BankID.</p>
15133
15134 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15135 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15136 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15137 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15138 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15139 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15140
15141 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15142 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15143 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15144 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15145 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15146 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15147 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15148 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15149 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15150
15151 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15152 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15153 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15154 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15155 begrensing.</p>
15156
15157 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15158 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15159 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15160 nettbankkontroll over egne midler. :(
15161
15162 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15163 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15164 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15165 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15166 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15167 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15168 til BankID-modellen.</p>
15169
15170       </div>
15171       <div class="tags">
15172
15173
15174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15175
15176
15177       </div>
15178     </div>
15179     <div class="padding"></div>
15180
15181     <div class="entry">
15182       <div class="title">
15183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15184       </div>
15185       <div class="date">
15186         10th October 2009
15187       </div>
15188       <div class="body">
15189         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15190 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15191 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15192 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15193 resultatet fra den rettsaken.</p>
15194
15195 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15196 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15197 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15198 sensur".  Jeg tok en titt på
15199 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15200 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15201 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15202 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15203 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15204 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15205 korrekt sitert.</p>
15206
15207 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15208 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15209 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15210 musikkbransjenes egne tall?  De har
15211 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15212 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15213 bruk av musikk.</p>
15214
15215       </div>
15216       <div class="tags">
15217
15218
15219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15220
15221
15222       </div>
15223     </div>
15224     <div class="padding"></div>
15225
15226     <div class="entry">
15227       <div class="title">
15228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15229       </div>
15230       <div class="date">
15231         23rd September 2009
15232       </div>
15233       <div class="body">
15234         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15235 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15236 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15237 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15238 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15239 en
15240 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15241 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15242 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15243 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15244 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15245 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15246 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15247 papirbøker.</p>
15248
15249 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15250 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15251 DRM må anses som et kjøp.</p>
15252
15253       </div>
15254       <div class="tags">
15255
15256
15257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15258
15259
15260       </div>
15261     </div>
15262     <div class="padding"></div>
15263
15264     <div class="entry">
15265       <div class="title">
15266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15267       </div>
15268       <div class="date">
15269         23rd August 2009
15270       </div>
15271       <div class="body">
15272         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15273 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15274 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15275 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15276 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15277
15278 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15279 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15280 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15281 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15282
15283 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15284 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15285 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15286 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15287 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15288 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15289 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15290 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15291
15292 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15293 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15294 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15295 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15296 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15297 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15298 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15299 ikke har sjøkart i båten.</p>
15300
15301 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15302 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15303 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15304 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15305 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15306 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15307 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15308
15309 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15310 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15311 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15312 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15313 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15314
15315 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15316 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15317 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15318
15319 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15320 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15321 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15322 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15323 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15324 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15325
15326       </div>
15327       <div class="tags">
15328
15329
15330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15331
15332
15333       </div>
15334     </div>
15335     <div class="padding"></div>
15336
15337     <div class="entry">
15338       <div class="title">
15339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15340       </div>
15341       <div class="date">
15342          9th July 2009
15343       </div>
15344       <div class="body">
15345         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15346 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15347 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15348 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15349 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15350 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15351 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15352 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15353 UTKAST</a>".</p>
15354
15355 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15356 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15357 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15358 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15359 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15360 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15361 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15362 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15363 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15364 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15365
15366       </div>
15367       <div class="tags">
15368
15369
15370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15371
15372
15373       </div>
15374     </div>
15375     <div class="padding"></div>
15376
15377     <div class="entry">
15378       <div class="title">
15379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15380       </div>
15381       <div class="date">
15382          6th July 2009
15383       </div>
15384       <div class="body">
15385         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15386 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15387 versjon 2 av
15388 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15389 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15390 faktisk var vedtatt etter
15391 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15392 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15393 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15394 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15395 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15396 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15397 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15398 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15399 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15400 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15401 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15402 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15403 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15404 lyden.</p>
15405
15406 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15407 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15408 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15409 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15410 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15411 mot dette i
15412 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15413 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15414
15415 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15416 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15417 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15418 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15419
15420       </div>
15421       <div class="tags">
15422
15423
15424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15425
15426
15427       </div>
15428     </div>
15429     <div class="padding"></div>
15430
15431     <div class="entry">
15432       <div class="title">
15433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15434       </div>
15435       <div class="date">
15436         26th June 2009
15437       </div>
15438       <div class="body">
15439         <p>I
15440 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15441 sin høringsuttalelse</a> til
15442 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15443 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15444 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15445
15446 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15447   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15448   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15449   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15450   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15451   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15452   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15453   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15454   standarder."</blockquote></p>
15455
15456 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15457 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15458 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15459 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15460 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15461 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15462 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15463
15464 under standardisering via IETF, med
15465 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15466 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15467 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15468 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15469 jeg ikke finner tegn til at <a
15470 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15471 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15472 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15473 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15474 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15475 til FLAC.</p>
15476
15477 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15478 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15479 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15480
15481       </div>
15482       <div class="tags">
15483
15484
15485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15486
15487
15488       </div>
15489     </div>
15490     <div class="padding"></div>
15491
15492     <div class="entry">
15493       <div class="title">
15494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15495       </div>
15496       <div class="date">
15497         17th June 2009
15498       </div>
15499       <div class="body">
15500         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15501 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15502 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15503 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15504 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15505 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
15506 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
15507 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15508 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15509 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15510 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15511 stemmene har vært oppbevart.</p>
15512
15513 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
15514 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
15515 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15516 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15517 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15518 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15519 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15520 innført.</p>
15521
15522 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15523 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15524 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
15525 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15526 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15527 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15528 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
15529
15530       </div>
15531       <div class="tags">
15532
15533
15534         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15535
15536
15537       </div>
15538     </div>
15539     <div class="padding"></div>
15540
15541     <div class="entry">
15542       <div class="title">
15543         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
15544       </div>
15545       <div class="date">
15546         19th May 2009
15547       </div>
15548       <div class="body">
15549         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15550 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15551 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15552 uttalelsene som er kommet inn til
15553 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
15554 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
15555 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15556 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15557 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15558 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15559 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15560 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15561 bidrar positivt.</p>
15562
15563       </div>
15564       <div class="tags">
15565
15566
15567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15568
15569
15570       </div>
15571     </div>
15572     <div class="padding"></div>
15573
15574     <div class="entry">
15575       <div class="title">
15576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
15577       </div>
15578       <div class="date">
15579         17th May 2009
15580       </div>
15581       <div class="body">
15582         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15583 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15584 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15585 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15586 dager siden kom
15587 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
15588 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15589 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15590 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
15591 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
15592
15593 <blockquote>
15594 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15595 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15596 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15597 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15598 </blockquote>
15599
15600 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
15601 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
15602 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
15603 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
15604 Copyright Treaty Work?</a></p>
15605
15606 <p>Fant lenkene via <a
15607 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
15608 på Slashdot</a>.</p>
15609
15610       </div>
15611       <div class="tags">
15612
15613
15614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15615
15616
15617       </div>
15618     </div>
15619     <div class="padding"></div>
15620
15621     <div class="entry">
15622       <div class="title">
15623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
15624       </div>
15625       <div class="date">
15626         16th May 2009
15627       </div>
15628       <div class="body">
15629         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15630 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15631 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15632 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15633 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15634 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15635 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15636 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15637 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15638 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15639 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15640 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15641 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15642 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
15643
15644 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15645 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15646 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15647 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15648 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15649 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15650 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15651 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15652 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15653 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15654 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15655 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15656 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15657 er tilgjengelig i eksporten.</p>
15658
15659 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15660 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15661 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15662 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15663 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
15664
15665 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15666 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15667 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15668 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15669 ham.</p>
15670
15671 <p>Høres dette interessant ut, besøk
15672 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
15673 titt.</p>
15674
15675       </div>
15676       <div class="tags">
15677
15678
15679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15680
15681
15682       </div>
15683     </div>
15684     <div class="padding"></div>
15685
15686     <div class="entry">
15687       <div class="title">
15688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
15689       </div>
15690       <div class="date">
15691         16th May 2009
15692       </div>
15693       <div class="body">
15694         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
15695 og
15696 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
15697 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15698 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15699 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15700 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15701 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15702 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15703 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15704 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15705 Osloområdet.</p>
15706
15707       </div>
15708       <div class="tags">
15709
15710
15711         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
15712
15713
15714       </div>
15715     </div>
15716     <div class="padding"></div>
15717
15718     <div class="entry">
15719       <div class="title">
15720         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
15721       </div>
15722       <div class="date">
15723         10th May 2009
15724       </div>
15725       <div class="body">
15726         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
15727 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
15728 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15729 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15730 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15731 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15732 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15733 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15734 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15735 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15736 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15737 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15738 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
15739 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15740 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
15741
15742 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15743 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15744 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15745 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15746 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15747 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15748 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
15749 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15750 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15751 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15752 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15753 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15754 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15755 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15756 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
15757 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15758 massemarkedet.</p>
15759
15760       </div>
15761       <div class="tags">
15762
15763
15764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15765
15766
15767       </div>
15768     </div>
15769     <div class="padding"></div>
15770
15771     <div class="entry">
15772       <div class="title">
15773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
15774       </div>
15775       <div class="date">
15776          9th May 2009
15777       </div>
15778       <div class="body">
15779         <ul>
15780
15781 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
15782 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15783 offentligheten.</li>
15784
15785 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
15786 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
15787
15788 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15789 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15790 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
15791
15792 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
15793 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
15794 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
15795
15796 </ul>
15797
15798       </div>
15799       <div class="tags">
15800
15801
15802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15803
15804
15805       </div>
15806     </div>
15807     <div class="padding"></div>
15808
15809     <div class="entry">
15810       <div class="title">
15811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
15812       </div>
15813       <div class="date">
15814          7th May 2009
15815       </div>
15816       <div class="body">
15817         <p>Kom over
15818 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
15819 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15820 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15821 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15822 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15823 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15824 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
15825
15826       </div>
15827       <div class="tags">
15828
15829
15830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15831
15832
15833       </div>
15834     </div>
15835     <div class="padding"></div>
15836
15837     <div class="entry">
15838       <div class="title">
15839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
15840       </div>
15841       <div class="date">
15842          2nd May 2009
15843       </div>
15844       <div class="body">
15845         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
15846 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15847 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15848 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15849 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15850 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15851 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15852 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15853 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15854 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15855 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15856 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15857 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15858 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15859 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15860 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15861 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15862 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15863 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15864 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
15865
15866 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15867 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15868 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15869 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15870 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15871 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15872 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15873 betydelige.</p>
15874
15875       </div>
15876       <div class="tags">
15877
15878
15879         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15880
15881
15882       </div>
15883     </div>
15884     <div class="padding"></div>
15885
15886     <div class="entry">
15887       <div class="title">
15888         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
15889       </div>
15890       <div class="date">
15891         26th April 2009
15892       </div>
15893       <div class="body">
15894         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15895 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
15896 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
15897 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15898 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15899 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15900 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15901 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15902 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15903 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15904 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15905 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15906 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15907 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15908 I dag er den 70 år.</p>
15909
15910 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
15911 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
15912 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
15913
15914       </div>
15915       <div class="tags">
15916
15917
15918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15919
15920
15921       </div>
15922     </div>
15923     <div class="padding"></div>
15924
15925     <div class="entry">
15926       <div class="title">
15927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
15928       </div>
15929       <div class="date">
15930         24th April 2009
15931       </div>
15932       <div class="body">
15933         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15934 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15935 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15936 ting fra noen år tilbake.</p>
15937
15938 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15939 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15940 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15941 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15942 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
15943 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15944 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15945 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15946 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
15947 Norge AS</a> og
15948 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
15949 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
15950
15951 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
15952 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15953 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
15954 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15955 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15956 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
15957 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
15958
15959       </div>
15960       <div class="tags">
15961
15962
15963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15964
15965
15966       </div>
15967     </div>
15968     <div class="padding"></div>
15969
15970     <div class="entry">
15971       <div class="title">
15972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
15973       </div>
15974       <div class="date">
15975         23rd April 2009
15976       </div>
15977       <div class="body">
15978         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15979 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15980 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15981 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15982 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15983 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
15984
15985 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15986 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15987 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15988 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15989 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15990 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15991 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15992 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15993 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15994 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15995 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15996 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15997 som kunde.</p>
15998
15999 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16000 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16001 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16002 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16003 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16004 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16005 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16006
16007       </div>
16008       <div class="tags">
16009
16010
16011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16012
16013
16014       </div>
16015     </div>
16016     <div class="padding"></div>
16017
16018     <div class="entry">
16019       <div class="title">
16020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16021       </div>
16022       <div class="date">
16023         23rd April 2009
16024       </div>
16025       <div class="body">
16026         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16027 melder</a> at
16028 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16029 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16030 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16031 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16032 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16033 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16034 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16035 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16036 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16037 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16038 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16039 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16040 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16041 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16042
16043 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16044 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16045 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16046 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16047
16048 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16049 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16050 fortløpende.</p>
16051
16052
16053       </div>
16054       <div class="tags">
16055
16056
16057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16058
16059
16060       </div>
16061     </div>
16062     <div class="padding"></div>
16063
16064     <div class="entry">
16065       <div class="title">
16066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16067       </div>
16068       <div class="date">
16069         21st April 2009
16070       </div>
16071       <div class="body">
16072         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16073 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16074 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16075 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16076 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16077 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16078 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16079 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16080 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16081 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16082 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16083 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16084 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16085 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16086 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16087 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16088
16089       </div>
16090       <div class="tags">
16091
16092
16093         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16094
16095
16096       </div>
16097     </div>
16098     <div class="padding"></div>
16099
16100     <div class="entry">
16101       <div class="title">
16102         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16103       </div>
16104       <div class="date">
16105         17th April 2009
16106       </div>
16107       <div class="body">
16108         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16109 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16110 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16111 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16112 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16113 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16114 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16115 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16116 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16117 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16118 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16119 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16120 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16121 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16122 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16123 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16124
16125       </div>
16126       <div class="tags">
16127
16128
16129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16130
16131
16132       </div>
16133     </div>
16134     <div class="padding"></div>
16135
16136     <div class="entry">
16137       <div class="title">
16138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16139       </div>
16140       <div class="date">
16141         12th April 2009
16142       </div>
16143       <div class="body">
16144         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16145 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16146 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16147 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16148 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16149 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16150 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16151 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16152 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16153 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16154 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16155
16156 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16157 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16158 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16159 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16160 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16161 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16162 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16163 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16164
16165 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16166 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16167 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16168 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16169 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16170 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16171 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16172 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16173 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16174 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16175 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16176 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16177 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16178 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16179 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16180 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16181 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16182 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16183 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16184 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16185 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16186 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16187 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16188 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16189 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16190 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16191 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16192 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16193 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16194 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16195 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16196 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16197
16198       </div>
16199       <div class="tags">
16200
16201
16202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16203
16204
16205       </div>
16206     </div>
16207     <div class="padding"></div>
16208
16209     <div class="entry">
16210       <div class="title">
16211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16212       </div>
16213       <div class="date">
16214         10th April 2009
16215       </div>
16216       <div class="body">
16217         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16218 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16219 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16220 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16221 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16222 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16223 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16224 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16225 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16226
16227 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16228 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16229 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16230 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16231 rettet mot seg.</p>
16232
16233       </div>
16234       <div class="tags">
16235
16236
16237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16238
16239
16240       </div>
16241     </div>
16242     <div class="padding"></div>
16243
16244     <div class="entry">
16245       <div class="title">
16246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16247       </div>
16248       <div class="date">
16249         28th March 2009
16250       </div>
16251       <div class="body">
16252         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16253 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16254 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16255 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16256 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16257 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16258 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16259 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16260 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16261 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16262 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16263 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16264 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16265 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16266 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16267 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16268 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16269 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16270 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16271 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16272 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16273 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16274 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16275 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16276 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16277 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16278
16279 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16280 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16281 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16282 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16283 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16284 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16285 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16286 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16287 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16288 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16289 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16290 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16291 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16292 unngå dette dumme.</p>
16293
16294 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16295 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16296 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16297 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16298 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16299 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16300 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16301 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16302
16303 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16304 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16305 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16306 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16307 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16308 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16309 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16310 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16311 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16312 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16313 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16314 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16315 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16316 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16317 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16318 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16319 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16320 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16321 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16322 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16323 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16324 den måten.</p>
16325
16326 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16327 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16328 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16329 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16330 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16331 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16332 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16333 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16334 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16335 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16336 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16337 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16338 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16339 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16340
16341 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16342 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16343 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16344 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16345 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16346 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16347 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16348 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16349 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16350
16351       </div>
16352       <div class="tags">
16353
16354
16355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16356
16357
16358       </div>
16359     </div>
16360     <div class="padding"></div>
16361
16362     <div class="entry">
16363       <div class="title">
16364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16365       </div>
16366       <div class="date">
16367         27th March 2009
16368       </div>
16369       <div class="body">
16370         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16371 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16372 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16373 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16374 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16375 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16376 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16377 antagelsene som legges til grunn.</p>
16378
16379 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16380 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16381 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16382 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16383 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16384 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16385 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16386 middelalderen.</p>
16387
16388 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16389 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16390 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16391 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16392 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16393 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16394 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16395 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16396 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16397 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16398 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16399 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16400 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16401 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16402 dag.</p>
16403
16404 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16405 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16406 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16407 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16408 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16409 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16410 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16411 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16412 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16413 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16414 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16415 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16416 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16417 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16418 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16419 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16420 og matematikk.</p>
16421
16422 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16423 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16424 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16425 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16426 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16427 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16428 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16429 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16430 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16431 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16432 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16433 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16434 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16435 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16436 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16437 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16438
16439       </div>
16440       <div class="tags">
16441
16442
16443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16444
16445
16446       </div>
16447     </div>
16448     <div class="padding"></div>
16449
16450     <div class="entry">
16451       <div class="title">
16452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16453       </div>
16454       <div class="date">
16455         19th March 2009
16456       </div>
16457       <div class="body">
16458         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16459 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16460 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16461 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16462 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16463 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16464 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16465 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16466 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16467 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16468 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16469 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16470 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16471 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16472 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16473 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16474 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16475 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16476 må strammes skikkelig til før første
16477 utskrift.</p>
16478
16479 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16480 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16481 limingen, som
16482 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16483 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16484 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16485 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16486 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16487 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16488 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16489
16490       </div>
16491       <div class="tags">
16492
16493
16494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16495
16496
16497       </div>
16498     </div>
16499     <div class="padding"></div>
16500
16501     <div class="entry">
16502       <div class="title">
16503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
16504       </div>
16505       <div class="date">
16506         15th March 2009
16507       </div>
16508       <div class="body">
16509         <p>Jeg kom over bloggposten
16510 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
16511 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
16512 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
16513 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
16514 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
16515
16516       </div>
16517       <div class="tags">
16518
16519
16520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16521
16522
16523       </div>
16524     </div>
16525     <div class="padding"></div>
16526
16527     <div class="entry">
16528       <div class="title">
16529         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
16530       </div>
16531       <div class="date">
16532         13th March 2009
16533       </div>
16534       <div class="body">
16535         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
16536 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
16537 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
16538
16539 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
16540 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
16541 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
16542 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
16543 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
16544 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
16545 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
16546 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
16547 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
16548 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
16549 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
16550 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
16551 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
16552 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
16553
16554 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
16555 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
16556 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
16557 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
16558 publisert offentlig på web.</p>
16559
16560       </div>
16561       <div class="tags">
16562
16563
16564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16565
16566
16567       </div>
16568     </div>
16569     <div class="padding"></div>
16570
16571     <div class="entry">
16572       <div class="title">
16573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
16574       </div>
16575       <div class="date">
16576         12th March 2009
16577       </div>
16578       <div class="body">
16579         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
16580 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
16581 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
16582 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
16583 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
16584 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
16585 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
16586 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
16587 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
16588 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
16589 delen jeg mangler på denne.</p>
16590
16591 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
16592 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
16593 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
16594 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
16595 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
16596 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
16597 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
16598 beskrevet på
16599 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
16600 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
16601 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
16602 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
16603 vha. et Google-søk
16604 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
16605 meg</A> om at en nedgradering
16606 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
16607 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
16608 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
16609 reprap-en kvikner til.</p>
16610
16611       </div>
16612       <div class="tags">
16613
16614
16615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16616
16617
16618       </div>
16619     </div>
16620     <div class="padding"></div>
16621
16622     <div class="entry">
16623       <div class="title">
16624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
16625       </div>
16626       <div class="date">
16627         11th March 2009
16628       </div>
16629       <div class="body">
16630         <p>I går
16631 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
16632 NUUGs videogruppe
16633 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
16634 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
16635 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
16636 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
16637 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
16638 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
16639 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
16640 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
16641 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
16642
16643 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
16644 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
16645 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
16646 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
16647 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
16648 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
16649
16650 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
16651 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
16652 religiøst sludder, fra
16653 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
16654 i jerusalem</a> via
16655 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
16656 vinklede nyheter</a> til
16657 <a
16658 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
16659 retorikk</a>, men også fine
16660 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
16661 om redningsselskapet</a> og
16662 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
16663 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
16664 er
16665
16666 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
16667 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
16668 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
16669
16670       </div>
16671       <div class="tags">
16672
16673
16674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16675
16676
16677       </div>
16678     </div>
16679     <div class="padding"></div>
16680
16681     <div class="entry">
16682       <div class="title">
16683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
16684       </div>
16685       <div class="date">
16686          6th March 2009
16687       </div>
16688       <div class="body">
16689         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
16690 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
16691 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
16692 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
16693 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
16694 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
16695 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
16696 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
16697 i denne sammenhengen.</p>
16698
16699       </div>
16700       <div class="tags">
16701
16702
16703         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16704
16705
16706       </div>
16707     </div>
16708     <div class="padding"></div>
16709
16710     <div class="entry">
16711       <div class="title">
16712         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
16713       </div>
16714       <div class="date">
16715          5th March 2009
16716       </div>
16717       <div class="body">
16718         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
16719 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16720 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16721 å dømme blir det disse 9:</p>
16722
16723 <ul>
16724
16725 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
16726   Jon "maddog" Hall</li>
16727 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
16728 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16729   technology used" med Andy Allan </li>
16730 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
16731 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
16732 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
16733 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
16734   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
16735   JavaBin-miljøet</li>
16736 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
16737 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16738   Trachtenberg</li>
16739
16740 </ul>
16741
16742 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16743 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16744 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16745 stort.</p>
16746
16747       </div>
16748       <div class="tags">
16749
16750
16751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16752
16753
16754       </div>
16755     </div>
16756     <div class="padding"></div>
16757
16758     <div class="entry">
16759       <div class="title">
16760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
16761       </div>
16762       <div class="date">
16763         15th February 2009
16764       </div>
16765       <div class="body">
16766         <p>I regi av
16767 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
16768 startet på
16769 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
16770 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
16771 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16772 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16773 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16774 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16775 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16776 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16777 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16778 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16779 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16780 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16781 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
16782 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
16783 automatisk over i spesialkartet.</p>
16784
16785       </div>
16786       <div class="tags">
16787
16788
16789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
16790
16791
16792       </div>
16793     </div>
16794     <div class="padding"></div>
16795
16796     <div class="entry">
16797       <div class="title">
16798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
16799       </div>
16800       <div class="date">
16801         15th February 2009
16802       </div>
16803       <div class="body">
16804         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
16805 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
16806 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16807 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16808 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16809 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
16810 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
16811 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16812 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16813 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16814 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16815 <tt>insserv</tt>.</p>
16816
16817       </div>
16818       <div class="tags">
16819
16820
16821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16822
16823
16824       </div>
16825     </div>
16826     <div class="padding"></div>
16827
16828     <div class="entry">
16829       <div class="title">
16830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
16831       </div>
16832       <div class="date">
16833         11th February 2009
16834       </div>
16835       <div class="body">
16836         <p>Jeg ble glad for å se under
16837 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
16838 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16839 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16840 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16841 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16842 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16843 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16844 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16845 webserver og komprimert.</p>
16846
16847       </div>
16848       <div class="tags">
16849
16850
16851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16852
16853
16854       </div>
16855     </div>
16856     <div class="padding"></div>
16857
16858     <div class="entry">
16859       <div class="title">
16860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
16861       </div>
16862       <div class="date">
16863          3rd February 2009
16864       </div>
16865       <div class="body">
16866         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16867 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16868 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16869 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16870 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16871 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16872 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16873 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
16874
16875 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16876 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16877 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16878 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16879 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16880 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
16881
16882 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16883 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16884 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
16885
16886 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16887 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16888 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16889 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16890 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
16891
16892 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16893 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16894 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16895 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16896 arbeidet.</p>
16897
16898       </div>
16899       <div class="tags">
16900
16901
16902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16903
16904
16905       </div>
16906     </div>
16907     <div class="padding"></div>
16908
16909     <div class="entry">
16910       <div class="title">
16911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
16912       </div>
16913       <div class="date">
16914          1st February 2009
16915       </div>
16916       <div class="body">
16917         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16918 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
16919 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16920 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16921 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16922 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16923 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16924 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16925 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16926 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16927 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16928 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16929 nå får vi se om noen er enig.</p>
16930
16931       </div>
16932       <div class="tags">
16933
16934
16935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16936
16937
16938       </div>
16939     </div>
16940     <div class="padding"></div>
16941
16942     <div class="entry">
16943       <div class="title">
16944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
16945       </div>
16946       <div class="date">
16947          1st February 2009
16948       </div>
16949       <div class="body">
16950         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16951 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16952 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16953 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16954 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16955 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16956 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16957 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
16958
16959 <p>I dag kom jeg over
16960 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
16961 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
16962 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16963 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16964 forteller videre at noen jobber med å skrive
16965 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
16966 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
16967 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16968 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16969 forretningshemmeligheter framover.</p>
16970
16971       </div>
16972       <div class="tags">
16973
16974
16975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16976
16977
16978       </div>
16979     </div>
16980     <div class="padding"></div>
16981
16982     <div class="entry">
16983       <div class="title">
16984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
16985       </div>
16986       <div class="date">
16987         31st January 2009
16988       </div>
16989       <div class="body">
16990         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16991 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
16992 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
16993 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
16994 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
16995 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
16996 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
16997
16998 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16999 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17000 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17001 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17002 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17003 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17004
17005 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17006 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17007 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17008 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17009 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17010 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17011 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17012 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17013
17014 <blockquote>
17015 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17016
17017 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17018 som følger:</p>
17019 <ul>
17020 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17021 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17022 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17023 tid.</li>
17024 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17025 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17026 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17027 å delta.</li>
17028 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17029 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17030 bruke den uten begresninger.</li>
17031 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17032 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17033 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17034 </ul>
17035 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17036 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17037 produkter basert på standarden.</p>
17038 </blockquote>
17039
17040 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17041
17042       </div>
17043       <div class="tags">
17044
17045
17046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17047
17048
17049       </div>
17050     </div>
17051     <div class="padding"></div>
17052
17053     <div class="entry">
17054       <div class="title">
17055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17056       </div>
17057       <div class="date">
17058         24th January 2009
17059       </div>
17060       <div class="body">
17061         <p>Kom over
17062 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17063 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17064 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17065 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17066 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17067 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17068 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17069 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17070
17071 <p>Innlegget minner meg på
17072 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17073 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17074 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17075 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17076 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17077 og
17078 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17079 oppløsning.</p>
17080
17081       </div>
17082       <div class="tags">
17083
17084
17085         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17086
17087
17088       </div>
17089     </div>
17090     <div class="padding"></div>
17091
17092     <div class="entry">
17093       <div class="title">
17094         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17095       </div>
17096       <div class="date">
17097         22nd January 2009
17098       </div>
17099       <div class="body">
17100         <p>I går publiserte
17101 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17102 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17103 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17104 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17105 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17106 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17107 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17108
17109 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17110 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17111 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17112 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17113
17114       </div>
17115       <div class="tags">
17116
17117
17118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17119
17120
17121       </div>
17122     </div>
17123     <div class="padding"></div>
17124
17125     <div class="entry">
17126       <div class="title">
17127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17128       </div>
17129       <div class="date">
17130         22nd January 2009
17131       </div>
17132       <div class="body">
17133         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17134 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17135 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17136 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17137 var involvert i
17138 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17139 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17140 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17141 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17142 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17143 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17144 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17145 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17146 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17147 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17148 opphavsrettsloven.</p>
17149
17150 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17151 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17152 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17153 slike lesere.</p>
17154
17155 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17156 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17157 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17158 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17159 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17160 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17161 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17162 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17163 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17164 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17165 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17166 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17167 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17168
17169 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17170 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17171 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17172 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17173 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17174 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17175 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17176 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17177 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17178 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17179 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17180 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17181 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17182 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17183 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17184 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17185 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17186
17187 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17188 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17189 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17190 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17191 innholdet hvis de endres):</p>
17192
17193 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17194 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17195 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17196 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17197 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17198 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17199 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17200 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17201 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17202 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17203 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17204 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17205 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17206 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17207 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17208 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17209
17210 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17211 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17212 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17213 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17214 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17215 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17216 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17217 strid med kriteriene for Free Software
17218 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17219 av FSF</a>,
17220 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17221 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17222 publisert i
17223 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17224 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17225 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17226 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17227 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17228 og endrer på betingelsene.</p>
17229
17230       </div>
17231       <div class="tags">
17232
17233
17234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17235
17236
17237       </div>
17238     </div>
17239     <div class="padding"></div>
17240
17241     <div class="entry">
17242       <div class="title">
17243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17244       </div>
17245       <div class="date">
17246         15th January 2009
17247       </div>
17248       <div class="body">
17249         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17250 med en norsk utgave av
17251 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17252 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17253 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17254 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17255 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17256 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17257 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17258 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17259 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17260 til ny funksjonalitet.
17261 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17262 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17263 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17264 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17265 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17266 med dem.  Dette blir bra.</p>
17267
17268       </div>
17269       <div class="tags">
17270
17271
17272         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17273
17274
17275       </div>
17276     </div>
17277     <div class="padding"></div>
17278
17279     <div class="entry">
17280       <div class="title">
17281         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17282       </div>
17283       <div class="date">
17284          8th January 2009
17285       </div>
17286       <div class="body">
17287         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17288 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17289 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17290 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17291 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17292 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17293 er skammelig.</p>
17294
17295 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17296 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17297 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17298 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17299 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17300 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17301 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17302 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17303 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17304 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17305 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17306 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17307 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17308 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17309
17310 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17311 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17312 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17313 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17314 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17315 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17316 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17317 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17318 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17319 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17320 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17321 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17322 motsatte er bevist.</p>
17323
17324 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17325 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17326 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17327 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17328 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17329 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17330 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17331 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17332 gangen.</p>
17333
17334 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17335 kontanter for noen dager siden.</p>
17336
17337       </div>
17338       <div class="tags">
17339
17340
17341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17342
17343
17344       </div>
17345     </div>
17346     <div class="padding"></div>
17347
17348     <div class="entry">
17349       <div class="title">
17350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17351       </div>
17352       <div class="date">
17353          2nd January 2009
17354       </div>
17355       <div class="body">
17356         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17357 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17358 i dag.</p>
17359
17360 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17361 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17362 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17363 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17364 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17365 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17366 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17367 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17368 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17369 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17370 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17371
17372 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17373 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17374 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17375 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17376 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17377
17378 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17379 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17380 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17381 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17382 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17383 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17384 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17385 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17386 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17387 når rammen begynner å ta form.</p>
17388
17389 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17390 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17391 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17392 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17393 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17394 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17395
17396       </div>
17397       <div class="tags">
17398
17399
17400         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17401
17402
17403       </div>
17404     </div>
17405     <div class="padding"></div>
17406
17407     <div class="entry">
17408       <div class="title">
17409         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17410       </div>
17411       <div class="date">
17412         26th December 2008
17413       </div>
17414       <div class="body">
17415         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17416 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17417 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17418 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17419 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17420 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17421 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17422 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17423 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17424 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17425 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17426 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17427 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17428 Kleveland laget i sin tid.</p>
17429
17430 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17431 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17432 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17433 og
17434 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17435 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17436 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17437 stavekontrollen.</p>
17438
17439       </div>
17440       <div class="tags">
17441
17442
17443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17444
17445
17446       </div>
17447     </div>
17448     <div class="padding"></div>
17449
17450     <div class="entry">
17451       <div class="title">
17452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17453       </div>
17454       <div class="date">
17455         17th December 2008
17456       </div>
17457       <div class="body">
17458         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17459 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17460 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17461 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17462 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17463 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17464 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17465 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17466 kildekoden er tilgjengelig fra
17467 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17468 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17469 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17470 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17471 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17472 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17473
17474 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17475 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17476 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17477 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17478 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17479 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17480 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17481 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17482 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17483 <pre><blockquote>&lt;object
17484   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17485   width="100%"
17486   height="100%"
17487 &gt;</blockquote></pre></p>
17488
17489 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17490 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17491 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17492 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17493 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17494 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17495 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17496 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17497 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17498 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17499 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17500
17501 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17502 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
17503 Eclipse-utvidelse i
17504 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
17505 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
17506 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
17507 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
17508 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
17509 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
17510 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
17511 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
17512 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
17513 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
17514 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
17515 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
17516 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
17517
17518 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
17519 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
17520 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
17521 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
17522 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
17523 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
17524 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
17525 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
17526 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
17527 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
17528 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
17529 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
17530 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
17531 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
17532 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
17533 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
17534 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
17535
17536       </div>
17537       <div class="tags">
17538
17539
17540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17541
17542
17543       </div>
17544     </div>
17545     <div class="padding"></div>
17546
17547     <div class="entry">
17548       <div class="title">
17549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
17550       </div>
17551       <div class="date">
17552         16th December 2008
17553       </div>
17554       <div class="body">
17555         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
17556 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
17557 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
17558 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
17559 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
17560 bedre denne gangen.</p>
17561
17562 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17563 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17564 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
17565 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
17566 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
17567 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
17568 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
17569 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
17570 jul.</p>
17571
17572       </div>
17573       <div class="tags">
17574
17575
17576         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17577
17578
17579       </div>
17580     </div>
17581     <div class="padding"></div>
17582
17583     <div class="entry">
17584       <div class="title">
17585         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
17586       </div>
17587       <div class="date">
17588          9th December 2008
17589       </div>
17590       <div class="body">
17591         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
17592 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
17593 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
17594 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
17595
17596 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
17597 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
17598 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
17599 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
17600 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
17601 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
17602 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
17603 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
17604 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
17605 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
17606 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
17607 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
17608
17609       </div>
17610       <div class="tags">
17611
17612
17613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17614
17615
17616       </div>
17617     </div>
17618     <div class="padding"></div>
17619
17620     <div class="entry">
17621       <div class="title">
17622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
17623       </div>
17624       <div class="date">
17625          2nd December 2008
17626       </div>
17627       <div class="body">
17628         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
17629 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
17630 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
17631 dager, hvis alt går bra.</p>
17632
17633 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
17634 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
17635 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
17636 bort første pakke.</p>
17637
17638       </div>
17639       <div class="tags">
17640
17641
17642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17643
17644
17645       </div>
17646     </div>
17647     <div class="padding"></div>
17648
17649     <div class="entry">
17650       <div class="title">
17651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
17652       </div>
17653       <div class="date">
17654         27th November 2008
17655       </div>
17656       <div class="body">
17657         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
17658 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
17659 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
17660 håpe det går bedre denne gangen.</p>
17661
17662 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
17663 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
17664 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17665 2009</a> i april, så er det greit.</p>
17666
17667       </div>
17668       <div class="tags">
17669
17670
17671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17672
17673
17674       </div>
17675     </div>
17676     <div class="padding"></div>
17677
17678     <div class="entry">
17679       <div class="title">
17680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
17681       </div>
17682       <div class="date">
17683         26th November 2008
17684       </div>
17685       <div class="body">
17686         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
17687 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
17688 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
17689 minnet meg på prosjektet Aros.
17690 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
17691 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
17692 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
17693 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
17694 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
17695
17696       </div>
17697       <div class="tags">
17698
17699
17700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17701
17702
17703       </div>
17704     </div>
17705     <div class="padding"></div>
17706
17707     <div class="entry">
17708       <div class="title">
17709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
17710       </div>
17711       <div class="date">
17712         24th November 2008
17713       </div>
17714       <div class="body">
17715         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
17716 å få min replikator på plass, har jeg som del av
17717 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
17718 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
17719 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
17720 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
17721 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
17722 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
17723 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
17724 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
17725 hjemmelagede utgaven. :)</p>
17726
17727 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
17728 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
17729 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
17730 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
17731 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
17732 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
17733 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
17734 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
17735 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
17736
17737       </div>
17738       <div class="tags">
17739
17740
17741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17742
17743
17744       </div>
17745     </div>
17746     <div class="padding"></div>
17747
17748     <div class="entry">
17749       <div class="title">
17750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
17751       </div>
17752       <div class="date">
17753          4th November 2008
17754       </div>
17755       <div class="body">
17756         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
17757 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
17758 forsøk.</p>
17759
17760       </div>
17761       <div class="tags">
17762
17763
17764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
17765
17766
17767       </div>
17768     </div>
17769     <div class="padding"></div>
17770
17771     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
17772     <div id="sidebar">
17773
17774
17775
17776 <h2>Archive</h2>
17777 <ul>
17778
17779 <li>2013
17780 <ul>
17781
17782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
17783
17784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
17785
17786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
17787
17788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
17789
17790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
17791
17792 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
17793
17794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
17795
17796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
17797
17798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
17799
17800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
17801
17802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (1)</a></li>
17803
17804 </ul></li>
17805
17806 <li>2012
17807 <ul>
17808
17809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
17810
17811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
17812
17813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
17814
17815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
17816
17817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
17818
17819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
17820
17821 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
17822
17823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
17824
17825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
17826
17827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
17828
17829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
17830
17831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
17832
17833 </ul></li>
17834
17835 <li>2011
17836 <ul>
17837
17838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
17839
17840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
17841
17842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
17843
17844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
17845
17846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
17847
17848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
17849
17850 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
17851
17852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
17853
17854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
17855
17856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
17857
17858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
17859
17860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
17861
17862 </ul></li>
17863
17864 <li>2010
17865 <ul>
17866
17867 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
17868
17869 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
17870
17871 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
17872
17873 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
17874
17875 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
17876
17877 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
17878
17879 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
17880
17881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
17882
17883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
17884
17885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
17886
17887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
17888
17889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
17890
17891 </ul></li>
17892
17893 <li>2009
17894 <ul>
17895
17896 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
17897
17898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
17899
17900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
17901
17902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
17903
17904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
17905
17906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
17907
17908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
17909
17910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
17911
17912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
17913
17914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
17915
17916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
17917
17918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
17919
17920 </ul></li>
17921
17922 <li>2008
17923 <ul>
17924
17925 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
17926
17927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
17928
17929 </ul></li>
17930
17931 </ul>
17932
17933
17934
17935 <h2>Tags</h2>
17936 <ul>
17937
17938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
17939
17940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
17941
17942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
17943
17944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
17945
17946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
17947
17948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
17949
17950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
17951
17952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (89)</a></li>
17953
17954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
17955
17956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
17957
17958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
17959
17960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
17961
17962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (224)</a></li>
17963
17964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
17965
17966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
17967
17968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
17969
17970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (5)</a></li>
17971
17972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
17973
17974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
17975
17976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
17977
17978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
17979
17980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
17981
17982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
17983
17984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
17985
17986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (3)</a></li>
17987
17988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
17989
17990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (236)</a></li>
17991
17992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (156)</a></li>
17993
17994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (8)</a></li>
17995
17996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
17997
17998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
17999
18000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (67)</a></li>
18001
18002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18003
18004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18005
18006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18007
18008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (8)</a></li>
18009
18010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18011
18012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18013
18014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18015
18016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (32)</a></li>
18017
18018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18019
18020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18021
18022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
18023
18024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18025
18026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18027
18028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (20)</a></li>
18029
18030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18031
18032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18033
18034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
18035
18036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18037
18038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
18039
18040 </ul>
18041
18042
18043     </div>
18044     <p style="text-align: right">
18045  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18046 </p>
18047
18048   </body>
18049 </html>