blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         21st February 2017
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I just noticed
  32 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
  33 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
  34 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
  35 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
  36 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
  37 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
  38 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
  39 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
  40 have content with no defined interpretation in the standard, which
  41 lead to a question and an idea.</p>
  42
  43 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
  44 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
  45 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
  46 to have such tool available when considering to approve the use of
  47 OOXML.  I'm aware of the
  48 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
  49 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
  50 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
  51 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
  52
  53       </div>
  54       <div class="tags">
  55
  56
  57         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  58
  59
  60       </div>
  61     </div>
  62     <div class="padding"></div>
  63
  64     <div class="entry">
  65       <div class="title">
  66         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
  67       </div>
  68       <div class="date">
  69          4th January 2017
  70       </div>
  71       <div class="body">
  72         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
  73 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
  74 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
  75 turning on and off an event set become slower and slower the more
  76 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
  77 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
  78 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
  79 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
  80 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
  81 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
  82 consumption.  The
  83 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
  84 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
  85 github.  The system is written in Python and depend on
  86 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
  87 module</a>.</p>
  88
  89 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
  90 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
  91 generate a set of new files, one file per component type per year for
  92 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
  93 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
  94 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
  95
  96 <p>This is what a test run can look like:
  97
  98 <p><pre>
  99 % ical-archiver t/2004-2016.ics
 100 Found 3612 vevents
 101 Found 6 vtodos
 102 Found 2 vjournals
 103 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
 104 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
 105 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
 106 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
 107 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
 108 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
 109 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
 110 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
 111 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
 112 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
 113 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
 114 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
 115 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
 116 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
 117 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
 118 %
 119 </pre></p>
 120
 121 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
 122 written with names derived from the original file.  If you are happy
 123 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
 124 the the others can be archived or imported as historical calendar
 125 collections.</p>
 126
 127 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
 128 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
 129 it make sense to split different entry types into separate files or
 130 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
 131 interesting, please get in touch. :)</p>
 132
 133 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 134 activities, please send Bitcoin donations to my address
 135 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 136
 137       </div>
 138       <div class="tags">
 139
 140
 141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 142
 143
 144       </div>
 145     </div>
 146     <div class="padding"></div>
 147
 148     <div class="entry">
 149       <div class="title">
 150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
 151       </div>
 152       <div class="date">
 153         19th March 2016
 154       </div>
 155       <div class="body">
 156         <p>Back in 2013 I proposed
 157 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
 158 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
 159 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
 160 suggested using vCard field definition, to get some standard format
 161 for name and address, but any format would work.  I did not do
 162 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
 163 something like it.  It would make it possible to efficiently send
 164 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
 165
 166 <p>This was the background when I came across a proposal and
 167 specification from the web based accounting and invoicing supplier
 168 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
 169 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
 170 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
 171 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
 172 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
 173 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
 174 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
 175
 176 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
 177 {
 178  "vh":500.00,
 179  "vm":0,
 180  "vl":0,
 181  "uqr":1,
 182  "tp":1,
 183  "nme":"Din Leverandør",
 184  "cc":"NO",
 185  "cid":"997912345 MVA",
 186  "iref":"12300001",
 187  "idt":"20151022",
 188  "ddt":"20151105",
 189  "due":2500.0000,
 190  "cur":"NOK",
 191  "pt":"BBAN",
 192  "acc":"17202612345",
 193  "bc":"BIENNOK1",
 194  "adr":"0313 OSLO"
 195 }
 196 </pre></p>
 197
 198 </p>The interpretation of the fields can be found in the
 199 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
 200 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
 201 have most of the information needed to handle accounting and payment
 202 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
 203 Norway.</p>
 204
 205 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
 206 the patent, trademark and copyright status of the format and the
 207 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
 208 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
 209 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
 210 protection for this format, and that there were no copyright based
 211 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
 212 explicitly written on the web pages and in the specification, but
 213 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
 214 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
 215 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
 216 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
 217 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
 218 with patents, there is always
 219 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
 220 chance of getting sued...</a></p>
 221
 222 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
 223 independent standard organization to give others more confidence that
 224 they would participate in the standardization process on equal terms
 225 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
 226 to work with banks to try to get more users of the format, and
 227 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
 228 they conclude that using an open standard organisation like
 229 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
 230 maintain such specification.</p>
 231
 232 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
 233 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
 234 about this blog post</a> that had several useful links and references to
 235 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
 236 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
 237 information.  More information is available from the Wikipedia page on
 238 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
 239 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
 240 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
 241 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
 242 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
 243 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
 244 provide the payment information.  There is also the
 245 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
 246 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
 247 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
 248 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
 249 format on invoices.  I have not been able to track down a
 250 specification for this format, because of my limited language skill
 251 sets.</p>
 252
 253       </div>
 254       <div class="tags">
 255
 256
 257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 258
 259
 260       </div>
 261     </div>
 262     <div class="padding"></div>
 263
 264     <div class="entry">
 265       <div class="title">
 266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
 267       </div>
 268       <div class="date">
 269          7th July 2015
 270       </div>
 271       <div class="body">
 272         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
 273 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
 274 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
 275 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
 276 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
 277 does not.</p>
 278
 279 <p>I started by asking for more information about the various
 280 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
 281 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
 282 did not need a license for streaming H.264 video:
 283
 284 <p><blockquote>
 285
 286 <p>According to
 287 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
 288 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
 289 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
 290 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
 291 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
 292 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
 293
 294 <p>The only source of more information I have been able to find is a
 295 PDF named
 296 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
 297 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
 298 fees:</p>
 299
 300 <ul>
 301  <li>Where End User pays for AVC Video
 302   <ul>
 303    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
 304      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
 305      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
 306      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
 307
 308    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
 309      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
 310   </ul></li>
 311
 312  <li>Where remuneration is from other sources
 313   <ul>
 314    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
 315      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
 316      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
 317
 318    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
 319      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
 320   </ul></li>
 321 </ul>
 322
 323 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
 324 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
 325 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
 326 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
 327 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
 328 the license terms for AVC/H.264?</p>
 329
 330 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
 331 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
 332 subscription is required and no payment is required from end users to
 333 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
 334 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
 335 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
 336 access to personalized services?</p>
 337
 338 <p>Note, this request and all answers will be published on the
 339 Internet.</p>
 340 </blockquote></p>
 341
 342 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
 343 with the MPEG LA:</p>
 344
 345 <p><blockquote>
 346 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
 347 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 348
 349 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
 350 which provides coverage under patents that are essential for use of
 351 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
 352 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
 353 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
 354 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
 355 paying the applicable royalties.</p>
 356
 357 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
 358 defines such content to be video that is distributed to End Users over
 359 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
 360 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
 361 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
 362 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
 363 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
 364 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
 365 free online account in order to receive a customized offering of free
 366 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
 367 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
 368 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
 369
 370 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
 371 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
 372 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
 373 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
 374 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
 375 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
 376 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
 377
 378 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
 379 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
 380 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
 381 subject to the applicable royalties.</p>
 382
 383 <p>For your reference, I have attached
 384 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
 385 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
 386 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
 387 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
 388 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
 389 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
 390 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
 391 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
 392 be used for execution.</p>
 393
 394 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 395 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 396 free to contact me directly.</p>
 397 </blockquote></p>
 398
 399 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
 400 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
 401 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
 402 But I still had a few questions:</p>
 403
 404 <p><blockquote>
 405 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
 406 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
 407 reason I ask, is that some video related products have a copyright
 408 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
 409 typically look similar to this:
 410
 411 <p><blockquote>
 412   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 413   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
 414   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
 415   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
 416   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
 417   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
 418   license is granted or shall be implied for any other use. additional
 419   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
 420 </blockquote></p>
 421
 422 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
 423 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
 424 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
 425 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
 426 MPEG LAs view on this?</p>
 427 </blockquote></p>
 428
 429 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
 430 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
 431
 432 <p><blockquote>
 433
 434 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
 435 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
 436 reads:</p>
 437
 438 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
 439 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
 440 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
 441 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
 442 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
 443 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
 444 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
 445 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
 446
 447 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
 448 personal usage rights (for example, to watch video content) included
 449 with the product they purchased, and to encourage any party using the
 450 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
 451 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
 452 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
 453 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
 454 Product as their own branded AVC Product).</p>
 455
 456 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
 457 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
 458 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
 459 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
 460 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
 461 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
 462 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
 463 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
 464 Products by the licensed supplier.</p>
 465
 466 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
 467 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
 468 Norway.</p>
 469
 470 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
 471 assistance, just let me know.</p>
 472 </blockquote></p>
 473
 474 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
 475 asked for more information:</p>
 476
 477 <p><blockquote>
 478
 479 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
 480 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
 481 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
 482 list available from &lt;URL:
 483 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
 484 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
 485 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
 486 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
 487 to that are relevant for Norway?</p>
 488
 489 </blockquote></p>
 490
 491 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
 492 in that list:</p>
 493
 494 <p><blockquote>
 495
 496 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
 497 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
 498 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
 499 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
 500 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
 501 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
 502 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
 503 that coverage is provided for the country of manufacture and the
 504 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
 505
 506 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
 507 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
 508 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
 509 coverage under the AVC License even if such products or video are
 510 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
 511 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
 512 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
 513 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
 514 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
 515 Portfolio Patents.</p>
 516 </blockquote></p>
 517
 518 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
 519 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
 520 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
 521 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
 522 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
 523 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
 524 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
 525 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
 526 the patents are not valid in Norway?</p>
 527
 528       </div>
 529       <div class="tags">
 530
 531
 532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 533
 534
 535       </div>
 536     </div>
 537     <div class="padding"></div>
 538
 539     <div class="entry">
 540       <div class="title">
 541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
 542       </div>
 543       <div class="date">
 544         10th June 2015
 545       </div>
 546       <div class="body">
 547         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
 548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
 549 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
 550 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
 551 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
 552 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
 553 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
 554 med MPEG LA?":</p>
 555
 556 <p><blockquote>
 557 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
 558 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
 559 det er behov for en patentavtale med
 560 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
 561 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
 562 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
 563
 564 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
 565
 566 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 567 for patentavtale?</p>
 568
 569 <p>I følge en artikkel på
 570 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
 571 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
 572 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
 573 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
 574 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
 575 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
 576 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
 577 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
 578 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
 579
 580 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
 581 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
 582 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
 583 med MPEG LA.</p>
 584
 585 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
 586 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
 587 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
 588 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
 589 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
 590 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
 591 formatet.</p>
 592
 593 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
 594 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
 595 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
 596 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
 597 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
 598 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
 599
 600 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
 601 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
 602 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
 603 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
 604 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
 605 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
 606 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
 607 </blockquote></p>
 608
 609 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
 610 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
 611 2015-06-09:</p>
 612
 613 <p><blockquote>
 614 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
 615 svare på dette.</p>
 616
 617 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 618 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 619 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 620 noen patentavtale.</p>
 621
 622 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 623
 624 <p>Med vennlig hilsen
 625 <br>Gunn Helen Berg
 626 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 627
 628 <p>NRK
 629 <br>Strategidivisjonen
 630 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 631 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 632 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 633 </blockquote></p>
 634
 635 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 636 oppfølgerepost tilbake:
 637
 638 <p><blockquote>
 639 <p>[Gunn Helen Berg]
 640 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 641 <br>> kunne svare på dette.</p>
 642
 643 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 644
 645 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
 646 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
 647 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
 648 <br>> patentavtale.
 649 <br>>
 650 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
 651
 652 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
 653 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
 654 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
 655 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
 656 at NRK trenger en lisens.</p>
 657
 658 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
 659 Video" konkret betyr, men i følge en
 660 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
 661 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
 662 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
 663 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
 664 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
 665 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
 666 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
 667 pressemeldingen.</p>
 668
 669 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
 670 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
 671 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
 672 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
 673 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
 674 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
 675 sending?</p>
 676
 677 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
 678
 679 <ul>
 680
 681 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
 682    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
 683    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
 684    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
 685    hvis den er gjort skriftlig?</li>
 686
 687 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 688    for patentavtale?</li>
 689
 690 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
 691    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
 692    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
 693
 694 </ul>
 695 </blockquote></p>
 696
 697 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
 698 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
 699 NRK:</p>
 700
 701 <p><blockquote>
 702 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
 703
 704 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
 705 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
 706 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
 707 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
 708 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
 709 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
 710 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
 711 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
 712 ikke av forbrukerne.</p>
 713
 714 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
 715
 716 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
 717 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
 718 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
 719 sluttbrukere.</p>
 720
 721 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
 722
 723 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
 724 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
 725 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
 726 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
 727 royalties for such video through December 31, 2015 (see
 728 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
 729 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
 730 to be charged for such video beyond that time. Products and services
 731 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
 732 royalty-bearing.”</p>
 733
 734 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
 735 MPEG LA.</p>
 736
 737 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
 738 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
 739 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
 740 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
 741 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
 742 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
 743 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
 744 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
 745 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
 746 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
 747
 748 <p>Vennlig hilsen
 749 <br>Geir Børdalen</p>
 750
 751 <p>________________________________________
 752 <br>Geir Børdalen
 753 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
 754 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
 755 <br>NRK medietjenester
 756 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 757 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
 758 <br>nrk.no
 759 </blockquote></p>
 760
 761 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
 762 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
 763 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
 764
 765 <p><blockquote>
 766 <p>[Geir Børdalen]
 767 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
 768
 769 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
 770 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
 771
 772 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
 773 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
 774 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
 775 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
 776 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
 777 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
 778 finnes?<p>
 779
 780 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
 781 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
 782 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
 783 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
 784 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
 785 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
 786 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
 787 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
 788 the AVC Patent Portfolio License".</p>
 789
 790 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
 791 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
 792 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
 793 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
 794 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
 795 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
 796 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
 797 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
 798 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
 799 dekker er beskrevet?</p>
 800
 801 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
 802 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
 803 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
 804 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
 805 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
 806 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
 807 gjelder for NRK?</p>
 808 </blockquote></p>
 809
 810 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
 811 føljetongen:</p>
 812
 813 <p><blockquote>
 814 <p>Hei igjen</p>
 815
 816 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
 817 dessverre ikke gi deg).<p>
 818
 819 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
 820 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
 821 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
 822
 823 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
 824 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
 825 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
 826 ikke var del i dette.</p>
 827
 828 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
 829
 830 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
 831 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
 832 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
 833 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
 834 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
 835 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
 836 kommunisert i forrige epost.</p>
 837
 838 <p>Mvh
 839 <br>Geir Børdalen</p>
 840 </blockquote></p>
 841
 842 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
 843 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
 844 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
 845 så langt:</p>
 846
 847 <p><blockquote>
 848 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
 849 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
 850
 851 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
 852 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
 853 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
 854 dem.</p>
 855
 856 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
 857 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
 858 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
 859 mener er rikgig rettstilstand.</p>
 860 </blockquote></p>
 861
 862 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
 863 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
 864 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
 865 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
 866
 867       </div>
 868       <div class="tags">
 869
 870
 871         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 872
 873
 874       </div>
 875     </div>
 876     <div class="padding"></div>
 877
 878     <div class="entry">
 879       <div class="title">
 880         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 881       </div>
 882       <div class="date">
 883         16th November 2014
 884       </div>
 885       <div class="body">
 886         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 887 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 888 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 889 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 890 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 891 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 892 innsynsforespørsel fikk tak i
 893 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 894 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 895 Linnestad).</p>
 896
 897 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 898
 899 <p><blockquote>
 900 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 901
 902 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 903 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 904 og FLAC.</p>
 905
 906 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 907 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 908 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 909 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 910 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 911 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 912 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 913 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 914 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 915 enn USA.</p>
 916
 917 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 918 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 919 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 920 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 921 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 922 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 923 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 924 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 925 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 926
 927 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 928 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 929 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 930 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 931 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 932 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 933 avvises.</p>
 934
 935 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 936 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 937 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 938
 939 </blockquote></p>
 940
 941 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 942 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 943 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 944 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 945 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 946 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 947 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 948
 949       </div>
 950       <div class="tags">
 951
 952
 953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 954
 955
 956       </div>
 957     </div>
 958     <div class="padding"></div>
 959
 960     <div class="entry">
 961       <div class="title">
 962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 963       </div>
 964       <div class="date">
 965         25th August 2014
 966       </div>
 967       <div class="body">
 968         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 969 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 970 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 971 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 972 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 973 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 974 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 975 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 976 am not sure.
 977 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 978 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 979 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 980 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 981 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 982 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 983 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 984 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 985 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 986 licenses are.</p>
 987
 988 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 989 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 990 end user</a>
 991 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 992 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 993
 994 <p><blockquote>
 995 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 996 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 997
 998 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 999 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
1000 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
1001 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
1002 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
1003 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
1004 video.  No license is granted or shall be implied for any other
1005 use. Additional information including that relating to promotional,
1006 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
1007 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
1008 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
1009 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
1010 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
1011 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
1012 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
1013 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
1014 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
1015 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
1016
1017 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
1018 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
1019
1020 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1021 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
1022 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
1023 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
1024 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
1025 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
1026 or shall be implied for any other use. Additional information may be
1027 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
1028 </blockquote></p>
1029
1030 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
1031 personal or non-commercial purposes.</p>
1032
1033 <p>The Sorenson Media software have
1034 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
1035
1036 <p><blockquote>
1037
1038 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
1039 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
1040 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
1041 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
1042 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
1043 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
1044 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
1045 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
1046 shall be implied for any other use. Additional information including
1047 that relating to promotional, internal and commercial uses and
1048 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
1049 http://www.mpegla.com.</p>
1050
1051 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
1052 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
1053 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
1054 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
1055 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
1056 that an additional license and payment of royalties are necessary for
1057 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
1058 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
1059 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
1060 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
1061 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
1062 additional details.</p>
1063
1064 </blockquote></p>
1065
1066 <p>Some free software like
1067 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
1068 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
1069 not have any such terms included, so for those, there is no
1070 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
1071
1072       </div>
1073       <div class="tags">
1074
1075
1076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1077
1078
1079       </div>
1080     </div>
1081     <div class="padding"></div>
1082
1083     <div class="entry">
1084       <div class="title">
1085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1086       </div>
1087       <div class="date">
1088         26th November 2013
1089       </div>
1090       <div class="body">
1091         <p>Jeg
1092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1093 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1094 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1095 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1096 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1097 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1098 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1099 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1100
1101 <ul>
1102
1103 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1104
1105 <li>2013-11-25
1106   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1107   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1108
1109 <li>2013-11-25
1110   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1111   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1112
1113 <li>2013-11-25
1114   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1115   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1116
1117 <li>2013-05-29
1118   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1119   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1120
1121 <li>2013-05-23
1122   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1123   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1124
1125 <li>2013-05-22
1126   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1127   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1128
1129 <li>2013-05-15
1130   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1131   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1132
1133 </ul>
1134
1135 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1136 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1137 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1138 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1139 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1140 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1141 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1142 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1143 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1144 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1145 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1146 med universitetet.</p>
1147
1148 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1149 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1150 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1151 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1152 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1153 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1154 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1155 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1156 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1157
1158 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1159 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1160 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1161 personer som har signert.</p>
1162
1163       </div>
1164       <div class="tags">
1165
1166
1167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1168
1169
1170       </div>
1171     </div>
1172     <div class="padding"></div>
1173
1174     <div class="entry">
1175       <div class="title">
1176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1177       </div>
1178       <div class="date">
1179          3rd June 2013
1180       </div>
1181       <div class="body">
1182         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1183 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1184 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1185 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1186 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1187 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1188 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1189 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1190 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1191 personer har signert.  Prosjektet
1192 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1193 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1194 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1195 prosjektet
1196 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1197 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1198
1199 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1200 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1201
1202 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1203 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1204
1205 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1206 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1207 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1208 tjent med å selv
1209 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1210 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1211
1212 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1213 fått med meg:</p>
1214
1215 <ul>
1216
1217 <li>2013-05-29
1218   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1219   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1220
1221 <li>2013-05-23
1222   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1223   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1224
1225
1226 <li>2013-05-22
1227   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1228   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1229
1230
1231 <li>2013-05-15
1232   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1233   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1234
1235 </ul>
1236
1237
1238
1239       </div>
1240       <div class="tags">
1241
1242
1243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1244
1245
1246       </div>
1247     </div>
1248     <div class="padding"></div>
1249
1250     <div class="entry">
1251       <div class="title">
1252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1253       </div>
1254       <div class="date">
1255          9th April 2013
1256       </div>
1257       <div class="body">
1258         <p>For cirka en måned siden
1259 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1260 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1261 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1262 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1263 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1264 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1265
1266 <ul>
1267
1268 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1269
1270 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1271
1272 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1273
1274 </ul>
1275
1276 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1277 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1278 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1279 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1280 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1281 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1282 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1283
1284 <ul>
1285
1286 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1287
1288 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1289
1290 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1291
1292 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1293
1294 </ul>
1295
1296 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1297 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1298 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1299 fra katalogen.</p>
1300
1301       </div>
1302       <div class="tags">
1303
1304
1305         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1306
1307
1308       </div>
1309     </div>
1310     <div class="padding"></div>
1311
1312     <div class="entry">
1313       <div class="title">
1314         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1315       </div>
1316       <div class="date">
1317         18th March 2013
1318       </div>
1319       <div class="body">
1320         <p>I
1321 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1322 høring</a> om
1323 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1324 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1325 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1326 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1327 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1328 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1329 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1330 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1331 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1332 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1333 dokument
1334 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1335 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1336 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1337
1338 <p><blockquote>
1339 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1340 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1341 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1342 </blockquote></p>
1343
1344 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1345 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1346 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1347 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1348 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1349 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1350 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1351 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1352 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1353 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1354 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1355 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1356 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1357 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1358 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1359 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1360 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1361
1362 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1363 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1364 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1365 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1366 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1367
1368 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1369 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1370 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1371 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1372 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1373 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1374 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1375 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1376 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1377 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1378 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1379
1380       </div>
1381       <div class="tags">
1382
1383
1384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1385
1386
1387       </div>
1388     </div>
1389     <div class="padding"></div>
1390
1391     <div class="entry">
1392       <div class="title">
1393         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
1394       </div>
1395       <div class="date">
1396         12th February 2013
1397       </div>
1398       <div class="body">
1399         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
1400 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
1401 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
1402 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
1403 electronic invoices without an agreement with one of these
1404 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
1405 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
1406 solution would be to just transfer the invoice information directly
1407 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
1408 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
1409 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
1410 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
1411 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
1412 content of the code could be anything, but I would go with
1413 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
1414 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
1415
1416 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
1417 information can be included using such extentions.  For example an
1418 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
1419 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
1420 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
1421 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
1422 fields:</p>
1423
1424 <p><pre>
1425 X-INVOICE-NUMBER:1
1426 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1427 X-INVOICE-KID:123412341234
1428 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1429 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1430 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1431 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1432 </pre></p>
1433
1434 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
1435 answer regarding
1436 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
1437 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
1438 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
1439 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
1440
1441 <p>The complete vCard could look like this:</p>
1442
1443 <p><pre>
1444 BEGIN:VCARD
1445 VERSION:2.1
1446 ORG:SLX Debian Labs Foundation
1447 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
1448 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
1449 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
1450 REV:20130212T095000Z
1451 X-INVOICE-NUMBER:1
1452 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1453 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1454 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1455 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1456 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1457 END:VCARD
1458 </pre></p>
1459
1460 <p>The resulting QR code created using
1461 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
1462 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
1463 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
1464 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
1465 system.</p>
1466
1467 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
1468
1469 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
1470 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
1471 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
1472 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
1473
1474 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
1475 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
1476
1477       </div>
1478       <div class="tags">
1479
1480
1481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1482
1483
1484       </div>
1485     </div>
1486     <div class="padding"></div>
1487
1488     <div class="entry">
1489       <div class="title">
1490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1491       </div>
1492       <div class="date">
1493         26th October 2012
1494       </div>
1495       <div class="body">
1496         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1497 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1498 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1499 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1500 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1501 is an member organisation for us in Norway interested in free
1502 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1503 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1504 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1505 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1506 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1507 it every time.</p>
1508
1509 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1510 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1511 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1512 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1513 Takes Us Down</a>" (longer version also
1514 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1515 from his own site</a>), where he report what he found when he
1516 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1517 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1518 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1519 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1520 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1521
1522 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1523 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1524 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1525 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1526 article: First the unplanned outage:
1527
1528 <blockquote><pre>
1529 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1530 Severity:    Critical (Unplanned)
1531 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1532 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1533 Duration:    40 minutes
1534 Scope:       Exchange 2003
1535 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1536              a cluster failover.
1537
1538 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1539              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1540 Technician:  [xxx]
1541 </pre></blockquote>
1542
1543 Next the planned outage:
1544
1545 <blockquote><pre>
1546 Subject:     H Building Switch Upgrades
1547 Severity:    Major (Planned)
1548 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1549 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1550 Duration:    10 hours
1551 Scope:       H2 Transport
1552 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1553              stations. We will replace these with newer Catalyst
1554              4510s.
1555 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1556              this work. Afterward, they will have gigabit
1557              connectivity.
1558 Technician:  [xxx]
1559 </pre></blockquote>
1560
1561 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1562 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1563 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1564 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1565 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1566 format listed above).  There are also other issues with the format
1567 that could be improved, read the article for the details.</p>
1568
1569 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1570 good idea that I would like to get it implemented here at the
1571 university too.  We do register
1572 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1573 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1574 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1575 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1576 for other sites to consider too?</p>
1577
1578       </div>
1579       <div class="tags">
1580
1581
1582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1583
1584
1585       </div>
1586     </div>
1587     <div class="padding"></div>
1588
1589     <div class="entry">
1590       <div class="title">
1591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1592       </div>
1593       <div class="date">
1594          1st October 2012
1595       </div>
1596       <div class="body">
1597         <p>Som jeg
1598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1599 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1600 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1601 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1602 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1603
1604 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1605 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1606 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1607 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1608 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1609 dag.</p>
1610
1611       </div>
1612       <div class="tags">
1613
1614
1615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1616
1617
1618       </div>
1619     </div>
1620     <div class="padding"></div>
1621
1622     <div class="entry">
1623       <div class="title">
1624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1625       </div>
1626       <div class="date">
1627         23rd August 2012
1628       </div>
1629       <div class="body">
1630         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1631 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1632 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1633 revisit the great site
1634 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1635 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1636 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1637
1638       </div>
1639       <div class="tags">
1640
1641
1642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1643
1644
1645       </div>
1646     </div>
1647     <div class="padding"></div>
1648
1649     <div class="entry">
1650       <div class="title">
1651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1652       </div>
1653       <div class="date">
1654         25th July 2012
1655       </div>
1656       <div class="body">
1657         <p>DIFI har
1658 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1659 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1660 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1661 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1662 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1663 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1664 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1665 frie og åpne standarder.</p>
1666
1667 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1668 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1669 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1670 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1671 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1672 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1673 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1674 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1675
1676 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1677 kommentaren er oppdatert) i følge
1678 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1679 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1680 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1681 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1682 selv, men ser at
1683 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1684 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1685 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1686 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1687 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1688 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1689 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1690 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1691 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1692
1693       </div>
1694       <div class="tags">
1695
1696
1697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1698
1699
1700       </div>
1701     </div>
1702     <div class="padding"></div>
1703
1704     <div class="entry">
1705       <div class="title">
1706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1707       </div>
1708       <div class="date">
1709          5th July 2012
1710       </div>
1711       <div class="body">
1712         <p>I føljetongen om H.264
1713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1714 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1715 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1716 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1717 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1718
1719 <p><blockquote>
1720 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1721 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1722 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1723 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1724 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1725
1726 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1727
1728 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1729 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1730
1731 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1732 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1733 the License is provided as a convenience and for informational
1734 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1735 provided by MPEG LA may be used.</p>
1736
1737 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1738 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1739 is very easy to search.</p>
1740
1741 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1742 assistance, please let me know.</p>
1743
1744 <p>Kind regards,</p>
1745
1746 <p>Sidney A. Wolf
1747 <br>Manager, Global Licensing
1748 <br>MPEG LA</p>
1749 </blockquote></p>
1750
1751 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1752 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1753 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1754 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1755 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1756
1757 <p><blockquote>
1758 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1759 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1760 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1761 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1762 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1763
1764 <p>Thank you for your reply.</p>
1765
1766 <p>[Sidney Wolf]
1767 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1768 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1769 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1770 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1771 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1772
1773 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1774 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1775 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1776 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1777 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1778 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1779 others to read?</p>
1780
1781 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1782 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1783 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1784
1785 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1786 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1787 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1788 Norwegian ones on that list.</p>
1789
1790 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1791 <br>&gt; please let me know.</p>
1792
1793 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1794
1795 <p>--
1796 <br>Happy hacking
1797 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1798 </blockquote></p>
1799
1800 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1801 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1802 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1803
1804 <p><blockquote>
1805 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1806 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1807 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1808 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1809 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1810
1811 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1812
1813 <p>Thank you for your reply.</p>
1814
1815 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1816 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1817 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1818 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1819 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1820 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1821 their further reference.</p>
1822
1823 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1824 standing on our website according to each program. Due to the large
1825 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1826 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1827 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1828
1829 <p>Kind regards,</p>
1830
1831 <p>Sidney A. Wolf
1832 <br>Manager, Global Licensing
1833 <br>MPEG LA</p>
1834 </blockquote></p>
1835
1836 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1837 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1838 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1839 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1840 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1841 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1842 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1843 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1844 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1845
1846 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1847 MPEG-LA.</p>
1848
1849 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1850 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1851 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1852 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1853 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1854
1855       </div>
1856       <div class="tags">
1857
1858
1859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1860
1861
1862       </div>
1863     </div>
1864     <div class="padding"></div>
1865
1866     <div class="entry">
1867       <div class="title">
1868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1869       </div>
1870       <div class="date">
1871         29th June 2012
1872       </div>
1873       <div class="body">
1874         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1875 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1876 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1877 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1878 for hele teksten.</p>
1879
1880 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1881
1882 <p><blockquote>
1883 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1884
1885 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1886 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1887 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1888 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1889 hele offentlig sektor i
1890 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1891 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1892 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1893 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1894 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1895 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1896
1897 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1898 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1899 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1900 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1901 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1902 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1903 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1904 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1905 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1906 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1907 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1908 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1909 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1910 best.</p>
1911
1912 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1913 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1914
1915 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1916 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1917 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1918 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1919 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1920 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1921 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1922 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1923 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1924 </blockquote></p>
1925
1926 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1927 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1928 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1929 høringsuttalelser til høringen.</p>
1930
1931 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1932 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1933 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1934 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1935
1936
1937       </div>
1938       <div class="tags">
1939
1940
1941         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1942
1943
1944       </div>
1945     </div>
1946     <div class="padding"></div>
1947
1948     <div class="entry">
1949       <div class="title">
1950         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1951       </div>
1952       <div class="date">
1953         29th June 2012
1954       </div>
1955       <div class="body">
1956         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1957 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1958 (DSS) på
1959 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1960 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1961 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1962
1963 <p><blockquote>
1964
1965 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1966 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1967 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1968 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1969 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1970
1971 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1972 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1973 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1974 vår avtale med Smartcom.</p>
1975
1976 <p>Vennlig hilsen</p>
1977
1978 <p>Mette Haga Nielsen
1979 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1980
1981 <p>Departementenes servicesenter</p>
1982
1983 <p>Informasjonsforvaltning
1984
1985 <p>Mobil 93 09 83 51
1986 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1987 </blockquote></p>
1988
1989 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1990 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1991 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1992 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1993 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1994
1995 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1996 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1997 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1998 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1999 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
2000
2001       </div>
2002       <div class="tags">
2003
2004
2005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2006
2007
2008       </div>
2009     </div>
2010     <div class="padding"></div>
2011
2012     <div class="entry">
2013       <div class="title">
2014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2015       </div>
2016       <div class="date">
2017         28th June 2012
2018       </div>
2019       <div class="body">
2020         <p>Etter at NRK
2021 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
2022 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
2023 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
2024 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
2025 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
2026 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
2027 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
2028 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
2029 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
2030 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
2031 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
2032 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
2033 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
2034 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
2035 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
2036 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
2037 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
2038 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
2039 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
2040
2041 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
2042 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
2043 MPEG-LA.</p>
2044
2045 <p><blockquote>
2046 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
2047 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2048 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
2049 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2050
2051 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
2052 ask.</p>
2053
2054 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
2055 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
2056 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
2057 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
2058
2059 <p>The postal address is</p>
2060
2061 <p><blockquote>
2062   NRK
2063   <br>Postbox 8500, Majorstuen
2064   <br>0340 Oslo
2065   <br>Norway
2066 </blockquote></p>
2067
2068 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
2069
2070 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
2071 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
2072
2073 <p>--
2074 <br>Happy hacking
2075 <br>Petter Reinholdtsen
2076 </blockquote></p>
2077
2078 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
2079
2080 <p><blockquote>
2081 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
2082 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
2083 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
2084 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
2085 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2086
2087 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2088
2089 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
2090 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2091
2092 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
2093 technology in your message below, as this technology is commonly used
2094 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
2095 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
2096 License.</p>
2097
2098 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
2099 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
2100 party offering such end products and video to End Users concludes the
2101 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
2102 associated with the end products/video they offer.</p>
2103
2104 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
2105 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
2106 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
2107 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
2108 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
2109 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
2110 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
2111
2112 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2113 License for your review.  You should receive the License document
2114 within the next few days.</p>
2115
2116 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
2117 can be found under the "Licensees" header within the respective
2118 portion of our website.  For example, you may find our list of
2119 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
2120 our website,
2121 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
2122
2123 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2124 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2125 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
2126 soon.</p>
2127
2128 <p>Best regards,</p>
2129
2130 <p>Ryan</p>
2131
2132 <p>Ryan M. Rodriguez
2133 <br>Licensing Associate
2134 <br>MPEG LA
2135 <br>5425 Wisconsin Avenue
2136 <br>Suite 801
2137 <br>Chevy Chase, MD 20815
2138 <br>U.S.A.
2139 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
2140 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
2141 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
2142
2143 </blockquote></p>
2144
2145 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
2146 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
2147 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
2148
2149 <p><blockquote>
2150
2151 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
2152 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2153 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2154 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
2155 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2156
2157 <p>[Ryan Rodriguez]
2158 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2159
2160 <p>Thank you for your quick reply.</p>
2161
2162 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
2163 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
2164 <br>&gt; within the next few days.</p>
2165
2166 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
2167 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
2168 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
2169 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
2170 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
2171
2172 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
2173 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
2174 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
2175 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
2176 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
2177
2178 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
2179
2180 <p>--
2181 <br>Happy hacking
2182 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2183 </blockquote></p>
2184
2185 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
2186 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
2187 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
2188 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
2189 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
2190 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
2191 min epost tidsnok.</p>
2192
2193 <p><blockquote>
2194
2195 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
2196 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2197 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2198 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2199
2200 <p>Thank you for your message.</p>
2201
2202 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
2203 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
2204 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
2205 mpegla.com)</p>
2206
2207 <p>Best regards,</p>
2208
2209 <p>Ryan</p>
2210
2211 <p>Ryan M. Rodriguez
2212 <br>Licensing Associate
2213 <br>MPEG LA</p>
2214
2215 </blockquote></p>
2216
2217 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
2218 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
2219 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
2220
2221       </div>
2222       <div class="tags">
2223
2224
2225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2226
2227
2228       </div>
2229     </div>
2230     <div class="padding"></div>
2231
2232     <div class="entry">
2233       <div class="title">
2234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2235       </div>
2236       <div class="date">
2237         25th June 2012
2238       </div>
2239       <div class="body">
2240         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2241 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2242 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2243 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2244 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2245
2246 <p><blockquote>
2247
2248 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2249 avtaler</strong></p>
2250
2251 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2252 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2253 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2254 H.264».</p>
2255
2256 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2257 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2258 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2259 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2260 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2261 står følgende:</p>
2262
2263 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2264 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2265 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2266 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2267 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2268 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2269 til dato, partar eller liknande.»</p>
2270
2271 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2272 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2273
2274 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2275 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2276 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2277 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2278
2279 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2280
2281 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2282 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2283 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2284 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2285 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2286 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2287 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2288 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2289 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2290 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2291
2292 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2293 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2294 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2295 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2296 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2297 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2298 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2299 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2300 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2301
2302 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2303 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2304 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2305 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2306
2307 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2308 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2309 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2310 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2311 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2312
2313 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2314 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2315 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2316 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2317 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2318 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2319
2320 <p>Med hilsen
2321 <br>Dokumentarkivet i NRK
2322 <br>v/ Elin Brandsrud
2323 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2324 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2325 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2326
2327 </blockquote></p>
2328
2329 <p>Svaret kom
2330 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2331 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2332 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2333 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2334 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2335 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2336 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2337 MPEG-LA eller ikke...</p>
2338
2339 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2340 sendte meg til postjournalen for
2341 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2342 og
2343 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2344 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2345 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2346 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2347 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2348 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2349 Sourcing Service, også omtalt på
2350 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2351 Tenders</a> og
2352 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2353 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2354 forespørsel.</p>
2355
2356 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2357 miljøet rundt
2358 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2359 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2360 MPEG-LA er
2361 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2362 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2363 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2364 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2365 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2366
2367       </div>
2368       <div class="tags">
2369
2370
2371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2372
2373
2374       </div>
2375     </div>
2376     <div class="padding"></div>
2377
2378     <div class="entry">
2379       <div class="title">
2380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2381       </div>
2382       <div class="date">
2383         21st June 2012
2384       </div>
2385       <div class="body">
2386         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2387 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2388 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2389 fri og åpen standard</a> i henhold til
2390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2391 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2392 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2393 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2394 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2395 nødvendig, så har store aktører som
2396 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2397 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2398 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2399 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2400 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2401 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2402 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2403 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2404 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2405
2406 <p><blockquote>
2407
2408 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2409 <br>From: Petter Reinholdtsen
2410 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2411 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2412
2413 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2414 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2415 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2416 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2417
2418 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2419 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2420 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2421 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2422 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2423 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2424 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2425
2426 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2427 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2428 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2429
2430 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2431 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2432 &gt;:</p>
2433
2434 <p><blockquote>
2435
2436   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2437   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2438   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2439   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2440   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2441   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2442   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2443   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2444   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2445   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2446   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2447
2448 </blockquote></p>
2449
2450 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2451 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2452
2453 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2454 følgende klausul i følge &lt;URL:
2455 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2456 &gt;:</p>
2457
2458 <p><blockquote>
2459
2460   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2461   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2462   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2463   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2464   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2465   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2466   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2467   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2468   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2469   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2470   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2471 </blockquote></p>
2472
2473 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2474 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2475 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2476 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2477
2478 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2479 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2480 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2481 </blockquote></p>
2482
2483 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2484 her.</p>
2485
2486       </div>
2487       <div class="tags">
2488
2489
2490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2491
2492
2493       </div>
2494     </div>
2495     <div class="padding"></div>
2496
2497     <div class="entry">
2498       <div class="title">
2499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2500       </div>
2501       <div class="date">
2502         26th May 2012
2503       </div>
2504       <div class="body">
2505         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2506 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2507 government.  I just sent him an email to let him know that his
2508 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2509 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2510
2511 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2512 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2513 comment:</p>
2514
2515 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2516 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2517 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2518 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2519 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2520 </blockquote></p>
2521
2522 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2523 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2524 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2525 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2526 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2527 existing document need to be converted from one of the MS Office
2528 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2529 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2530 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2531 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2532 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2533 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2534 of wasted effort.</p>
2535
2536 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2537 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2538 minutes converting to ODF. :)</p>
2539
2540 <p>See
2541 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2542 and
2543 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2544 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2545 </blockquote></p>
2546
2547       </div>
2548       <div class="tags">
2549
2550
2551         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2552
2553
2554       </div>
2555     </div>
2556     <div class="padding"></div>
2557
2558     <div class="entry">
2559       <div class="title">
2560         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2561       </div>
2562       <div class="date">
2563         21st May 2012
2564       </div>
2565       <div class="body">
2566         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2567 standardkatalog v3.1 blitt
2568 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2569 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2570 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2571 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2572 er
2573 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2574 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2575 med sin blinde kone blant annet
2576 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2577 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2578
2579 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2580 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2581 grunnlag:</p>
2582
2583 <p><blockquote>
2584 <p>Bruk av fri programvare
2585
2586 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2587 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2588 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2589 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2590 universelt utformet."</p>
2591
2592 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2593 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2594 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2595 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2596 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2597 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2598
2599 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2600 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2601 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2602 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2603 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2604 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2605 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2606 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2607 programvareleverandør/produsent.</p>
2608
2609 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2610 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2611 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2612
2613 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2614 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2615 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2616 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2617 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2618 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2619 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2620
2621 </blockquote></p>
2622
2623 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2624 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2625 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2626 fungerer fint også for blinde.</p>
2627
2628 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2629 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2630 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2631 utmerket for blinde.</p>
2632
2633       </div>
2634       <div class="tags">
2635
2636
2637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2638
2639
2640       </div>
2641     </div>
2642     <div class="padding"></div>
2643
2644     <div class="entry">
2645       <div class="title">
2646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2647       </div>
2648       <div class="date">
2649         27th April 2012
2650       </div>
2651       <div class="body">
2652         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2653 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2654 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2655 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2656 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2657 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2658 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2659 sider med innspill</a>.</p>
2660
2661       </div>
2662       <div class="tags">
2663
2664
2665         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2666
2667
2668       </div>
2669     </div>
2670     <div class="padding"></div>
2671
2672     <div class="entry">
2673       <div class="title">
2674         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
2675       </div>
2676       <div class="date">
2677         26th April 2012
2678       </div>
2679       <div class="body">
2680         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
2681 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
2682 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
2683 that the video editor application included with
2684 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
2685 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
2686 based on the twitter message from mister Urke, stating:
2687
2688 <p><blockquote>
2689 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
2690 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
2691 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
2692 </blockquote></p>
2693
2694 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
2695
2696 <p><blockquote>
2697 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
2698 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
2699 </blockquote></p>
2700
2701 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
2702 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
2703 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
2704 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
2705 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
2706 video.  AMR is
2707 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
2708 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
2709 Wikipedia article require an license agreement with
2710 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
2711 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
2712 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
2713 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
2714
2715 <p>I know why I prefer
2716 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
2717 standards</a> also for video.</p>
2718
2719       </div>
2720       <div class="tags">
2721
2722
2723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2724
2725
2726       </div>
2727     </div>
2728     <div class="padding"></div>
2729
2730     <div class="entry">
2731       <div class="title">
2732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2733       </div>
2734       <div class="date">
2735         19th April 2012
2736       </div>
2737       <div class="body">
2738         <p>Here in Norway, the
2739 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2740 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2741 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2742 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2743 government.  When the directory was created, the people behind it made
2744 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2745 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2746 to the government.  Free software and non-free software could compete
2747 on the same level.</p>
2748
2749 <p>But recently, some standards with RAND
2750 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2751 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2752 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2753 standard specifications with RAND terms often block free software from
2754 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2755 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2756 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2757 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2758 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2759 definition, users of free software do not need to register their use.
2760 So counting users or units is not possible for free software projects.
2761 And given that people will use the software without handing any money
2762 to the author, it is not really economically possible for a free
2763 software author to pay a small amount of money to license the rights
2764 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2765 in these situations is that free software are locked out from
2766 implementing standards with RAND terms.</p>
2767
2768 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2769 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2770 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2771 software developers are working in a global market, it does not really
2772 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2773 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2774 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2775 attention to these issues in the future.</p>
2776
2777 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2778 from Simon Phipps
2779 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2780 Not So Reasonable?</a>).</p>
2781
2782 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2783 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2784 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2785 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2786 can only urge Norwegian users to do the same for
2787 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2788 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2789 It proposes to require video conferencing standards including
2790 specifications with RAND terms.</p>
2791
2792       </div>
2793       <div class="tags">
2794
2795
2796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2797
2798
2799       </div>
2800     </div>
2801     <div class="padding"></div>
2802
2803     <div class="entry">
2804       <div class="title">
2805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2806       </div>
2807       <div class="date">
2808         16th January 2011
2809       </div>
2810       <div class="body">
2811         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2812 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2813 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2814 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2815 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2816 the Wikipedia article on
2817 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2818 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2819 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2820 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2821 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2822 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2823 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2824 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2825 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2826 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2827 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2828 Safari can install plugins to get it.</p>
2829
2830 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2831 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2832 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2833 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2834 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2835 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2836 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2837 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2838 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2839 from last week</a>.</p>
2840
2841 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2842 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2843 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2844 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2845 was without royalties and license terms, check out
2846 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2847 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2848
2849 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2850 available from
2851 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2852 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2853 similar list for WebM nor H.264.</p>
2854
2855 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2856 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2857 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2858 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2859
2860       </div>
2861       <div class="tags">
2862
2863
2864         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2865
2866
2867       </div>
2868     </div>
2869     <div class="padding"></div>
2870
2871     <div class="entry">
2872       <div class="title">
2873         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2874       </div>
2875       <div class="date">
2876         12th January 2011
2877       </div>
2878       <div class="body">
2879         <p>Today I discovered
2880 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2881 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2882 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2883 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2884 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2885 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2886 to use, I recommend having a look at the essay
2887 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2888 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2889 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2890 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2891 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2892 on the Google announcement is available from
2893 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2894 A good read. :)</p>
2895
2896 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2897 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2898 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2899 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2900 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2901 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2902 browsers support H.264, and others support
2903 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2904 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2905 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2906 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2907 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2908 H.264 to not reach all potential viewers.
2909 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2910 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2911
2912 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2913 promoting H.264, and John Gruber
2914 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2915 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2916 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2917 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2918 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2919
2920 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2921 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2922 argument was covered by Simon Phipps in
2923 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2924 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2925 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2926 browser while still allowing plugins.</p>
2927
2928 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2929 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2930 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2931 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2932 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2933 could use the same video format for both broadcasting and web
2934 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2935
2936 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2937 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2938 present the argument if the change make sense from a business
2939 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2940 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2941 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2942 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2943 Another reason might be that Google want to save money by not having
2944 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2945 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2946 that the Chrome development team simply want to avoid the
2947 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2948 I guess time will tell.</p>
2949
2950 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2951 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2952 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2953
2954       </div>
2955       <div class="tags">
2956
2957
2958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2959
2960
2961       </div>
2962     </div>
2963     <div class="padding"></div>
2964
2965     <div class="entry">
2966       <div class="title">
2967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2968       </div>
2969       <div class="date">
2970         30th December 2010
2971       </div>
2972       <div class="body">
2973         <p>After trying to
2974 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2975 Ogg Theora</a> to
2976 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2977 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2978 to be done for more standards and started on a framework for doing
2979 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2980 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2981 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2982 reasonable time frame, I will need help.</p>
2983
2984 <p>If you want to help out with this work, please visit
2985 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2986 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2987 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2988 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2989 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2990 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2991
2992 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2993 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2994
2995       </div>
2996       <div class="tags">
2997
2998
2999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3000
3001
3002       </div>
3003     </div>
3004     <div class="padding"></div>
3005
3006     <div class="entry">
3007       <div class="title">
3008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
3009       </div>
3010       <div class="date">
3011         27th December 2010
3012       </div>
3013       <div class="body">
3014         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
3015 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
3016 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
3017 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
3018 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
3019 about standards.  One end up discussing which definition is the best
3020 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
3021 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
3022
3023 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
3024 standards, here are a few that I know about.  This list is not
3025 complete, but can be a starting point for those that want to do a
3026 complete survey.  More definitions are available on the
3027 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
3028 page</a>.</p>
3029
3030 <p>First off is my favourite, the definition from the European
3031 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
3032 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
3033 framework by stacking the committee drafting the new version with
3034 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
3035 include the key properties needed to make sure everyone can use a
3036 specification on equal terms.</p>
3037
3038 <blockquote>
3039
3040 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
3041 and its attendant documents must have in order to be considered an
3042 open standard:</p>
3043
3044 <ul>
3045
3046 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3047 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3048 open decision-making procedure available to all interested parties
3049 (consensus or majority decision etc.).</li>
3050
3051 <li>The standard has been published and the standard specification
3052 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
3053 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
3054 nominal fee.</li>
3055
3056 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
3057 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
3058 free basis.</li>
3059
3060 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3061
3062 </ul>
3063 </blockquote>
3064
3065 <p>Another one originates from my friends over at
3066 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
3067 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
3068 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
3069 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
3070 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
3071 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
3072
3073 <blockquote>
3074
3075 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
3076
3077 <ol>
3078
3079 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
3080 tilgængelig.</li>
3081
3082 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
3083 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
3084
3085 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
3086 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
3087
3088 </ol>
3089
3090 </blockquote>
3091
3092 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
3093 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
3094
3095 <blockquote>
3096
3097 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
3098
3099 <ol>
3100
3101 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
3102 manner equally available to all parties;</li>
3103
3104 <li>without any components or extensions that have dependencies on
3105 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
3106 Standard themselves;</li>
3107
3108 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
3109 any party or in any business model;</li>
3110
3111 <li>managed and further developed independently of any single vendor
3112 in a process open to the equal participation of competitors and third
3113 parties;</li>
3114
3115 <li>available in multiple complete implementations by competing
3116 vendors, or as a complete implementation equally available to all
3117 parties.</li>
3118
3119 </ol>
3120
3121 </blockquote>
3122
3123 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
3124 its
3125 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
3126 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
3127
3128 <blockquote>
3129 <p>Creation and Management of an Open Standard
3130
3131 <ul>
3132
3133 <li>Its development and management process must be collaborative and
3134   democratic:
3135
3136          <ul>
3137
3138          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
3139             participate and can meet fair and reasonable criteria
3140             imposed by the organization under which it is developed
3141             and managed.</li>
3142
3143          <li>The processes must be documented and, through a known
3144             method, can be changed through input from all
3145             participants.</li>
3146
3147          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
3148             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
3149
3150          <li>Development and management should strive for consensus,
3151             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
3152
3153          <li>The standard specification must be open to extensive
3154             public review at least once in its life-cycle, with
3155             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
3156
3157          </ul>
3158
3159 </li>
3160
3161 </ul>
3162
3163 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
3164 <ul>
3165
3166 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
3167   and the industry must be capable of creating multiple, competing
3168   implementations to the interface described in the standard without
3169   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
3170   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
3171
3172 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
3173   a technical or economic barriers</li>
3174
3175 <li>Faithful implementations of the standard must
3176   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
3177   program to communicate and exchange information with other computer
3178   programs and mutually to use the information which has been
3179   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
3180   file formats, protocols, schemas, interface information or
3181   conventions, so as to permit the computer program to work with other
3182   computer programs and users in all the ways in which they are
3183   intended to function.</li>
3184
3185 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
3186   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
3187   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
3188
3189 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
3190   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
3191   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
3192   sell products based on the standard.  The only exceptions are
3193   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
3194   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
3195   patents, published patents, and patent applications. The license is
3196   only for the exact scope of the standard in question.
3197
3198       <ul>
3199
3200       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
3201         licensees' patent claims essential to practice that standard
3202         (also known as a reciprocity clause)</li>
3203
3204       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
3205         or any other licensee for infringement of patent claims
3206         essential to practice that standard (also known as a
3207         "defensive suspension" clause)</li>
3208
3209       <li> The same licensing terms are available to every potential
3210         licensor</li>
3211
3212       </ul>
3213 </li>
3214
3215 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
3216   implementations of that standard under open source licensing terms
3217   or restricted licensing terms</li>
3218
3219 </ul>
3220
3221 </blockquote>
3222
3223 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
3224 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
3225 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
3226 common, and it is not really controversial what properties a open
3227 standard should have, but the diversity of definitions have made it
3228 possible for those that want to avoid a level marked field and real
3229 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
3230 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
3231 Standards.</p>
3232
3233       </div>
3234       <div class="tags">
3235
3236
3237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3238
3239
3240       </div>
3241     </div>
3242     <div class="padding"></div>
3243
3244     <div class="entry">
3245       <div class="title">
3246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3247       </div>
3248       <div class="date">
3249         25th December 2010
3250       </div>
3251       <div class="body">
3252         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3253 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3254
3255 <blockquote>
3256
3257 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3258 as follows:</p>
3259
3260 <ol>
3261
3262 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3263 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3264 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3265
3266 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3267 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3268 open decision-making procedure available to all interested
3269 parties.</li>
3270
3271 <li>The standard has been published and the standard specification
3272 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
3273 distribute, and use it freely.</li>
3274
3275 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
3276 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
3277
3278 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3279
3280 </ol>
3281
3282 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
3283 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
3284 products based on the standard.</p>
3285 </blockquote>
3286
3287 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
3288 and open standard according to this definition.  Here is a short
3289 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
3290 topic on the Xiph advocacy mailing list
3291 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
3292 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
3293 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
3294 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
3295
3296 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
3297
3298 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
3299 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
3300 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
3301 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
3302 making free and open protocols and standards available, it is not
3303 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
3304 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
3305 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
3306 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
3307 seen any accounting information documenting how money is handled nor
3308 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
3309 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
3310 it is possible for a single vendor to take control over the
3311 specification.  But it seem unlikely.</p>
3312
3313 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
3314
3315 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
3316 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
3317 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
3318 documentation indicating this.</p>
3319
3320 <p>According to
3321 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
3322 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
3323 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
3324 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
3325 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
3326 report is correct.</p>
3327
3328 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
3329
3330 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
3331 container format</a> and both the
3332 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
3333 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
3334 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
3335
3336 <blockquote>
3337
3338 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
3339 specifications, whether in private, public, or corporate
3340 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
3341 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
3342 specification compliance.
3343
3344 </blockquote>
3345
3346 <p>The Ogg container format is specified in IETF
3347 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
3348 this is the term:<p>
3349
3350 <blockquote>
3351
3352 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
3353 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
3354 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
3355 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
3356 provided that the above copyright notice and this paragraph are
3357 included on all such copies and derivative works.  However, this
3358 document itself may not be modified in any way, such as by removing
3359 the copyright notice or references to the Internet Society or other
3360 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
3361 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
3362 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
3363 translate it into languages other than English.</p>
3364
3365 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
3366 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
3367 </blockquote>
3368
3369 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
3370 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
3371 missing permission to distribute modified versions of the text, and
3372 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
3373 requirement for the Digistan definition.</p>
3374
3375 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
3376
3377 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
3378 Theora format.
3379 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
3380 and
3381 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
3382 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
3383 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
3384 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
3385 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
3386 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
3387 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
3388 than any real problem with Ogg Theora.</p>
3389
3390 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
3391
3392 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
3393
3394 <p><strong>Conclusion</strong></p>
3395
3396 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
3397 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
3398 background report used by the Norwegian government, I believe it is
3399 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
3400 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
3401 this.</p>
3402
3403 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
3404 see if they are free and open standards.</p>
3405
3406       </div>
3407       <div class="tags">
3408
3409
3410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3411
3412
3413       </div>
3414     </div>
3415     <div class="padding"></div>
3416
3417     <div class="entry">
3418       <div class="title">
3419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
3420       </div>
3421       <div class="date">
3422         25th December 2010
3423       </div>
3424       <div class="body">
3425         <p>A few days ago
3426 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
3427 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
3428 2.0 of
3429 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
3430 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
3431 proprietary software industry to remove the focus on free software.
3432 Nothing very surprising there, given
3433 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
3434 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
3435 this work.  But I find this very sad.   The definition of
3436 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
3437 open standard from version 1</a> was very good, and something I
3438 believe should be used also in the future, alongside
3439 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
3440 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
3441 standard definition from its content.</p>
3442
3443 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
3444 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
3445 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
3446 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
3447 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
3448 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
3449 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
3450 background information about that story is available in
3451 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
3452 Linux Journal in 2002.</p>
3453
3454 <blockquote>
3455 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
3456 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
3457 General Manager of Microsoft Perú</p>
3458
3459 <p>Dear Sir:</p>
3460
3461 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
3462
3463 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
3464
3465 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
3466
3467 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
3468
3469 <p>
3470 <ul>
3471 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
3472 <li>Permanence of public data. </li>
3473 <li>Security of the State and citizens.</li>
3474 </ul>
3475 </p>
3476
3477 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
3478
3479 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
3480
3481 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
3482
3483 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
3484
3485 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
3486
3487
3488 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
3489 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
3490 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
3491 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
3492 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
3493 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
3494
3495 </p>
3496
3497 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
3498
3499 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
3500
3501 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
3502
3503 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
3504
3505 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
3506
3507 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
3508
3509 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
3510
3511 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
3512
3513 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
3514
3515 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3516
3517 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3518
3519 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3520
3521 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3522
3523 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3524
3525 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3526
3527 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3528
3529 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3530
3531 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3532
3533 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3534
3535 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3536
3537 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3538
3539 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3540
3541 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3542
3543 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3544
3545 <p>On security:</p>
3546
3547 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3548
3549 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3550
3551 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3552
3553 <p>In respect of the guarantee:</p>
3554
3555 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3556
3557 <p>On Intellectual Property:</p>
3558
3559 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3560
3561 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3562
3563 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3564
3565 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3566
3567 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3568
3569 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3570
3571 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3572
3573 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3574
3575 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3576
3577 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3578
3579 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3580
3581 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3582
3583 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3584
3585 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3586
3587 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3588
3589 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3590
3591 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3592
3593 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3594
3595 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3596
3597 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3598
3599 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3600
3601 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3602
3603 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3604
3605 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3606
3607 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3608
3609 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3610
3611 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3612
3613 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3614
3615 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3616
3617 <p>Cordially,<br>
3618 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3619 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3620 </blockquote>
3621
3622       </div>
3623       <div class="tags">
3624
3625
3626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3627
3628
3629       </div>
3630     </div>
3631     <div class="padding"></div>
3632
3633     <div class="entry">
3634       <div class="title">
3635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3636       </div>
3637       <div class="date">
3638         25th December 2010
3639       </div>
3640       <div class="body">
3641         <p>Half a year ago I
3642 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3643 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3644 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3645 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
3646
3647 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
3648 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
3649 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
3650 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
3651 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
3652 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
3653 got such a great test tool available.</p>
3654
3655       </div>
3656       <div class="tags">
3657
3658
3659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3660
3661
3662       </div>
3663     </div>
3664     <div class="padding"></div>
3665
3666     <div class="entry">
3667       <div class="title">
3668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
3669       </div>
3670       <div class="date">
3671         30th October 2010
3672       </div>
3673       <div class="body">
3674         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
3675 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
3676 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
3677 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
3678 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
3679 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
3680
3681 <p><blockquote>
3682 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
3683 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
3684 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
3685 nødvendige forkunnskapen."</p>
3686
3687 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
3688 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
3689 er å forlede leseren.</p>
3690
3691 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
3692 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
3693
3694 <p>Anbefaler forresten å lese
3695 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
3696 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
3697 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
3698 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
3699 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
3700 opp under.</p>
3701 </blockquote></p>
3702
3703 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
3704 NRKBeta:</p>
3705
3706 <p><blockquote>
3707 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3708 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
3709 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3710 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3711 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
3712
3713 <p>Hei Petter.
3714 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
3715 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
3716 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3717 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3718
3719 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
3720 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3721 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3722
3723 <p>Med hilsen,
3724 <br>-anders</p>
3725
3726 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
3727 </blockquote></p>
3728
3729 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
3730 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
3731 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
3732 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
3733 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
3734
3735 <p><blockquote>
3736 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
3737 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3738 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
3739 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
3740 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3741 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3742 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
3743
3744 <p>[Anders Hofseth]
3745 <br>> Hei Petter.</p>
3746
3747 <p>Hei.</p>
3748
3749 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
3750 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
3751 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3752 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3753
3754 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
3755 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
3756
3757 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
3758 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
3759 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
3760
3761 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
3762 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
3763 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
3764 det.</p>
3765
3766 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
3767 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
3768 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
3769
3770 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
3771 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3772 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3773
3774 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
3775 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
3776 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
3777 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
3778 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
3779 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
3780 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
3781
3782 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
3783 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
3784 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
3785
3786 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
3787 titt på
3788 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
3789 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
3790
3791 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
3792 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
3793 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
3794 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
3795 langt på overtid.</p>
3796
3797 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
3798
3799 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
3800 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
3801 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
3802 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
3803 ryggraden på plass.</p>
3804
3805 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
3806
3807 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
3808 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
3809 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
3810 NRK1. :)</p>
3811
3812 <p>Vennlig hilsen,
3813 <br>--
3814 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3815
3816       </div>
3817       <div class="tags">
3818
3819
3820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3821
3822
3823       </div>
3824     </div>
3825     <div class="padding"></div>
3826
3827     <div class="entry">
3828       <div class="title">
3829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3830       </div>
3831       <div class="date">
3832         17th October 2010
3833       </div>
3834       <div class="body">
3835         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3836 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3837 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3838 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3839 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3840 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3841 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3842 leveranser.</p>
3843
3844 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3845 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3846 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3847 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3848 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3849 støtter.</p>
3850
3851 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3852 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3853 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3854 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3855 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3856 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3857 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3858 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3859 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3860 fungere:</p>
3861
3862 <p><blockquote>
3863 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3864 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3865 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3866 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3867 </blockquote></p>
3868
3869 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3870 VT100-spesifikasjonen.</p>
3871
3872 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3873 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3874
3875 <p><blockquote>
3876 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3877 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3878 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3879 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3880 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3881 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3882 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3883 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3884 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3885 Opera 9, etc.
3886 </blockquote></p>
3887
3888 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3889 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3890 nettlesere?</p>
3891
3892 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3893 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3894 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3895 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3896 i anbudsutlysninger?</p>
3897
3898 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3899 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3900 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3901 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3902 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3903
3904       </div>
3905       <div class="tags">
3906
3907
3908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3909
3910
3911       </div>
3912     </div>
3913     <div class="padding"></div>
3914
3915     <div class="entry">
3916       <div class="title">
3917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3918       </div>
3919       <div class="date">
3920          9th September 2010
3921       </div>
3922       <div class="body">
3923         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3924 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3925 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3926 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3927 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3928 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3929 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3930 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3931 without asking for permissions that is at risk.
3932
3933 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3934 written:</p>
3935
3936 <blockquote>
3937 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3938 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3939 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3940 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3941 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3942
3943 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3944 standard.</p>
3945 </blockquote>
3946
3947 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3948 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3949 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3950 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3951
3952 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3953 read
3954 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3955 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3956 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3957 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3958 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3959 the issue.  The solution is to support the
3960 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3961 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3962 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3963
3964       </div>
3965       <div class="tags">
3966
3967
3968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3969
3970
3971       </div>
3972     </div>
3973     <div class="padding"></div>
3974
3975     <div class="entry">
3976       <div class="title">
3977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3978       </div>
3979       <div class="date">
3980         13th June 2010
3981       </div>
3982       <div class="body">
3983         <p>For those of us caring about document exchange and
3984 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3985 is a great service.  It is to ODF documents what
3986 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3987 pages.</p>
3988
3989 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3990 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3991 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3992 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3993 request to the right people at work, and his request was answered with
3994 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3995 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3996 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3997 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3998 see how the project is doing.</p>
3999
4000 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
4001 machine room now is the host for several virtual machines running as
4002 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
4003 in 17 different document processing implementation on Linux and
4004 Windows.  This is great.</p>
4005
4006       </div>
4007       <div class="tags">
4008
4009
4010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4011
4012
4013       </div>
4014     </div>
4015     <div class="padding"></div>
4016
4017     <div class="entry">
4018       <div class="title">
4019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
4020       </div>
4021       <div class="date">
4022          6th June 2010
4023       </div>
4024       <div class="body">
4025         <p>Via the
4026 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
4027 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
4028 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
4029 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
4030 following the standards wars of today.</p>
4031
4032       </div>
4033       <div class="tags">
4034
4035
4036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4037
4038
4039       </div>
4040     </div>
4041     <div class="padding"></div>
4042
4043     <div class="entry">
4044       <div class="title">
4045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
4046       </div>
4047       <div class="date">
4048         29th January 2010
4049       </div>
4050       <div class="body">
4051         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
4052 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
4053 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
4054 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
4055
4056 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
4057 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
4058 til artikkelen og
4059 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
4060 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
4061
4062 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
4063 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
4064 platforme.</blockquote></p>
4065
4066 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
4067
4068       </div>
4069       <div class="tags">
4070
4071
4072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4073
4074
4075       </div>
4076     </div>
4077     <div class="padding"></div>
4078
4079     <div class="entry">
4080       <div class="title">
4081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
4082       </div>
4083       <div class="date">
4084         12th August 2009
4085       </div>
4086       <div class="body">
4087         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
4088 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
4089 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
4090 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
4091
4092 <table>
4093 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4094 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4095 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
4096 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
4097 </table>
4098
4099 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
4100 got these numbers:</p>
4101
4102 <table>
4103 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4104 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
4105 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
4106 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
4107 </table>
4108
4109 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
4110
4111 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
4112 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
4113 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
4114 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
4115 search done from a machine here in Norway.</p>
4116
4117
4118 <table>
4119 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4120 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
4121 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
4122 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
4123 </table>
4124
4125 <p>And with 'site:no':
4126
4127 <table>
4128 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
4129 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
4130 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
4131 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
4132 </table>
4133
4134 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
4135 numbers.</p>
4136
4137       </div>
4138       <div class="tags">
4139
4140
4141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4142
4143
4144       </div>
4145     </div>
4146     <div class="padding"></div>
4147
4148     <div class="entry">
4149       <div class="title">
4150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
4151       </div>
4152       <div class="date">
4153          8th August 2009
4154       </div>
4155       <div class="body">
4156         <p>According to <a
4157 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
4158 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
4159 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
4160 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
4161 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
4162 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
4163 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
4164 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
4165 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
4166 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
4167
4168 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
4169 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
4170 seminar this autumn.</p>
4171
4172       </div>
4173       <div class="tags">
4174
4175
4176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4177
4178
4179       </div>
4180     </div>
4181     <div class="padding"></div>
4182
4183     <div class="entry">
4184       <div class="title">
4185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
4186       </div>
4187       <div class="date">
4188          9th July 2009
4189       </div>
4190       <div class="body">
4191         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
4192 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
4193 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
4194 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
4195 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
4196 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
4197 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
4198 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
4199 UTKAST</a>".</p>
4200
4201 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
4202 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
4203 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
4204 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
4205 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
4206 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
4207 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
4208 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
4209 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
4210 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
4211
4212       </div>
4213       <div class="tags">
4214
4215
4216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4217
4218
4219       </div>
4220     </div>
4221     <div class="padding"></div>
4222
4223     <div class="entry">
4224       <div class="title">
4225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
4226       </div>
4227       <div class="date">
4228          6th July 2009
4229       </div>
4230       <div class="body">
4231         <p>Jeg ble glad da regjeringen
4232 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
4233 versjon 2 av
4234 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
4235 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
4236 faktisk var vedtatt etter
4237 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
4238 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
4239 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
4240 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4241 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4242 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4243 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4244 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4245 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4246 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4247 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4248 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4249 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4250 lyden.</p>
4251
4252 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4253 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4254 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4255 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4256 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4257 mot dette i
4258 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4259 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4260
4261 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4262 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4263 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4264
4265       </div>
4266       <div class="tags">
4267
4268
4269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4270
4271
4272       </div>
4273     </div>
4274     <div class="padding"></div>
4275
4276     <div class="entry">
4277       <div class="title">
4278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
4279       </div>
4280       <div class="date">
4281         26th June 2009
4282       </div>
4283       <div class="body">
4284         <p>I
4285 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
4286 sin høringsuttalelse</a> til
4287 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
4288 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
4289 de av seg følgende FUD-perle:</p>
4290
4291 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
4292   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
4293   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
4294   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
4295   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
4296   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
4297   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
4298   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
4299   standarder."</blockquote></p>
4300
4301 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
4302 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
4303 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
4304 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
4305 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
4306 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
4307 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
4308
4309 under standardisering via IETF, med
4310 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
4311 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
4312 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
4313 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
4314 jeg ikke finner tegn til at <a
4315 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
4316 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
4317 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
4318 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
4319 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
4320 til FLAC.</p>
4321
4322 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
4323 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
4324 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
4325
4326       </div>
4327       <div class="tags">
4328
4329
4330         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4331
4332
4333       </div>
4334     </div>
4335     <div class="padding"></div>
4336
4337     <div class="entry">
4338       <div class="title">
4339         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
4340       </div>
4341       <div class="date">
4342         19th May 2009
4343       </div>
4344       <div class="body">
4345         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
4346 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
4347 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
4348 uttalelsene som er kommet inn til
4349 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
4350 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
4351 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
4352 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
4353 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
4354 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
4355 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
4356 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
4357 bidrar positivt.</p>
4358
4359       </div>
4360       <div class="tags">
4361
4362
4363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4364
4365
4366       </div>
4367     </div>
4368     <div class="padding"></div>
4369
4370     <div class="entry">
4371       <div class="title">
4372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
4373       </div>
4374       <div class="date">
4375         23rd April 2009
4376       </div>
4377       <div class="body">
4378         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
4379 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
4380 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
4381 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
4382 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
4383 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
4384
4385 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
4386 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
4387 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
4388 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
4389 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
4390 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
4391 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
4392 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
4393 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
4394 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
4395 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
4396 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
4397 som kunde.</p>
4398
4399 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
4400 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
4401 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
4402 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
4403 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
4404 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
4405 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
4406
4407       </div>
4408       <div class="tags">
4409
4410
4411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4412
4413
4414       </div>
4415     </div>
4416     <div class="padding"></div>
4417
4418     <div class="entry">
4419       <div class="title">
4420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
4421       </div>
4422       <div class="date">
4423         30th March 2009
4424       </div>
4425       <div class="body">
4426         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
4427 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
4428 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
4429 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
4430 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
4431 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
4432 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
4433 application.</p>
4434
4435 <p>This approach make it possible to replace the client applications
4436 independently of the server applications.  One can even allow users to
4437 use several different applications as long as they handle the selected
4438 protocol and format.  In the normal case, only one client application
4439 is recommended and users only get help if they choose to use this
4440 application, but those that want to deviate from the easy path are not
4441 blocked from doing so.</p>
4442
4443 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
4444 users to replace their applications, and thus allow us to select the
4445 best server implementation at any moment, when scale and resouce
4446 requirements change.</p>
4447
4448 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
4449 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
4450 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
4451
4452       </div>
4453       <div class="tags">
4454
4455
4456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4457
4458
4459       </div>
4460     </div>
4461     <div class="padding"></div>
4462
4463     <div class="entry">
4464       <div class="title">
4465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
4466       </div>
4467       <div class="date">
4468         28th March 2009
4469       </div>
4470       <div class="body">
4471         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
4472 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
4473 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
4474 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
4475 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
4476 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
4477 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
4478 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
4479 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
4480 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
4481 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
4482 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
4483 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
4484 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
4485 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
4486 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
4487 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
4488 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
4489 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
4490 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
4491 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
4492 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
4493 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
4494 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
4495 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
4496 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
4497
4498 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
4499 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
4500 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
4501 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
4502 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
4503 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
4504 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
4505 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
4506 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
4507 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
4508 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
4509 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
4510 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
4511 unngå dette dumme.</p>
4512
4513 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
4514 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
4515 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4516 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4517 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4518 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4519 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4520 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4521
4522 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4523 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4524 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4525 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4526 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4527 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4528 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4529 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4530 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4531 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4532 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4533 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4534 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4535 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4536 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4537 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4538 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4539 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4540 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4541 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4542 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4543 den måten.</p>
4544
4545 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4546 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4547 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4548 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4549 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4550 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4551 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4552 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4553 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4554 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4555 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4556 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4557 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4558 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4559
4560 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4561 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4562 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4563 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4564 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4565 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4566 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4567 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4568 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4569
4570       </div>
4571       <div class="tags">
4572
4573
4574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4575
4576
4577       </div>
4578     </div>
4579     <div class="padding"></div>
4580
4581     <div class="entry">
4582       <div class="title">
4583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4584       </div>
4585       <div class="date">
4586         31st January 2009
4587       </div>
4588       <div class="body">
4589         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4590 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4591 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4592 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4593 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4594 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4595 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4596
4597 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4598 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4599 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4600 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4601 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4602 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4603
4604 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4605 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4606 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4607 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4608 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4609 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4610 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4611 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4612
4613 <blockquote>
4614 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4615
4616 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4617 som følger:</p>
4618 <ul>
4619 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4620 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4621 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4622 tid.</li>
4623 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4624 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4625 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4626 å delta.</li>
4627 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4628 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4629 bruke den uten begresninger.</li>
4630 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4631 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4632 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4633 </ul>
4634 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4635 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4636 produkter basert på standarden.</p>
4637 </blockquote>
4638
4639 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4640
4641       </div>
4642       <div class="tags">
4643
4644
4645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4646
4647
4648       </div>
4649     </div>
4650     <div class="padding"></div>
4651
4652     <div class="entry">
4653       <div class="title">
4654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
4655       </div>
4656       <div class="date">
4657         22nd January 2009
4658       </div>
4659       <div class="body">
4660         <p>I går publiserte
4661 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
4662 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
4663 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
4664 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
4665 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
4666 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
4667 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
4668
4669 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
4670 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
4671 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
4672 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
4673
4674       </div>
4675       <div class="tags">
4676
4677
4678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4679
4680
4681       </div>
4682     </div>
4683     <div class="padding"></div>
4684
4685     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4686     <div id="sidebar">
4687
4688
4689
4690 <h2>Archive</h2>
4691 <ul>
4692
4693 <li>2017
4694 <ul>
4695
4696 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
4697
4698 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
4699
4700 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (3)</a></li>
4701
4702 </ul></li>
4703
4704 <li>2016
4705 <ul>
4706
4707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
4708
4709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
4710
4711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
4712
4713 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
4714
4715 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
4716
4717 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
4718
4719 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
4720
4721 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
4722
4723 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
4724
4725 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
4726
4727 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
4728
4729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
4730
4731 </ul></li>
4732
4733 <li>2015
4734 <ul>
4735
4736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
4737
4738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
4739
4740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
4741
4742 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
4743
4744 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
4745
4746 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
4747
4748 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
4749
4750 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
4751
4752 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
4753
4754 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
4755
4756 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
4757
4758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
4759
4760 </ul></li>
4761
4762 <li>2014
4763 <ul>
4764
4765 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
4766
4767 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
4768
4769 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
4770
4771 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
4772
4773 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
4774
4775 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
4776
4777 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
4778
4779 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
4780
4781 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
4782
4783 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
4784
4785 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
4786
4787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
4788
4789 </ul></li>
4790
4791 <li>2013
4792 <ul>
4793
4794 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4795
4796 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4797
4798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4799
4800 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4801
4802 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4803
4804 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4805
4806 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4807
4808 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4809
4810 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4811
4812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
4813
4814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
4815
4816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
4817
4818 </ul></li>
4819
4820 <li>2012
4821 <ul>
4822
4823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4824
4825 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4826
4827 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4828
4829 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4830
4831 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4832
4833 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4834
4835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4836
4837 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4838
4839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4840
4841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4842
4843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4844
4845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4846
4847 </ul></li>
4848
4849 <li>2011
4850 <ul>
4851
4852 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4853
4854 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4855
4856 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4857
4858 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4859
4860 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4861
4862 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4863
4864 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4865
4866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4867
4868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4869
4870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4871
4872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4873
4874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4875
4876 </ul></li>
4877
4878 <li>2010
4879 <ul>
4880
4881 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4882
4883 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4884
4885 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4886
4887 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4888
4889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4890
4891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4892
4893 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4894
4895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4896
4897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4898
4899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4900
4901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4902
4903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4904
4905 </ul></li>
4906
4907 <li>2009
4908 <ul>
4909
4910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4911
4912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4913
4914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4915
4916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4917
4918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4919
4920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4921
4922 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4923
4924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4925
4926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4927
4928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4929
4930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4931
4932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4933
4934 </ul></li>
4935
4936 <li>2008
4937 <ul>
4938
4939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4940
4941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4942
4943 </ul></li>
4944
4945 </ul>
4946
4947
4948
4949 <h2>Tags</h2>
4950 <ul>
4951
4952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4953
4954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4955
4956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4957
4958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4959
4960  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
4961
4962  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (16)</a></li>
4963
4964  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4965
4966  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4967
4968  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (147)</a></li>
4969
4970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
4971
4972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (3)</a></li>
4973
4974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4975
4976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (16)</a></li>
4977
4978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (23)</a></li>
4979
4980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4981
4982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (344)</a></li>
4983
4984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
4985
4986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4987
4988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (29)</a></li>
4989
4990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4991
4992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (18)</a></li>
4993
4994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
4995
4996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
4997
4998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (15)</a></li>
4999
5000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (20)</a></li>
5001
5002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
5003
5004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
5005
5006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
5007
5008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
5009
5010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
5011
5012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (39)</a></li>
5013
5014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (9)</a></li>
5015
5016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (287)</a></li>
5017
5018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (187)</a></li>
5019
5020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (28)</a></li>
5021
5022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
5023
5024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (64)</a></li>
5025
5026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (99)</a></li>
5027
5028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
5029
5030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
5031
5032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
5033
5034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
5035
5036  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (10)</a></li>
5037
5038  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
5039
5040  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (5)</a></li>
5041
5042  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
5043
5044  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (52)</a></li>
5045
5046  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
5047
5048  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
5049
5050  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (51)</a></li>
5051
5052  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (5)</a></li>
5053
5054  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (11)</a></li>
5055
5056  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (47)</a></li>
5057
5058  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
5059
5060  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
5061
5062  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
5063
5064  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (59)</a></li>
5065
5066  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
5067
5068  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (40)</a></li>
5069
5070 </ul>
5071
5072
5073     </div>
5074     <p style="text-align: right">
5075  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
5076 </p>
5077
5078   </body>
5079 </html>