blog/tags/nuug/nuug.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
   5                 <description>Entries tagged nuug</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
  15 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
  16 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
  17 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
  18 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
  19 is an member organisation for us in Norway interested in free
  20 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
  21 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
  22 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
  23 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
  24 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
  25 it every time.&lt;/p&gt;
  26
  27 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
  28 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
  29 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
  30 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
  31 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
  32 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
  33 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
  34 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
  35 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
  36 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
  37 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
  38 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
  39
  40 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
  41 standardised messages to this list when a outage was planned or when
  42 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
  43 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
  44 article: First the unplanned outage:
  45
  46 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
  47 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
  48 Severity:    Critical (Unplanned)
  49 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
  50 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
  51 Duration:    40 minutes
  52 Scope:       Exchange 2003
  53 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
  54              a cluster failover.
  55
  56 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
  57              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
  58 Technician:  [xxx]
  59 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
  60
  61 Next the planned outage:
  62
  63 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
  64 Subject:     H Building Switch Upgrades
  65 Severity:    Major (Planned)
  66 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
  67 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
  68 Duration:    10 hours
  69 Scope:       H2 Transport
  70 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
  71              stations. We will replace these with newer Catalyst
  72              4510s.
  73 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
  74              this work. Afterward, they will have gigabit
  75              connectivity.
  76 Technician:  [xxx]
  77 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
  78
  79 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
  80 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
  81 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
  82 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
  83 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
  84 format listed above).  There are also other issues with the format
  85 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
  86
  87 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
  88 good idea that I would like to get it implemented here at the
  89 university too.  We do register
  90 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
  91 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
  92 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
  93 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
  94 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
  95 </description>
  96         </item>
  97
  98         <item>
  99                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
 100                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
 101                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
 102                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
 103                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
 104 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
 105 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
 106 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
 107 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
 108
 109 &lt;p&gt;Alle kan delta.
 110 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
 111 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
 112 </description>
 113         </item>
 114
 115         <item>
 116                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
 117                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
 118                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
 119                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
 120                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
 121 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
 122 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
 123 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
 124 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
 125 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
 128 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
 129 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
 130 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
 131 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
 132 dag.&lt;/p&gt;
 133 </description>
 134         </item>
 135
 136         <item>
 137                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
 138                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
 139                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
 140                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 141                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 142 ute på høring, og
 143 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
 144 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
 145 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 146 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 147 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
 148 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 149 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 150 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
 153 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
 154 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
 155 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 156 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 157 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 160 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 161 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
 162
 163 &lt;blockquote&gt;
 164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 165 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 166
 167 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
 168 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
 169 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
 170
 171 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 172 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 173 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 174 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 175 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
 176
 177 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 178 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 179 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
 180 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
 181 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
 182
 183 &lt;ul&gt;
 184
 185 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 186 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 187 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 188 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 189 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 190 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 191 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 192 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
 193
 194 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 195 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 196 gang.&lt;/li&gt;
 197
 198 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 199 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 200 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 201 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 202 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 203 måte.&lt;/li&gt;
 204
 205 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 206 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 207
 208 &lt;/ul&gt;
 209
 210 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 211 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 212
 213 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 214 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 215 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 216 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 217 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 218 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 219 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 220 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 221 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 222 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 223 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 224 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 225 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 226 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 227 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 228 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 229
 230 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 231 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 232 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 233 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 234 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 235 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 236 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 237 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 238 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 239 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 240 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 241 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 242 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 243 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 244 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 245 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 246 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 247 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 248 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 249 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 250 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 251 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 252
 253 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 254
 255 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 256 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 257 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 258 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 259 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 260 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 261 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 262 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 263 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 264 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 265 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 266 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 267
 268 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 269 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 270 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 271 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 272 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 273
 274 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 275
 276 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 277 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 278 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 279 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 280 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 281 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 282 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 283 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 284 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 285 USA.&lt;/p&gt;
 286
 287 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 288 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 289 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 290 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 291 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 292 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 293 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 294 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 295 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 296 problemene.&lt;/p&gt;
 297
 298 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 299
 300 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 301 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 302 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 303 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 304 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 305 fri programvare.&lt;/p&gt;
 306
 307 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 308 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 309 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 310 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 311 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 312 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 313 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 314 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 315 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 316 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 319 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 320 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 323 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 324 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 325 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 326 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 327 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 328 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 329 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 330 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 331 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 332 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 333 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 334 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 335 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 336 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 337
 338 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 339 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 340 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 341 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 342 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 343 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 344
 345 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 346 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 347 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 348 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 349
 350 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 351 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 352 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 353 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 354 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 355 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 356 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 357 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 358 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 359 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 360 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 361 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 362 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 363 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 364
 365 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 366
 367 &lt;ul&gt;
 368
 369 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 370 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 371 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 372 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 373
 374 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 375 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 376
 377 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 378 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 379
 380 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 381 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 382
 383 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 384 elektroniske valgsystemer må være
 385 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 386
 387 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 388 elektronisk stemmegivingssystem
 389 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 390
 391 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 392 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 393
 394 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 395 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 396 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 397 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 398
 399 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 400 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 401
 402 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 403 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 404 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 405 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 406
 407 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 408 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 409 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 410
 411 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 412
 413 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 414
 415 &lt;/ul&gt;
 416 &lt;/blockquote&gt;
 417
 418 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 419 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 420 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 421 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 422 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 423 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 424 </description>
 425         </item>
 426
 427         <item>
 428                 <title>OOXML og standardisering</title>
 429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 431                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 432                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 433 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 434 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 435 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 436 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 437 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 438 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 439 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 440 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 441
 442 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 443 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 444 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 445 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 446 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 447 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 448 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 449 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 450
 451 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 452 kommentaren er oppdatert) i følge
 453 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 454 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 455 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 456 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 457 selv, men ser at
 458 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 459 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 460 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 461 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 462 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 463 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 464 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 465 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 466 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 467 </description>
 468         </item>
 469
 470         <item>
 471                 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
 472                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
 473                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
 474                 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
 475                 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
 476 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
 477 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
 478 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
 479 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 480 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 481 PDF and EPUB version of this book are available from
 482 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
 485 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 486 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 487 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 488 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 489 bottom of the github project page.  There is still room for more
 490 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 491 you got time and are willing to help make this book make it to
 492 print. :)&lt;/p&gt;
 493
 494 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
 495 translations, if you want the book to be available in your
 496 language.&lt;/p&gt;
 497 </description>
 498         </item>
 499
 500         <item>
 501                 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
 502                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
 503                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
 504                 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
 505                 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
 506 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
 507 to translate&lt;/a&gt; the book
 508 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
 509 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 510 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
 511 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 512 this to work well the docbook source document need to be properly
 513 tagged.  The source files of this project is available from
 514 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 515
 516 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 517 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 518 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 519 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 520 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 521 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 522 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 523 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 524 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
 525 </description>
 526         </item>
 527
 528         <item>
 529                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 532                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 533                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 534 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 535 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 536 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 537 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 538 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 539 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 540 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 541 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 542 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 543 oversettelse.&lt;/p&gt;
 544
 545 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 546 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 547 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 548 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 549
 550 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 551
 552 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 553 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 554 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 555 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 556 </description>
 557         </item>
 558
 559         <item>
 560                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 563                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 564                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 565 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 566 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 567 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 568 representanter fikk en norsk utgave av boken
 569 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 570 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 571 prioritere utvikling i
 572 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 573 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 574 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 575 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 576 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 577 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 578 i debatten.&lt;/p&gt;
 579
 580 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 581 trykking med en av de mange
 582 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 583 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 584 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 585 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 586 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 587 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 588 Newth&lt;/a&gt; og
 589 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 590 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 591 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 592 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 593 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 594
 595 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 596 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 597 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 598 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 599 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 600 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 601 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 602 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 603 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 604 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 605 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 606 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 607 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 608 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 609 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 610 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 611 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 612
 613 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 614 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 615 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 616 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 617 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 618 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 619 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 620 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 621 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 622 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 623
 624 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 625 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 626 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 627 </description>
 628         </item>
 629
 630         <item>
 631                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 632                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 633                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 634                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 635                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 636 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 637 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 638 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 639 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 640 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 641 Postjournal&lt;/a&gt;.
 642 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 643 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 644 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 645
 646 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 647 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 648 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 649 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 650 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 651 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 652 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 653 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 654 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 655 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 656 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 657 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 658 &lt;/table&gt;
 659
 660 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 661 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 662 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 663 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 664 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 669 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 670 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 671
 672 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 673 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 674 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 675 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 676
 677 &lt;hr/&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 680 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 681
 682 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 683
 684 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 685 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 686 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 687 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 688 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 689
 690 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 691 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 692 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 693 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 696 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 697 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 698 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 699 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 700
 701 &lt;hr&gt;
 702 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 703 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 704
 705 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 708 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 709 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 710 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 711 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 712
 713 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 714 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 715 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 716 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 717
 718 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 719 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 720 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 721 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 722 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 723
 724 &lt;hr/&gt;
 725
 726 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 727 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 728
 729 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 730 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 731 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 732 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 733
 734 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 735
 736 &lt;hr/&gt;
 737 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 738 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 739
 740 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 741
 742 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 743 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 744 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 745 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 746 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 747 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 748 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 749 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 750 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 751 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 752
 753 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 754
 755
 756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 757 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 758 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 759 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 760
 761 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 762 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 763 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 764 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 765 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 766
 767 &lt;hr/&gt;
 768
 769 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 770 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 771
 772 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 773
 774 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 775 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 776 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 777
 778 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 779 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 780 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 781 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 782
 783
 784 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 785 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 786 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 787 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 788 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 789 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 790
 791 &lt;hr&gt;
 792
 793 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 794 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 795
 796 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 797
 798 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 799
 800 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 801 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 802 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 803
 804 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 805 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 806 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 807 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 808 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 809
 810 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 811 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 812
 813 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 814 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 815 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 816 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 817 </description>
 818         </item>
 819
 820         <item>
 821                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 824                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 825                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 826 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 827 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 828
 829 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 830 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 831 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 832 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 833 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 834    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 835 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 836
 837 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 838 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 839 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 840
 841 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 842 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 843 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 844 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 845 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 846 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 847 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 848 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 849
 850 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 851 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 852 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 853 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
 854
 855 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
 856
 857 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
 858
 859 &lt;p&gt;rådgiver,
 860 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
 861 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 862
 863 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 864 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
 865 </description>
 866         </item>
 867
 868         <item>
 869                 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
 870                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
 871                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
 872                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
 873                 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
 874 project (Norwegian version of
 875 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
 876 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
 877 a problem with the municipalities using
 878 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
 879 problem report to the government, the email From: address is set to
 880 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 881 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 882 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 883 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 884 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 885 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 886 send an automatic reply to report that the message has been received,
 887 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 888 the From: header.&lt;/p&gt;
 889
 890 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 891 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 892 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 893 this would make it impossible for us to discover when there are
 894 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 895 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 896 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 897 behaviour.&lt;/p&gt;
 898
 899 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 900 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 901 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 902 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 903 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 904 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
 905 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 906 </description>
 907         </item>
 908
 909         <item>
 910                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 911                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 912                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 913                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
 914                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
 915 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
 916 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 917 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 918 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 919 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 920 til å lansere en
 921 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
 922 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
 923 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
 924
 925 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 926 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 927 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 928 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 929 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 930 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 931 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 932 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 933 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 934 langt.&lt;/p&gt;
 935
 936 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 937
 938 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
 939 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 940 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 941 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
 942 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
 943
 944 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 945 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 946 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 947 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 948 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 949 gratis.&lt;/p&gt;
 950
 951 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
 952
 953 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 954   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 955   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 956   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 957   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 958   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 959   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 960   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 961   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 962   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 963   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 964   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 965   vil gjelde fram til midten av 2010.
 966 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 967
 968 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 969 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 970 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 971 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 972 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
 973
 974 &lt;p&gt;--
 975 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
 976 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 977 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 978
 979 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 980 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
 981
 982 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 983 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
 984 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 985 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 986 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
 987
 988 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
 989
 990 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 991 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 992 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 993 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
 994
 995 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 996 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 997 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 998 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
 999
1000 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1001 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1004
1005 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1006
1007 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1008 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1009 &lt;br&gt;RiksTV AS
1010 &lt;br&gt;Kundeservice
1011 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1012 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1013 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1014
1015 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1016 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1017
1018 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1019 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1020 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1021 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1022 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1023
1024 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1025 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1026
1027 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1028
1029 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1030 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1031 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1032 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1033 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1034
1035 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1036 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1037
1038 &lt;ul&gt;
1039
1040 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1041    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1042    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1043
1044 &lt;/ul&gt;
1045
1046 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1047 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1048 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1049 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1050 &lt;br&gt;&amp;gt;
1051 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1052 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1053
1054 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1055 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1056 etter 2010.&lt;/p&gt;
1057
1058 &lt;p&gt;--
1059 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1060 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1061 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1062
1063 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1064
1065 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1066 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1067 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1068 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1069 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1070
1071 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1072
1073 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1074 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1075
1076 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1077 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1078 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1079 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1080 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1081 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1082 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1083 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1084 kostnadene.&lt;/p&gt;
1085
1086 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1087 kontakt.&lt;/p&gt;
1088
1089 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1090 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1091 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1092
1093 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1094 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1095 &lt;br&gt;RiksTV AS
1096 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1097 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1098
1099 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1100
1101 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1102 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1103 it contains is confidential and intended only for the right
1104 addressee.&lt;/p&gt;
1105 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1106
1107 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1108 opp.&lt;/p&gt;
1109 </description>
1110         </item>
1111
1112         <item>
1113                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1114                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1115                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1116                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1117                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1118 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1119 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1120 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1121 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1122
1123 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1124
1125 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1126 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1127
1128 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1129 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1130 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1131 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1132 hele offentlig sektor i
1133 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1134 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1135 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1136 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1137 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1138 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1139
1140 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1141 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1142 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1143 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1144 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1145 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1146 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1147 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1148 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1149 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1150 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1151 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1152 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1153 best.&lt;/p&gt;
1154
1155 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1156 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1157
1158 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1159 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1160 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1161 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1162 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1163 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1164 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1165 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1166 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1167 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1168
1169 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1170 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1171 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1172 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1173
1174 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1175 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1176 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1177 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1178
1179 </description>
1180         </item>
1181
1182         <item>
1183                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1186                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1187                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1188 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1189 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1190 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1191 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1192 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1193 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1194 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1195 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1196 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1197 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1198 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1199 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1200 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1201 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1202 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1203 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1204 forespørsel.&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1207 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1208 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1209 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1210 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1211 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1212 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1213 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1214 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1215 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1216 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1217 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1218 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1219 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1220 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1221 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1222
1223 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1224 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1225 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1226 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1227 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1228 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1229 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1230 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1231 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1232 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1233 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1234 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1235 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1236 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1237 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1238 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1239 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1240 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1241 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1242
1243 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1244 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1245 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1246 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1247 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1248 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1249 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1250 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1253 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1254 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1255 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1256 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1257 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1258 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1259 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1260 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1261
1262 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1263 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1264 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1265 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1266 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1267 </description>
1268         </item>
1269
1270         <item>
1271                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
1272                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
1273                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
1274                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
1275                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
1276 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1277 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1278 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
1279 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
1280 lager en
1281 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
1282 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
1283 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1284 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1285 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1286 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1287 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1288 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
1289
1290 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1291 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1292 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
1293 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
1294
1295 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
1298
1299 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1300 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1301 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1302 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1303 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
1304
1305 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1306
1307 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1308 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1309 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1310 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1311 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1312 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1313 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
1314 </description>
1315         </item>
1316
1317         <item>
1318                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
1319                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
1320                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
1321                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
1322                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1323 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1324 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1325 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1326 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
1327 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1328 etater.&lt;/p&gt;
1329
1330 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1331 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
1332 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
1333 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
1334 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
1335 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
1336
1337 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1338 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1339 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1340 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1341 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1342 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1343 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1344 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1345 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1346 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1347 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1348 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1349 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1350 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1351
1352 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1353 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1354 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1355 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1356 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
1357 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1358 dag beregnet fra
1359 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
1360 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1361
1362 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1363
1364 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1365 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1366 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1367 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1368 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1369 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1370 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1371 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1372 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1373 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1374 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1375 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1376 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1377 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1378 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1379
1380 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1381
1382 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1383 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1384 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1385 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
1386
1387 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1388 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1389 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1390 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
1391 </description>
1392         </item>
1393
1394         <item>
1395                 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
1396                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
1397                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
1398                 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
1399                 <description>&lt;p&gt;A few days ago
1400 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
1401 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
1402 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1403 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
1404 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
1405 code for HP, Dell and IBM
1406 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
1407 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
1408 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
1409 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1410 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
1411
1412 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1413 output:
1414
1415 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1416 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
1417 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
1418 %
1419 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1420
1421 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1422 support for other vendors.  The python source is available on
1423 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
1424 </description>
1425         </item>
1426
1427         <item>
1428                 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
1429                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
1430                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
1431                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1432                 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
1433 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
1434 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
1435 I have learned from colleges here at the
1436 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
1437 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1438 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1439 readable information about the support status.  This perl code
1440 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
1441
1442 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1443 use strict;
1444 use warnings;
1445 use SOAP::Lite;
1446 use Data::Dumper;
1447 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
1448 my $App = &#39;test&#39;;
1449 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
1450 my ($deal, $latest, @dates);
1451 my $s = SOAP::Lite
1452     -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
1453     -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
1454     -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
1455     ;
1456 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
1457     SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
1458     SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
1459     SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
1460 );
1461 print Dumper($a -&gt; result) ;
1462 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1463
1464 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1467 $VAR1 = {
1468           &#39;Asset&#39; =&gt; {
1469                      &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
1470                                        &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
1471                                                             {
1472                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1473                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1474                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1475                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1476                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1477                                                             },
1478                                                             {
1479                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1480                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
1481                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1482                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1483                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1484                                                             },
1485                                                             {
1486                                                               &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
1487                                                               &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
1488                                                               &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
1489                                                               &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
1490                                                               &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
1491                                                             }
1492                                                           ]
1493                                      },
1494                      &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
1495                                           &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
1496                                           &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
1497                                           &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
1498                                           &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
1499                                           &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
1500                                           &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
1501                                           &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
1502                                         }
1503                    }
1504         };
1505 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1506
1507 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
1508 service outside the
1509 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
1510 documentation&lt;/a&gt;, and according to
1511 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
1512 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
1513 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
1514
1515 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1516 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
1517 </description>
1518         </item>
1519
1520         <item>
1521                 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
1522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
1523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
1524                 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1525                 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1526 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1527 government.  I just sent him an email to let him know that his
1528 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1529 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
1530
1531 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
1532 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
1533 comment:&lt;/p&gt;
1534
1535 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
1536 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
1537 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
1538 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
1539 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
1540 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1541
1542 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1543 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1544 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1545 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1546 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1547 existing document need to be converted from one of the MS Office
1548 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1549 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1550 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1551 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1552 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1553 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1554 of wasted effort.&lt;/p&gt;
1555
1556 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1557 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1558 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
1559
1560 &lt;p&gt;See
1561 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
1562 and
1563 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
1564 for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
1565 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1566 </description>
1567         </item>
1568
1569         <item>
1570                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
1571                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
1572                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
1573                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
1574                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1575 standardkatalog v3.1 blitt
1576 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
1577 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
1578 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
1579 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1580 er
1581 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
1582 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1583 med sin blinde kone blant annet
1584 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
1585 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
1586
1587 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
1588 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1589 grunnlag:&lt;/p&gt;
1590
1591 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1592 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
1593
1594 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1595 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
1596 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1597 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1598 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
1599
1600 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1601 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1602 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1603 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1604 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1605 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
1606
1607 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1608 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1609 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1610 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1611 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1612 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1613 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1614 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1615 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
1616
1617 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1618 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1619 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
1620
1621 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1622 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1623 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1624 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1625 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1626 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1627 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
1628
1629 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1632 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1633 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1634 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
1635
1636 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1637 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
1638 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
1639 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
1640 </description>
1641         </item>
1642
1643         <item>
1644                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
1645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
1646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
1647                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
1648                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1649 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
1650 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
1651 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1652 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1653 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1654 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
1655 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1656
1657 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
1658 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1659 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1660 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1661 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
1662
1663 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1664 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1665 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1666 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1667 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1668 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1669 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1670 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
1671 </description>
1672         </item>
1673
1674         <item>
1675                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
1676                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
1677                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
1678                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
1679                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1680 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
1681 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
1682 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1683 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1684 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1685 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
1686 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1687 </description>
1688         </item>
1689
1690         <item>
1691                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
1692                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
1693                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
1694                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
1695                 <description>&lt;p&gt;I
1696 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
1697 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1698 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
1699 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1700 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
1701 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
1702
1703 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1704 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1705 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1706 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1707 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1708 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
1709 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1710
1711 &lt;p&gt;På
1712 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
1713 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
1714 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1715 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1716 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
1717 </description>
1718         </item>
1719
1720         <item>
1721                 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
1722                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
1723                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
1724                 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
1725                 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
1726 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
1727 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
1728 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
1729 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
1730 government.  When the directory was created, the people behind it made
1731 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1732 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1733 to the government.  Free software and non-free software could compete
1734 on the same level.&lt;/p&gt;
1735
1736 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
1737 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
1738 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
1739 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1740 standard specifications with RAND terms often block free software from
1741 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1742 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1743 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1744 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1745 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1746 definition, users of free software do not need to register their use.
1747 So counting users or units is not possible for free software projects.
1748 And given that people will use the software without handing any money
1749 to the author, it is not really economically possible for a free
1750 software author to pay a small amount of money to license the rights
1751 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1752 in these situations is that free software are locked out from
1753 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
1754
1755 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1756 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1757 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1758 software developers are working in a global market, it does not really
1759 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1760 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1761 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1762 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
1763
1764 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1765 from Simon Phipps
1766 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
1767 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
1768
1769 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
1770 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
1771 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
1772 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1773 can only urge Norwegian users to do the same for
1774 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
1775 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
1776 It proposes to require video conferencing standards including
1777 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
1778 </description>
1779         </item>
1780
1781         <item>
1782                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
1783                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
1784                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
1785                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
1786                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
1787 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
1788 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
1789 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
1790 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
1791 </description>
1792         </item>
1793
1794         <item>
1795                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
1796                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
1797                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
1798                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
1799                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1800 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
1801 er tilgjengelige allerede og
1802 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
1803 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1804 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1805 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1806 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1807 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1808 likevel.&lt;/p&gt;
1809 </description>
1810         </item>
1811
1812         <item>
1813                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
1814                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
1815                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
1816                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
1817                 <description>&lt;p&gt;Via
1818 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
1819 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
1820 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1821 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
1822 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
1823 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
1824 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
1825 en befinner seg.&lt;/p&gt;
1826
1827 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
1828 NUUG en
1829 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
1830 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
1831 </description>
1832         </item>
1833
1834         <item>
1835                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
1836                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
1837                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
1838                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
1839                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
1840 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
1841 siden
1842 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
1843 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
1844 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
1845 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
1846 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
1847
1848 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
1849 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
1850 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
1851 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
1852 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
1853 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
1854
1855 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
1856 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
1857 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
1858 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
1859 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
1860 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
1861 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
1862 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
1863 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
1864 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
1865 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
1866 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1869 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1870 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1871 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1872 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
1873 </description>
1874         </item>
1875
1876         <item>
1877                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
1878                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
1879                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
1880                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
1881                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
1882 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
1883 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
1884 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
1885 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
1886 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
1887 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
1888 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
1889 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
1890 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
1891 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
1894 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
1895 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
1896 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
1897 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
1898 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
1899 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
1900 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
1901
1902 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
1903 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
1904 skrapeprosjektet
1905 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
1906 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
1907 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
1908 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
1909 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
1910 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
1911 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
1912 relevant informasjon er
1913 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
1914 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
1915 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
1916 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
1917 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
1918
1919 &lt;p&gt;Første
1920 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
1921 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
1922 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
1923 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
1924 forannevnte, eller den polske
1925 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1926
1927 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
1928 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
1929 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
1930 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
1931 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
1932 </description>
1933         </item>
1934
1935         <item>
1936                 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
1937                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
1938                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
1939                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
1940                 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
1941 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
1942 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
1943 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
1944 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
1945 the Wikipedia article on
1946 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
1947 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
1948 different browsers there.  The format supported by most browsers is
1949 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
1950 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
1951 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
1952 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
1953 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
1954 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
1955 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
1956 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
1957 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
1958
1959 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
1960 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
1961 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
1962 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
1963 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
1964 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
1965 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
1966 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
1967 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
1968 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1969
1970 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
1971 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
1972 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
1973 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
1974 was without royalties and license terms, check out
1975 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
1976 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
1977
1978 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
1979 available from
1980 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
1981 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
1982 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
1983
1984 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
1985 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
1986 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
1987 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
1988 </description>
1989         </item>
1990
1991         <item>
1992                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
1993                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
1994                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
1995                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
1996                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
1997 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
1998 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
1999 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2000 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2001 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2002 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2003 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
2006 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
2007 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2008 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2009 ansvarlig.&lt;/p&gt;
2010
2011 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2012 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2013 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
2014
2015 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2016 Fra: Petter Reinholdtsen
2017 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2018 Til: info (at) stortinget.no
2019 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2020
2021 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2022 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2023 Stortinget?
2024
2025 Vennlig hilsen,
2026 --
2027 Petter Reinholdtsen
2028 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2029
2030 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
2031
2032 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2033 From: Postmottak Informasjonshjornet
2034 To: Petter Reinholdtsen
2035 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2036 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2037
2038 Hei.
2039 Takk for henvendelsen.
2040
2041 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2042 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2043 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2044 funksjon.
2045 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
2046
2047 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2048 har vært behandlet i Stortinget.
2049
2050 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2051 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2052 utskrift.
2053
2054 Med vennlig hilsen
2055 Elin B. Relander Tømte
2056 Stortingets Informasjonsseksjon
2057 tlf 23313596
2058
2059 www.stortinget.no
2060 www.tinget.no
2061 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2062
2063 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2064 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2065 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2066 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2067 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2068 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2069 </description>
2070         </item>
2071
2072         <item>
2073                 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
2074                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
2075                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
2076                 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
2077                 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2078 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
2079 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2080 really look forward to seeing all the good people working on the
2081 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2082 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
2083
2084 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2085 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2086 will hold its
2087 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
2088 for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
2089 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2090 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2091 vote this year.&lt;/p&gt;
2092 </description>
2093         </item>
2094
2095         <item>
2096                 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
2097                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
2098                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
2099                 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
2100                 <description>&lt;p&gt;Answering
2101 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
2102 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
2103 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
2104 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2105 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2106 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2107 releases out more often.&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2110 I have considered setting up a &lt;a
2111 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
2112 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2113 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2114 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2115 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2116 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2117 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2118 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2119 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2120 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2121 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2122 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
2123 </description>
2124         </item>
2125
2126         <item>
2127                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
2128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
2129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
2130                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
2131                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2132 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
2133 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
2134 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
2135 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
2136 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2137 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2138
2139 Selve teksten finner en på bloggen til
2140 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
2141
2142 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2143 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2144 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
2145 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
2146 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
2147
2148 &lt;p&gt;Copying is not theft.
2149 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
2150 &lt;br&gt;One for me and one for you
2151 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
2152
2153 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
2154 &lt;br&gt;you have to take the bus,
2155 &lt;br&gt;but if I just copy it
2156 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
2157
2158 &lt;p&gt;Making more of a thing,
2159 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
2160 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
2161 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
2162 &lt;br&gt;is
2163 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
2164 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2165
2166 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2167 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
2168
2169 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2170 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2171 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2172 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
2173 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
2174
2175 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
2176 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2177 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
2178 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
2179
2180 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
2181 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
2182 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
2183 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
2184
2185 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
2186 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
2187 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
2188 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
2189 &lt;br&gt;er
2190 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
2191 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2192
2193 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2194 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2195 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
2196 </description>
2197         </item>
2198
2199         <item>
2200                 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
2201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
2202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
2203                 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
2204                 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
2205 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
2206 supposed provide a school with all the services and user applications
2207 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2208 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2209 working using this DVD.&lt;/p&gt;
2210
2211 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
2212 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2213 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2214 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2215 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
2216 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
2217 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
2218
2219 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2220 the default installation to save space on the DVD, believing that
2221 those needing these applications are few and can get them from the
2222 Debian archive.&lt;/p&gt;
2223
2224 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2225 were using most space.  A few large packages are well know;
2226 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2227 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2228 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2229 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2230 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2231 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2232 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2233 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2234 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2235 free X driver should work.&lt;/p&gt;
2236
2237 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2238 desktop packages as well as the language specific packages making the
2239 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
2240 </description>
2241         </item>
2242
2243         <item>
2244                 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
2245                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
2246                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
2247                 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2248                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
2249 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2250 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2251 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2252 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2253 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
2254
2255 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
2256 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
2257 following text:&lt;/P&gt;
2258
2259 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2260
2261   &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2262   only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
2263
2264   &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
2265
2266   &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
2267
2268   &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
2269   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2270   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2271   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2272   days. The project web page is available from
2273   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2274   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2275   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
2276
2277   &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
2278   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2279   to get this to happen.&lt;/p&gt;
2280
2281   &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2282   &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
2283
2284 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2285
2286 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2287 people will participate to make this happen.  The more money the
2288 project gets, the more features it can develop using these funds.
2289 :)&lt;/p&gt;
2290 </description>
2291         </item>
2292
2293         <item>
2294                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
2295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
2296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
2297                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2298                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2299 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2300 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2301 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2302 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2303 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2304 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2305 leveranser.&lt;/p&gt;
2306
2307 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2308 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2309 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2310 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2311 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2312 støtter.&lt;/p&gt;
2313
2314 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2315 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2316 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2317 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2318 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2319 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2320 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2321 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2322 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2323 fungere:&lt;/p&gt;
2324
2325 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2326 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2327 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2328 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2329 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2330 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2331
2332 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2333 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2334
2335 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2336 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
2337
2338 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2339 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2340 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2341 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2342 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2343 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2344 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2345 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2346 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2347 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2348 Opera 9, etc.
2349 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2350
2351 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2352 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2353 nettlesere?&lt;/p&gt;
2354
2355 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2356 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2357 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2358 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2359 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
2360
2361 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2362 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
2363 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2364 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2365 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
2366 </description>
2367         </item>
2368
2369         <item>
2370                 <title>Links for 2010-10-14</title>
2371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
2372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
2373                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
2374                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2375 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
2376
2377 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2378
2379 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
2380   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
2381   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2382   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
2383
2384 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
2385   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2386   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
2387
2388 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
2389   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
2390   Dagbladet&lt;/li&gt;
2391
2392 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
2393   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
2394
2395 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
2396 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
2397
2398 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
2399   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
2400   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2401   årene.&lt;/li&gt;
2402
2403 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
2404   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2405   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
2406
2407 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2408 </description>
2409         </item>
2410
2411         <item>
2412                 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
2413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
2414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
2415                 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
2416                 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2417 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2418 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2419 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2420 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
2421 programs using this perl library to allow one to control the
2422 robots.&lt;/p&gt;
2423
2424 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
2425 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2426 a few less important features too.&lt;/p&gt;
2427
2428 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2429 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2430 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2431 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
2432
2433 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2434 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2435 source or binary package:&lt;/p&gt;
2436
2437 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2438 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2439 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2440 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2441 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2442
2443 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
2444 please let me know.&lt;/p&gt;
2445 </description>
2446         </item>
2447
2448         <item>
2449                 <title>Links for 2010-10-03</title>
2450                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
2451                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
2452                 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
2453                 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2454
2455 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
2456 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2457
2458 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
2459 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
2460 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
2461
2462 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
2463 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
2464 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
2465 simple setup.
2466
2467 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2468 </description>
2469         </item>
2470
2471         <item>
2472                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
2473                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
2474                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
2475                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
2476                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
2477 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
2478 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
2479 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2480 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2481 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2482 mine favoritter er
2483 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
2484 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
2485 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2486 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2487 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2488 undertekster.  Registrer deg på
2489 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
2490 dag!&lt;/p&gt;
2491
2492 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2493 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
2494 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2495 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2496 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2497 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
2498 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
2499 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2500 ser i dag ut til å være
2501 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
2502 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
2503 </description>
2504         </item>
2505
2506         <item>
2507                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
2508                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
2509                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
2510                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
2511                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2512 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
2513 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
2514 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
2515 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
2516 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2517 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
2518
2519 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
2520 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
2521 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
2522
2523 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2524 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2525 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2526 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2527 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2528 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2529 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2530 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
2531
2532 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2533 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2534 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2535 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2536 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2537 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2538 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2539 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
2540 </description>
2541         </item>
2542
2543         <item>
2544                 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
2545                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
2546                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
2547                 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
2548                 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2549 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2550 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2551 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2552 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2553 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2554 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2555 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2556 without asking for permissions that is at risk.
2557
2558 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2559 written:&lt;/p&gt;
2560
2561 &lt;blockquote&gt;
2562 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
2563 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2564 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2565 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2566 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
2567
2568 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2569 standard.&lt;/p&gt;
2570 &lt;/blockquote&gt;
2571
2572 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
2573 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2574 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2575 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
2576
2577 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2578 read
2579 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
2580 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
2581 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
2582 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
2583 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
2584 the issue.  The solution is to support the
2585 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
2586 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
2587 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
2588 </description>
2589         </item>
2590
2591         <item>
2592                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
2593                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
2594                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
2595                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
2596                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
2597 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
2598 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2599 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2600 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2601 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2602 som er tilgjengelig på
2603 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
2604 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2605 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
2606
2607 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2608 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2609 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2610 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2611 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
2612 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2613 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2614 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2615 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2616 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
2617 </description>
2618         </item>
2619
2620         <item>
2621                 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
2622                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
2623                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
2624                 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2625                 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
2626 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
2627 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
2628 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
2629 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
2630 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
2631 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
2632 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
2633 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
2634 compiling it into a perl program using the puic program from
2635 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
2636 drive around.&lt;/p&gt;
2637
2638 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
2639 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
2640
2641 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2642 use Spykee;
2643 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
2644 my $host = (keys %robot)[0];
2645 my $spykee = Spykee-&gt;new();
2646 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
2647 $spykee-&gt;left();
2648 sleep 2;
2649 $spykee-&gt;right();
2650 sleep 2;
2651 $spykee-&gt;forward();
2652 sleep 2;
2653 $spykee-&gt;back();
2654 sleep 2;
2655 $spykee-&gt;stop();
2656 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
2659 peek into the implementation at the other end to figure out how to
2660 implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
2661 the commands the robot understand, but is still missing the camera
2662 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
2663 want to implement support for uploading new firmware and configuring
2664 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
2665 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
2666 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
2667 going. :).&lt;/p&gt;
2668
2669 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
2670 where to make it available first.  I will add a link to
2671 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
2672 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
2673 </description>
2674         </item>
2675
2676         <item>
2677                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
2678                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
2679                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
2680                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
2681                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
2682 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
2683 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
2684 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
2685 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
2686 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
2687
2688 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
2689 </description>
2690         </item>
2691
2692         <item>
2693                 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
2694                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
2695                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
2696                 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2697                 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
2698 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
2699 post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
2700 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
2701 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
2702 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
2703 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
2704
2705 &lt;pre&gt;
2706 % ln foo bar
2707 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
2708 %
2709 &lt;/pre&gt;
2710
2711 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
2712 system test code, but believe having working hard links is useful to
2713 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
2714 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
2715 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
2716
2717 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
2718 git from
2719 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2720 </description>
2721         </item>
2722
2723         <item>
2724                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
2725                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
2726                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
2727                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
2728                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
2729 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
2730 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
2731 nettopp over en
2732 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
2733 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
2734 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
2735 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
2736 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
2737 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
2738 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
2739 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
2740 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
2741 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
2742 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
2743 tiltakene.&lt;/p&gt;
2744
2745 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
2746 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
2747 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
2748 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
2749 problemet.&lt;/p&gt;
2750
2751 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
2752 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
2753 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
2754 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
2755 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
2756 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
2757 </description>
2758         </item>
2759
2760         <item>
2761                 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
2762                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
2763                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
2764                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2765                 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
2766 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
2767 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
2768 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
2769 looking into alternatives for home directory access here at the
2770 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
2771 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
2772 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
2773 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
2774 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
2775 script:&lt;/p&gt;
2776
2777 &lt;pre&gt;
2778 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
2779   mode_t retval = 0;
2780   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
2781   if (-1 != fd) {
2782     unlink(name);
2783     struct stat statbuf;
2784     if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
2785       retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
2786     }
2787     close(fd);
2788   }
2789   return retval;
2790 }
2791
2792 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
2793 int test_umask(void) {
2794   printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
2795
2796   mode_t orig_umask = umask(000);
2797   mode_t newmode;
2798   if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2799     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
2800            newmode);
2801   }
2802   umask(007);
2803   if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
2804     printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
2805            newmode);
2806   }
2807
2808   umask (orig_umask);
2809   return 0;
2810 }
2811
2812 int main(int argc, char **argv) {
2813   [...]
2814   test_umask();
2815   return 0;
2816 }
2817 &lt;/pre&gt;
2818
2819 &lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
2820
2821 &lt;pre&gt;
2822 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2823 info: testing symlink creation
2824 info: testing subdirectory creation
2825 info: testing fcntl locking
2826   Read-locking 1 byte from 1073741824
2827   Read-locking 510 byte from 1073741826
2828   Unlocking 1 byte from 1073741824
2829   Write-locking 1 byte from 1073741824
2830   Write-locking 510 byte from 1073741826
2831   Unlocking 2 byte from 1073741824
2832 info: testing umask effect on file creation
2833 &lt;/pre&gt;
2834
2835 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
2836 result:&lt;/p&gt;
2837
2838 &lt;pre&gt;
2839 Testing POSIX/Unix sematics on file system
2840 info: testing symlink creation
2841 info: testing subdirectory creation
2842 info: testing fcntl locking
2843   Read-locking 1 byte from 1073741824
2844   Read-locking 510 byte from 1073741826
2845   Unlocking 1 byte from 1073741824
2846   Write-locking 1 byte from 1073741824
2847   Write-locking 510 byte from 1073741826
2848   Unlocking 2 byte from 1073741824
2849 info: testing umask effect on file creation
2850   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
2851   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
2852 &lt;/pre&gt;
2853
2854 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
2855 Windows server, but not good enough to be used as a home
2856 directory.&lt;/p&gt;
2857
2858 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
2859 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2860
2861 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
2862 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
2863 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2864 </description>
2865         </item>
2866
2867         <item>
2868                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
2869                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
2870                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
2871                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
2872                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
2873 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
2874 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
2875 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
2876 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
2877 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
2878 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
2879 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
2880 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
2881 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
2882 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
2883 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
2884 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
2885 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
2886
2887 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
2888 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
2889 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
2890 etter land.  En
2891 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
2892 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
2893 der valgkomisjonen har valgt
2894 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
2895 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
2896 valgsystemet.&lt;/p&gt;
2897
2898 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
2899 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
2900 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
2901 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
2902
2903 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
2904 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
2905 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
2906 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
2907 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
2908 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
2909 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
2910 </description>
2911         </item>
2912
2913         <item>
2914                 <title>Robot, reis deg...</title>
2915                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
2916                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
2917                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
2918                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
2919 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
2920 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
2921 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
2922 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
2923 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
2924 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
2925 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
2926 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
2927 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
2928 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
2929 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
2930 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
2931 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
2932 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
2933 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
2934 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
2935
2936 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
2937 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
2938 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
2939 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
2940 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
2941 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
2942 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
2945 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
2946 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
2947 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
2948 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
2949 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
2950 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
2951
2952 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
2953 samle notater og referanser på &lt;a
2954 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
2955 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
2956 </description>
2957         </item>
2958
2959         <item>
2960                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
2961                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
2962                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
2963                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
2964                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
2965 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
2966 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
2967 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
2968 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
2969 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
2970 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
2971 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
2972 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
2973
2974 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
2975 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
2976 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
2977 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
2978 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
2979 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
2980
2981 &lt;ul&gt;
2982 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2983 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2984 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2985 &lt;/ul&gt;
2986 </description>
2987         </item>
2988
2989         <item>
2990                 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
2991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
2992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
2993                 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
2994                 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
2995 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
2996 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
2997 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
2998 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
2999 long time.&lt;/p&gt;
3000 </description>
3001         </item>
3002
3003         <item>
3004                 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
3005                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
3006                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
3007                 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
3008                 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3009 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3010 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3011 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3012 generated configuration.&lt;/p&gt;
3013
3014 &lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3015 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3016 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3019 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3020 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3021 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3022 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3023 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3024 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3025 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3026 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3027 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3028 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3029 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3030 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3031 this process did it ask for university specific settings, and all the
3032 required configuration was dynamically detected using information
3033 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3034 use.&lt;/p&gt;
3035
3036 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3037 list of things that need to be configured on the client to get it
3038 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
3039
3040 &lt;ul&gt;
3041 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
3042 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
3043 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
3044 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
3045 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
3046 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
3047 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
3048 &lt;/ul&gt;
3049
3050 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
3051
3052 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
3053 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3054 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3055 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3056 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
3057
3058 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3059 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3060 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3061 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3062 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3063 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3064 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3065 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
3066
3067 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3068 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3069 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3070 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3071 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3072 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3073 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3074 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3075 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3076 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3077 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3078 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3079 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3080 for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
3081 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3082 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
3083
3084 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3085 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3086 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3087 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3088 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3089 save these settings during installation, to make sure moving to a
3090 different network does not change the set of users being allowed to
3091 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3092 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3093 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3094 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3095 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3096 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
3097
3098 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
3099 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3100 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
3101 attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
3102 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3103 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3104 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3105 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3106 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3107 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3108 do for now. :)&lt;/p&gt;
3109
3110 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3111 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3112 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3113 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3114 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3115 yet.&lt;/p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3118 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3119
3120 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3121 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3122 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3123 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
3124 </description>
3125         </item>
3126
3127         <item>
3128                 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
3129                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
3130                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
3131                 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
3132                 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
3133 Windows file servers as home directory servers for Debian
3134 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3135 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3136 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3137 mount home directories without any problems.  But, after months of
3138 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
3139
3140 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
3141 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3142 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3143 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3144 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3145 and several programs will fail if the users home directory where they
3146 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
3147
3148 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3149 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3150 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3151 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3152 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
3153
3154 &lt;pre&gt;
3155 /*
3156  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3157  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3158  * directory.
3159  * License: GPL v2 or later
3160  *
3161  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3162  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3163 */
3164
3165 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3166 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3167 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3168
3169 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3170
3171 #include &amp;lt;errno.h&gt;
3172 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
3173 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
3174 #include &amp;lt;string.h&gt;
3175 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
3176 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
3177 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
3178 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
3179 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
3180
3181 #ifdef TEST_SQLITE
3182 /*
3183  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3184  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3185  * below.
3186  * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
3187  */
3188 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
3189 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3190   &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
3191 int test_sqlite_open(void) {
3192   char *zErrMsg;
3193   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3194   sqlite3 *db=NULL;
3195   unlink(name);
3196   int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
3197   if( rc ){
3198     printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
3199     sqlite3_close(db);
3200     return -1;
3201   }
3202
3203   /* create tables */
3204   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
3205   if( rc != SQLITE_OK ){
3206     printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
3207     sqlite3_close(db);
3208     return -1;
3209   }
3210   printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
3211   sqlite3_close(db);
3212   return 0;
3213 }
3214 #endif /* TEST_SQLITE */
3215
3216 /*
3217  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3218  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3219  * done in the sqlite3 library.
3220  * See also
3221  * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
3222  * POSIX specification
3223  * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
3224  */
3225 int test_gcompris_locking(void) {
3226   struct flock fl;
3227   char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
3228   unlink(name);
3229   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3230   printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
3231
3232   fl.l_whence = SEEK_SET;
3233   fl.l_pid    = getpid();
3234   printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3235   fl.l_start  = 1073741824;
3236   fl.l_len    = 1;
3237   fl.l_type   = F_RDLCK;
3238   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3239
3240   printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3241   fl.l_start  = 1073741826;
3242   fl.l_len    = 510;
3243   fl.l_type   = F_RDLCK;
3244   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3245
3246   printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
3247   fl.l_start  = 1073741824;
3248   fl.l_len    = 1;
3249   fl.l_type   = F_UNLCK;
3250   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3251
3252   printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
3253   fl.l_start  = 1073741824;
3254   fl.l_len    = 1;
3255   fl.l_type   = F_WRLCK;
3256   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3257
3258   printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
3259   fl.l_start  = 1073741826;
3260   fl.l_len    = 510;
3261   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3262
3263   printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
3264   fl.l_start  = 1073741824;
3265   fl.l_len    = 2;
3266   fl.l_type   = F_UNLCK;
3267   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
3268
3269   close(fd);
3270   return 0;
3271 }
3272
3273 /*
3274  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3275  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3276  * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
3277  * slowing down file operations.
3278  */
3279 int test_subdirectory_creation(void) {
3280 #define LEVELS 5
3281   char *path = strdup(&quot;test&quot;);
3282   char *dirs[LEVELS];
3283   int level;
3284   printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
3285   for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
3286     char *newpath = NULL;
3287     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3288       printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
3289              path, strerror(errno));
3290       break;
3291     }
3292     asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
3293     free(path);
3294     path = newpath;
3295   }
3296   return 0;
3297 }
3298
3299 /*
3300  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3301  * KDE.
3302  */
3303 int test_symlinks(void) {
3304   printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
3305   unlink(&quot;symlink&quot;);
3306   if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
3307     printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
3308   return 0;
3309 }
3310
3311 int main(int argc, char **argv) {
3312   printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
3313   test_symlinks();
3314   test_subdirectory_creation();
3315 #ifdef TEST_SQLITE
3316   test_sqlite_open();
3317 #endif /* TEST_SQLITE */
3318   test_gcompris_locking();
3319   return 0;
3320 }
3321 &lt;/pre&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
3324 this:&lt;/p&gt;
3325
3326 &lt;pre&gt;
3327 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3328 info: testing symlink creation
3329 info: testing subdirectory creation
3330 info: sqlite worked
3331 info: testing fcntl locking
3332   Read-locking 1 byte from 1073741824
3333   Read-locking 510 byte from 1073741826
3334   Unlocking 1 byte from 1073741824
3335   Write-locking 1 byte from 1073741824
3336   Write-locking 510 byte from 1073741826
3337   Unlocking 2 byte from 1073741824
3338 &lt;/pre&gt;
3339
3340 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3341 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3342 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3343 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3344 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3345 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3346 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3347 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
3348
3349 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3350 it. :)&lt;/p&gt;
3351
3352 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3353 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3354 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3355 </description>
3356         </item>
3357
3358         <item>
3359                 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
3360                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
3361                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
3362                 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
3363                 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
3364 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
3365 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3366 while on the university network here at the University of Oslo, and
3367 noticed how much had to change to get it operational using the
3368 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3369 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3370 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3371 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3372 around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
3373
3374 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3375 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3376 university LDAP server for user and group and our active directory
3377 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3378 configuration at all during installation.  My users home directory got
3379 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3380 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3381 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3382 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3383 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3384 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3385 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3386 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3387 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3390 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3391 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3392 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3393 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3394 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3395 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3396 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3399 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3400 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3401 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3402 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3403 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
3404
3405 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3406 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3407 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3408 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3409 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3410 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
3411
3412 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
3413 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3414 </description>
3415         </item>
3416
3417         <item>
3418                 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
3419                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
3420                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
3421                 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
3422                 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3423 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3424 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3425 hard it would be to integrate that profile into the university
3426 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3427 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3428 servers.&lt;/p&gt;
3429
3430 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3431 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3432 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3433 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3434 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3435 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3436 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3437 .uio.no.&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3440 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3441 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3442 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3443 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3444 university servers.&lt;/p&gt;
3445
3446 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3447 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3448 allow them to be inserted also into environments where the default
3449 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3450 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3451 uses.&lt;/p&gt;
3452 </description>
3453         </item>
3454
3455         <item>
3456                 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
3457                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
3458                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
3459                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3460                 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
3461 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
3462 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
3463 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
3464 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
3465 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
3466
3467 &lt;p&gt;An example is from todays
3468 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
3469 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
3470 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
3471 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
3472 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
3473 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
3474 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
3475
3476 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
3477
3478 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3479 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
3480  perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
3481   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
3482 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
3483  dependency problems - leaving unconfigured
3484 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
3487 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
3488 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
3489 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
3490 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
3491 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
3492 the failure of one package causes the problem to become worse because
3493 of dependency loops.&lt;/p&gt;
3494
3495 &lt;p&gt;Thanks to
3496 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
3497 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
3498 dependencies
3499 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
3500 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
3501
3502 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
3503 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
3504 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
3505 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
3506 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
3507 it.&lt;/p&gt;
3508 </description>
3509         </item>
3510
3511         <item>
3512                 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
3513                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
3514                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
3515                 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
3516                 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
3517 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
3518 completed.&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;blockquote&gt;
3521 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
3522 release is to test the user application selection. To have a look,
3523 install the standalone profile and let the developers know if the set
3524 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
3525 user application is missing, or if there are some applications that no
3526 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
3527 Also, if a useful application is missing the translation for your
3528 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
3529
3530 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
3531 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
3532 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
3533
3534 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
3535 work left to be done before they are ready, so do not expect to
3536 much.&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
3539
3540 &lt;ul&gt;
3541 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
3542 &lt;ul&gt;
3543   &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
3544          combination with some new artwork
3545   &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
3546   &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
3547   &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
3548   &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
3549   &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
3550   &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
3551   &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
3552   &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
3553   &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
3554 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
3555 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
3556     Enabled for:
3557 &lt;ul&gt;
3558   &lt;li&gt;PAM
3559   &lt;li&gt;LDAP
3560   &lt;li&gt;IMAP
3561   &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
3562 &lt;/ul&gt;
3563 &lt;/li&gt;
3564 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
3565 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
3566     fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
3567 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
3568 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
3569 &lt;/ul&gt;
3570 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
3571
3572 &lt;ul&gt;
3573 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
3574     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
3575     for testing.&lt;/li&gt;
3576 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
3577     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
3578     clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
3579 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
3580 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
3581 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
3582 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
3583     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
3584 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
3585     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
3586     jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
3587 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
3588     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
3589     and help out with translations.&lt;/li&gt;
3590 &lt;/ul&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
3593
3594 &lt;ul&gt;
3595 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3596 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3597 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3598 &lt;/ul&gt;
3599 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
3600
3601 &lt;ul&gt;
3602 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3603 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3604 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3605 &lt;/ul&gt;
3606
3607 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
3608 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
3609
3610 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
3611
3612 &lt;ul&gt;
3613 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3614 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3615 &lt;/ul&gt;
3616
3617 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
3618 &lt;ul&gt;
3619 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
3620 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
3621 &lt;/ul&gt;
3622 &lt;p&gt;How to report bugs:
3623 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
3624
3625 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
3626 &lt;/blockquote&gt;
3627 </description>
3628         </item>
3629
3630         <item>
3631                 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
3632                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
3633                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
3634                 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
3635                 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
3636 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
3637 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
3638 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
3639 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
3640
3641 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
3642 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
3643 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
3644 to gain access to the users home directory on the file server.  This
3645 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
3646 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
3647 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
3648
3649 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
3650 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
3651 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
3652 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
3653 up. :)&lt;/p&gt;
3654
3655 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
3656 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
3657 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
3658
3659 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
3660 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
3661 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
3662 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
3663 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
3664 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
3665 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
3666 release another day.&lt;/p&gt;
3667
3668 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
3669 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
3670 </description>
3671         </item>
3672
3673         <item>
3674                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
3675                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
3676                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
3677                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
3678                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
3679 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
3680 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
3681 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
3682 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
3683 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
3684 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
3685
3686 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
3687 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
3688 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
3689 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
3690 fornøyd.&lt;/p&gt;
3691
3692 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
3693 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
3694 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
3695
3696 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
3697 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
3698 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
3699 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
3700 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
3701 </description>
3702         </item>
3703
3704         <item>
3705                 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
3706                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
3707                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
3708                 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
3709                 <description>&lt;p&gt;This is a
3710 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
3711 on my
3712 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
3713 work&lt;/a&gt; on
3714 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
3715 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
3716
3717 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
3718 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
3719 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
3720 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
3721
3722 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
3723 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
3724 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
3725
3726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3727
3728 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
3729 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
3730 the web.
3731
3732 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
3733 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
3734 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
3735 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
3736 based on the DNS names, as in tjener.intern and
3737 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
3738
3739 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
3740 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
3741 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
3742 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
3743 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
3744 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
3745 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
3746 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
3747 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
3748 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
3749 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
3750 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
3751 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
3752 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
3753 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
3754 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
3755
3756 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3757 ldapsearch -h ldap \
3758   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3759   -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3760   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3761   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3762   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3763   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3764
3765 ldapsearch -h ldap \
3766   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
3767   -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
3768   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
3769   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
3770   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
3771 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3772
3773 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
3774 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
3775 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
3776 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3777 also exist.&lt;/p&gt;
3778
3779 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3780 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3781 objectclass: top
3782 objectclass: dnsdomain
3783 objectclass: domainrelatedobject
3784 dc: tjener
3785 arecord: 10.0.2.2
3786 associateddomain: tjener.intern
3787
3788 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3789 objectclass: top
3790 objectclass: dnsdomain2
3791 objectclass: domainrelatedobject
3792 dc: 2
3793 ptrrecord: tjener.intern
3794 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
3795 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
3798 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
3799 same base as in the tree mode for a object with filter
3800 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
3801 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
3802 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
3803 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
3804 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
3805 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
3806 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
3807 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
3808 instead.&lt;/p&gt;
3809
3810 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
3811 like this:&lt;/p&gt;
3812
3813 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3814 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3815   &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
3816   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
3817   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
3818   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
3819   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
3820
3821 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
3822   &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
3823 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3824
3825 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
3826 search for SOA records, which behave similar to the forward and
3827 reverse lookups.&lt;/p&gt;
3828
3829 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
3830 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
3831 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
3832 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
3833
3834 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
3835 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
3836 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
3839 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
3840 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
3841 of structural object classes make it impossible to combine these
3842 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
3843
3844 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
3845 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
3846 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
3847 this case some unused attributes would have to be included as well
3848 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
3849
3850 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
3851 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
3852 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
3853 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
3854 defined something like this (using the attributes defined for
3855 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
3856
3857 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3858 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
3859     SUP top
3860     AUXILIARY
3861     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
3862           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
3863           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
3864           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
3865           A6Record $ DNAMERecord
3866     ))
3867 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3868
3869 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
3870 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
3871 all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
3872 developers asking for their view on this schema and if they are
3873 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
3874 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3877
3878 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
3879 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
3880 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
3881 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
3882 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
3883
3884 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
3885 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
3886 stored.  These are the relevant entries from
3887 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
3888
3889 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3890 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
3891 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
3892 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3893
3894 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
3895 configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
3896 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
3897 search result is this entry:&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3900 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3901 cn: dhcp
3902 objectClass: top
3903 objectClass: dhcpServer
3904 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3905 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3906
3907 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
3908 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
3909 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
3910 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
3911 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
3912 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
3913
3914 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3915 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3916 cn: DHCP Config
3917 objectClass: top
3918 objectClass: dhcpService
3919 objectClass: dhcpOptions
3920 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3921 dhcpStatements: ddns-update-style none
3922 dhcpStatements: authoritative
3923 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
3924 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
3925 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
3926 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3927
3928 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
3929 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
3930 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
3931 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
3932 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
3933 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
3934 details here because it is not relevant for the focus of my
3935 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
3936 related computer objects.&lt;/p&gt;
3937
3938 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
3939 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
3940 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
3941 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
3942 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
3943 like:&lt;/p&gt;
3944
3945 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3946 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
3947 cn: hostname
3948 objectClass: top
3949 objectClass: dhcpHost
3950 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
3951 dhcpStatements: fixed-address hostname
3952 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3953
3954 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
3955 The object classes need to have fixed names, and the configuration
3956 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
3957 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
3958 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
3959 it possible to group all host entries in a subtree next to the
3960 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
3961 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
3962 structural object class.
3963
3964 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3965
3966 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
3967 to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
3968 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
3969 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
3970 in the configuration.&lt;/p&gt;
3971
3972 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
3973 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
3974 I guess one could implement ones own schema, as long as the
3975 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
3976 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
3977 structure.&lt;/p&gt;
3978
3979 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
3980 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
3981
3982 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3983 ou=services
3984   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
3985     cn=dhcp (dhcpServer)
3986     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3987       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
3988         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3989     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
3990       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
3991         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
3992     ou=machines - PowerDNS base points here
3993       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
3994 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3995
3996 &lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
3997 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
3998 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
3999 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
4000
4001 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
4002 like this:&lt;/p&gt;
4003
4004 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4005 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4006 dc: hostname
4007 objectClass: top
4008 objectClass: dhcpHost
4009 objectclass: domainrelatedobject
4010 objectclass: dnsDomainAux
4011 associateddomain: hostname.intern
4012 arecord: 10.11.12.13
4013 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4014 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4015 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4016
4017 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
4018 machine, as long as the required attributes are available in a
4019 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
4020 </description>
4021         </item>
4022
4023         <item>
4024                 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
4025                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
4026                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
4027                 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
4028                 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4029 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4030 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4031 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4032 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
4033
4034 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4035 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
4036
4037 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4038 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4039 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4040 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4041 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4042 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
4043
4044 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
4045 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4046 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4047 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4048 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4049 seem to work.&lt;/p&gt;
4050
4051 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4052 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4053 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4054 this:&lt;/p&gt;
4055
4056 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4057   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4058   cn: hostname
4059   objectClass: dhcphost
4060   objectclass: domainrelatedobject
4061   objectclass: dnsdomainaux
4062   associateddomain: hostname.intern
4063   arecord: 10.11.12.13
4064   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4065   dhcpstatements: fixed-address hostname
4066   ldapconfigsound: Y
4067 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4068
4069 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4070 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4071 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4072 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
4073
4074 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4075 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4076 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
4077 that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
4078 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4079 (which probably should be renamed to be more related to the new
4080 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4081 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
4082
4083 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4084 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4085 </description>
4086         </item>
4087
4088         <item>
4089                 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
4090                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
4091                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
4092                 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
4093                 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4094 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4095 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4096 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4099 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4100 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4101 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4102 LTSP clients.&lt;/p&gt;
4103
4104 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4105 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4106 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
4107
4108 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4109 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4110 need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4113 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4114 #
4115 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4116 #
4117 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4118 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4119 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4120 #
4121 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4122 # existence of attribute names.
4123 #
4124 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4125 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4126 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4127 #
4128 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4129 # configuration settings.  Something like this should work:
4130 #
4131 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
4132 #     SUP top
4133 #     AUXILIARY
4134 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4135
4136 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4137 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
4138     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4139     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
4140         filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
4141         ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
4142             grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
4143             # Remove prefix and convert to upper case
4144             attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
4145             # bass value on to clients
4146             eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
4147         done
4148     done
4149 fi
4150 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4151
4152 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
4153 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4154 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4155 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4156 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4159 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4160
4161 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4162 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4163 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
4164 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
4165 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
4166 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
4167 </description>
4168         </item>
4169
4170         <item>
4171                 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
4172                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4173                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4174                 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
4175                 <description>&lt;p&gt;Since
4176 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
4177 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4178 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4179 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
4180 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4181 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4182 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4183 LDAP with my test user yet.  It is
4184 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
4185 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
4186 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4187 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4188 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
4189 </description>
4190         </item>
4191
4192         <item>
4193                 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
4194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
4195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
4196                 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
4197                 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
4198 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4199 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4200 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4201 This is possible by caching passwords and directory information (user
4202 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4203 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4204 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4205 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
4206
4207 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4208
4209 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4210 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4211 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4212 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4213 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4214 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4215 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4216 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4217 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4218 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4219 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
4220 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4221 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4222 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4223 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
4224
4225 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
4226
4227 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4228 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4229 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4230
4231 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4232 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4233 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4234 sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
4235 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4236 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4237 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4238 on how to get this working.&lt;/p&gt;
4239
4240 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4241 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
4242 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4243 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4244 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4245 instructions I found in the
4246 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
4247 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
4248
4249 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4250         debug-level             0
4251         reload-count            unlimited
4252         paranoia                no
4253
4254         enable-cache            passwd          yes
4255         positive-time-to-live   passwd          2592000
4256         negative-time-to-live   passwd          20
4257         suggested-size          passwd          211
4258         check-files             passwd          yes
4259         persistent              passwd          yes
4260         shared                  passwd          yes
4261         max-db-size             passwd          33554432
4262         auto-propagate          passwd          yes
4263
4264         enable-cache            group           yes
4265         positive-time-to-live   group           2592000
4266         negative-time-to-live   group           20
4267         suggested-size          group           211
4268         check-files             group           yes
4269         persistent              group           yes
4270         shared                  group           yes
4271         max-db-size             group           33554432
4272         auto-propagate          group           yes
4273
4274         enable-cache            hosts           no
4275         positive-time-to-live   hosts           2592000
4276         negative-time-to-live   hosts           20
4277         suggested-size          hosts           211
4278         check-files             hosts           yes
4279         persistent              hosts           yes
4280         shared                  hosts           yes
4281         max-db-size             hosts           33554432
4282
4283         enable-cache            services        yes
4284         positive-time-to-live   services        2592000
4285         negative-time-to-live   services        20
4286         suggested-size          services        211
4287         check-files             services        yes
4288         persistent              services        yes
4289         shared                  services        yes
4290         max-db-size             services        33554432
4291 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4292
4293 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4294 automatically like the one provided in
4295 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
4296 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4297 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4298 look like this:&lt;/p&gt;
4299
4300 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4301 passwd:         files ldap
4302 group:          files ldap
4303 shadow:         files ldap
4304 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4305 networks:       files
4306 protocols:      files
4307 services:       files
4308 ethers:         files
4309 rpc:            files
4310 netgroup:       files ldap
4311 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4312
4313 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4314 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
4315
4316 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4317 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4318 directory created and have the password as well as user and group
4319 attributes cached.
4320
4321 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4322   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
4323
4324 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4325 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
4326 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4327 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4328 discovered sssd.&lt;/p&gt;
4329
4330 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
4331
4332 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
4333 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4334 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
4335 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
4336 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4337 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4338 information into one package, and remove the need for nscd and
4339 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4340 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4341 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4342 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
4343 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4344 version 1.2 is now in testing.
4345
4346 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
4347 roaming setup I want&lt;/p&gt;
4348
4349 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4350 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4351 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4352
4353 The complete setup of sssd is done by editing/creating
4354 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
4355
4356 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4357 [sssd]
4358 config_file_version = 2
4359 reconnection_retries = 3
4360 sbus_timeout = 30
4361 services = nss, pam
4362 domains = INTERN
4363
4364 [nss]
4365 filter_groups = root
4366 filter_users = root
4367 reconnection_retries = 3
4368
4369 [pam]
4370 reconnection_retries = 3
4371
4372 [domain/INTERN]
4373 enumerate = false
4374 cache_credentials = true
4375
4376 id_provider = ldap
4377 auth_provider = ldap
4378 chpass_provider = ldap
4379
4380 ldap_uri = ldap://ldap
4381 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4382 ldap_tls_reqcert = never
4383 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
4384 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4385
4386 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
4387 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
4388
4389 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
4390 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
4391 modify it manually.&lt;/p&gt;
4392
4393 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4394 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4395 </description>
4396         </item>
4397
4398         <item>
4399                 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
4400                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
4401                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
4402                 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
4403                 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
4404 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
4405 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
4406 Debian/Squeeze and Lenny is
4407 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
4408 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
4409 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
4410 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
4411 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
4412 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
4413
4414 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
4415 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
4416 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
4417 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
4418 released.&lt;/p&gt;
4419
4420 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
4421 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
4422 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
4423 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
4424
4425 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
4426 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4427
4428 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
4429 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
4430 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
4431 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
4432 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
4433 </description>
4434         </item>
4435
4436         <item>
4437                 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
4438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
4439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
4440                 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
4441                 <description>&lt;p&gt;A while back, I
4442 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
4443 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
4444 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
4445 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
4446
4447 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
4448 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
4449 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
4450 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
4451
4452 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
4453 without also changing the assigned number for the object class, and I
4454 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
4455 Debian Edu.&lt;/p&gt;
4456
4457 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
4458 the
4459 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
4460 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
4461 available today from IETF.&lt;/p&gt;
4462
4463 &lt;pre&gt;
4464 --- dhcp.schema    (revision 65192)
4465 +++ dhcp.schema    (working copy)
4466 @@ -376,7 +376,7 @@
4467  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
4468         NAME &#39;dhcpHost&#39;
4469         DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
4470 -       SUP top
4471 +       SUP top AUXILIARY
4472         MUST cn
4473         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
4474         X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
4475 &lt;/pre&gt;
4476
4477 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
4478 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
4479 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
4480
4481 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4482 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4483 </description>
4484         </item>
4485
4486         <item>
4487                 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
4488                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
4489                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
4490                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
4491                 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
4492 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
4493 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
4494 of not getting any feedback at all when something fails (like a
4495 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
4496 this:
4497
4498 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4499 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4500 tasksel --new-install
4501 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4502
4503 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
4504 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
4505 any output what so ever.
4506
4507 Recently I revisited this problem while working on the automatic
4508 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
4509 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
4510 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
4511 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
4512 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
4513 code like this:
4514
4515 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4516 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
4517 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
4518 $cmd
4519 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4520
4521 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
4522 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
4523 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
4524 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
4525 laptop task and all packages with priority standard , required and
4526 important, just like tasksel would have done it during
4527 installation.&lt;/p&gt;
4528
4529 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
4530 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
4531 like this.&lt;/p&gt;
4532 </description>
4533         </item>
4534
4535         <item>
4536                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
4537                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
4538                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
4539                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
4540                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
4541 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
4542 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
4543 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
4544 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
4545 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
4546 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
4547 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
4548 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
4549 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
4550 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
4551 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
4552 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
4553 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
4554 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
4555 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
4556 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
4557 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
4558 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
4559 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
4560 </description>
4561         </item>
4562
4563         <item>
4564                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
4565                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
4566                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
4567                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
4568                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
4569 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
4570 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
4571 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
4572 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
4573 blygsel:&lt;/p&gt;
4574
4575 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
4576 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
4577 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
4578 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
4579 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
4580 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4581
4582 &lt;p&gt;En &lt;a
4583 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
4584 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
4585 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
4586 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
4587 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
4588 nettet sendte meg til
4589 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
4590 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
4591
4592 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
4593 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
4594 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
4595 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
4596 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4597
4598 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
4599 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
4600 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
4601 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
4602 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
4603 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
4604 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
4605 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
4606 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
4607
4608 &lt;blockquote&gt;
4609 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
4610 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
4611 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
4612 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
4613 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
4614 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
4615 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
4616 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4617
4618 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
4619 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
4620 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
4621 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
4622 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
4623 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
4624 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
4625 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
4626 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
4627 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
4630 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
4631 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
4632 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
4633
4634 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
4635 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
4636 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
4637 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
4638 arbeid.&lt;/p&gt;
4639 &lt;/blockquote&gt;
4640
4641 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
4642 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
4643 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
4644 minner.&lt;/p&gt;
4645 </description>
4646         </item>
4647
4648         <item>
4649                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
4650                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
4651                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
4652                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
4653                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
4654 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
4655 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
4656 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
4657
4658 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
4659 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
4660 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
4661
4662 &lt;pre&gt;
4663 Flytoget Airport Express Train
4664
4665 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
4666 Kategori         : Voksen
4667 Pris             : Nok 170,00
4668 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
4669 Betaling         : Kontant
4670 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
4671 Utstedt:         : 08.05.10
4672 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
4673 Billetttype      : Enkeltbillett
4674
4675 102-1015-100508-48382-01-08
4676 &lt;/pre&gt;
4677
4678 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4679 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
4680 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
4681 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
4682 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
4683 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
4684
4685 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
4686 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
4687 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
4688
4689 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
4690
4691 &lt;pre&gt;
4692 Romnummer 727
4693 Hurtigruten
4694 Midnatsol
4695 Reinholdtsen
4696 Petter
4697 Bookingno: SAX69   0742193
4698 Harstad-Bergen
4699 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
4700 Lugar fra Risøyhamn
4701 Kost: FRO=4
4702 &lt;/pre&gt;
4703
4704 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
4705 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
4706 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
4707 </description>
4708         </item>
4709
4710         <item>
4711                 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
4712                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
4713                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
4714                 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
4715                 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
4716 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
4717 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
4718 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
4719 into unstable.  The
4720 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
4721 package needed by libpam-mklocaluser, and the
4722 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
4723 passed NEW on Monday.  In addition, the
4724 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4725 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
4726 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
4727
4728 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
4729 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
4730 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
4731 which should work out of the box if the configuration changes proposed
4732 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
4733 #485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
4734 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
4735 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
4736
4737 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
4738 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
4739 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
4740 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
4741 find time to make sure the next release will include both the
4742 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
4743 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
4744
4745 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
4746 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
4747 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
4748 cache the password for offline checking, as well as caching group
4749 memberhips and other relevant LDAP information.  The
4750 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
4751 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
4752 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
4753 with support requests and configuration, we do not want local laptops
4754 to have users in a path that is used for the same users home directory
4755 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
4756
4757 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
4758 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
4759 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
4760 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
4761 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
4762 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
4763
4764 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4765 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4766 </description>
4767         </item>
4768
4769         <item>
4770                 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
4771                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
4772                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
4773                 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4774                 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
4775 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
4776 has been
4777 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
4778
4779 to the free software world.  I have not yet had time to play around
4780 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
4781 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
4782 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
4783 based boot system.  Tollef is
4784 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
4785 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
4786 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
4787 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
4788 at the moment do not.&lt;/p&gt;
4789
4790 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
4791 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
4792 some new kernel features enabled to function properly.  This means
4793 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
4794 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
4795 way forward.&lt;/p&gt;
4796
4797 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
4798 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
4799 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
4800 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
4801 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
4802 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
4803 new version of the sysvinit package implementing this change is
4804 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
4805 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
4806 </description>
4807         </item>
4808
4809         <item>
4810                 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
4811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
4812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
4813                 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
4814                 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
4815 create a new user with an expired password, and thus force the user to
4816 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
4817
4818 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
4819 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
4820 and password aging information is available in /etc/shadow, but
4821 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
4822 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
4823
4824 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
4825 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
4826
4827 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4828 root@tjener:~# chage -l test
4829 Last password change                                    : May 02, 2010
4830 Password expires                                        : never
4831 Password inactive                                       : never
4832 Account expires                                         : never
4833 Minimum number of days between password change          : 0
4834 Maximum number of days between password change          : 99999
4835 Number of days of warning before password expires       : 7
4836 root@tjener:~#
4837 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
4840 account, is to change the date of the last password change to the
4841 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
4842 to the difference in days between that date and today.  To make it
4843 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
4844 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
4845
4846 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
4847 intended:&lt;/p&gt;
4848
4849 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4850 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
4851 root@tjener:~# chage -l test
4852 Last password change                                    : Jan 02, 1970
4853 Password expires                                        : never
4854 Password inactive                                       : never
4855 Account expires                                         : never
4856 Minimum number of days between password change          : 0
4857 Maximum number of days between password change          : 10950
4858 Number of days of warning before password expires       : 7
4859 root@tjener:~#
4860 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4861
4862 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
4863 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
4864 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
4865
4866 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
4867 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
4868
4869 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
4870 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4871
4872 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
4873 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
4874 last password change to zero (0) will force the password to be changed
4875 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
4876 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
4877 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
4878 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
4879
4880 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
4881 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
4882 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
4883 change.&lt;/p&gt;
4884 </description>
4885         </item>
4886
4887         <item>
4888                 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
4889                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
4890                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
4891                 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
4892                 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
4893 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
4894 handle stationary computers, and less suited for computers that come
4895 and go.&lt;/p&gt;
4896
4897 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
4898 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
4899 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
4900 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
4901
4902 &lt;ul&gt;
4903
4904  &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
4905    the laptop is requested and a local home directory is set up for
4906    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
4907    server.  This allow the user to work also when offline.  The
4908    central home directory can be available in a subdirectory on
4909    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
4910    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
4911    and unmounted when the machine is taken away (network down,
4912    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
4913    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
4914    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
4915    the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
4916
4917  &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
4918    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
4919    to cache the password for offline checking when the machine unable
4920    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
4921    &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
4922    or the Fedora developed
4923    &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
4924    Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
4925
4926  &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
4927    using a shared directory in both the local and the central home
4928    directory, using unison.&lt;/li&gt;
4929
4930  &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
4931    their existence on the local network, and should then work out of
4932    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
4933    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
4934    implemented.&lt;/li&gt;
4935
4936  &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
4937    sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
4938
4939  &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
4940    cached on the client, but given that there are entries for the
4941    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
4942
4943 &lt;/ul&gt;
4944
4945 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
4946 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
4947 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
4948 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
4949 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
4950 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
4951 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
4952 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
4953 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
4954
4955 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4956 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
4957 </description>
4958         </item>
4959
4960         <item>
4961                 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
4962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
4963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
4964                 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
4965                 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
4966 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
4967 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
4968 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
4969 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
4970 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
4971 restrictions on the web, for example from
4972 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
4973 epub-version from
4974 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
4975 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
4976 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
4977 </description>
4978         </item>
4979
4980         <item>
4981                 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
4982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
4983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
4984                 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
4985                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
4986 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
4987 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
4988 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
4989 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
4990 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
4991 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
4992 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
4993 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
4994
4995 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
4996 Kerberos implementation for Debian where one can control the
4997 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
4998 school administration will have to maintain access control using flat
4999 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
5000
5001 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
5002 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;
5003
5004 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5005 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5006 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5007 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5008 to work properly.&lt;/p&gt;
5009
5010 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5011 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5012 configuration and integration.  A natural starting point would be
5013 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5014 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5015 time.&lt;/p&gt;
5016
5017 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5018 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5019 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5020 up in a few days.&lt;/p&gt;
5021 </description>
5022         </item>
5023
5024         <item>
5025                 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
5026                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
5027                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
5028                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
5029                 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5030 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5031 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5032 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
5033 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5034 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
5035
5036 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
5037 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5038 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5039 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
5040
5041 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5042 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5043 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5044 a generic way that work with all display managers using this
5045 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5046 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
5047 </description>
5048         </item>
5049
5050         <item>
5051                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
5052                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
5053                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
5054                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
5055                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
5056 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
5057 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
5058 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
5059 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5060 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5061 eller nei.
5062 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
5063 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5064 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5065 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5066 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
5067
5068 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5069 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5070 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5071 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5072 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5073 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5074 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
5075
5076 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5077 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5078 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5079 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5080 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5081 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
5082 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5083 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5084 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
5085 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
5086 </description>
5087         </item>
5088
5089         <item>
5090                 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
5091                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
5092                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
5093                 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
5094                 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5095 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
5096 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5097 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5098 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5099 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5100 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
5101
5102 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
5103
5104 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
5105 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5106 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5107 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
5108 </description>
5109         </item>
5110
5111         <item>
5112                 <title>Danmark går for ODF?</title>
5113                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
5114                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
5115                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
5116                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5117 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
5118 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5119 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
5120
5121 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5122 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5123 til artikkelen og
5124 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
5125 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
5126
5127 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5128 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5129 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5130
5131 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
5132 </description>
5133         </item>
5134
5135         <item>
5136                 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
5137                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
5138                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
5139                 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
5140                 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5141 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5142 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5143 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5144 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5145 further.&lt;/p&gt;
5146
5147 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5148 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5149 configured to be a server for the
5150 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
5151 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
5152 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
5153 work.  In short, the system provide a centralised collector of
5154 information about the computers on the network, and a client on each
5155 computer submitting information to this collector.  This allow for
5156 automatic information on which packages are installed on each machine,
5157 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
5158 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
5159 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
5160
5161 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
5162 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
5163 client and graphs from the statistics collected from that machine show
5164 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
5165
5166 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
5167 automatically monitored for network presence (ping and any network
5168 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
5169 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
5170 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
5171 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
5172 the machine.&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
5175 based on Lenny will be able to check the health of his installation
5176 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
5177 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
5178
5179 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
5180 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
5181 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
5182 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
5183 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
5184 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
5185 </description>
5186         </item>
5187
5188         <item>
5189                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
5190                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
5191                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
5192                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
5193                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
5194 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
5195 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
5196 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
5197 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
5198 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
5199
5200 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
5201 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
5202 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
5203 på flyplassene.&lt;/p&gt;
5204 </description>
5205         </item>
5206
5207         <item>
5208                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
5209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
5210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
5211                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
5212                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
5213 av en avgjørelse på årsmøtet i
5214 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
5215 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
5216 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
5217 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
5218 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
5219 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
5220 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
5221 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
5222 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
5223 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
5224 til å arrangere
5225 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
5226 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
5227 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
5228 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
5229 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
5230 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
5231 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
5232 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
5233 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
5234 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
5235 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
5236 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
5237 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
5238 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
5239 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
5240 </description>
5241         </item>
5242
5243         <item>
5244                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
5245                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
5246                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
5247                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
5248                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
5249 TV.  Foredraget om
5250 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
5251 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
5252 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
5253 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
5254
5255 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
5256 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
5257 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
5258 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
5259
5260 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
5261 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
5262 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
5263 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
5264 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
5265 </description>
5266         </item>
5267
5268         <item>
5269                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
5270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
5271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
5272                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
5273                 <description>&lt;p&gt;Dagens
5274 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
5275 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
5276 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
5277 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
5278 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
5279 interesse.&lt;/p&gt;
5280
5281 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
5282 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
5283 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
5284 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
5285 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
5286 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
5287 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
5288 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
5289 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
5290 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
5291
5292 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
5293 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
5294 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
5295 nok fortsette å bruke data fra
5296 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
5297 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
5298 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
5299
5300 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
5301 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
5302 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
5303 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
5304
5305 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
5306 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
5307 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5308 </description>
5309         </item>
5310
5311         <item>
5312                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
5313                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
5314                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
5315                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
5316                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
5317 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
5318 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
5319 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
5320 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
5321 behandlet, som har
5322 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
5323 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
5324 Polen.&lt;/p&gt;
5325
5326 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
5327 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
5328 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
5329 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
5330 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
5331 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
5332 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
5333 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
5334 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
5335 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
5336 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
5337
5338 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
5339 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
5340 </description>
5341         </item>
5342
5343         <item>
5344                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
5345                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
5346                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
5347                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
5348                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
5349 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
5350 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
5351 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
5352 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
5353 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
5354 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
5355 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
5356 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
5357
5358 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
5359 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
5360 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
5361 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
5362 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
5363 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
5364 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
5365 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
5366 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
5367 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
5368 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
5369 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
5370 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5371
5372 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
5373 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
5374 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
5375 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
5376 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
5377 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
5378 passord.&lt;/p&gt;
5379
5380
5381 &lt;p&gt;I postbankens
5382 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
5383 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
5384
5385 &lt;blockquote&gt;
5386   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
5387
5388   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
5389   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
5390   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
5391   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
5392   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
5393   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
5394   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
5395 &lt;/blockquote&gt;
5396
5397 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
5398 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
5399 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
5400 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
5401 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
5402 for å få BankID.&lt;/p&gt;
5403
5404 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
5405 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
5406 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
5407 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
5408 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
5409 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
5410
5411 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
5412 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
5413 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
5414 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
5415 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
5416 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
5417 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
5418 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
5419 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
5420
5421 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
5422 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
5423 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
5424 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
5425 begrensing.&lt;/p&gt;
5426
5427 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
5428 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
5429 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
5430 nettbankkontroll over egne midler. :(
5431
5432 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
5433 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
5434 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
5435 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
5436 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
5437 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
5438 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
5439 </description>
5440         </item>
5441
5442         <item>
5443                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
5444                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
5445                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
5446                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
5447                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
5448 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
5449 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
5450 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
5451 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
5452
5453 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
5454 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
5455 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
5456 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
5457 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
5458 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
5459 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
5460 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
5461 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
5462 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
5463 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
5464
5465 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
5466 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
5467 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
5468 musikkbransjenes egne tall?  De har
5469 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
5470 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
5471 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
5472 </description>
5473         </item>
5474
5475         <item>
5476                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
5477                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
5478                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
5479                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5480                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
5481 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
5482 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
5483 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
5484 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
5485 en
5486 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
5487 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
5488 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
5489 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
5490 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
5491 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
5492 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
5493 papirbøker.&lt;/p&gt;
5494
5495 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
5496 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
5497 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
5498 </description>
5499         </item>
5500
5501         <item>
5502                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
5503                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
5504                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
5505                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
5506                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
5507 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
5508 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
5509 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
5510 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
5511
5512 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
5513 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
5514 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
5515 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
5516
5517 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
5518 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
5519 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
5520 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
5521 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
5522 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
5523 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
5524 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
5525
5526 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
5527 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
5528 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
5529 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
5530 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
5531 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
5532 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
5533 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
5534
5535 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
5536 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
5537 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
5538 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
5539 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
5540 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
5541 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
5542
5543 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
5544 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
5545 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
5546 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
5547 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
5548
5549 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
5550 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
5551 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
5552
5553 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
5554 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
5555 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
5556 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
5557 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
5558 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
5559 </description>
5560         </item>
5561
5562         <item>
5563                 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
5564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
5565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
5566                 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
5567                 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5568 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5569 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5570 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
5571
5572 &lt;table&gt;
5573 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5574 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5575 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5576 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5577 &lt;/table&gt;
5578
5579 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
5580 got these numbers:&lt;/p&gt;
5581
5582 &lt;table&gt;
5583 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5584 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5585 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5586 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5587 &lt;/table&gt;
5588
5589 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
5590
5591 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
5592 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5593 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5594 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5595 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
5596
5597
5598 &lt;table&gt;
5599 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5600 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5601 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5602 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5603 &lt;/table&gt;
5604
5605 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
5606
5607 &lt;table&gt;
5608 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5609 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5610 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5611 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5612 &lt;/table&gt;
5613
5614 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
5615 numbers.&lt;/p&gt;
5616 </description>
5617         </item>
5618
5619         <item>
5620                 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
5621                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
5622                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
5623                 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
5624                 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
5625 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
5626 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
5627 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5628 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5629 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5630 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5631 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5632 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5633 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5634 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
5635
5636 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5637 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5638 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
5639 </description>
5640         </item>
5641
5642         <item>
5643                 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
5644                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
5645                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
5646                 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
5647                 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
5648 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
5649 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
5650 conclude work me and others have been doing for the last three days.
5651 It feels great to see this finally part of the default Debian
5652 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
5653 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
5654
5655 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
5656 fixing the more fundamental problem of handing the event based
5657 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
5658 </description>
5659         </item>
5660
5661         <item>
5662                 <title>Taking over sysvinit development</title>
5663                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
5664                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
5665                 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
5666                 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
5667 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
5668 take over the package and become the new upstream.  The number of
5669 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
5670 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
5671 the package up to date.&lt;/p&gt;
5672
5673 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
5674 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
5675 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
5676 and Fedora), based on the patches currently in use in these
5677 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
5678 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
5679 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
5680 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
5681 development there.  The project is registered and currently waiting
5682 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
5683 approved, we will import the old versions from svn and continue
5684 working on the future release.&lt;/p&gt;
5685
5686 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
5687 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
5688 </description>
5689         </item>
5690
5691         <item>
5692                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
5693                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5694                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5695                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
5696                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5697 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5698 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5699 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
5700 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
5701 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
5702 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
5703 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5704 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
5705
5706 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5707 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5708 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5709 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5710 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5711 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5712 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5713 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5714 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5715 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
5716 </description>
5717         </item>
5718
5719         <item>
5720                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
5721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
5722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
5723                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
5724                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
5725 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
5726 versjon 2 av
5727 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
5728 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
5729 faktisk var vedtatt etter
5730 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
5731 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5732 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5733 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5734 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5735 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5736 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5737 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5738 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5739 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5740 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5741 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5742 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5743 lyden.&lt;/p&gt;
5744
5745 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5746 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5747 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5748 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5749 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5750 mot dette i
5751 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
5752 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
5753
5754 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
5755 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
5756 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5757 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
5758 </description>
5759         </item>
5760
5761         <item>
5762                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
5763                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
5764                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
5765                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
5766                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
5767 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
5768 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
5769 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
5770 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
5771 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
5772 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
5773 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
5774 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
5775 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
5776 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
5777 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
5778
5779 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
5780 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
5781 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
5782 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
5783 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
5784 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
5785 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
5786 innført.&lt;/p&gt;
5787
5788 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
5789 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
5790 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
5791 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
5792 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
5793 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
5794 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
5795 </description>
5796         </item>
5797
5798         <item>
5799                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
5800                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
5801                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
5802                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
5803                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5804 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5805 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5806 uttalelsene som er kommet inn til
5807 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
5808 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
5809 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5810 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5811 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5812 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5813 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5814 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5815 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
5816 </description>
5817         </item>
5818
5819         <item>
5820                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
5821                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
5822                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
5823                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
5824                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5825 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5826 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5827 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
5828 dager siden kom
5829 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
5830 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
5831 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
5832 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
5833 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
5834
5835 &lt;blockquote&gt;
5836 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
5837 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
5838 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
5839 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
5840 &lt;/blockquote&gt;
5841
5842 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
5843 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
5844 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
5845 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
5846 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5847
5848 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
5849 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
5850 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5851 </description>
5852         </item>
5853
5854         <item>
5855                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
5856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
5857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
5858                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5859                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
5860 og
5861 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
5862 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
5863 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
5864 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
5865 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
5866 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
5867 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
5868 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
5869 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
5870 Osloområdet.&lt;/p&gt;
5871 </description>
5872         </item>
5873
5874         <item>
5875                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
5876                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
5877                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
5878                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
5879                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
5880 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
5881 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
5882 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
5883 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
5884 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
5885 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
5886 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
5887 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
5888 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
5889 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
5890 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
5891 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
5892 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
5893 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
5894
5895 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
5896 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
5897 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
5898 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
5899 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
5900 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
5901 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
5902 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
5903 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
5904 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
5905 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
5906 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
5907 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
5908 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
5909 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
5910 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
5911 massemarkedet.&lt;/p&gt;
5912 </description>
5913         </item>
5914
5915         <item>
5916                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
5917                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
5918                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
5919                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
5920                 <description>&lt;ul&gt;
5921
5922 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
5923 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
5924 offentligheten.&lt;/li&gt;
5925
5926 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
5927 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
5928
5929 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5930 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
5931 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
5932
5933 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
5934 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
5935 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
5936
5937 &lt;/ul&gt;
5938 </description>
5939         </item>
5940
5941         <item>
5942                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
5943                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
5944                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
5945                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
5946                 <description>&lt;p&gt;Kom over
5947 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
5948 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
5949 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
5950 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
5951 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
5952 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
5953 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
5954 </description>
5955         </item>
5956
5957         <item>
5958                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
5959                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
5960                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
5961                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
5962                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
5963 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
5964 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
5965 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
5966 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
5967 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
5968 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
5969 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
5970 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
5971 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
5972 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
5973 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
5974 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
5975 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
5976 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
5977 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
5978 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
5979 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
5980 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
5981 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
5982
5983 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
5984 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
5985 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
5986 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
5987 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
5988 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
5989 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
5990 betydelige.&lt;/p&gt;
5991 </description>
5992         </item>
5993
5994         <item>
5995                 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
5996                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
5997                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
5998                 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
5999                 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
6000 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
6001 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
6002 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
6003 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
6004 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
6005 properties.&lt;/p&gt;
6006 </description>
6007         </item>
6008
6009         <item>
6010                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
6011                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
6012                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
6013                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
6014                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
6015 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
6016 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
6017 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
6018 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
6019 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
6020 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
6021 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
6022 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
6023 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
6024 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
6025 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
6026 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
6027 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
6028 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
6029
6030 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
6031 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
6032 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
6033 </description>
6034         </item>
6035
6036         <item>
6037                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
6038                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
6039                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
6040                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
6041                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
6042 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
6043 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
6044 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
6045
6046 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
6047 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
6048 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
6049 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
6050 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
6051 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
6052 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
6053 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
6054 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
6055 Norge AS&lt;/a&gt; og
6056 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
6057 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
6058
6059 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
6060 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
6061 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
6062 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
6063 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
6064 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
6065 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
6066 </description>
6067         </item>
6068
6069         <item>
6070                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
6071                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
6072                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
6073                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
6074                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6075 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6076 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6077 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6078 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6079 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
6080
6081 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6082 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6083 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6084 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6085 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6086 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6087 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6088 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6089 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6090 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6091 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6092 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6093 som kunde.&lt;/p&gt;
6094
6095 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6096 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6097 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6098 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6099 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6100 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6101 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
6102 </description>
6103         </item>
6104
6105         <item>
6106                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
6107                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
6108                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
6109                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
6110                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
6111 melder&lt;/a&gt; at
6112 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
6113 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
6114 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
6115 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
6116 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
6117 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
6118 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
6119 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
6120 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
6121 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
6122 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
6123 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
6124 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
6125 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
6128 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
6129 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
6130 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
6131
6132 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
6133 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
6134 fortløpende.&lt;/p&gt;
6135
6136 </description>
6137         </item>
6138
6139         <item>
6140                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
6141                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
6142                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
6143                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
6144                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
6145 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
6146 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
6147 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
6148 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
6149 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
6150 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
6151 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
6152 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
6153 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
6154 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
6155 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
6156 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
6157 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
6158 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
6159 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
6160 </description>
6161         </item>
6162
6163         <item>
6164                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
6165                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
6166                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
6167                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6168                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
6169 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
6170 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
6171 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
6172 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
6173 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
6174 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
6175 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
6176 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
6177 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
6178 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
6179
6180 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
6181 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
6182 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
6183 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
6184 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
6185 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
6186 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
6187 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
6188
6189 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
6190 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
6191 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
6192 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
6193 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
6194 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
6195 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
6196 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
6197 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
6198 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
6199 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
6200 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
6201 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
6202 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
6203 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
6204 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
6205 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
6206 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
6207 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
6208 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
6209 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
6210 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
6211 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
6212 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
6213 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
6214 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
6215 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
6216 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
6217 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
6218 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
6219 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
6220 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
6221 </description>
6222         </item>
6223
6224         <item>
6225                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
6226                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
6227                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
6228                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
6229                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
6230 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
6231 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
6232 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
6233 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
6234 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
6235 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
6236 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
6237 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
6238
6239 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
6240 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
6241 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
6242 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
6243 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
6244 </description>
6245         </item>
6246
6247         <item>
6248                 <title>Recording video from cron using VLC</title>
6249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
6250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
6251                 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
6252                 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
6253 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
6254 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
6255 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
6256 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
6257 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
6258 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
6259 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
6260
6261 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
6262 SAVEFILE=rms.ogg
6263 DISPLAY= vlc -q $URL \
6264   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6265   --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6266
6267 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
6268 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
6269 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
6270 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
6271
6272 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
6273 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
6274 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
6275 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
6276
6277 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
6278 set -e
6279 URL=&quot;$1&quot;
6280 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
6281 DURATION=&quot;$3&quot;
6282 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
6283   --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
6284   --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
6285 pid=$!
6286 sleep $DURATION
6287 kill $pid
6288 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6289 </description>
6290         </item>
6291
6292         <item>
6293                 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
6294                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
6295                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
6296                 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
6297                 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6298 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6299 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6300 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6301 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6302 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6303 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6304 application.&lt;/p&gt;
6305
6306 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
6307 independently of the server applications.  One can even allow users to
6308 use several different applications as long as they handle the selected
6309 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6310 is recommended and users only get help if they choose to use this
6311 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6312 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
6313
6314 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
6315 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6316 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6317 requirements change.&lt;/p&gt;
6318
6319 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6320 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6321 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
6322 </description>
6323         </item>
6324
6325         <item>
6326                 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
6327                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
6328                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
6329                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
6330                 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
6331 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
6332 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
6333 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
6334 30 people participated, and I believe it was a great environment to
6335 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
6336 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
6337 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
6338 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
6339 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
6340 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
6341 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
6342 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
6343 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
6344 now. :)&lt;/p&gt;
6345 </description>
6346         </item>
6347
6348         <item>
6349                 <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
6350                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
6351                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
6352                 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
6353                 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
6354 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
6355 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
6356 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
6357 specification handle the content of a lot of system databases, but do
6358 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
6359
6360 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
6361 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
6362 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
6363 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
6364 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
6365 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
6366 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
6367 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
6368 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
6369 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
6370 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
6371 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
6372 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
6373
6374 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
6375 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
6376 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
6377 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
6378
6379 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
6380 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
6381
6382 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
6383 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
6384 new IETF work group?&lt;/p&gt;
6385 </description>
6386         </item>
6387
6388         <item>
6389                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
6390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
6391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
6392                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
6393                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6394 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6395 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6396 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6397 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6398 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6399 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6400 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6401 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6402 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6403 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6404 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6405 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6406 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6407 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6408 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6409 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6410 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6411 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6412 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6413 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6414 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6415 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6416 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6417 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6418 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
6419
6420 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6421 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6422 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6423 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6424 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6425 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6426 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6427 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6428 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6429 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6430 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6431 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6432 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6433 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
6434
6435 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6436 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6437 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6438 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6439 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6440 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6441 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6442 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
6443
6444 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6445 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6446 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6447 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6448 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6449 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6450 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6451 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6452 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6453 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6454 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6455 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6456 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6457 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6458 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6459 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6460 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6461 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6462 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6463 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6464 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6465 den måten.&lt;/p&gt;
6466
6467 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6468 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6469 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6470 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6471 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6472 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6473 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6474 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6475 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6476 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6477 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
6478 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
6479 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
6480 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
6481
6482 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6483 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6484 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6485 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6486 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6487 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6488 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6489 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6490 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
6491 </description>
6492         </item>
6493
6494         <item>
6495                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
6496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
6497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
6498                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6499                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
6500 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
6501 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
6502 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
6503 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
6504 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
6505 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
6506 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
6507 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
6508 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
6509 har nok kraft til å få hele akslingen til å
6510 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
6511 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
6512 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
6513 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
6514 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
6515 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
6516 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
6517 må strammes skikkelig til før første
6518 utskrift.&lt;/p&gt;
6519
6520 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
6521 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
6522 limingen, som
6523 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
6524 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
6525 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
6526 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
6527 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
6528 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
6529 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
6530 </description>
6531         </item>
6532
6533         <item>
6534                 <title>Avisene i endring</title>
6535                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
6536                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
6537                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
6538                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
6539 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
6540 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
6541 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
6542 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
6543 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
6544 </description>
6545         </item>
6546
6547         <item>
6548                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
6549                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
6550                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
6551                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
6552                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
6553 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
6554 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
6555 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
6556 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
6557 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
6558 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
6559 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
6560 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
6561 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
6562 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
6563
6564 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
6565 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
6566 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
6567 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
6568 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
6569 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
6570 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
6571 beskrevet på
6572 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
6573 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
6574 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
6575 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
6576 vha. et Google-søk
6577 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
6578 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
6579 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
6580 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
6581 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
6582 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
6583 </description>
6584         </item>
6585
6586         <item>
6587                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
6588                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
6589                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
6590                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
6591                 <description>&lt;p&gt;I går
6592 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
6593 NUUGs videogruppe
6594 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
6595 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
6596 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
6597 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
6598 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
6599 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
6600 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
6601 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
6602 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
6603
6604 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
6605 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
6606 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
6607 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
6608 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
6609 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
6610
6611 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
6612 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
6613 religiøst sludder, fra
6614 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
6615 i jerusalem&lt;/a&gt; via
6616 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
6617 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
6618 &lt;a
6619 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
6620 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
6621 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
6622 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
6623 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
6624 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
6625 er
6626
6627 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
6628 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
6629 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
6630 </description>
6631         </item>
6632
6633         <item>
6634                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
6635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
6636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
6637                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
6638                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
6639 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
6640 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
6641 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
6642 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
6643 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
6644 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
6645 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
6646 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
6647 </description>
6648         </item>
6649
6650         <item>
6651                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
6652                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
6653                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
6654                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
6655                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
6656 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
6657 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
6658 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
6659
6660 &lt;ul&gt;
6661
6662 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
6663   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
6664 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
6665 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
6666   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
6667 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
6668 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
6669 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
6670 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
6671   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
6672   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
6673 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
6674 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
6675   Trachtenberg&lt;/li&gt;
6676
6677 &lt;/ul&gt;
6678
6679 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
6680 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
6681 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
6682 stort.&lt;/p&gt;
6683 </description>
6684         </item>
6685
6686         <item>
6687                 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
6688                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
6689                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
6690                 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
6691                 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
6692 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
6693 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
6694 register, which until recently did not contain much useful besides the
6695 machine room location and contact information for the system owner for
6696 each machine.  To make it easier for us to track support contract
6697 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
6698 include information about when the support contract expire, and to tag
6699 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
6700 machines.  I extended a perl script already being used to import
6701 information about machines into the register, to also do some screen
6702 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
6703 are from these vendors), and automatically check the support status
6704 for the relevant machines.  This make the support status information
6705 easily available and I hope it will make it easier for the computer
6706 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
6707 The result of this work documented that 27% of the machines in the
6708 registry is without a support contract, and made it very easy to find
6709 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
6710 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
6711 last, to have test machines and a platform for less important
6712 services.  After all, the machines without a contract are working fine
6713 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
6714 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
6715 parts from other machines or move the service to another old
6716 machine.&lt;/p&gt;
6717
6718 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
6719 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
6720 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
6721 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
6722 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
6723 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
6724 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
6725
6726 &lt;pre&gt;
6727 use LWP::Simple;
6728 use POSIX;
6729 use WWW::Mechanize;
6730 use Date::Parse;
6731 [...]
6732 sub get_support_info {
6733     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
6734     my $str;
6735
6736     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
6737         # fetch website from Dell support
6738         my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
6739         my $webpage = get($url);
6740         return undef unless ($webpage);
6741
6742         my $daysleft = -1;
6743         my @lines = split(/\n/, $webpage);
6744         foreach my $line (@lines) {
6745             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
6746             $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6747             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
6748
6749             my @f = split(/\;/, $line);
6750             @f = @f[13 .. $#f];
6751             my $lastend = &quot;&quot;;
6752             while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
6753                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
6754
6755                 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6756                                             localtime(str2time($startstr)));
6757                 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6758                                           localtime(str2time($endstr)));
6759                 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
6760                 @f = @f[14 .. $#f];
6761                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
6762             }
6763             my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6764             tag_machine_unsupported($machine)
6765                 if ($lastend lt $today);
6766         }
6767     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
6768         my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
6769         my $url =
6770             &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
6771         $mech-&gt;get($url);
6772         my $fields = {
6773             &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
6774             &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
6775             &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
6776             &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
6777             &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
6778         };
6779         $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
6780                             fields      =&gt; $fields );
6781         # Next step is screen scraping
6782         my $content = $mech-&gt;content();
6783
6784         $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6785         $content =~ s/\s+/ /gm;
6786         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6787         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6788
6789         my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6790
6791         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
6792             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
6793                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
6794             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
6795             my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6796                                         localtime(str2time($startstr)));
6797             my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
6798                                       localtime(str2time($stopstr)));
6799
6800             $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
6801
6802             tag_machine_unsupported($machine)
6803                 if ($end lt $today);
6804         }
6805     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
6806         # This code ignore extended support contracts.
6807         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
6808         if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
6809             my $content =
6810                 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
6811             if ($content) {
6812                 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
6813                 $content =~ s/\s+/ /gm;
6814                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
6815                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
6816
6817                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
6818                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
6819
6820                 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
6821
6822                 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
6823                 tag_machine_unsupported($machine)
6824                     if ($end lt $today);
6825             }
6826         }
6827     }
6828     return $str;
6829 }
6830 &lt;/pre&gt;
6831
6832 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
6833 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
6834 from dmidecode.&lt;/p&gt;
6835
6836 &lt;pre&gt;
6837 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
6838                        &quot;447707-B21&quot;);
6839 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
6840 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
6841                        &quot;1234567&quot;);
6842 &lt;/pre&gt;
6843
6844 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
6845 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
6846
6847 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
6848 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
6849 not handle extended support contracts either, but has been updated to
6850 do so.&lt;/p&gt;
6851 </description>
6852         </item>
6853
6854         <item>
6855                 <title>Using bar codes at a computing center</title>
6856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
6857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
6858                 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
6859                 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
6860 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
6861 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
6862 removed.  Some times the location register is not updated when a
6863 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
6864 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
6865
6866 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
6867 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
6868 code blocks as defined in the
6869 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
6870 Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
6871 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
6872 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
6873 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
6874 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
6875 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
6876 but this was the first time I found a tool to read these bar
6877 codes.&lt;/p&gt;
6878
6879 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
6880 machines in our computing center.  If both racks and computers are
6881 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
6882 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
6883 If we do this regularly for the entire room, we will find all
6884 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
6885
6886 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
6887 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
6888 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
6889 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
6890 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
6891 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
6892 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
6893 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
6894 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
6895 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
6896
6897 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
6898 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
6899 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
6900 </description>
6901         </item>
6902
6903         <item>
6904                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
6905                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
6906                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
6907                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
6908                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
6909 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
6910 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
6911 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
6912 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
6913 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
6914 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
6915 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
6916 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
6917 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
6918 </description>
6919         </item>
6920
6921         <item>
6922                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
6923                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
6924                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
6925                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
6926                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
6927 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
6928 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
6929 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
6930 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
6931 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
6932 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
6933 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
6934
6935 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
6936 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
6937 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
6938 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
6939 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
6940 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
6941
6942 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
6943 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
6944 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
6945
6946 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
6947 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
6948 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
6949 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
6950 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
6951
6952 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
6953 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
6954 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
6955 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
6956 arbeidet.&lt;/p&gt;
6957 </description>
6958         </item>
6959
6960         <item>
6961                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
6962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
6963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
6964                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
6965                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
6966 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
6967 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
6968 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
6969 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
6970 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
6971 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
6972 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6973
6974 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
6975 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
6976 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
6977 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
6978 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
6979 forteller videre at noen jobber med å skrive
6980 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
6981 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
6982 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
6983 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
6984 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
6985 </description>
6986         </item>
6987
6988         <item>
6989                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
6990                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
6991                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
6992                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
6993                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6994 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
6995 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
6996 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
6997 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
6998 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
6999 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
7000
7001 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
7002 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
7003 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
7004 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
7005 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
7006 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
7007
7008 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
7009 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
7010 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
7011 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
7012 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
7013 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
7014 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
7015 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
7016
7017 &lt;blockquote&gt;
7018 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7019
7020 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
7021 som følger:&lt;/p&gt;
7022 &lt;ul&gt;
7023 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
7024 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
7025 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
7026 tid.&lt;/li&gt;
7027 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
7028 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
7029 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
7030 å delta.&lt;/li&gt;
7031 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
7032 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
7033 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
7034 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
7035 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
7036 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
7037 &lt;/ul&gt;
7038 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
7039 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
7040 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
7041 &lt;/blockquote&gt;
7042
7043 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
7044 </description>
7045         </item>
7046
7047         <item>
7048                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
7049                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
7050                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
7051                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
7052                 <description>&lt;p&gt;Kom over
7053 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
7054 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
7055 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
7056 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
7057 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
7058 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
7059 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
7060 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
7061
7062 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
7063 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
7064 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
7065 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
7066 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
7067 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
7068 og
7069 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
7070 oppløsning.&lt;/p&gt;
7071 </description>
7072         </item>
7073
7074         <item>
7075                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
7076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
7077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
7078                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
7079                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
7080 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
7081 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
7082 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
7083 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
7084 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
7085 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
7086 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
7087
7088 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
7089 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
7090 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
7091 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
7092 </description>
7093         </item>
7094
7095         <item>
7096                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
7097                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
7098                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
7099                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
7100                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
7101 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
7102 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
7103 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
7104 var involvert i
7105 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
7106 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
7107 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
7108 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
7109 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
7110 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
7111 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
7112 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
7113 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
7114 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
7115 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
7116
7117 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
7118 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
7119 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
7120 slike lesere.&lt;/p&gt;
7121
7122 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
7123 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
7124 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
7125 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
7126 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
7127 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
7128 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
7129 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
7130 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
7131 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
7132 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
7133 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
7134 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
7135
7136 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
7137 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
7138 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
7139 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
7140 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
7141 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
7142 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
7143 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
7144 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
7145 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
7146 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
7147 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
7148 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
7149 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
7150 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
7151 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
7152 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7153
7154 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
7155 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
7156 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
7157 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
7158 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
7159
7160 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
7161 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
7162 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
7163 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
7164 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
7165 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
7166 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
7167 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
7168 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
7169 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
7170 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
7171 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
7172 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
7173 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
7174 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
7175 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
7176
7177 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
7178 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
7179 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
7180 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
7181 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
7182 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
7183 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
7184 strid med kriteriene for Free Software
7185 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
7186 av FSF&lt;/a&gt;,
7187 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
7188 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
7189 publisert i
7190 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
7191 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
7192 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
7193 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
7194 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
7195 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
7196 </description>
7197         </item>
7198
7199         <item>
7200                 <title>When web browser developers make a video player...</title>
7201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
7202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
7203                 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
7204                 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
7205 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
7206 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
7207 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
7208 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
7209 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
7210 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
7211 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
7212 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
7213 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
7214 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
7215 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
7216 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
7217 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
7218
7219 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
7220 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
7221 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
7222 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
7223 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
7224 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
7225 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
7226 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
7227 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
7228 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
7229 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
7230 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
7231 to get a play button to pres to start the video.  Adding
7232 autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
7233 test version of Opera, and that future implementations of the
7234 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
7235 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
7236
7237 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
7238 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
7239 from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
7240 too.&lt;/p&gt;
7241
7242 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
7243 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
7244 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
7245 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
7246 </description>
7247         </item>
7248
7249         <item>
7250                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
7251                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
7252                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
7253                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
7254                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
7255 med en norsk utgave av
7256 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
7257 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
7258 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
7259 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
7260 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
7261 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
7262 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
7263 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
7264 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
7265 til ny funksjonalitet.
7266 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
7267 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
7268 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
7269 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
7270 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
7271 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
7272 </description>
7273         </item>
7274
7275         <item>
7276                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
7277                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
7278                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
7279                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
7280                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7281 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7282 i dag.&lt;/p&gt;
7283
7284 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
7285 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
7286 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
7287 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
7288 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
7289 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
7290 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
7291 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
7292 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
7293 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
7294 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
7295
7296 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
7297 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
7298 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
7299 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
7300 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
7301
7302 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
7303 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
7304 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
7305 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
7306 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
7307 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
7308 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
7309 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
7310 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
7311 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
7312
7313 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
7314 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
7315 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
7316 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
7317 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
7318 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
7319 </description>
7320         </item>
7321
7322         <item>
7323                 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
7324                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
7325                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
7326                 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
7327                 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
7328 recording our montly presentation on video, and recently we have
7329 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
7330 directly with the video stream.  For this, we use the
7331 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
7332 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
7333 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
7334 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
7335 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
7336 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
7337 source, sink and mixer applications and
7338 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
7339 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
7340 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
7341 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
7342 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
7343 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
7344 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
7345 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
7346 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7347
7348 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
7349 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
7350 larger stick as well.&lt;/p&gt;
7351 </description>
7352         </item>
7353
7354         <item>
7355                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
7356                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
7357                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
7358                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
7359                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
7360 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
7361 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
7362 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
7363 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
7364 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
7365 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
7366 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
7367 kildekoden er tilgjengelig fra
7368 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
7369 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
7370 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
7371 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
7372 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
7373 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
7374
7375 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
7376 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
7377 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
7378 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
7379 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
7380 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
7381 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
7382 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
7383 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
7384 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
7385   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
7386   width=&quot;100%&quot;
7387   height=&quot;100%&quot;
7388 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7389
7390 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
7391 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
7392 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
7393 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
7394 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
7395 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
7396 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
7397 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
7398 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
7399 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
7400 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
7401
7402 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
7403 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
7404 Eclipse-utvidelse i
7405 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
7406 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
7407 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
7408 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
7409 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
7410 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
7411 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
7412 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
7413 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
7414 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
7415 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
7416 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
7417 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
7418
7419 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
7420 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
7421 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
7422 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
7423 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
7424 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
7425 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
7426 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
7427 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
7428 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
7429 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
7430 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
7431 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
7432 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
7433 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
7434 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
7435 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
7436 </description>
7437         </item>
7438
7439         <item>
7440                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
7441                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
7442                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
7443                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
7444                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
7445 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
7446 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
7447 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
7448 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
7449 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7450
7451 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7452 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
7453 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
7454 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
7455 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
7456 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
7457 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
7458 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
7459 jul.&lt;/p&gt;
7460 </description>
7461         </item>
7462
7463         <item>
7464                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
7465                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
7466                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
7467                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
7468                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
7469 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
7470 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
7471 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
7472
7473 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
7474 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
7475 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
7476 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
7477 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
7478 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
7479 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
7480 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
7481 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
7482 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
7483 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
7484 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
7485 </description>
7486         </item>
7487
7488         <item>
7489                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
7490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
7491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
7492                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
7493                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
7494 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
7495 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
7496 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
7497
7498 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
7499 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
7500 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
7501 bort første pakke.&lt;/p&gt;
7502 </description>
7503         </item>
7504
7505         <item>
7506                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
7507                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
7508                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
7509                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
7510                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
7511 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
7512 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
7513 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
7514
7515 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
7516 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
7517 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
7518 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
7519 </description>
7520         </item>
7521
7522         <item>
7523                 <title>Amigafolket holder ut</title>
7524                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
7525                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
7526                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
7527                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
7528 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
7529 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
7530 minnet meg på prosjektet Aros.
7531 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
7532 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
7533 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
7534 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
7535 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
7536 </description>
7537         </item>
7538
7539         <item>
7540                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
7541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
7542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
7543                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
7544                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
7545 å få min replikator på plass, har jeg som del av
7546 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
7547 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
7548 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
7549 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
7550 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
7551 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
7552 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
7553 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
7554 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
7555
7556 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
7557 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
7558 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
7559 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
7560 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
7561 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
7562 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
7563 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
7564 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
7565 </description>
7566         </item>
7567
7568         </channel>
7569 </rss>