1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
15 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
16 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
17 (av
429 kommuner). Siden
18 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
19 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
20 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
21 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
22 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
23 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
24 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
25 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
26 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
27 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
28 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
29 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
30 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
32 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
33 brukere av FiksGataMi? Se
34 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
35 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
37 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
38 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
43 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
44 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
45 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
46 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
47 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
48 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
52 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
53 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
54 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
55 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
57 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
58 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
59 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
60 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
62 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
63 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
64 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
65 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
67 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
68 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
69 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
70 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
72 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
73 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
74 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
76 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
77 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
78 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
81 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
82 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
83 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
90 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
91 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
92 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
93 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
94 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
95 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
96 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
97 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
98 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
99 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
100 artikkelen at
</p
>
103 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
104 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
105 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
106 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
107 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
110 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
111 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
112 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
113 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
114 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
115 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
116 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
117 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
118 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
119 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
120 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
121 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
122 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
123 (noe de kanskje angret på
124 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
125 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
126 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
127 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
128 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
129 mediehus nå for tiden.
</p
>
131 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
132 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
133 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
134 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
136 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
137 problemstillingen i sin bok
138 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
139 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
140 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
141 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
142 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
143 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
144 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
145 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
146 mange år nå.
</p
>
151 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
154 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
155 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
156 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
157 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
158 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
159 beskjed om at min henvendelse har fått
160 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
161 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
162 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
165 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
166 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
167 <br
>To: Petter Reinholdtsen
168 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
170 <p
>Hei Petter,
</p
>
172 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
173 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
174 reservere seg på denne måten.
</p
>
176 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
177 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
178 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
179 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
180 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
181 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
183 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
184 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
185 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
186 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
187 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
188 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
189 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
190 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
192 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
193 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
194 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
195 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
196 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
197 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
198 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
199 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
200 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
203 <br
>Stig Hornnes
204 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
207 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
208 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
209 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
210 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
211 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
212 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
213 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
216 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
217 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
218 nøkkel-kryptering, eller
219 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
220 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
221 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
222 matematikk.org
</a
>:
</p
>
225 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
226 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
227 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
228 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
231 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
232 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
233 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
234 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
235 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
236 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
237 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
238 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
239 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
240 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
245 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
248 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
249 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
250 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
251 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
252 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
253 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
254 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
255 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
256 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
257 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
259 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
260 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
261 banker som ikke krever BankID, se
262 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
263 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
264 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
265 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
266 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
267 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
268 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
269 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
270 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
271 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
273 <p
>Når en i tillegg fra
274 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
275 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
276 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
277 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
278 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
279 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
280 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
281 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
283 <p
><blockquote
>
284 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
285 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
286 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
287 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
289 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
290 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
291 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
292 pressemelding[
2].
</p
>
294 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
295 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
297 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
298 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
299 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
300 innlogging med BankID.
</p
>
302 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
303 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
304 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
305 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
306 informasjon om meg.
</p
>
308 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
309 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
310 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
311 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
312 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
313 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
315 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
317 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
318 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
319 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
320 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
321 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
324 <br
>Vennlig hilsen
325 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
328 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
329 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
331 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
332 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
333 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
334 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
335 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
340 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
343 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
344 <description><p
>Leste nettopp
345 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
346 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
347 fingeravtrykksløsningen de lager:
350 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
351 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
352 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
353 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
354 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
355 sveiper en innrullert finger over sensoren.
358 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
359 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
360 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
361 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
362 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
363 som har testet, f.eks.
364 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
365 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
366 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
367 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
368 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
369 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
370 Arabiske Emirater
</a
> av at
371 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
372 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
373 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
374 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
375 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
376 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
378 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
379 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
380 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
385 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
388 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
389 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
391 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
392 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
393 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
394 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
395 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
396 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
397 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
398 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
399 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
400 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
401 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
402 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
403 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
404 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
405 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
407 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
408 brukere av FiksGataMi? Se
409 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
410 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
412 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
413 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
418 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
421 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
422 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
423 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
424 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
425 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
426 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
427 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
428 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
429 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
430 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
431 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
432 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
433 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
434 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
435 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
436 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
437 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
438 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
439 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
440 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
441 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
442 kanalens begrensede midler.
</p
>
444 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
445 til Frikanalen. Mens det i
446 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
447 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
451 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
452 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
453 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
454 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
455 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
456 i forbindelse med valg.
460 <p
>Så har kulturdepartementet
461 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
462 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
466 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
467 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
469 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
470 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
471 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
472 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
474 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
475 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
476 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
477 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
481 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
482 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
483 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
484 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
486 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
487 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
488 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
489 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
490 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
494 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
495 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
496 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
497 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
498 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
499 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
500 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
501 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
502 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
503 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
504 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
507 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
508 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
509 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
510 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
511 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
512 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
517 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
520 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
521 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
523 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
524 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
525 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
526 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
527 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
528 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
529 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
530 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
531 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
532 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
533 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
534 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
535 liste og kart er tilgjengelig fra
536 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
539 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
540 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
545 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
547 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
548 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
549 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
550 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
552 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
553 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
554 Avsnittet lyder slik:
558 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
559 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
560 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
561 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
562 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
563 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
564 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
565 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
566 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
567 skal håndteres og vil avgjøres.»
571 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
572 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
573 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
577 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
578 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
579 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
580 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
581 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
582 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
585 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
586 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
587 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
588 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
589 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
590 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
591 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
592 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
593 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
594 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
595 sine kunder.
</p
>
597 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
598 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
599 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
600 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
601 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
602 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
603 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
604 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
605 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
606 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
612 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
615 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
616 <description><p
>NRKs program
617 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
618 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
619 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
620 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
621 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
622 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
623 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
629 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
632 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
635 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
636 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
639 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
640 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
643 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
646 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
647 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
650 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
651 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
654 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
655 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
658 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
659 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
660 skepsis.no blogg
</li
>
663 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
666 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
667 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
670 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
671 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
674 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
675 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
678 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
679 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
682 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
683 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
686 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
687 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
690 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
691 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
694 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
695 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
698 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
699 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
702 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
703 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
706 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
709 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
710 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
713 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
714 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
717 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
718 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
721 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
722 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
725 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
726 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
729 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
730 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
733 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
734 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
737 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
738 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
741 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
744 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
745 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
748 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
749 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
752 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
755 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
756 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
760 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
761 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
762 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
764 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
765 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
766 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
767 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
769 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
770 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
771 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
773 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
774 etter
2012-
10-
16.
</p
>
779 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
780 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
781 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
782 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
783 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
784 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
785 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
786 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
788 <p
><blockquote
>
789 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
790 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
791 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
792 </blockquote
></p
>
794 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
795 opplever dette? I følge NRK måtte
796 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
797 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
798 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
799 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
805 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
806 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
807 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
808 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
809 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
810 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
811 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
812 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
813 referert i blant annet
814 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
815 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
816 valgkampstøtte.
</p
>
818 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
819 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
821 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
822 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
823 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
824 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
825 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
826 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
827 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
828 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
829 forslaget selv...
</p
>
831 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
832 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
833 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
834 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
835 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
836 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
837 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
838 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
839 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
840 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
841 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
842 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
843 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
846 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
847 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
848 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
849 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
850 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
851 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
852 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
853 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
854 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
855 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
856 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
857 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
858 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
859 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
860 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
861 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
862 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
864 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
865 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
866 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
867 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
868 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
870 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
871 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
876 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
877 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
878 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
879 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
880 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
881 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
882 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
883 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
884 leserinnlegg på nett.
</p
>
887 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
888 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
890 <p
>Ærede redaktør
</p
>
892 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
893 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
894 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
895 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
896 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
897 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
898 billigere skolehverdag.
</p
>
900 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
901 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
902 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
903 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
904 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
905 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
906 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
907 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
908 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
910 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
911 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
912 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
913 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
914 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
915 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
916 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
917 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
919 <p
>Vennlig hilsen
920 <br
>Petter Reinholdtsen
921 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
923 <p
>Referanser:
</p
>
927 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
928 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
934 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
935 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
940 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
941 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
942 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
943 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
944 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
945 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
946 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
947 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
948 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
949 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
951 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
952 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
953 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
954 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
955 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
956 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
957 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
958 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
960 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
961 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
963 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
964 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
965 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
966 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
972 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
973 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
974 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
975 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
976 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
977 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
978 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
979 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
980 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
981 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
982 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
983 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
984 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
985 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
986 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
987 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
988 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
990 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
991 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
992 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
993 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
994 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
995 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
996 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
998 <p
><blockquote
>
999 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
1000 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1001 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1002 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
1003 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1005 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1006 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
1007 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1008 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1009 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
1010 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1011 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1012 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1013 kontanter måtte godtas.
</p
>
1015 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
1016 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1018 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
1019 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
1021 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1022 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
1023 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1024 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1026 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1027 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1028 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
1029 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
1030 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
1032 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1035 <br
>Vennlig hilsen
1036 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1037 </blockquote
></p
>
1039 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1040 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1041 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1042 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1043 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1044 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
1045 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
1046 raskt første dag etter ferien.
</p
>
1048 <p
><blockquote
>
1049 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
1050 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1051 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1052 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1053 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1054 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1055 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1056 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
1058 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1060 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1061 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1062 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1063 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1064 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1065 z-strimler og lignende.
</p
>
1067 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1069 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1071 <p
>Svenn Ole Wiik
1072 <br
>rådmann
</p
>
1073 </blockquote
></p
>
1075 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
1076 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
1078 <p
><blockquote
>
1079 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
1080 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1081 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1082 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1083 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
1084 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1085 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1086 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
1087 <br
> Ballangen?
</p
>
1089 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1090 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
1092 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
1095 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1096 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1097 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1098 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1099 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1100 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
1102 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
1104 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
1105 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
1106 spurte om.
</p
>
1108 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
1109 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
1110 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
1111 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1112 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
1115 <br
>Vennlig hilsen
1116 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1117 </blockquote
></p
>
1119 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
1120 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
1122 <p
><blockquote
>
1123 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
1124 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1125 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1126 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1127 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
1128 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
1129 <br
> ballangen-helseetat.no
1130 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
1131 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
1133 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
1135 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
1136 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
1140 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
1141 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
1142 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
1144 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
1145 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
1146 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
1148 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
1149 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
1150 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
1153 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
1154 purringen.
</p
>
1156 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
1157 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
1158 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
1161 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
1162 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
1163 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
1164 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
1167 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
1169 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
1170 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
1172 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1175 <br
>Vennlig hilsen
1176 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1177 </blockquote
></p
>
1179 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
1182 <p
><blockquote
>
1183 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
1184 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1185 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1186 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1187 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1189 <p
>Hei!
</p
>
1191 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
1194 <br
>Ballangen kommune
1195 <br
>H. Pedersen
</p
>
1196 </blockquote
></p
>
1198 <p
><blockquote
>
1199 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
1200 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
1201 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1202 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1204 <p
>Hei
</p
>
1206 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
1207 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
1209 <p
>Med vennlig hilsen
1210 <br
>Svenn Ole Wiik
1211 </blockquote
></p
>
1213 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1214 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1215 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1216 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
1217 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
1218 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
1219 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1221 <p
><blockquote
>
1222 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
1223 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1224 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1225 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1226 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1227 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1228 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1229 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1230 hos legevakten i Ballangen
</p
>
1232 <p
>Hei
</p
>
1234 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
1237 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
1241 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
1242 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1243 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1244 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1245 imidlertid meget bra.
1246 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1247 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1248 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1249 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1250 forlanger å betale kontant).
1254 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
1256 <p
>Svenn Ole Wiik
1257 <br
>rådmann
</p
>
1258 </blockquote
></p
>
1260 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1261 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
1263 <p
><blockquote
>
1264 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
1265 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1266 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1267 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1268 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
1269 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1270 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1271 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1272 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1274 <p
>[Svenn Ole Wiik]
1275 <br
>&gt; Hei
1277 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
1279 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
1281 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
1282 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1283 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1284 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1285 <br
>&gt; meget bra.
1287 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1288 opprinnelige henvendelse.
</p
>
1290 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1291 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1292 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1293 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1294 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
1296 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1297 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
1300 <br
>Vennlig hilsen
1301 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1302 </blockquote
></p
>
1304 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
1305 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1306 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
1307 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1308 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1309 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1310 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
1312 <p
><blockquote
>
1313 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
1314 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1315 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1316 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1318 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1319 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
1322 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1323 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1324 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1325 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1326 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1327 z-strimler og lignende.
1330 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1331 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1332 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
1334 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
1337 <br
>Vennlig hilsen
1338 <br
>Petter Reinholdtsen
1339 </blockquote
></p
>
1341 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1344 <p
><blockquote
>
1346 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
1347 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1348 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1349 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1351 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1352 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
1353 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1354 dokumentene?
</p
>
1356 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
1358 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
1359 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
1362 <br
>Vennlig hilsen
1363 <br
>Petter Reinholdtsen
1364 </blockquote
></p
>
1366 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1367 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
1369 <p
><blockquote
>
1370 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
1371 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1372 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1373 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1375 <p
>Hei!
</p
>
1377 <p
>Til orientering:
</p
>
1379 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1382 <br
>Ballangen kommune
1383 <br
>H. Pedersen
</p
>
1384 </blockquote
></p
>
1386 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1387 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
1389 <p
><blockquote
>
1390 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
1391 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1392 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1393 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1395 <p
>[H. Pedersen]
1396 <br
>&gt; Hei!
1398 <br
>&gt; Til orientering:
1399 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
1401 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1402 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
1404 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1405 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
1406 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
1407 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
1410 <br
>Vennlig hilsen
1411 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1412 </blockquote
></p
>
1414 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1415 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
1417 <p
><blockquote
>
1418 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
1419 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1420 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1421 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1422 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1423 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
1425 <p
>Hei!
</p
>
1427 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
1430 <br
>H. Pedersen
1431 <br
>Ballangen kommune
</p
>
1432 </blockquote
></p
>
1434 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1435 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1436 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1437 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1438 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
1440 <p
><blockquote
>
1441 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
1442 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1443 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1444 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1445 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
1447 <p
>Hei.
</p
>
1449 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
1451 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1452 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
1454 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1455 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1456 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1457 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1458 videre nedprioritert.
</p
>
1460 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1461 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1462 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1463 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1465 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1467 <p
>Lillian Sletteng
1468 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1469 </blockquote
></p
>
1471 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1472 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
1474 <p
><blockquote
>
1475 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
1476 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1477 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1478 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1479 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1480 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
1482 <p
>[Lillian Sletteng]
1483 <br
>&gt; Hei.
1485 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1486 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1487 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1489 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1490 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1491 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1492 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1493 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
1495 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1496 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1497 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1498 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
1500 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
1501 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1502 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
1506 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1507 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
1508 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1509 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1510 skriftlig form.
</p
>
1512 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1517 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1518 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1519 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
1520 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1521 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
1522 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1525 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1529 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1530 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1534 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1535 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1536 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1537 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1538 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1539 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1540 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1543 <br
>Vennlig hilsen
1544 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1545 </blockquote
></p
>
1547 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1550 <p
><blockquote
>
1551 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1552 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1553 <br
>To: pere (at) hungry.com
1554 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1556 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1557 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1559 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1561 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1563 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1564 </blockquote
></p
>
1566 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1567 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1568 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1569 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1570 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1571 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1572 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1574 <p
><blockquote
>
1575 <p
>Hei
</p
>
1577 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1579 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1580 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1582 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1583 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1586 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1587 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1589 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1590 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1592 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1593 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1596 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1597 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1598 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1600 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1602 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1604 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1606 <p
>Lillian Sletteng
1607 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1609 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1611 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1613 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1614 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1615 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1616 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1617 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1618 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1619 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1620 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1621 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1622 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1623 skal ikke slås sammen.
</p
>
1625 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1626 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1628 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1630 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1631 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1632 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1633 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1634 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1635 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1637 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1639 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1640 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1641 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1642 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1643 </blockquote
></p
>
1645 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1646 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1647 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1648 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1649 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1650 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1651 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1652 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1653 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1655 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1657 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1658 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1659 var fortsatt oppslått samme
1660 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1661 som tidligere.
</p
>
1663 <p
><blockquote
>
1664 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1665 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1666 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1667 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1669 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1670 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1671 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1674 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1675 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1677 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1680 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1681 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1682 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1683 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1684 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1685 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1688 <br
>Vennlig hilsen
1689 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1690 </blockquote
></p
>
1692 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1694 <p
><blockquote
>
1695 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1696 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1697 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1698 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1700 <p
>Hei!
</p
>
1702 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1703 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1708 </blockquote
></p
>
1710 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1711 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1712 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1713 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1714 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1715 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1716 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1717 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1719 <p
><blockquote
>
1720 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1721 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1722 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1723 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1724 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1725 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1726 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1727 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1728 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1729 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1731 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1732 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1734 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1735 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1736 alle innbyggere.
</p
>
1738 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1739 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1740 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1741 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1742 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1743 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1744 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1745 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1746 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1748 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1749 sier følgende:
</p
>
1750 <p
><blockquote
>
1751 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1753 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1756 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1757 kontanter brukes.
</p
>
1759 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1760 </blockquote
></p
>
1762 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1763 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1764 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1765 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1766 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1767 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1769 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1774 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1775 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1777 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1778 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1779 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1780 likhetsprinsippet?
</li
>
1782 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1783 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1784 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1785 ettermiddagen?
</li
>
1787 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1790 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1791 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1792 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1793 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1797 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1799 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1800 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1801 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1802 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1805 <br
>Vennlig hilsen
1806 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1807 </blockquote
></p
>
1809 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1810 følge opp med en ny epost.
</p
>
1812 <p
><blockquote
>
1813 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1814 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1815 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1816 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1817 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1818 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1819 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1820 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1821 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1822 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1824 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1825 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1827 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1828 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1831 <br
>Vennlig hilsen
1832 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1833 </blockquote
></p
>
1835 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1836 på mine spørsmål.
</p
>
1838 <p
><blockquote
>
1839 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1840 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1841 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1842 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1843 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1845 <p
>Hei
</p
>
1847 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1848 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1851 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1854 <p
>Med vennlig hilsen
1855 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1856 </blockquote
></p
>
1858 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1859 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1861 <p
><blockquote
>
1862 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1863 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1864 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1865 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1866 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1867 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1868 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1869 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1870 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1871 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1872 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1874 <p
>[Anne Lundberg]
1875 <br
>&gt; Hei
1877 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1878 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1879 <br
>&gt; kan.
1881 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1882 <br
>&gt; fra oss.
1884 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1885 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1887 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1888 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1890 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1891 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1893 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1894 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1896 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1897 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1898 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1899 postjournal.
</p
>
1902 <br
>Vennlig hilsen
1903 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1904 </blockquote
></p
>
1907 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1909 <p
><blockquote
>
1910 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1911 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1912 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1913 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1914 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1915 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1916 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1917 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1918 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1919 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1920 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1921 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1923 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1924 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1925 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1926 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1928 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1930 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1932 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1933 <br
>Ordfører
</p
>
1934 </blockquote
></p
>
1936 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1937 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1942 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1943 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1944 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1945 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1946 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1947 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1948 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1949 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1950 har endret seg siden da.
</p
>
1952 <p
>Alle kan delta.
1953 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1954 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1959 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1962 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1963 <description><p
>Et av grunnlagene for
1964 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1965 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1966 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1967 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1968 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1969 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1970 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1972 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1973 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1974 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1975 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1976 henvendelsen.
</p
>
1978 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1979 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1980 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1984 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1985 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1986 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1987 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1988 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1991 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1992 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1993 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1994 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2000 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
2001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
2002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
2003 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
2004 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2005 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
2006 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
2007 det vi sendte ut:
</p
>
2009 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
2011 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2012 synonymordliste
</strong
></p
>
2014 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2015 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2016 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
2018 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2019 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2020 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2021 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2022 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2023 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2024 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
2026 <p
><blockquote
>
2027 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2028 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2029 Petter Reinholdtsen.
2030 </blockquote
></p
>
2032 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
2033 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
2034 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
2035 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
2037 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
2038 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
2039 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
2042 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
2043 fra prosjektsidene på
2044 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
2045 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
2047 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
2048 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
2049 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
2050 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
2051 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
2052 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
2054 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
2055 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
2056 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
2057 også svært velkomne.
</p
>
2059 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
2061 <p
><blockquote
>
2062 Axel Bojer, prosjektdeltager
2063 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
2064 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
2065 </blockquote
></p
>
2067 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2071 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
2072 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
2073 <li
>Samiske korrekturverktøy:
2074 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
2075 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
2076 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
2077 <li
>Last ned ordlistene:
2078 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
2079 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
2082 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
2084 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
2088 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
2089 release often enough to justify three digits.
</li
>
2090 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
2091 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
2092 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
2093 control where to install these.
</li
>
2094 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
2095 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
2096 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
2097 updated script.
</li
>
2098 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
2099 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
2100 allowing words like e-post.
</li
>
2101 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
2102 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
2108 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
2109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2111 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
2112 <description><p
>Som jeg
2113 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
2114 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2115 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2116 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2117 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
2119 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
2120 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2121 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
2122 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2123 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2129 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
2130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
2131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
2132 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2133 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2134 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2135 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2136 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
2137 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
2138 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2139 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2140 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
2141 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
2145 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
2146 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
2147 2012-
09-
21</li
>
2149 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
2150 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2151 2012-
09-
22, basert på
2152 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
2154 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
2155 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2156 2012-
09-
22.
</li
>
2160 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2161 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
2166 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
2167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
2168 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
2169 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
2170 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2171 Cabinet Office i England ved navn
2172 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
2173 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2174 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2175 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2176 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
2177 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2178 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2179 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
2180 fra starten av rapporten:
</p
>
2183 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2184 wheather a policy is working. They are now used extensively in
2185 international development, medicine, and business to identify which
2186 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
2187 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
2189 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2190 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
2193 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
2194 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2195 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
2196 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2197 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
2202 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
2203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
2204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
2205 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
2206 <description><p
>Veldig morsomt å se at
2207 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
2208 Akershus
</a
> bruker kart fra
2209 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
2210 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
2211 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
2212 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
2213 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
2214 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2215 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2218 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2219 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2220 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2221 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
2226 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
2227 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
2228 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
2229 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2230 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2232 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
2233 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
2234 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2235 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2236 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
2237 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2238 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2239 kan ha valg over Internet.
</p
>
2241 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2242 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
2243 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
2244 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2245 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2246 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
2248 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2249 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2250 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
2253 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2254 stemmegivning
</strong
></p
>
2256 <p
>Petter Reinholdtsen
2257 <br
>Leder i foreningen NUUG
2258 <br
>2006-
09-
30</p
>
2260 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2261 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2262 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2263 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2264 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
2266 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2267 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2268 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
2269 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
2270 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
2274 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2275 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2276 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2277 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2278 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2279 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2280 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2281 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
2283 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2284 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2287 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2288 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2289 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2290 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2291 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2294 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2295 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
2299 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2300 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
2302 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2303 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2304 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2305 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2306 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2307 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2308 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2309 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2310 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2311 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2312 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2313 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2314 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2315 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2316 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2317 kontrolleres på nytt.
</p
>
2319 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2320 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2321 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2322 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2323 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2324 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2325 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2326 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2327 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2328 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2329 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2330 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2331 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2332 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2333 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2334 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2335 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2336 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2337 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
2338 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2339 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2340 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2342 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2344 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2345 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2346 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2347 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2348 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2349 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2350 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2351 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2352 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2353 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2354 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2355 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
2357 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2358 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2359 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2360 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2361 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
2363 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
2365 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2366 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2367 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2368 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2369 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2370 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2371 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2372 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
2373 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2376 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2377 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2378 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2379 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2380 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2381 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2382 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2383 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2384 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2385 problemene.
</p
>
2387 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
2389 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2390 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2391 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2392 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2393 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2394 fri programvare.
</p
>
2396 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2397 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2398 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2399 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2400 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2401 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2402 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2403 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2404 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2405 et fri programvaresystem.
</p
>
2407 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2408 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2409 bør vurderes nøye.
</p
>
2411 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2412 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
2413 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2414 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2415 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2416 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2417 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2418 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2419 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2420 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2421 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2422 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2423 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2424 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2425 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2427 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2428 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2429 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2430 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2431 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2432 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
2434 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2435 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2436 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2437 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
2439 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2440 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2441 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2442 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2443 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2444 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2445 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2446 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2447 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2448 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2449 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2450 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2451 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2452 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
2454 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2458 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
2459 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
2460 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
2461 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
2463 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2464 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
2466 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
2467 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
2469 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2470 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
2472 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2473 elektroniske valgsystemer må være
2474 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
2476 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2477 elektronisk stemmegivingssystem
2478 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
2480 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2481 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
2483 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2484 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2485 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2486 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
2488 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2489 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
2491 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2492 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
2493 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
2494 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
2496 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2497 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2498 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
2500 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
2502 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
2507 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2508 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2509 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
2510 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
2511 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
2512 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
2517 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
2518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
2519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
2520 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
2521 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2523 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
2524 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
2525 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
2526 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
2527 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2528 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2530 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2531 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2532 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2533 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2534 har laget og publisert
2535 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2536 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2539 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2540 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2541 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2542 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2543 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2544 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2545 haster med å få gjort.
</p
>
2547 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2548 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2549 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2550 andre til å signere er det
2551 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2552 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2553 bare å sette igang!
</p
>
2558 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2561 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2562 <description><p
>I dag fyller
2563 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2564 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2565 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2570 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2573 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2574 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2575 et flott oppslag om bruken av
2576 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2577 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2578 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2579 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2580 vært vellykket.
</p
>
2582 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2583 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2584 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2585 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2588 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2589 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2593 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2594 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2595 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2599 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2600 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2601 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2602 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2607 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2610 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2611 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2612 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2613 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2616 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2617 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2618 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2619 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2620 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2622 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2624 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2625 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2626 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2627 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2632 <title>OOXML og standardisering
</title>
2633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2635 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2636 <description><p
>DIFI har
2637 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2638 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2639 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2640 OOXML. I den anledning minnes jeg
2641 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2642 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2643 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2644 frie og åpne standarder.
</p
>
2646 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2647 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2648 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2649 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2650 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2651 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2652 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2653 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2655 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2656 kommentaren er oppdatert) i følge
2657 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2658 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2659 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2660 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2662 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2663 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2664 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2665 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2666 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2667 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2668 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2669 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2670 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2675 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2678 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2679 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2680 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2681 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2682 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2684 <p
><blockquote
>
2685 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2686 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2687 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2688 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2690 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2691 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2692 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2693 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2695 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2696 (og debian-edu-announce) og
2697 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2698 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2700 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2701 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2703 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2704 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2706 <p
>Jeg antar du har funnet
2707 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2708 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2709 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2710 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2712 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2713 å finne...
</p
>
2714 </blockquote
></p
>
2715 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2720 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2723 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2724 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2725 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2726 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2727 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2728 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2729 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2730 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2731 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2732 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2733 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2734 oversettelse.
</p
>
2736 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2737 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2738 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2739 "fri bar
"».
</p
>
2741 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2743 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2744 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2745 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2746 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2751 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2754 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2755 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2756 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2757 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2758 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2759 representanter fikk en norsk utgave av boken
2760 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2761 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2762 prioritere utvikling i
2763 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2764 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2765 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2766 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2767 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2768 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2769 i debatten.
</p
>
2771 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2772 trykking med en av de mange
2773 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2774 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2775 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2776 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2777 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2778 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2780 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2781 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2782 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2783 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2784 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2786 <p
>Jeg har satt opp
2787 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2788 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2789 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2790 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2791 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2792 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2793 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2794 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2795 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2796 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2797 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2798 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2799 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2800 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2801 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2802 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2804 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2805 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2806 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2807 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2808 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2809 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2810 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2811 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2812 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2813 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2815 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2816 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2817 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2822 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2825 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2826 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2827 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2828 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2829 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2830 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2831 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2833 <p
><blockquote
>
2834 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2835 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2836 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2837 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2838 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2840 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2842 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2843 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2845 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2846 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2847 the License is provided as a convenience and for informational
2848 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2849 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2851 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2852 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2853 is very easy to search.
</p
>
2855 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2856 assistance, please let me know.
</p
>
2858 <p
>Kind regards,
</p
>
2860 <p
>Sidney A. Wolf
2861 <br
>Manager, Global Licensing
2862 <br
>MPEG LA
</p
>
2863 </blockquote
></p
>
2865 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2866 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2867 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2868 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2869 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2871 <p
><blockquote
>
2872 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2873 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2874 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2875 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2876 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2878 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2880 <p
>[Sidney Wolf]
2881 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2882 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2883 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2884 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2885 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2887 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2888 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2889 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2890 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2891 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2892 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2893 others to read?
</p
>
2895 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2896 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2897 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2899 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2900 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2901 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2902 Norwegian ones on that list.
</p
>
2904 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2905 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2907 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2910 <br
>Happy hacking
2911 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2912 </blockquote
></p
>
2914 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2915 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2916 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2918 <p
><blockquote
>
2919 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2920 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2921 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2922 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2923 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2925 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2927 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2929 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2930 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2931 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2932 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2933 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2934 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2935 their further reference.
</p
>
2937 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2938 standing on our website according to each program. Due to the large
2939 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2940 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2941 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2943 <p
>Kind regards,
</p
>
2945 <p
>Sidney A. Wolf
2946 <br
>Manager, Global Licensing
2947 <br
>MPEG LA
</p
>
2948 </blockquote
></p
>
2950 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2951 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2952 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2953 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2954 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2955 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2956 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2957 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2958 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2960 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2963 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2964 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2965 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2966 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2967 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2972 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2973 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2974 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2975 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2976 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2977 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2978 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2979 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2980 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2981 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2982 Postjournal
</a
>.
2983 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2984 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2985 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2987 <table border=
"1">
2988 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2989 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2990 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2991 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2992 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2993 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2994 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2995 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2996 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2997 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2998 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
3001 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3002 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3003 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
3004 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3005 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
3007 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
3009 <p
><blockquote
>
3010 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3011 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
3013 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3014 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3015 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3016 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3020 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3021 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
3023 <p
>Hei
</p
>
3025 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3026 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3027 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3028 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
3029 </blockquote
></p
>
3031 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
3032 <p
><blockquote
>
3033 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3034 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
3036 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3037 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3038 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3039 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
3040 leveringfrekvens?
</p
>
3043 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3044 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
3046 <p
>Hei!
</p
>
3048 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
3049 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
3050 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3051 leveringsfrekvens.
</p
>
3052 </blockquote
></p
>
3054 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
3055 <p
><blockquote
>
3056 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3057 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
3059 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
3060 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3061 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
3062 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3063 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3067 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3068 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
3070 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
3071 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3072 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3073 gikk tapt.
</p
>
3075 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
3078 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3079 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
3081 <p
>Hei!
</p
>
3083 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3084 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3085 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
3086 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3087 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3088 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3089 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3090 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
3091 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3092 plass de manglende journalene.
</p
>
3094 </blockquote
></p
>
3097 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
3098 <p
><blockquote
>
3099 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3100 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
3102 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3103 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3104 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
3105 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
3106 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
3110 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3111 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
3113 <p
>Hei,
</p
>
3115 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
3116 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
3117 </blockquote
></p
>
3119 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
3120 <p
><blockquote
>
3121 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
3122 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3125 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
3126 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3127 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3128 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
3129 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
3130 leveringfrekvens?
</p
>
3134 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
3135 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
3137 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
3139 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
3141 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3142 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3143 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
3145 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3146 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3147 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3148 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3149 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
3151 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
3152 </blockquote
></p
>
3154 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3155 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3156 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3157 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
3162 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3165 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
3166 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3167 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
3168 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
3170 <p
><blockquote
>
3171 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
3172 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
3173 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3174 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
3175 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3176 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
3178 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
3179 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3180 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
3182 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3183 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
3184 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3185 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3186 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3187 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3188 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3189 konsesjonen.
</p
>
3191 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3192 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3193 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3194 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
3196 <p
>Mvh
</p
>
3198 <p
>Arve Lindboe
</p
>
3201 <br
>Medietilsynet
</p
>
3202 </blockquote
></p
>
3204 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3205 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
3210 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
3211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
3212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
3213 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
3214 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3215 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3216 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3217 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
3218 forteller historien:
</p
>
3222 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
3223 sjokoladepåstander
</a
></li
>
3225 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
3226 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
3228 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3229 det helse i hver bit?
</a
></li
>
3231 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
3232 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
3234 </ul
></p
>
3236 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3237 Streisand-effekten
</p
>
3242 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
3243 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
3244 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
3245 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
3246 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3247 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3248 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
3249 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
3250 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
3252 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
3254 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
3255 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3256 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3259 <table border=
"1">
3260 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
3261 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
3262 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
3263 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
3266 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3267 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3268 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
3269 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
3270 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3271 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3272 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3273 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
3275 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3276 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3277 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
3278 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
3279 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3280 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3281 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3282 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3283 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3284 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3285 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
3290 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
3291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
3292 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
3293 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3294 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
3295 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
3296 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3297 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
3298 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3299 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3301 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
3302 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
3303 som er basert på Silverlight.
</p
>
3305 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3306 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3307 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3308 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3309 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3310 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3311 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
3312 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3313 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
3316 <p
><blockquote
>
3318 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3319 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3320 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3321 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
3322 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
3324 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3325 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3326 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3327 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3328 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
3331 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
3333 <p
><blockquote
>
3334 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3335 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3336 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3337 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3338 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3339 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3340 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3341 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3342 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3343 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3344 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3345 vil gjelde fram til midten av
2010.
3346 </blockquote
></p
>
3348 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
3349 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
3350 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3351 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
3352 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
3355 <br
>Vennlig hilsen
3356 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3357 </blockquote
></p
>
3359 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3360 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
3362 <p
><blockquote
>
3363 <p
>From: post (at) rikstv.no
3364 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3365 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3366 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
3368 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
3370 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3371 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
3372 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3373 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
3375 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3376 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3377 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3378 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
3380 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3381 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
3383 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
3385 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
3387 <p
>Med vennlig hilsen
3388 <br
>Thomas Eikeland
3390 <br
>Kundeservice
3391 <br
>Telefonnummer:
09595
3392 <br
>www.rikstv.no
</p
>
3393 </blockquote
></p
>
3395 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3396 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
3398 <p
><blockquote
>
3399 <p
>From: Petter Reinholdtsen
3400 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3401 <br
>To: post (at) rikstv.no
3402 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
3404 <p
>[Thomas Eikeland]
3405 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
3407 <p
>Takk for svaret.
</p
>
3409 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3410 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
3411 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3412 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
3413 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
3415 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3416 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
3420 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3421 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3422 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
3426 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3427 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3428 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
3429 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3431 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3432 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
3434 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3435 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3436 etter
2010.
</p
>
3439 <br
>Vennlig hilsen
3440 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3441 </blockquote
></p
>
3443 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
3445 <p
><blockquote
>
3446 <p
>From: Arthur Garnes
3447 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3448 <br
>To: Petter Reinholdtsen
3449 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
3451 <p
>Hei,
</p
>
3453 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
3454 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
3456 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3457 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3458 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3459 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3460 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3461 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3462 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3463 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3464 kostnadene.
</p
>
3466 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3469 <p
>Med vennlig hilsen
3470 <br
>Arthur Garnes
3471 <br
>Product Manager
</p
>
3473 <p
>Mobil: +
47 98234224
3474 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3476 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
3477 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
3479 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
3481 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3482 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3483 it contains is confidential and intended only for the right
3484 addressee.
</p
>
3485 </blockquote
></p
>
3487 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3493 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
3494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
3495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
3496 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
3497 <description><p
>Tidligere leder av
3498 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
3499 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
3501 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
3502 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3503 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3504 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
3505 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
3506 noen måneder etter at
3507 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
3508 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
3510 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3512 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
3513 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3514 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3515 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
3516 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3517 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
3519 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3521 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
3522 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
3523 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
3524 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3525 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3526 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
3527 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3528 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3529 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3530 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3531 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3532 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3533 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3534 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3535 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3538 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3540 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3541 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3542 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3543 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3544 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3545 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3546 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3547 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3548 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3549 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3551 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3553 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3554 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3555 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3556 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3558 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3560 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3561 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3562 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3563 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3564 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3565 flere år finansiert et prosjekt som heter
3566 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3567 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3568 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3570 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3571 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3573 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3574 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3575 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3576 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3577 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3578 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3579 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3580 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3585 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3586 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3587 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3588 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3589 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3590 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3591 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3592 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3593 for hele teksten.
</p
>
3595 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3597 <p
><blockquote
>
3598 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3600 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3601 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3602 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3603 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3604 hele offentlig sektor i
3605 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3606 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3607 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3608 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3609 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3610 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3612 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3613 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3614 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3615 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3616 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3617 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3618 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3619 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3620 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3621 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3622 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3623 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3624 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3627 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3628 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3630 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3631 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3632 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3633 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3634 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3635 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3636 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3637 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3638 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3639 </blockquote
></p
>
3641 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3642 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3643 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3644 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3646 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3647 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3648 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3649 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3655 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3658 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3659 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3660 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3663 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3664 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3666 <p
><blockquote
>
3668 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3669 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3670 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3671 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3672 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3674 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3675 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3676 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3677 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3679 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3681 <p
>Mette Haga Nielsen
3682 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3684 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3686 <p
>Informasjonsforvaltning
3688 <p
>Mobil
93 09 83 51
3689 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3690 </blockquote
></p
>
3692 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3693 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3694 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3695 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3696 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3698 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3699 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3700 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3701 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3702 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3707 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3710 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3711 <description><p
>Etter at NRK
3712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3713 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3714 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3715 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3716 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3717 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3718 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3719 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3720 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3721 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3722 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3723 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3724 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3725 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3726 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3727 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3728 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3729 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3730 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3732 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3733 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3736 <p
><blockquote
>
3737 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3738 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3739 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3740 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3742 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3745 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3746 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3747 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3748 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3750 <p
>The postal address is
</p
>
3752 <p
><blockquote
>
3754 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3757 </blockquote
></p
>
3759 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3761 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3762 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3765 <br
>Happy hacking
3766 <br
>Petter Reinholdtsen
3767 </blockquote
></p
>
3769 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3771 <p
><blockquote
>
3772 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3773 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3774 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3775 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3776 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3778 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3780 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3781 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3783 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3784 technology in your message below, as this technology is commonly used
3785 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3786 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3789 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3790 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3791 party offering such end products and video to End Users concludes the
3792 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3793 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3795 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3796 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3797 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3798 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3799 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3800 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3801 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3803 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3804 License for your review. You should receive the License document
3805 within the next few days.
</p
>
3807 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3808 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3809 portion of our website. For example, you may find our list of
3810 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3812 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3814 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3815 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3816 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3819 <p
>Best regards,
</p
>
3821 <p
>Ryan
</p
>
3823 <p
>Ryan M. Rodriguez
3824 <br
>Licensing Associate
3826 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3828 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3830 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3831 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3832 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3834 </blockquote
></p
>
3836 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3837 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3838 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3840 <p
><blockquote
>
3842 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3843 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3844 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3845 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3846 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3848 <p
>[Ryan Rodriguez]
3849 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3851 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3853 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3854 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3855 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3857 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3858 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3859 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3860 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3861 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3863 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3864 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3865 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3866 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3867 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3869 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3872 <br
>Happy hacking
3873 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3874 </blockquote
></p
>
3876 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3877 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3878 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3879 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3880 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3881 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3882 min epost tidsnok.
</p
>
3884 <p
><blockquote
>
3886 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3887 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3888 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3889 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3891 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3893 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3894 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3895 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3896 mpegla.com)
</p
>
3898 <p
>Best regards,
</p
>
3900 <p
>Ryan
</p
>
3902 <p
>Ryan M. Rodriguez
3903 <br
>Licensing Associate
3904 <br
>MPEG LA
</p
>
3906 </blockquote
></p
>
3908 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3909 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3910 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3915 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3918 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3919 <description><p
>Den norske
3920 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3921 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3922 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3923 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3924 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3925 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3926 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3927 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3928 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3929 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3930 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3931 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3932 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3933 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3934 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3935 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3936 forespørsel.
</p
>
3938 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3939 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3940 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3941 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3942 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3943 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3944 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3945 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3946 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3947 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3948 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3949 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3950 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3951 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3952 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3953 stor grad ikke skjer.
</p
>
3955 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3956 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3957 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3958 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3959 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3960 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3961 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3962 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3963 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3964 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3965 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3966 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3967 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3968 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3969 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3970 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3971 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3972 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3973 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3975 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3976 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3977 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3978 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3979 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3980 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3981 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3982 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3984 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3985 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3986 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3987 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3988 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3989 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3990 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3991 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3992 trengs det programører. :)
</p
>
3994 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3995 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3996 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3997 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3998 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
4003 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
4004 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
4005 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
4006 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
4007 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4008 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
4009 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4010 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
4011 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
4013 <p
><blockquote
>
4015 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
4016 avtaler
</strong
></p
>
4018 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
4019 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4020 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4023 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4024 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4025 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4026 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4027 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4028 står følgende:
</p
>
4030 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4031 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4032 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
4033 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4034 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4035 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4036 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
4038 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4039 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
4041 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4042 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4043 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4044 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
4046 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
4048 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
4049 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4050 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
4051 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4052 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4053 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4054 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4055 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4056 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
4057 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
4059 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4060 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4061 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4062 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4063 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
4064 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4065 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4066 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4067 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
4069 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4070 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4071 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4072 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
4074 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4075 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4076 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
4077 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4078 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
4080 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4081 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4082 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4083 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4084 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4085 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
4088 <br
>Dokumentarkivet i NRK
4089 <br
>v/ Elin Brandsrud
4090 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
4091 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
4092 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
4094 </blockquote
></p
>
4097 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
4098 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4099 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4100 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
4101 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
4102 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
4103 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4104 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
4106 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
4107 sendte meg til postjournalen for
4108 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
4110 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
4111 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4112 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
4113 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
4114 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
4115 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
4116 Sourcing Service, også omtalt på
4117 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
4118 Tenders
</a
> og
4119 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
4120 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4121 forespørsel.
</p
>
4123 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4125 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
4126 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
4128 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
4129 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4130 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
4131 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
4132 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
4137 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
4138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
4139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
4140 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
4141 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4142 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4143 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4144 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4146 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
4148 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
4149 Utenriks
</a
> (
11. juni),
4150 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
4151 Reise
</a
> (
22. juni),
4152 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
4154 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
4155 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4156 en kopi av den Østeriske
4157 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
4158 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
4159 Hong Kong (i følge VG). Til og med
4160 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
4161 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4162 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
4163 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
4165 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4166 Norges del er hus i en by beskyttet i
4167 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
4168 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
4169 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4170 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
4171 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
4172 åndsverkloven.
</p
>
4174 <p
>Hallstatt står på
4175 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
4176 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
4177 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4178 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4179 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4185 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
4186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
4187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
4188 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
4189 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4190 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
4191 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
4192 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
4193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
4194 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4195 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4196 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4197 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4198 nødvendig, så har store aktører som
4199 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
4200 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
4201 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4202 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4203 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4204 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4205 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4206 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
4207 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
4209 <p
><blockquote
>
4211 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
4212 <br
>From: Petter Reinholdtsen
4213 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
4214 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
4216 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4217 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
4218 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4219 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
4221 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4222 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4223 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
4224 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
4225 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4226 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
4227 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
4229 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
4230 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
4231 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
4233 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
4234 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
4237 <p
><blockquote
>
4239 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4240 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4241 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4242 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4243 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4244 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4245 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4246 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4247 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4248 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4249 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
4251 </blockquote
></p
>
4253 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
4254 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
4256 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4257 følgende klausul i følge
&lt;URL:
4258 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
4261 <p
><blockquote
>
4263 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4264 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4265 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4266 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4267 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4268 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
4269 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4270 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4271 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4272 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4273 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
4274 </blockquote
></p
>
4276 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4277 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4278 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4279 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
4281 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4282 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4283 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
4284 </blockquote
></p
>
4286 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
4292 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
4293 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
4294 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
4295 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4296 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4297 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
4298 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
4299 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
4300 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
4301 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
4302 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4303 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
4304 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
4305 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
4306 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
4307 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
4308 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
4309 artikkel om at selgerne av
4310 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
4311 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
4312 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
4313 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
4315 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4316 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4317 referanser om temaet, fant jeg et
4318 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
4319 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
4320 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
4321 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
4322 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4323 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
4324 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4325 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4326 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4327 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4328 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4329 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4330 Norge ekskluderes.
</p
>
4332 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4333 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4334 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
4335 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4336 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
4341 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
4342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
4343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
4344 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4345 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
4346 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
4347 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
4348 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
4349 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
4351 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
4352 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
4353 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
4354 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4355 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
4356 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4357 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4358 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
4360 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4361 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4362 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
4363 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
4365 <p
><blockquote
>
4367 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
4369 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4370 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4371 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4372 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4373 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
4375 </blockquote
></p
>
4377 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4378 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4379 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
4380 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4381 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
4382 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4383 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
4388 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
4389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
4390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
4391 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4392 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4393 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4394 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4395 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4396 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
4397 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4400 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4401 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
4402 opp
</a
> ved hjelp av
4403 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
4404 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
4405 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
4407 <p
><table border=
"1">
4408 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
4409 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
4410 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
4411 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
4412 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
4413 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
4414 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
4415 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
4416 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
4417 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
4418 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
4419 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
4420 </table
></p
>
4422 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4423 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
4424 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4425 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4426 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
4427 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
4429 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
4430 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
4432 <p
><table border=
"1">
4434 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
4435 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4436 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
4437 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4438 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4439 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4440 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
4441 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4442 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
4443 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4444 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4445 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4446 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4447 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4448 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
4450 </table
></p
>
4452 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4453 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4454 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4455 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
4457 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4458 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4459 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4460 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
4465 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
4466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
4467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
4468 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4469 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
4470 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
4471 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4472 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4473 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
4474 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
4476 <p
><blockquote
>
4478 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4479 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
4481 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4482 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4483 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4484 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4485 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
4486 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
4487 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4488 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4489 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
4490 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4491 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4492 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4493 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4494 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4495 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4496 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
4497 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4498 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4499 forvaltningslovens krav.
</p
>
4501 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4502 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
4503 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
4504 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4505 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
4507 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
4509 </blockquote
></p
>
4511 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4512 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
4517 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
4518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
4519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
4520 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4521 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4522 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
4523 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4524 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
4525 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
4526 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
4527 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4529 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4530 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4531 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4532 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4533 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4534 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4535 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4538 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4539 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4540 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4541 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4542 informasjon på som åpne data. Jeg har
4543 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4544 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4546 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4547 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4548 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4549 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4550 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4551 med får en kopi.
</p
>
4556 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4557 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4558 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4559 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4560 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4561 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4562 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4563 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4564 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4565 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4570 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4572 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4573 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4574 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4575 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4576 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4577 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4578 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4579 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4580 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4581 området
10-
35, og jeg har startet på
4582 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4583 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4585 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4587 <dd
>I fjor lanserte
4588 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4589 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4590 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4591 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4592 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4593 kan hentes ut ved hjelp av et
4594 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4595 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4596 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4597 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4601 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4603 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4604 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4605 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4606 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4607 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4608 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
4610 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4612 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4613 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4614 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4615 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4620 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4621 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4622 inn driftstoffpriser hver måned og
4623 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4624 PDF-format
</a
>.
</p
>
4626 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4627 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4628 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4629 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4630 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4631 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4632 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4633 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4634 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4635 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4636 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4637 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4642 <th
>Tjeneste
</th
>
4643 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4644 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4645 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4646 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4647 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4648 <th
>Publisert database
</th
>
4649 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4653 <td
>Dinside
</td
>
4654 <td
>(ja)
</td
>
4655 <td
>nei
</td
>
4656 <td
>nei
</td
>
4657 <td
>nei
</td
>
4658 <td
>ja
</td
>
4659 <td
>(ja)
</td
>
4660 <td
>ja
</td
>
4664 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4665 <td
>nei
</td
>
4666 <td
>ja
</td
>
4667 <td
>(ja)
</td
>
4668 <td
>(ja)
</td
>
4669 <td
>nei
</td
>
4670 <td
>nei
</td
>
4671 <td
>ja
</td
>
4675 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4676 <td
>ja
</td
>
4677 <td
>ja
</td
>
4678 <td
>nei
</td
>
4679 <td
>nei
</td
>
4680 <td
>nei
</td
>
4681 <td
>nei
</td
>
4682 <td
>ja
</td
>
4686 <td
>bensinpris.net
</td
>
4687 <td
>ja
</td
>
4688 <td
>nei
</td
>
4689 <td
>nei
</td
>
4690 <td
>nei
</td
>
4691 <td
>nei
</td
>
4692 <td
>nei
</td
>
4693 <td
>nei
</td
>
4698 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4699 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4700 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4701 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4702 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4703 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4704 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4706 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4707 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4708 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4709 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4714 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4717 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4718 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4719 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4720 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4721 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4722 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4723 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4724 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4725 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4726 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4727 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4728 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4729 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4730 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4731 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4733 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4734 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4735 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4736 bensinprisene i Norge
4737 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4738 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4739 bensinstasjoner.
</p
>
4741 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4742 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4743 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4744 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4745 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4746 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4747 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4748 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4749 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4754 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4757 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4758 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4759 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4760 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4761 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4762 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4763 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4764 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4765 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4766 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4767 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4768 API-dokumentasjon.
</p
>
4770 <p
>Utrolig nok er det i følge
4771 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4772 Næringsliv
</a
> og
4773 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4774 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4775 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4776 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4777 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4778 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4779 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4780 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4781 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4783 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4784 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4785 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4786 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4787 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4788 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4789 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4791 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4793 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4795 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4796 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4797 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4798 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4799 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4800 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4801 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4802 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4803 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4805 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4807 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4809 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4810 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4811 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4812 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4813 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4814 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4816 <p
><pre
>
4817 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4818 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4819 &lt;STASJON
&gt;
4820 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4821 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4822 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4823 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4824 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4825 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4826 &lt;/STASJON
&gt;
4827 &lt;STASJON
&gt;
4828 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4829 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4830 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4831 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4832 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4833 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4834 &lt;/STASJON
&gt;
4836 &lt;STASJON
&gt;
4837 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4838 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4839 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4840 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4841 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4842 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4843 &lt;/STASJON
&gt;
4844 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4845 </pre
></p
>
4847 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4849 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4851 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4852 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4853 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4854 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4855 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4856 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4857 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4858 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4860 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4862 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4864 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4865 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4866 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4867 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4868 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4869 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4871 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4872 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4873 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4875 <p
><table
>
4876 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4877 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4878 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4879 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4880 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4881 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4882 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4883 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4884 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4885 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4886 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4887 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4888 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4889 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4890 </table
></p
>
4892 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4893 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4896 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4898 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4900 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4901 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4902 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4903 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4905 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4907 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4909 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4910 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4911 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4912 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4913 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4918 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4919 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4920 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4921 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4922 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4923 standardkatalog v3.1 blitt
4924 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4925 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4926 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4927 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4929 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4930 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4931 med sin blinde kone blant annet
4932 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4933 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4935 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4936 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4939 <p
><blockquote
>
4940 <p
>Bruk av fri programvare
4942 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4943 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4944 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4945 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4946 universelt utformet.
"</p
>
4948 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4949 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4950 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4951 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4952 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4953 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4955 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4956 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4957 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4958 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4959 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4960 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4961 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4962 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4963 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4965 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4966 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4967 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4969 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4970 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4971 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4972 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4973 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4974 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4975 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4977 </blockquote
></p
>
4979 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4980 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4981 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4982 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4984 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4985 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4986 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4987 utmerket for blinde.
</p
>
4992 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4993 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4994 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4995 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4996 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4997 musiker og mannen bak
4998 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4999 i Rosegarden
</a
>
5000 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
5001 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5002 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
5003 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5004 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5005 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
5007 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5009 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
5010 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5011 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
5012 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
5013 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
5014 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5015 musikkundervisning.
</p
>
5017 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5018 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
5020 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5021 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5022 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5023 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
5024 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5025 dette operativsystemet.
</p
>
5027 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5029 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5030 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5031 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5032 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
5034 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5036 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5037 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
5038 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5039 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5040 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
5042 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5044 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5045 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
5046 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
5048 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5049 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
5050 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
5051 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
5052 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
5053 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5054 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
5055 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5056 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5057 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5058 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5059 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
5061 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5062 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
5064 <p
>Eksempel:
</p
>
5066 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5067 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5068 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5069 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5070 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5071 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
5073 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5074 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
5075 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
5077 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
5078 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
5079 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
5081 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
5082 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5083 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5084 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5085 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
5086 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5087 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5088 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5090 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5092 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5093 k3b, openttd og libreoffice.
5095 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5096 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5098 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5099 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5100 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5106 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
5107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
5108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
5109 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
5110 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5111 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
5112 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
5113 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5114 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
5115 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5116 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
5117 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
5119 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
5120 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5121 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5122 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5123 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
5125 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5126 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5127 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5128 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
5129 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
5130 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5131 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
5132 har i dag fokus på Linux.
</p
>
5137 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
5138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
5139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
5140 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
5141 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
5142 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
5143 jeg hadde noen kommentarer til
5144 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
5145 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
5146 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5148 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
5149 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
5151 <p
><blockquote
>
5152 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
5154 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5155 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
5156 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
5157 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5158 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
5160 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5161 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5162 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5163 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5164 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
5165 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5166 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
5168 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5169 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5170 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5171 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5172 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5173 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5174 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5175 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5176 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
5177 </blockquote
></p
>
5182 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
5183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
5184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
5185 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
5186 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5187 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
5188 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
5189 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
5190 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5191 høringen. Anbefaler alle å lese våre
5192 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
5193 sider med innspill
</a
>.
</p
>
5198 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
5199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
5200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
5201 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
5202 <description><p
>I
5203 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
5204 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5205 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
5206 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
5207 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
5208 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
5210 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5211 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
5212 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
5213 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5214 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
5215 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
5216 git
</a
>.
</p
>
5219 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
5220 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
5221 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5222 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
5223 til å ta en sniktitt.
</p
>
5228 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
5229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
5230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
5231 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
5232 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5233 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
5234 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5235 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
5236 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
5238 <p
><blockquote
>
5240 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5241 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5242 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5243 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5244 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5245 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5246 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
5248 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5249 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5250 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5251 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5252 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5256 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
5257 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
5260 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5261 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5262 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5263 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5264 dialog med informantene.
</p
>
5266 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5267 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5268 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5269 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5270 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5271 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5272 OpenOffice.org.
</p
>
5274 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5275 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5276 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5277 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5278 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5279 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5280 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5281 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5282 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5283 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5286 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5287 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5288 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5289 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5290 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5291 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5292 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5293 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5294 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
5295 </blockquote
></p
>
5297 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
5298 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
5299 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
5300 til DUO...
</p
>
5306 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
5307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
5308 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
5309 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
5310 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
5311 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
5312 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
5313 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
5314 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
5319 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
5320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
5321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
5322 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
5323 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5324 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
5325 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5326 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5327 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5328 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5329 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5330 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5331 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5332 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5333 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5334 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
5336 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5337 FiksGataMi.
</p
>
5342 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
5343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
5344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
5345 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
5346 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
5347 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5348 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
5350 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5351 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
5353 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
5355 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5356 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
5357 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5358 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5359 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
5361 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
5362 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5363 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5364 Nord-Odal:
</p
>
5366 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5367 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5368 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5369 pengene.
"</blockquote
></p
>
5371 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
5372 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5373 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5374 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5375 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
5376 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5377 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
5378 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
5380 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
5382 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5383 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5384 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5385 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
5386 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5387 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5388 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5389 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
5391 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5392 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5393 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
5394 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
5395 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5396 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5397 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5398 Norge og verden.
</p
>
5400 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
5402 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5403 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
5405 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
5407 <p
>Knut Yrvin
</p
>
5409 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
5411 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
5412 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
5414 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
5418 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
5419 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
5420 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
5421 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
5422 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
5423 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
5424 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
5426 </ul
></p
>
5431 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
5432 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
5433 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
5434 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
5435 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5436 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
5437 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5438 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
5440 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5442 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
5443 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
5444 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
5445 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
5447 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
5448 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5449 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5450 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
5451 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5452 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
5453 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5454 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
5456 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
5457 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5459 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
5460 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5461 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
5462 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5463 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5464 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5465 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
5466 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5467 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
5468 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5469 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5470 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
5471 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5472 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5473 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5474 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
5475 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5476 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5477 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5478 logistikkproblemer.
</p
>
5480 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5482 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5483 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5484 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
5485 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5486 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5487 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5488 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5489 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5490 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5491 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5492 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5493 samarbeid med andre.
5495 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5496 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5497 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5499 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5501 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5502 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5503 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5504 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5505 dette for enhver pris.
</p
>
5507 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5508 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5509 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5510 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5511 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5512 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5513 sliter med uansett OS.
</p
>
5515 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5516 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5517 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5518 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
5520 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
5521 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
5522 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5523 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5524 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5525 mer som krydder å regne.
</p
>
5527 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5528 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5529 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5530 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5531 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5532 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5534 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5535 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5536 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5537 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5538 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5539 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5540 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5541 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5542 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5543 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5545 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5547 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5548 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5549 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5550 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5551 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5552 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5553 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5554 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5555 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5556 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5557 Bill G sine produkter.
5559 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5560 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5562 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5563 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5564 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5565 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5566 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5567 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5568 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5569 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5570 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5575 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5578 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5579 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5580 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5581 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5583 <p
><blockquote
>
5584 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5586 </blockquote
></p
>
5588 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5589 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5590 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5591 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5592 men raskere hester.
</p
>
5595 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5596 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5597 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5598 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5599 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5600 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5601 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5603 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5604 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5605 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5610 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5613 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5614 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5615 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5617 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5618 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5619 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5620 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5621 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5622 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5623 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5624 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5625 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5626 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5627 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5628 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5629 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5631 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5632 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5633 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5634 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5635 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5637 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5638 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5639 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5640 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5641 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5642 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5643 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5644 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5646 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5647 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5648 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5650 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5651 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5652 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5653 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5655 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5656 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5661 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5664 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5665 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5666 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5667 er tilgjengelige allerede og
5668 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5669 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5670 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5671 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5672 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5673 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5679 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5682 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5683 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5684 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5685 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5686 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5687 styremedlem i foreningen
5688 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5689 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5690 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5691 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5692 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5693 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5694 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5695 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5696 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5699 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5701 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5702 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5703 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5704 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5705 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5706 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5709 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5711 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5712 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5713 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5714 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5715 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5716 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5717 admin-siden).
</p
>
5719 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5721 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5722 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5723 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5724 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5725 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5726 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5728 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5730 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5731 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5732 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5733 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5734 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5735 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5736 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5738 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5740 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5741 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5742 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5743 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5745 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5746 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5748 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5749 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5750 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5751 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5752 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5753 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5754 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5755 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5756 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5757 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5758 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5759 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5760 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5761 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5762 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5763 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5764 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5765 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5770 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5772 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5773 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5774 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5775 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5776 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5777 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5778 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5779 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5780 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5781 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5782 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5784 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5785 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5787 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5788 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5790 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5791 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5792 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5793 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5794 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5799 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5802 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5803 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5804 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5805 overraske over at den så ut til å kjøre
5806 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5807 Professional
</a
>.
</p
>
5809 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5811 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5812 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5813 I følge Wikipedia og
5814 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5815 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5816 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5817 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5819 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5820 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5821 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5826 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5827 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5828 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5829 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5830 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5831 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5832 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5833 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5834 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5836 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5838 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5839 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5840 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5842 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5844 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5845 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5846 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5847 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5849 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5850 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5852 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5853 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5855 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5857 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5858 løsninger.
</p
>
5860 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5861 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5863 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5864 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5865 under dette.
</p
>
5870 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5871 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5872 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5873 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5874 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5875 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5876 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5877 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5878 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5880 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5882 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5883 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5884 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5885 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5886 på like vilkår. Nå er det
5887 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5888 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5889 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5891 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5893 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5894 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5895 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5896 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5897 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5898 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5899 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5900 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5901 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5903 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5904 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5905 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5906 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5908 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5909 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5910 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5911 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5912 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5913 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5914 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5915 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5916 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5917 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5919 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5921 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5922 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5923 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5924 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5926 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5927 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5928 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5929 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5930 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5931 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5932 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5933 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5935 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5936 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5937 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5938 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5939 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5940 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5941 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5942 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5945 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5947 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5948 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5949 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5950 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5951 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5952 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5953 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5954 Foundation.
</p
>
5956 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5957 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5958 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5959 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5960 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5961 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5962 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5963 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5965 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5966 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5967 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5968 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5969 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5970 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5971 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5972 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5974 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5975 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5976 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5977 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5978 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5979 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5980 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5981 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5982 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5983 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5985 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5987 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5988 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5989 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5990 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5991 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5992 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5994 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5995 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5997 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5998 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5999 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6000 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6001 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6002 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6003 støttetjenester.
</p
>
6005 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6006 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6007 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6008 selges til kommuner.
</p
>
6013 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
6014 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
6015 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
6016 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
6017 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6018 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
6019 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6020 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
6021 Skolen
</a
>.
</p
>
6023 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6025 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6026 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6027 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
6029 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6031 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
6032 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6033 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6034 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6035 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6038 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6040 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6041 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6042 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6043 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6044 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
6046 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6048 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6049 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
6050 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6051 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
6053 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6055 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6056 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6057 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
6058 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6059 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6060 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6061 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6062 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
6064 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6065 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6067 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6068 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
6069 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6070 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6071 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
6072 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6073 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6074 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
6075 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6076 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
6081 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
6082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
6083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
6084 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
6085 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6086 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
6087 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
6089 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6091 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6094 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6096 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
6097 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
6098 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
6099 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
6101 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6102 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
6103 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
6104 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6105 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6106 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
6108 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6110 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6111 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
6112 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6113 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6114 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
6116 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6118 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6119 versjoner.
</p
>
6121 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6122 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
6123 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6124 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6125 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6126 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6127 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
6129 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6131 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6132 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
6133 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
6135 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6136 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
6137 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
6138 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
6139 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6142 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6143 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6145 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6146 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
6147 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6148 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6149 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6150 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6153 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6154 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6155 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6156 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6157 vil ha det.
</p
>
6162 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
6163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
6164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
6165 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
6166 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6167 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
6168 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
6170 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
6171 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6172 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6173 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
6174 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6175 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
6177 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
6178 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
6179 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
6180 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
6182 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
6183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
6184 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
6185 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
6186 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
6187 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
6188 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
6189 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6190 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6191 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
6192 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
6193 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
6194 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
6195 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
6196 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
6197 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6198 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
6199 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
6200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
6201 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
6202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
6203 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
6208 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
6209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
6210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
6211 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
6212 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
6213 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
6214 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6215 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
6216 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6217 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
6219 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6221 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6222 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
6223 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6224 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
6225 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6226 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6227 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6228 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6229 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
6230 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
6232 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6234 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
6235 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6236 dette ble levert.
</p
>
6238 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6240 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6241 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6242 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6243 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6244 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
6246 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6247 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
6248 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
6249 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6250 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6251 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6252 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
6254 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6255 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
6256 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6257 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6258 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6259 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6260 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
6262 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6263 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6264 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
6265 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6266 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6267 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6268 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6269 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6270 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6271 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6274 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6275 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6276 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
6279 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6280 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6281 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6282 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
6284 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6286 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6287 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6288 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6289 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6290 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6291 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
6293 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
6294 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6295 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
6296 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
6297 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6298 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6299 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6300 på hvilket OS man bruker.
</p
>
6302 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6303 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
6305 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6307 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
6308 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6309 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6310 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6311 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
6313 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6314 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6316 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6317 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6318 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
6319 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
6320 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
6321 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
6322 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6328 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
6329 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
6330 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
6331 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
6332 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6334 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
6336 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6337 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
6338 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
6340 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6342 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6343 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
6344 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
6345 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6346 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
6348 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6350 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6351 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6352 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
6353 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6354 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
6356 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6358 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6359 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6360 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6361 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
6362 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6363 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6364 og foreldre.
</p
>
6366 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6368 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6369 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6370 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6371 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
6373 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6375 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6376 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
6377 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
6378 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6379 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6380 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
6381 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6382 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6384 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
6386 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6387 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6388 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6389 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
6391 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6392 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6394 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6395 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
6397 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
6398 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6399 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
6400 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6401 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
6402 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6403 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6404 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6405 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6406 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
6407 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6408 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
6409 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6410 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
6415 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
6416 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
6417 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
6418 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
6419 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6420 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6421 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6422 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
6423 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6424 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6425 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6426 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6427 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6428 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
6430 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
6431 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
6432 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6433 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
6434 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
6437 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
6438 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6441 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6442 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6443 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
6447 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
6448 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
6449 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6451 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
6452 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
6454 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
6455 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
6457 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
6458 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
6459 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
6461 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
6462 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
6464 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
6465 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
6468 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
6469 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
6471 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
6472 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
6479 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
6480 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
6481 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
6482 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
6483 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
6484 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
6485 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
6486 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
6487 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
6489 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
6490 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
6491 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
6492 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
6493 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
6494 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
6495 episodene i en serie.
</p
>
6497 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
6498 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
6499 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
6500 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
6501 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
6502 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
6503 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
6504 meningsløs.
</p
>
6509 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
6510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
6511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
6512 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6513 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
6514 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
6515 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
6516 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
6517 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
6518 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
6519 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
6520 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
6521 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
6522 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
6524 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
6525 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
6526 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
6527 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
6528 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6529 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6530 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6531 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6532 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6533 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6534 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6535 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6537 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6538 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6539 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6541 <p
><blockquote
>
6543 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6544 To: kontakt@min.kommune.no
6548 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6549 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6550 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6551 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6554 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6555 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6556 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6558 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6559 andre kommuner og fiksgatami.
6560 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6561 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6562 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6564 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6565 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6567 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6568 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6570 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6571 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6572 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6573 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6574 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6575 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6576 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6577 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6578 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6579 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6580 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6581 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6582 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6583 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6584 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6585 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6586 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6587 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6588 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6589 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6590 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6591 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6592 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6593 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6594 25. Nissedal kommune,
6595 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6596 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6597 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6598 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6599 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6600 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6601 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6602 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6603 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6604 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6605 35. Ullensvang Herad,
6606 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6607 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6608 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6609 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6610 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6611 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6613 </blockquote
></p
>
6615 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6616 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6617 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6618 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6619 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6620 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6621 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6622 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6623 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6624 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6629 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6631 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6632 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6633 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6634 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6635 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6636 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6637 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6638 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6639 valgsystemet.
</p
>
6644 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6647 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6648 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6649 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6650 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6651 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6652 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6653 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6654 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6655 hemmelige valg.
</p
>
6657 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6658 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6661 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6662 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6663 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6664 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6665 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6666 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6669 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6670 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6671 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6672 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6673 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6674 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6675 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6676 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6677 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6678 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6679 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6680 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6681 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6683 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6684 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6685 hindre dette.
</p
>
6687 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6688 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6689 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6690 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6692 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6693 County, California hvordan
6694 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6695 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6696 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6697 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6698 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6699 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6700 programvare, og tilgjengelig fra
6701 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6706 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6709 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6710 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6711 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6712 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6713 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6714 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6715 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6716 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6717 nettsted
</a
>.
</p
>
6719 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6720 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6721 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6722 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6724 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6726 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6727 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6728 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6732 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6733 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6735 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6736 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6738 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6739 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6741 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6743 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6744 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6746 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6747 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6750 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6751 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6753 </ul
></p
>
6755 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6756 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6757 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6758 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6759 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6764 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6767 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6768 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6769 vi ble brått eier av et hus og skal
6770 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6771 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6772 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6773 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6774 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6775 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6776 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6781 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6782 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6783 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6784 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6785 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6786 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6787 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6789 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6790 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6791 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6792 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6793 nettleser over Internet. Slike valg
6794 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6795 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6796 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6797 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6799 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6800 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6801 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6802 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6803 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6804 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6805 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6806 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6807 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6808 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6809 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6810 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6811 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6812 kunde/husstand.
</p
>
6814 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6815 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6816 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6817 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6818 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6819 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6820 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6821 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6822 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6823 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6824 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6825 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6827 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6828 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6829 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6830 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6831 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6832 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6833 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6834 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6835 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6836 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6837 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6838 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6839 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6840 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6841 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6842 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6847 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6850 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6851 <description><p
>Via
6852 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6853 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6854 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6855 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6856 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6857 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6858 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6859 en befinner seg.
</p
>
6861 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6863 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6864 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6869 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6872 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6873 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6874 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6875 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6876 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6877 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6878 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6879 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6880 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6881 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6882 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6884 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6885 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6886 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6887 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6888 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6893 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6895 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6896 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6897 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6898 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6899 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6900 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6901 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6902 registrerer at det i Danmark
6903 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6904 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6905 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6906 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6907 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6910 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6911 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6912 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6913 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6914 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6915 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6916 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6917 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6918 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6919 og bør aldri glemmes.
</p
>
6924 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6927 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6928 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6929 personer er en tidligere styreleder i
6930 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6932 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6934 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6936 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6937 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6938 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6939 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6942 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6944 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6945 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6946 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6948 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6950 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6951 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6952 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6953 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6954 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6955 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6957 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6959 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6960 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6961 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6962 utfordringer.
</p
>
6964 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6965 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6966 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6967 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6968 løsningen.
</p
>
6970 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6971 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6972 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6973 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6974 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6975 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6976 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6978 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6979 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6980 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6981 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6982 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6983 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6984 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6986 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6987 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6988 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6989 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6990 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6991 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6992 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6993 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6994 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6995 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6996 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6997 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6998 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6999 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7000 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7001 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
7003 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7005 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7006 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
7007 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7008 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7009 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7010 Kontact, Kopete, Amarok,
7011 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
7012 rsync, backuppc m.m.
</p
>
7014 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7015 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7017 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
7019 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7020 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7021 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7022 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7023 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7024 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
7026 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7027 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7028 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
7030 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7031 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7032 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7033 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7034 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7035 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7036 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7037 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
7038 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7039 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7040 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7041 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7042 sidelinjen.
</p
>
7047 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
7048 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
7049 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
7050 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
7051 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7052 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7053 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7054 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
7056 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
7057 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7058 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
7059 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
7060 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
7061 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7062 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7063 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7064 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7065 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7066 kriminelt).
</p
>
7068 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7069 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
7070 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7071 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
7072 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7073 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
7074 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7075 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
7076 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7077 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
7082 <title>Bombing og skyting
</title>
7083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
7084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
7085 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
7086 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7087 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
7088 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7089 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7090 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
7091 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7092 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
7093 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7094 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
7099 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
7100 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
7101 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
7102 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
7103 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7104 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
7106 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
7107 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
7108 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
7109 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7110 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
7112 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
7113 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
7114 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7115 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
7116 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7117 datasettene kan brukes.
</p
>
7119 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
7120 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
7121 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
7122 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7123 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
7124 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7125 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
7126 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7127 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7128 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7129 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
7130 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
7132 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7133 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7134 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7135 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7136 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
7141 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
7142 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
7143 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
7144 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
7145 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7146 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
7147 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7148 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
7149 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7150 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7151 eiendommen.
</p
>
7153 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7154 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7155 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7156 å gjøre et geometrisk søk.
7158 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7159 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
7161 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7162 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
7164 <blockquote
><pre
>
7165 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
7166 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
7168 </pre
></blockquote
>
7170 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7171 eiendom basert på koordinat:
</p
>
7173 <blockquote
><pre
>
7174 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
7175 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
7177 </pre
></blockquote
>
7179 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7180 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
7181 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7182 en HTML-side med informasjon:
</p
>
7184 <blockquote
><pre
>
7185 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
7186 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
7187 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
7189 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
7191 </pre
></blockquote
>
7193 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7194 dokumentert og tilgjengelig på
7195 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
7196 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7197 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
7198 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
7200 <blockquote
><pre
>
7201 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
7202 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7205 </pre
></blockquote
>
7207 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7208 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7209 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7210 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7211 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7212 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
7213 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7214 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7217 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7218 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7219 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
7221 <blockquote
><pre
>
7222 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
7225 </pre
></blockquote
>
7227 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7228 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
7229 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7230 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
7236 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
7237 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
7238 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
7239 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
7240 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
7241 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
7242 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
7243 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
7244 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
7245 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
7246 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7247 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7248 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7249 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
7250 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7251 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7252 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7255 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7256 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
7257 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
7262 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
7263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
7264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
7265 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7266 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
7267 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
7268 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
7269 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
7270 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
7271 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
7272 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
7273 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
7274 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
7275 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
7276 med FiksGataMi.
</p
>
7278 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
7279 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
7280 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
7281 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
7282 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
7283 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
7284 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
7285 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
7287 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
7288 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
7290 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
7291 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
7292 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
7293 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
7294 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
7295 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
7296 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
7297 relevant informasjon er
7298 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
7299 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
7300 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
7301 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
7302 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
7305 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
7306 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
7307 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
7308 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
7309 forannevnte, eller den polske
7310 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
7312 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7313 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7314 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
7315 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7316 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
7321 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
7322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
7323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
7324 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
7325 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
7326 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
7327 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
7328 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
7329 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
7330 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
7332 <p
><blockquote
>
7333 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
7334 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
7335 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
7336 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
7337 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
7338 ikke ble varslet.
</p
>
7341 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
7342 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
7343 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
7344 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
7345 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
7346 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
7347 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
7348 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
7349 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
7350 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
7351 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
7352 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
7353 trenger den.
</p
>
7355 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
7356 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
7357 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
7358 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
7359 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
7360 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
7361 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
7362 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
7363 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
7364 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
7366 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
7367 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
7368 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
7369 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
7370 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
7371 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
7372 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
7373 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
7378 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
7379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
7380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
7381 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
7382 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
7383 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
7384 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
7385 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
7386 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
7390 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7391 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7392 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7393 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7394 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7395 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7396 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7397 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7398 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7399 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7400 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7401 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7402 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7403 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7404 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7405 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7406 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7407 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7408 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
7412 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
7413 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
7414 tjenesten.
</p
>
7416 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
7417 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
7422 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
7423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
7424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
7425 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7426 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
7427 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
7429 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
7431 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7433 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
7434 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
7435 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
7436 jeg har noe å bidra med.
</p
>
7438 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7440 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
7441 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
7442 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
7443 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
7444 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
7445 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
7446 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
7447 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
7449 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7451 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
7452 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
7453 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
7454 maskinvare for god ytelse.
</p
>
7456 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7458 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
7459 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
7460 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
7461 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
7462 distribusjoner i tillegg?
</p
>
7464 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7466 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
7467 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
7468 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
7469 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
7470 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
7471 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
7472 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
7474 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7475 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7477 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
7478 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
7479 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
7480 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
7481 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
7482 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
7483 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
7484 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
7485 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
7486 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
7492 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
7493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
7494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
7495 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
7496 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
7497 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
7498 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
7499 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
7500 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
7501 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
7502 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
7504 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
7505 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
7506 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
7507 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
7508 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
7510 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
7512 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
7513 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
7515 <p
><blockquote
>
7517 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
7518 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
7519 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
7521 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
7522 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
7523 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
7524 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
7525 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
7528 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7529 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7531 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7532 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7533 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7534 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7536 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7537 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7538 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7539 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7542 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7543 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7544 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7546 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7547 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7548 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7549 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7550 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7551 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7552 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7553 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7554 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7556 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7557 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7558 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7559 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7560 i disse dager.
</p
>
7561 </blockquote
></p
>
7563 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7564 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7568 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7569 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7570 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7571 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7572 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7573 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7574 uten offentlige debatt.
</li
>
7576 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7577 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7578 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7579 datalagringsarkiv.
</li
>
7581 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7582 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7583 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7584 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7585 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7587 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7588 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7589 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7590 datalagringsdirektivet.
</li
>
7592 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7593 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7594 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7595 personvernet.
</li
>
7597 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7598 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7599 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7600 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7602 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7603 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7604 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7605 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7606 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7607 snakkes om konsekvensen.
7609 </ul
></p
>
7614 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7617 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7618 <description><p
>I
2005 fortalte
7619 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7620 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7621 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7622 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7623 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7624 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7625 2005 enn i dag.
</p
>
7627 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7628 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7629 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7630 samfunnet.
</p
>
7632 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7633 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7637 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7638 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7639 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7641 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7642 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7643 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7644 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7645 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7647 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7648 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7649 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7651 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7652 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7653 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7656 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7657 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7658 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7659 situasjon.
</li
>
7661 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7662 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7663 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7664 demokratiet.
</li
>
7668 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7669 i dag. Ta en titt på
7670 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7671 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7676 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7679 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7680 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7681 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7682 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7683 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7684 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7685 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7686 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7687 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7688 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7690 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7691 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7692 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7693 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7694 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7695 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7696 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7698 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7699 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7700 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7701 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7702 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7703 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7704 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7706 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7707 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7708 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7709 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7710 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7711 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7712 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7714 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7715 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7716 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7717 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7718 offentlige rom.
</p
>
7720 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7721 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7722 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7723 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7724 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7725 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7730 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7731 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7732 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7733 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7734 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7735 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7736 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7737 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7738 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7739 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7740 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7742 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7744 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7745 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7746 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7748 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7750 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7751 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7752 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7753 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7754 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7755 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7756 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7757 klientsiden.
</p
>
7759 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7760 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7761 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7762 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7763 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7764 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7766 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7767 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7769 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7770 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7771 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7772 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7773 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7774 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7775 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7776 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7777 fra ErgoGroup).
</p
>
7779 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7780 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7781 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7782 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7783 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7784 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7785 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7786 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7788 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7790 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7791 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7792 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7793 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7794 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7795 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7796 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7797 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7798 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7800 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7801 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7802 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7803 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7806 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7807 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7808 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7809 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7810 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7811 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7812 interessert i en liten del av den.
</p
>
7814 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7815 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7816 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7817 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7818 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7819 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7821 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7823 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7824 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7825 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7826 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7827 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7829 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7830 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7831 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7833 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7835 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7836 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7837 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7838 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7839 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7841 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7844 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7845 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7846 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7848 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7849 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7851 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7852 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7853 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7854 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7855 skvettbillig.
</p
>
7857 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7858 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7859 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7860 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7861 Microsoft-løsning.
</p
>
7863 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7864 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7865 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7866 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7867 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7869 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7870 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7871 å gjøre det ;-)
</p
>
7876 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7877 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7878 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7879 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7880 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7881 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7882 Jeg la inn to kommentarer på
7883 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7884 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7888 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7889 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7890 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7891 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7892 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7894 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7895 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7896 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7897 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7898 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7899 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7900 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7901 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7902 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7903 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7904 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7906 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7907 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7908 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7909 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7910 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7911 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7912 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7913 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7914 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7915 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7916 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7917 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7918 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7922 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7923 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7924 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7925 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7926 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7927 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7932 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7933 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7934 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7935 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7936 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7937 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7938 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7939 saker er allerede løst, og responstiden til
7940 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7941 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7942 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7944 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7945 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7946 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7947 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7948 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7949 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7950 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7951 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7952 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7953 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7955 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7956 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7957 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7959 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7962 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7963 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7964 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7965 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7966 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7967 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7968 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7969 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7970 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7971 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7976 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7977 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7978 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7979 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7980 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7981 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7982 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7983 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7984 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7985 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7986 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7987 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7988 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7989 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7990 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7992 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7993 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7994 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7995 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7996 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7997 via FiksGatami så langt.
</p
>
8000 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
8001 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
8002 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
8003 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
8004 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
8005 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
8006 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
8007 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
8008 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
8009 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
8010 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
8011 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
8012 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
8013 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8014 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
8015 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
8016 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
8017 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
8018 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
8019 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
8020 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
8021 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
8022 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
8025 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8026 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8027 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8028 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
8030 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8031 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
8032 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
8033 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
8035 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8036 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
8037 ses kanskje der?
</p
>
8042 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
8043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
8044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
8045 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
8046 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8047 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8048 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
8049 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
8051 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8053 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8054 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8055 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8056 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
8058 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8059 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8060 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8061 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
8063 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8064 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
8066 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8068 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
8069 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8070 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8071 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8074 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8076 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8077 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8078 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8079 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8080 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8081 Skolelinux.
</p
>
8083 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8085 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8086 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8087 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8090 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8091 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8092 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8093 departement en jobb å gjøre.
</p
>
8095 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8097 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8098 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8099 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8100 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
8102 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8103 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
8105 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8106 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8108 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8109 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8110 er en god strategi å bruke.
</p
>
8115 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
8116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
8117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
8118 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
8119 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
8120 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
8121 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
8123 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
8124 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
8125 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
8126 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
8127 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
8128 kategoriarbeidet.
</p
>
8130 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
8131 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
8132 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
8133 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
8134 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
8135 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
8137 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
8138 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
8139 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
8140 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
8141 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
8143 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
8148 <li
>Hull i veien
</li
>
8149 <li
>Gater/Veier
</li
>
8150 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
8151 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
8152 <li
>Sykkelvei
</li
>
8153 <li
>Glatt vei
</li
>
8154 <li
>Snøbrøyting
</li
>
8155 <li
>Gatelys
</li
>
8156 <li
>Dumpet skrot
</li
>
8157 <li
>Forsøpling
</li
>
8158 <li
>Parkering
</li
>
8159 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
8160 <li
>Hundedritt
</li
>
8161 <li
>Gaterydding
</li
>
8162 <li
>Trafikkskilter
</li
>
8163 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
8164 <li
>Trær
</li
>
8165 <li
>Trafikklys
</li
>
8166 <li
>Park/landskap
</li
>
8167 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
8168 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
8169 <li
>Offentlige toalett
</li
>
8170 <li
>Vannforsyning
</li
>
8171 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
8172 <li
>Oljesøl
</li
>
8173 <li
>Annet
</li
>
8177 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
8178 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
8179 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
8180 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
8181 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
8187 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
8188 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
8189 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
8190 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
8191 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
8192 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
8193 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
8194 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
8195 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
8196 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
8197 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
8198 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
8199 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
8200 hvor kommunegrensa går.
</p
>
8202 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
8203 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
8204 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
8205 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
8206 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
8209 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
8210 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
8211 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
8212 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
8213 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
8214 informasjon til riktig kommune.
<p
>
8216 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
8218 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
8219 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
8220 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
8221 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
8222 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
8223 fortsettelsen.
</p
>
8228 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
8229 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
8230 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
8231 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8232 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8233 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
8234 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
8235 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
8237 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8239 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
8240 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
8241 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
8242 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
8243 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
8244 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
8245 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
8246 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
8247 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
8248 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
8250 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8252 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
8253 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
8254 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
8255 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
8257 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8259 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
8260 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
8261 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
8264 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
8265 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
8266 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
8267 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
8268 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
8269 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
8270 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
8271 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
8272 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
8273 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
8275 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
8276 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
8277 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
8278 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
8279 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
8280 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
8281 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
8282 som burde fokuseres mer på.
</p
>
8284 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8286 <p
>De største ulempene er:
</p
>
8289 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
8290 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
8291 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
8292 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
8295 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
8296 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
8297 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
8298 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
8299 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
8302 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8304 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
8305 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
8306 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
8307 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
8309 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8310 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8312 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
8313 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
8314 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
8315 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
8320 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
8321 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
8322 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
8323 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
8324 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
8325 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
8326 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
8327 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
8328 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
8331 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
8332 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
8333 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
8334 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
8335 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
8336 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
8338 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
8339 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
8341 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
8342 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
8343 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
8344 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
8345 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
8348 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
8349 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
8350 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
8351 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
8352 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
8353 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
8354 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
8355 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
8356 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
8357 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
8358 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
8361 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
8362 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
8363 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
8364 eller via post.
</p
>
8366 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
8367 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
8368 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
8369 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
8370 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
8375 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
8376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8378 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
8379 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
8380 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
8381 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
8382 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
8383 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
8384 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
8385 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
8386 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
8387 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
8388 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
8389 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
8390 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
8391 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
8392 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
8394 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
8395 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
8396 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
8397 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
8398 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
8399 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
8400 for Oslogrensa.
</p
>
8402 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
8403 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
8404 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
8405 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
8406 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
8409 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
8410 kartet tilgjengelig fra
8411 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
8412 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
8413 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
8414 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
8415 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
8416 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
8417 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
8420 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
8421 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
8422 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
8423 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
8424 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
8425 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
8426 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
8428 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
8429 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
8430 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
8431 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
8432 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
8433 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
8434 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
8435 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
8437 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
8438 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
8439 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
8440 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
8441 Oslogrensa krysser vei. De ble
8442 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
8443 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
8444 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
8445 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
8446 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
8449 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
8450 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
8451 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
8452 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
8453 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
8454 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
8455 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
8456 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
8457 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
8458 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
8459 informasjon.
</p
>
8464 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
8465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
8466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
8467 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8468 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
8469 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8470 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
8471 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
8473 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8475 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
8476 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
8477 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
8478 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
8479 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
8480 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
8481 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
8482 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
8484 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8486 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
8487 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
8489 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
8490 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
8491 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
8492 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
8494 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8496 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
8497 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
8498 elevene skal jobbe.
</p
>
8500 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8502 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
8503 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
8504 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
8505 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
8506 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
8507 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
8508 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
8509 og det er synd.
</p
>
8511 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8513 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
8514 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
8515 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
8516 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
8517 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
8518 av maskinvaren.
</p
>
8520 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8521 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8523 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
8524 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
8525 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
8526 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
8527 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8532 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8535 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8536 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8537 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8538 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8539 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8542 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8544 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8545 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8546 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8547 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8548 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8549 Universitetet i Oslo.
</p
>
8551 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8553 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8554 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8555 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8556 Skulelinux for alvor.
</p
>
8558 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8559 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8560 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8561 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8562 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8563 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8564 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8565 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8566 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8567 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8568 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8569 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8570 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8571 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8572 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8574 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8575 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8576 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8578 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8580 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8582 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8583 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8584 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8585 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8586 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8587 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8591 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8592 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8593 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8594 og det er lett å utvide med fleire.
8596 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8597 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8598 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8599 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8600 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8601 krav til kraftigare tenar heller.
8603 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8604 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8605 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8606 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8610 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8611 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8612 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8613 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8614 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8616 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8618 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8619 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8620 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8621 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8622 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8624 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8626 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8627 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8628 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8629 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8630 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8632 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8633 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8635 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8636 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8637 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8638 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8639 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8640 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8641 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8643 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8644 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8645 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8646 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8647 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8648 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8649 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8650 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8651 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8652 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8653 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8654 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8655 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8656 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8657 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8658 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8659 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8664 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8667 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8668 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8669 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8671 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8672 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8673 oppsummering:
</p
>
8676 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8677 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8678 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8679 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8680 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8681 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8683 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8684 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8685 access cards. Another example is
8686 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8687 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8688 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8689 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8692 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8693 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8694 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8695 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8696 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8697 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8702 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8705 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8706 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8707 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8708 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8709 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8711 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8713 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8714 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8715 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8716 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8717 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8718 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8719 på skolen.
</p
>
8721 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8723 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8724 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8725 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8726 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8727 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8728 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8730 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8732 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8733 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8734 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8735 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8736 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8737 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8738 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8739 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8740 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8741 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8742 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8743 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8745 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8747 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8748 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8749 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8750 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8751 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8752 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8753 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8754 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8755 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8756 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8757 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8758 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8760 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8762 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8763 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8764 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8765 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8766 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8767 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8768 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8769 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8770 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8771 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8772 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8773 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8775 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8776 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8778 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8779 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8780 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8781 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8782 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8783 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8784 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8785 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8786 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8787 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8788 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8789 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8790 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8791 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8792 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8793 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8795 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8796 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8801 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8804 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8805 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8806 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8807 følge med på hvor de beveger seg.
8808 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8809 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8810 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8811 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8812 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8813 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8814 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8815 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8816 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8817 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8819 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8820 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8821 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8823 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8824 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8825 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8827 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8828 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8829 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8830 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8831 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8832 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8833 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8834 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8835 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8836 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8838 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8839 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8840 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8841 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8842 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8843 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8846 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8847 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8848 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8849 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8850 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8851 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8852 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8853 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8858 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8861 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8862 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8863 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8864 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8865 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8866 Han er styremedlem i
8867 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8868 FRISK
</a
>.
</p
>
8870 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8872 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8873 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8874 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8875 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8876 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8877 Joomla-installasjoner.
</p
>
8879 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8881 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8882 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8884 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8885 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8886 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8887 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8889 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8890 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8891 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8892 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8893 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8894 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8895 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8896 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8897 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8898 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8901 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8903 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8904 enn for andre systemer.
</p
>
8906 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8908 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8909 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8912 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8913 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8915 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8916 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8917 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8918 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8920 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8922 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8923 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8929 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8930 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8931 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8932 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8933 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8934 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8935 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8936 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8937 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8938 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8939 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8940 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8942 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8943 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8944 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8945 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8946 ansvarlig.
</p
>
8948 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8949 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8950 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8952 <p
><blockquote
><pre
>
8953 Fra: Petter Reinholdtsen
8954 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8955 Til: info (at) stortinget.no
8956 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8958 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8959 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8965 </pre
></blockquote
></p
>
8967 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8969 <p
><blockquote
><pre
>
8970 From: Postmottak Informasjonshjornet
8971 To: Petter Reinholdtsen
8972 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8973 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8976 Takk for henvendelsen.
8978 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8979 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8980 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8982 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8984 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8985 har vært behandlet i Stortinget.
8987 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8988 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8992 Elin B. Relander Tømte
8993 Stortingets Informasjonsseksjon
8998 </pre
></blockquote
></p
>
9000 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
9001 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
9002 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
9003 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
9004 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
9005 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
9010 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
9011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
9012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
9013 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
9014 <description><p
>Inspirert av
9015 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
9016 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
9017 lyst til å gjøre det samme med folk i
9018 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
9019 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
9020 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
9021 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
9022 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
9024 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
9025 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
9026 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
9027 alltid flere medlemmer, så
9028 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
9029 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
9031 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9033 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
9034 for tiden bor Trondheim. --
>
9035 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
9037 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
9038 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
9039 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
9040 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
9041 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
9042 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
9043 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
9044 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
9045 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
9047 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9049 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
9050 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
9051 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
9054 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
9055 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
9058 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
9059 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
9060 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
9061 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
9062 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
9063 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
9064 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
9066 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9068 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
9069 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
9070 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
9071 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
9072 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
9074 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9076 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
9077 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
9079 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9081 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
9082 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
9083 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
9084 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
9086 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
9087 Thunderbird og Evolution til e-post,
9089 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
9091 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
9092 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
9093 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
9094 å bli hektet :)
</p
>
9099 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
9100 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9101 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9102 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
9103 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
9104 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
9105 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
9106 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
9107 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
9108 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
9109 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
9111 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
9112 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
9113 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
9114 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
9115 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
9116 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
9117 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
9118 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
9120 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
9125 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
9126 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
9127 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
9128 deg å gjøre det samme
</li
>
9130 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
9131 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
9132 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
9133 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
9134 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
9135 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
9137 <li
>Stopp DLD har fått et
9138 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
9139 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
9140 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
9141 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
9142 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
9144 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
9145 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
9146 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
9147 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
9148 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
9151 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
9152 grunnloven i Tyskland, og
9153 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
9154 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
9155 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
9156 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
9157 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
9158 tyske grunnloven, men ikke den norske.
9160 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
9161 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
9162 liste
</a
> er tilgjengelig fra
9163 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
9164 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
9166 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
9167 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
9168 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
9169 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
9170 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
9171 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
9172 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
9173 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
9174 datatilsynets sider
</a
>.
9176 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
9177 jeg at du tar en titt på
9178 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
9179 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
9186 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
9187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
9188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
9189 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
9190 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
9191 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
9192 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
9193 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
9194 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
9195 kameraet tar opp. :)
</p
>
9197 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
9198 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
9199 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
9200 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
9201 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
9202 se hva det er som sendes ut.
</p
>
9204 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
9206 <blockquote
><pre
>
9208 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
9215 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
9220 </pre
></blockquote
>
9222 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
9223 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
9224 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
9225 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
9226 kraftigere scanner. :)
</p
>
9231 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
9232 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
9233 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
9234 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
9235 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
9236 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
9237 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
9238 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
9239 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
9240 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
9243 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9244 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9246 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
9247 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
9248 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
9249 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
9253 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
9254 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
9255 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
9256 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
9257 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
9258 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
9259 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
9260 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
9261 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
9262 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
9263 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
9264 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
9265 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
9266 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
9268 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
9269 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
9270 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
9271 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
9273 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
9274 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
9275 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
9277 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
9278 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
9283 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
9284 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
9285 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
9286 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
9287 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
9288 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
9289 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
9293 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
9294 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
9295 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
9297 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
9298 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
9301 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
9302 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
9303 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
9304 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
9306 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
9307 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
9308 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
9309 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
9311 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
9315 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
9316 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
9317 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
9318 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
9319 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
9320 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
9322 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
9323 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
9324 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
9325 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
9326 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
9327 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
9328 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
9329 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
9330 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
9331 tilsidesette.
</p
>
9333 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
9334 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
9335 systematisk motarbeidet.
</p
>
9337 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
9338 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
9343 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
9344 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
9347 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
9348 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
9349 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
9352 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
9353 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
9354 perioder.
</li
>
9358 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
9359 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
9360 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
9361 rutine her nå.
</p
>
9365 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
9366 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
9367 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
9368 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
9369 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
9370 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
9371 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
9372 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
9376 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
9378 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
9379 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
9382 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
9385 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9386 <br
>av captain_obvious
</p
>
9388 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
9389 historien videre?
</p
>
9391 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
9392 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
9393 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
9394 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
9397 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
9400 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
9401 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
9403 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
9404 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
9405 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
9406 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
9407 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
9408 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
9409 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
9410 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
9412 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
9413 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
9414 det vil bare rote til igjen.
</p
>
9416 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
9417 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
9418 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
9419 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
9420 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
9421 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
9422 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
9423 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
9424 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
9425 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
9429 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
9430 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
9431 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
9432 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
9433 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
9434 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
9435 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
9436 bare en bonus.
</li
>
9438 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
9439 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
9440 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
9441 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
9442 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
9443 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
9444 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
9445 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
9446 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
9447 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
9448 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
9449 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
9450 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
9451 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
9452 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
9453 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
9454 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
9455 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
9456 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
9457 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
9458 beste læremester.
</li
>
9462 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
9463 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
9464 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
9465 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
9468 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
9469 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
9470 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
9471 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
9472 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
9473 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
9474 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
9475 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
9476 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
9477 jeg da lære?
"</p
>
9481 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
9482 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
9483 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
9488 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
9489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
9490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
9491 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
9492 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
9493 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
9494 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
9495 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
9496 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
9497 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
9498 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
9500 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
9501 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
9502 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
9508 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
9509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9511 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
9512 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
9513 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
9514 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
9516 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9517 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
9518 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
9519 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
9520 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
9522 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
9523 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
9524 legg inn ved å følge instruksene fra
9525 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
9526 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
9527 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9532 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9535 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9536 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9537 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9538 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9539 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9540 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9542 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9543 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9544 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9545 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9546 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9547 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9548 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9549 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9550 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9551 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9552 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9558 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9561 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9562 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9563 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9565 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9566 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9569 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9570 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9571 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9572 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9573 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9575 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9576 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9577 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9578 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9579 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9580 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9583 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9584 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9585 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9586 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9587 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9588 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9589 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9592 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9593 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9594 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9595 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9596 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9597 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9599 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9600 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9602 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9603 hvis du har spørsmål om
<acronym
9604 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9607 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9608 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9609 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9611 </blockquote
></p
>
9613 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9614 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9615 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9616 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9617 får snart se om det stemmer.
</p
>
9622 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9625 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9626 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9628 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9629 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9630 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9632 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9633 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9634 egne valg.
</p
>
9636 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9637 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9638 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9640 <p
><blockquote
>
9641 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9642 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9643 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9644 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9645 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9647 </blockquote
></p
>
9649 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9650 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9652 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9653 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9654 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9656 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9657 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9658 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9659 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9660 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9661 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9662 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9667 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9670 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9671 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9672 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9673 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9674 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9675 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9676 nå ikke lenger er gyldig (se
9677 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9678 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9679 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9680 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9681 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9682 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9684 <p
>Det er dukket opp kamera på
9685 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9686 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9687 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9688 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9689 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9690 kamera finnes på websiden for kartet hos
9691 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9696 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9697 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9698 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9699 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9700 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9701 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9702 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9703 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9704 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9705 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9706 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9708 Selve teksten finner en på bloggen til
9709 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9711 <p
><blockquote
>
9712 <p
>Copying is not theft.
9713 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9714 <br
>Copying it makes one thing more;
9715 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9717 <p
>Copying is not theft.
9718 <br
>If I copy yours you have it too
9719 <br
>One for me and one for you
9720 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9722 <p
>If I steal your bicycle
9723 <br
>you have to take the bus,
9724 <br
>but if I just copy it
9725 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9727 <p
>Making more of a thing,
9728 <br
>that is what we call
"copying
"
9729 <br
>Sharing ideas with everyone
9730 <br
>That
's why copying
9732 <br
>FUN!
</p
>
9733 </blockquote
></p
>
9735 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9736 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9738 <p
><blockquote
>
9739 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9740 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9741 <br
>Kopier den og det er ting til.
9742 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9744 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9745 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9746 <br
>En for meg og en for deg.
9747 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9749 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9750 <br
>så må du ta bussen,
9751 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9752 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9754 <p
>Lage mer av en ting,
9755 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9756 <br
>Deler ideer med enhver
9757 <br
>Det er derfor kopiering
9759 <br
>MORSOMT!
</p
>
9760 </blockquote
></p
>
9762 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9763 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9764 (at) nuug.no.
</p
>
9769 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9772 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9773 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9774 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9775 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9776 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9777 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9778 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9779 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9780 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9782 <p
><blockquote
>
9783 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9784 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9785 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9786 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9788 <p
>Hei.
</p
>
9790 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9791 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9792 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9794 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9795 søke på i
&lt;URL:
9796 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9797 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9799 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9801 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9802 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9804 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9805 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9806 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9807 gjøre egne søk.
</p
>
9809 <p
>Vennlig hilsen,
9811 <br
>Petter Reinholdtsen
9812 </blockquote
></p
>
9814 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9816 <p
><blockquote
>
9817 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9818 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9819 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9820 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9822 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9824 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9825 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9826 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9827 personopplysninger.
</p
>
9829 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9830 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9832 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9833 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9835 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9837 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9838 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9839 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9842 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9843 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9844 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9845 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9846 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9847 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9849 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9850 overvåke med kamera, se lenke:
9851 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9853 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9854 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9855 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9856 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9857 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9859 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9861 <p
>Maria Bakke
9862 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9863 <br
>Datatilsynet
</p
>
9864 </blockquote
></p
>
9866 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9867 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9868 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9869 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9870 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9871 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9872 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9873 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9874 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9875 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9876 konsekvenser.
</p
>
9878 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9879 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9880 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9881 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9882 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9883 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9884 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9889 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9891 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9892 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9893 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9894 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9895 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9896 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9900 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9901 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9902 XML feature extracts via
9903 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9904 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9906 <li
>Geofabric tilbyr
9907 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9909 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9910 protobuf binærformat
</a
> og
9911 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9912 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9914 <li
>Frikart.no tilbyr
9915 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9916 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9918 </ul
></p
>
9920 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9921 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9926 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9929 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9930 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9931 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9932 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9933 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9934 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9935 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9937 <p
><blockquote
>
9938 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9939 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9940 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9941 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9943 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9944 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9945 er å forlede leseren.
</p
>
9947 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9948 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9950 <p
>Anbefaler forresten å lese
9951 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9952 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9953 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9954 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9955 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9956 opp under.
</p
>
9957 </blockquote
></p
>
9959 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9962 <p
><blockquote
>
9963 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9964 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9965 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9966 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9967 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9969 <p
>Hei Petter.
9970 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9971 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9972 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9973 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9975 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9976 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9977 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9979 <p
>Med hilsen,
9980 <br
>-anders
</p
>
9982 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9983 </blockquote
></p
>
9985 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9986 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9987 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9988 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9989 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9991 <p
><blockquote
>
9992 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9993 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9994 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9995 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9996 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9997 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9998 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
10000 <p
>[Anders Hofseth]
10001 <br
>> Hei Petter.
</p
>
10003 <p
>Hei.
</p
>
10005 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
10006 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
10007 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
10008 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
10010 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
10011 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
10013 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
10014 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
10015 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
10017 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
10018 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
10019 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
10022 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
10023 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
10024 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
10026 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
10027 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
10028 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
10030 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
10031 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
10032 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
10033 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
10034 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
10035 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
10036 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
10038 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
10039 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
10040 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
10042 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
10044 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
10045 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
10047 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
10048 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
10049 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
10050 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
10051 langt på overtid.
</p
>
10053 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
10055 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
10056 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
10057 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
10058 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
10059 ryggraden på plass.
</p
>
10061 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
10063 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
10064 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
10065 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
10068 <p
>Vennlig hilsen,
10070 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10075 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
10076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
10077 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
10078 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10079 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
10080 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
10081 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
10082 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
10083 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
10084 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
10085 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
10086 leveranser.
</p
>
10088 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
10089 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
10090 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
10091 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
10092 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
10095 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
10096 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
10097 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
10098 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
10099 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
10100 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
10101 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
10102 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
10103 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
10106 <p
><blockquote
>
10107 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
10108 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
10109 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
10110 når en kobler seg til oppstart via ssh.
10111 </blockquote
></p
>
10113 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
10114 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
10116 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
10117 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
10119 <p
><blockquote
>
10120 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
10121 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
10122 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
10123 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
10124 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
10125 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
10126 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
10127 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
10128 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
10130 </blockquote
></p
>
10132 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
10133 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
10134 nettlesere?
</p
>
10136 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
10137 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
10138 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
10139 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
10140 i anbudsutlysninger?
</p
>
10142 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
10143 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
10144 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
10145 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
10146 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
10151 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
10152 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
10153 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
10154 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
10155 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
10156 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
10157 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
10158 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
10159 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
10160 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
10161 så langt.
</p
>
10163 <p
><blockquote
>
10164 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
10165 <br
>From: Petter Reinholdtsen
10166 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
10167 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10169 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
10170 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
10171 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
10172 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
10174 <p
><blockquote
>
10175 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
10176 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
10177 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
10178 </blockquote
></p
>
10180 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
10181 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
10182 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
10184 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
10187 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
10188 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
10189 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
10190 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
10191 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
10192 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
10193 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
10194 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
10196 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
10197 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
10198 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
10200 <p
>Vennlig hilsen,
10202 <br
>Petter Reinholdtsen
10203 </blockquote
></p
>
10205 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
10207 <p
><blockquote
>
10208 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
10209 <br
>From: Henok Tesfazghi
10210 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10211 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
10213 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
10215 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
10216 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
10217 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
10218 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
10219 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
10220 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
10221 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
10222 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
10223 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
10225 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
10226 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
10227 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
10228 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
10229 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
10231 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
10232 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
10233 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
10234 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
10235 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
10236 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
10237 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
10239 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
10240 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
10242 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
10243 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
10246 <p
>Vennlig hilsen
10247 <br
>Henok Tesfazghi
10248 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
10249 </blockquote
></p
>
10251 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
10252 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
10253 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
10258 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
10259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
10260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
10261 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
10262 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
10263 stemmer i debatten.
</p
>
10265 <p
><ul
>
10267 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
10268 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
10269 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
10270 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
10272 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
10273 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
10274 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
10276 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
10277 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
10278 Dagbladet
</li
>
10280 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
10281 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
10283 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
10284 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
10286 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
10287 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
10288 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
10291 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
10292 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
10293 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
10295 </ul
></p
>
10300 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
10301 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
10302 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
10303 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10304 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
10305 talks
</a
> kringkastet på
10306 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
10307 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
10308 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
10309 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
10311 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
10312 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
10313 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
10314 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
10315 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
10316 undertekster. Registrer deg på
10317 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
10320 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
10321 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
10322 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
10323 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
10324 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
10325 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
10326 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
10327 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
10328 ser i dag ut til å være
10329 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
10330 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
10335 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
10336 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
10337 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
10338 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
10339 <description><p
>Jeg er med i
10340 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
10341 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
10342 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
10343 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
10344 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
10347 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
10348 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
10349 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
10350 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
10352 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
10353 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
10354 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
10355 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
10356 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
10357 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
10358 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
10359 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
10360 2010-
08-
26:
</p
>
10362 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
10363 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
10364 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
10366 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
10367 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
10368 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
10369 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
10370 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
10375 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
10376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
10377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
10378 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
10379 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
10380 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
10381 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
10382 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
10383 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
10384 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
10385 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
10386 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
10388 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
10389 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
10391 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
10392 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
10393 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
10398 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
10399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
10400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
10401 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
10402 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
10403 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
10404 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
10405 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
10406 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
10407 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
10408 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
10410 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
10411 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
10412 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
10414 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
10415 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
10416 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
10417 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
10418 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
10419 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
10420 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
10421 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
10423 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
10424 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
10425 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
10426 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
10427 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
10428 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
10429 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
10430 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
10435 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
10436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
10437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
10438 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10439 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
10440 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
10441 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
10442 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
10443 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
10444 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
10445 som er tilgjengelig på
10446 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
10447 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
10448 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
10450 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
10451 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
10452 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
10453 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
10454 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
10455 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
10456 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
10457 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
10458 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
10459 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
10464 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
10465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
10466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
10467 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10468 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
10469 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
10470 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
10471 behandling
</a
> i Stortinget.
10472 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
10473 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
10475 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
10480 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
10481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
10482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
10483 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10484 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
10485 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
10486 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
10488 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
10489 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
10490 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
10491 veldig sans for piloten omtalt i
<a
10492 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
10493 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
10494 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
10495 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
10496 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
10497 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
10498 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
10499 tiltakene.
</p
>
10501 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
10502 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
10503 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
10504 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
10505 problemet.
</p
>
10507 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
10508 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
10509 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
10510 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
10511 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
10512 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
10517 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
10518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
10519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
10520 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
10521 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
10522 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
10523 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
10524 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
10525 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
10526 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
10527 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
10528 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10529 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10530 Løsningen leveres av
10531 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10532 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10533 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10534 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10535 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10536 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10537 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10538 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10539 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10544 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10545 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10546 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10547 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10548 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10549 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10550 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10551 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10552 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10553 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10554 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10555 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10556 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10557 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10558 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10559 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10560 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10561 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10563 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10564 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10565 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10567 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10568 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10569 der valgkomisjonen har valgt
10570 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10571 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10572 valgsystemet.
</p
>
10574 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10575 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10576 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10577 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10579 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10580 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10581 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10582 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10583 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10584 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10585 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10590 <title>Robot, reis deg...
</title>
10591 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10592 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10593 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10594 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10595 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10596 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10597 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10598 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10599 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10600 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10601 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10602 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10603 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10604 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10605 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10606 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10607 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10608 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10609 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10610 utgangspunkt i den.
</p
>
10612 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10613 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10614 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10615 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10616 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10617 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10618 klienten om til en tjener.
</p
>
10620 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10621 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10622 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10623 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10624 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10625 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10626 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10628 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10629 samle notater og referanser på
<a
10630 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10631 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10636 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10638 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10639 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10640 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10641 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10642 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10643 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10644 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10645 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10646 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10647 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10648 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10650 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10651 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10652 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10653 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10654 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10655 firmwaren. :)
</p
>
10658 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10659 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10660 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10666 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10667 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10668 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10669 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10670 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10671 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10672 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10673 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10674 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10675 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10676 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10678 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10679 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10680 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10681 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10684 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10685 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10686 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10688 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10689 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10690 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10691 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10692 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10697 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10700 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10701 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10702 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10703 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10704 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10705 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10706 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10707 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10708 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10709 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10710 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10711 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10712 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10713 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10714 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10715 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10716 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10719 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10720 offentlig myndighet?
</p
>
10725 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10728 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10729 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10730 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10731 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10732 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10733 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10734 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10735 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10736 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10737 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10738 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10739 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10741 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10742 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10745 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10747 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10748 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10749 hver enhet.
</p
>
10751 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10752 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10753 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10755 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10756 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10757 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10758 </blockquote
>
10760 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10761 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10762 håndheves strengt.
</p
>
10767 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10770 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10771 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10772 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10773 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10774 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10775 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10776 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10777 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10778 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10779 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10780 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10781 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10782 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10783 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10784 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10785 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10786 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10787 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10788 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10789 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10790 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10795 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10798 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10799 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10800 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10801 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10802 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10803 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10806 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10807 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10808 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10809 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10810 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10811 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10814 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10815 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10816 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10817 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10818 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10819 nettet sendte meg til
10820 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10821 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10823 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10824 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10825 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10826 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10827 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10829 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10830 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10831 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10832 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10833 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10834 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10835 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10836 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10837 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10840 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10841 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10842 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10843 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10844 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10845 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10846 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10847 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10849 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10850 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10851 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10852 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10853 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10854 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10855 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10856 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10857 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10858 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10860 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10861 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10862 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10863 administrasjon av brukarar.
</p
>
10865 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10866 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10867 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10868 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10870 </blockquote
>
10872 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10873 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10874 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10880 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10883 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10884 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10885 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10886 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10887 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10889 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10890 effekt på området der?
</p
>
10895 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10896 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10897 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10898 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10899 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10900 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10901 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10902 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10904 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10905 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10906 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10909 Flytoget Airport Express Train
10911 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10914 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10916 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10917 Utstedt: :
08.05.10
10918 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10919 Billetttype : Enkeltbillett
10921 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10924 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10925 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10926 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10927 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10928 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10929 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10931 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10932 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10933 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10935 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10943 Bookingno: SAX69
0742193
10945 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10946 Lugar fra Risøyhamn
10950 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10951 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10952 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10957 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10960 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10961 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10962 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10963 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10964 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10965 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10966 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10967 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10968 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10970 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10975 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10977 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10978 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10979 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10980 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10981 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10982 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10983 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10984 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10986 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10987 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10988 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10989 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10990 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10992 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10993 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10994 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10995 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10996 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10997 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10998 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
11000 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
11001 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
11002 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
11003 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
11004 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
11005 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
11006 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
11007 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
11008 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
11009 der
</a
> for å se hva de har.
11014 <title>Danmark går for ODF?
</title>
11015 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
11016 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
11017 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11018 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
11019 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
11020 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
11021 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
11023 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
11024 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
11026 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
11027 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
11029 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
11030 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
11031 platforme.
</blockquote
></p
>
11033 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
11038 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
11039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
11040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
11041 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
11042 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
11043 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
11044 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
11045 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
11046 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
11047 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
11049 <p
>Oppdatering: Kom over
11050 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
11051 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
11052 på flyplassene.
</p
>
11057 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
11058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
11059 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
11060 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11061 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
11062 av en avgjørelse på årsmøtet i
11063 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
11064 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
11065 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
11066 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
11067 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
11068 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
11069 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
11070 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
11071 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
11072 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
11074 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
11075 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
11076 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
11077 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
11078 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
11079 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
11080 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
11081 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
11082 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
11083 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
11084 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
11085 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
11086 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
11087 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
11088 Resten er historie. :)
</p
>
11093 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
11094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
11095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
11096 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
11097 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
11099 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
11100 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
11101 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
11102 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
11104 <p
>NUUG har vært involvert i
11105 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
11106 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
11107 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
11109 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
11110 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
11111 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
11112 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
11113 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
11118 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
11119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
11120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
11121 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
11122 <description><p
>Dagens
11123 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
11124 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
11125 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
11126 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
11127 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
11128 interesse.
</p
>
11130 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
11131 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
11132 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
11133 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
11134 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
11135 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
11136 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
11137 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
11138 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
11139 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
11141 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
11142 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
11143 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
11144 nok fortsette å bruke data fra
11145 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
11146 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
11147 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
11149 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
11150 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
11151 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
11152 er ubrukelig til dette.
</p
>
11154 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
11155 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
11156 nye i stedet
</a
>.
</p
>
11161 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
11162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
11163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
11164 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
11165 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
11166 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
11167 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
11168 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
11169 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
11171 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
11172 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
11175 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
11176 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
11177 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
11178 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
11179 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
11180 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
11181 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
11182 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
11183 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
11184 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
11185 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
11187 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
11188 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
11193 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
11194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
11195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
11196 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
11197 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
11198 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
11199 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
11200 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
11201 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
11202 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
11203 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
11204 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
11205 hjertelig velkommen til
11206 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
11207 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
11209 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
11210 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
11211 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
11212 GNU.
</blockquote
>
11217 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
11218 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
11219 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
11220 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
11221 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
11222 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
11223 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
11224 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
11225 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
11226 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
11227 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
11228 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
11229 BankID-avtalen.
</p
>
11231 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
11232 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
11233 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
11234 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
11235 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
11236 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
11237 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
11238 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
11239 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
11240 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
11241 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
11242 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
11243 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
11245 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
11246 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
11247 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
11248 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
11249 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
11250 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
11254 <p
>I postbankens
11255 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
11256 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
11259 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
11261 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
11262 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
11263 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
11264 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
11265 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
11266 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
11267 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
11268 </blockquote
>
11270 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
11271 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
11272 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
11273 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
11274 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
11275 for å få BankID.
</p
>
11277 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
11278 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
11279 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
11280 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
11281 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
11282 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
11284 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
11285 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
11286 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
11287 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
11288 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
11289 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
11290 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
11291 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
11292 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
11294 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
11295 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
11296 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
11297 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
11298 begrensing.
</p
>
11300 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
11301 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
11302 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
11303 nettbankkontroll over egne midler. :(
11305 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
11306 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
11307 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
11308 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
11309 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
11310 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
11311 til BankID-modellen.
</p
>
11316 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
11317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
11318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
11319 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
11320 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
11321 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
11322 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
11323 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
11324 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
11326 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
11327 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
11328 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
11329 sensur
". Jeg tok en titt på
11330 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
11331 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
11332 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
11333 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
11334 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
11335 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
11336 korrekt sitert.
</p
>
11338 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
11339 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
11340 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
11341 musikkbransjenes egne tall? De har
11342 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
11343 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
11344 bruk av musikk.
</p
>
11349 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
11350 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
11351 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
11352 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11353 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
11354 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
11355 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
11356 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
11357 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
11359 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
11360 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
11361 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
11362 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
11363 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
11364 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
11365 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
11366 papirbøker.
</p
>
11368 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
11369 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
11370 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
11375 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
11376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
11377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
11378 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11379 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
11380 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
11381 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
11382 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
11383 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
11385 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
11386 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
11387 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
11388 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
11390 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
11391 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
11392 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
11393 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
11394 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
11395 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
11396 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
11397 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
11399 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
11400 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
11401 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
11402 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
11403 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
11404 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
11405 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
11406 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
11408 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
11409 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
11410 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
11411 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
11412 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
11413 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
11414 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
11416 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
11417 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
11418 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
11419 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
11420 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
11422 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
11423 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
11424 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
11426 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
11427 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
11428 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
11429 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
11430 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
11431 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
11436 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
11437 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11438 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11439 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
11440 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
11441 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
11442 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
11443 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
11444 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
11445 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
11446 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
11447 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
11448 UTKAST
</a
>".
</p
>
11450 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
11451 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
11452 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
11453 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
11454 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
11455 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
11456 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
11457 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
11458 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
11459 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
11464 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
11465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
11466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
11467 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
11468 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
11469 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
11471 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
11472 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
11473 faktisk var vedtatt etter
11474 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
11475 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
11476 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
11477 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
11478 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
11479 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
11480 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11481 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11482 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11483 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
11484 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
11485 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11486 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11489 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11490 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11491 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11492 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11493 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
11495 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
11496 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
11498 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
11499 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
11500 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
11501 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
11506 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
11507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
11508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
11509 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
11510 <description><p
>I
11511 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
11512 sin høringsuttalelse
</a
> til
11513 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
11514 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
11515 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
11517 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11518 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11519 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
11520 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11521 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11522 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11523 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11524 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11525 standarder.
"</blockquote
></p
>
11527 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11528 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11529 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11530 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11531 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11532 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11533 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11535 under standardisering via IETF, med
11536 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11537 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11538 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11539 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11540 jeg ikke finner tegn til at
<a
11541 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11542 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11543 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11544 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11545 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11546 til FLAC.
</p
>
11548 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11549 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11550 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11555 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11558 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11559 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11560 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11561 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11562 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11563 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11564 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11565 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11566 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11567 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11568 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11569 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11570 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11572 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11573 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11574 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11575 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11576 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11577 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11578 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11581 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11582 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11583 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11584 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11585 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11586 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11587 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11592 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11595 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11596 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11597 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11598 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11599 uttalelsene som er kommet inn til
11600 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11601 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11602 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11603 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11604 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11605 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11606 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11607 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11608 bidrar positivt.
</p
>
11613 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11616 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11617 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11618 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11619 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11620 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11622 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11623 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11624 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11625 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11626 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11629 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11630 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11631 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11632 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11633 </blockquote
>
11635 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11636 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11637 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11638 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11639 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11641 <p
>Fant lenkene via
<a
11642 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11643 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11648 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11649 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11650 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11651 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11652 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11653 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11654 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11655 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11656 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11657 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11658 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11659 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11660 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11661 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11662 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11663 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11664 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11665 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11667 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11668 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11669 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11670 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11671 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11672 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11673 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11674 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11675 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11676 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11677 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11678 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11679 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11680 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11682 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11683 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11684 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11685 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11686 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11688 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11689 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11690 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11691 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11694 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11695 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11701 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11704 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11705 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11707 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11708 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11709 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11710 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11711 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11712 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11713 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11714 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11715 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11716 Osloområdet.
</p
>
11721 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11724 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11725 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11726 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11727 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11728 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11729 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11730 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11731 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11732 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11733 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11734 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11735 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11736 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11737 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11738 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11739 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11741 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11742 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11743 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11744 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11745 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11746 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11747 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11748 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11749 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11750 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11751 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11752 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11753 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11754 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11755 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11756 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11757 massemarkedet.
</p
>
11762 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11765 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11766 <description><ul
>
11768 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11769 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11770 offentligheten.
</li
>
11772 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11773 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11775 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11776 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11777 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11779 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11780 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11781 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11788 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11791 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11792 <description><p
>Kom over
11793 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11794 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11795 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11796 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11797 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11798 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11799 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11804 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11806 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11807 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11808 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11809 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11810 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11811 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11812 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11813 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11814 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11815 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11816 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11817 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11818 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11819 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11820 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11821 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11822 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11823 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11824 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11825 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11826 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11827 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11829 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11830 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11831 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11832 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11833 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11834 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11835 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11836 betydelige.
</p
>
11841 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11844 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11845 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11846 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11847 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11848 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11849 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11850 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11851 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11852 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11853 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11854 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11855 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11856 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11857 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11858 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11859 I dag er den
70 år.
</p
>
11861 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11862 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11863 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11868 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11871 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11872 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11873 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11874 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11875 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11877 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11878 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11879 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11880 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11881 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11882 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11883 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11884 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11885 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11886 Norge AS
</a
> og
11887 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11888 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11890 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11891 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11892 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11893 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11894 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11895 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11896 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11901 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11902 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11903 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11904 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11905 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11906 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11907 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11908 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11909 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11910 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11912 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11913 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11914 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11915 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11916 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11917 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11918 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11919 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11920 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11921 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11922 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11923 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11924 som kunde.
</p
>
11926 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11927 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11928 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11929 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11930 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11931 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11932 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11937 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11940 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11941 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11942 melder
</a
> at
11943 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11944 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11945 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11946 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11947 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11948 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11949 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11950 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11951 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11952 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11953 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11954 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11955 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11956 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11958 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11959 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11960 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11961 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11963 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11964 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11965 fortløpende.
</p
>
11971 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11974 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11975 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11976 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11977 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11978 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11979 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11980 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11981 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11982 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11983 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11984 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11985 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11986 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11987 i Bush-regjeringen. Les mer i
11988 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11989 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11990 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11995 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11998 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11999 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
12000 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
12001 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
12002 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
12003 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
12004 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
12005 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
12006 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
12007 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
12008 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
12009 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
12010 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
12011 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
12012 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
12013 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
12014 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
12019 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
12020 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
12021 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
12022 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12023 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
12024 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
12025 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
12026 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
12027 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
12028 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
12029 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
12030 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
12031 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
12032 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
12033 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
12035 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
12036 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
12037 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
12038 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
12039 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
12040 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
12041 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
12042 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
12044 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
12045 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
12046 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
12047 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
12048 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
12049 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
12050 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
12051 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
12052 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
12053 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
12054 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
12055 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
12056 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
12057 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
12058 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
12059 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
12060 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
12061 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
12062 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
12063 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
12064 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
12065 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
12066 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
12067 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
12068 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
12069 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
12070 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
12071 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
12072 til neste gang. En reprap-variant ved navn
12073 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
12074 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
12075 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
12080 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
12081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
12082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
12083 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
12084 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
12085 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
12086 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
12087 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
12088 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
12089 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
12090 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
12091 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
12092 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
12094 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
12095 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
12096 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
12097 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
12098 rettet mot seg.
</p
>
12103 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
12104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
12105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
12106 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
12107 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
12108 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
12109 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
12110 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
12111 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
12112 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
12113 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
12114 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
12115 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
12116 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
12117 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
12118 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
12119 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
12120 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
12121 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
12122 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
12123 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
12124 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
12125 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
12126 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
12127 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
12128 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
12129 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
12130 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
12131 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
12132 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
12134 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
12135 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
12136 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
12137 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
12138 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
12139 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
12140 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
12141 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
12142 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
12143 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
12144 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
12145 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
12146 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
12147 unngå dette dumme.
</p
>
12149 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
12150 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
12151 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
12152 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
12153 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
12154 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
12155 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
12156 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
12158 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
12159 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
12160 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
12161 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
12162 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
12163 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
12164 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
12165 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
12166 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
12167 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
12168 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
12169 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
12170 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
12171 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
12172 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
12173 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
12174 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
12175 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
12176 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
12177 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
12178 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
12179 den måten.
</p
>
12181 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
12182 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
12183 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
12184 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
12185 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
12186 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
12187 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
12188 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
12189 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
12190 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
12191 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
12192 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
12193 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
12194 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
12196 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
12197 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
12198 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
12199 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
12200 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
12201 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
12202 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
12203 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
12204 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
12209 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
12210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
12211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
12212 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
12213 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
12214 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
12215 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
12216 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
12217 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
12218 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
12219 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
12220 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
12222 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
12223 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
12224 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
12225 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
12226 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
12227 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
12228 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
12229 middelalderen.
</p
>
12231 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
12232 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
12233 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
12234 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
12235 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
12236 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
12237 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
12238 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
12239 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12240 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12241 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12242 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12243 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12244 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12247 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12248 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12249 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12250 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12251 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
12252 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12253 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12254 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
12255 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12256 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12257 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12258 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
12259 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12260 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
12261 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12262 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12263 og matematikk.
</p
>
12265 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12266 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12267 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12268 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12269 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12270 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12271 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12272 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12273 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12274 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12275 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12276 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12277 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12278 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
12279 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
12280 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
12285 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
12286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
12287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
12288 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12289 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12290 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12291 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
12292 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12293 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
12294 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12295 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12296 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
12297 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
12298 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12299 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12300 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
12301 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
12302 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12303 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12304 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
12305 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
12306 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
12307 må strammes skikkelig til før første
12308 utskrift.
</p
>
12310 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
12311 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12313 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
12314 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
12315 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12316 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12317 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
12318 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
12319 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
12324 <title>Avisene i endring
</title>
12325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
12326 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
12327 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12328 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
12329 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
12330 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
12331 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12332 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12333 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
12338 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
12339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
12340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
12341 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
12342 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12343 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12344 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
12346 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12347 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12348 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
12349 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12350 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
12351 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12352 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12353 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12354 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12355 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12356 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12357 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12358 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12359 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
12361 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12362 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12363 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12364 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12365 publisert offentlig på web.
</p
>
12370 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
12371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
12372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
12373 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
12374 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
12375 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
12376 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
12377 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
12378 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
12379 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12380 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
12381 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12382 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
12383 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
12384 delen jeg mangler på denne.
</p
>
12386 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12387 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12388 enn meg. Jeg fikk i dag testet
12389 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
12390 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
12391 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12392 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12394 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
12395 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
12396 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
12397 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
12399 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
12400 meg
</A
> om at en nedgradering
12401 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
12402 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12403 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12404 reprap-en kvikner til.
</p
>
12409 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
12410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
12411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
12412 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
12413 <description><p
>I går
12414 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
12416 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
12417 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
12418 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12419 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12420 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12421 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
12422 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12423 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12424 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
12426 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12427 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12428 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
12429 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12430 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12431 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
12433 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12434 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
12435 religiøst sludder, fra
12436 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
12437 i jerusalem
</a
> via
12438 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
12439 vinklede nyheter
</a
> til
12441 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
12442 retorikk
</a
>, men også fine
12443 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
12444 om redningsselskapet
</a
> og
12445 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
12446 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12449 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
12450 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
12451 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
12456 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
12457 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
12458 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
12459 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12460 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12461 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12462 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
12463 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
12464 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
12465 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
12466 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12467 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12468 i denne sammenhengen.
</p
>
12473 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
12474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
12475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
12476 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12477 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12478 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12479 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
12480 å dømme blir det disse
9:
</p
>
12484 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
12485 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
12486 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
12487 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12488 technology used
" med Andy Allan
</li
>
12489 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
12490 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
12491 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
12492 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12493 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
12494 JavaBin-miljøet
</li
>
12495 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
12496 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12497 Trachtenberg
</li
>
12501 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12502 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12503 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
12509 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
12510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
12511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
12512 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
12513 <description><p
>I regi av
12514 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
12516 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
12517 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
12518 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12519 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12520 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12521 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
12522 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12523 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12524 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
12525 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12526 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
12527 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12528 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12529 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12530 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12535 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12538 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12539 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12540 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12541 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12542 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12543 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12544 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12545 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12546 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12547 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12548 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12549 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12550 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12555 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12558 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12559 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12560 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12561 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12562 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12563 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12564 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12565 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12566 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12567 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12568 webserver og komprimert.
</p
>
12573 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12575 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12576 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12577 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12578 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12579 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12580 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12581 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12582 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12583 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12584 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12586 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12587 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12588 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12589 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12590 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12591 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12593 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12594 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12595 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12597 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12598 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12599 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12600 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12601 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12603 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12604 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12605 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12606 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12607 arbeidet.
</p
>
12612 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12615 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12616 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12617 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12618 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12619 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12620 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12621 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12622 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12623 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12624 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12625 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12626 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12627 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12628 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12633 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12636 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12637 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12638 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12639 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12640 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12641 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12642 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12643 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12644 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12646 <p
>I dag kom jeg over
12647 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12648 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12649 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12650 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12651 forteller videre at noen jobber med å skrive
12652 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12653 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12654 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12655 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12656 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12661 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12664 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12665 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12666 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12667 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12668 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12669 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12670 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12671 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12673 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12674 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12675 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12676 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12677 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12678 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12680 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12681 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12682 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12683 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12684 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12685 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12686 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12687 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12690 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12692 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12693 som følger:
</p
>
12695 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12696 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12697 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12699 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12700 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12701 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12702 å delta.
</li
>
12703 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12704 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12705 bruke den uten begresninger.
</li
>
12706 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12707 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12708 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12710 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12711 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12712 produkter basert på standarden.
</p
>
12713 </blockquote
>
12715 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12720 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12721 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12722 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12723 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12724 <description><p
>Kom over
12725 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12726 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12727 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12728 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12729 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12730 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12731 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12732 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12734 <p
>Innlegget minner meg på
12735 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12736 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12737 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12738 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12739 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12741 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12742 oppløsning.
</p
>
12747 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12748 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12749 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12750 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12751 <description><p
>I går publiserte
12752 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12753 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12754 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12755 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12756 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12757 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12758 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12760 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12761 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12762 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12763 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12768 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12771 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12772 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12773 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12774 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12775 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12777 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12778 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12779 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12780 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12781 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12782 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12783 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12784 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12785 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12786 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12787 opphavsrettsloven.
</p
>
12789 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12790 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12791 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12792 slike lesere.
</p
>
12794 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12795 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12796 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12797 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12798 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12799 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12800 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12801 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12802 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12803 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12804 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12805 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12806 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12808 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12809 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12810 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12811 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12812 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12813 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12814 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12815 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12816 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12817 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12818 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12819 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12820 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12821 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12822 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12823 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12824 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12826 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12827 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12828 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12829 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12830 innholdet hvis de endres):
</p
>
12832 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12833 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12834 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12835 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12836 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12837 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12838 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12839 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12840 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12841 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12842 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12843 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12844 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12845 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12846 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12847 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12849 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12850 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12851 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12852 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12853 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12854 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12855 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12856 strid med kriteriene for Free Software
12857 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12859 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12860 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12862 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12863 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12864 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12865 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12866 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12867 og endrer på betingelsene.
</p
>
12872 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12873 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12874 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12875 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12876 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12877 med en norsk utgave av
12878 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12879 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12880 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12881 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12882 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12883 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12884 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12885 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12886 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12887 til ny funksjonalitet.
12888 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12889 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12890 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12891 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12892 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12893 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12898 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12901 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12902 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12903 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12904 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12905 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12906 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12907 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12908 er skammelig.
</p
>
12910 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12911 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12912 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12913 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12914 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12915 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12916 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12917 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12918 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12919 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12920 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12921 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12922 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12923 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12925 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12926 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12927 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12928 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12929 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12930 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12931 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12932 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12933 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12934 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12935 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12936 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12937 motsatte er bevist.
</p
>
12939 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12940 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12941 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12942 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12943 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12944 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12945 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12946 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12949 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12950 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12955 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12957 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12958 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12959 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12960 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12963 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12964 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12965 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12966 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12967 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12968 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12969 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12970 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12971 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12972 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12973 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12975 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12976 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12977 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12978 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12979 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12981 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12982 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12983 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12984 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12985 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12986 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12987 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12988 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12989 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12990 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12992 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12993 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12994 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12995 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12996 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12997 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
13002 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
13003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
13004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
13005 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13006 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13007 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
13008 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13009 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13010 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13011 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13012 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
13013 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13014 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13015 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13016 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
13017 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
13018 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13019 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
13021 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13022 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
13023 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
13025 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
13026 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13027 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13028 stavekontrollen.
</p
>
13033 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
13034 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
13035 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
13036 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
13037 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
13038 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
13039 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
13040 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13041 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13042 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13043 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
13044 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
13045 kildekoden er tilgjengelig fra
13046 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
13047 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13048 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13049 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13050 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13051 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
13053 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13054 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
13055 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13056 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13057 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
13058 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13059 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13060 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13061 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13062 <pre
><blockquote
>&lt;object
13063 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
13064 width=
"100%
"
13065 height=
"100%
"
13066 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
13068 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13069 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13070 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
13071 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13072 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
13073 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13074 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
13075 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
13076 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13077 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13078 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
13080 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13081 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13082 Eclipse-utvidelse i
13083 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
13084 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13085 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
13086 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13087 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13088 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13089 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
13090 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13091 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13092 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
13093 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
13094 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13095 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
13097 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13098 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13099 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13100 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
13101 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13102 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
13103 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13104 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13105 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13106 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13107 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
13108 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13109 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
13110 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13111 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
13112 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13113 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
13118 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
13119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
13120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
13121 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
13122 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13123 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
13124 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
13125 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13126 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13127 bedre denne gangen.
</p
>
13129 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
13130 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
13131 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
13132 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13133 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
13134 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13135 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
13136 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
13142 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
13143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
13144 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
13145 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
13146 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13147 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13148 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13149 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
13151 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13152 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13153 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13154 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13155 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
13156 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
13157 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13158 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13159 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13160 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13161 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
13162 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
13167 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
13168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
13169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
13170 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13171 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13172 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13173 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
13174 dager, hvis alt går bra.
</p
>
13176 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
13177 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13178 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13179 bort første pakke.
</p
>
13184 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
13185 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
13186 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
13187 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
13188 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13189 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
13190 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
13191 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
13193 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13194 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
13195 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
13196 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
13201 <title>Amigafolket holder ut
</title>
13202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
13203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
13204 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
13205 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
13206 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
13207 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13208 minnet meg på prosjektet Aros.
13209 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
13210 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13211 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
13212 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13213 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
13218 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
13219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
13220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
13221 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
13222 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
13223 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13224 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
13225 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
13226 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
13227 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
13228 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13229 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
13230 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
13231 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13232 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
13234 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13235 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
13236 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
13237 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13238 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
13239 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
13240 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13241 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13242 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
13247 <title>Tester blog
</title>
13248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
13249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
13250 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
13251 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
13252 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob