]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/norsk/norsk.rss
94c9720d5c03fdd75ba31b8a9d59f1a6acbb0df6
[homepage.git] / blog / tags / norsk / norsk.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
5 <description>Entries tagged norsk</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
13 <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
15 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
16 H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
17 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Stig Hornnes i FAD tipset meg
18 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
19 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
20 innsynsforespørsel fikk tak i
21 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven&lt;/a&gt;
22 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
23 Linnestad).&lt;/p&gt;
24
25 &lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
26
27 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
28 &lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
29
30 &lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
31 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
32 og FLAC.&lt;/p&gt;
33
34 &lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
35 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
36 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
37 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
38 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
39 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
40 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
41 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
42 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
43 enn USA.&lt;/p&gt;
44
45 &lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
46 problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
47 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
48 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
49 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
50 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
51 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
52 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
53 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
54
55 &lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
56 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
57 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
58 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
59 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
60 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
61 avvises.&lt;/p&gt;
62
63 &lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
64 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
65 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
66
67 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
68
69 &lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
70 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
71 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
72 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
73 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
74 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
75 videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
76 </description>
77 </item>
78
79 <item>
80 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</title>
81 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</link>
82 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</guid>
83 <pubDate>Sun, 21 Sep 2014 09:50:00 +0200</pubDate>
84 <description>&lt;p&gt;Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
85 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
86 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
87 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
88 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
89 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&amp;mlat=59.96396&amp;mlon=10.34443&amp;layers=B00000&quot;&gt;ei
90 skibru på Sollihøgda&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
91
92 &lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img width=&quot;60%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
93
94 &lt;p&gt;Boksen er tydelig merket «Kapsch &gt;&gt;&gt;», logoen til
95 &lt;a href=&quot;http://www.kapsch.net/&quot;&gt;det sveitsiske selskapet Kapsch&lt;/a&gt; som
96 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
97 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
98 kjapp titt på produktlista til selskapet.&lt;/p&gt;
99
100 &lt;p&gt;I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
101 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
102 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
103 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
104 kunne være. De har både
105 &lt;a href=&quot;https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog&quot;&gt;en
106 datakatalog&lt;/a&gt; og
107 &lt;a href=&quot;https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok&quot;&gt;et
108 søk&lt;/a&gt;, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
109 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
110 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
111 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
112 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
113 en stygg sed-linje i stedet.&lt;/p&gt;
114
115 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
116 #!/bin/sh
117 urlmap() {
118 sed \
119 -e &#39;s/ / /g&#39; -e &#39;s/{/%7B/g&#39; \
120 -e &#39;s/}/%7D/g&#39; -e &#39;s/\[/%5B/g&#39; \
121 -e &#39;s/\]/%5D/g&#39; -e &#39;s/ /%20/g&#39; \
122 -e &#39;s/,/%2C/g&#39; -e &#39;s/\&quot;/%22/g&#39; \
123 -e &#39;s/:/%3A/g&#39;
124 }
125
126 lookup() {
127 url=&quot;$1&quot;
128 curl -s -H &#39;Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml&#39; \
129 &quot;https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url&quot; | xmllint --format -
130 }
131
132 for id in $(seq 1 874) ; do
133 search=&quot;{
134 lokasjon: {
135 bbox: \&quot;10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\&quot;,
136 srid: \&quot;WGS84\&quot;
137 },
138 objektTyper: [{
139 id: $id, antall: 10
140 }]
141 }&quot;
142
143 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
144 if lookup &quot;$query&quot; |
145 grep -q &#39;&amp;lt;totaltAntallReturnert&gt;0&amp;lt;&#39;
146 then
147 :
148 else
149 echo $id
150 lookup &quot;/datakatalog/objekttyper/$id&quot; |grep &#39;^ &amp;lt;navn&gt;&#39;
151 fi
152 done
153
154 exit 0
155 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
156
157 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
158 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
159 aktuelle typer i og rundt skibrua:
160
161 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
162 5
163 &amp;lt;navn&gt;Rekkverk&amp;lt;/navn&gt;
164 14
165 &amp;lt;navn&gt;Rekkverksende&amp;lt;/navn&gt;
166 47
167 &amp;lt;navn&gt;Trafikklomme&amp;lt;/navn&gt;
168 49
169 &amp;lt;navn&gt;Trafikkøy&amp;lt;/navn&gt;
170 60
171 &amp;lt;navn&gt;Bru&amp;lt;/navn&gt;
172 79
173 &amp;lt;navn&gt;Stikkrenne/Kulvert&amp;lt;/navn&gt;
174 80
175 &amp;lt;navn&gt;Grøft, åpen&amp;lt;/navn&gt;
176 86
177 &amp;lt;navn&gt;Belysningsstrekning&amp;lt;/navn&gt;
178 95
179 &amp;lt;navn&gt;Skiltpunkt&amp;lt;/navn&gt;
180 96
181 &amp;lt;navn&gt;Skiltplate&amp;lt;/navn&gt;
182 98
183 &amp;lt;navn&gt;Referansestolpe&amp;lt;/navn&gt;
184 99
185 &amp;lt;navn&gt;Vegoppmerking, langsgående&amp;lt;/navn&gt;
186 105
187 &amp;lt;navn&gt;Fartsgrense&amp;lt;/navn&gt;
188 106
189 &amp;lt;navn&gt;Vinterdriftsstrategi&amp;lt;/navn&gt;
190 172
191 &amp;lt;navn&gt;Trafikkdeler&amp;lt;/navn&gt;
192 241
193 &amp;lt;navn&gt;Vegdekke&amp;lt;/navn&gt;
194 293
195 &amp;lt;navn&gt;Breddemåling&amp;lt;/navn&gt;
196 301
197 &amp;lt;navn&gt;Kantklippareal&amp;lt;/navn&gt;
198 318
199 &amp;lt;navn&gt;Snø-/isrydding&amp;lt;/navn&gt;
200 445
201 &amp;lt;navn&gt;Skred&amp;lt;/navn&gt;
202 446
203 &amp;lt;navn&gt;Dokumentasjon&amp;lt;/navn&gt;
204 452
205 &amp;lt;navn&gt;Undergang&amp;lt;/navn&gt;
206 528
207 &amp;lt;navn&gt;Tverrprofil&amp;lt;/navn&gt;
208 532
209 &amp;lt;navn&gt;Vegreferanse&amp;lt;/navn&gt;
210 534
211 &amp;lt;navn&gt;Region&amp;lt;/navn&gt;
212 535
213 &amp;lt;navn&gt;Fylke&amp;lt;/navn&gt;
214 536
215 &amp;lt;navn&gt;Kommune&amp;lt;/navn&gt;
216 538
217 &amp;lt;navn&gt;Gate&amp;lt;/navn&gt;
218 539
219 &amp;lt;navn&gt;Transportlenke&amp;lt;/navn&gt;
220 540
221 &amp;lt;navn&gt;Trafikkmengde&amp;lt;/navn&gt;
222 570
223 &amp;lt;navn&gt;Trafikkulykke&amp;lt;/navn&gt;
224 571
225 &amp;lt;navn&gt;Ulykkesinvolvert enhet&amp;lt;/navn&gt;
226 572
227 &amp;lt;navn&gt;Ulykkesinvolvert person&amp;lt;/navn&gt;
228 579
229 &amp;lt;navn&gt;Politidistrikt&amp;lt;/navn&gt;
230 583
231 &amp;lt;navn&gt;Vegbredde&amp;lt;/navn&gt;
232 591
233 &amp;lt;navn&gt;Høydebegrensning&amp;lt;/navn&gt;
234 592
235 &amp;lt;navn&gt;Nedbøyningsmåling&amp;lt;/navn&gt;
236 597
237 &amp;lt;navn&gt;Støy-luft, Strekningsdata&amp;lt;/navn&gt;
238 601
239 &amp;lt;navn&gt;Oppgravingsdata&amp;lt;/navn&gt;
240 602
241 &amp;lt;navn&gt;Oppgravingslag&amp;lt;/navn&gt;
242 603
243 &amp;lt;navn&gt;PMS-parsell&amp;lt;/navn&gt;
244 604
245 &amp;lt;navn&gt;Vegnormalstrekning&amp;lt;/navn&gt;
246 605
247 &amp;lt;navn&gt;Værrelatert strekning&amp;lt;/navn&gt;
248 616
249 &amp;lt;navn&gt;Feltstrekning&amp;lt;/navn&gt;
250 617
251 &amp;lt;navn&gt;Adressepunkt&amp;lt;/navn&gt;
252 626
253 &amp;lt;navn&gt;Friksjonsmåleserie&amp;lt;/navn&gt;
254 629
255 &amp;lt;navn&gt;Vegdekke, flatelapping&amp;lt;/navn&gt;
256 639
257 &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, horisontalelement&amp;lt;/navn&gt;
258 640
259 &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, vertikalelement&amp;lt;/navn&gt;
260 642
261 &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, vertikalpunkt&amp;lt;/navn&gt;
262 643
263 &amp;lt;navn&gt;Statistikk, trafikkmengde&amp;lt;/navn&gt;
264 647
265 &amp;lt;navn&gt;Statistikk, vegbredde&amp;lt;/navn&gt;
266 774
267 &amp;lt;navn&gt;Nedbøyningsmåleserie&amp;lt;/navn&gt;
268 775
269 &amp;lt;navn&gt;ATK, influensstrekning&amp;lt;/navn&gt;
270 794
271 &amp;lt;navn&gt;Systemobjekt&amp;lt;/navn&gt;
272 810
273 &amp;lt;navn&gt;Vinterdriftsklasse&amp;lt;/navn&gt;
274 821
275 &amp;lt;navn&gt;Funksjonell vegklasse&amp;lt;/navn&gt;
276 825
277 &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, stigning&amp;lt;/navn&gt;
278 838
279 &amp;lt;navn&gt;Vegbredde, beregnet&amp;lt;/navn&gt;
280 862
281 &amp;lt;navn&gt;Reisetidsregistreringspunkt&amp;lt;/navn&gt;
282 871
283 &amp;lt;navn&gt;Bruksklasse&amp;lt;/navn&gt;
284 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
285
286 &lt;p&gt;Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
287 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
288 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
289 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
290 &lt;a href=&quot;http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/&quot;&gt;datakatalogsiden
291 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt&lt;/a&gt; viser at det er finnes 53
292 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
293 detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
294 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
295 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
296 være snakk om
297 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/&quot;&gt;Ciber
298 Norge AS&lt;/a&gt;, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
299 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
300 2013 med tittel
301 «&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947&quot;&gt;Sjekk
302 dette hvis du vil unngå kø&lt;/a&gt;». Artikkelen henviser til vegvesenets
303 nettside
304 &lt;a href=&quot;http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html&quot;&gt;reisetider.no&lt;/a&gt;
305 som har en
306 &lt;a href=&quot;http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5&quot;&gt;kartside
307 for Østlandet&lt;/a&gt; som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
308 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.&lt;/p&gt;
309
310 &lt;p&gt;Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
311 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
312 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
313 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
314 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
315 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
316 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
317 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
318 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.&lt;/p&gt;
319
320 &lt;p&gt;I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
321 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
322 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
323 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?&lt;/p&gt;
324
325 &lt;p&gt;Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
326 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
327 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
328 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
329 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
330 dager.&lt;/p&gt;
331
332 &lt;p&gt;Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
333 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.&lt;/p&gt;
334 </description>
335 </item>
336
337 <item>
338 <title>Lenker for 2014-08-03</title>
339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html</link>
340 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html</guid>
341 <pubDate>Sun, 3 Aug 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
342 <description>&lt;p&gt;Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
343 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
344 lenkesamling.&lt;/p&gt;
345
346 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
347
348 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109&quot;&gt;Sjøslag
349 om fiskemilliardene&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
350 norske felles matressurser røves fra felleskapet.&lt;/li&gt;
351
352 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html&quot;&gt;Matkrisen
353 kan komme til Norge&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.&lt;/li&gt;
354
355 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744&quot;&gt;Norge
356 trenger kornlager&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
357 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
358 Norges kornlager.&lt;/li&gt;
359
360 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286&quot;&gt;PST
361 vil overvåke datatastaturer&lt;/a&gt; (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
362 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
363 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
364 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
365 samfunnet totalt sett.&lt;/li&gt;
366
367 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html&quot;&gt;«Ruter
368 fremstår som et pøbelvelde»&lt;/a&gt; (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
369 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.&lt;/li&gt;
370
371 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/&quot;&gt;Clear
372 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo&lt;/a&gt; (Dagbladet
373 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
374 det offentlige rom kontrolleres i Norge.&lt;/li&gt;
375
376 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/&quot;&gt;Svarte
377 ikke på kritikken&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
378 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
379 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
380 advokater.&lt;/li&gt;
381
382 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html&quot;&gt;«Putin
383 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»&lt;/a&gt; (Aftenposten
384 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
385 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
386 Ukraina-krisen.&lt;/li&gt;
387
388 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html&quot;&gt;I
389 seng med fienden&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
390 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
391 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.&lt;/li&gt;
392
393 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html&quot;&gt;Fritt
394 frem for skulk&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
395 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
396 skolen.&lt;/li&gt;
397
398 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html&quot;&gt;«Datalagringsdirektiv»
399 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-14) - om
400 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
401 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.&lt;/li&gt;
402
403 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/&quot;&gt;Konsentrasjonssvikt
404 på pensum&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
405 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.&lt;/li&gt;
406
407 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/&quot;&gt;Reservasjonsrettsstaten&lt;/a&gt;
408 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
409 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
410 gjelde alles samvittighet.&lt;/li&gt;
411
412 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
413 gjøkunge&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
414 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.&lt;/li&gt;
415
416 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/&quot;&gt;Leveransekrise
417 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
418 in the Cabinet Office&lt;/a&gt; (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).&lt;/li&gt;
419
420 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/&quot;&gt;Norge
421 må stanse avlyttingen&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
422 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
423 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
424 myndigheter.&lt;/li&gt;
425
426 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html&quot;&gt;Demokrati
427 er ingen naturlig styreform&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
428 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
429 innbyggerne tar det for gitt.&lt;/li&gt;
430
431 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934&quot;&gt;Ytringsansvar
432 ere Enhver tilladte!&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
433 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
434 ytre oss i den offentlige debatten.&lt;/li&gt;
435
436 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html&quot;&gt;Jeg
437 er ingen god samfunnsborger&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
438 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
439 hige etter mer penger og flere ting.&lt;/li&gt;
440
441 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html&quot;&gt;DLD-dommen:
442 Avgjørelsen får umiddelbar virkning&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-10) -
443 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
444 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.&lt;/li&gt;
445
446 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1466&quot;&gt;Datalagringsdirektivets
447 endelikt&lt;/a&gt; (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
448 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.&lt;/li&gt;
449
450 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/&quot;&gt;Kronikk:
451 Kapitulasjonspresidenten&lt;/a&gt; (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
452 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
453 prinsippløshet i møte med Kina.&lt;/li&gt;
454
455 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html&quot;&gt;Innerst
456 inne er alle nordmenn&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
457 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
458 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.&lt;/li&gt;
459
460 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html&quot;&gt;Det
461 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke&lt;/a&gt;
462 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
463 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
464 sannhet - antagelig også av deg og meg.&lt;/li&gt;
465
466 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/&quot;&gt;Et
467 forsvar for bråkmakerne&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
468 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
469 for mange elever.&lt;/li&gt;
470
471 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html&quot;&gt;Betalte
472 med slitt seddel - havnet i arresten&lt;/a&gt; (Osloby 2014-06-25)) -
473 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
474 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
475 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
476 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
477 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
478 database over mistenkte.&lt;/li&gt;
479
480 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html&quot;&gt;Fredsprisen
481 til Snowden&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
482 varsleren Snowden bør få fredsprisen.&lt;/li&gt;
483
484 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/&quot;&gt;Strategi
485 for politistaten&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
486 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
487 bli en politistat.&lt;/li&gt;
488
489 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322&quot;&gt;Vi
490 må tenke nytt om narkotika&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
491 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
492 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.&lt;/li&gt;
493
494
495 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
496 </description>
497 </item>
498
499 <item>
500 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den &quot;nye&quot; løsningen</title>
501 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html</link>
502 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html</guid>
503 <pubDate>Mon, 16 Jun 2014 19:20:00 +0200</pubDate>
504 <description>&lt;p&gt;Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
505 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
506 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html&quot;&gt;min
507 oppskrift fra 2011&lt;/a&gt; sluttet å fungere da NRK byttet
508 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
509 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
510 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
511 &lt;a href=&quot;http://rg3.github.io/youtube-dl/&quot;&gt;youtube-dl&lt;/a&gt;. Støtten i
512 youtube-dl &lt;a href=&quot;https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980&quot;&gt;kom
513 inn for 23 dager siden&lt;/a&gt; og
514 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html&quot;&gt;versjonen i
515 Debian&lt;/a&gt; fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
516 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
517 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
518 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
519 nettopp
520 &lt;a href=&quot;https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980&quot;&gt;problemet til
521 utviklerne&lt;/a&gt;, og antar de får fikset det snart.&lt;/p&gt;
522
523 &lt;p&gt;Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
524 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting&quot;&gt;USAs
525 hemmelige avlytting&lt;/a&gt; og
526 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting&quot;&gt;Selskapene
527 bak USAs avlytting&lt;/a&gt;, i tillegg til
528 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;intervjuet
529 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD&lt;/a&gt;. Anbefaler
530 alle å se disse, sammen med
531 &lt;a href=&quot;http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html&quot;&gt;foredraget
532 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse&lt;/a&gt;, for å forstå mer om
533 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.&lt;/p&gt;
534
535 &lt;p&gt;Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
536 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug på irc.freenode.net&lt;/a&gt;
537 for tipsene som fikk meg i mål&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
538
539 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-06-17&lt;/strong&gt;: Etter at jeg publiserte
540 denne, ble jeg tipset om bloggposten
541 &quot;&lt;a href=&quot;http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/&quot;&gt;Downloading
542 HD content from tv.nrk.no&lt;/a&gt;&quot; av Ingvar Hagelund, som har alternativ
543 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
544 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
545 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
546 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
547 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.&lt;/p&gt;
548 </description>
549 </item>
550
551 <item>
552 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge</title>
553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</link>
554 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</guid>
555 <pubDate>Fri, 11 Apr 2014 21:30:00 +0200</pubDate>
556 <description>&lt;p&gt;For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
557 &lt;a href=&quot;http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt&quot;&gt;bruk av språkkoder
558 i Norge&lt;/a&gt;. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
559 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
560 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.&lt;/p&gt;
561
562 &lt;p&gt;Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
563 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
564 locale i parantes):&lt;/p&gt;
565
566 &lt;p&gt;&lt;dl&gt;
567 &lt;dt&gt;nb (nb_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Bokmål i Norge&lt;/dd&gt;
568 &lt;dt&gt;nn (nn_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nynorsk i Norge&lt;/dd&gt;
569 &lt;dt&gt;se (se_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nordsamisk i Norge&lt;/dd&gt;
570 &lt;/dl&gt;&lt;/p&gt;
571
572 &lt;p&gt;Alle programmer som bruker andre koder bør endres.&lt;/p&gt;
573
574 &lt;p&gt;Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
575 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
576 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.&lt;/p&gt;
577
578 &lt;p&gt;Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
579 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
580 som fungerer for alle programmer.&lt;/p&gt;
581
582 &lt;p&gt;Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
583 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
584 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.&lt;/p&gt;
585
586 &lt;p&gt;Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
587 &quot;norske&quot; språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:&lt;/p&gt;
588
589 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
590 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;norwegian&lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
591 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmål &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
592 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmal &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
593 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;nynorsk &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
594 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
595 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NO &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
596 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NY &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
597 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;sme_NO &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; se_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
598 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
599
600 &lt;p&gt;Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
601 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
602 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
603 språkkoder, der gjør
604 &lt;a href=&quot;http://www.divvun.no/&quot;&gt;Divvun-prosjektet&lt;/a&gt; en bedre
605 jobb.&lt;/p&gt;
606
607 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
608
609 &lt;ul&gt;
610
611 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html&quot;&gt;RFC 3066 - Tags
612 for the Identification of Languages&lt;/a&gt; (Erstatter RFC 1766)&lt;/li&gt;
613
614 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html&quot;&gt;ISO
615 639&lt;/a&gt; - Codes for the Representation of Names of Languages&lt;/li&gt;
616
617 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf&quot;&gt;ISO
618 DTR 14652&lt;/a&gt; - locale-standard Specification method for cultural
619 conventions&lt;/li&gt;
620
621 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf&quot;&gt;ISO
622 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
623 registry)&lt;/a&gt;,
624 &lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf&quot;&gt;(nytt
625 draft)&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
626
627 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/&quot;&gt;ISO/IEC
628 JTC1/SC22/WG20&lt;/a&gt; - Gruppen for i18n-standardisering i ISO&lt;/li&gt;
629
630 &lt;ul&gt;
631 </description>
632 </item>
633
634 <item>
635 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</title>
636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</link>
637 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</guid>
638 <pubDate>Tue, 8 Apr 2014 11:30:00 +0200</pubDate>
639 <description>&lt;p&gt;I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
640 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
641 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
642 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
643 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;en
644 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK&lt;/a&gt; som jeg tidligere
645 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html&quot;&gt;har
646 anbefalt&lt;/a&gt; alle å se.&lt;/p&gt;
647
648 &lt;p&gt;Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
649 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
650 &lt;a href=&quot;http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&amp;intern=1&quot;&gt;via
651 mylder&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
652
653 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
654
655 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592&quot;&gt;EU-domstolen:
656 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - e24.no 2014-04-08
657
658 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html&quot;&gt;EU-domstolen:
659 Datalagringsdirektivet er ulovlig&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
660
661 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html&quot;&gt;Krever
662 DLD-stopp i Norge&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
663
664 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.p4.no/story.aspx?id=566431&quot;&gt;Apenes: - En
665 gledens dag&lt;/a&gt; - p4.no 2014-04-08
666
667 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929&quot;&gt;EU-domstolen:
668 – Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - nrk.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
669
670 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/&quot;&gt;EU-domstolen:
671 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - vg.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
672
673 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/&quot;&gt;-
674 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - dagbladet.no
675 2014-04-08&lt;/li&gt;
676
677 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig&quot;&gt;EU-domstolen:
678 DLD er ugyldig&lt;/a&gt; - digi.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
679
680 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150&quot;&gt;European
681 court declares data retention directive invalid&lt;/a&gt; - irishtimes.com
682 2014-04-08&lt;/li&gt;
683
684 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS&quot;&gt;EU
685 court rules against requirement to keep data of telecom users&lt;/a&gt; -
686 reuters.com 2014-04-08&lt;/li&gt;
687
688 &lt;/ul&gt;
689 &lt;/p&gt;
690
691 &lt;p&gt;Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
692 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
693 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
694 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
695 innsats i prosjekter som
696 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;Freedombox&lt;/a&gt; og
697 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett&lt;/a&gt; er viktigere enn
698 noen gang.&lt;/p&gt;
699
700 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2014-04-08 12:10&lt;/strong&gt;: Kronerullingen for å
701 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
702 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt Personvern&lt;/a&gt;,
703 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
704
705 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
706 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650&quot;&gt;kun
707 partinene Høyre og Arbeiderpartiet&lt;/a&gt; som stemte for
708 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
709 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
710 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Holder
711 de ord&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
712 </description>
713 </item>
714
715 <item>
716 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</title>
717 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</link>
718 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</guid>
719 <pubDate>Wed, 26 Mar 2014 09:50:00 +0100</pubDate>
720 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Foreningen NUUG&lt;/a&gt; melder i natt at
721 NRK nå har bestemt seg for
722 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml&quot;&gt;når
723 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
724 sendes&lt;/a&gt; (se &lt;a href=&quot;http://www.imdb.com/title/tt2832844/&quot;&gt;IMDB&lt;/a&gt;
725 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
726 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
727 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
728 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
729 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
730 Aftenposten fra i går,
731 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
732 gjøkunge&lt;/a&gt;, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
733 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
734 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
735 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
736 i prosjektene &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;dugnadsnett.no&lt;/a&gt;
737 og &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt; for å
738 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
739 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
740 gjenopprettet balansen.&lt;/p&gt;
741
742 &lt;p&gt;Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
743 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;NRKs
744 side om filmen om datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; om fem dager. Hold et
745 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.&lt;/p&gt;
746 </description>
747 </item>
748
749 <item>
750 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
752 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
753 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
754 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
755 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
756 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
757 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
758 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
759 og
760 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
761 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
762 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
763 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
764 informasjonen på nytt. &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
765 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
766 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
767 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
768 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
769 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
770 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
771 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
772 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
773 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
774 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
775 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
776 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
777 oversettelsen.&lt;/p&gt;
778
779 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
780 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
781&lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
782 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
783 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
784 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
785 sette opp tjenesten) på maskinen
786 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
787 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
788 Når tjenesten lanseres vil den hete
789 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
790 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
791 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
792
793 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
794 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
795 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
796 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
797 </description>
798 </item>
799
800 <item>
801 <title>Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</title>
802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</link>
803 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</guid>
804 <pubDate>Fri, 7 Mar 2014 15:20:00 +0100</pubDate>
805 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
806 NOARK5-løsning
807 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/&quot;&gt;presentert hos
808 NUUG&lt;/a&gt; (video
809 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ&quot;&gt;på youtube
810 foreløbig&lt;/a&gt;), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
811 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
812 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
813 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
814 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
815 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
816 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
817 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
818 PDF i arkivet).&lt;/p&gt;
819
820 &lt;p&gt;Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
821 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
822 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
823 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
824 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
825 &lt;a href=&quot;http://samdok.com/&quot;&gt;SAMDOK&lt;/a&gt;, en gruppe tilknyttet
826 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
827 noen anbefalinger:
828
829 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
830 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
831
832 &lt;p&gt;Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
833 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
834 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
835 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
836 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
837 som beskrives på
838 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&lt;/a&gt; &amp;gt;? Mitt
839 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
840 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
841 behov.&lt;/p&gt;
842 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
843
844 &lt;p&gt;Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
845 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
846 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:&lt;/p&gt;
847
848 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
849 &lt;p&gt;Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
850 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
851 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
852 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
853 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
854 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
855 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
856 utrekk ved avlevering til depot.&lt;/p&gt;
857
858 &lt;p&gt;De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
859 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
860 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
861 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
862 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
863 av obligatoriske krav.&lt;/p&gt;
864 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
865
866 &lt;p&gt;Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
867 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som
868 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
869 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på &quot;rfc 822
870 xml&quot;, så finner du aktuelle alternativer).&lt;/p&gt;
871
872 &lt;ul&gt;
873
874 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.openhealth.org/xmtp/&quot;&gt;XML MIME Transformation
875 protocol (XMTP)&lt;/a&gt; fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.&lt;/li&gt;
876
877 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03&quot;&gt;An
878 XML format for mail and other messages&lt;/a&gt; utkast fra IETF datert
879 2001.&lt;/li&gt;
880
881 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;xMail:
882 E-mail as XML&lt;/a&gt; en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
883 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.&lt;/li&gt;
884
885 &lt;/ul&gt;
886
887 &lt;p&gt;Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
888 meg en epost hvis du har innspill.&lt;/p&gt;
889 </description>
890 </item>
891
892 <item>
893 <title>Lenker for 2014-02-28</title>
894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</link>
895 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</guid>
896 <pubDate>Fri, 28 Feb 2014 13:30:00 +0100</pubDate>
897 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
898 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
899 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
900 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
901 tankevekkende og interessant.&lt;/p&gt;
902
903 &lt;ul&gt;
904
905 &lt;li&gt;2013-12-21
906 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/&quot;&gt;-
907 NSA tenker som Stasi&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
908
909 &lt;li&gt;2013-12-19 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/article2732734.ece&quot;&gt;-
910 Staten har ikke rett til å vite alt om deg&lt;/a&gt; - DN.no&lt;/li&gt;
911
912 &lt;li&gt;2013-12-21
913 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/&quot;&gt;Nye
914 mål for NSAs spionasje avslørt&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
915
916 &lt;li&gt;2013-12-19
917 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/&quot;&gt;«NSA
918 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
919 telefonsamtaler»&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
920
921 &lt;li&gt;2013-12-18
922 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/&quot;&gt;Etterretning,
923 overvåking, frihet og sikkerhet&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
924
925 &lt;li&gt;2013-12-17
926 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444&quot;&gt;Snowden
927 angriper USA i åpent brev&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
928
929 &lt;li&gt;2013-12-17
930 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning&quot;&gt;Rettslig
931 nederlag for etterretning&lt;/a&gt; - digi.no&lt;/li&gt;
932
933 &lt;li&gt;2013-12-21
934 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/&quot;&gt;Truende
935 nedkjøling&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
936
937 &lt;li&gt;2013-12-20
938 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html&quot;&gt;Matematikk
939 og forståelse&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
940
941 &lt;li&gt;2013-10-20
942 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106&quot;&gt;Vi
943 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
944
945 &lt;li&gt;2013-12-11
946 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033&quot;&gt;Rotterace
947 i kloakken&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
948
949 &lt;li&gt;2013-12-30
950 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html&quot;&gt;Åpne
951 brev og frie tanker&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
952
953 &lt;li&gt;2014-01-12
954 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html&quot;&gt;Stopp dagens kunnskapsapartheid!&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
955
956 &lt;li&gt;2014-01-09
957 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html&quot;&gt;EU-rapport:
958 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig&lt;/a&gt; -
959 aftenposten.no&lt;/li&gt;
960
961 &lt;li&gt;2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
962 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori&quot;&gt;Advarer
963 mot konspirasjonsteori&lt;/a&gt; i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
964 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:&lt;/li&gt;
965
966 &lt;li&gt;2014-01-09
967 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html&quot;&gt;-
968 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet&lt;/a&gt; -
969 aftenposten.no&lt;/li&gt;
970
971 &lt;li&gt;2014-02-12
972 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;Et
973 møte med Edward Snowden&lt;/a&gt; - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
974 2015-01-31&lt;/li&gt;
975
976 &lt;li&gt;2014-02-17
977 &lt;a href=&quot;http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/&quot;&gt;Litteraturredaktøren:
978 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale&lt;/a&gt; -
979 politiken.dk&lt;/li&gt;
980
981 &lt;li&gt;2014-02-21
982 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html&quot;&gt;Bra å ha en «Storebror»&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
983
984 &lt;li&gt;2014-02-28
985 &lt;a href=&quot;http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html&quot;&gt;&quot;Narkotikasiktet
986 Stortingsmann&quot; - Spillet bak kulissene&lt;/a&gt; - John Christian Eldens
987 blogg&lt;/li&gt;
988
989 &lt;li&gt;2014-02-28
990 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html&quot;&gt;Heksejakt
991 på hasjbrukere&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
992
993 &lt;/ul&gt;
994 </description>
995 </item>
996
997 <item>
998 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
999 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
1000 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
1001 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
1002 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1003 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
1004 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
1005 alle&lt;/a&gt; har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1006 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1007 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1008 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
1009
1010 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1011 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1012 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1013 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1014 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
1015 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1016 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
1017 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
1018 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1019 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
1020
1021 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
1022 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1023 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1024 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
1025 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
1026 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
1027 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
1028 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
1029 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;. Så langt er det planlagt over 40
1030 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1031 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1032 likevel.&lt;/p&gt;
1033 </description>
1034 </item>
1035
1036 <item>
1037 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
1038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
1039 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
1040 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
1041 <description>&lt;p&gt;Jeg
1042 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
1043 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
1044 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
1045 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1046 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1047 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1048 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1049 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
1050
1051 &lt;ul&gt;
1052
1053 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
1054
1055 &lt;li&gt;2013-11-25
1056 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
1057 på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
1058
1059 &lt;li&gt;2013-11-25
1060 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
1061 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1062
1063 &lt;li&gt;2013-11-25
1064 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
1065 innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1066
1067 &lt;li&gt;2013-05-29
1068 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
1069 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1070
1071 &lt;li&gt;2013-05-23
1072 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
1073 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1074
1075 &lt;li&gt;2013-05-22
1076 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
1077 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1078
1079 &lt;li&gt;2013-05-15
1080 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
1081 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1082
1083 &lt;/ul&gt;
1084
1085 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1086 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1087 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1088 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
1089 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1090 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
1091 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
1092 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1093 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1094 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1095 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1096 med universitetet.&lt;/p&gt;
1097
1098 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1099 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1100 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1101 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1102 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1103 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
1104 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1105 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
1106 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
1107
1108 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
1109 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
1110 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298
1111 personer som har signert.&lt;/p&gt;
1112 </description>
1113 </item>
1114
1115 <item>
1116 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
1117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
1118 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
1119 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
1120 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
1121 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
1122 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
1123 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
1124 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1125 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1126 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1127 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1128 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1129 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1130 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1131 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1132 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
1133 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1134 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
1135
1136 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1137 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1138 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1139 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1140 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
1141 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1142 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
1143
1144 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1145 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1146 publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
1147 where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
1148 order by seq desc limit 20
1149 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1150
1151 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1152 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
1153 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1154 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1155 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
1156 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1157 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
1158
1159 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1160 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1161 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
1162 søkeordet
1163 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
1164 programvare&lt;/a&gt;&quot;
1165 og søkeordet
1166 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
1167 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
1168 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1169 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1170 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
1171 </description>
1172 </item>
1173
1174 <item>
1175 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</title>
1176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</link>
1177 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</guid>
1178 <pubDate>Sat, 26 Oct 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
1179 <description>&lt;p&gt;De siste måneders eksponering av
1180 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html&quot;&gt;den
1181 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1182 hvor sårbare vi er&lt;/a&gt;. Men det slår meg at de som er mest sårbare
1183 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1184 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1185 påvirke dem.&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1188 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;www.stortinget.no&lt;/a&gt; (og
1189 forsåvidt også
1190 &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;),
1191 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1192 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1193 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
1194 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1195 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics&quot;&gt;Google
1196 Analytics&lt;/a&gt;, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1197 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1198 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1199 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1200 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
1201 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1202 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1203 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1204 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
1205 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1206 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
1207 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1208 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1209 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1210 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.&lt;/p&gt;
1211
1212 &lt;p&gt;Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1213 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1214 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
1215 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1216 over.&lt;/p&gt;
1217 </description>
1218 </item>
1219
1220 <item>
1221 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</title>
1222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</link>
1223 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</guid>
1224 <pubDate>Sun, 8 Sep 2013 20:40:00 +0200</pubDate>
1225 <description>&lt;p&gt;I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1226 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1227 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1228 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1229 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
1230 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1231 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
1232 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Datalagringsdirektivet
1233 (DLD)&lt;/a&gt;, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1234 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
1235 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
1236 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1237 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1238 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
1239 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1240 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1241 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1242 Se mer på
1243 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;
1244 og &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1245
1246 &lt;p&gt;Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
1247 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
1248 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1249 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1250 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
1251 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1252 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1253 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1254 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
1255 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1256 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1257 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
1260 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1261 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1262 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1263 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1264 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1265 basert på informasjon fra mine venner i
1266 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e&quot;&gt;Holder de
1267 Ord&lt;/a&gt; samt &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;.
1268 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:&lt;/p&gt;
1269
1270 &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt;
1271 .for {background-color:#F5A9A9;}
1272 .mot {background-color:#A9F5BC;}
1273 .ukjent { }
1274 &lt;/style&gt;
1275
1276 &lt;table&gt;
1277 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1278
1279 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
1280 &lt;td&gt;Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
1281 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1282
1283 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
1284 &lt;td&gt;Nikolai Astrup (1978), Frogner&lt;/td&gt;
1285 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1286
1287 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;3.&lt;/td&gt;
1288 &lt;td&gt;Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker&lt;/td&gt;
1289 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;
1290
1291 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;4.&lt;/td&gt;
1292 &lt;td&gt;Kristin Vinje (1963), Nordre Aker&lt;/td&gt;
1293 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1294
1295 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;5.&lt;/td&gt;
1296 &lt;td&gt;Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand&lt;/td&gt;
1297 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1298
1299 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;6.&lt;/td&gt;
1300 &lt;td&gt;Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1301 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1302
1303 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;7.&lt;/td&gt;
1304 &lt;td&gt;Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1305 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1306
1307 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;8.&lt;/td&gt;
1308 &lt;td&gt;Frode Helgerud (1950), Frogner&lt;/td&gt;
1309 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1310
1311 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;9.&lt;/td&gt;
1312 &lt;td&gt;Afshan Rafiq (1975), Stovner&lt;/td&gt;
1313 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1314
1315 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;10.&lt;/td&gt;
1316 &lt;td&gt;Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner&lt;/td&gt;
1317 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1318
1319 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;11.&lt;/td&gt;
1320 &lt;td&gt;Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
1321 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1322
1323 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;12.&lt;/td&gt;
1324 &lt;td&gt;John Christian Elden (1967), Ullern&lt;/td&gt;
1325 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1326
1327 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;13.&lt;/td&gt;
1328 &lt;td&gt;Berit Solli (1972), Alna&lt;/td&gt;
1329 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1330
1331 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;14.&lt;/td&gt;
1332 &lt;td&gt;Ola Kvisgaard (1963), Frogner&lt;/td&gt;
1333 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1334
1335 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;15.&lt;/td&gt;
1336 &lt;td&gt;James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker&lt;/td&gt;
1337 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1338
1339 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;16.&lt;/td&gt;
1340 &lt;td&gt;Gülsüm Koc (1987), Stovner&lt;/td&gt;
1341 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1342
1343 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;17.&lt;/td&gt;
1344 &lt;td&gt;Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1345 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1346
1347 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;18.&lt;/td&gt;
1348 &lt;td&gt;Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker&lt;/td&gt;
1349 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1350
1351 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;19.&lt;/td&gt;
1352 &lt;td&gt;Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand&lt;/td&gt;
1353 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1354
1355 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;20.&lt;/td&gt;
1356 &lt;td&gt;Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene&lt;/td&gt;
1357 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1358
1359 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;21.&lt;/td&gt;
1360 &lt;td&gt;Saida R. Begum (1987), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1361 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1362
1363 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;22.&lt;/td&gt;
1364 &lt;td&gt;Torkel Brekke (1970), Nordre Aker&lt;/td&gt;
1365 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1366
1367 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;23.&lt;/td&gt;
1368 &lt;td&gt;Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker&lt;/td&gt;
1369 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1370
1371 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;24.&lt;/td&gt;
1372 &lt;td&gt;Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern&lt;/td&gt;
1373 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1374
1375 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;25.&lt;/td&gt;
1376 &lt;td&gt;Fabian Stang (1955), Frogner&lt;/td&gt;
1377 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1378
1379 &lt;/table&gt;
1380
1381 &lt;p&gt;Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:&lt;/p&gt;
1382
1383 &lt;table&gt;
1384
1385 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1386
1387 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
1388 &lt;td&gt;Jens Stoltenberg (1959), Frogner&lt;/td&gt;
1389 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1390
1391 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
1392 &lt;td&gt;Hadia Tajik (1983), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1393 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1394
1395 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 3.&lt;/td&gt;
1396 &lt;td&gt;Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker&lt;/td&gt;
1397 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1398
1399 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 4.&lt;/td&gt;
1400 &lt;td&gt;Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1401 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1402
1403 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 5.&lt;/td&gt;
1404 &lt;td&gt;Jan Bøhler (1952), Alna&lt;/td&gt;
1405 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1406
1407 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 6.&lt;/td&gt;
1408 &lt;td&gt;Marit Nybakk (1947), Frogner&lt;/td&gt;
1409 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1410
1411 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 7.&lt;/td&gt;
1412 &lt;td&gt;Truls Wickholm (1978), Sagene&lt;/td&gt;
1413 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1414
1415 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 8.&lt;/td&gt;
1416 &lt;td&gt;Prableen Kaur (1993), Grorud&lt;/td&gt;
1417 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1418
1419 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 9.&lt;/td&gt;
1420 &lt;td&gt;Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
1421 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1422
1423 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 10.&lt;/td&gt;
1424 &lt;td&gt;Inger Helene Vaaten (1975), Grorud&lt;/td&gt;
1425 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1426
1427 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 11.&lt;/td&gt;
1428 &lt;td&gt;Ivar Leveraas (1939), Alna&lt;/td&gt;
1429 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1430
1431 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 12.&lt;/td&gt;
1432 &lt;td&gt;Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
1433 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1434
1435 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 13.&lt;/td&gt;
1436 &lt;td&gt;Olav Tønsberg (1948), Alna&lt;/td&gt;
1437 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1438
1439 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 14.&lt;/td&gt;
1440 &lt;td&gt;Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud&lt;/td&gt;
1441 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1442
1443 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 15.&lt;/td&gt;
1444 &lt;td&gt;Fredrik Mellem (1969), Sagene&lt;/td&gt;
1445 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1446
1447 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 16.&lt;/td&gt;
1448 &lt;td&gt;Brit Axelsen (1945), Stovner&lt;/td&gt;
1449 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1450
1451 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 17.&lt;/td&gt;
1452 &lt;td&gt;Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern&lt;/td&gt;
1453 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1454
1455 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 18.&lt;/td&gt;
1456 &lt;td&gt;Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø&lt;/td&gt;
1457 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1458
1459 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 19.&lt;/td&gt;
1460 &lt;td&gt;Bashe Musse (1965), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1461 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1462
1463 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 20.&lt;/td&gt;
1464 &lt;td&gt;Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen&lt;/td&gt;
1465 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1466
1467 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 21.&lt;/td&gt;
1468 &lt;td&gt;Steinar Andersen (1947), Nordstrand&lt;/td&gt;
1469 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1470
1471 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 22.&lt;/td&gt;
1472 &lt;td&gt;Anne Cathrine Berger (1972), Sagene&lt;/td&gt;
1473 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1474
1475 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 23.&lt;/td&gt;
1476 &lt;td&gt;Khalid Mahmood (1959), Østensjø&lt;/td&gt;
1477 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1478
1479 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 24.&lt;/td&gt;
1480 &lt;td&gt;Munir Jaber (1990), Alna&lt;/td&gt;
1481 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1482
1483 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 25.&lt;/td&gt;
1484 &lt;td&gt;Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner&lt;/td&gt;
1485 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1486
1487 &lt;/table&gt;
1488
1489 &lt;p&gt;Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
1490 &lt;a href=&quot;http://piratpartiet.no/&quot;&gt;Piratpartiet&lt;/a&gt;. Hvis de kan bidra
1491 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1492 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1493 hatt så langt.&lt;/p&gt;
1494
1495 </description>
1496 </item>
1497
1498 <item>
1499 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
1500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
1501 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
1502 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
1503 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
1504 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1505 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
1506 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1507 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1508 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1509 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
1510 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
1511 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1512 personer har signert. Prosjektet
1513 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
1514 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
1515 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1516 prosjektet
1517 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
1518 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1521 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
1522
1523 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
1524 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1525
1526 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1527 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1528 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1529 tjent med å selv
1530 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
1531 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1532
1533 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
1534 fått med meg:&lt;/p&gt;
1535
1536 &lt;ul&gt;
1537
1538 &lt;li&gt;2013-05-29
1539 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
1540 nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1541
1542 &lt;li&gt;2013-05-23
1543 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
1544 innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1545
1546
1547 &lt;li&gt;2013-05-22
1548 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
1549 vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1550
1551
1552 &lt;li&gt;2013-05-15
1553 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
1554 må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1555
1556 &lt;/ul&gt;
1557
1558
1559 </description>
1560 </item>
1561
1562 <item>
1563 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
1564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
1565 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
1566 <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
1567 <description>&lt;p&gt;En ting
1568 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt; har
1569 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
1570 &lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.org/&quot;&gt;stillbildeanimasjonssystemet
1571 Stopmotion&lt;/a&gt; resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
1572 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1573 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt; testet hva en
1574 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1575 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
1576 om et intervju.&lt;/p&gt;
1577
1578 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1579
1580 &lt;p&gt;Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1581 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1582 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1583 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1584 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
1585 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
1586 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1587 av store systemer.&lt;/p&gt;
1588
1589 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1590
1591 &lt;p&gt;Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1592 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1593 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1594 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1595 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1596 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org&quot;&gt;Raspberry PI&lt;/a&gt;. Altså en
1597 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1598 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1599 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1600 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1601 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1602 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1603 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1604 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1605 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1606 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1607 &lt;a href=&quot;http://www.raspbian.org/&quot;&gt;Raspian&lt;/a&gt;. Dette er et
1608 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1609 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1610 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1611 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1612 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1613 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1614 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1615 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1616 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1617 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1618 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1619 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
1620 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1621
1622 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1623 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1624 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1625 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1626 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.&lt;/p&gt;
1627
1628 &lt;p&gt;Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1629 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1630 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1631 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1632 &lt;a href=&quot;http://www.berryterminal.com/&quot;&gt;BerryTerminal&lt;/a&gt; for å få til
1633 dette.&lt;/p&gt;
1634
1635 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1636
1637 &lt;p&gt;Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1638 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1639 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1640 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1641 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1642 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1643 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1644 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
1645 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
1646 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.&lt;/p&gt;
1647
1648 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1651 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1652 like stor grad som for eksempel
1653 &lt;a href=&quot;http://www.ubuntu.com&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt; sine sider. Deres side
1654 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1655 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1656 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1657 Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
1658
1659 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1660
1661 &lt;p&gt;Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1662 sentersystemet &lt;a href=&quot;http://xbmc.org/&quot;&gt;XBMC&lt;/a&gt;. Det enorme
1663 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1664 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1665 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1666 scripts.&lt;/p&gt;
1667
1668 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1669 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1670
1671 &lt;p&gt;Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1672 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1673 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1674 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1675 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1676 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1677 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1678 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1679 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1680 betraktelig.&lt;/p&gt;
1681 </description>
1682 </item>
1683
1684 <item>
1685 <title>Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</title>
1686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</link>
1687 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</guid>
1688 <pubDate>Fri, 10 May 2013 18:30:00 +0200</pubDate>
1689 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer ble jeg
1690 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;gledelig
1691 overrasket&lt;/a&gt; over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1692 bruk av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;. Oppslaget
1693 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1694 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1695 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
1696 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1697 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
1698 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf&quot;&gt;lagt
1699 ut notatet&lt;/a&gt; samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1700 der jeg fant notatet som
1701 &lt;a href=&quot;https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&amp;arkivsakid=2013001023&amp;scripturi=/innsyn.aspx&amp;skin=infolink&amp;Mid1=301&amp;&quot;&gt;sak
1702 2013/1023&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1703
1704 &lt;p&gt;Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1705 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
1706 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1707 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1708 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)&lt;/p&gt;
1709 </description>
1710 </item>
1711
1712 <item>
1713 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1715 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1716 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1717 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1718 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1719 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1720 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1721 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1722
1723 &lt;blockquote&gt;
1724
1725 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1726
1727 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1728
1729 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1730
1731 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1732
1733 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1734 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1735 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1736 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1737
1738 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1739 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1740 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1741 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1742 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1743 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1744 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1745 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1746 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1747 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1748 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1749 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1750 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1751 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1752
1753 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1754 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1755 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1756
1757 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1758
1759 &lt;ul&gt;
1760 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1761 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1762 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1763 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1764 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1765 &lt;/ul&gt;
1766
1767 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1768
1769 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1770 av tannlege.&lt;/p&gt;
1771
1772 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1773 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1774
1775 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1776 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1777 kriterium.&lt;/p&gt;
1778
1779 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1780 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1781
1782 &lt;ul&gt;
1783 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1784 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1785 &lt;/ul&gt;
1786
1787 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1788
1789 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1790 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1793
1794 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1795
1796 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1797 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1798 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1799 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1800 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1803
1804 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1805
1806 &lt;ul&gt;
1807
1808 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1809 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1810 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1811
1812 &lt;li&gt;Kartdata,
1813 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1814 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1815
1816 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1817 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1818 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1819
1820 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1821 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1822
1823 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1824 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1825
1826 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1827 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1828
1829 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1830 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1831 &lt;/ul&gt;
1832
1833 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1834
1835 &lt;ul&gt;
1836 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1837 &lt;/ul&gt;
1838
1839 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1840 &lt;ul&gt;
1841 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1842 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1843 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1844 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1845 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1846 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1847 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1848 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1849 &lt;/ul&gt;
1850
1851 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1852 &lt;ul&gt;
1853 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1854 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1855 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1856 &lt;/ul&gt;
1857
1858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1859
1860 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1861
1862 &lt;/blockquote&gt;
1863
1864 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1865 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1866 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1867 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1868 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1869 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1870 </description>
1871 </item>
1872
1873 <item>
1874 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
1875 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
1876 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
1877 <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
1878 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://bitcoin.org/&quot;&gt;Bitcoin&lt;/a&gt; er mye i mediene for
1879 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
1880 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=bitcoin&quot;&gt;artikler som omtaler
1881 temaet&lt;/a&gt;, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1882 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1883 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1884 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052&quot;&gt;fått
1885 svar for noen dager siden&lt;/a&gt;. Jeg bet meg spesielt merke til
1886 følgende formulering fra finansministeren:&lt;/p&gt;
1887
1888 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1889 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1890 at transaksjonene er anonyme.»
1891 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1894 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1895 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
1896 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1897 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1898 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
1899 &lt;a href=&quot;http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241&quot;&gt;via Sikkerhetsbloggen
1900 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet&lt;/a&gt; uttalt følgende:&lt;/p&gt;
1901
1902 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1903 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1904 &lt;a href=&quot;http://arxiv.org/abs/1107.4524&quot;&gt;&lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; er anonymt&lt;/a&gt;,
1905 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1906 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1907
1908 &lt;p&gt;Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1909 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1910 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1911 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1912 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1913 adressen
1914 &lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;.
1915 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1916 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1917 lyset.&lt;/p&gt;
1918
1919 &lt;p&gt;Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1920 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1921 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1922 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
1923 planer om en slik minibank (fra
1924 &lt;a href=&quot;http://www.bitcoinatm.com/&quot;&gt;BitcoinATM&lt;/a&gt;), men jeg finner
1925 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.&lt;/p&gt;
1926
1927 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1928 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1929 adresse
1930 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1931 </description>
1932 </item>
1933
1934 <item>
1935 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
1936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1937 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1938 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
1939 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
1940 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
1941 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
1942 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
1943 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
1944 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1945 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
1946
1947 &lt;ul&gt;
1948
1949 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1950
1951 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1952
1953 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1954
1955 &lt;/ul&gt;
1956
1957 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1958 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1959 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
1960 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1961 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1962 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1963 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
1964
1965 &lt;ul&gt;
1966
1967 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1968
1969 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1970
1971 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1972
1973 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1974
1975 &lt;/ul&gt;
1976
1977 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1978 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1979 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1980 fra katalogen.&lt;/p&gt;
1981 </description>
1982 </item>
1983
1984 <item>
1985 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
1986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
1987 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
1988 <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
1989 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
1990 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
1991 Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1992 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
1993 eksempel at
1994 «&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/&quot;&gt;denne
1995 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;». Noe senere begynte
1996 jeg å lese
1997 &lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
1998 om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1999 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;
2000
2001 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2002 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2003 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2004 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2005 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2006
2007 &lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2008 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2009 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2010 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2011 dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;
2012
2013 &lt;p&gt;I følge
2014 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
2015 senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2016 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2017 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
2018 historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;
2019
2020 &lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
2021 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2022 ut novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med
2023 Creative Commons-lisens.&lt;/p&gt;
2024 </description>
2025 </item>
2026
2027 <item>
2028 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
2029 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
2030 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
2031 <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
2032 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2033 novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;. I dag ble
2034 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2035 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;
2036
2037 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2038
2039 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2042 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2043
2044 &lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2045 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2046 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2047 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2048 samme år.&lt;/p&gt;
2049
2050 &lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2051 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2052 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2053 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;
2054
2055 &lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
2056 leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2057 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2058 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2059 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2060 liker...&quot;&lt;/p&gt;
2061
2062 &lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2063 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2064 tankekors.&lt;/p&gt;
2065
2066 &lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2067 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2068 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;
2069
2070 &lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2071 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2072 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2073 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2074 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2075 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2076 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2077 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2078 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2079 lovlig vis.&lt;/p&gt;
2080
2081 &lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2082 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2083 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2084 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2085 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2086 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2087 til dette.&lt;/p&gt;
2088
2089 &lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2090 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2091 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2092 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2093 individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;
2094
2095 &lt;p&gt;Du finner novellen her:
2096 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2097
2098 &lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2099 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2100 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2101 bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;
2102
2103 &lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;
2104
2105 &lt;p&gt;Thomas Gramstad
2106 &lt;br&gt;thomas@efn.no
2107 &lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;hr&gt;
2110
2111 &lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2112 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2113 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2114 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2115 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2116
2117 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2118
2119 &lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2120 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2121 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2122 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2123 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2124 kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
2125 </description>
2126 </item>
2127
2128 <item>
2129 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
2130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
2131 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
2132 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
2133 <description>&lt;p&gt;I
2134 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
2135 høring&lt;/a&gt; om
2136 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
2137 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
2138 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2139 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2140 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2141 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2142 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
2143 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2144 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2145 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2146 dokument
2147 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
2148 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2149 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
2150
2151 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2152 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2153 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2154 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2155 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2156
2157 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2158 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
2159 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2160 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2161 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2162 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2163 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2164 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2165 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2166 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2167 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
2168 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
2169 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2170 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2171 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2172 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2173 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
2174
2175 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2176 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2177 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2178 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2179 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
2180
2181 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2182 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i
2183 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2184 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2185 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2186 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
2187 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
2188 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2189 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
2190 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
2191 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
2192 </description>
2193 </item>
2194
2195 <item>
2196 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
2197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
2198 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
2199 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
2200 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2201 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
2202 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
2203 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2204 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2205 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
2206 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
2207 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2208 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2209 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
2210 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2211
2212 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2213 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
2214
2215 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2216 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2217 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2218 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2219 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2220 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2221 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2222 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2223 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
2224
2225 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2226 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2227 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2228 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2229 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2230 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2231 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2232 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2233 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2234 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
2235 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2236 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
2237 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2238 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2239 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
2240
2241 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2242 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2243 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2244 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2245 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2246 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2247 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2248 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2249 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2250 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2251 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2252 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2253 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2254 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2255 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2256 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2257 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2258 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2259 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
2260
2261 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2262 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2263 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2264 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
2265
2266 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2267 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2268 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2269 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
2270
2271 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2272 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2273 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2274 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2275 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
2276 og
2277 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
2278 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2279 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
2280
2281 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2282 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2283 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
2284
2285 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2286 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2287 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2288 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2289 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2290 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2291 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
2292
2293 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2294 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2295 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
2296 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2297 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2298 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2299 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2300 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2301 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
2302 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2303 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2304 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
2305
2306 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2307 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2308 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2309 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
2310
2311 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2312 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2313 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2316 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2317 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2318 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2319 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2320 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2321 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
2322
2323 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2324 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2325 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
2326
2327 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2328 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2329 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2330 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2331 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2332 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
2333
2334 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2335 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2336 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
2337
2338 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2339
2340 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2341 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
2342 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2343
2344 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2345 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2346 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2347 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2348 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2349 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2350 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
2351 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
2352
2353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
2354 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2355 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
2356 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
2357 </description>
2358 </item>
2359
2360 <item>
2361 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
2362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
2363 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
2364 <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
2365 <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
2366 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2367 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
2368 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2369 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2370 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
2371 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2372
2373 &lt;ul&gt;
2374
2375 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
2376 klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;
2377
2378 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
2379 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
2380 (2012-03-12)&lt;/li&gt;
2381
2382 &lt;/ul&gt;
2383
2384 &lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2385 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2386 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
2387 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
2388 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2389 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2390 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2391 over mange år i Norge. &lt;/p&gt;
2392 </description>
2393 </item>
2394
2395 <item>
2396 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
2397 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
2398 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
2399 <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
2400 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2401 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2402 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
2403 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2404 epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
2405
2406 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2407
2408 &lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2409 &lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;. Uno IT er eit lite firma som
2410 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2411 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2412 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2413 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2414 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2415 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2416 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2417 &lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
2418 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2419 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
2420 driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
2421
2422 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2423
2424 &lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2425 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
2426 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2427 interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
2428
2429 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2430
2431 &lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2432 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2433 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2434 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2435 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2436 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2437 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2438 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
2439
2440 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2441
2442 &lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2443 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2444 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2445 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2446 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2447 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2448 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
2449
2450 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2451
2452 &lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2453 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2454 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
2455
2456 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2457 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2458
2459 &lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2460 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2461 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2462 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2463 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2464 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2465 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2466 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2467 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2468 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2469 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
2470 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
2471 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
2472 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
2473 mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
2474
2475 &lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
2476 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
2477 men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
2478 </description>
2479 </item>
2480
2481 <item>
2482 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
2483 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
2484 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
2485 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
2486 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
2487 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
2488 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
2489 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
2490 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
2491 Scraperwiki&lt;/a&gt;. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2492 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
2493 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
2494 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2495
2496 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2497 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2498 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2499 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2500 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2501 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2502 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2503 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2504 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2505 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2506 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2507 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2508 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2509 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2510 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2511 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2512 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2513 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2514 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2515 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2516 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2517 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2518 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2519 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2520 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2521 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2522 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2523 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2524 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2525 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2526 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2527 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2528 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2529 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2530 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2531 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2532 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2533 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2534 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2535 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2536 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2537 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2538 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2539 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2540 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2541 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2542 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2543 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2544 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2545 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2546 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2547 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2548 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2549 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2550 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2551 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2552 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2553 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2554 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2555 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2556
2557 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
2558 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
2559 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2562 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2563 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2564 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2565 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2566 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2567 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2568 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2569
2570 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
2571 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
2572 </description>
2573 </item>
2574
2575 <item>
2576 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
2577 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
2578 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
2579 <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
2580 <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2581 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
2582 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2583 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2584 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
2585
2586 &lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2587 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2588 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
2589 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2590 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
2591 av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;. Den har detaljene fra de 11 relevante
2592 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
2593 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
2594
2595 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2596 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
2597 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
2598 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
2599 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2600 </description>
2601 </item>
2602
2603 <item>
2604 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
2605 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
2606 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
2607 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
2608 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2609 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
2610 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2611 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2612 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2613 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
2614 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2615 befolkningen.&lt;/p&gt;
2616
2617 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
2618 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
2619 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
2620 og
2621 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
2622 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2623 stoppe loven ble
2624 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
2625 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
2626 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
2627 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2628
2629 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2630 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2631 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
2632 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2633 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2634 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2635 tredje votering.&lt;/p&gt;
2636
2637 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2638 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
2639 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
2640 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
2641 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2642
2643 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
2644 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2645 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
2646 </description>
2647 </item>
2648
2649 <item>
2650 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
2651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
2652 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
2653 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
2654 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2655 siste måneden.&lt;/p&gt;
2656
2657 &lt;ul&gt;
2658
2659 &lt;li&gt;2012-12-07
2660 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
2661 FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
2662 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2663 Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
2664
2665 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2666 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2667 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
2668 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2669 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2670 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
2671 håper protestene brer om seg.
2672
2673 &lt;ul&gt;
2674
2675 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
2676 blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2677
2678 &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
2679 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2680
2681 &lt;li&gt;2012-12-07
2682 &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
2683 alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
2684 holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
2685
2686 &lt;li&gt;2012-12-08
2687 &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
2688 Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
2689
2690 &lt;/ul&gt;
2691
2692 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
2693
2694 &lt;li&gt;2012-12-11
2695 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
2696
2697 &lt;li&gt;2012-12-21
2698 &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
2699 Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2700 prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
2701
2702 &lt;li&gt;2012-05-03
2703 &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
2704 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
2705 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
2706 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2707 ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
2708
2709 &lt;li&gt;2012-12-14
2710 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
2711 smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
2712
2713 &lt;li&gt;2012-12-18
2714 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
2715 krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
2716
2717
2718 &lt;li&gt;2012-12-17
2719 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
2720 Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2721
2722 &lt;li&gt;2011-01-12
2723 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
2724 uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2725 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
2726
2727
2728 &lt;li&gt;2012-12-19
2729 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
2730 er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2731
2732 &lt;li&gt;2012-12-25
2733 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
2734 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
2735 Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
2736
2737 &lt;li&gt;2009-05-04
2738 &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
2739 2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2740 Olav Torvund.&lt;/li&gt;
2741
2742 &lt;/ul&gt;
2743
2744 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
2745 </description>
2746 </item>
2747
2748 <item>
2749 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
2750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
2751 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
2752 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
2753 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2754 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
2755 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
2756
2757 &lt;blockquote&gt;
2758 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2759 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2760 &lt;/blockquote&gt;
2761
2762 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2763 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2764 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2765 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
2766 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2767
2768 &lt;blockquote&gt;
2769 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2770
2771 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2772 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
2773 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2774
2775 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2776 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2777 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2778 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2779 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2780 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2781 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2782 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2783 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2784 &lt;/table&gt;
2785 &lt;/blockquote&gt;
2786
2787 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2788 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
2789 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
2790 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
2791 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
2792 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
2793
2794 &lt;blockquote&gt;
2795 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2796 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2797 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2798 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2799 &lt;/blockquote&gt;
2800
2801 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2802 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2803 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2804 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2805 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2806 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
2807
2808 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2809 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
2810 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
2811 med å
2812 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
2813 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2814 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
2815
2816 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
2817 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
2818 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2819 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
2820
2821 &lt;blockquote&gt;
2822 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2823 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2824 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2825 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2826 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2827 imot enhver reform.
2828 &lt;/blockquote&gt;
2829
2830 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
2831 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2832 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2833 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
2834 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2835 misforståelse.&lt;/p&gt;
2836 </description>
2837 </item>
2838
2839 <item>
2840 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
2841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
2842 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
2843 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2844 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2845 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 61 kommuner
2846 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2847 (av 429 kommuner). Siden
2848 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
2849 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2850 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2851 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2852 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2853 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2854 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2855 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2856 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2857 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2858 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2859 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2860 wiki&lt;/a&gt;. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2861
2862 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2863 brukere av FiksGataMi? Se
2864 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2865 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2866
2867 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2868 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2869 </description>
2870 </item>
2871
2872 <item>
2873 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
2874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
2875 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
2876 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
2877 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
2878 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
2879
2880 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2881
2882 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
2883 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
2884 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
2885 har samlet 20 signaturer. Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
2886
2887 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
2888 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
2889 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2890 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
2891
2892 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
2893 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2894 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2895 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
2896
2897 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
2898 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
2899 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
2900 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2901
2902 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
2903 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
2904 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
2905
2906 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
2907 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2908 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2909 kvalitet.&lt;/li&gt;
2910
2911 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
2912 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
2913 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
2914
2915 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2916 </description>
2917 </item>
2918
2919 <item>
2920 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
2921 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
2922 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
2923 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
2924 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2925 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
2926 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
2927 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2928 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2929 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2930 artikkelen at&lt;/p&gt;
2931
2932 &lt;blockquote&gt;
2933 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2934 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2935 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2936 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2937 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2938 &lt;/blockquote&gt;
2939
2940 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2941 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
2942 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2943 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2944 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
2945 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2946 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2947 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2948 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2949 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2950 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2951 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
2952 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2953 (noe de kanskje angret på
2954 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
2955 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
2956 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2957 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2958 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
2959 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
2960
2961 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2962 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2963 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2964 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
2965
2966 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2967 problemstillingen i sin bok
2968 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
2969 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
2970 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
2971 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;. Oppsummeringen fra møtet inneholder
2972 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
2973 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2974 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2975 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2976 mange år nå.&lt;/p&gt;
2977 </description>
2978 </item>
2979
2980 <item>
2981 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
2982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
2983 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
2984 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
2985 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2986 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
2987 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
2988 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
2989 beskjed om at min henvendelse har fått
2990 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
2991 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2992 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
2993
2994 &lt;blockquote&gt;
2995 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2996 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
2997 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2998 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
2999
3000 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
3001
3002 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3003 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3004 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
3005
3006 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3007 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3008 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3009 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3010 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3011 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
3012
3013 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3014 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3015 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3016 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3017 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3018 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3019 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3020 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
3021
3022 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3023 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3024 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3025 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3026 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3027 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3028 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3029 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3030 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
3031
3032 &lt;p&gt;Mvh
3033 &lt;br&gt;Stig Hornnes
3034 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
3035 &lt;/blockquote&gt;
3036
3037 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3038 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
3039 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3040 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3041 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3042 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3043 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
3044 steg.&lt;/p&gt;
3045
3046 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
3047 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3048 nøkkel-kryptering, eller
3049 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
3050 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles. En fin beskrivelse
3051 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
3052 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3053
3054 &lt;blockquote&gt;
3055 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3056 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3057 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3058 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3059 &lt;/blockquote&gt;
3060
3061 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3062 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
3063 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3064 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3065 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
3066 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3067 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3068 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3069 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3070 på mine vegne. BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
3071 </description>
3072 </item>
3073
3074 <item>
3075 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
3076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
3077 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
3078 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
3079 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
3080 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
3081 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3082 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3083 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om
3084 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
3085 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3086 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
3087 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
3088
3089 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
3090 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
3091 banker som ikke krever BankID, se
3092 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
3093 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3094 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3095 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3096 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3097 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
3098 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3099 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3100 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
3101 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
3104 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
3105 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3106 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3107 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3108 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3109 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
3110 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
3111 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
3112
3113 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3114 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3115 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3116 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
3117 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
3118
3119 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3120 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3121 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3122 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
3123
3124 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
3125 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
3126
3127 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3128 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3129 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3130 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
3131
3132 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3133 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3134 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3135 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3136 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
3137
3138 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3139 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3140 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3141 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3142 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3143 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
3144
3145 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3148 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3149 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
3150 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3151 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
3152
3153 &lt;p&gt;--
3154 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3155 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3156 &lt;/blockquote&gt;
3157
3158 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3159 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
3160
3161 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3162 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3163 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3164 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
3165 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
3166 </description>
3167 </item>
3168
3169 <item>
3170 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
3171 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
3172 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
3173 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
3174 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
3175 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
3176 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3177 fingeravtrykksløsningen de lager:
3178
3179 &lt;blockquote&gt;
3180 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3181 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3182 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3183 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3184 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3185 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3186 &lt;/blockquote&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3189 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3190 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3191 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
3192 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3193 som har testet, f.eks.
3194 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
3195 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3196 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
3197 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3198 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
3199 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
3200 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
3201 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
3202 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
3203 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
3204 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3205 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3206 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
3207
3208 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3209 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3210 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
3211 </description>
3212 </item>
3213
3214 <item>
3215 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
3216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
3217 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
3218 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
3219 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3220
3221 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3222 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 59 kommuner
3223 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
3224 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3225 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3226 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3227 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3228 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3229 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3230 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3231 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3232 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3233 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3234 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
3235 wiki&lt;/a&gt;. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
3236
3237 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3238 brukere av FiksGataMi? Se
3239 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
3240 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
3241
3242 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3243 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
3244 </description>
3245 </item>
3246
3247 <item>
3248 <title>Ode til Frikanalen...</title>
3249 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
3250 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
3251 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
3252 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
3253 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
3254 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
3255 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;. Bakgrunnen var at
3256 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3257 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3258 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
3259 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3260 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3261 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3262 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
3263 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3264 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3265 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3266 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3267 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3268 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
3269 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3270 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3271 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3272 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
3273
3274 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3275 til Frikanalen. Mens det i
3276 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
3277 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
3278
3279 &lt;blockquote&gt;
3280
3281 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3282 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3283 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3284 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3285 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3286 i forbindelse med valg.
3287
3288 &lt;/blockquote&gt;
3289
3290 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
3291 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
3292 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3293
3294 &lt;blockquote&gt;
3295
3296 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
3297 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
3298
3299 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3300 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3301 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3302 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
3303
3304 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3305 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3306 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3307 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
3308
3309 &lt;/blockquote&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3312 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3313 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3314 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
3315
3316 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
3317 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
3318 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
3319 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
3320 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
3321
3322 &lt;blockquote&gt;
3323
3324 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
3325 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
3326 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
3327 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
3328 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
3329 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
3330 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
3331 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
3332 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
3333 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
3334 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
3335 &lt;/blockquote&gt;
3336
3337 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
3338 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3339 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
3340 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;». Begge tekstene er nyttig lesning for å
3341 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3342 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
3343 </description>
3344 </item>
3345
3346 <item>
3347 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
3348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
3349 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
3350 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
3351 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3352
3353 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3354 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 57 kommuner
3355 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
3356 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
3357 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3358 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3359 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3360 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3361 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3362 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3363 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3364 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
3365 liste og kart er tilgjengelig fra
3366 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
3367 wiki&lt;/a&gt;.
3368
3369 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3370 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
3371 </description>
3372 </item>
3373
3374 <item>
3375 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
3376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
3377 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
3378 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
3379 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3380 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
3381 avsnitt nummer to i
3382 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
3383 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3384 Avsnittet lyder slik:
3385
3386 &lt;blockquote&gt;
3387
3388 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3389 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3390 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3391 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3392 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3393 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3394 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3395 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3396 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3397 skal håndteres og vil avgjøres.»
3398
3399 &lt;/blockquote&gt;
3400
3401 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3402 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3403 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3404 Norge).&lt;/p&gt;
3405
3406 &lt;blockquote&gt;
3407 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3408 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3409 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3410 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3411 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3412 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3413 &lt;/blockquote&gt;
3414
3415 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3416 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3417 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3418 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3419 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
3420 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3421 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3422 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3423 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3424 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3425 sine kunder.&lt;/p&gt;
3426
3427 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
3428 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
3429 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
3430 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
3431 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3432 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3433 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
3434 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
3435 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
3436 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3437 dette.&lt;/p&gt;
3438 </description>
3439 </item>
3440
3441 <item>
3442 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
3443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
3444 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
3445 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
3446 <description>&lt;p&gt;NRKs program
3447 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
3448 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3449 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3450 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3451 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
3452 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3453 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
3454
3455 &lt;ul&gt;
3456
3457 &lt;li&gt;
3458 2012-10-25
3459 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
3460
3461 &lt;li&gt;2012-10-18
3462 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3463
3464 &lt;li&gt;2012-10-16
3465 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
3466 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
3467
3468 &lt;li&gt;2012-10-15
3469 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
3470 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3471
3472 &lt;li&gt;2012-10-14
3473 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3474
3475 &lt;li&gt;2012-10-12
3476 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
3477 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3478
3479 &lt;li&gt;2012-10-12
3480 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
3481 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3482
3483 &lt;li&gt;2012-10-12
3484 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
3485 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
3486
3487 &lt;li&gt;2012-10-12
3488 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
3489 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
3490 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
3491
3492 &lt;li&gt;2012-10-12
3493 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3494
3495 &lt;li&gt;2012-10-09
3496 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
3497 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
3498
3499 &lt;li&gt;2012-10-09
3500 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
3501 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
3502
3503 &lt;li&gt;2012-10-06
3504 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
3505 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
3506
3507 &lt;li&gt;2012-10-05
3508 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
3509 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3510
3511 &lt;li&gt;2012-10-05
3512 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
3513 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3514
3515 &lt;li&gt;2012-10-04
3516 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
3517 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3518
3519 &lt;li&gt;2012-10-04
3520 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
3521 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3522
3523 &lt;li&gt;2012-10-03
3524 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
3525 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3526
3527 &lt;li&gt;2012-10-01
3528 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
3529 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3530
3531 &lt;li&gt;2012-09-29
3532 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
3533 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3534
3535 &lt;li&gt;2012-09-27
3536 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3537
3538 &lt;li&gt;2012-09-27
3539 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
3540 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3541
3542 &lt;li&gt;2012-09-27
3543 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
3544 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
3545
3546 &lt;li&gt;2012-09-26
3547 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
3548 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
3549
3550 &lt;li&gt;2012-09-24
3551 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
3552 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
3553
3554 &lt;li&gt;2012-09-24
3555 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
3556 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3557
3558 &lt;li&gt;2012-09-24
3559 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
3560 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3561
3562 &lt;li&gt;2012-09-22
3563 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
3564 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
3565
3566 &lt;li&gt;2012-09-22
3567 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
3568 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3569
3570 &lt;li&gt;2012-09-21
3571 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3572
3573 &lt;li&gt;2012-09-17
3574 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
3575 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3576
3577 &lt;li&gt;2012-09-11
3578 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
3579 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3580
3581 &lt;li&gt;2012-09-06
3582 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
3583
3584 &lt;li&gt;2012-09-03
3585 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
3586 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3587
3588 &lt;/ul&gt;
3589
3590 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3591 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
3592 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
3593
3594 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
3595 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
3596 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
3597 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
3598
3599 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3600 behandling. Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
3601 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
3602
3603 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3604 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
3605 </description>
3606 </item>
3607
3608 <item>
3609 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
3610 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
3611 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
3612 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
3613 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3614 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
3615 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3616 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
3617
3618 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3619 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3620 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3621 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3622 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3623
3624 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3625 opplever dette? I følge NRK måtte
3626 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
3627 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;. Det har
3628 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3629 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3630 fortelle.&lt;/p&gt;
3631 </description>
3632 </item>
3633
3634 <item>
3635 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
3636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
3637 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
3638 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
3639 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3640 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3641 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3642 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05. Saken ble
3643 referert i blant annet
3644 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
3645 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3646 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
3647
3648 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
3649 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
3650 hos
3651 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
3652 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
3653 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3654 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3655 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3656 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
3657 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3658 har i hvert fall signalisert støtte.&quot; Hun kunne stilt opp og støttet
3659 forslaget selv...&lt;/p&gt;
3660
3661 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
3662 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
3663 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3664 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3665 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
3666 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3667 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3668 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3669 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
3670 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
3671 ordbok&lt;/a&gt;. Hun burde kanskje heller henvist til
3672 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
3673 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
3674 systemet.&lt;/p&gt;
3675
3676 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3677 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
3678 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3679 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3680 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
3681 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
3682 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3683 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3684 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
3685 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3686 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3687 (2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed
3688 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3689 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
3690 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3691 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3692 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
3693
3694 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3695 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3696 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3697 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3698 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
3699
3700 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3701 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
3702 </description>
3703 </item>
3704
3705 <item>
3706 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
3707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
3708 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
3709 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3710 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3711 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
3712 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
3713 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
3714 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
3715
3716 &lt;blockquote&gt;
3717 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
3718 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
3719
3720 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
3721
3722 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3723 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3724 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
3725 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
3726 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3727 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3728 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
3729
3730 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3731 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3732 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3733 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
3734 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3735 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3736 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3737 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3738 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
3739
3740 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3741 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3742 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3743 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3744 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3745 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3746 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3747 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
3748
3749 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
3750 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3751 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
3752
3753 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;ul&gt;
3756
3757 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3758 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3759
3760 &lt;/ul&gt;
3761
3762 &lt;/blockquote&gt;
3763
3764 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3765 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
3766 </description>
3767 </item>
3768
3769 <item>
3770 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
3771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
3772 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
3773 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
3774 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
3775 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
3776 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3777 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3778 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
3779 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
3780
3781 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3782 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3783 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3784 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
3785 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
3786 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3787 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3788 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
3789
3790 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3791 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
3792
3793 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3794 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
3795 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3796 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
3797 krav!&lt;/p&gt;
3798 </description>
3799 </item>
3800
3801 <item>
3802 <title>Kontant betaling, takk!</title>
3803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
3804 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
3805 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
3806 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3807 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3808 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3809 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
3810 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
3811 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3812 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3813 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
3814 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes. Dette er en historie om forvirring,
3815 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
3816 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3817 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3818 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
3819
3820 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3821 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3822 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3823 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3824 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
3825 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3826 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
3827
3828 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3829 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3830 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3831 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3832 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
3833 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
3834
3835 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3836 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
3837 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3838 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3839 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
3840 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3841 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3842 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3843 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
3844
3845 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3846 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3847 kontanter. Se
3848 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
3849 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
3850
3851 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3852 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
3853 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3854 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3857 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3858 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
3859 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3860 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
3861
3862 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3863
3864 &lt;p&gt;--
3865 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3866 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3867 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3868
3869 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3870 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3871 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3872 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3873 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3874 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
3875 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
3876 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
3877
3878 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3879 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3880 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3881 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3882 &lt;br&gt; Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3883 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3884 &lt;br&gt; anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3885 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3886 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
3889
3890 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3891 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3892 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3893 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3894 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3895 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
3896
3897 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
3900
3901 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
3902 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
3903 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3904
3905 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3906 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
3907
3908 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3909 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3910 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3911 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3912 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3913 &lt;br&gt; post (at) ballangen.kommune.no,
3914 &lt;br&gt; anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3915 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3916 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3917 &lt;br&gt; Ballangen?&lt;/p&gt;
3918
3919 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
3920 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
3921
3922 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3923 ferie. :)&lt;/p&gt;
3924
3925 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3926 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3927 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3928 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3929 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3930 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
3931 &lt;br&gt;&amp;gt;
3932 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3935 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3936 spurte om.&lt;/p&gt;
3937
3938 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3939 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3940 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3941 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3942 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
3943
3944 &lt;p&gt;--
3945 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3946 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3947 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3948
3949 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3950 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
3951
3952 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3953 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3954 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3955 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3956 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3957 &lt;br&gt; Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
3958 &lt;br&gt; ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3959 &lt;br&gt; ballangen-helseetat.no
3960 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3961 &lt;br&gt; legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3962
3963 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
3964
3965 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3966 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;ol&gt;
3969
3970 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3971 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3972 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
3973
3974 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3975 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3976 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
3977
3978 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3979 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3980 sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
3981 &lt;/ol&gt;
3982
3983 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3984 purringen.&lt;/p&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3987 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3988 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3989 om.&lt;/p&gt;
3990
3991 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3992 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3993 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3994 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3995 ulempe.&lt;/p&gt;
3996
3997 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
3998
3999 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4000 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
4003
4004 &lt;p&gt;--
4005 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4006 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4007 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4008
4009 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4010 spurt om.&lt;/p&gt;
4011
4012 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4013 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4014 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4015 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4016 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4017 hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
4018
4019 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4020
4021 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;p&gt;Mvh
4024 &lt;br&gt;Ballangen kommune
4025 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
4026 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4027
4028 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4029 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4030 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
4031 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4032 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4033
4034 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4035
4036 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4037 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
4040 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
4041 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4042
4043 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4044 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4045 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4046 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
4047 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
4048 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
4049 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4050
4051 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4052 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4053 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4054 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4055 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
4056 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4057 &lt;br&gt; anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4058 &lt;br&gt; post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4059 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4060 hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
4061
4062 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4063
4064 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4065 Madeira.&lt;/p&gt;
4066
4067 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
4068
4069 &lt;ol&gt;
4070
4071 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
4072 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4073 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4074 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4075 imidlertid meget bra.
4076 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4077 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4078 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4079 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4080 forlanger å betale kontant).
4081
4082 &lt;/ol&gt;
4083
4084 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
4085
4086 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
4087 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
4088 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4089
4090 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4091 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
4092
4093 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4094 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4095 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4096 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4097 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4098 &lt;br&gt; Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
4099 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4100 &lt;br&gt; anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4101 &lt;br&gt; per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4102 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4103
4104 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
4105 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
4106 &lt;br&gt;&amp;gt;
4107 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4108 &lt;br&gt;&amp;gt;
4109 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
4110 &lt;br&gt;&amp;gt;
4111 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4112 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4113 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4114 &lt;br&gt;&amp;gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4115 &lt;br&gt;&amp;gt; meget bra.
4116
4117 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4118 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
4119
4120 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4121 &lt;br&gt;&amp;gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4122 &lt;br&gt;&amp;gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4123 &lt;br&gt;&amp;gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4124 &lt;br&gt;&amp;gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
4125
4126 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4127 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
4128
4129 &lt;p&gt;--
4130 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4131 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4132 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4133
4134 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
4135 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4136 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
4137 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4138 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4139 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4140 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
4141
4142 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4143 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4144 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4145 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4146 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4147
4148 &lt;p&gt;Hei. I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4149 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
4150
4151 &lt;blockquote&gt;
4152 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4153 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4154 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4155 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4156 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4157 z-strimler og lignende.
4158 &lt;/blockquote&gt;
4159
4160 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4161 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4162 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
4163
4164 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
4165
4166 &lt;p&gt;--
4167 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4168 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4169 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4170
4171 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4172 purring.&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4175
4176 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4177 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4178 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4179 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4180
4181 &lt;p&gt;Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4182 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4183 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4184 dokumentene?&lt;/p&gt;
4185
4186 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
4187
4188 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4189 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
4190
4191 &lt;p&gt;--
4192 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4193 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4194 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4195
4196 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4197 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
4198
4199 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4200 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4201 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4202 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4203 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4204
4205 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4206
4207 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
4208
4209 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
4210
4211 &lt;p&gt;Mvh
4212 &lt;br&gt;Ballangen kommune
4213 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
4214 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4217 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
4218
4219 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4220 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4221 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4222 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4223 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4224
4225 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
4226 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
4227 &lt;br&gt;&amp;gt;
4228 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
4229 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
4230
4231 &lt;p&gt;Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4232 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
4233
4234 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4235 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift. I min siste
4236 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
4237 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
4238
4239 &lt;p&gt;--
4240 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4241 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4242 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4243
4244 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4245 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
4246
4247 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4248 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4249 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4250 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4251 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4252 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4253 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
4254
4255 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4256
4257 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
4258
4259 &lt;p&gt;Mvh
4260 &lt;br&gt;H. Pedersen
4261 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
4262 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4263
4264 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4265 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4266 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4267 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4268 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
4269
4270 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4271 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4272 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4273 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4274 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4275 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
4276
4277 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
4278
4279 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
4280
4281 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4282 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4285 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4286 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4287 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4288 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
4289
4290 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4291 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4292 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4293 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
4294
4295 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
4298 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
4299 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4300
4301 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4302 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
4303
4304 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4305 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4306 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4307 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4308 &lt;br&gt; kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4309 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4310 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4311
4312 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
4313 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
4314 &lt;br&gt;&amp;gt;
4315 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4316 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4317 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
4318 &lt;br&gt;&amp;gt;
4319 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4320 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4321 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4322 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4323 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
4324 &lt;br&gt;&amp;gt;
4325 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4326 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4327 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4328 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
4329
4330 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
4331 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4332 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
4333
4334 &lt;ul&gt;
4335
4336 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4337 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
4338 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4339 2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4340 skriftlig form.&lt;/p&gt;
4341
4342 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4343 rutiner.&lt;/li&gt;
4344
4345 &lt;/ul&gt;
4346
4347 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4348 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4349 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
4350 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4351 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
4352 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4353 disse.&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;ul&gt;
4358
4359 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4360 betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
4361
4362 &lt;/ul&gt;
4363
4364 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4365 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
4366 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4367 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4368 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4369 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4370 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;--
4373 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4374 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4375 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4376
4377 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4378 spurt om.&lt;/p&gt;
4379
4380 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4381 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4382 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4383 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
4384 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
4385
4386 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
4387 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4388
4389 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
4390
4391 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
4392
4393 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
4394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4395
4396 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4397 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
4398 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
4399 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4400 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4401 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4402 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
4403
4404 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4405 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4406
4407 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
4408
4409 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4410 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
4411
4412 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4413 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4414 betaling.&lt;/p&gt;
4415
4416 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4417 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
4418
4419 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4420 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
4421
4422 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4423 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4424 vedlegg)&lt;/p&gt;
4425
4426 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4427 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4428 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
4429
4430 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
4431
4432 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
4433
4434 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
4435
4436 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
4437 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
4438 &lt;hr&gt;
4439 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4440
4441 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
4442
4443 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4444 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
4445 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4446 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4447 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4448 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4449 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4450 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4451 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4452 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4453 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
4454
4455 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4456 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4457
4458 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4459
4460 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
4461 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4462 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4463 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4464 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4465 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4466
4467 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4468
4469 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4470 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
4471 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4472 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
4473 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4474
4475 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
4476 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4477 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4478 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4479 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4480 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4481 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
4482 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4483 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
4484
4485 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
4486
4487 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4488 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
4489 var fortsatt oppslått samme
4490 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
4491 som tidligere.&lt;/p&gt;
4492
4493 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4494 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4495 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4496 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4497 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
4498
4499 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4500 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4501 11/00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
4502
4503 &lt;ul&gt;
4504 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
4505 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
4506 legekontor&quot;
4507 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
4508 &lt;/ul&gt;
4509
4510 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4511 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4512 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4513 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4514 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4515 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
4516
4517 &lt;p&gt;--
4518 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4519 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4520 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4521
4522 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
4523
4524 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4525 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4526 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4527 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4528 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
4529
4530 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4531
4532 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
4533 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
4534
4535 Mvh
4536 Ballangen kommune
4537 H: Pedersen
4538 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4539
4540 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4541 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4542 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
4543 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4544 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4545 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4546 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4547 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
4548
4549 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4550 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4551 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4552 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4553 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4554 &lt;br&gt; anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4555 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4556 &lt;br&gt; lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4557 &lt;br&gt; kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4558 &lt;br&gt; per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4559 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4560
4561 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4562 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
4563
4564 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4565 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4566 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
4567
4568 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4569 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
4570 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
4571 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4572 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12). At kommunen ikke
4573 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4574 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4575 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4576 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
4577
4578 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4579 sier følgende:&lt;/p&gt;
4580 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4581 &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
4582
4583 &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4584 kommunen.&lt;/p&gt;
4585
4586 &lt;p&gt;OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
4587 kontanter brukes.&lt;/p&gt;
4588
4589 &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
4590 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4591
4592 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4593 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4594 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4595 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
4596 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4597 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
4598
4599 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4600 kommunen:&lt;/p&gt;
4601
4602 &lt;ul&gt;
4603
4604 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4605 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
4606
4607 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4608 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4609 både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4610 likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
4611
4612 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4613 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4614 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4615 ettermiddagen?&lt;/li&gt;
4616
4617 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4618 regi?&lt;/li&gt;
4619
4620 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4621 enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4622 &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;. Har kommunen avtale
4623 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
4624
4625 &lt;/ul&gt;
4626
4627 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4630 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4631 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4632 til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
4633
4634 &lt;p&gt;--
4635 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4636 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4637 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4638
4639 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4640 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
4641
4642 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4643 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4644 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4645 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4646 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4647 &lt;br&gt; anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4648 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4649 &lt;br&gt; lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4650 &lt;br&gt; kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4651 &lt;br&gt; per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4652 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4653
4654 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
4655 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
4656
4657 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
4658 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4659
4660 &lt;p&gt;--
4661 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4662 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4663 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4664
4665 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4666 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
4667
4668 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4669 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4670 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
4671 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4672 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4673 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4674
4675 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4676
4677 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4678 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4679 kan.&lt;/p&gt;
4680
4681 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4682 fra oss.&lt;/p&gt;
4683
4684 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
4685 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
4686 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4687
4688 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4689 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
4690
4691 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4692 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4693 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4694 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
4695 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4696 &lt;br&gt; Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4697 &lt;br&gt; anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4698 &lt;br&gt; lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4699 &lt;br&gt; kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4700 &lt;br&gt; per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4701 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4702 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4703
4704 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
4705 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
4706 &lt;br&gt;&amp;gt;
4707 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4708 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4709 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
4710 &lt;br&gt;&amp;gt;
4711 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4712 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
4713 &lt;br&gt;&amp;gt;
4714 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
4715 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
4716
4717 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
4718 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
4719
4720 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
4721 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
4722
4723 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4724 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
4725
4726 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4727 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4728 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4729 postjournal.&lt;/p&gt;
4730
4731 &lt;p&gt;--
4732 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4733 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4734 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4735
4736
4737 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
4738
4739 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4740 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4741 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4742 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4743 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4744 &lt;br&gt; Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
4745 &lt;br&gt; kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4746 &lt;br&gt; lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4747 &lt;br&gt; per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4748 &lt;br&gt; Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
4749 &lt;br&gt; post (at) ballangen.kommune.no
4750 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4751 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4752
4753 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4754 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
4755 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
4756 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4757 opp.&lt;/p&gt;
4758 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
4759
4760 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
4761
4762 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
4763 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
4764 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4765
4766 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4767 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
4768 </description>
4769 </item>
4770
4771 <item>
4772 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
4773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
4774 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
4775 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
4776 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4777 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
4778 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer. Siste
4779 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4780 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
4781
4782 &lt;p&gt;Alle kan delta.
4783 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
4784 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
4785 </description>
4786 </item>
4787
4788 <item>
4789 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
4790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
4791 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
4792 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
4793 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
4794 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
4795 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4796 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4797 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4798 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4799 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4800 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4801 Vesterålen om at
4802 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
4803 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4804 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4805 innbygger&lt;/a&gt;. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4806 henvendelsen.&lt;/p&gt;
4807
4808 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4809 fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
4810 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4811 journal-ID):
4812
4813 &lt;table&gt;
4814 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4815 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4816 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4817 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4818 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4819 &lt;/table&gt;
4820
4821 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
4822 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4823 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4824 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4825 med.&lt;/p&gt;
4826 </description>
4827 </item>
4828
4829 <item>
4830 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
4831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
4832 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
4833 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
4834 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4835 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4836 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
4837 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
4840
4841 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4842 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4843
4844 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4845 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4846 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
4847
4848 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4849 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4850 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4851 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4852 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4853 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4854 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4857 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4858 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4859 Petter Reinholdtsen.
4860 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4861
4862 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4863 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4864 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4865 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
4866
4867 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4868 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4869 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4870 BSD.&lt;/p&gt;
4871
4872 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4873 fra prosjektsidene på
4874 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
4875 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
4876
4877 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4878 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4879 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4880 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4881 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4882 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4885 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4886 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4887 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
4888
4889 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4890
4891 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4892 Axel Bojer, prosjektdeltager
4893 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4894 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
4895 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4896
4897 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4898
4899 &lt;ul&gt;
4900
4901 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4902 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4903 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
4904 &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4905 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
4906 &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4907 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
4908 &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
4909 (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
4910 &lt;/ul&gt;
4911
4912 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4913
4914 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
4915
4916 &lt;ul&gt;
4917
4918 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4919 release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
4920 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4921 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
4922 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4923 control where to install these.&lt;/li&gt;
4924 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4925 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
4926 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4927 updated script.&lt;/li&gt;
4928 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
4929 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4930 allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
4931 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4932 no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
4933 &lt;/ul&gt;
4934 </description>
4935 </item>
4936
4937 <item>
4938 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
4939 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
4940 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
4941 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
4942 <description>&lt;p&gt;Som jeg
4943 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
4944 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4945 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4946 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4947 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
4948
4949 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
4950 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
4951 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
4952 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
4953 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4954 dag.&lt;/p&gt;
4955 </description>
4956 </item>
4957
4958 <item>
4959 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
4960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
4961 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
4962 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
4963 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4964 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4965 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4966 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
4967 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;. Men den
4968 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4969 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4970 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
4971 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
4972
4973 &lt;ul&gt;
4974
4975 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
4976 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
4977 2012-09-21&lt;/li&gt;
4978
4979 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
4980 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4981 2012-09-22, basert på
4982 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4983
4984 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
4985 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4986 2012-09-22.&lt;/li&gt;
4987
4988 &lt;/ul&gt;
4989
4990 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4991 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
4992 </description>
4993 </item>
4994
4995 <item>
4996 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
4997 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
4998 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
4999 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
5000 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5001 Cabinet Office i England ved navn
5002 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
5003 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5004 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5005 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5006 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
5007 science&lt;/a&gt;). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5008 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5009 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
5010 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
5011
5012 &lt;blockquote&gt;
5013 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5014 wheather a policy is working. They are now used extensively in
5015 international development, medicine, and business to identify which
5016 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
5017 the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
5018
5019 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5020 public policy interventions in the UK. We think they should be.&lt;/p&gt;
5021 &lt;/blockquote&gt;
5022
5023 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
5024 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5025 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
5026 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5027 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
5028 </description>
5029 </item>
5030
5031 <item>
5032 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
5033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
5034 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
5035 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
5036 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
5037 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
5038 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
5039 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
5040 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
5041 kalendere&lt;/a&gt;. Vidar Gundersen i kartgruppa
5042 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
5043 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
5044 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5045 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5046 det.&lt;/p&gt;
5047
5048 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5049 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5050 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5051 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
5052 </description>
5053 </item>
5054
5055 <item>
5056 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
5057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
5058 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
5059 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
5060 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5061 ute på høring, og
5062 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
5063 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
5064 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5065 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5066 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
5067 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5068 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5069 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
5070
5071 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
5072 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
5073 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
5074 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5075 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5076 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
5077
5078 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5079 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
5080 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
5081
5082 &lt;blockquote&gt;
5083 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5084 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5085
5086 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
5087 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
5088 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
5089
5090 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5091 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5092 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5093 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5094 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
5095
5096 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5097 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5098 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
5099 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
5100 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
5101
5102 &lt;ul&gt;
5103
5104 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5105 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5106 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5107 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5108 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5109 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5110 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5111 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
5112
5113 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5114 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5115 gang.&lt;/li&gt;
5116
5117 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5118 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5119 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5120 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5121 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5122 måte.&lt;/li&gt;
5123
5124 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5125 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
5126
5127 &lt;/ul&gt;
5128
5129 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5130 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
5131
5132 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5133 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5134 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5135 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5136 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5137 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5138 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5139 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5140 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5141 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5142 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5143 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5144 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5145 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5146 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5147 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
5148
5149 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5150 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5151 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5152 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5153 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5154 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5155 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5156 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5157 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5158 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5159 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5160 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5161 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5162 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5163 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5164 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5165 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5166 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5167 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5168 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5169 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5170 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5171
5172 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5175 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5176 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5177 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5178 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5179 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5180 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5181 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5182 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5183 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5184 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5185 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5188 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5189 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5190 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5191 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
5192
5193 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5194
5195 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5196 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5197 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5198 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5199 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5200 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5201 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5202 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5203 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5204 USA.&lt;/p&gt;
5205
5206 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5207 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5208 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5209 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5210 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5211 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5212 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5213 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5214 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5215 problemene.&lt;/p&gt;
5216
5217 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5218
5219 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5220 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5221 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5222 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5223 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5224 fri programvare.&lt;/p&gt;
5225
5226 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5227 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5228 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5229 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5230 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5231 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5232 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5233 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5234 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5235 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
5236
5237 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5238 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5239 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5242 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
5243 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5244 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5245 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5246 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5247 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5248 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5249 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5250 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5251 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5252 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5253 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5254 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5255 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5256
5257 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5258 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5259 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5260 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5261 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5262 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
5263
5264 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5265 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5266 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5267 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5270 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5271 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5272 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5273 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5274 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5275 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5276 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5277 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5278 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5279 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5280 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5281 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5282 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
5283
5284 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5285
5286 &lt;ul&gt;
5287
5288 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
5289 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
5290 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5291 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5292
5293 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5294 fri programvare
5295 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5296
5297 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5298 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5299
5300 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5301 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5302
5303 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5304 elektroniske valgsystemer må være
5305 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5306
5307 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5308 elektronisk stemmegivingssystem
5309 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5310
5311 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5312 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5313
5314 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5315 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5316 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5317 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5318
5319 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5320 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5321
5322 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
5323 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
5324 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
5325 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5326
5327 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5328 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5329 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5330
5331 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
5332 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5333
5334 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
5335 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5336
5337 &lt;/ul&gt;
5338 &lt;/blockquote&gt;
5339
5340 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5341 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
5342 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5343 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
5344 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
5345 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
5346 </description>
5347 </item>
5348
5349 <item>
5350 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
5351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
5352 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
5353 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
5354 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5355 Piratparti er
5356 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
5357 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
5358 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
5359 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
5360 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5361 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
5362
5363 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5364 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5365 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5366 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
5367 har laget og publisert
5368 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
5369 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5370 i.&lt;/p&gt;
5371
5372 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5373 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5374 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
5375 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
5376 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5377 eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
5378 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
5379
5380 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5381 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
5382 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider. Hvis en vil få
5383 andre til å signere er det
5384 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
5385 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5386 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
5387 </description>
5388 </item>
5389
5390 <item>
5391 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
5392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
5393 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
5394 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
5395 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
5396 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
5397 år&lt;/a&gt;. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5398 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
5399 </description>
5400 </item>
5401
5402 <item>
5403 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
5404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
5405 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
5406 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
5407 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
5408 et flott oppslag om bruken av
5409 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
5410 der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5411 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
5412 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5413 vært vellykket.&lt;/p&gt;
5414
5415 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
5416 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
5417 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5418 2004. Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
5419
5420 &lt;blockquote&gt;
5421 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5422 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5423 Fedreheim.&quot;
5424 &lt;/blockquote&gt;
5425
5426 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5427 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5428 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
5429
5430 &lt;blockquote&gt;
5431
5432 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5433 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5434 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5435 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5436 i nord.&quot;
5437
5438 &lt;/blockquote&gt;
5439
5440 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
5441
5442 &lt;blockquote&gt;
5443 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5444 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
5445 datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
5446 grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
5447 &lt;/blockquote&gt;
5448
5449 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5450 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
5451 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5452 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
5453 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
5454 via
5455 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5456
5457 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5458 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
5459 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
5460 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
5461 </description>
5462 </item>
5463
5464 <item>
5465 <title>OOXML og standardisering</title>
5466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
5467 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
5468 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
5469 <description>&lt;p&gt;DIFI har
5470 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
5471 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5472 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5473 OOXML. I den anledning minnes jeg
5474 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
5475 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
5476 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5477 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
5478
5479 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5480 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5481 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5482 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
5483 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5484 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5485 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5486 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
5487
5488 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5489 kommentaren er oppdatert) i følge
5490 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
5491 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5492 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5493 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5494 selv, men ser at
5495 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
5496 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
5497 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
5498 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
5499 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5500 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5501 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5502 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5503 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
5504 </description>
5505 </item>
5506
5507 <item>
5508 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
5509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
5510 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
5511 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
5512 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5513 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5514 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5515 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
5516
5517 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5518 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
5519 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5520 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
5521 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
5522 medlemsforeningen
5523 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5524 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5525 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
5526 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
5527 epostlisten
5528 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
5529 (og debian-edu-announce) og
5530 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
5531 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
5532 planlegges
5533 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
5534 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
5535
5536 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
5537 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
5538
5539 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
5540 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
5541 min med intervjuer&lt;/a&gt;. Det er antagelig også interessant for deg å
5542 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
5543 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5544
5545 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5546 å finne...&lt;/p&gt;
5547 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5548 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
5549 </description>
5550 </item>
5551
5552 <item>
5553 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
5554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
5555 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
5556 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
5557 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5558 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
5559 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;». Men det er
5560 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5561 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
5562 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
5563 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
5564 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
5565 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
5566 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5567 oversettelse.&lt;/p&gt;
5568
5569 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5570 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;. Dermed blir
5571 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
5572 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
5575
5576 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5577 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5578 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
5579 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5580 </description>
5581 </item>
5582
5583 <item>
5584 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
5585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
5586 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
5587 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
5588 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5589 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5590 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5591 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5592 representanter fikk en norsk utgave av boken
5593 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
5594 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
5595 prioritere utvikling i
5596 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
5597 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
5598 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5599 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5600 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5601 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5602 i debatten.&lt;/p&gt;
5603
5604 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5605 trykking med en av de mange
5606 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
5607 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5608 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5609 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5610 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
5611 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
5612 Newth&lt;/a&gt; og
5613 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
5614 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5615 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5616 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
5617 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
5618
5619 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
5620 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
5621 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5622 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5623 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5624 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
5625 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5626 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
5627 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5628 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
5629 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5630 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5631 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5632 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5633 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5634 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5635 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
5636
5637 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
5638 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5639 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5640 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5641 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
5642 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5643 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5644 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
5645 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
5646 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
5647
5648 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
5649 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5650 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
5651 </description>
5652 </item>
5653
5654 <item>
5655 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
5656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
5657 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
5658 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
5659 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
5660 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
5661 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5662 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
5663 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5664 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
5665
5666 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5667 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5668 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5669 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5670 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5671 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
5674
5675 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5676 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
5677
5678 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
5679 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5680 the License is provided as a convenience and for informational
5681 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5682 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
5683
5684 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5685 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
5686 is very easy to search.&lt;/p&gt;
5687
5688 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
5689 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
5690
5691 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
5692
5693 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
5694 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
5695 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
5696 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5697
5698 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5699 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5700 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
5701 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5702 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5705 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5706 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5707 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5708 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5709 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5710
5711 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
5712
5713 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
5714 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5715 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5716 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
5717 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5718 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
5719
5720 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5721 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5722 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5723 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
5724 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
5725 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5726 others to read?&lt;/p&gt;
5727
5728 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5729 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5730 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
5731
5732 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5733 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
5734 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5735 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
5736
5737 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5738 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
5739
5740 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
5741
5742 &lt;p&gt;--
5743 &lt;br&gt;Happy hacking
5744 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5745 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5748 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5749 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5750
5751 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5752 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5753 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5754 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5755 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5756 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5757
5758 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
5759
5760 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
5761
5762 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
5763 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5764 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5765 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5766 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5767 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5768 their further reference.&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5771 standing on our website according to each program. Due to the large
5772 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5773 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
5774 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
5775
5776 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
5777
5778 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
5779 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
5780 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
5781 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5782
5783 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5784 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5785 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5786 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
5787 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5788 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
5789 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
5790 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5791 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
5792
5793 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5794 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
5795
5796 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5797 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5798 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5799 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
5800 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;. Anbefales!&lt;/p&gt;
5801 </description>
5802 </item>
5803
5804 <item>
5805 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
5806 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
5807 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
5808 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
5809 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5810 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
5811 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
5812 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
5813 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
5814 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
5815 Postjournal&lt;/a&gt;.
5816 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
5817 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5818 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
5819
5820 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
5821 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
5822 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5823 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5824 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5825 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5826 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5827 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5828 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5829 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5830 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5831 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5832 &lt;/table&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5835 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5836 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
5837 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5838 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
5839
5840 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5841
5842 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5843 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5844 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
5845
5846 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5847 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5848 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5849 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5850
5851 &lt;hr/&gt;
5852
5853 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5854 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
5855
5856 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
5857
5858 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5859 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5860 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5861 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
5862 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5863
5864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5865 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5866 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5867 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
5868
5869 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5870 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5871 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5872 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
5873 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5874
5875 &lt;hr&gt;
5876 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5877 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
5878
5879 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5880
5881 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
5882 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
5883 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5884 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
5885 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5886
5887 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5888 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5889 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5890 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
5891
5892 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
5893 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5894 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
5895 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5896 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5897
5898 &lt;hr/&gt;
5899
5900 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5901 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
5902
5903 &lt;p&gt;Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
5904 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5905 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5906 gikk tapt.&lt;/p&gt;
5907
5908 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
5909
5910 &lt;hr/&gt;
5911 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5912 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
5913
5914 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5915
5916 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5917 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5918 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
5919 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5920 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5921 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5922 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5923 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
5924 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5925 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
5926
5927 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5928
5929
5930 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5931 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5932 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5933 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
5934
5935 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
5936 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5937 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
5938 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
5939 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5940
5941 &lt;hr/&gt;
5942
5943 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5944 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
5945
5946 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
5947
5948 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5949 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
5950 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5951
5952 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5953 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5954 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5955 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
5956
5957
5958 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
5959 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5960 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5961 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
5962 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
5963 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5964
5965 &lt;hr&gt;
5966
5967 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5968 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
5969
5970 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5971
5972 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
5973
5974 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5975 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5976 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
5977
5978 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5979 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5980 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5981 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5982 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
5983
5984 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
5985 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5986
5987 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5988 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5989 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5990 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
5991 </description>
5992 </item>
5993
5994 <item>
5995 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
5996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
5997 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
5998 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
5999 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6000 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
6001 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
6002
6003 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6004 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6005 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
6006 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
6007 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
6008 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6009 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
6010
6011 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6012 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6013 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
6014
6015 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6016 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6017 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6018 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6019 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6020 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6021 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6022 konsesjonen.&lt;/p&gt;
6023
6024 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6025 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6026 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6027 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
6028
6029 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
6030
6031 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
6032
6033 &lt;p&gt;rådgiver,
6034 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
6035 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6036
6037 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6038 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
6039 </description>
6040 </item>
6041
6042 <item>
6043 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
6044 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
6045 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
6046 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
6047 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6048 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6049 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6050 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
6051 forteller historien:&lt;/p&gt;
6052
6053 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6054
6055 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
6056 sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6057
6058 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
6059 – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6060
6061 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
6062 det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6063
6064 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
6065 før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6066
6067 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6068
6069 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
6070 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
6071 </description>
6072 </item>
6073
6074 <item>
6075 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
6076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
6077 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
6078 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
6079 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6080 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6081 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
6082 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
6083 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
6084 Bitfactorys
6085 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
6086 og Dinsides
6087 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
6088 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6089 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6090 2012:&lt;/p&gt;
6091
6092 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6093 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6094 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6095 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6096 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6097 &lt;table&gt;
6098
6099 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6100 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6101 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
6102 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6103 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6104 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6105 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6106 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
6107
6108 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6109 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6110 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
6111 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
6112 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6113 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6114 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6115 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6116 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6117 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6118 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
6119 </description>
6120 </item>
6121
6122 <item>
6123 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
6124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
6125 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
6126 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
6127 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
6128 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
6129 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6130 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
6131 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6132 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6133 til å lansere en
6134 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
6135 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
6136 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
6137
6138 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6139 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6140 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6141 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6142 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6143 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6144 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
6145 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6146 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
6147 langt.&lt;/p&gt;
6148
6149 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6150
6151 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
6152 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6153 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6154 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
6155 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
6156
6157 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6158 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6159 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6160 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6161 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
6162 gratis.&lt;/p&gt;
6163
6164 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
6165
6166 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6167 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6168 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6169 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6170 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6171 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6172 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6173 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6174 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6175 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6176 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6177 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6178 vil gjelde fram til midten av 2010.
6179 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6180
6181 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
6182 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6183 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6184 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
6185 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
6186
6187 &lt;p&gt;--
6188 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
6189 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6190 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6191
6192 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6193 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
6194
6195 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6196 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
6197 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6198 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
6199 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
6200
6201 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
6202
6203 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6204 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6205 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6206 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
6207
6208 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6209 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6210 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6211 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
6212
6213 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6214 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6215
6216 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
6217
6218 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
6219
6220 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
6221 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
6222 &lt;br&gt;RiksTV AS
6223 &lt;br&gt;Kundeservice
6224 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
6225 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
6226 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6227
6228 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6229 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
6230
6231 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6232 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
6233 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6234 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
6235 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
6236
6237 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
6238 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
6239
6240 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
6241
6242 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6243 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6244 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
6245 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6246 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
6247
6248 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6249 over. Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
6250
6251 &lt;ul&gt;
6252
6253 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6254 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6255 kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
6256
6257 &lt;/ul&gt;
6258
6259 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6260 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6261 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6262 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6263 &lt;br&gt;&amp;gt;
6264 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6265 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
6266
6267 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6268 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6269 etter 2010.&lt;/p&gt;
6270
6271 &lt;p&gt;--
6272 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
6273 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6274 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6275
6276 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
6277
6278 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6279 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
6280 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6281 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
6282 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
6283
6284 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
6285
6286 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
6287 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
6288
6289 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6290 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6291 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6292 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6293 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6294 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6295 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6296 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6297 kostnadene.&lt;/p&gt;
6298
6299 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6300 kontakt.&lt;/p&gt;
6301
6302 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
6303 &lt;br&gt;Arthur Garnes
6304 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
6305
6306 &lt;p&gt;Mobil: +47 98234224
6307 &lt;p&gt;E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
6308 &lt;br&gt;RiksTV AS
6309 &lt;br&gt;Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6310 &lt;br&gt;Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
6311
6312 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
6313
6314 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6315 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
6316 it contains is confidential and intended only for the right
6317 addressee.&lt;/p&gt;
6318 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6319
6320 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6321 opp.&lt;/p&gt;
6322 </description>
6323 </item>
6324
6325 <item>
6326 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
6327 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
6328 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
6329 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
6330 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
6331 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
6332 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
6333 i media og
6334 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
6335 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6336 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6337 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
6338 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
6339 noen måneder etter at
6340 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
6341 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
6342
6343 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6344
6345 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
6346 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6347 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6348 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
6349 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6350 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
6351
6352 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6353
6354 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
6355 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
6356 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
6357 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6358 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6359 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
6360 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6361 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
6362 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
6363 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6364 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
6365 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6366 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6367 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6368 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6369 Windows.&lt;/p&gt;
6370
6371 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6372
6373 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6374 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6375 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6376 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6377 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6378 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6379 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
6380 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6381 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6382 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
6383
6384 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6385
6386 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6387 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6388 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6389 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
6390
6391 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6392
6393 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6394 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6395 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6396 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6397 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
6398 flere år finansiert et prosjekt som heter
6399 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;. Dette er et prosjekt der
6400 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
6401 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
6402
6403 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6404 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
6407 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6408 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
6409 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
6410 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6411 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6412 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6413 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
6414 </description>
6415 </item>
6416
6417 <item>
6418 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
6419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
6420 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
6421 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
6422 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6423 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
6424 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
6425 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
6426 for hele teksten.&lt;/p&gt;
6427
6428 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
6429
6430 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6431 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
6432
6433 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6434 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6435 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6436 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6437 hele offentlig sektor i
6438 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
6439 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
6440 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6441 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6442 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6443 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
6444
6445 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6446 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6447 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6448 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
6449 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
6450 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6451 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6452 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6453 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6454 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6455 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6456 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6457 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6458 best.&lt;/p&gt;
6459
6460 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6461 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
6462
6463 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6464 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6465 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6466 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6467 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6468 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6469 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6470 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6471 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
6472 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6473
6474 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6475 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6476 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
6477 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
6478
6479 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6480 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
6481 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
6482 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
6483
6484 </description>
6485 </item>
6486
6487 <item>
6488 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
6489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
6490 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
6491 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
6492 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
6493 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
6494 (DSS) på
6495 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
6496 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;. De har ingen avtale med
6497 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
6498
6499 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6500
6501 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6502 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
6503 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
6504 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
6505 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
6506
6507 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6508 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6509 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6510 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
6511
6512 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
6513
6514 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
6515 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
6516
6517 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
6518
6519 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
6520
6521 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
6522 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
6523 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6524
6525 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6526 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
6527 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6528 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6529 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
6530
6531 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6532 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6533 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6534 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6535 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
6536 </description>
6537 </item>
6538
6539 <item>
6540 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
6541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
6542 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
6543 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
6544 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
6545 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
6546 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
6547 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
6548 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
6549 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6550 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6551 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
6552 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6553 &quot;in Good Standing&quot; befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6554 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6555 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6556 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6557 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
6558 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6559 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6560 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6561 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
6562 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6563 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
6564
6565 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
6566 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6567 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
6568
6569 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6570 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6571 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6572 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
6573 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6574
6575 &lt;p&gt;Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6576 ask.&lt;/p&gt;
6577
6578 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
6579 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
6580 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
6581 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
6582
6583 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
6584
6585 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6586 NRK
6587 &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
6588 &lt;br&gt;0340 Oslo
6589 &lt;br&gt;Norway
6590 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6591
6592 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
6593
6594 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6595 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
6596
6597 &lt;p&gt;--
6598 &lt;br&gt;Happy hacking
6599 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
6600 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6601
6602 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
6603
6604 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6605 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6606 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6607 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
6608 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6609 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6610
6611 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6612
6613 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6614 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
6615
6616 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6617 technology in your message below, as this technology is commonly used
6618 in the transmission of video content. In that case, please allow me
6619 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6620 License.&lt;/p&gt;
6621
6622 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
6623 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
6624 party offering such end products and video to End Users concludes the
6625 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6626 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
6627
6628 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6629 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
6630 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6631 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6632 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6633 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6634 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
6635
6636 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6637 License for your review. You should receive the License document
6638 within the next few days.&lt;/p&gt;
6639
6640 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6641 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
6642 portion of our website. For example, you may find our list of
6643 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6644 our website,
6645 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6646
6647 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
6648 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6649 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
6650 soon.&lt;/p&gt;
6651
6652 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
6653
6654 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
6655
6656 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
6657 &lt;br&gt;Licensing Associate
6658 &lt;br&gt;MPEG LA
6659 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
6660 &lt;br&gt;Suite 801
6661 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
6662 &lt;br&gt;U.S.A.
6663 &lt;br&gt;Phone: +1 (301) 986-6660 x211
6664 &lt;br&gt;Fax: +1 (301) 986-8575
6665 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
6666
6667 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6668
6669 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6670 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6671 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
6672
6673 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6674
6675 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6676 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6677 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6678 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
6679 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6680
6681 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
6682 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6683
6684 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
6685
6686 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6687 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review. You should receive the License document
6688 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
6689
6690 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
6691 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6692 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
6693 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
6694 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
6695
6696 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6697 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
6698 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
6699 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6700 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
6701
6702 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
6703
6704 &lt;p&gt;--
6705 &lt;br&gt;Happy hacking
6706 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6707 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6710 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6711 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;. For å
6712 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6713 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6714 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6715 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
6716
6717 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6718
6719 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6720 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6721 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6722 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6723
6724 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
6725
6726 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6727 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
6728 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6729 mpegla.com)&lt;/p&gt;
6730
6731 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
6732
6733 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
6734
6735 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
6736 &lt;br&gt;Licensing Associate
6737 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
6738
6739 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6740
6741 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6742 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6743 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
6744 </description>
6745 </item>
6746
6747 <item>
6748 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
6749 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
6750 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
6751 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
6752 <description>&lt;p&gt;Den norske
6753 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
6754 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6755 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6756 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
6757 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6758 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6759 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6760 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6761 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6762 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6763 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
6764 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6765 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6766 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6767 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6768 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
6769 forespørsel.&lt;/p&gt;
6770
6771 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6772 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6773 bedre. Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
6774 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
6775 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6776 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6777 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6778 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
6779 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
6780 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6781 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
6782 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
6783 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
6784 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6785 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6786 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
6787
6788 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
6789 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6790 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6791 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6792 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
6793 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6794 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
6795 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6796 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
6797 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6798 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6799 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
6800 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6801 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6802 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
6803 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6804 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
6805 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6806 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
6807
6808 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6809 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6810 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6811 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
6812 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6813 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
6814 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
6815 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
6816
6817 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6818 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6819 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6820 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6821 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6822 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6823 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6824 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
6825 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
6826
6827 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6828 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6829 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
6830 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6831 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
6832 </description>
6833 </item>
6834
6835 <item>
6836 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
6837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
6838 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
6839 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
6840 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6841 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
6842 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
6843 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6844 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
6845
6846 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6847
6848 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6849 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6850
6851 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6852 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6853 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6854 H.264».&lt;/p&gt;
6855
6856 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6857 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6858 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6859 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6860 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6861 står følgende:&lt;/p&gt;
6862
6863 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6864 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6865 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
6866 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6867 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6868 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6869 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
6870
6871 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6872 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
6873
6874 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6875 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6876 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6877 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
6878
6879 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
6880
6881 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6882 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6883 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
6884 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6885 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6886 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6887 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6888 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6889 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
6890 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
6891
6892 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6893 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6894 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6895 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6896 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6897 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6898 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6899 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6900 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
6901
6902 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6903 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6904 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6905 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
6906
6907 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6908 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6909 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6910 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6911 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
6912
6913 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6914 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6915 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6916 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6917 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6918 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
6919
6920 &lt;p&gt;Med hilsen
6921 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
6922 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
6923 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
6924 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6925 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
6926
6927 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6928
6929 &lt;p&gt;Svaret kom
6930 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
6931 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6932 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6933 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
6934 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
6935 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
6936 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6937 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
6938
6939 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
6940 sendte meg til postjournalen for
6941 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
6942 og
6943 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
6944 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6945 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;. Videre søk etter &quot;Graphic
6946 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
6947 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
6948 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
6949 Sourcing Service, også omtalt på
6950 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
6951 Tenders&lt;/a&gt; og
6952 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
6953 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6954 forespørsel.&lt;/p&gt;
6955
6956 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6957 miljøet rundt
6958 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
6959 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
6960 MPEG-LA er
6961 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
6962 på web&lt;/a&gt;. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6963 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
6964 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer. Lurer på om det betyr
6965 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
6966 </description>
6967 </item>
6968
6969 <item>
6970 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
6971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
6972 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
6973 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
6974 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6975 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6976 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6977 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6978 De siste dagene har
6979 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
6980 (16. juni),
6981 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
6982 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
6983 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
6984 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
6985 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
6986 (22. juni) og
6987 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
6988 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6989 en kopi av den Østeriske
6990 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
6991 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6992 Hong Kong (i følge VG). Til og med
6993 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6994 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6995 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
6996 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
6997
6998 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6999 Norges del er hus i en by beskyttet i
7000 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
7001 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
70021 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7003 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
7004 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7005 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
7006
7007 &lt;p&gt;Hallstatt står på
7008 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
7009 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
7010 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7011 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7012 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7013 vil.&lt;/p&gt;
7014 </description>
7015 </item>
7016
7017 <item>
7018 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
7019 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
7020 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
7021 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
7022 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7023 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7024 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7025 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
7026 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
7027 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7028 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7029 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7030 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7031 nødvendig, så har store aktører som
7032 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
7033 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
7034 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7035 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7036 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7037 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7038 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7039 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
7040 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
7041
7042 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7043
7044 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7045 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
7046 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
7047 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7048
7049 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7050 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
7051 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7052 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
7053
7054 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7055 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7056 via Adobe Flash. MPEG-LA, &amp;lt;URL:
7057 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
7058 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7059 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7060 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
7061
7062 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7063 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
7064 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
7065
7066 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
7067 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
7068 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
7069
7070 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7071
7072 &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7073 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7074 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7075 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7076 WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7077 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7078 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7079 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7080 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7081 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7082 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7083
7084 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7085
7086 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
7087 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
7088
7089 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7090 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
7091 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
7092 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
7093
7094 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7095
7096 &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7097 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7098 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7099 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7100 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7101 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
7102 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7103 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7104 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7105 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7106 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
7107 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7108
7109 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7110 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7111 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7112 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
7113
7114 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7115 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7116 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
7117 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7118
7119 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
7120 her.&lt;/p&gt;
7121 </description>
7122 </item>
7123
7124 <item>
7125 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
7126 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
7127 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
7128 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
7129 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
7130 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
7131 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
7132 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
7133 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
7134 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
7135 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7136 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
7137 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
7138 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
7139 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
7140 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at &quot;rumerene&quot;
7141 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
7142 artikkel om at selgerne av
7143 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
7144 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
7145 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
7146 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7149 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7150 referanser om temaet, fant jeg et
7151 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
7152 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
7153 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
7154 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
7155 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7156 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
7157 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7158 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7159 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7160 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7161 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7162 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7163 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
7164
7165 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7166 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7167 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
7168 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7169 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
7170 </description>
7171 </item>
7172
7173 <item>
7174 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
7175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
7176 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
7177 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
7178 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
7179 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
7180 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
7181 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
7182 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
7183 lager en
7184 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
7185 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
7186 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7187 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7188 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
7189 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7190 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7191 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
7192
7193 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7194 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7195 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
7196 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
7197
7198 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7199
7200 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
7201
7202 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7203 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7204 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7205 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7206 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
7207
7208 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7209
7210 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7211 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7212 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
7213 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7214 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
7215 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7216 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
7217 </description>
7218 </item>
7219
7220 <item>
7221 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
7222 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
7223 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
7224 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
7225 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7226 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7227 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7228 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7229 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
7230 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7231 etater.&lt;/p&gt;
7232
7233 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7234 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
7235 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
7236 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
7237 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
7238 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
7239
7240 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
7241 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7244 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7245 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7246 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7247 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7253 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7254
7255 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7256 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
7257 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7258 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7259 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
7260 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7261 dag beregnet fra
7262 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
7263 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
7264
7265 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
7266
7267 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
7268 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7269 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7270 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7271 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7272 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7273 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7274 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7275 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7276 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7277 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7278 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7279 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7280 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7281 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7282
7283 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7284
7285 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7286 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7287 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7288 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
7289
7290 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7291 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7292 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7293 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
7294 </description>
7295 </item>
7296
7297 <item>
7298 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
7299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
7300 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
7301 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
7302 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
7303 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
7304 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7305 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7306 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
7307 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
7308
7309 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7310
7311 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7312 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
7313
7314 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7315 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7316 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7317 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7318 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
7319 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
7320 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7321 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7322 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
7323 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7324 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7325 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7326 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7327 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7328 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7329 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
7330 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7331 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7332 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
7333
7334 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7335 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7336 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
7337 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7338 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
7339
7340 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
7341
7342 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7343
7344 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7345 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
7346 </description>
7347 </item>
7348
7349 <item>
7350 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
7351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
7352 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
7353 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
7354 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
7355 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
7356 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7357 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data. Del og skap
7358 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
7359 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
7360 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
7361
7362 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7363 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7364 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7365 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
7366 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
7367 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7368 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7369 det).&lt;/p&gt;
7370
7371 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7372 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
7373 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7374 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7375 informasjon på som åpne data. Jeg har
7376 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
7377 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
7378
7379 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7380 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7381 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7382 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
7383 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7384 med får en kopi.&lt;/p&gt;
7385 </description>
7386 </item>
7387
7388 <item>
7389 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
7390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
7391 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
7392 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
7393 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7394 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7395 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7396 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7397 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7398 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7399 dag.&lt;/p&gt;
7400
7401 &lt;dl&gt;
7402
7403 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
7404
7405 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7406 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
7407 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7408 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
7409 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over
7410 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7411 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
7412 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7413 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7414 området 10-35, og jeg har startet på
7415 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
7416 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
7417
7418 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
7419
7420 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
7421 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
7422 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
7423 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7424 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
7425 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7426 kan hentes ut ved hjelp av et
7427 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
7428 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;. Stasjonslisten
7429 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
7430 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
7431
7432
7433
7434 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
7435
7436 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
7437 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7438 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
7439 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7440 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
7441 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
7442
7443 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
7444
7445 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
7446 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
7447 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
7448 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
7449 tiden.&lt;/dd&gt;
7450
7451 &lt;/dl&gt;
7452
7453 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7454 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7455 inn driftstoffpriser hver måned og
7456 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
7457 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7458
7459 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7460 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7461 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7462 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7463 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7464 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7465 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
7466 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7467 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7468 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7469 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7470 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
7471
7472 &lt;table&gt;
7473
7474 &lt;tr&gt;
7475 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
7476 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
7477 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
7478 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
7479 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
7480 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
7481 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
7482 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
7483 &lt;/tr&gt;
7484
7485 &lt;tr&gt;
7486 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
7487 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
7488 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7489 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7490 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7491 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7492 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
7493 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7494 &lt;/tr&gt;
7495
7496 &lt;tr&gt;
7497 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
7498 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7499 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7500 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
7501 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
7502 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7503 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7504 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7505 &lt;/tr&gt;
7506
7507 &lt;tr&gt;
7508 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
7509 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7510 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7511 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7512 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7513 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7514 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7515 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7516 &lt;/tr&gt;
7517
7518 &lt;tr&gt;
7519 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
7520 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7521 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7522 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7523 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7524 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7525 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7526 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7527 &lt;/tr&gt;
7528
7529 &lt;/table&gt;
7530
7531 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7532 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7533 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7534 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7535 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
7536 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7537 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
7538
7539 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7540 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7541 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7542 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
7543 </description>
7544 </item>
7545
7546 <item>
7547 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
7548 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
7549 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
7550 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
7551 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7552 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
7553 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7554 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7555 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7556 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7557 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7558 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7559 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
7560 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
7561 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
7562 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7563 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7564 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7565 titt på
7566 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
7567 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser. Den henter ned priser fra
7568 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7569 bensinprisene i Norge
7570 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
7571 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7572 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
7573
7574 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7575 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7576 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7577 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7578 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7579 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
7580 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7581 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7582 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7583 </description>
7584 </item>
7585
7586 <item>
7587 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
7588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
7589 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
7590 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
7591 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
7592 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
7593 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
7594 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7595 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7596 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7597 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
7598 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7599 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7600 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7601 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
7602
7603 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
7604 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
7605 Næringsliv&lt;/a&gt; og
7606 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
7607 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7608 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7609 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
7610 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7611 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
7612 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
7613 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7614 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
7615
7616 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7617 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7618 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
7619 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7620 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7621 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7622 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
7623
7624 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7625
7626 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7627
7628 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7629 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7630 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7631 pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
7632 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7633 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
7634 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;. Den første verdien
7635 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
7636 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
7637
7638 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7639
7640 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7641
7642 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
7643 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7644 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7645 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7646 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7647 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
7648
7649 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
7650 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
7651 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
7652 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7653 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7654 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7655 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
7656 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7657 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7658 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7659 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7660 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7661 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7662 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7663 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
7664 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7665 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7666 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7667 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7668 [...]
7669 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7670 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7671 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7672 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
7673 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7674 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7675 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7676 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7677 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
7678 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7679
7680 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7681
7682 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7683
7684 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
7685 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7686 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7687 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7688 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
7689 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er &#39;NO&#39;
7690 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
7691 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
7692
7693 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7694
7695 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7696
7697 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7698 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
7699 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
7700 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
7701 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7702 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
7703
7704 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7705 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7706 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
7707
7708 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
7709 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
7710 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7711 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7712 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7713 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7714 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7715 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7716 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7717 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7718 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7719 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7720 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7721 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7722 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7723 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7724
7725 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7726 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7727 disel.&lt;/p&gt;
7728
7729 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7730
7731 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7732
7733 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7734 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
7735 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
7736 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
7737
7738 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7739
7740 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7741
7742 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7743 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7744 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom. Ellers returnerer den en
7745 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
7746 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
7747 </description>
7748 </item>
7749
7750 <item>
7751 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
7752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
7753 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
7754 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
7755 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7756 standardkatalog v3.1 blitt
7757 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
7758 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
7759 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
7760 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7761 er
7762 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
7763 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7764 med sin blinde kone blant annet
7765 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
7766 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
7767
7768 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
7769 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7770 grunnlag:&lt;/p&gt;
7771
7772 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7773 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
7774
7775 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7776 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
7777 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7778 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7779 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
7780
7781 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7782 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7783 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7784 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7785 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7786 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
7787
7788 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7789 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7790 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7791 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7792 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7793 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7794 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7795 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7796 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
7797
7798 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7799 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7800 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
7801
7802 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7803 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7804 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7805 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7806 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7807 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7808 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
7809
7810 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7811
7812 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7813 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7814 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7815 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
7816
7817 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7818 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
7819 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
7820 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
7821 </description>
7822 </item>
7823
7824 <item>
7825 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
7826 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
7827 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
7828 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
7829 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
7830 musiker og mannen bak
7831 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
7832 i Rosegarden&lt;/a&gt;
7833 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
7834 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7835 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
7836 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7837 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7838 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
7839
7840 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7841
7842 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men
7843 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7844 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7845 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
7846 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
7847 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7848 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
7849
7850 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7851 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
7852
7853 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7854 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7855 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7856 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
7857 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7858 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
7859
7860 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7861
7862 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7863 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7864 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7865 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
7866
7867 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7868
7869 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7870 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
7871 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7872 PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7873 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
7874
7875 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7876
7877 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7878 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
7879 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
7880
7881 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7882 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
7883 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
7884 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
7885 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
7886 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7887 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
7888 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7889 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7890 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7891 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7892 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
7893
7894 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7895 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
7896
7897 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
7898
7899 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7900 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7901 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7902 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7903 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7904 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
7905
7906 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7907 innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
7908 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
7909
7910 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
7911 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
7912 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
7913
7914 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
7915 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7916 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7917 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7918 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
7919 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7920 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7921 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7922
7923 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7924
7925 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7926 k3b, openttd og libreoffice.
7927
7928 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7929 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7930
7931 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7932 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7933 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7934 alternativer.
7935 </description>
7936 </item>
7937
7938 <item>
7939 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
7940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
7941 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
7942 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
7943 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7944 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
7945 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;. For meg er påstanden meningsløs,
7946 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7947 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
7948 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7949 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
7950 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7951
7952 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
7953 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7954 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7955 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7956 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
7957
7958 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7959 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7960 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7961 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
7962 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
7963 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7964 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
7965 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
7966 </description>
7967 </item>
7968
7969 <item>
7970 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
7971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
7972 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
7973 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
7974 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
7975 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
7976 jeg hadde noen kommentarer til
7977 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
7978 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
7979 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7980 sitater i
7981 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
7982 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
7983
7984 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7985 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
7986
7987 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7988 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
7989 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
7990 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7991 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
7992
7993 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7994 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7995 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7996 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7997 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
7998 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7999 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
8000
8001 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8002 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8003 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8004 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8005 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8006 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8007 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8008 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8009 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
8010 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8011 </description>
8012 </item>
8013
8014 <item>
8015 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
8016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
8017 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
8018 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
8019 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8020 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
8021 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
8022 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
8023 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8024 høringen. Anbefaler alle å lese våre
8025 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
8026 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8027 </description>
8028 </item>
8029
8030 <item>
8031 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
8032 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
8033 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
8034 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
8035 <description>&lt;p&gt;I
8036 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
8037 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8038 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
8039 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
8040 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
8041 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
8042
8043 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8044 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8045 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8046 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8047 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
8048 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
8049 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8050
8051 &lt;p&gt;
8052 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
8053 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
8054 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8055 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
8056 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
8057 </description>
8058 </item>
8059
8060 <item>
8061 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
8062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
8063 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
8064 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
8065 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8066 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
8067 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8068 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
8069 over det som presenteres der. Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
8070
8071 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8072
8073 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8074 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8075 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8076 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8077 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8078 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8079 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
8080
8081 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8082 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8083 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8084 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8085 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8086 er:&lt;/p&gt;
8087
8088 &lt;ul&gt;
8089 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
8090 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
8091 &lt;/ul&gt;
8092
8093 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8094 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8095 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8096 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8097 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
8098
8099 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8100 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8101 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8102 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8103 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8104 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8105 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
8106
8107 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8108 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8109 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8110 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8111 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8112 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8113 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8114 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8115 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8116 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8117 formater.&lt;/p&gt;
8118
8119 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8120 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8121 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8122 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8123 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8124 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8125 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8126 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8127 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
8128 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8129
8130 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8131 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
8132 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
8133 til DUO...&lt;/p&gt;
8134
8135 </description>
8136 </item>
8137
8138 <item>
8139 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
8140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
8141 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
8142 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
8143 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
8144 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
8145 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
8146 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
8147 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år. Kommer du?&lt;/p&gt;
8148 </description>
8149 </item>
8150
8151 <item>
8152 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
8153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
8154 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
8155 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
8156 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8157 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 56 kommuner
8158 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
8159 oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8160 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8161 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8162 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8163 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8164 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8165 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8166 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8167 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
8168
8169 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8170 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
8171 </description>
8172 </item>
8173
8174 <item>
8175 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
8176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
8177 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
8178 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
8179 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
8180 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8181 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
8182
8183 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8184 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8185
8186 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
8187
8188 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8189 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8190 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8191 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8192 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
8193
8194 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8195 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8196 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8197 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
8198
8199 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8200 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8201 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8202 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8203
8204 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8205 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8206 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8207 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8208 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8209 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8210 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8211 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
8212
8213 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8214
8215 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8216 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8217 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8218 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8219 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8220 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8221 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8222 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
8223
8224 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8225 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8226 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8227 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8228 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8229 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8230 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8231 Norge og verden.&lt;/p&gt;
8232
8233 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8234
8235 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8236 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
8237
8238 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8239
8240 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
8241
8242 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
8243
8244 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
8245 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
8246
8247 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8248
8249 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8250
8251 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8252 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8253 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8254 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8255 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8256 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8257 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8258
8259 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8260 </description>
8261 </item>
8262
8263 <item>
8264 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
8265 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
8266 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
8267 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
8268 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8269 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
8270 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8271 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
8272
8273 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8274
8275 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
8276 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
8277 og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
8278 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
8279
8280 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8281 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8282 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8283 det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8284 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8285 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
8286 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8287 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
8288
8289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
8290 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8291
8292 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8293 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8294 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
8295 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8296 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8297 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8298 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
8299 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8300 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
8301 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8302 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8303 vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8304 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8305 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8306 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8307 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8308 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8309 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8310 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8311 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
8312
8313 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8314
8315 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8316 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8317 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
8318 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8319 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8320 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8321 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8322 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8323 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8324 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8325 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8326 samarbeid med andre.
8327
8328 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8329 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8330 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8331
8332 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8333
8334 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8335 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8336 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8337 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8338 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
8339
8340 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8341 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8342 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8343 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8344 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8345 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8346 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
8347
8348 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8349 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8350 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8351 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
8352
8353 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
8354 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8355 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8356 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8357 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8358 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
8359
8360 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8361 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8362 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8363 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8364 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8365 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
8366
8367 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8368 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
8369 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8370 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8371 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
8372 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8373 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8374 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8375 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8376 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
8377
8378 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8379
8380 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8381 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8382 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8383 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8384 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8385 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8386 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8387 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8388 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
8389 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8390 Bill G sine produkter.
8391
8392 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8393 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8394
8395 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8396 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8397 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8398 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8399 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8400 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8401 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8402 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8403 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
8404 </description>
8405 </item>
8406
8407 <item>
8408 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
8409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
8410 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
8411 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
8412 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
8413 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
8414 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
8415
8416 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8417 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8418 større hest”
8419 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8420
8421 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8422 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8423 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
8424 wanted, they would have said faster horses&quot;. Altså ikke større hest,
8425 men raskere hester.&lt;/p&gt;
8426
8427 &lt;p&gt;I følge
8428 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
8429 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
8430 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8431 sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner
8432 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
8433 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8434 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
8435
8436 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8437 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
8438 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
8439 </description>
8440 </item>
8441
8442 <item>
8443 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
8444 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
8445 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
8446 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
8447 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8448 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8449 Et eksempel er
8450 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
8451 i Digi&lt;/a&gt;. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8452 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
8453 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8454 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
8455 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
8456 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
8457 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8458 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8459 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8460 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8461 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8462 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
8463
8464 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8465 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8466 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8467 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8468 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
8469
8470 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
8471 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8472 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;. For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8473 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8474 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8475 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8476 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8477 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
8478
8479 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8480 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8481 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
8482
8483 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8484 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8485 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0
8486 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
8487
8488 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8489 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
8490 </description>
8491 </item>
8492
8493 <item>
8494 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
8495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
8496 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
8497 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
8498 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8499 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
8500 er tilgjengelige allerede og
8501 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
8502 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
8503 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8504 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8505 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8506 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
8507 likevel.&lt;/p&gt;
8508 </description>
8509 </item>
8510
8511 <item>
8512 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
8513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
8514 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
8515 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
8516 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
8517 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
8518 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
8519 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
8520 styremedlem i foreningen
8521 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8522 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
8523 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8524 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
8525 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8526 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8527 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8528 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
8529 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8530 veien.&lt;/p&gt;
8531
8532 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8533
8534 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8535 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8536 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8537 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8538 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8539 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8540 slutten.&lt;/p&gt;
8541
8542 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8543
8544 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
8545 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8546 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8547 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8548 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8549 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8550 admin-siden).&lt;/p&gt;
8551
8552 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8553
8554 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8555 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8556 Lengre levetid på PC&#39;er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8557 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8558 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8559 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
8560
8561 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8562
8563 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
8564 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8565 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8566 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8567 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8568 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
8569 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
8570
8571 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8572
8573 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8574 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8575 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8576 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
8577
8578 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8579 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8580
8581 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8582 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
8583 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8584 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
8585 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8586 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8587 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8588 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8589 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8590 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8591 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8592 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8593 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8594 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8595 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8596 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
8597 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
8598 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
8599 </description>
8600 </item>
8601
8602 <item>
8603 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
8604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
8605 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
8606 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
8607 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8608 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
8609 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
8610 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
8611 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
8612 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8613 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8614 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
8615 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
8616
8617 &lt;p&gt;Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
8618 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
8619
8620 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8621 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8622
8623 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8624 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8625 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke
8626 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8627 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
8628 </description>
8629 </item>
8630
8631 <item>
8632 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
8633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
8634 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
8635 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
8636 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8637 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
8638 overraske over at den så ut til å kjøre
8639 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
8640 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8641
8642 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8643
8644 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8645 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8646 I følge Wikipedia og
8647 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
8648 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en
8649 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8650 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
8651
8652 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8653 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8654 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8655 </description>
8656 </item>
8657
8658 <item>
8659 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
8660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
8661 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
8662 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
8663 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8664 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
8665 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8666 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8667 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
8668
8669 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8670
8671 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
8672 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8673 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
8674
8675 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8676
8677 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8678 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8679 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8680 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
8681
8682 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
8683 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8684
8685 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8686 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
8687
8688 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8689
8690 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8691 løsninger.&lt;/p&gt;
8692
8693 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8694 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8695
8696 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
8697 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8698 under dette.&lt;/p&gt;
8699 </description>
8700 </item>
8701
8702 <item>
8703 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
8704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
8705 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
8706 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
8707 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8708 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
8709 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8710 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8711 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8712
8713 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8714
8715 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8716 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8717 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8718 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8719 på like vilkår. Nå er det
8720 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
8721 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8722 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
8723
8724 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8725
8726 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8727 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8728 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8729 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8730 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8731 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8732 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8733 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8734 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
8735
8736 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8737 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8738 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8739 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
8740
8741 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8742 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8743 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8744 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8745 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8746 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8747 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8748 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8749 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8750 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
8751
8752 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8753
8754 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8755 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8756 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8757 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8758
8759 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8760 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8761 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8762 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8763 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8764 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8765 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8766 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
8767
8768 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8769 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8770 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8771 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8772 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
8773 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8774 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
8775 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8776 PC-er.&lt;/p&gt;
8777
8778 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8779
8780 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8781 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8782 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8783 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8784 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8785 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8786 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8787 Foundation.&lt;/p&gt;
8788
8789 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8790 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8791 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8792 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8793 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8794 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8795 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8796 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
8797
8798 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8799 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8800 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8801 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8802 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8803 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8804 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8805 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
8806
8807 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8808 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8809 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8810 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8811 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8812 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8813 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8814 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
8815 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8816 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
8817
8818 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8819
8820 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8821 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8822 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8823 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8824 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8825 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
8826
8827 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8828 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8829
8830 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8831 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8832 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8833 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8834 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8835 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8836 støttetjenester.&lt;/p&gt;
8837
8838 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8839 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8840 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8841 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
8842 </description>
8843 </item>
8844
8845 <item>
8846 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
8847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
8848 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
8849 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
8850 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8851 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
8852 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8853 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8854 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8855
8856 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8857
8858 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8859 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8860 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
8861
8862 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8863
8864 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8865 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8866 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8867 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8868 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8869 familien.&lt;/p&gt;
8870
8871 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8872
8873 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8874 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8875 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8876 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8877 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
8878
8879 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8880
8881 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8882 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
8883 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8884 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
8885
8886 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8887
8888 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8889 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8890 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men
8891 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8892 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8893 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8894 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8895 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
8896
8897 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8898 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8899
8900 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8901 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
8902 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8903 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8904 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
8905 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8906 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8907 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
8908 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8909 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
8910 </description>
8911 </item>
8912
8913 <item>
8914 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
8915 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
8916 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
8917 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
8918 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8919 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
8920 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
8921
8922 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8923
8924 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8925 mere.&lt;/p&gt;
8926
8927 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8928
8929 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8930 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
8931 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
8932 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
8933
8934 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8935 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
8936 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
8937 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8938 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8939 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
8940
8941 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8942
8943 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8944 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
8945 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8946 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8947 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
8948
8949 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8950
8951 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8952 versjoner.&lt;/p&gt;
8953
8954 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8955 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
8956 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8957 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8958 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8959 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8960 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
8961
8962 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8963
8964 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8965 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole. Og
8966 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
8967
8968 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8969 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
8970 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
8971 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
8972 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8973 også.&lt;/p&gt;
8974
8975 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8976 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8977
8978 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8979 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
8980 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8981 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8982 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8983 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8984 bruker.&lt;/p&gt;
8985
8986 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8987 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8988 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8989 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8990 vil ha det.&lt;/p&gt;
8991 </description>
8992 </item>
8993
8994 <item>
8995 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
8996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
8997 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
8998 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
8999 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9000 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
9001 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
9002
9003 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
9004 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9005 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9006 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
9007 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9008 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
9009
9010 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
9011 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status. Jeg har tipset
9012 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
9013 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
9014
9015 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9016 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9017 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9018 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9019 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9020 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9021 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9022 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9023 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9024 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9025 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9026 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9027 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9028 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9029 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9030 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9031 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9032 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9033 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9034 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9035 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9036 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9037 </description>
9038 </item>
9039
9040 <item>
9041 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
9042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
9043 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
9044 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
9045 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
9046 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
9047 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9048 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
9049 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9050 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
9051
9052 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9053
9054 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9055 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;. I dag er jeg
9056 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9057 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
9058 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9059 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9060 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9061 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9062 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
9063 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
9064
9065 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9066
9067 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i
9068 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9069 dette ble levert.&lt;/p&gt;
9070
9071 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9072
9073 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9074 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9075 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9076 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9077 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
9078
9079 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9080 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
9081 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9082 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9083 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9084 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9085 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
9086
9087 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9088 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
9089 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9090 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9091 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9092 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9093 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
9094
9095 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9096 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9097 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
9098 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9099 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9100 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9101 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9102 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9103 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9104 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9105 nå.&lt;/p&gt;
9106
9107 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9108 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9109 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
9110 oss.&lt;/p&gt;
9111
9112 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9113 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9114 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9115 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
9116
9117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9118
9119 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9120 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9121 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9122 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9123 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9124 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
9125
9126 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
9127 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9128 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
9129 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
9130 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9131 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9132 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9133 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
9134
9135 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9136 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
9137
9138 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9139
9140 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
9141 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9142 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9143 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9144 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
9145
9146 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9147 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9148
9149 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9150 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9151 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
9152 programvare&quot;. For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
9153 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer. De fleste skiller nok
9154 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
9155 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9156 hjemme.&lt;/p&gt;
9157 </description>
9158 </item>
9159
9160 <item>
9161 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
9162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
9163 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
9164 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
9165 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9166 intervjuer av
9167 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
9168
9169 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9170 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
9171 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
9172
9173 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9174
9175 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9176 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
9177 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
9178 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9179 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
9180
9181 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9182
9183 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9184 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9185 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
9186 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9187 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
9188
9189 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9190
9191 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9192 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9193 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9194 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
9195 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9196 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9197 og foreldre.&lt;/p&gt;
9198
9199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9200
9201 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9202 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9203 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9204 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
9205
9206 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9207
9208 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9209 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
9210 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
9211 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9212 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9213 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
9214 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9215 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9216
9217 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9218
9219 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9220 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9221 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9222 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
9223
9224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9225 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9226
9227 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9228 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
9229
9230 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
9231 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9232 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
9233 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9234 &#39;brukervennlige&#39; systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
9235 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9236 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9237 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9238 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9239 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9240 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9241 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
9242 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9243 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
9244 </description>
9245 </item>
9246
9247 <item>
9248 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
9249 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
9250 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
9251 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
9252 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9253 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9254 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9255 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
9256 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9257 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9258 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9259 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9260 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9261 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
9262
9263 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
9264 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9265 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9266 til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9267 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
9268
9269 &lt;p&gt;Besøk
9270 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
9271 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9272 bidra.&lt;/p&gt;
9273
9274 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9275 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9276 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
9277
9278 &lt;ul&gt;
9279
9280 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
9281 bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9282 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
9283
9284 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
9285 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
9286
9287 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
9288 Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
9289
9290 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
9291 om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9292 i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
9293
9294 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
9295 vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
9296
9297 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
9298 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
9299 blogg&lt;/li&gt;
9300
9301 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
9302 personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
9303
9304 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
9305 kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
9306
9307 &lt;/ul&gt;
9308 </description>
9309 </item>
9310
9311 <item>
9312 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
9313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
9314 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
9315 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
9316 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9317 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9318 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9319 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
9320 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
9321
9322 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9323 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
9324 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
9325 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
9326 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
9327 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
9328 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
9329
9330 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
9331 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
9332 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9333 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
9334 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9335 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
9336 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
9337 meningsløs.&lt;/p&gt;
9338 </description>
9339 </item>
9340
9341 <item>
9342 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
9343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
9344 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
9345 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
9346 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
9347 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
9348 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9349 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9350 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
9351 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
9352 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9353 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9354 sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9355 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
9356
9357 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9358 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9359 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9360 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9361 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9362 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9363 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9364 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9365 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9366 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9367 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9368 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
9369
9370 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9371 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9372 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
9373
9374 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9375 &lt;pre&gt;
9376 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9377 To: kontakt@min.kommune.no
9378
9379 Hei,
9380
9381 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9382 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9383 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9384 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9385 kommune-siden.
9386
9387 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9388 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9389 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9390
9391 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
9392 andre kommuner og fiksgatami.
9393 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
9394 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9395 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
9396
9397 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9398 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
9399
9400 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9401 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9402
9403 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9404 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9405 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9406 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9407 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9408 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9409 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9410 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9411 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9412 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9413 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9414 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9415 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9416 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9417 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9418 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9419 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9420 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9421 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9422 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9423 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9424 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9425 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9426 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9427 25. Nissedal kommune,
9428 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9429 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9430 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9431 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9432 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9433 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9434 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9435 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9436 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9437 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9438 35. Ullensvang Herad,
9439 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
9440 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9441 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9442 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9443 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9444 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9445 &lt;/pre&gt;
9446 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9447
9448 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9449 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
9450 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
9451 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9452 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9453 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9454 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
9455 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
9456 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9457 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
9458 </description>
9459 </item>
9460
9461 <item>
9462 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
9463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
9464 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
9465 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
9466 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
9467 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
9468 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger. Det høres for meg ut
9469 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
9470 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
9471 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
9472 valgsystemet.&lt;/p&gt;
9473 </description>
9474 </item>
9475
9476 <item>
9477 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
9478 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
9479 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
9480 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
9481 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
9482 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
9483 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
9484 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
9485 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
9486 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
9487 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
9488 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
9489
9490 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
9491 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
9492 meg:&lt;/p&gt;
9493
9494 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
9495 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
9496 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
9497 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
9498 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
9499 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
9500 stemmer.&lt;/p&gt;
9501
9502 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9503 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9504 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9505 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9506 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9507 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9508 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9509 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9510 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9511 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9512 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9513 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9514 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
9515
9516 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9517 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9518 hindre dette.&lt;/p&gt;
9519
9520 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9521 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9522 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9523 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
9524
9525 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9526 County, California hvordan
9527 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
9528 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
9529 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9530 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9531 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9532 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
9533 programvare, og tilgjengelig fra
9534 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9535 </description>
9536 </item>
9537
9538 <item>
9539 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
9540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
9541 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
9542 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
9543 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9544 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9545 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9546 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9547 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
9548 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9549 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
9550 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9551
9552 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9553 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
9554 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
9555 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
9556 og
9557 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9558
9559 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9560 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
9561 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
9562
9563 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9564
9565 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
9566 nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
9567
9568 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
9569 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
9570
9571 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
9572 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
9573
9574 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
9575
9576 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
9577 govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
9578
9579 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
9580 one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
9581 2006.&lt;/li&gt;
9582
9583 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
9584 kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
9585
9586 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9587
9588 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9589 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9590 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
9591 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9592 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
9593 </description>
9594 </item>
9595
9596 <item>
9597 <title>Flytting er et tidssluk</title>
9598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
9599 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
9600 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
9601 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9602 vi ble brått eier av et hus og skal
9603 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
9604 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
9605 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9606 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
9607 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9608 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9609 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
9610 </description>
9611 </item>
9612
9613 <item>
9614 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
9615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
9616 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
9617 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
9618 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9619 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9620 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
9621
9622 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har
9623 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
9624 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
9625 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9626 nettleser over Internet. Slike valg
9627 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
9628 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9629 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9630 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
9631
9632 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
9633 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
9634 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
9635 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9636 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9637 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
9638 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9639 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9640 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9641 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9642 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9643 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
9644 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9645 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
9646
9647 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9648 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9649 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9650 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9651 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
9652 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9653 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9654 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
9655 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9656 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9657 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9658 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
9659
9660 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
9661 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9662 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
9663 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9664 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9665 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9666 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
9667 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9668 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9669 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9670 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
9671 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9672 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9673 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9674 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9675 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
9676 </description>
9677 </item>
9678
9679 <item>
9680 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
9681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
9682 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
9683 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
9684 <description>&lt;p&gt;Via
9685 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
9686 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
9687 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
9688 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
9689 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9690 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
9691 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9692 en befinner seg.&lt;/p&gt;
9693
9694 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9695 NUUG en
9696 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
9697 temaet&lt;/a&gt;. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
9698 </description>
9699 </item>
9700
9701 <item>
9702 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
9703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
9704 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
9705 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
9706 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
9707 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9708 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig
9709 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9710 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9711 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9712 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
9713 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9714 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
9715 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
9716
9717 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9718 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9719 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
9720 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9721 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
9722 </description>
9723 </item>
9724
9725 <item>
9726 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
9727 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
9728 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
9729 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
9730 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9731 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
9732 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9733 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9734 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
9735 registrerer at det i Danmark
9736 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
9737 å redusere friheten&lt;/a&gt;. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
9738 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9739 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9740 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9741 innføres.&lt;/p&gt;
9742
9743 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9744 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
9745 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9746 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9747 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
9748 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9749 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
9750 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
9751 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
9752 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
9753 </description>
9754 </item>
9755
9756 <item>
9757 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
9758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
9759 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
9760 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
9761 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9762 personer er en tidligere styreleder i
9763 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
9764 fra starten av
9765 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9766
9767 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9768
9769 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9770 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9771 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9772 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9773 helhet.&lt;/p&gt;
9774
9775 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9776
9777 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9778 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9779 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
9780
9781 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9782
9783 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9784 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9785 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9786 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9787 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9788 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
9789
9790 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9791
9792 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9793 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9794 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9795 utfordringer.&lt;/p&gt;
9796
9797 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9798 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9799 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9800 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9801 løsningen.&lt;/p&gt;
9802
9803 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9804 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9805 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9806 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9807 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
9808 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9809 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
9810
9811 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9812 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9813 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9814 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9815 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9816 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9817 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
9818
9819 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9820 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9821 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9822 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9823 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9824 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9825 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
9826 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9827 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9828 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9829 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9830 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9831 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9832 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9833 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9834 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
9835
9836 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9837
9838 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9839 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9840 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9841 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9842 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9843 Kontact, Kopete, Amarok,
9844 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
9845 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
9846
9847 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9848 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9849
9850 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
9851
9852 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9853 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9854 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9855 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9856 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9857 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
9858
9859 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9860 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9861 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
9862
9863 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9864 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9865 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9866 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9867 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9868 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9869 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9870 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
9871 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9872 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9873 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9874 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9875 sidelinjen.&lt;/p&gt;
9876 </description>
9877 </item>
9878
9879 <item>
9880 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
9881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
9882 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
9883 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
9884 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9885 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9886 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9887 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
9888
9889 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
9890 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9891 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
9892 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9893 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
9894 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9895 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9896 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9897 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9898 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9899 kriminelt).&lt;/p&gt;
9900
9901 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9902 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
9903 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9904 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
9905 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9906 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
9907 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9908 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
9909 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9910 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
9911 </description>
9912 </item>
9913
9914 <item>
9915 <title>Bombing og skyting</title>
9916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
9917 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
9918 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
9919 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9920 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
9921 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9922 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9923 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
9924 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9925 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
9926 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9927 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
9928 </description>
9929 </item>
9930
9931 <item>
9932 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
9933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
9934 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
9935 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
9936 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9937 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
9938 siden
9939 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
9940 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;. Siden sist har vi fått kontakt med
9941 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
9942 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9943 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
9944
9945 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
9946 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9947 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9948 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
9949 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9950 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
9951
9952 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
9953 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
9954 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering. En fil med
9955 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9956 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
9957 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9958 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
9959 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9960 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9961 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9962 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
9963 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
9964
9965 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9966 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9967 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
9968 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9969 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
9970 </description>
9971 </item>
9972
9973 <item>
9974 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
9975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
9976 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
9977 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
9978 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9979 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
9980 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9981 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
9982 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9983 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9984 eiendommen.&lt;/p&gt;
9985
9986 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9987 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9988 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9989 å gjøre et geometrisk søk.
9990
9991 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9992 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
9993
9994 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9995 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
9996
9997 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9998 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
9999 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
10000 %
10001 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10002
10003 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10004 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
10005
10006 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10007 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
10008 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
10009 %
10010 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10011
10012 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10013 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
10014 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10015 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
10016
10017 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10018 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
10019 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
10020 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
10021 &amp;lt;head&gt;
10022 &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
10023 [...]
10024 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10025
10026 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10027 dokumentert og tilgjengelig på
10028 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
10029 hjelpeside&lt;/a&gt;. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10030 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
10031 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
10032
10033 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10034 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
10035 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10036 [...]
10037 %
10038 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10039
10040 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10041 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10042 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10043 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10044 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10045 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
10046 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10047 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10048 form.&lt;/p&gt;
10049
10050 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10051 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10052 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
10053
10054 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10055 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
10056 [...]
10057 %
10058 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10059
10060 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10061 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
10062 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10063 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
10064
10065 </description>
10066 </item>
10067
10068 <item>
10069 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
10070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
10071 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
10072 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
10073 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
10074 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
10075 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
10076 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
10077 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;. Forslaget ble
10078 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
10079 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10080 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10081 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10082 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
10083 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10084 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10085 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10086 kortene.&lt;/p&gt;
10087
10088 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10089 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10090 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
10091 </description>
10092 </item>
10093
10094 <item>
10095 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
10096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
10097 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
10098 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
10099 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10100 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
10101 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
10102 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10103 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10104 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10105 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
10106 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10107 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10108 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10109 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
10110
10111 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10112 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10113 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
10114 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
10115 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10116 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10117 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10118 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
10119
10120 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10121 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
10122 skrapeprosjektet
10123 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
10124 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10125 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10126 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10127 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
10128 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10129 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
10130 relevant informasjon er
10131 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
10132 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10133 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10134 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10135 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
10136
10137 &lt;p&gt;Første
10138 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
10139 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10140 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10141 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10142 forannevnte, eller den polske
10143 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10144
10145 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10146 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10147 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
10148 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10149 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
10150 </description>
10151 </item>
10152
10153 <item>
10154 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
10155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
10156 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
10157 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
10158 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10159 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
10160 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10161 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10162 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
10163 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
10164
10165 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10166 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
10167 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10168 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10169 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10170 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10171 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
10172 &lt;/blockquote&gt;
10173
10174 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10175 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10176 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10177 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
10178 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10179 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10180 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10181 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10182 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
10183 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10184 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10185 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10186 trenger den.&lt;/p&gt;
10187
10188 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10189 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50%
10190 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10191 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10192 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10193 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10194 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
10195 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10196 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10197 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
10198
10199 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
10200 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10201 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10202 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
10203 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10204 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
10205 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10206 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
10207 </description>
10208 </item>
10209
10210 <item>
10211 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
10212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
10213 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
10214 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
10215 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10216 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10217 de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
10218 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10219 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
10220
10221 &lt;ul&gt;
10222
10223 &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10224 &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10225 &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10226 &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10227 &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10228 &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10229 &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10230 &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10231 &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10232 &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10233 &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10234 &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10235 &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10236 &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10237 &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10238 &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10239 &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10240 &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10241 &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10242
10243 &lt;/ul&gt;
10244
10245 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10246 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10247 tjenesten.&lt;/p&gt;
10248
10249 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10250 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
10251 </description>
10252 </item>
10253
10254 <item>
10255 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
10256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
10257 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
10258 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
10259 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10260 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
10261 bidragsyter i
10262 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
10263
10264 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10265
10266 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10267 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10268 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10269 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
10270
10271 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10272
10273 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10274 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10275 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10276 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10277 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10278 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10279 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10280 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
10281
10282 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10283
10284 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10285 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
10286 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10287 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
10288
10289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10290
10291 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10292 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
10293 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10294 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10295 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
10296
10297 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10298
10299 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
10300 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10301 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10302 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10303 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
10304 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10305 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
10306
10307 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10308 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10309
10310 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10311 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10312 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10313 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10314 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
10315 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
10316 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
10317 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
10318 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
10319 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
10320 av.&lt;/p&gt;
10321 </description>
10322 </item>
10323
10324 <item>
10325 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
10326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
10327 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
10328 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
10329 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
10330 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
10331 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
10332 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
10333 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
10334 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
10335 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
10336
10337 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
10338 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
10339 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
10340 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
10341 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10342
10343 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
10344 likegodt
10345 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
10346 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
10347
10348 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10349
10350 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
10351 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
10352 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
10353
10354 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
10355 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
10356 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
10357 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
10358 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
10359 lommen.&lt;/p&gt;
10360
10361 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
10362 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
10363
10364 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
10365 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
10366 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
10367 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
10368
10369 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
10370 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
10371 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
10372 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
10373 noe galt.&lt;/p&gt;
10374
10375 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
10376 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
10377 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
10378
10379 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
10380 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
10381 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
10382 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
10383 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
10384 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
10385 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
10386 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
10387 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
10388
10389 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
10390 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
10391 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
10392 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
10393 i disse dager.&lt;/p&gt;
10394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10395
10396 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
10397 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
10398
10399 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10400
10401 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
10402 DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
10403 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
10404 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
10405 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
10406 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
10407 uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
10408
10409 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
10410 DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
10411 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
10412 datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
10413
10414 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
10415 er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
10416 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
10417 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
10418 datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
10419
10420 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
10421 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
10422 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
10423 datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
10424
10425 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
10426 personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
10427 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
10428 personvernet.&lt;/li&gt;
10429
10430 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
10431 mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10432 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
10433 innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
10434
10435 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
10436 Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
10437 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
10438 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
10439 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
10440 snakkes om konsekvensen.
10441
10442 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10443 </description>
10444 </item>
10445
10446 <item>
10447 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
10448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
10449 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
10450 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
10451 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
10452 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
10453 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
10454 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
10455 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
10456 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
10457 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
10458 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
10459
10460 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
10461 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
10462 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
10463 samfunnet.&lt;/p&gt;
10464
10465 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
10466 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
10467
10468 &lt;ul&gt;
10469
10470 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
10471 - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
10472 advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
10473
10474 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
10475 bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
10476 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
10477 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
10478 om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
10479
10480 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
10481 Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
10482 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
10483
10484 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
10485 og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
10486 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
10487 dag.&lt;/li&gt;
10488
10489 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
10490 svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
10491 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
10492 situasjon.&lt;/li&gt;
10493
10494 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
10495 å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
10496 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
10497 demokratiet.&lt;/li&gt;
10498
10499 &lt;/ul&gt;
10500
10501 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10502 i dag. Ta en titt på
10503 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
10504 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
10505 </description>
10506 </item>
10507
10508 <item>
10509 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
10510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
10511 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
10512 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
10513 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
10514 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
10515 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
10516 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10517 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10518 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10519 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10520 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10521 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
10522
10523 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10524 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10525 rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10526 registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så
10527 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10528 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10529 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
10530
10531 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10532 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10533 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10534 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10535 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
10536 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10537 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
10538
10539 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
10540 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
10541 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
10542 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10543 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10544 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
10545 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
10546
10547 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10548 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10549 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10550 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10551 offentlige rom.&lt;/p&gt;
10552
10553 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
10554 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10555 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
10556 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
10557 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10558 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
10559 </description>
10560 </item>
10561
10562 <item>
10563 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
10564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
10565 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
10566 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
10567 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10568 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10569 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10570 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
10571 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
10572 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10573 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
10574
10575 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10576
10577 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10578 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10579 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
10580
10581 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10582
10583 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10584 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10585 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10586 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
10587 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10588 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
10589 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10590 klientsiden.&lt;/p&gt;
10591
10592 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10593 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10594 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10595 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10596 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10597 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
10598
10599 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10600 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10601
10602 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10603 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10604 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10605 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10606 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
10607 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10608 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10609 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
10610 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
10611
10612 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10613 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10614 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800
10615 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10616 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10617 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10618 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10619 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
10620
10621 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10622
10623 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10624 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10625 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10626 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10627 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10628 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10629 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
10630 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10631 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
10632
10633 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10634 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10635 som &quot;nye&quot; tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
10636 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10637 det!&lt;/p&gt;
10638
10639 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
10640 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10641 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10642 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10643 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10644 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10645 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
10646
10647 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10648 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10649 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10650 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10651 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10652 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
10653
10654 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10655
10656 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10657 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10658 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10659 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10660 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
10661
10662 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10663 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10664 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
10665
10666 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10667
10668 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10669 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10670 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10671 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10672 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
10673
10674 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10675 osv.&lt;/p&gt;
10676
10677 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10678 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10679 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
10680
10681 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10682 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10683
10684 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10685 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10686 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10687 har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10688 skvettbillig.&lt;/p&gt;
10689
10690 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10691 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10692 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10693 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10694 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
10695
10696 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10697 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
10698 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10699 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10700 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
10701
10702 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10703 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10704 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
10705 </description>
10706 </item>
10707
10708 <item>
10709 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
10710 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
10711 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
10712 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
10713 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10714 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10715 Jeg la inn to kommentarer på
10716 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
10717 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
10718
10719 &lt;blockquote&gt;
10720
10721 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10722 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10723 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10724 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10725 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
10726
10727 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10728 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10729 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10730 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10731 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10732 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10733 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10734 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10735 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10736 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10737 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
10738
10739 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10740 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10741 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10742 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10743 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10744 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10745 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10746 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10747 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10748 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10749 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10750 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10751 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
10752
10753 &lt;/blockquote&gt;
10754
10755 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10756 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
10757 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10758 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10759 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10760 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
10761 </description>
10762 </item>
10763
10764 <item>
10765 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
10766 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
10767 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
10768 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
10769 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
10770 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
10771 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen
10772 saker er allerede løst, og responstiden til
10773 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
10774 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
10775 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
10776
10777 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10778 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
10779 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10780 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10781 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
10782 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10783 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10784 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10785 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10786 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
10787
10788 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10789 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10790 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
10791 så vidt jeg kan se
10792 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;. All kudos
10793 til dem!&lt;/p&gt;
10794
10795 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10796 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10797 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
10798 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
10799 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10800 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
10801 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10802 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10803 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10804 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
10805 </description>
10806 </item>
10807
10808 <item>
10809 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
10810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
10811 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
10812 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
10813 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
10814 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
10815 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
10816 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10817 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10818 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10819 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10820 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10821 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10822 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt;
10823 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
10824
10825 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10826 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10827 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10828 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10829 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10830 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
10831
10832 &lt;table&gt;
10833 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
10834 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10835 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10836 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10837 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10838 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10839 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10840 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10841 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10842 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10843 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10844 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10845 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10846 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10847 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10848 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10849 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10850 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10851 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10852 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10853 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10854 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10855 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10856 &lt;/table&gt;
10857
10858 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10859 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10860 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10861 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
10862
10863 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10864 en ting å si. Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
10865 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
10866 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
10867
10868 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
10869 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
10870 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
10871 </description>
10872 </item>
10873
10874 <item>
10875 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
10876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
10877 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
10878 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
10879 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10880 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10881 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
10882 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
10883
10884 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10885
10886 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10887 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10888 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10889 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
10890
10891 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10892 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10893 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10894 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
10895
10896 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10897 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
10898
10899 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10900
10901 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10902 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10903 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10904 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10905 etc.&lt;/p&gt;
10906
10907 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10908
10909 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10910 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10911 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10912 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10913 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10914 Skolelinux.&lt;/p&gt;
10915
10916 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10917
10918 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10919 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10920 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10921 Linux.&lt;/p&gt;
10922
10923 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10924 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10925 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10926 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
10927
10928 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10929
10930 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10931 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10932 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10933 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
10934
10935 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10936 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
10937
10938 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10939 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10940
10941 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10942 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10943 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
10944 </description>
10945 </item>
10946
10947 <item>
10948 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
10949 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
10950 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
10951 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
10952 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
10953 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
10954 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
10955 med at ideen om
10956 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
10957 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
10958 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10959 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10960 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
10961 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
10962
10963 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10964 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10965 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
10966 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10967 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
10968 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10969
10970 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10971 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10972 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
10973 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10974 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
10975
10976 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10977 med:&lt;/p&gt;
10978
10979 &lt;ul&gt;
10980
10981 &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
10982 &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
10983 &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
10984 &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
10985 &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
10986 &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
10987 &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
10988 &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
10989 &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
10990 &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
10991 &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
10992 &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
10993 &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
10994 &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
10995 &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
10996 &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
10997 &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
10998 &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
10999 &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
11000 &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
11001 &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
11002 &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
11003 &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
11004 &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
11005 &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
11006 &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
11007
11008 &lt;/ul&gt;
11009
11010 &lt;p&gt;Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
11011 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;? Er det noen
11012 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11013 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11014 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
11015
11016 </description>
11017 </item>
11018
11019 <item>
11020 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
11021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
11022 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
11023 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
11024 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
11025 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
11026 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11027 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
11028 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11029 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11030 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11031 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11032 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11033 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
11034
11035 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11036 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
11037 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11038 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11039 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11040 stemmer.&lt;/p
11041
11042 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11043 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11044 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11045 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11046 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11047 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
11048
11049 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11050 og
11051 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
11052 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
11053 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
11054 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11055 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
11056 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
11057 </description>
11058 </item>
11059
11060 <item>
11061 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
11062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
11063 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
11064 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11065 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11066 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
11067 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11068 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
11069
11070 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11071
11072 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
110736 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11074 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11075 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11076 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11077 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11078 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11079 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11080 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11081 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
11082
11083 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11084
11085 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11086 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11087 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11088 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
11089
11090 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11091
11092 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11093 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11094 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11095 på.&lt;/p&gt;
11096
11097 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11098 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11099 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11100 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11101 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11102 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11103 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11104 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11105 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11106 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
11107
11108 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11109 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11110 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11111 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11112 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11113 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11114 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11115 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
11116
11117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11118
11119 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
11120
11121 &lt;ul&gt;
11122 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
11123 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11124 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11125 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
11126 &lt;/ul&gt;
11127
11128 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11129 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11130 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11131 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11132 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11133 måte.&lt;/p&gt;
11134
11135 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11136
11137 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11138 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11139 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11140 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
11141
11142 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11143 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11144
11145 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
11146 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11147 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11148 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
11149 </description>
11150 </item>
11151
11152 <item>
11153 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
11154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
11155 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
11156 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
11157 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
11158 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11159 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
11160 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11161 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11162 testing.&lt;/p&gt;
11163
11164 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11165 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11166 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
11167 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
11168 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
11169 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;. Jeg
11170 tittet også på
11171 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
11172 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
11173
11174 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11175 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
11176 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11177 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
11178 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
11179
11180 &lt;table&gt;
11181 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
11182 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11183 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt; &lt;td&gt;&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11184 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11185 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11186 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11187 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11188 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11189 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11190 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt; &lt;td&gt;&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11191 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11192 &lt;/table&gt;
11193
11194 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11195 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11196 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11197 eller via post.&lt;/p&gt;
11198
11199 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11200 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
11201 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11202 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11203 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
11204 </description>
11205 </item>
11206
11207 <item>
11208 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
11209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
11210 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
11211 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
11212 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
11213 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
11214 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11215 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
11216 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
11217 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11218 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
11219 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11220 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11221 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11222 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11223 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11224 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
11225 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
11226
11227 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11228 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11229 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11230 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
11231 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11232 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11233 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
11234
11235 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11236 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
11237 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11238 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11239 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11240 etc.&lt;/p&gt;
11241
11242 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11243 kartet tilgjengelig fra
11244 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
11245 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11246 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11247 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
11248 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11249 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11250 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11251 gang.&lt;p&gt;
11252
11253 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11254 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
11255 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11256 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11257 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11258 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11259 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
11260
11261 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11262 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11263 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11264 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
11265 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11266 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11267 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
11268 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
11269
11270 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11271 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11272 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11273 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11274 Oslogrensa krysser vei. De ble
11275 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
11276 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11277 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11278 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
11279 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11280 bedre. :)&lt;/p&gt;
11281
11282 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11283 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
11284 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11285 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11286 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11287 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
11288 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
11289 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11290 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11291 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11292 informasjon.&lt;/p&gt;
11293 </description>
11294 </item>
11295
11296 <item>
11297 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
11298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
11299 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
11300 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11301 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11302 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
11303 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11304 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
11305
11306 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11307
11308 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11309 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
11310 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
11311 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11312 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
11313 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11314 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
11315 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
11316
11317 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11318
11319 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
11320 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
11321
11322 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
11323 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
11324 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
11325 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
11326
11327 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11328
11329 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
11330 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
11331 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
11332
11333 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11334
11335 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
11336 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
11337 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
11338 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
11339 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
11340 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
11341 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
11342 og det er synd.&lt;/p&gt;
11343
11344 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11345
11346 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
11347 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
11348 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
11349 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
11350 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
11351 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
11352
11353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11354 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11355
11356 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
11357 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
11358 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
11359 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
11360 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
11361 </description>
11362 </item>
11363
11364 <item>
11365 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
11366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
11367 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
11368 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11369 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
11370 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
11371 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
11372 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
11373 Florø.&lt;/p&gt;
11374
11375 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11376
11377 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
11378 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
11379 skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
11380 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
11381 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
11382 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
11383
11384 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11385
11386 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
11387 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
11388 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
11389 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
11390
11391 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
11392 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
11393 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
11394 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
11395 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
11396 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
11397 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
11398 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
11399 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
11400 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
11401 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
11402 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
11403 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
11404 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
11405 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
11406
11407 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
11408 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
11409 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
11410
11411 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11412
11413 &lt;p&gt;Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
11414
11415 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
11416 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
11417 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
11418 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
11419 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
11420 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
11421
11422 &lt;ul&gt;
11423
11424 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
11425 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
11426 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
11427 og det er lett å utvide med fleire.
11428
11429 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
11430 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
11431 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
11432 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
11433 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
11434 krav til kraftigare tenar heller.
11435
11436 &lt;li&gt;Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
11437 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
11438 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
11439 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
11440
11441 &lt;/ul&gt;
11442
11443 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
11444 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
11445 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
11446 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
11447 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
11448
11449 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11450
11451 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
11452 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
11453 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
11454 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
11455 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
11456
11457 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11458
11459 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
11460 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
11461 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
11462 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
11463 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
11464
11465 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11466 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11467
11468 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
11469 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
11470 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
11471 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
11472 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
11473 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
11474 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
11475
11476 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
11477 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
11478 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
11479 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
11480 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
11481 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
11482 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
11483 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
11484 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
11485 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
11486 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
11487 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
11488 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
11489 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
11490 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
11491 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
11492 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
11493 </description>
11494 </item>
11495
11496 <item>
11497 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
11498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
11499 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
11500 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
11501 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11502 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11503 med tittelen
11504 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
11505 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
11506 oppsummering:&lt;/p&gt;
11507
11508 &lt;blockquote&gt;
11509 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11510 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11511 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11512 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11513 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11514 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11515 NFC. For example is
11516 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
11517 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11518 access cards. Another example is
11519 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
11520 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
11521 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11522 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
11523 &lt;/blockquote&gt;
11524
11525 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11526 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11527 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
11528 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11529 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
11530 i 2007&lt;/a&gt;. Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
11531 </description>
11532 </item>
11533
11534 <item>
11535 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
11536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
11537 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
11538 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11539 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
11540 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
11541 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11542 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
11543
11544 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11545
11546 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11547 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11548 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11549 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11550 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11551 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11552 på skolen.&lt;/p&gt;
11553
11554 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11555
11556 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11557 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11558 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11559 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11560 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11561 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
11562
11563 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11564
11565 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11566 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11567 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11568 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11569 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11570 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
11571 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
11572 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11573 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11574 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
11575 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11576 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
11577
11578 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11579
11580 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11581 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11582 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
11583 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
11584 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11585 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11586 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11587 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
11588 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11589 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11590 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11591 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
11592
11593 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11594
11595 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
11596 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
11597 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11598 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11599 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
11600 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11601 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11602 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11603 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11604 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
11605 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11606 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
11607
11608 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11609 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11610
11611 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11612 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
11613 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
11614 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11615 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11616 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11617 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11618 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
11619 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
11620 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11621 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11622 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11623 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11624 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11625 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11626 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
11627
11628 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11629 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
11630 </description>
11631 </item>
11632
11633 <item>
11634 <title>Radiomerking med RFID</title>
11635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
11636 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
11637 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
11638 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
11639 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11640 følge med på hvor de beveger seg.
11641 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
11642 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
11643 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11644 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11645 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11646 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
11647 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11648 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11649 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11650 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
11651
11652 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11653 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11654 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
11655
11656 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11657 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11658 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
11659 at Ruter sitt
11660 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
11661 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11662 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
11663 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
11664 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11665 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
11666 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11667 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
11668 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
11669 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
11670
11671 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11672 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
11673 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11674 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11675 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11676 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11677 avstand.&lt;/p&gt;
11678
11679 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11680 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11681 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11682 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
11683 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11684 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11685 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
11686 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
11687 </description>
11688 </item>
11689
11690 <item>
11691 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
11692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
11693 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
11694 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11695 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11696 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;. Denne
11697 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11698 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11699 Han er styremedlem i
11700 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
11701 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11702
11703 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11704
11705 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11706 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17
11707 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11708 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11709 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11710 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
11711
11712 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11713
11714 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11715 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
11716
11717 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11718 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
11719 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11720 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
11721
11722 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11723 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11724 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11725 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11726 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11727 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11728 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
11729 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
11730 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11731 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
11732 Kubuntu.&lt;/p&gt;
11733
11734 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11735
11736 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11737 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
11738
11739 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11740
11741 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11742 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11743 plasser.&lt;/p&gt;
11744
11745 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11746 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
11747
11748 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11749 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
11750 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11751 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
11752
11753 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11754
11755 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11756 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11757 servere.&lt;/p&gt;
11758 </description>
11759 </item>
11760
11761 <item>
11762 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
11763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
11764 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
11765 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
11766 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
11767 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
11768 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
11769 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11770 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
11771 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11772 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
11773 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
11774
11775 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
11776 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
11777 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11778 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11779 ansvarlig.&lt;/p&gt;
11780
11781 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11782 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11783 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
11784
11785 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11786 Fra: Petter Reinholdtsen
11787 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11788 Til: info (at) stortinget.no
11789 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11790
11791 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11792 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11793 Stortinget?
11794
11795 Vennlig hilsen,
11796 --
11797 Petter Reinholdtsen
11798 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11799
11800 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
11801
11802 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11803 From: Postmottak Informasjonshjornet
11804 To: Petter Reinholdtsen
11805 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11806 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11807
11808 Hei.
11809 Takk for henvendelsen.
11810
11811 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11812 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11813 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
11814 funksjon.
11815 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
11816
11817 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11818 har vært behandlet i Stortinget.
11819
11820 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11821 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11822 utskrift.
11823
11824 Med vennlig hilsen
11825 Elin B. Relander Tømte
11826 Stortingets Informasjonsseksjon
11827 tlf 23313596
11828
11829 www.stortinget.no
11830 www.tinget.no
11831 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11832
11833 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11834 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11835 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
11836 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11837 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11838 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11839 </description>
11840 </item>
11841
11842 <item>
11843 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
11844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
11845 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
11846 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11847 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
11848 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
11849 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11850 lyst til å gjøre det samme med folk i
11851 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;. Håpet
11852 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11853 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11854 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11855 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
11856
11857 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
11858 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
11859 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
11860 alltid flere medlemmer, så
11861 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
11862 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
11863
11864 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11865
11866 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11867 for tiden bor Trondheim. --&gt;
11868 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11869
11870 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11871 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
11872 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11873 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11874 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11875 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11876 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
11877 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11878 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
11879
11880 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11881
11882 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11883 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11884 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller
11885 2003.&lt;/p&gt;
11886
11887 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11888 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11889 det selv.&lt;/p&gt;
11890
11891 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11892 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
11893 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11894 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11895 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11896 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11897 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
11898
11899 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11900
11901 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11902 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11903 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
11904 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11905 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
11906
11907 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11908
11909 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11910 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
11911
11912 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11913
11914 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11915 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11916 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11917 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11918
11919 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11920 Thunderbird og Evolution til e-post,
11921
11922 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11923
11924 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11925 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11926 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11927 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
11928 </description>
11929 </item>
11930
11931 <item>
11932 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
11933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
11934 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
11935 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
11936 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11937 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11938 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11939 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11940 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
11941 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11942 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
11943
11944 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11945 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11946 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11947 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11948 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11949 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11950 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11951 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
11952
11953 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11954 mer.&lt;/p&gt;
11955
11956 &lt;ul&gt;
11957
11958 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
11959 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge. 14 tusen
11960 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
11961 deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
11962
11963 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11964 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
11965 2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget. Det kan være en
11966 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11967 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
11968 av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
11969
11970 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
11971 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
11972 fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
11973 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
11974 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11975 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
11976
11977 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11978 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
11979 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11980 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
11981 uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
11982 feil.&lt;/li&gt;
11983
11984 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11985 grunnloven i Tyskland, og
11986 &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
11987 artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
11988 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11989 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11990 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11991 tyske grunnloven, men ikke den norske.
11992
11993 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11994 &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
11995 liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
11996 &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
11997 Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
11998
11999 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12000 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
12001 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12002 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12003 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12004 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12005 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en &lt;a
12006 href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;
12007 datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
12008
12009 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12010 jeg at du tar en titt på
12011 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
12012 liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
12013
12014 &lt;/ul&gt;
12015 </description>
12016 </item>
12017
12018 <item>
12019 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
12020 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
12021 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
12022 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
12023 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12024 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12025 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12026 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
12027 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
12028 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
12029
12030 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12031 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
12032 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12033 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12034 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12035 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
12036
12037 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
12038
12039 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
12040 SupraLink
12041 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12042
12043 default channel [ ]
12044 identity code [ ]
12045
12046 VTQ Videotronik
12047 06268 Querfurt
12048 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
12049 Made in Germany
12050
12051 AC 230V [strekkode]
12052 max 10W 84230936
12053 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
12054
12055 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12056 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
12057 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
12058 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
12059 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
12060 </description>
12061 </item>
12062
12063 <item>
12064 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
12065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
12066 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
12067 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
12068 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
12069 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
12070 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
12071 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
12072 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
12073 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
12074
12075 &lt;blockquote&gt;
12076 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
12077 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
12078
12079 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12080 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12081 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12082 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
12083
12084 &lt;ul&gt;
12085
12086 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12087 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12088 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12089 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12090 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12091 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12092 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12093 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12094 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12095 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12096 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12097 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12098 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12099 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
12100
12101 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12102 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12103 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12104 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
12105
12106 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12107 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12108 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
12109
12110 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12111 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12112 om.&lt;/li&gt;
12113
12114 &lt;/ul&gt;
12115
12116 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12117 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12118 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12119 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12120 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12121 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12122 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
12123
12124 &lt;ul&gt;
12125
12126 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12127 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12128 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
12129
12130 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12131 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12132 dette.&lt;/li&gt;
12133
12134 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12135 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12136 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12137 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
12138
12139 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12140 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12141 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12142 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
12143
12144 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12145
12146 &lt;/ul&gt;
12147
12148 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12149 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12150 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12151 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12152 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12153 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
12154
12155 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12156 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12157 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12158 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12159 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12160 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12161 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12162 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12163 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12164 tilsidesette. &lt;/p&gt;
12165
12166 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12167 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12168 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
12169
12170 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12171 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12172 her. &lt;/p&gt;
12173
12174 &lt;ul&gt;
12175
12176 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12177 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12178 mulig.&lt;/li&gt;
12179
12180 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12181 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12182 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12183 skolene.&lt;/li&gt;
12184
12185 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12186 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12187 perioder.&lt;/li&gt;
12188
12189 &lt;/ul&gt;
12190
12191 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12192 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12193 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12194 rutine her nå. &lt;/p&gt;
12195
12196 &lt;ul&gt;
12197
12198 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
12199 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
12200 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
12201 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
12202 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
12203 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
12204 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
12205 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
12206
12207 &lt;/ul&gt;
12208
12209 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
12210
12211 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12212 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
12213 &lt;/blockquote&gt;
12214
12215 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
12216
12217 &lt;blockquote&gt;
12218 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
12219 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
12220
12221 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12222 historien videre?&lt;/p&gt;
12223
12224 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12225 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12226 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12227 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
12228 &lt;/blockquote&gt;
12229
12230 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
12231
12232 &lt;blockquote&gt;
12233 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
12234 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
12235
12236 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12237 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12238 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12239 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12240 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12241 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12242 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12243 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
12244
12245 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12246 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12247 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
12248
12249 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12250 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12251 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12252 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12253 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12254 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12255 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12256 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12257 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12258 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
12259
12260 &lt;ul&gt;
12261
12262 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12263 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12264 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12265 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12266 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12267 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12268 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12269 bare en bonus. &lt;/li&gt;
12270
12271 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12272 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12273 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12274 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12275 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12276 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12277 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12278 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12279 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12280 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12281 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12282 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12283 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
12284 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12285 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12286 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12287 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12288 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12289 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12290 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12291 beste læremester. &lt;/li&gt;
12292
12293 &lt;/ul&gt;
12294
12295 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12296 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12297 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12298 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12299 ettertid.&lt;/p&gt;
12300
12301 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12302 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12303 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12304 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12305 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12306 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12307 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12308 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12309 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12310 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
12311
12312 &lt;/blockquote&gt;
12313
12314 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
12315 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
12316 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
12317 </description>
12318 </item>
12319
12320 <item>
12321 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
12322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
12323 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
12324 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
12325 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
12326 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
12327 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
12328 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
12329 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
12330 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
12331 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;. Det er nå 93 fotobokser av 380
12332 totalt
12333 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
12334 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
12335 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
12336 langt.&lt;/p&gt;
12337 </description>
12338 </item>
12339
12340 <item>
12341 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
12342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
12343 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
12344 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
12345 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
12346 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
12347 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
12348 i Norge som
12349 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
12350 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
12351 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
12352 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
12353 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
12354
12355 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
12356 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
12357 legg inn ved å følge instruksene fra
12358 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
12359 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
12360 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
12361 </description>
12362 </item>
12363
12364 <item>
12365 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
12366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
12367 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
12368 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
12369 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
12370 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
12371 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
12372 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
12373 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
12374 med tittelen
12375 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
12376 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
12377 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
12378 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
12379 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
12380 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
12381 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
12382 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
12383 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn. Jeg vil
12384 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
12385 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
12386 kan.&lt;/p&gt;
12387 </description>
12388 </item>
12389
12390 <item>
12391 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
12392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
12393 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
12394 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
12395 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
12396 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
12397 følgende
12398 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
12399 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
12400 her.&lt;/p&gt;
12401
12402 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
12403 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
12404 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
12405 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
12406 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12407
12408 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
12409 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
12410 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
12411 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
12412 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
12413 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
12414
12415 &lt;ul&gt;
12416 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
12417 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
12418 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
12419 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
12420 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
12421 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
12422 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
12423 &lt;/ul&gt;
12424
12425 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
12426 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
12427 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
12428 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
12429 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
12430 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
12431
12432 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
12433 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12434
12435 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
12436 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
12437 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
12438 gjelde.&lt;/p&gt;
12439
12440 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
12441 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
12442 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
12443 den!&lt;/p&gt;
12444 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12445
12446 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
12447 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
12448 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
12449 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
12450 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
12451 </description>
12452 </item>
12453
12454 <item>
12455 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
12456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
12457 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
12458 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
12459 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
12460 &lt;a
12461 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
12462 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;. Jeg
12463 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
12464
12465 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
12466 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
12467 egne valg.&lt;/p&gt;
12468
12469 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
12470 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
12471 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
12472
12473 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12474 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
12475 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
12476 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
12477 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
12478 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
12479 dette.
12480 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12481
12482 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
12483 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
12484 virtuell
12485 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
12486 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
12487 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
12488
12489 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
12490 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
12491 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
12492 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
12493 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
12494 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
12495 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
12496 </description>
12497 </item>
12498
12499 <item>
12500 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
12501 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
12502 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
12503 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
12504 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12505 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
12506 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12507 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12508 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12509 nå ikke lenger er gyldig (se
12510 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
12511 melding&lt;/a&gt;). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12512 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12513 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12514 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12515 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
12516
12517 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
12518 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
12519 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12520 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12521 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12522 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
12523 kamera finnes på websiden for kartet hos
12524 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12525 </description>
12526 </item>
12527
12528 <item>
12529 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
12530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
12531 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
12532 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
12533 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12534 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
12535 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley. Den vil jeg at
12536 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
12537 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
12538 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
12539 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12540
12541 Selve teksten finner en på bloggen til
12542 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
12543
12544 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12545 &lt;p&gt;Copying is not theft.
12546 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
12547 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
12548 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
12549
12550 &lt;p&gt;Copying is not theft.
12551 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
12552 &lt;br&gt;One for me and one for you
12553 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
12554
12555 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
12556 &lt;br&gt;you have to take the bus,
12557 &lt;br&gt;but if I just copy it
12558 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
12559
12560 &lt;p&gt;Making more of a thing,
12561 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
12562 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
12563 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
12564 &lt;br&gt;is
12565 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
12566 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12567
12568 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12569 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
12570
12571 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12572 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
12573 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12574 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
12575 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
12576
12577 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
12578 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12579 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
12580 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
12581
12582 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
12583 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
12584 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
12585 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
12586
12587 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
12588 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
12589 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
12590 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
12591 &lt;br&gt;er
12592 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
12593 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12594
12595 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12596 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12597 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
12598 </description>
12599 </item>
12600
12601 <item>
12602 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
12603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
12604 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
12605 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
12606 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12607 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12608 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12609 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12610 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12611 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
12612 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12613 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
12614
12615 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12616 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12617 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
12618 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
12619 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
12620
12621 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
12622
12623 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12624 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
12625 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
12626
12627 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12628 søke på i &amp;lt;URL:
12629 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
12630 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12631 &amp;lt;URL:
12632 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
12633
12634 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12635 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
12636
12637 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12638 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12639 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12640 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
12641
12642 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12643 &lt;br&gt;--
12644 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
12645 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12646
12647 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
12648
12649 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12650 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12651 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
12652 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
12653 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12654
12655 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
12656
12657 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12658 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12659 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12660 personopplysninger.&lt;/p&gt;
12661
12662 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12663 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
12664
12665 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12666 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12667 finner her:
12668 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12669
12670 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12671 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12672 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12673 opp.&lt;/p&gt;
12674
12675 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12676 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12677 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12678 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12679 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
12680 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
12681
12682 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12683 overvåke med kamera, se lenke:
12684 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12685
12686 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12687 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12688 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12689 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12690 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
12691
12692 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
12693
12694 &lt;p&gt;Maria Bakke
12695 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
12696 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
12697 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12698
12699 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12700 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12701 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12702 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12703 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12704 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12705 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
12706 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
12707 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12708 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12709 konsekvenser.&lt;/p&gt;
12710
12711 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12712 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12713 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12714 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12715 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
12716 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12717 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
12718 </description>
12719 </item>
12720
12721 <item>
12722 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
12723 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
12724 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
12725 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
12726 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12727 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
12728 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12729 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
12730
12731 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
12732
12733 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12734 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12735 XML feature extracts via
12736 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
12737 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
12738
12739 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
12740 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
12741 XML&lt;/a&gt;,
12742 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
12743 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
12744 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
12745 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
12746
12747 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
12748 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
12749 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
12750
12751 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
12752
12753 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
12754 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
12755 </description>
12756 </item>
12757
12758 <item>
12759 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
12760 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
12761 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
12762 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
12763 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12764 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
12765 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
12766 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12767 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
12768 åpent format&lt;/a&gt;. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
12769
12770 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12771 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12772 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12773 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12774 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
12775
12776 &lt;p&gt;Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12777 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
12778 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
12779
12780 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12781 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
12782
12783 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
12784 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
12785 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12786 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12787 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12788 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12789 opp under.&lt;/p&gt;
12790 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12791
12792 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12793 NRKBeta:&lt;/p&gt;
12794
12795 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12796 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12797 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
12798 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12799 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
12800 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
12801
12802 &lt;p&gt;Hei Petter.
12803 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12804 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12805 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12806 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
12807
12808 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12809 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12810 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
12811
12812 &lt;p&gt;Med hilsen,
12813 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
12814
12815 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
12816 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12817
12818 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12819 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12820 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12821 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12822 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
12823
12824 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12825 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
12826 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12827 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
12828 &lt;br&gt; Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
12829 &lt;br&gt; Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12830 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
12831 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
12832
12833 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
12834 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
12835
12836 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
12837
12838 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12839 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12840 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12841 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
12842
12843 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
12844 vil nok fortsette en stund til. :)&lt;/p&gt;
12845
12846 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12847 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12848 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
12849
12850 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12851 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12852 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12853 det.&lt;/p&gt;
12854
12855 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12856 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12857 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
12858
12859 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12860 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12861 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
12862
12863 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12864 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12865 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
12866 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
12867 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12868 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12869 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
12870
12871 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12872 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
12873 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
12874
12875 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
12876 titt på
12877 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
12878 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
12879
12880 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12881 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12882 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12883 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12884 langt på overtid.&lt;/p&gt;
12885
12886 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
12887
12888 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12889 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12890 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12891 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12892 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
12893
12894 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
12895
12896 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12897 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
12898 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
12899 NRK1. :)&lt;/p&gt;
12900
12901 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12902 &lt;br&gt;--
12903 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
12904 </description>
12905 </item>
12906
12907 <item>
12908 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
12909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
12910 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
12911 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
12912 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12913 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12914 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12915 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
12916 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12917 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12918 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12919 leveranser.&lt;/p&gt;
12920
12921 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12922 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
12923 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
12924 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
12925 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12926 støtter.&lt;/p&gt;
12927
12928 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12929 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12930 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
12931 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12932 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12933 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12934 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12935 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12936 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12937 fungere:&lt;/p&gt;
12938
12939 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12940 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12941 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12942 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12943 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12944 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12945
12946 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12947 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
12948
12949 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12950 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
12951
12952 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12953 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12954 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12955 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12956 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12957 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12958 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
12959 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
12960 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12961 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12962 Opera 9, etc.
12963 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12964
12965 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12966 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12967 nettlesere?&lt;/p&gt;
12968
12969 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12970 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12971 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
12972 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12973 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
12974
12975 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12976 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
12977 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12978 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
12979 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
12980 </description>
12981 </item>
12982
12983 <item>
12984 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
12985 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
12986 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
12987 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
12988 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12989 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12990 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
12991 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
12992 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
12993 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
12994 så langt.&lt;/p&gt;
12995
12996 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12997 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12998 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
12999 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
13000 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13001
13002 &lt;p&gt;Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13003 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13004 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13005 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
13006
13007 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13008 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13009 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13010 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13011 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13012
13013 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
13014 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13015 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
13016
13017 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13018 bil?&lt;/p&gt;
13019
13020 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13021 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13022 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
13023 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13024 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13025 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13026 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13027 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
13028
13029 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
13030 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
13031 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
13032
13033 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
13034 &lt;br&gt;--
13035 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
13036 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13037
13038 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
13039
13040 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13041 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13042 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
13043 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
13044 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13045
13046 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
13047
13048 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13049 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13050 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13051 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13052 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13053 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13054 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13055 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13056 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
13057
13058 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13059 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13060 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13061 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13062 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
13063
13064 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13065 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13066 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13067 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13068 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13069 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13070 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13071
13072 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13073 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13074 se lenke:
13075 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
13076 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13077
13078
13079 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
13080 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
13081 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
13082 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13083
13084 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13085 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13086 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
13087 </description>
13088 </item>
13089
13090 <item>
13091 <title>Links for 2010-10-14</title>
13092 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
13093 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
13094 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
13095 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
13096 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
13097
13098 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
13099
13100 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
13101 &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
13102 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13103 lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
13104
13105 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
13106 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13107 oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
13108
13109 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;
13110 personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
13111 Dagbladet&lt;/li&gt;
13112
13113 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
13114 Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
13115
13116 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
13117 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
13118
13119 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
13120 terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
13121 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13122 årene.&lt;/li&gt;
13123
13124 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
13125 hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13126 Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
13127
13128 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
13129 </description>
13130 </item>
13131
13132 <item>
13133 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
13134 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
13135 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
13136 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
13137 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
13138 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
13139 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
13140 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13141 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13142 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
13143 mine favoritter er
13144 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
13145 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
13146 Specter&lt;/a&gt;. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13147 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
13148 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13149 undertekster. Registrer deg på
13150 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
13151 dag!&lt;/p&gt;
13152
13153 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13154 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
13155 på Frikanalen&lt;/a&gt;. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13156 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13157 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13158 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
13159 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
13160 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
13161 ser i dag ut til å være
13162 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
13163 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
13164 </description>
13165 </item>
13166
13167 <item>
13168 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
13169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
13170 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
13171 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
13172 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
13173 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
13174 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
13175 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13176 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13177 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
13178 lese.&lt;/p&gt;
13179
13180 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13181 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
13182 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13183 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13184 Bilkollektivet.
13185 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
13186 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13187 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13188 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13189 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13190 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
13191 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
13192 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
13193 2010-08-26:&lt;/p&gt;
13194
13195 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13196 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13197 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13198
13199 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13200 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13201 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
13202 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13203 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
13204 </description>
13205 </item>
13206
13207 <item>
13208 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
13209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
13210 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
13211 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
13212 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
13213 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
13214 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
13215 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;. Det har
13216 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
13217 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13218 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13219 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
13220
13221 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13222 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
13223 automatisk over i
13224 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
13225 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13226 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
13227 </description>
13228 </item>
13229
13230 <item>
13231 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
13232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
13233 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
13234 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
13235 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13236 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
13237 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
13238 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
13239 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
13240 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13241 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
13242
13243 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
13244 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
13245 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
13246
13247 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13248 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13249 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13250 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
13251 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13252 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13253 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13254 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13255
13256 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13257 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13258 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13259 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
13260 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13261 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13262 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13263 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
13264 </description>
13265 </item>
13266
13267 <item>
13268 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
13269 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
13270 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
13271 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
13272 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
13273 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
13274 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13275 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13276 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13277 kartene er oppdatert&quot;. Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13278 som er tilgjengelig på
13279 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
13280 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13281 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
13282
13283 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13284 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13285 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13286 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
13287 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
13288 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13289 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13290 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13291 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13292 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
13293 </description>
13294 </item>
13295
13296 <item>
13297 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
13298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
13299 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
13300 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
13301 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13302 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13303 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
13304 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
13305 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
13306 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
13307
13308 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
13309 </description>
13310 </item>
13311
13312 <item>
13313 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
13314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
13315 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
13316 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
13317 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
13318 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
13319 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;. Kom
13320 nettopp over en
13321 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
13322 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
13323 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
13324 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
13325 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
13326 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
13327 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
13328 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
13329 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
13330 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
13331 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
13332 tiltakene.&lt;/p&gt;
13333
13334 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
13335 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
13336 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
13337 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
13338 problemet.&lt;/p&gt;
13339
13340 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
13341 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
13342 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
13343 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
13344 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
13345 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
13346 </description>
13347 </item>
13348
13349 <item>
13350 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
13351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
13352 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
13353 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
13354 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
13355 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;. Ny IT-løsning
13356 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
13357 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
13358 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
13359 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
13360 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
13361 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
13362 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
13363 Løsningen leveres av
13364 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
13365 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
13366 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
13367 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
13368 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
13369 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
13370 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
13371 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
13372 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
13373 </description>
13374 </item>
13375
13376 <item>
13377 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
13378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
13379 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
13380 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
13381 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
13382 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
13383 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
13384 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13385 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
13386 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13387 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
13388 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13389 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13390 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
13391 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13392 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13393 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13394 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
13395
13396 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13397 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13398 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13399 etter land. En
13400 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
13401 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
13402 der valgkomisjonen har valgt
13403 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
13404 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
13405 valgsystemet.&lt;/p&gt;
13406
13407 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13408 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13409 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13410 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
13411
13412 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13413 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
13414 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13415 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13416 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13417 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13418 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
13419 </description>
13420 </item>
13421
13422 <item>
13423 <title>Robot, reis deg...</title>
13424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
13425 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
13426 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
13427 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13428 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13429 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
13430 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
13431 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13432 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13433 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
13434 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
13435 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13436 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13437 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13438 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
13439 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13440 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
13441 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13442 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13443 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
13444
13445 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13446 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
13447 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13448 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13449 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
13450 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13451 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
13452
13453 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13454 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13455 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
13456 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13457 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13458 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13459 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
13460
13461 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13462 samle notater og referanser på &lt;a
13463 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;. Ta en titt
13464 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
13465 </description>
13466 </item>
13467
13468 <item>
13469 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
13470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
13471 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
13472 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
13473 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
13474 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
13475 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13476 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13477 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13478 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13479 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13480 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13481 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
13482
13483 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13484 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13485 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13486 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13487 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13488 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
13489
13490 &lt;ul&gt;
13491 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
13492 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
13493 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
13494 &lt;/ul&gt;
13495 </description>
13496 </item>
13497
13498 <item>
13499 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
13500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
13501 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
13502 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
13503 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13504 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13505 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13506 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13507 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13508 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13509 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
13510
13511 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13512 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13513 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13514 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13515 fornøyd.&lt;/p&gt;
13516
13517 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13518 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13519 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
13520
13521 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13522 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13523 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13524 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13525 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
13526 </description>
13527 </item>
13528
13529 <item>
13530 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
13531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
13532 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
13533 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
13534 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
13535 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
13536 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
13537 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13538 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13539 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
13540 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
13541 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13542 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
13543 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
13544 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13545 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
13546 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13547 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13548 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13549 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13550 Office.&lt;/p&gt;
13551
13552 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13553 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
13554 </description>
13555 </item>
13556
13557 <item>
13558 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
13559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
13560 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
13561 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
13562 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
13563 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13564 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13565 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13566 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13567 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13568 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13569 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
13570 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13571 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
13572 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
13573
13574 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
13575 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
13576
13577 &lt;blockquote&gt;
13578 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
13579
13580 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13581 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13582 hver enhet.&lt;/p&gt;
13583
13584 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13585 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13586 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
13587
13588 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13589 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13590 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
13591 &lt;/blockquote&gt;
13592
13593 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13594 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13595 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
13596 </description>
13597 </item>
13598
13599 <item>
13600 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
13601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
13602 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
13603 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
13604 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
13605 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
13606 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13607 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13608 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
13609 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13610 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13611 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13612 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13613 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13614 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13615 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13616 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
13617 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13618 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13619 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13620 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13621 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13622 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
13623 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
13624 </description>
13625 </item>
13626
13627 <item>
13628 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
13629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
13630 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
13631 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
13632 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
13633 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13634 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
13635 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
13636 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
13637 blygsel:&lt;/p&gt;
13638
13639 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13640 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13641 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13642 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13643 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13644 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13645
13646 &lt;p&gt;En &lt;a
13647 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
13648 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13649 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13650 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13651 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
13652 nettet sendte meg til
13653 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
13654 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
13655
13656 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13657 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13658 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13659 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13660 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13661
13662 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13663 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13664 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13665 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13666 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13667 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13668 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13669 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13670 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13671
13672 &lt;blockquote&gt;
13673 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13674 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13675 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13676 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13677 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13678 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13679 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13680 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
13681
13682 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13683 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13684 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13685 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13686 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13687 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13688 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13689 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13690 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13691 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
13692
13693 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13694 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13695 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13696 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
13697
13698 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13699 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13700 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13701 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13702 arbeid.&lt;/p&gt;
13703 &lt;/blockquote&gt;
13704
13705 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13706 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
13707 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13708 minner.&lt;/p&gt;
13709 </description>
13710 </item>
13711
13712 <item>
13713 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
13714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
13715 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
13716 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
13717 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13718 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
13719 med sykkel&lt;/a&gt;... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13720 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
13721
13722 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13723 effekt på området der?&lt;/p&gt;
13724 </description>
13725 </item>
13726
13727 <item>
13728 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
13729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
13730 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
13731 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
13732 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13733 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
13734 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13735 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
13736
13737 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13738 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13739 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
13740
13741 &lt;pre&gt;
13742 Flytoget Airport Express Train
13743
13744 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
13745 Kategori : Voksen
13746 Pris : Nok 170,00
13747 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13748 Betaling : Kontant
13749 Til - Fra : Oslo Lufthavn
13750 Utstedt: : 08.05.10
13751 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
13752 Billetttype : Enkeltbillett
13753
13754 102-1015-100508-48382-01-08
13755 &lt;/pre&gt;
13756
13757 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
13758 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
13759 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13760 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13761 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13762 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
13763
13764 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13765 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13766 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
13767
13768 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
13769
13770 &lt;pre&gt;
13771 Romnummer 727
13772 Hurtigruten
13773 Midnatsol
13774 Reinholdtsen
13775 Petter
13776 Bookingno: SAX69 0742193
13777 Harstad-Bergen
13778 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13779 Lugar fra Risøyhamn
13780 Kost: FRO=4
13781 &lt;/pre&gt;
13782
13783 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
13784 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;. Heller ikke her
13785 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
13786 </description>
13787 </item>
13788
13789 <item>
13790 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
13791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
13792 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
13793 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
13794 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
13795 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13796 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13797 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13798 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13799 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13800 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13801 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
13802
13803 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
13804 </description>
13805 </item>
13806
13807 <item>
13808 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
13809 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
13810 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
13811 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
13812 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
13813 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
13814 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
13815 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
13816 har sagt nei&lt;/a&gt;. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13817 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13818 eller nei.
13819 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
13820 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13821 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13822 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13823 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
13824
13825 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13826 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
13827 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13828 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13829 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13830 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13831 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
13832
13833 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13834 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13835 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13836 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13837 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13838 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
13839 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13840 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13841 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
13842 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
13843 </description>
13844 </item>
13845
13846 <item>
13847 <title>Danmark går for ODF?</title>
13848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
13849 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
13850 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
13851 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13852 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
13853 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13854 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
13855
13856 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13857 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13858 til artikkelen og
13859 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
13860 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
13861
13862 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13863 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13864 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13865
13866 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
13867 </description>
13868 </item>
13869
13870 <item>
13871 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
13872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
13873 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
13874 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
13875 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
13876 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
13877 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går. Den
13878 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13879 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13880 sikrere. Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
13881
13882 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
13883 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
13884 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13885 på flyplassene.&lt;/p&gt;
13886 </description>
13887 </item>
13888
13889 <item>
13890 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
13891 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
13892 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
13893 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
13894 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13895 av en avgjørelse på årsmøtet i
13896 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
13897 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13898 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
13899 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13900 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13901 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
13902 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
13903 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13904 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13905 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13906 til å arrangere
13907 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
13908 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
13909 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13910 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13911 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13912 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13913 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
13914 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13915 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13916 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
13917 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
13918 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
13919 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13920 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13921 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
13922 </description>
13923 </item>
13924
13925 <item>
13926 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
13927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
13928 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
13929 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
13930 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13931 TV. Foredraget om
13932 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
13933 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13934 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13935 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
13936
13937 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
13938 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
13939 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13940 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
13941
13942 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13943 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13944 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13945 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13946 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
13947 </description>
13948 </item>
13949
13950 <item>
13951 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
13952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
13953 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
13954 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
13955 <description>&lt;p&gt;Dagens
13956 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
13957 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13958 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13959 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13960 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13961 interesse.&lt;/p&gt;
13962
13963 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
13964 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
13965 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13966 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
13967 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13968 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13969 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13970 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
13971 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13972 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
13973
13974 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13975 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13976 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
13977 nok fortsette å bruke data fra
13978 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
13979 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13980 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
13981
13982 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13983 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
13984 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
13985 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
13986
13987 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13988 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
13989 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13990 </description>
13991 </item>
13992
13993 <item>
13994 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
13995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
13996 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
13997 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
13998 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
13999 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
14000 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
14001 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
14002 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14003 behandlet, som har
14004 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
14005 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
14006 Polen.&lt;/p&gt;
14007
14008 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14009 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14010 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
14011 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14012 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14013 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
14014 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
14015 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14016 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
14017 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14018 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
14019
14020 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14021 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
14022 </description>
14023 </item>
14024
14025 <item>
14026 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
14027 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
14028 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
14029 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
14030 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
14031 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
14032 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14033 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14034 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
14035 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
14036 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14037 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14038 hjertelig velkommen til
14039 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
14040 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
14041
14042 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14043 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14044 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14045 GNU.&lt;/blockquote&gt;
14046 </description>
14047 </item>
14048
14049 <item>
14050 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
14051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
14052 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
14053 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
14054 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
14055 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
14056 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14057 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
14058 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
14059 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14060 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14061 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14062 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
14063
14064 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14065 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14066 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
14067 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14068 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14069 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14070 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14071 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14072 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14073 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14074 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14075 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
14076 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
14077
14078 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14079 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14080 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14081 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
14082 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14083 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14084 passord.&lt;/p&gt;
14085
14086
14087 &lt;p&gt;I postbankens
14088 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
14089 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
14090
14091 &lt;blockquote&gt;
14092 &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
14093
14094 &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14095 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14096 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14097 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14098 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14099 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14100 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
14101 &lt;/blockquote&gt;
14102
14103 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
14104 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14105 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14106 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
14107 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14108 for å få BankID.&lt;/p&gt;
14109
14110 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14111 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14112 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14113 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;. Jeg nektes
14114 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14115 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
14116
14117 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
14118 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14119 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14120 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14121 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
14122 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.] Det som er situasjonen er
14123 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14124 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14125 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
14126
14127 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14128 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14129 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14130 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14131 begrensing.&lt;/p&gt;
14132
14133 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
14134 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
14135 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14136 nettbankkontroll over egne midler. :(
14137
14138 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14139 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
14140 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14141 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
14142 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14143 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
14144 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
14145 </description>
14146 </item>
14147
14148 <item>
14149 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
14150 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
14151 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
14152 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
14153 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
14154 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14155 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14156 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
14157 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
14158
14159 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14160 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14161 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14162 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
14163 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
14164 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14165 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14166 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
14167 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14168 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
14169 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
14170
14171 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
14172 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14173 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14174 musikkbransjenes egne tall? De har
14175 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
14176 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14177 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
14178 </description>
14179 </item>
14180
14181 <item>
14182 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
14183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
14184 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
14185 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14186 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14187 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
14188 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14189 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14190 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14191 en
14192 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
14193 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14194 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
14195 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
14196 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
14197 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14198 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
14199 papirbøker.&lt;/p&gt;
14200
14201 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14202 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14203 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
14204 </description>
14205 </item>
14206
14207 <item>
14208 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
14209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
14210 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
14211 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14212 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14213 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14214 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14215 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14216 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
14217
14218 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14219 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14220 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14221 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
14222
14223 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14224 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14225 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14226 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14227 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14228 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
14229 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14230 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
14231
14232 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14233 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14234 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14235 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14236 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
14237 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14238 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14239 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
14240
14241 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14242 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14243 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14244 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14245 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
14246 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14247 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
14248
14249 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14250 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14251 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
14252 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
14253 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
14254
14255 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
14256 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14257 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
14258
14259 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14260 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14261 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
14262 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
14263 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14264 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
14265 </description>
14266 </item>
14267
14268 <item>
14269 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
14270 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
14271 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
14272 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
14273 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14274 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14275 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
14276 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
14277 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
14278 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
14279 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
14280 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14281 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
14282
14283 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14284 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
14285 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14286 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14287 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
14288 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14289 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
14290 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14291 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14292 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
14293 </description>
14294 </item>
14295
14296 <item>
14297 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
14298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
14299 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
14300 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
14301 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
14302 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
14303 versjon 2 av
14304 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
14305 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
14306 faktisk var vedtatt etter
14307 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
14308 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14309 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14310 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14311 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14312 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14313 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14314 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14315 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14316 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
14317 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14318 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14319 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14320 lyden.&lt;/p&gt;
14321
14322 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14323 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14324 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14325 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14326 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
14327 mot dette i
14328 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
14329 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
14330
14331 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
14332 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
14333 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14334 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
14335 </description>
14336 </item>
14337
14338 <item>
14339 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
14340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
14341 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
14342 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
14343 <description>&lt;p&gt;I
14344 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
14345 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
14346 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
14347 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
14348 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
14349
14350 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14351 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14352 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
14353 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14354 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14355 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14356 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14357 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14358 standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
14359
14360 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14361 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14362 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14363 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
14364 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
14365 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
14366 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;. Theora er
14367
14368 under standardisering via IETF, med
14369 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
14370 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
14371 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14372 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14373 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
14374 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
14375 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
14376 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14377 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14378 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
14379 til FLAC.&lt;/p&gt;
14380
14381 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14382 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14383 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
14384 </description>
14385 </item>
14386
14387 <item>
14388 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
14389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
14390 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
14391 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
14392 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
14393 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14394 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14395 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14396 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
14397 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
14398 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
14399 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14400 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14401 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14402 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14403 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
14404
14405 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
14406 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
14407 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14408 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14409 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
14410 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14411 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14412 innført.&lt;/p&gt;
14413
14414 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14415 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14416 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
14417 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14418 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14419 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14420 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
14421 </description>
14422 </item>
14423
14424 <item>
14425 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
14426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
14427 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
14428 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
14429 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14430 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
14431 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14432 uttalelsene som er kommet inn til
14433 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
14434 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
14435 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14436 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
14437 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14438 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14439 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14440 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14441 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
14442 </description>
14443 </item>
14444
14445 <item>
14446 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
14447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
14448 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
14449 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
14450 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14451 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14452 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14453 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
14454 dager siden kom
14455 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
14456 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14457 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14458 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
14459 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
14460
14461 &lt;blockquote&gt;
14462 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14463 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14464 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14465 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14466 &lt;/blockquote&gt;
14467
14468 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er &lt;a
14469 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
14470 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
14471 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
14472 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
14473
14474 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
14475 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
14476 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
14477 </description>
14478 </item>
14479
14480 <item>
14481 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
14482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
14483 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
14484 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
14485 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14486 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
14487 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14488 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14489 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14490 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
14491 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
14492 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14493 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
14494 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14495 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
14496 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14497 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
14498 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
14499
14500 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14501 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14502 CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14503 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14504 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14505 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14506 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
14507 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14508 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14509 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14510 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
14511 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14512 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14513 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
14514
14515 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14516 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14517 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
14518 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14519 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
14520
14521 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14522 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14523 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14524 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14525 ham.&lt;/p&gt;
14526
14527 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
14528 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
14529 titt.&lt;/p&gt;
14530 </description>
14531 </item>
14532
14533 <item>
14534 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
14535 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
14536 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
14537 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
14538 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
14539 og
14540 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
14541 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14542 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
14543 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14544 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
14545 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14546 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
14547 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14548 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14549 Osloområdet.&lt;/p&gt;
14550 </description>
14551 </item>
14552
14553 <item>
14554 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
14555 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
14556 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
14557 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
14558 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
14559 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
14560 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
14561 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14562 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14563 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14564 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14565 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
14566 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14567 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14568 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14569 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
14570 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
14571 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
14572 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
14573
14574 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14575 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14576 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
14577 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14578 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14579 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14580 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
14581 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14582 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
14583 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14584 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14585 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
14586 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14587 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
14588 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
14589 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14590 massemarkedet.&lt;/p&gt;
14591 </description>
14592 </item>
14593
14594 <item>
14595 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
14596 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
14597 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
14598 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
14599 <description>&lt;ul&gt;
14600
14601 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
14602 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14603 offentligheten.&lt;/li&gt;
14604
14605 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
14606 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
14607
14608 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
14609 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14610 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
14611
14612 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
14613 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
14614 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
14615
14616 &lt;/ul&gt;
14617 </description>
14618 </item>
14619
14620 <item>
14621 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
14622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
14623 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
14624 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
14625 <description>&lt;p&gt;Kom over
14626 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
14627 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
14628 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14629 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14630 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14631 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
14632 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
14633 </description>
14634 </item>
14635
14636 <item>
14637 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
14638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
14639 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
14640 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
14641 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
14642 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14643 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14644 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
14645 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14646 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14647 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14648 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14649 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14650 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
14651 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14652 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14653 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14654 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14655 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
14656 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14657 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
14658 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14659 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
14660 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
14661
14662 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14663 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14664 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14665 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
14666 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14667 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14668 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14669 betydelige.&lt;/p&gt;
14670 </description>
14671 </item>
14672
14673 <item>
14674 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
14675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
14676 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
14677 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
14678 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14679 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
14680 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
14681 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14682 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14683 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14684 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
14685 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14686 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14687 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14688 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14689 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
14690 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
14691 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14692 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
14693
14694 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
14695 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
14696 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
14697 </description>
14698 </item>
14699
14700 <item>
14701 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
14702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
14703 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
14704 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
14705 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14706 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14707 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
14708 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
14709
14710 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14711 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14712 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14713 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14714 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
14715 Island&lt;/a&gt;. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14716 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14717 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14718 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
14719 Norge AS&lt;/a&gt; og
14720 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
14721 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
14722
14723 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
14724 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14725 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;. Jeg har ikke klart
14726 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
14727 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
14728 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
14729 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
14730 </description>
14731 </item>
14732
14733 <item>
14734 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
14735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
14736 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
14737 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
14738 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14739 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14740 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14741 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14742 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14743 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
14744
14745 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14746 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14747 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
14748 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14749 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14750 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
14751 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14752 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
14753 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
14754 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
14755 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14756 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14757 som kunde.&lt;/p&gt;
14758
14759 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14760 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14761 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14762 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
14763 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14764 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14765 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
14766 </description>
14767 </item>
14768
14769 <item>
14770 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
14771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
14772 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
14773 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
14774 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
14775 melder&lt;/a&gt; at
14776 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
14777 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
14778 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14779 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14780 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14781 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14782 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14783 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14784 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14785 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
14786 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
14787 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
14788 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
14789 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
14790
14791 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14792 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14793 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
14794 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
14795
14796 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14797 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14798 fortløpende.&lt;/p&gt;
14799
14800 </description>
14801 </item>
14802
14803 <item>
14804 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
14805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
14806 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
14807 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14808 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
14809 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
14810 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14811 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14812 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
14813 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14814 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
14815 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14816 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
14817 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14818 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14819 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14820 i Bush-regjeringen. Les mer i
14821 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
14822 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;. Overvåkningshistoriene fra
14823 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
14824 </description>
14825 </item>
14826
14827 <item>
14828 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
14829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
14830 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
14831 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
14832 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14833 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
14834 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14835 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
14836 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14837 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14838 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
14839 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14840 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
14841 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14842 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14843 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
14844 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14845 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
14846 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14847 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
14848 </description>
14849 </item>
14850
14851 <item>
14852 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
14853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
14854 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
14855 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14856 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14857 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
14858 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14859 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14860 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
14861 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14862 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
14863 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14864 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14865 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
14866 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
14867
14868 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14869 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14870 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14871 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14872 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14873 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
14874 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14875 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
14876
14877 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
14878 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14879 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14880 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
14881 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
14882 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14883 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14884 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
14885 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
14886 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk. Mange
14887 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
14888 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14889 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14890 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14891 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14892 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
14893 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
14894 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
14895 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
14896 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14897 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
14898 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14899 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
14900 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14901 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14902 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
14903 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14904 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14905 til neste gang. En reprap-variant ved navn
14906 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
14907 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14908 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
14909 </description>
14910 </item>
14911
14912 <item>
14913 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
14914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
14915 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
14916 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
14917 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
14918 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14919 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
14920 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
14921 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14922 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14923 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
14924 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
14925 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
14926
14927 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14928 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
14929 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;. Mon tro om
14930 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14931 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
14932 </description>
14933 </item>
14934
14935 <item>
14936 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
14937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
14938 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
14939 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
14940 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14941 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14942 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14943 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14944 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14945 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14946 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14947 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14948 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14949 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14950 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14951 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14952 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14953 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14954 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14955 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14956 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
14957 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14958 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14959 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14960 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14961 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
14962 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14963 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
14964 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14965 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
14966
14967 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
14968 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14969 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
14970 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
14971 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
14972 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14973 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14974 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
14975 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14976 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14977 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14978 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14979 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14980 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
14981
14982 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14983 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14984 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
14985 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14986 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14987 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
14988 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14989 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
14990
14991 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14992 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14993 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14994 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14995 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
14996 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14997 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14998 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14999 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15000 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15001 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15002 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
15003 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15004 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15005 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15006 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15007 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
15008 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15009 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15010 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15011 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15012 den måten.&lt;/p&gt;
15013
15014 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15015 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
15016 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15017 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15018 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15019 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
15020 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15021 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
15022 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15023 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
15024 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
15025 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
15026 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
15027 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
15028
15029 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15030 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15031 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
15032 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15033 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15034 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15035 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15036 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15037 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
15038 </description>
15039 </item>
15040
15041 <item>
15042 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
15043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
15044 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
15045 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
15046 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15047 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15048 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15049 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15050 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
15051 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
15052 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15053 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
15054
15055 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15056 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
15057 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15058 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15059 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15060 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15061 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
15062 middelalderen.&lt;/p&gt;
15063
15064 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15065 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15066 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15067 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15068 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
15069 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15070 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15071 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
15072 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15073 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15074 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15075 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15076 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15077 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15078 dag.&lt;/p&gt;
15079
15080 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15081 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15082 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15083 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15084 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
15085 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15086 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15087 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
15088 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15089 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15090 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15091 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
15092 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15093 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
15094 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15095 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15096 og matematikk.&lt;/p&gt;
15097
15098 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15099 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15100 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15101 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15102 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15103 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15104 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15105 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15106 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15107 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15108 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15109 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15110 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15111 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
15112 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
15113 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
15114 </description>
15115 </item>
15116
15117 <item>
15118 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
15119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
15120 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
15121 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15122 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15123 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15124 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
15125 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15126 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
15127 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15128 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15129 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
15130 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
15131 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15132 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15133 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
15134 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
15135 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15136 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15137 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
15138 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
15139 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
15140 må strammes skikkelig til før første
15141 utskrift.&lt;/p&gt;
15142
15143 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
15144 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15145 limingen, som
15146 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
15147 på reprap-wikien&lt;/a&gt;. Er blitt tipset om svart superlim som er
15148 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15149 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15150 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
15151 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
15152 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
15153 </description>
15154 </item>
15155
15156 <item>
15157 <title>Avisene i endring</title>
15158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
15159 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
15160 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15161 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
15162 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
15163 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
15164 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15165 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15166 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
15167 </description>
15168 </item>
15169
15170 <item>
15171 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
15172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
15173 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
15174 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
15175 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15176 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15177 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
15178
15179 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15180 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15181 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
15182 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15183 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
15184 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15185 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15186 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15187 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15188 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15189 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15190 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15191 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15192 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
15193
15194 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15195 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15196 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15197 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15198 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
15199 </description>
15200 </item>
15201
15202 <item>
15203 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
15204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
15205 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
15206 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
15207 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15208 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
15209 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
15210 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15211 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
15212 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15213 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
15214 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15215 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15216 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
15217 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
15218
15219 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15220 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15221 enn meg. Jeg fikk i dag testet
15222 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
15223 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
15224 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15225 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15226 beskrevet på
15227 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
15228 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;. Jeg møtte også et annet problem med
15229 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15230 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
15231 vha. et Google-søk
15232 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
15233 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
15234 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
15235 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15236 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15237 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
15238 </description>
15239 </item>
15240
15241 <item>
15242 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
15243 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
15244 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
15245 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
15246 <description>&lt;p&gt;I går
15247 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
15248 NUUGs videogruppe
15249 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
15250 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
15251 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15252 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15253 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15254 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
15255 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15256 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15257 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
15258
15259 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15260 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15261 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15262 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15263 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15264 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
15265
15266 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15267 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
15268 religiøst sludder, fra
15269 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
15270 i jerusalem&lt;/a&gt; via
15271 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
15272 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
15273 &lt;a
15274 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
15275 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
15276 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
15277 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
15278 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
15279 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15280 er
15281
15282 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
15283 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
15284 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
15285 </description>
15286 </item>
15287
15288 <item>
15289 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
15290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
15291 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
15292 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
15293 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15294 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15295 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
15296 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
15297 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Jeg er veldig
15298 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
15299 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15300 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15301 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
15302 </description>
15303 </item>
15304
15305 <item>
15306 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
15307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
15308 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
15309 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
15310 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15311 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
15312 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15313 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
15314
15315 &lt;ul&gt;
15316
15317 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
15318 Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
15319 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
15320 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15321 technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
15322 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
15323 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
15324 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
15325 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
15326 source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
15327 JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
15328 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
15329 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15330 Trachtenberg&lt;/li&gt;
15331
15332 &lt;/ul&gt;
15333
15334 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15335 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15336 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
15337 stort.&lt;/p&gt;
15338 </description>
15339 </item>
15340
15341 <item>
15342 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
15343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
15344 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
15345 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
15346 <description>&lt;p&gt;I regi av
15347 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
15348 startet på
15349 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
15350 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;. Bakgrunnen er at det etter
15351 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15352 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15353 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15354 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
15355 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15356 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15357 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
15358 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15359 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
15360 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15361 alle. Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
15362 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
15363 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
15364 </description>
15365 </item>
15366
15367 <item>
15368 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
15369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
15370 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
15371 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
15372 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
15373 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
15374 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15375 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15376 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
15377 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
15378 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
15379 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15380 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
15381 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15382 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15383 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
15384 </description>
15385 </item>
15386
15387 <item>
15388 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
15389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
15390 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
15391 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
15392 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
15393 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
15394 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15395 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15396 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15397 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15398 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
15399 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15400 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15401 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
15402 </description>
15403 </item>
15404
15405 <item>
15406 <title>Min reprap tar sakte form</title>
15407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
15408 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
15409 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
15410 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
15411 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15412 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
15413 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15414 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15415 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15416 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
15417 relatert til Z-aksen og Y-aksen. &lt;/p&gt;
15418
15419 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15420 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15421 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15422 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15423 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
15424 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
15425
15426 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15427 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15428 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
15429
15430 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15431 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15432 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15433 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
15434 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
15435
15436 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15437 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15438 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15439 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
15440 arbeidet.&lt;/p&gt;
15441 </description>
15442 </item>
15443
15444 <item>
15445 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
15446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
15447 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
15448 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
15449 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15450 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;. Norge
15451 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15452 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15453 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15454 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
15455 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15456 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
15457 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15458 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15459 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15460 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
15461 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
15462 </description>
15463 </item>
15464
15465 <item>
15466 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
15467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
15468 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
15469 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
15470 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15471 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
15472 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
15473 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15474 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15475 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15476 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
15477 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
15478
15479 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
15480 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
15481 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
15482 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15483 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
15484 forteller videre at noen jobber med å skrive
15485 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
15486 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
15487 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15488 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15489 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
15490 </description>
15491 </item>
15492
15493 <item>
15494 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
15495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
15496 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
15497 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
15498 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15499 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
15500 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
15501 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
15502 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
15503 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
15504 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
15505
15506 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15507 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15508 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
15509 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
15510 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15511 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
15512
15513 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15514 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
15515 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
15516 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
15517 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15518 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15519 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
15520 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
15521
15522 &lt;blockquote&gt;
15523 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
15524
15525 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15526 som følger:&lt;/p&gt;
15527 &lt;ul&gt;
15528 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15529 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15530 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15531 tid.&lt;/li&gt;
15532 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15533 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15534 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15535 å delta.&lt;/li&gt;
15536 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15537 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15538 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
15539 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15540 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
15541 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
15542 &lt;/ul&gt;
15543 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15544 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15545 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
15546 &lt;/blockquote&gt;
15547
15548 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
15549 </description>
15550 </item>
15551
15552 <item>
15553 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
15554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
15555 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
15556 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
15557 <description>&lt;p&gt;Kom over
15558 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
15559 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
15560 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15561 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15562 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
15563 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935. Det må jeg si var
15564 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15565 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
15566
15567 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
15568 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
15569 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
15570 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
15571 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15572 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
15573 og
15574 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
15575 oppløsning.&lt;/p&gt;
15576 </description>
15577 </item>
15578
15579 <item>
15580 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
15581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
15582 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
15583 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
15584 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
15585 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
15586 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
15587 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
15588 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15589 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
15590 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15591 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
15592
15593 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15594 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15595 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15596 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
15597 </description>
15598 </item>
15599
15600 <item>
15601 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
15602 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
15603 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
15604 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15605 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
15606 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15607 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15608 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
15609 var involvert i
15610 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
15611 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15612 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
15613 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15614 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
15615 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15616 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15617 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15618 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15619 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15620 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
15621
15622 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15623 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15624 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
15625 slike lesere.&lt;/p&gt;
15626
15627 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15628 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
15629 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15630 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15631 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15632 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
15633 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15634 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15635 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
15636 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15637 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15638 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
15639 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
15640
15641 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15642 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15643 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15644 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15645 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15646 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15647 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15648 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
15649 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15650 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15651 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15652 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
15653 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15654 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15655 begresninger gjelder.. &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
15656 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15657 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
15658
15659 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15660 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
15661 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;. De ser pr. i
15662 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15663 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
15664
15665 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
15666 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15667 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15668 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15669 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15670 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15671 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15672 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15673 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15674 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15675 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15676 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15677 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15678 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15679 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15680 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
15681
15682 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
15683 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15684 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
15685 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15686 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15687 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15688 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
15689 strid med kriteriene for Free Software
15690 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
15691 av FSF&lt;/a&gt;,
15692 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
15693 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15694 publisert i
15695 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
15696 folder om dette&lt;/a&gt;. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15697 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
15698 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15699 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15700 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
15701
15702 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
15703 har siden jeg skrev denne teksten endret
15704 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
15705 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
15706 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
15707 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
15708 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
15709 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
15710 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
15711 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
15712 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
15713 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
15714 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
15715 database.&lt;/p&gt;
15716 </description>
15717 </item>
15718
15719 <item>
15720 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
15721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
15722 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
15723 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
15724 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15725 med en norsk utgave av
15726 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
15727 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
15728 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15729 å bruke kart og web. &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
15730 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15731 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15732 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15733 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15734 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15735 til ny funksjonalitet.
15736 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
15737 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15738 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
15739 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15740 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15741 med dem. Dette blir bra.&lt;/p&gt;
15742 </description>
15743 </item>
15744
15745 <item>
15746 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
15747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
15748 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
15749 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
15750 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
15751 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15752 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15753 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15754 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15755 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15756 er skammelig.&lt;/p&gt;
15757
15758 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15759 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
15760 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15761 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15762 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15763 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15764 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15765 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15766 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15767 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
15768 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15769 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15770 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15771 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
15772
15773 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15774 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
15775 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15776 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15777 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15778 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15779 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
15780 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15781 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
15782 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15783 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
15784 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15785 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
15786
15787 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15788 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
15789 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15790 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15791 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
15792 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15793 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15794 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15795 gangen.&lt;/p&gt;
15796
15797 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15798 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
15799 </description>
15800 </item>
15801
15802 <item>
15803 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
15804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
15805 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
15806 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
15807 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
15808 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
15809 i dag.&lt;/p&gt;
15810
15811 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15812 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
15813 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
15814 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
15815 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15816 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
15817 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15818 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
15819 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15820 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
15821 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
15822
15823 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15824 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15825 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
15826 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15827 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
15828
15829 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15830 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15831 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
15832 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15833 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
15834 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15835 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15836 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
15837 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15838 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
15839
15840 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15841 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15842 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
15843 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15844 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
15845 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
15846 </description>
15847 </item>
15848
15849 <item>
15850 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
15851 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
15852 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
15853 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
15854 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15855 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
15856 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15857 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15858 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15859 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15860 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
15861 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15862 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15863 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15864 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15865 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
15866 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15867 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
15868
15869 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15870 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
15871 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
15872 og
15873 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
15874 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15875 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15876 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
15877 </description>
15878 </item>
15879
15880 <item>
15881 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
15882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
15883 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
15884 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
15885 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
15886 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
15887 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare. Den gode
15888 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15889 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15890 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15891 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
15892 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
15893 kildekoden er tilgjengelig fra
15894 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
15895 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15896 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15897 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15898 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15899 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
15900
15901 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15902 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
15903 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15904 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15905 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
15906 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15907 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15908 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15909 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15910 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
15911 data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
15912 width=&quot;100%&quot;
15913 height=&quot;100%&quot;
15914 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
15915
15916 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15917 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15918 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
15919 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15920 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
15921 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15922 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
15923 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;. Jeg spurte
15924 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15925 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15926 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
15927
15928 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15929 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15930 Eclipse-utvidelse i
15931 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
15932 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15933 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
15934 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15935 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15936 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15937 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
15938 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15939 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15940 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
15941 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
15942 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15943 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
15944
15945 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15946 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15947 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15948 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
15949 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15950 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
15951 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15952 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15953 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15954 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15955 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
15956 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15957 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
15958 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15959 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
15960 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15961 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
15962 </description>
15963 </item>
15964
15965 <item>
15966 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
15967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
15968 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
15969 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
15970 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15971 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
15972 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
15973 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15974 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15975 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
15976
15977 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
15978 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
15979 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
15980 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
159813D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
15982 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15983 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
15984 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15985 jul.&lt;/p&gt;
15986 </description>
15987 </item>
15988
15989 <item>
15990 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
15991 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
15992 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
15993 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
15994 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15995 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15996 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15997 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
15998
15999 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16000 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16001 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16002 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16003 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
16004 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
16005 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16006 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16007 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16008 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16009 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16010 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
16011 </description>
16012 </item>
16013
16014 <item>
16015 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
16016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
16017 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
16018 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
16019 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16020 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16021 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
16022 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
16023
16024 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
16025 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16026 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16027 bort første pakke.&lt;/p&gt;
16028 </description>
16029 </item>
16030
16031 <item>
16032 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
16033 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
16034 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
16035 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
16036 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16037 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
16038 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
16039 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
16040
16041 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16042 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
16043 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
16044 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
16045 </description>
16046 </item>
16047
16048 <item>
16049 <title>Amigafolket holder ut</title>
16050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
16051 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
16052 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
16053 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
16054 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
16055 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16056 minnet meg på prosjektet Aros.
16057 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
16058 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16059 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
16060 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16061 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
16062 </description>
16063 </item>
16064
16065 <item>
16066 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
16067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
16068 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
16069 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
16070 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
16071 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16072 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
16073 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
16074 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
16075 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16076 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16077 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16078 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
16079 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16080 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
16081
16082 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16083 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
16084 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
16085 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16086 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
16087 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16088 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16089 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16090 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
16091 </description>
16092 </item>
16093
16094 <item>
16095 <title>Tester blog</title>
16096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
16097 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
16098 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
16099 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
16100 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
16101 forsøk.&lt;/p&gt;
16102 </description>
16103 </item>
16104
16105 </channel>
16106 </rss>