blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         22nd November 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I fjor sommer lagde jeg en
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
  33 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
  34 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
  35 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
  36 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
  37 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
  38 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
  39 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
  40 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
  41 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
  42 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
  43 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
  44 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
  45 prioritert med det første. </p>
  46
  47 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
  48 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
  49 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
  50 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
  51 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
  52 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
  53 "query in SQL":</p>
  54
  55 <p><pre>
  56 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
  57        publishdate as pubDate from 'swdata'
  58    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
  59    order by seq desc limit 20
  60 </pre></p>
  61
  62 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
  63 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
  64 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
  65 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
  66 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten hos
  67 Scraperwiki er begrenset, så be RSS-leseren kun hente ned en gang hver
  68 dag eller noe slikt.</p>
  69
  70 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
  71 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
  72 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
  73 søkeordet
  74 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
  75 programvare</a>"
  76 og søkeordet
  77 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
  78 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
  79 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
  80 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
  81 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
  82 <!-- nov 625, okt 1080, sep 1120 -->
  83
  84       </div>
  85       <div class="tags">
  86
  87
  88         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  89
  90
  91       </div>
  92     </div>
  93     <div class="padding"></div>
  94
  95     <div class="entry">
  96       <div class="title">
  97         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html">Lets make a wireless community network in Oslo!</a>
  98       </div>
  99       <div class="date">
 100         13th November 2013
 101       </div>
 102       <div class="body">
 103         <p>Today NUUG and Hackeriet announced
 104 <a href="http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">our
 105 plans to join forces and create a wireless community network in
 106 Oslo</a>.  The workshop to help people get started will take place
 107 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
 108 people joining forces to make this happen.  We have
 109 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson">9
 110 locations plotted on the map</a>, but we will need more before we have
 111 a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
 112 you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
 113 15 days, please join us on the IRC channel
 114 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug on irc.freenode.net</a>
 115 right away. :)</p>
 116
 117       </div>
 118       <div class="tags">
 119
 120
 121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 122
 123
 124       </div>
 125     </div>
 126     <div class="padding"></div>
 127
 128     <div class="entry">
 129       <div class="title">
 130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html">Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</a>
 131       </div>
 132       <div class="date">
 133         10th November 2013
 134       </div>
 135       <div class="body">
 136         <p>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
 137 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
 138 bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
 139 MR3040 as a mesh node using
 140 <a href="http://www.openwrt.org/">OpenWrt</a>.</p>
 141
 142 <p>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
 143 <a href="http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040">TL-MR3040</a>,
 144 and downloaded
 145 <a href="http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin">the
 146 recommended firmware image</a>
 147 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
 148 uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
 149 and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
 150 logging in and setting the root password, ssh was available and I
 151 could start to set it up as a batman-adv mesh node.</p>
 152
 153 <p>I started off by reading the instructions from
 154 <a href="http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine's_Research">Wireless
 155 Africa</a>, which had quite a lot of useful information, but
 156 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
 157 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config">using
 158 batman-adv on OpenWrt</a>.  A small snag was the fact that the
 159 <tt>opkg install kmod-batman-adv</tt> command did not work as it
 160 should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
 161 dependency crc16 was not already loaded.  I
 162 <a href="https://dev.openwrt.org/ticket/14452">reported the bug</a> to
 163 the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
 164 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
 165 seem to work when booting from scratch.</p>
 166
 167 <p>The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
 168 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
 169 box on my local network and log into it for configuration updates.
 170 The following files were changed and look like this after modifying
 171 them:</p>
 172
 173 <p><tt>/etc/config/network</tt></p>
 174
 175 <pre>
 176
 177 config interface 'loopback'
 178         option ifname 'lo'
 179         option proto 'static'
 180         option ipaddr '127.0.0.1'
 181         option netmask '255.0.0.0'
 182
 183 config globals 'globals'
 184         option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48'
 185
 186 config interface 'lan'
 187         option ifname 'eth0'
 188         option type 'bridge'
 189         option proto 'dhcp'
 190         option ipaddr '192.168.1.1'
 191         option netmask '255.255.255.0'
 192         option hostname 'tl-mr3040'
 193         option ip6assign '60'
 194
 195 config interface 'mesh'
 196         option ifname 'adhoc0'
 197         option mtu '1528'
 198         option proto 'batadv'
 199         option mesh 'bat0'
 200 </pre>
 201
 202 <p><tt>/etc/config/wireless</tt></p>
 203 <pre>
 204
 205 config wifi-device 'radio0'
 206         option type 'mac80211'
 207         option channel '11'
 208         option hwmode '11ng'
 209         option path 'platform/ar933x_wmac'
 210         option htmode 'HT20'
 211         list ht_capab 'SHORT-GI-20'
 212         list ht_capab 'SHORT-GI-40'
 213         list ht_capab 'RX-STBC1'
 214         list ht_capab 'DSSS_CCK-40'
 215         option disabled '0'
 216
 217 config wifi-iface 'wmesh'
 218         option device 'radio0'
 219         option ifname 'adhoc0'
 220         option network 'mesh'
 221         option encryption 'none'
 222         option mode 'adhoc'
 223         option bssid '02:BA:00:00:00:01'
 224         option ssid 'meshfx@hackeriet'
 225 </pre>
 226 <p><tt>/etc/config/batman-adv</tt></p>
 227 <pre>
 228
 229 config 'mesh' 'bat0'
 230         option interfaces 'adhoc0'
 231         option 'aggregated_ogms'
 232         option 'ap_isolation'
 233         option 'bonding'
 234         option 'fragmentation'
 235         option 'gw_bandwidth'
 236         option 'gw_mode'
 237         option 'gw_sel_class'
 238         option 'log_level'
 239         option 'orig_interval'
 240         option 'vis_mode'
 241         option 'bridge_loop_avoidance'
 242         option 'distributed_arp_table'
 243         option 'network_coding'
 244         option 'hop_penalty'
 245
 246 # yet another batX instance
 247 # config 'mesh' 'bat5'
 248 #       option 'interfaces' 'second_mesh'
 249 </pre>
 250
 251 <p>The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
 252 but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
 253 still wrapped up in plastic.</p>
 254
 255       </div>
 256       <div class="tags">
 257
 258
 259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 260
 261
 262       </div>
 263     </div>
 264     <div class="padding"></div>
 265
 266     <div class="entry">
 267       <div class="title">
 268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html">A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</a>
 269       </div>
 270       <div class="date">
 271         21st October 2013
 272       </div>
 273       <div class="body">
 274         <p>The last few days I have been experimenting with
 275 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki">the
 276 batman-adv mesh technology</a>.  I want to gain some experience to see
 277 if it will fit <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the
 278 Freedombox project</a>, and together with my neighbors try to build a
 279 mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
 280 mesh system ("ethernet" in other words), where the mesh network appear
 281 as if all the mesh clients are connected to the same switch.</p>
 282
 283 <p>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
 284 around, but I've been unable to get them working with batman-adv.  So
 285 instead, I started playing with a
 286 <a href="http://www.raspberrypi.org/">Raspberry Pi</a>, and tried to
 287 get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
 288 node which function as a switch port, where everything connected to
 289 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
 290 network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
 291 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
 292 non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
 293 Android phones using <a href="http://servalproject.org/">the Serval
 294 Project</a> voip client, allowing every one around the playground to
 295 phone and message each other for free.  The reason is that Android
 296 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
 297 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
 298 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
 299 every client on the local network.</p>
 300
 301 <p>To get this working, I've created a debian package
 302 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node">meshfx-node</a>
 303 and a script
 304 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node">build-rpi-mesh-node</a>
 305 to create the Raspberry Pi boot image.  I'm using Debian Jessie (and
 306 not Raspbian), to get more control over the packages available.
 307 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
 308 image to get it booting, but I'll ignore that for now.  Also, as
 309 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
 310 Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
 311 the routing performance isn't affected by the lack of hardware FPU
 312 support.</p>
 313
 314 <p>To create an image, run the following with a sudo enabled user
 315 after inserting the target SD card into the build machine:</p>
 316
 317 <p><pre>
 318 % wget -O build-rpi-mesh-node \
 319     https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
 320 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node > build.log 2>&1
 321 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
 322 %
 323 </pre></p>
 324
 325 <p>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
 326 wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
 327 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
 328 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
 329 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">an
 330 earlier blog post about this mesh testing</a>.</p>
 331
 332 <p>The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
 333 everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
 334 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:</p>
 335
 336 <p><table>
 337
 338 <tr><th>Supplier</th><th>Model</th><th>NOK</th></tr>
 339 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi model B</td><td>349.90</td></tr>
 340 <tr><td>Teknikkmagasinet</td><td>Raspberry Pi type B case</td><td>99.90</td></tr>
 341 <tr><td>Lefdal</td><td>Jensen Air:Link 25150</td><td>295.-</td></tr>
 342 <tr><td>Clas Ohlson</td><td>Kingston 16 GB SD card</td><td>199.-</td></tr>
 343 <tr><td>Total cost</td><td></td><td>943.80</td></tr>
 344
 345 </table></p>
 346
 347 <p>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
 348 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
 349 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
 350 play-node I use to develop the image building script.  And some times
 351 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
 352 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
 353 and how much packet loss we will experience around the park. :)</p>
 354
 355       </div>
 356       <div class="tags">
 357
 358
 359         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 360
 361
 362       </div>
 363     </div>
 364     <div class="padding"></div>
 365
 366     <div class="entry">
 367       <div class="title">
 368         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html">Perl library to control the Spykee robot moved to github</a>
 369       </div>
 370       <div class="date">
 371         19th October 2013
 372       </div>
 373       <div class="body">
 374         <p>Back in 2010, I created a Perl library to talk to
 375 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">the Spykee robot</a>
 376 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
 377 web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
 378 easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
 379 you got a Spykee robot, you might want to check out
 380 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl">the
 381 libspykee-perl github repository</a>.</p>
 382
 383       </div>
 384       <div class="tags">
 385
 386
 387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
 388
 389
 390       </div>
 391     </div>
 392     <div class="padding"></div>
 393
 394     <div class="entry">
 395       <div class="title">
 396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html">Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</a>
 397       </div>
 398       <div class="date">
 399         11th October 2013
 400       </div>
 401       <div class="body">
 402         <p>Wireless mesh networks are self organising and self healing
 403 networks that can be used to connect computers across small and large
 404 areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
 405 can be used to create home made radio networks, and there are several
 406 successful examples like
 407 <a href="http://www.freifunk.net/">Freifunk</a> and
 408 <a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan Network</a>
 409 (see
 410 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece">wikipedia
 411 for a large list</a>) around the globe.  To give you an idea how it
 412 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
 413 can be seen from their
 414 <a href="http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html">dynamically
 415 updated node graph and map</a>, where one can see how the mesh nodes
 416 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
 417 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
 418 and that is the main topic of this blog post.</p>
 419
 420 <p>I've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
 421 to do it as part of my involvement with the <a
 422 href="http://www.nuug.no/">NUUG member organisation</a> community, and
 423 my recent involvement in
 424 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">the Freedombox project</a>
 425 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
 426 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
 427 when possible, given that most communication between people are
 428 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
 429 communication patterns).  It also allow people to communicate without
 430 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
 431 private communication of citizens, which have become more and more
 432 important over the years.</p>
 433
 434 <p>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
 435 working on community mesh networks, over at the hack space
 436 <a href="http://hackeriet.no/">Hackeriet</a> at Husmania.  They seem to
 437 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
 438 <a href="http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page">the Oslo
 439 Freifunk project</a>, but that effort is now dead and the people
 440 behind it have moved on to a batman-adv based system called
 441 <a href="http://meshfx.org/trac">meshfx</a>.  Unfortunately the wiki
 442 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
 443 reflect this fact, so the old project page can't be updated to point to
 444 the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
 445 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
 446 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
 447 speakers about this talk (from
 448 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY">youtube</a>):</p>
 449
 450 <p><iframe width="420" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 451
 452 <p>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
 453 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
 454 figure out which one would be "best" for some definitions of best, but
 455 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
 456 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
 457 completely different setup, and thus I have decided to focus on
 458 batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
 459 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project in Australia</a>
 460 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
 461 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
 462 less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
 463 that project (from
 464 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA">youtube</a>):</p>
 465
 466 <p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></p>
 467
 468 <p>According to the wikipedia page on
 469 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network">Wireless
 470 mesh network</a> there are around 70 competing schemes for routing
 471 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
 472 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
 473 based community mesh networks.</p>
 474
 475 <p>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
 476 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
 477 network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
 478 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
 479 computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
 480 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
 481 <a href="http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide">good
 482 introduction</a> is available from the Open Mesh project.  These are
 483 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:</p>
 484
 485 <p><table>
 486 <tr><th>Setting</th><th>Value</th></tr>
 487 <tr><td>Protocol / kernel module</td><td>batman-adv</td></tr>
 488 <tr><td>ESSID</td><td>meshfx@hackeriet</td></tr>
 489 <td>Channel / Frequency</td><td>11 / 2462</td></tr>
 490 <td>Cell ID</td><td>02:BA:00:00:00:01</td>
 491 </table></p>
 492
 493 <p>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
 494 in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
 495 VillageTelco about
 496 "<a href="http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html">Information
 497 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!</a>
 498 for details.)  When these settings are activated and you have some
 499 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
 500 network and can communicate with any mesh node that is connected to
 501 any of the nodes in your network of nodes. :)</p>
 502
 503 <p>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
 504 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
 505 firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
 506 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.</p>
 507
 508 <p>If you find this project interesting and want to join, please join
 509 us on IRC, either channel
 510 <a href="irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace">#oslohackerspace</a>
 511 or <a href="irc://irc.freenode.net/#nuug">#nuug</a> on
 512 irc.freenode.net.</p>
 513
 514 <p>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
 515 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
 516 and Innovation called
 517 <a href="http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf">The
 518 reliability of wireless backhaul mesh networks</a> and elsewhere
 519 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
 520 Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
 521 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
 522 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
 523 know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
 524 be interested in a cooperation?</p>
 525
 526 <p><strong>Update 2013-10-12</strong>: I was just
 527 <a href="http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html">told
 528 by the Serval project developers</a> that they no longer use
 529 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
 530 mesh system.</p>
 531
 532       </div>
 533       <div class="tags">
 534
 535
 536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 537
 538
 539       </div>
 540     </div>
 541     <div class="padding"></div>
 542
 543     <div class="entry">
 544       <div class="title">
 545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html">July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</a>
 546       </div>
 547       <div class="date">
 548          9th July 2013
 549       </div>
 550       <div class="body">
 551         <p>The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
 552 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
 553 party in Oslo.  It is organised by <a href="http://www.nuug.no/">the
 554 member assosiation NUUG</a> and
 555 <a href="http://www.skolelinux.org/">the Debian Edu / Skolelinux
 556 project</a> together with <a href="http://bitraf.no/">the hack space
 557 Bitraf</a>.</p>
 558
 559 <p>It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
 560 welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
 561 hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
 562 on <a href="http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo">the event
 563 wiki page</a> if you plan to join us.</p>
 564
 565       </div>
 566       <div class="tags">
 567
 568
 569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 570
 571
 572       </div>
 573     </div>
 574     <div class="padding"></div>
 575
 576     <div class="entry">
 577       <div class="title">
 578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
 579       </div>
 580       <div class="date">
 581          1st May 2013
 582       </div>
 583       <div class="body">
 584         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
 585 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
 586 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
 587 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
 588 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
 589
 590 <blockquote>
 591
 592 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
 593
 594 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
 595
 596 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
 597
 598 <p><em>Idéen</em>
 599
 600 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
 601 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
 602 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
 603 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
 604
 605 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
 606 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
 607 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
 608 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
 609 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
 610 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
 611 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
 612 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
 613 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
 614 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
 615 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
 616 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
 617 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
 618 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
 619
 620 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
 621 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
 622 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
 623
 624 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
 625
 626 <ul>
 627 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
 628 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
 629 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
 630 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
 631 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
 632 </ul>
 633
 634 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
 635
 636 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
 637 av tannlege.</p>
 638
 639 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
 640 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
 641
 642 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
 643 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
 644 kriterium.</p>
 645
 646 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
 647 brukere</em></p>
 648
 649 <ul>
 650 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
 651 <li>Familier med en travel hverdag</li>
 652 </ul>
 653
 654 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
 655
 656 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
 657 samfunnsutfordringer</em></p>
 658
 659 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
 660
 661 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
 662
 663 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
 664 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
 665 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
 666 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
 667 hjemme eller jobb.</p>
 668
 669 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
 670
 671 <p><em>Datasett brukt</em></p>
 672
 673 <ul>
 674
 675 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
 676 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
 677 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
 678
 679 <li>Kartdata,
 680 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
 681 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
 682
 683 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
 684 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
 685 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
 688 (data om statens satser for biltransport)</li>
 689
 690 <li>Kollektivtrafikkkart,
 691 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
 692
 693 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
 694 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
 695
 696 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
 697 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
 698 </ul>
 699
 700 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
 701
 702 <ul>
 703 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
 704 </ul>
 705
 706 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
 707 <ul>
 708 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
 709 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
 710 <li>Kartbilder, kartdata</li>
 711 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
 712 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
 713 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
 714 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
 715 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
 716 </ul>
 717
 718 <p><strong>Kategori: </strong></p>
 719 <ul>
 720 <li>Arbeid og velferd</li>
 721 <li>Forbruker</li>
 722 <li>Økonomi</li>
 723 </ul>
 724
 725 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
 726
 727 <p>Hele landet</p>
 728
 729 </blockquote>
 730
 731 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
 732 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
 733 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
 734 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
 735 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
 736 hjemmebanen.</p>
 737
 738       </div>
 739       <div class="tags">
 740
 741
 742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 743
 744
 745       </div>
 746     </div>
 747     <div class="padding"></div>
 748
 749     <div class="entry">
 750       <div class="title">
 751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
 752       </div>
 753       <div class="date">
 754         13th March 2013
 755       </div>
 756       <div class="body">
 757         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
 758 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
 759 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
 760 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
 761 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
 762 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
 763 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
 764 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
 765 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
 766 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
 767 med Erik</a>.</p>
 768
 769 <p><blockquote>
 770 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
 771
 772 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
 773 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
 774 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
 775 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
 776 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
 777 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
 778 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
 779 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
 780 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
 781
 782 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
 783 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
 784 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
 785 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
 786 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
 787 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
 788 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
 789 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
 790 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
 791 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
 792 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
 793 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
 794 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
 795 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
 796 avviklingen av deres innslag.</p>
 797
 798 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
 799 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
 800 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
 801 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
 802 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
 803 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
 804 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
 805 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
 806 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
 807 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
 808 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
 809 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
 810 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
 811 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
 812 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
 813 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
 814 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
 815 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
 816 mobile enheter og hybrid TV.</p>
 817
 818 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
 819 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
 820 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
 821 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
 822
 823 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
 824 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
 825 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
 826 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 827
 828 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 829 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 830 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 831 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 832 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 833 og
 834 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 835 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 836 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 837
 838 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 839 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 840 dagsaktuelt innhold.</p>
 841
 842 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 843 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 844 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 845 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 846 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 847 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 848 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 849
 850 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 851 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 852 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 853 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 854 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 855 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 856 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 857 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 858 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 859 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 860 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 861 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 862
 863 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 864 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 865 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 866 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 867
 868 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 869 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 870 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 871
 872 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 873 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 874 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 875 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 876 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 877 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 878 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 879
 880 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 881 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 882 utviklere er i kopifeltet).</p>
 883
 884 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 885 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 886 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 887 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 888 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 889 søknad/spons innen det.</p>
 890
 891 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 892 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 893 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 894
 895 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 896
 897 <p>Med vennlig hilsen
 898 <br>Styret i Frikanalen</p>
 899 </blockquote></p>
 900
 901 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 902 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 903 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 904 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 905 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 906 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 907 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 908 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 909
 910 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
 911 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
 912 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
 913 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
 914
 915       </div>
 916       <div class="tags">
 917
 918
 919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 920
 921
 922       </div>
 923     </div>
 924     <div class="padding"></div>
 925
 926     <div class="entry">
 927       <div class="title">
 928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html">Frikanalen - Complete TV station organised using the web</a>
 929       </div>
 930       <div class="date">
 931          3rd March 2013
 932       </div>
 933       <div class="body">
 934         <p>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
 935 broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
 936 support using
 937 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
 938 open standards</a>?  Included a web based video stream as well?  And
 939 administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
 940 few years now the Norwegian public access TV-channel
 941 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> have been building a
 942 system to do just this.  The source code for the solution is licensed
 943 using the GNU LGPL, and
 944 <a href="http://github.com/Frikanalen">available from github</a>.</p>
 945
 946 <p>The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
 947 attach meta information to the file.  You select a time slot in the
 948 program schedule, and when the time come it is played on the air and
 949 in the web stream.  It is also made available in a video on demand
 950 solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
 951 you need to run a TV station - using your web browser.</p>
 952
 953 <p>There are several parts to this web based solution.  I'll mention
 954 the three most important ones.  The first part is the database of
 955 videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
 956 API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
 957 PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
 958 <a href="http://beta.frikanalen.tv/">beta.frikanalen.tv</a>.  The
 959 second part is the video playout, taking the schedule information from
 960 the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
 961 using <a href="http://www.casparcg.com/">CasparCG from SVT</a> and
 962 <a href="http://www.mltframework.org/">Media Lovin' Toolkit</a>.  Video
 963 signal distribution is handled using
 964 <a href="http://www.ob-encoder.com/">Open Broadcast Encoder</a>.  The
 965 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
 966 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
 967 on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
 968 decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
 969 two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
 970 them up a bit more first.</p>
 971
 972 <p>The development is coordinated on the
 973 <a href="irc://irc.freenode.net/%23frikanalen">#frikanalen IRC
 974 channel</a> (irc.freenode.net), and discussed on
 975 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen">the
 976 frikanalen mailing list</a>. The lead developer is Benjamin Bruheim
 977 (phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
 978 development.</p>
 979
 980       </div>
 981       <div class="tags">
 982
 983
 984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 985
 986
 987       </div>
 988     </div>
 989     <div class="padding"></div>
 990
 991     <div class="entry">
 992       <div class="title">
 993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 994       </div>
 995       <div class="date">
 996         11th February 2013
 997       </div>
 998       <div class="body">
 999         <p>For et halvt år siden
1000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
1001 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
1002 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
1003 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
1004 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1005 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1006 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
1007 anbud publisert hver måned</a>:</p>
1008
1009 <p><table border="1">
1010 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
1011 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
1012 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
1013 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
1014 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
1015 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
1016 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
1017 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
1018 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
1019 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
1020 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
1021 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
1022 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
1023 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
1024 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
1025 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
1026 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
1027 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
1028 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
1029 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
1030 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
1031 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
1032 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
1033 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
1034 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
1035 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
1036 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
1037 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
1038 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
1039 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
1040 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
1041 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
1042 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
1043 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
1044 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
1045 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
1046 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
1047 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
1048 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
1049 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
1050 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
1051 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
1052 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
1053 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
1054 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
1055 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
1056 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
1057 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
1058 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
1059 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
1060 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
1061 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
1062 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
1063 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
1064 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
1065 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
1066 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
1067 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
1068 </table></p>
1069
1070 <p>Her er tilsvarende
1071 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
1072 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
1073
1074 <table border="1">
1075 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
1076 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
1077 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
1078 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
1079 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
1080 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
1081 </table></p>
1082
1083 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
1084 lenken for oppdaterte tall.</p>
1085
1086       </div>
1087       <div class="tags">
1088
1089
1090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1091
1092
1093       </div>
1094     </div>
1095     <div class="padding"></div>
1096
1097     <div class="entry">
1098       <div class="title">
1099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html">Ledger - double-entry accounting using text based storage format</a>
1100       </div>
1101       <div class="date">
1102         18th December 2012
1103       </div>
1104       <div class="body">
1105         <p>A few days ago I came across
1106 <a href="http://joeyh.name/blog/entry/hledger/">a blog post from Joey
1107 Hess</a> describing <a href="http://ledger-cli.org/">ledger</a> and
1108 hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
1109 interesting, as I am involved with several organizations where
1110 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1111 the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
1112 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1113 the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
1114 text files that can be stored in a version control system, and there
1115
1116 are at least <a href="https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports">five
1117 different implementations</a> able to read the format.  An example
1118 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1119 generate entries based on CVS files fetched from the bank:</p>
1120
1121 <blockquote><pre>
1122 2004-05-27 Book Store
1123       Expenses:Books                 $20.00
1124       Liabilities:Visa
1125 </pre></blockquote>
1126
1127 <p>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1128 look for others using it.  I found blog posts from
1129 <a href="http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/">Christine
1130 Spang</a>,
1131 <a href="http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html">Pete
1132 Keen</a>,
1133 <a href="http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/">Andrew
1134 Cantino</a> and
1135 <a href="http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/">Ronald
1136 Ip</a> describing how they use it, as well as a post from
1137 <a href="https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo">Bradley
1138 M. Kuhn</a> at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
1139 recommendations fitting my need.</p>
1140
1141 <p>The <a href="http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html">ledger</a>
1142 package is available in Debian Squeeze, while the
1143 <a href="http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html">hledger</a>
1144 package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
1145 seemed the best choice to get started.</p>
1146
1147 <p>To get some real data to test on, I wrote a
1148 <a href="http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger">web scraper</a> for
1149 <a href="http://www.lodo.no/">LODO</a>, the accounting system used by
1150 the <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> association, and started to
1151 play with the data set.  I'm not really deeply into accounting, but I
1152 am able to get a simple balance and accounting status for example
1153 using the "<tt>ledger balance</tt>" command.  But I will have to
1154 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1155 for the organisations I am involved in.</p>
1156
1157       </div>
1158       <div class="tags">
1159
1160
1161         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1162
1163
1164       </div>
1165     </div>
1166     <div class="padding"></div>
1167
1168     <div class="entry">
1169       <div class="title">
1170         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1171       </div>
1172       <div class="date">
1173          5th November 2012
1174       </div>
1175       <div class="body">
1176         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1177
1178 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1179 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1180 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1181 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1182 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1183 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1184 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1185 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1186 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1187 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1188 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1189 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1190 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1191 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1192 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1193
1194 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1195 brukere av FiksGataMi?  Se
1196 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1197 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1198
1199 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1200 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1201
1202       </div>
1203       <div class="tags">
1204
1205
1206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1207
1208
1209       </div>
1210     </div>
1211     <div class="padding"></div>
1212
1213     <div class="entry">
1214       <div class="title">
1215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1216       </div>
1217       <div class="date">
1218          2nd November 2012
1219       </div>
1220       <div class="body">
1221         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1222 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1224 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1225 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1226 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1227 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1228 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1229 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1230 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1231 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1232 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1233 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1234 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1235 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1236 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1237 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1238 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1239 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1240 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1241 kanalens begrensede midler.</p>
1242
1243 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1244 til Frikanalen.  Mens det i
1245 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1246 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1247
1248 <blockquote>
1249
1250 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1251 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1252 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1253 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1254 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1255 i forbindelse med valg.
1256
1257 </blockquote>
1258
1259 <p>Så har kulturdepartementet
1260 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1261 all støtte for 2013</a>:</p>
1262
1263 <blockquote>
1264
1265 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1266 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1267
1268 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1269 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1270 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1271 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1272
1273 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1274 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1275 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1276 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1277
1278 </blockquote>
1279
1280 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1281 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1282 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1283 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1284
1285 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1286 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1287 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1288 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1289 annet om «åpne kanaler»:</p>
1290
1291 <blockquote>
1292
1293 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1294 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1295 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1296 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1297 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1298 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1299 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1300 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1301 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1302 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1303 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1304 </blockquote>
1305
1306 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1307 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1308 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1309 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1310 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1311 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1312
1313       </div>
1314       <div class="tags">
1315
1316
1317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1318
1319
1320       </div>
1321     </div>
1322     <div class="padding"></div>
1323
1324     <div class="entry">
1325       <div class="title">
1326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1327       </div>
1328       <div class="date">
1329         26th October 2012
1330       </div>
1331       <div class="body">
1332         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1333 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1334 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1335 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1336 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1337 is an member organisation for us in Norway interested in free
1338 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1339 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1340 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1341 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1342 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1343 it every time.</p>
1344
1345 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1346 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1347 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1348 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1349 Takes Us Down</a>" (longer version also
1350 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1351 from his own site</a>), where he report what he found when he
1352 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1353 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1354 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1355 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1356 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1357
1358 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1359 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1360 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1361 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1362 article: First the unplanned outage:
1363
1364 <blockquote><pre>
1365 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1366 Severity:    Critical (Unplanned)
1367 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1368 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1369 Duration:    40 minutes
1370 Scope:       Exchange 2003
1371 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1372              a cluster failover.
1373
1374 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1375              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1376 Technician:  [xxx]
1377 </pre></blockquote>
1378
1379 Next the planned outage:
1380
1381 <blockquote><pre>
1382 Subject:     H Building Switch Upgrades
1383 Severity:    Major (Planned)
1384 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1385 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1386 Duration:    10 hours
1387 Scope:       H2 Transport
1388 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1389              stations. We will replace these with newer Catalyst
1390              4510s.
1391 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1392              this work. Afterward, they will have gigabit
1393              connectivity.
1394 Technician:  [xxx]
1395 </pre></blockquote>
1396
1397 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1398 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1399 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1400 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1401 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1402 format listed above).  There are also other issues with the format
1403 that could be improved, read the article for the details.</p>
1404
1405 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1406 good idea that I would like to get it implemented here at the
1407 university too.  We do register
1408 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1409 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1410 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1411 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1412 for other sites to consider too?</p>
1413
1414       </div>
1415       <div class="tags">
1416
1417
1418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1419
1420
1421       </div>
1422     </div>
1423     <div class="padding"></div>
1424
1425     <div class="entry">
1426       <div class="title">
1427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1428       </div>
1429       <div class="date">
1430         10th October 2012
1431       </div>
1432       <div class="body">
1433         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1434 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1435 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1436 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1437 har endret seg siden da.</p>
1438
1439 <p>Alle kan delta.
1440 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1441 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1442
1443       </div>
1444       <div class="tags">
1445
1446
1447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1448
1449
1450       </div>
1451     </div>
1452     <div class="padding"></div>
1453
1454     <div class="entry">
1455       <div class="title">
1456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1457       </div>
1458       <div class="date">
1459          1st October 2012
1460       </div>
1461       <div class="body">
1462         <p>Som jeg
1463 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1464 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1465 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1466 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1467 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1468
1469 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1470 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1471 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1472 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1473 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1474 dag.</p>
1475
1476       </div>
1477       <div class="tags">
1478
1479
1480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1481
1482
1483       </div>
1484     </div>
1485     <div class="padding"></div>
1486
1487     <div class="entry">
1488       <div class="title">
1489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
1490       </div>
1491       <div class="date">
1492         11th September 2012
1493       </div>
1494       <div class="body">
1495         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1496 ute på høring, og
1497 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
1498 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
1499 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1500 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1501 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
1502 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1503 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1504 kan ha valg over Internet.</p>
1505
1506 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1507 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
1508 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
1509 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1510 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1511 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
1512
1513 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1514 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
1515 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
1516
1517 <blockquote>
1518 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1519 stemmegivning</strong></p>
1520
1521 <p>Petter Reinholdtsen
1522 <br>Leder i foreningen NUUG
1523 <br>2006-09-30</p>
1524
1525 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1526 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1527 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1528 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1529 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
1530
1531 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1532 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1533 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
1534 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
1535 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
1536
1537 <ul>
1538
1539 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1540 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1541 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1542 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1543 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1544 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1545 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1546 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
1547
1548 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1549 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1550 gang.</li>
1551
1552 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1553 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1554 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1555 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1556 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1557 måte.</li>
1558
1559 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1560 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
1561
1562 </ul>
1563
1564 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1565 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
1566
1567 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1568 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1569 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1570 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1571 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1572 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1573 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1574 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1575 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1576 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1577 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1578 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1579 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1580 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1581 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1582 kontrolleres på nytt.</p>
1583
1584 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1585 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1586 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1587 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1588 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1589 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1590 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1591 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1592 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1593 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1594 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1595 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1596 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1597 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1598 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1599 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1600 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1601 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1602 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
1603 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1604 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1605 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1606
1607 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1608
1609 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1610 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1611 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1612 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1613 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1614 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1615 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1616 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1617 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1618 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1619 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1620 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
1621
1622 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1623 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1624 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1625 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1626 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
1627
1628 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
1629
1630 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1631 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1632 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1633 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1634 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1635 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1636 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1637 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
1638 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1639 USA.</p>
1640
1641 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1642 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1643 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1644 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1645 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1646 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1647 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1648 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1649 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1650 problemene.</p>
1651
1652 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
1653
1654 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1655 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1656 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1657 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1658 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1659 fri programvare.</p>
1660
1661 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1662 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1663 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1664 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1665 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1666 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1667 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1668 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1669 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1670 et fri programvaresystem.</p>
1671
1672 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1673 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1674 bør vurderes nøye.</p>
1675
1676 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1677 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
1678 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1679 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1680 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1681 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1682 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1683 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1684 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1685 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1686 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1687 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1688 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1689 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1690 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1691
1692 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1693 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1694 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1695 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1696 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1697 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
1698
1699 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1700 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1701 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1702 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
1703
1704 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1705 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1706 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1707 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1708 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1709 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1710 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1711 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1712 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1713 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1714 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1715 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1716 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1717 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
1718
1719 <p><strong>Referanser</strong></p>
1720
1721 <ul>
1722
1723 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
1724 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
1725 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
1726 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
1727
1728 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1729 fri programvare
1730 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
1731
1732 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
1733 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
1734
1735 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1736 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
1737
1738 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1739 elektroniske valgsystemer må være
1740 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
1741
1742 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1743 elektronisk stemmegivingssystem
1744 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
1745
1746 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1747 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
1748
1749 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1750 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1751 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1752 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
1753
1754 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1755 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
1756
1757 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1758 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
1759 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
1760 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
1761
1762 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1763 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1764 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
1765
1766 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
1767 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
1768
1769 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
1770 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
1771
1772 </ul>
1773 </blockquote>
1774
1775 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1776 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
1777 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
1778 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
1779 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
1780 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
1781
1782       </div>
1783       <div class="tags">
1784
1785
1786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1787
1788
1789       </div>
1790     </div>
1791     <div class="padding"></div>
1792
1793     <div class="entry">
1794       <div class="title">
1795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1796       </div>
1797       <div class="date">
1798         25th July 2012
1799       </div>
1800       <div class="body">
1801         <p>DIFI har
1802 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1803 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1804 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1805 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1806 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1807 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1808 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1809 frie og åpne standarder.</p>
1810
1811 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1812 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1813 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1814 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1815 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1816 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1817 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1818 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1819
1820 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1821 kommentaren er oppdatert) i følge
1822 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1823 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1824 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1825 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1826 selv, men ser at
1827 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1828 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1829 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1830 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1831 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1832 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1833 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1834 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1835 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1836
1837       </div>
1838       <div class="tags">
1839
1840
1841         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1842
1843
1844       </div>
1845     </div>
1846     <div class="padding"></div>
1847
1848     <div class="entry">
1849       <div class="title">
1850         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
1851       </div>
1852       <div class="date">
1853         21st July 2012
1854       </div>
1855       <div class="body">
1856         <p>I reported earlier that I am working on
1857 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
1858 norwegian version</a> of the book
1859 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
1860 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1861 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
1862 PDF and EPUB version of this book are available from
1863 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1864
1865 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1866 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1867 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
1868 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
1869 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
1870 bottom of the github project page.  There is still room for more
1871 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
1872 you got time and are willing to help make this book make it to
1873 print. :)</p>
1874
1875 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
1876 translations, if you want the book to be available in your
1877 language.</p>
1878
1879       </div>
1880       <div class="tags">
1881
1882
1883         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1884
1885
1886       </div>
1887     </div>
1888     <div class="padding"></div>
1889
1890     <div class="entry">
1891       <div class="title">
1892         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
1893       </div>
1894       <div class="date">
1895         16th July 2012
1896       </div>
1897       <div class="body">
1898         <p>I am currently working on a
1899 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
1900 to translate</a> the book
1901 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
1902 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
1903 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
1904 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1905 this to work well the docbook source document need to be properly
1906 tagged.  The source files of this project is available from
1907 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
1908
1909 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1910 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
1911 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1912 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1913 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
1914 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1915 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
1916 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1917 send pull requests with fixes. :)</p>
1918
1919       </div>
1920       <div class="tags">
1921
1922
1923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1924
1925
1926       </div>
1927     </div>
1928     <div class="padding"></div>
1929
1930     <div class="entry">
1931       <div class="title">
1932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
1933       </div>
1934       <div class="date">
1935         15th July 2012
1936       </div>
1937       <div class="body">
1938         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1939 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
1940 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
1941 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1942 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
1943 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
1944 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
1945 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
1946 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
1947 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1948 oversettelse.</p>
1949
1950 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1951 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
1952 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
1953 "fri bar"».</p>
1954
1955 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
1956
1957 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1958 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1959 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
1960 lille folder om temaet</a>.</p>
1961
1962       </div>
1963       <div class="tags">
1964
1965
1966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1967
1968
1969       </div>
1970     </div>
1971     <div class="padding"></div>
1972
1973     <div class="entry">
1974       <div class="title">
1975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
1976       </div>
1977       <div class="date">
1978         11th July 2012
1979       </div>
1980       <div class="body">
1981         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
1982 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
1983 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
1984 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
1985 representanter fikk en norsk utgave av boken
1986 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
1987 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
1988 prioritere utvikling i
1989 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
1990 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
1991 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
1992 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
1993 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
1994 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
1995 i debatten.</p>
1996
1997 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
1998 trykking med en av de mange
1999 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2000 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2001 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2002 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2003 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2004 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2005 Newth</a> og
2006 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2007 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2008 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2009 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2010 trykketjenester til prosjektet.</p>
2011
2012 <p>Jeg har satt opp
2013 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2014 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2015 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2016 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2017 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2018 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2019 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2020 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2021 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2022 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2023 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2024 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2025 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2026 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2027 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2028 gjennomføre oversettelsen.</p>
2029
2030 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2031 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2032 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2033 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2034 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2035 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2036 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2037 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2038 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2039 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2040
2041 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2042 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2043 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2044
2045       </div>
2046       <div class="tags">
2047
2048
2049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2050
2051
2052       </div>
2053     </div>
2054     <div class="padding"></div>
2055
2056     <div class="entry">
2057       <div class="title">
2058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2059       </div>
2060       <div class="date">
2061          5th July 2012
2062       </div>
2063       <div class="body">
2064         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2065 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2066 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2067 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2068 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2069 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2070 Postjournal</a>.
2071 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2072 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2073 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2074
2075 <table border="1">
2076 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
2077 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2078 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2079 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2080 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2081 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
2082 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
2083 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
2084 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
2085 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
2086 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
2087 </table>
2088
2089 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2090 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2091 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
2092 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2093 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
2094
2095 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
2096
2097 <p><blockquote>
2098 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2099 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
2100
2101 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2102 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2103 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2104 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2105
2106 <hr/>
2107
2108 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2109 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
2110
2111 <p>Hei</p>
2112
2113 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2114 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2115 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2116 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
2117 </blockquote></p>
2118
2119 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
2120 <p><blockquote>
2121 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2122 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
2123
2124 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2125 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2126 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2127 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
2128 leveringfrekvens?</p>
2129
2130 <hr>
2131 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2132 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
2133
2134 <p>Hei!</p>
2135
2136 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
2137 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
2138 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2139 leveringsfrekvens.</p>
2140 </blockquote></p>
2141
2142 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
2143 <p><blockquote>
2144 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2145 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
2146
2147 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
2148 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2149 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
2150 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2151 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2152
2153 <hr/>
2154
2155 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2156 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
2157
2158 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
2159 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2160 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2161 gikk tapt.</p>
2162
2163 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
2164
2165 <hr/>
2166 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2167 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
2168
2169 <p>Hei!</p>
2170
2171 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2172 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2173 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
2174 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2175 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2176 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2177 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2178 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
2179 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2180 plass de manglende journalene.</p>
2181
2182 </blockquote></p>
2183
2184
2185 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
2186 <p><blockquote>
2187 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2188 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
2189
2190 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2191 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2192 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
2193 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
2194 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
2195
2196 <hr/>
2197
2198 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2199 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
2200
2201 <p>Hei,</p>
2202
2203 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2204 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
2205 </blockquote></p>
2206
2207 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
2208 <p><blockquote>
2209 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2210 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2211
2212
2213 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
2214 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2215 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2216 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
2217 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
2218 leveringfrekvens?</p>
2219
2220 <hr>
2221
2222 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2223 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
2224
2225 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
2226
2227 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
2228
2229 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2230 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2231 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
2232
2233 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2234 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2235 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2236 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2237 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
2238
2239 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
2240 </blockquote></p>
2241
2242 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2243 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2244 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2245 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
2246
2247       </div>
2248       <div class="tags">
2249
2250
2251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2252
2253
2254       </div>
2255     </div>
2256     <div class="padding"></div>
2257
2258     <div class="entry">
2259       <div class="title">
2260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2261       </div>
2262       <div class="date">
2263          4th July 2012
2264       </div>
2265       <div class="body">
2266         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2267 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
2268 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
2269
2270 <p><blockquote>
2271 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2272 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
2273 <br>To: Petter Reinholdtsen
2274 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
2275    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2276 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
2277
2278 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2279 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2280 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
2281
2282 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2283 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2284 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2285 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2286 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2287 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2288 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2289 konsesjonen.</p>
2290
2291 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2292 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2293 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2294 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
2295
2296 <p>Mvh</p>
2297
2298 <p>Arve Lindboe</p>
2299
2300 <p>rådgiver,
2301 <br>Medietilsynet</p>
2302 </blockquote></p>
2303
2304 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2305 krypteringen av Frikanalen.</p>
2306
2307       </div>
2308       <div class="tags">
2309
2310
2311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2312
2313
2314       </div>
2315     </div>
2316     <div class="padding"></div>
2317
2318     <div class="entry">
2319       <div class="title">
2320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
2321       </div>
2322       <div class="date">
2323          3rd July 2012
2324       </div>
2325       <div class="body">
2326         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
2327 project (Norwegian version of
2328 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
2329 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
2330 a problem with the municipalities using
2331 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
2332 problem report to the government, the email From: address is set to
2333 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2334 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
2335 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2336 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2337 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2338 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2339 send an automatic reply to report that the message has been received,
2340 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2341 the From: header.</p>
2342
2343 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2344 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2345 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
2346 this would make it impossible for us to discover when there are
2347 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
2348 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2349 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2350 behaviour.</p>
2351
2352 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2353 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2354 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2355 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2356 differently.  Anyone know?  Please let us know at
2357 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
2358 (at) nuug.no</a>.</p>
2359
2360       </div>
2361       <div class="tags">
2362
2363
2364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2365
2366
2367       </div>
2368     </div>
2369     <div class="padding"></div>
2370
2371     <div class="entry">
2372       <div class="title">
2373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
2374       </div>
2375       <div class="date">
2376          1st July 2012
2377       </div>
2378       <div class="body">
2379         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
2380 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
2381 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2382 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
2383 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2384 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2385 til å lansere en
2386 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
2387 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
2388 som er basert på Silverlight.</p>
2389
2390 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2391 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2392 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2393 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2394 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2395 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2396 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
2397 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2398 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
2399 langt.</p>
2400
2401 <p><blockquote>
2402
2403 <p>From: Petter Reinholdtsen
2404 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2405 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2406 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
2407 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
2408
2409 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2410 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2411 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2412 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2413 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
2414 gratis.</p>
2415
2416 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
2417
2418 <p><blockquote>
2419   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2420   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2421   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2422   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2423   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2424   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2425   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2426   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2427   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2428   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2429   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2430   vil gjelde fram til midten av 2010.
2431 </blockquote></p>
2432
2433 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
2434 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2435 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2436 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
2437 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
2438
2439 <p>--
2440 <br>Vennlig hilsen
2441 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2442 </blockquote></p>
2443
2444 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2445 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
2446
2447 <p><blockquote>
2448 <p>From: post (at) rikstv.no
2449 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2450 <br>To: Petter Reinholdtsen
2451 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
2452
2453 <p>Takk for din henvendelse</p>
2454
2455 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2456 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2457 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2458 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
2459
2460 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2461 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2462 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2463 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
2464
2465 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2466 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
2467
2468 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
2469
2470 <p>Ha en fin dag.</p>
2471
2472 <p>Med vennlig hilsen
2473 <br>Thomas Eikeland
2474 <br>RiksTV AS
2475 <br>Kundeservice
2476 <br>Telefonnummer: 09595
2477 <br>www.rikstv.no</p>
2478 </blockquote></p>
2479
2480 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2481 fulgte opp med en ny epost:</p>
2482
2483 <p><blockquote>
2484 <p>From: Petter Reinholdtsen
2485 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2486 <br>To: post (at) rikstv.no
2487 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
2488
2489 <p>[Thomas Eikeland]
2490 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
2491
2492 <p>Takk for svaret.</p>
2493
2494 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2495 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2496 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2497 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2498 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
2499
2500 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2501 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
2502
2503 <ul>
2504
2505 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2506    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2507    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
2508
2509 </ul>
2510
2511 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2512 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2513 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2514 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2515 <br>&gt;
2516 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2517 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
2518
2519 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2520 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2521 etter 2010.</p>
2522
2523 <p>--
2524 <br>Vennlig hilsen
2525 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2526 </blockquote></p>
2527
2528 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
2529
2530 <p><blockquote>
2531 <p>From: Arthur Garnes
2532 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2533 <br>To: Petter Reinholdtsen
2534 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
2535
2536 <p>Hei,</p>
2537
2538 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
2539 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
2540
2541 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2542 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2543 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2544 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2545 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2546 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2547 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2548 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2549 kostnadene.</p>
2550
2551 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2552 kontakt.</p>
2553
2554 <p>Med vennlig hilsen
2555 <br>Arthur Garnes
2556 <br>Product Manager</p>
2557
2558 <p>Mobil:     +47 98234224
2559 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
2560 <br>RiksTV AS
2561 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
2562 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
2563
2564 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
2565
2566 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2567 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
2568 it contains is confidential and intended only for the right
2569 addressee.</p>
2570 </blockquote></p>
2571
2572 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2573 opp.</p>
2574
2575       </div>
2576       <div class="tags">
2577
2578
2579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2580
2581
2582       </div>
2583     </div>
2584     <div class="padding"></div>
2585
2586     <div class="entry">
2587       <div class="title">
2588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2589       </div>
2590       <div class="date">
2591         29th June 2012
2592       </div>
2593       <div class="body">
2594         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2595 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2596 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2597 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2598 for hele teksten.</p>
2599
2600 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2601
2602 <p><blockquote>
2603 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2604
2605 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2606 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2607 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2608 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2609 hele offentlig sektor i
2610 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2611 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2612 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2613 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2614 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2615 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2616
2617 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
2618 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2619 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2620 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
2621 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
2622 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2623 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2624 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2625 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2626 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2627 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2628 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2629 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2630 best.</p>
2631
2632 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
2633 § 4 nr. 2 første ledd</p>
2634
2635 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2636 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2637 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2638 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2639 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2640 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2641 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2642 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2643 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
2644 </blockquote></p>
2645
2646 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2647 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2648 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
2649 høringsuttalelser til høringen.</p>
2650
2651 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
2653 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
2654 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
2655
2656
2657       </div>
2658       <div class="tags">
2659
2660
2661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2662
2663
2664       </div>
2665     </div>
2666     <div class="padding"></div>
2667
2668     <div class="entry">
2669       <div class="title">
2670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
2671       </div>
2672       <div class="date">
2673         27th June 2012
2674       </div>
2675       <div class="body">
2676         <p>Den norske
2677 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
2678 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2679 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2680 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
2681 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2682 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2683 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2684 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2685 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2686 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2687 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
2688 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2689 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2690 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2691 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2692 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
2693 forespørsel.</p>
2694
2695 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2696 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2697 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
2698 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2699 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
2700 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2701 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2702 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
2703 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
2704 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2705 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
2706 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
2707 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
2708 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2709 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2710 stor grad ikke skjer.</p>
2711
2712 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
2713 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2714 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2715 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2716 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
2717 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2718 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
2719 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2720 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
2721 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2722 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2723 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
2724 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2725 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2726 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
2727 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2728 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
2729 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2730 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
2731
2732 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2733 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2734 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2735 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
2736 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2737 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
2738 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2739 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
2740
2741 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2742 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2743 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2744 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2745 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2746 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2747 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2748 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2749 trengs det programører. :)</p>
2750
2751 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2752 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2753 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2754 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2755 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2756
2757       </div>
2758       <div class="tags">
2759
2760
2761         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2762
2763
2764       </div>
2765     </div>
2766     <div class="padding"></div>
2767
2768     <div class="entry">
2769       <div class="title">
2770         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2771       </div>
2772       <div class="date">
2773         15th June 2012
2774       </div>
2775       <div class="body">
2776         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2777 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2778 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2779 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2780 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2781 lager en
2782 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2783 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2784 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2785 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2786 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2787 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2788 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2789 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2790
2791 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2792 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2793 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2794 Doffin</a> følgende:</p>
2795
2796 <p><blockquote>
2797
2798 <p>Opphavsrett mv</p>
2799
2800 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2801 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2802 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2803 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2804 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2805
2806 </blockquote></p>
2807
2808 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2809 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2810 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2811 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2812 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2813 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2814 informasjonen allerede er publisert.</p>
2815
2816       </div>
2817       <div class="tags">
2818
2819
2820         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2821
2822
2823       </div>
2824     </div>
2825     <div class="padding"></div>
2826
2827     <div class="entry">
2828       <div class="title">
2829         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2830       </div>
2831       <div class="date">
2832         10th June 2012
2833       </div>
2834       <div class="body">
2835         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2836 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2837 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2838 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2839 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2840 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2841 etater.</p>
2842
2843 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2844 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2845 opp</a> ved hjelp av
2846 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2847 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2848 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2849
2850 <p><table border="1">
2851 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2852 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2853 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2854 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2855 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2856 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2857 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2858 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2859 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2860 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2861 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2862 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2863 </table></p>
2864
2865 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2866 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2867 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2868 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2869 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2870 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2871 dag beregnet fra
2872 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2873 Scraperwiki-database</a>:</p>
2874
2875 <p><table border="1">
2876
2877 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2878 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2879 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2880 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2881 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2882 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2883 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2884 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2885 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2886 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2887 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2888 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2889 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2890 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2891 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2892
2893 </table></p>
2894
2895 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2896 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2897 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2898 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2899
2900 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2901 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2902 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2903 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2904
2905       </div>
2906       <div class="tags">
2907
2908
2909         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2910
2911
2912       </div>
2913     </div>
2914     <div class="padding"></div>
2915
2916     <div class="entry">
2917       <div class="title">
2918         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
2919       </div>
2920       <div class="date">
2921          6th June 2012
2922       </div>
2923       <div class="body">
2924         <p>A few days ago
2925 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
2926 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
2927 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2928 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
2929 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
2930 code for HP, Dell and IBM
2931 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
2932 2009</a>, I got inspired and wrote
2933 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
2934 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2935 support status and get a machine readable result back.</p>
2936
2937 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2938 output:
2939
2940 <blockquote><pre>
2941 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
2942 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
2943 %
2944 </pre></blockquote>
2945
2946 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2947 support for other vendors.  The python source is available on
2948 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
2949
2950       </div>
2951       <div class="tags">
2952
2953
2954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2955
2956
2957       </div>
2958     </div>
2959     <div class="padding"></div>
2960
2961     <div class="entry">
2962       <div class="title">
2963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
2964       </div>
2965       <div class="date">
2966          1st June 2012
2967       </div>
2968       <div class="body">
2969         <p>A few years ago I wrote
2970 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
2971 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
2972 I have learned from colleges here at the
2973 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
2974 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
2975 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2976 readable information about the support status.  This perl code
2977 demonstrate how to do it:</p>
2978
2979 <p><pre>
2980 use strict;
2981 use warnings;
2982 use SOAP::Lite;
2983 use Data::Dumper;
2984 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
2985 my $App = 'test';
2986 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
2987 my ($deal, $latest, @dates);
2988 my $s = SOAP::Lite
2989     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
2990     -> on_action( sub { join '', @_ } )
2991     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
2992     ;
2993 my $a = $s->GetAssetInformation(
2994     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
2995     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
2996     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
2997 );
2998 print Dumper($a -> result) ;
2999 </pre></p>
3000
3001 <p>The output can look like this:</p>
3002
3003 <p><pre>
3004 $VAR1 = {
3005           'Asset' => {
3006                      'Entitlements' => {
3007                                        'EntitlementData' => [
3008                                                             {
3009                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3010                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3011                                                               'Provider' => '',
3012                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3013                                                               'DaysLeft' => '0'
3014                                                             },
3015                                                             {
3016                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3017                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
3018                                                               'Provider' => '',
3019                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3020                                                               'DaysLeft' => '0'
3021                                                             },
3022                                                             {
3023                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
3024                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
3025                                                               'Provider' => '',
3026                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
3027                                                               'DaysLeft' => '0'
3028                                                             }
3029                                                           ]
3030                                      },
3031                      'AssetHeaderData' => {
3032                                           'SystemModel' => 'GX620',
3033                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
3034                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
3035                                           'Buid' => '2323',
3036                                           'Region' => 'Europe',
3037                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
3038                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
3039                                         }
3040                    }
3041         };
3042 </pre></p>
3043
3044 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
3045 service outside the
3046 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
3047 documentation</a>, and according to
3048 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
3049 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
3050 scraping HTML pages. :)</p>
3051
3052 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
3053 you know of one, drop me an email. :)</p>
3054
3055       </div>
3056       <div class="tags">
3057
3058
3059         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3060
3061
3062       </div>
3063     </div>
3064     <div class="padding"></div>
3065
3066     <div class="entry">
3067       <div class="title">
3068         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3069       </div>
3070       <div class="date">
3071         26th May 2012
3072       </div>
3073       <div class="body">
3074         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3075 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3076 government.  I just sent him an email to let him know that his
3077 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3078 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3079
3080 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3081 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3082 comment:</p>
3083
3084 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3085 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3086 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3087 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3088 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3089 </blockquote></p>
3090
3091 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3092 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3093 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3094 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3095 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3096 existing document need to be converted from one of the MS Office
3097 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3098 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3099 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3100 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3101 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3102 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3103 of wasted effort.</p>
3104
3105 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3106 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3107 minutes converting to ODF. :)</p>
3108
3109 <p>See
3110 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3111 and
3112 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3113 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3114 </blockquote></p>
3115
3116       </div>
3117       <div class="tags">
3118
3119
3120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3121
3122
3123       </div>
3124     </div>
3125     <div class="padding"></div>
3126
3127     <div class="entry">
3128       <div class="title">
3129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3130       </div>
3131       <div class="date">
3132         21st May 2012
3133       </div>
3134       <div class="body">
3135         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3136 standardkatalog v3.1 blitt
3137 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3138 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3139 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3140 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3141 er
3142 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3143 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3144 med sin blinde kone blant annet
3145 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3146 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3147
3148 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3149 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3150 grunnlag:</p>
3151
3152 <p><blockquote>
3153 <p>Bruk av fri programvare
3154
3155 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3156 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3157 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3158 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3159 universelt utformet."</p>
3160
3161 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3162 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3163 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3164 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3165 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3166 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3167
3168 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3169 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3170 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3171 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3172 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3173 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3174 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3175 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3176 programvareleverandør/produsent.</p>
3177
3178 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3179 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3180 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3181
3182 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3183 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3184 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3185 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3186 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3187 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3188 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3189
3190 </blockquote></p>
3191
3192 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3193 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3194 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3195 fungerer fint også for blinde.</p>
3196
3197 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3198 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3199 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3200 utmerket for blinde.</p>
3201
3202       </div>
3203       <div class="tags">
3204
3205
3206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3207
3208
3209       </div>
3210     </div>
3211     <div class="padding"></div>
3212
3213     <div class="entry">
3214       <div class="title">
3215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3216       </div>
3217       <div class="date">
3218         15th May 2012
3219       </div>
3220       <div class="body">
3221         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3222 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3223 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3224 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3225 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3226 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3227 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3228 = uinteressant"</a>.</p>
3229
3230 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3231 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3232 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3233 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3234 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3235
3236 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3237 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3238 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3239 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3240 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3241 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3242 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3243 har i dag fokus på Linux.</p>
3244
3245       </div>
3246       <div class="tags">
3247
3248
3249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3250
3251
3252       </div>
3253     </div>
3254     <div class="padding"></div>
3255
3256     <div class="entry">
3257       <div class="title">
3258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3259       </div>
3260       <div class="date">
3261         27th April 2012
3262       </div>
3263       <div class="body">
3264         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3265 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3266 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3267 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3268 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3269 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3270 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3271 sider med innspill</a>.</p>
3272
3273       </div>
3274       <div class="tags">
3275
3276
3277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3278
3279
3280       </div>
3281     </div>
3282     <div class="padding"></div>
3283
3284     <div class="entry">
3285       <div class="title">
3286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3287       </div>
3288       <div class="date">
3289         22nd April 2012
3290       </div>
3291       <div class="body">
3292         <p>I
3293 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3294 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3295 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3296 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3297 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3298 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3299
3300 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3301 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3302 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3303 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3304 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3305 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3306 git</a>.</p>
3307
3308 <p>På
3309 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3310 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3311 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3312 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3313 til å ta en sniktitt.</p>
3314
3315       </div>
3316       <div class="tags">
3317
3318
3319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3320
3321
3322       </div>
3323     </div>
3324     <div class="padding"></div>
3325
3326     <div class="entry">
3327       <div class="title">
3328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3329       </div>
3330       <div class="date">
3331         19th April 2012
3332       </div>
3333       <div class="body">
3334         <p>Here in Norway, the
3335 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3336 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3337 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3338 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3339 government.  When the directory was created, the people behind it made
3340 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3341 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3342 to the government.  Free software and non-free software could compete
3343 on the same level.</p>
3344
3345 <p>But recently, some standards with RAND
3346 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3347 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3348 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3349 standard specifications with RAND terms often block free software from
3350 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3351 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3352 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3353 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3354 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3355 definition, users of free software do not need to register their use.
3356 So counting users or units is not possible for free software projects.
3357 And given that people will use the software without handing any money
3358 to the author, it is not really economically possible for a free
3359 software author to pay a small amount of money to license the rights
3360 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3361 in these situations is that free software are locked out from
3362 implementing standards with RAND terms.</p>
3363
3364 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3365 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3366 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3367 software developers are working in a global market, it does not really
3368 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3369 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3370 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3371 attention to these issues in the future.</p>
3372
3373 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3374 from Simon Phipps
3375 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3376 Not So Reasonable?</a>).</p>
3377
3378 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3379 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3380 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3381 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3382 can only urge Norwegian users to do the same for
3383 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3384 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3385 It proposes to require video conferencing standards including
3386 specifications with RAND terms.</p>
3387
3388       </div>
3389       <div class="tags">
3390
3391
3392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3393
3394
3395       </div>
3396     </div>
3397     <div class="padding"></div>
3398
3399     <div class="entry">
3400       <div class="title">
3401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3402       </div>
3403       <div class="date">
3404         13th April 2012
3405       </div>
3406       <div class="body">
3407         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3408 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3409 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3410 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3411 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3412
3413       </div>
3414       <div class="tags">
3415
3416
3417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3418
3419
3420       </div>
3421     </div>
3422     <div class="padding"></div>
3423
3424     <div class="entry">
3425       <div class="title">
3426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3427       </div>
3428       <div class="date">
3429         13th March 2012
3430       </div>
3431       <div class="body">
3432         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3433 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3434 er tilgjengelige allerede og
3435 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3436 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3437 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3438 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3439 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3440 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3441 likevel.</p>
3442
3443       </div>
3444       <div class="tags">
3445
3446
3447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3448
3449
3450       </div>
3451     </div>
3452     <div class="padding"></div>
3453
3454     <div class="entry">
3455       <div class="title">
3456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
3457       </div>
3458       <div class="date">
3459          6th August 2011
3460       </div>
3461       <div class="body">
3462         <p>Via
3463 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
3464 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
3465 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
3466 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
3467 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3468 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
3469 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3470 en befinner seg.</p>
3471
3472 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3473 NUUG en
3474 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
3475 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
3476
3477       </div>
3478       <div class="tags">
3479
3480
3481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3482
3483
3484       </div>
3485     </div>
3486     <div class="padding"></div>
3487
3488     <div class="entry">
3489       <div class="title">
3490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
3491       </div>
3492       <div class="date">
3493         21st July 2011
3494       </div>
3495       <div class="body">
3496         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3497 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
3498 siden
3499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
3500 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
3501 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
3502 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3503 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
3504
3505 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
3506 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3507 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3508 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
3509 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3510 datasettene kan brukes.</p>
3511
3512 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
3513 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
3514 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
3515 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3516 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
3517 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3518 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
3519 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3520 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3521 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3522 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
3523 men har ikke funnet tid til det.</p>
3524
3525 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3526 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3527 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3528 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3529 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
3530
3531       </div>
3532       <div class="tags">
3533
3534
3535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3536
3537
3538       </div>
3539     </div>
3540     <div class="padding"></div>
3541
3542     <div class="entry">
3543       <div class="title">
3544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
3545       </div>
3546       <div class="date">
3547         20th May 2011
3548       </div>
3549       <div class="body">
3550         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3551 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
3552 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
3553 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3554 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3555 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3556 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
3557 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3558 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3559 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3560 med FiksGataMi.</p>
3561
3562 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3563 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3564 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
3565 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
3566 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3567 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3568 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3569 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
3570
3571 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3572 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
3573 skrapeprosjektet
3574 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
3575 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3576 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3577 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3578 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
3579 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3580 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
3581 relevant informasjon er
3582 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
3583 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3584 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3585 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3586 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
3587
3588 <p>Første
3589 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
3590 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3591 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3592 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3593 forannevnte, eller den polske
3594 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
3595
3596 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3597 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3598 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
3599 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3600 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
3601
3602       </div>
3603       <div class="tags">
3604
3605
3606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3607
3608
3609       </div>
3610     </div>
3611     <div class="padding"></div>
3612
3613     <div class="entry">
3614       <div class="title">
3615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3616       </div>
3617       <div class="date">
3618         16th January 2011
3619       </div>
3620       <div class="body">
3621         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3622 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3623 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3624 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3625 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3626 the Wikipedia article on
3627 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3628 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3629 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3630 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3631 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3632 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3633 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3634 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3635 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3636 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3637 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3638 Safari can install plugins to get it.</p>
3639
3640 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3641 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3642 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3643 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3644 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3645 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3646 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3647 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3648 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3649 from last week</a>.</p>
3650
3651 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3652 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3653 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3654 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3655 was without royalties and license terms, check out
3656 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3657 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3658
3659 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3660 available from
3661 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3662 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3663 similar list for WebM nor H.264.</p>
3664
3665 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3666 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3667 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3668 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3669
3670       </div>
3671       <div class="tags">
3672
3673
3674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3675
3676
3677       </div>
3678     </div>
3679     <div class="padding"></div>
3680
3681     <div class="entry">
3682       <div class="title">
3683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
3684       </div>
3685       <div class="date">
3686         11th January 2011
3687       </div>
3688       <div class="body">
3689         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
3690 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
3691 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
3692 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3693 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
3694 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3695 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
3696 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
3697
3698 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
3699 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
3700 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3701 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3702 ansvarlig.</p>
3703
3704 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3705 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3706 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
3707
3708 <p><blockquote><pre>
3709 Fra: Petter Reinholdtsen
3710 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3711 Til: info (at) stortinget.no
3712 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3713
3714 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3715 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3716 Stortinget?
3717
3718 Vennlig hilsen,
3719 --
3720 Petter Reinholdtsen
3721 </pre></blockquote></p>
3722
3723 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
3724
3725 <p><blockquote><pre>
3726 From: Postmottak Informasjonshjornet
3727 To: Petter Reinholdtsen
3728 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3729 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3730
3731 Hei.
3732 Takk for henvendelsen.
3733
3734 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3735 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3736 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
3737 funksjon.
3738 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
3739
3740 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3741 har vært behandlet i Stortinget.
3742
3743 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3744 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3745 utskrift.
3746
3747 Med vennlig hilsen
3748 Elin B. Relander Tømte
3749 Stortingets Informasjonsseksjon
3750 tlf 23313596
3751
3752 www.stortinget.no
3753 www.tinget.no
3754 </pre></blockquote></p>
3755
3756 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3757 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3758 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
3759 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3760 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3761 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
3762
3763       </div>
3764       <div class="tags">
3765
3766
3767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3768
3769
3770       </div>
3771     </div>
3772     <div class="padding"></div>
3773
3774     <div class="entry">
3775       <div class="title">
3776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
3777       </div>
3778       <div class="date">
3779         29th November 2010
3780       </div>
3781       <div class="body">
3782         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3783 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
3784 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
3785 really look forward to seeing all the good people working on the
3786 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
3787 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
3788
3789 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3790 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3791 will hold its
3792 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
3793 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
3794 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
3795 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
3796 vote this year.</p>
3797
3798       </div>
3799       <div class="tags">
3800
3801
3802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3803
3804
3805       </div>
3806     </div>
3807     <div class="padding"></div>
3808
3809     <div class="entry">
3810       <div class="title">
3811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
3812       </div>
3813       <div class="date">
3814         20th November 2010
3815       </div>
3816       <div class="body">
3817         <p>Answering
3818 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
3819 call from the Gnash project</a> for
3820 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
3821 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3822 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3823 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
3824 releases out more often.</p>
3825
3826 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3827 I have considered setting up a <a
3828 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
3829 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
3830 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
3831 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
3832 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3833 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3834 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3835 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
3836 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3837 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
3838 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
3839 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
3840
3841       </div>
3842       <div class="tags">
3843
3844
3845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3846
3847
3848       </div>
3849     </div>
3850     <div class="padding"></div>
3851
3852     <div class="entry">
3853       <div class="title">
3854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
3855       </div>
3856       <div class="date">
3857         10th November 2010
3858       </div>
3859       <div class="body">
3860         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3861 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
3862 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
3863 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
3864 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
3865 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
3866 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3867
3868 Selve teksten finner en på bloggen til
3869 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
3870
3871 <p><blockquote>
3872 <p>Copying is not theft.
3873 <br>Stealing a thing leaves one less left
3874 <br>Copying it makes one thing more;
3875 <br>that's what copying's for.</p>
3876
3877 <p>Copying is not theft.
3878 <br>If I copy yours you have it too
3879 <br>One for me and one for you
3880 <br>That's what copies can do</p>
3881
3882 <p>If I steal your bicycle
3883 <br>you have to take the bus,
3884 <br>but if I just copy it
3885 <br>there's one for each of us!</p>
3886
3887 <p>Making more of a thing,
3888 <br>that is what we call "copying"
3889 <br>Sharing ideas with everyone
3890 <br>That's why copying
3891 <br>is
3892 <br>FUN!</p>
3893 </blockquote></p>
3894
3895 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3896 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
3897
3898 <p><blockquote>
3899 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3900 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3901 <br>Kopier den og det er ting til.
3902 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
3903
3904 <p>Kopiering er ikke tyveri.
3905 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3906 <br>En for meg og en for deg.
3907 <br>Det er det kopier gir oss</p>
3908
3909 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3910 <br>så må du ta bussen,
3911 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
3912 <br>så får vi hver vår!</p>
3913
3914 <p>Lage mer av en ting,
3915 <br>det er det vi kaller "kopiering".
3916 <br>Deler ideer med enhver
3917 <br>Det er derfor kopiering
3918 <br>er
3919 <br>MORSOMT!</p>
3920 </blockquote></p>
3921
3922 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3923 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3924 (at) nuug.no.</p>
3925
3926       </div>
3927       <div class="tags">
3928
3929
3930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3931
3932
3933       </div>
3934     </div>
3935     <div class="padding"></div>
3936
3937     <div class="entry">
3938       <div class="title">
3939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
3940       </div>
3941       <div class="date">
3942          7th November 2010
3943       </div>
3944       <div class="body">
3945         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
3946 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
3947 supposed provide a school with all the services and user applications
3948 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
3949 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3950 working using this DVD.</p>
3951
3952 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3953 installing recommended packages by default.  We want the same set of
3954 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3955 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
3956 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
3957 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
3958 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
3959
3960 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3961 the default installation to save space on the DVD, believing that
3962 those needing these applications are few and can get them from the
3963 Debian archive.</p>
3964
3965 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3966 were using most space.  A few large packages are well know;
3967 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
3968 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
3969 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3970 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
3971 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3972 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3973 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3974 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3975 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3976 free X driver should work.</p>
3977
3978 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3979 desktop packages as well as the language specific packages making the
3980 DVD more useful again.</p>
3981
3982       </div>
3983       <div class="tags">
3984
3985
3986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3987
3988
3989       </div>
3990     </div>
3991     <div class="padding"></div>
3992
3993     <div class="entry">
3994       <div class="title">
3995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
3996       </div>
3997       <div class="date">
3998         19th October 2010
3999       </div>
4000       <div class="body">
4001         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
4002 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4003 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4004 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4005 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4006 AVM2 flash files.</p>
4007
4008 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
4009 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
4010 following text:</P>
4011
4012 <p><blockquote>
4013
4014   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4015   only if 10 other people will do the same."</p>
4016
4017   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
4018
4019   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
4020
4021   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
4022   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4023   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4024   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4025   days. The project web page is available from
4026   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4027   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4028   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
4029
4030   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
4031   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4032   to get this to happen.</p>
4033
4034   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4035   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
4036
4037 </blockquote></p>
4038
4039 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
4040 people will participate to make this happen.  The more money the
4041 project gets, the more features it can develop using these funds.
4042 :)</p>
4043
4044       </div>
4045       <div class="tags">
4046
4047
4048         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4049
4050
4051       </div>
4052     </div>
4053     <div class="padding"></div>
4054
4055     <div class="entry">
4056       <div class="title">
4057         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4058       </div>
4059       <div class="date">
4060         17th October 2010
4061       </div>
4062       <div class="body">
4063         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4064 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4065 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4066 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4067 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4068 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4069 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4070 leveranser.</p>
4071
4072 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4073 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4074 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4075 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4076 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4077 støtter.</p>
4078
4079 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4080 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4081 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4082 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4083 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4084 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4085 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4086 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4087 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4088 fungere:</p>
4089
4090 <p><blockquote>
4091 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4092 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4093 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4094 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4095 </blockquote></p>
4096
4097 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4098 VT100-spesifikasjonen.</p>
4099
4100 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4101 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4102
4103 <p><blockquote>
4104 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4105 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4106 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4107 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4108 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4109 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4110 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4111 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4112 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4113 Opera 9, etc.
4114 </blockquote></p>
4115
4116 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4117 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4118 nettlesere?</p>
4119
4120 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4121 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4122 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4123 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4124 i anbudsutlysninger?</p>
4125
4126 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4127 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
4128 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4129 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
4130 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
4131
4132       </div>
4133       <div class="tags">
4134
4135
4136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4137
4138
4139       </div>
4140     </div>
4141     <div class="padding"></div>
4142
4143     <div class="entry">
4144       <div class="title">
4145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
4146       </div>
4147       <div class="date">
4148         14th October 2010
4149       </div>
4150       <div class="body">
4151         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
4152 stemmer i debatten.</p>
4153
4154 <p><ul>
4155
4156 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
4157   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
4158   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4159   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
4160
4161 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
4162   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4163   oppdagelsen fra EFN.</li>
4164
4165 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
4166   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
4167   Dagbladet</li>
4168
4169 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
4170   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
4171
4172 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
4173 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
4174
4175 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
4176   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
4177   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4178   årene.</li>
4179
4180 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
4181   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4182   Bjørn Remseth i EFN</li>
4183
4184 </ul></p>
4185
4186       </div>
4187       <div class="tags">
4188
4189
4190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4191
4192
4193       </div>
4194     </div>
4195     <div class="padding"></div>
4196
4197     <div class="entry">
4198       <div class="title">
4199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
4200       </div>
4201       <div class="date">
4202          9th October 2010
4203       </div>
4204       <div class="body">
4205         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4206 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4207 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4208 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4209 I've started on a perl library to control it, and made some demo
4210 programs using this perl library to allow one to control the
4211 robots.</p>
4212
4213 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
4214 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
4215 a few less important features too.</p>
4216
4217 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4218 but I never got around to releasing the current source.  I decided
4219 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4220 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
4221
4222 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4223 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
4224 source or binary package:</p>
4225
4226 <p><ul>
4227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
4228 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
4229 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
4230 </ul></p>
4231
4232 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
4233 please let me know.</p>
4234
4235       </div>
4236       <div class="tags">
4237
4238
4239         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4240
4241
4242       </div>
4243     </div>
4244     <div class="padding"></div>
4245
4246     <div class="entry">
4247       <div class="title">
4248         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
4249       </div>
4250       <div class="date">
4251          3rd October 2010
4252       </div>
4253       <div class="body">
4254         <p><ul>
4255
4256 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
4257 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
4258
4259 <li>Scanner looking under clothes
4260 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
4261 already been misused at Heathrow</a>.</li>
4262
4263 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
4264 Webcasting</a> - interesting alternative for
4265 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
4266 simple setup.
4267
4268 </ul></p>
4269
4270       </div>
4271       <div class="tags">
4272
4273
4274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4275
4276
4277       </div>
4278     </div>
4279     <div class="padding"></div>
4280
4281     <div class="entry">
4282       <div class="title">
4283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
4284       </div>
4285       <div class="date">
4286          1st October 2010
4287       </div>
4288       <div class="body">
4289         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
4290 talks</a> kringkastet på
4291 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
4292 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4293 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4294 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
4295 mine favoritter er
4296 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
4297 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
4298 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4299 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
4300 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4301 undertekster.  Registrer deg på
4302 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
4303 dag!</p>
4304
4305 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4306 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
4307 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4308 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4309 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4310 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
4311 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
4312 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
4313 ser i dag ut til å være
4314 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
4315 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
4316
4317       </div>
4318       <div class="tags">
4319
4320
4321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4322
4323
4324       </div>
4325     </div>
4326     <div class="padding"></div>
4327
4328     <div class="entry">
4329       <div class="title">
4330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
4331       </div>
4332       <div class="date">
4333         15th September 2010
4334       </div>
4335       <div class="body">
4336         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4337 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
4338 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
4339 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
4340 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
4341 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4342 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
4343
4344 <p>Fant en grei kilde for dette i et
4345 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
4346 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
4347
4348 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4349 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4350 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4351 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
4352 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4353 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4354 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4355 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
4356
4357 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4358 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4359 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4360 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
4361 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4362 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4363 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4364 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
4365
4366       </div>
4367       <div class="tags">
4368
4369
4370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4371
4372
4373       </div>
4374     </div>
4375     <div class="padding"></div>
4376
4377     <div class="entry">
4378       <div class="title">
4379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
4380       </div>
4381       <div class="date">
4382          9th September 2010
4383       </div>
4384       <div class="body">
4385         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4386 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
4387 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4388 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4389 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4390 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
4391 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4392 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4393 without asking for permissions that is at risk.
4394
4395 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4396 written:</p>
4397
4398 <blockquote>
4399 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
4400 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4401 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4402 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4403 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
4404
4405 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4406 standard.</p>
4407 </blockquote>
4408
4409 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
4410 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4411 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4412 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
4413
4414 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4415 read
4416 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
4417 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
4418 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
4419 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
4420 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
4421 the issue.  The solution is to support the
4422 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
4423 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
4424 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
4425
4426       </div>
4427       <div class="tags">
4428
4429
4430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4431
4432
4433       </div>
4434     </div>
4435     <div class="padding"></div>
4436
4437     <div class="entry">
4438       <div class="title">
4439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
4440       </div>
4441       <div class="date">
4442          7th September 2010
4443       </div>
4444       <div class="body">
4445         <p>Jeg ble riktig fascinert av
4446 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
4447 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4448 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4449 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4450 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4451 som er tilgjengelig på
4452 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
4453 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4454 kan kjøpe for penger får til.</p>
4455
4456 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4457 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4458 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4459 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
4460 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
4461 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4462 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4463 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4464 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4465 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
4466
4467       </div>
4468       <div class="tags">
4469
4470
4471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4472
4473
4474       </div>
4475     </div>
4476     <div class="padding"></div>
4477
4478     <div class="entry">
4479       <div class="title">
4480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
4481       </div>
4482       <div class="date">
4483          1st September 2010
4484       </div>
4485       <div class="body">
4486         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
4487 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4488 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4489 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4490 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4491 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
4492 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4493 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
4494 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4495 compiling it into a perl program using the puic program from
4496 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4497 drive around.</p>
4498
4499 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
4500 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
4501
4502 <p><pre>
4503 use Spykee;
4504 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4505 my $host = (keys %robot)[0];
4506 my $spykee = Spykee->new();
4507 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
4508 $spykee->left();
4509 sleep 2;
4510 $spykee->right();
4511 sleep 2;
4512 $spykee->forward();
4513 sleep 2;
4514 $spykee->back();
4515 sleep 2;
4516 $spykee->stop();
4517 </pre></p>
4518
4519 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4520 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4521 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
4522 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4523 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
4524 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4525 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4526 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4527 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4528 going. :).</p>
4529
4530 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4531 where to make it available first.  I will add a link to
4532 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
4533 those that want to check back later to find it.</p>
4534
4535       </div>
4536       <div class="tags">
4537
4538
4539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4540
4541
4542       </div>
4543     </div>
4544     <div class="padding"></div>
4545
4546     <div class="entry">
4547       <div class="title">
4548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
4549       </div>
4550       <div class="date">
4551         31st August 2010
4552       </div>
4553       <div class="body">
4554         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4555 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4556 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
4557 behandling</a> i Stortinget.
4558 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
4559 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
4560
4561 <p>Håper det får flertall.</p>
4562
4563       </div>
4564       <div class="tags">
4565
4566
4567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4568
4569
4570       </div>
4571     </div>
4572     <div class="padding"></div>
4573
4574     <div class="entry">
4575       <div class="title">
4576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
4577       </div>
4578       <div class="date">
4579         30th August 2010
4580       </div>
4581       <div class="body">
4582         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4583 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
4584 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
4585 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
4586 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
4587 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
4588 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
4589
4590 <pre>
4591 % ln foo bar
4592 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
4593 %
4594 </pre>
4595
4596 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4597 system test code, but believe having working hard links is useful to
4598 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
4599 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4600 nevertheless. :)</p>
4601
4602 <p>The latest version of the file system test code is available via
4603 git from
4604 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
4605
4606       </div>
4607       <div class="tags">
4608
4609
4610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4611
4612
4613       </div>
4614     </div>
4615     <div class="padding"></div>
4616
4617     <div class="entry">
4618       <div class="title">
4619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
4620       </div>
4621       <div class="date">
4622         28th August 2010
4623       </div>
4624       <div class="body">
4625         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4626 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
4627 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
4628 nettopp over en
4629 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
4630 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
4631 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
4632 veldig sans for piloten omtalt i <a
4633 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
4634 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
4635 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4636 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4637 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
4638 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4639 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4640 tiltakene.</p>
4641
4642 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4643 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4644 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4645 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4646 problemet.</p>
4647
4648 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4649 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
4650 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4651 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
4652 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
4653 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
4654
4655       </div>
4656       <div class="tags">
4657
4658
4659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4660
4661
4662       </div>
4663     </div>
4664     <div class="padding"></div>
4665
4666     <div class="entry">
4667       <div class="title">
4668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
4669       </div>
4670       <div class="date">
4671         26th August 2010
4672       </div>
4673       <div class="body">
4674         <p>My file system sematics program
4675 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
4676 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
4677 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
4678 looking into alternatives for home directory access here at the
4679 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
4680 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4681 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
4682 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4683 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4684 script:</p>
4685
4686 <pre>
4687 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4688   mode_t retval = 0;
4689   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4690   if (-1 != fd) {
4691     unlink(name);
4692     struct stat statbuf;
4693     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
4694       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
4695     }
4696     close(fd);
4697   }
4698   return retval;
4699 }
4700
4701 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4702 int test_umask(void) {
4703   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
4704
4705   mode_t orig_umask = umask(000);
4706   mode_t newmode;
4707   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4708     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
4709            newmode);
4710   }
4711   umask(007);
4712   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
4713     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
4714            newmode);
4715   }
4716
4717   umask (orig_umask);
4718   return 0;
4719 }
4720
4721 int main(int argc, char **argv) {
4722   [...]
4723   test_umask();
4724   return 0;
4725 }
4726 </pre>
4727
4728 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
4729
4730 <pre>
4731 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4732 info: testing symlink creation
4733 info: testing subdirectory creation
4734 info: testing fcntl locking
4735   Read-locking 1 byte from 1073741824
4736   Read-locking 510 byte from 1073741826
4737   Unlocking 1 byte from 1073741824
4738   Write-locking 1 byte from 1073741824
4739   Write-locking 510 byte from 1073741826
4740   Unlocking 2 byte from 1073741824
4741 info: testing umask effect on file creation
4742 </pre>
4743
4744 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4745 result:</p>
4746
4747 <pre>
4748 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4749 info: testing symlink creation
4750 info: testing subdirectory creation
4751 info: testing fcntl locking
4752   Read-locking 1 byte from 1073741824
4753   Read-locking 510 byte from 1073741826
4754   Unlocking 1 byte from 1073741824
4755   Write-locking 1 byte from 1073741824
4756   Write-locking 510 byte from 1073741826
4757   Unlocking 2 byte from 1073741824
4758 info: testing umask effect on file creation
4759   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4760   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4761 </pre>
4762
4763 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4764 Windows server, but not good enough to be used as a home
4765 directory.</p>
4766
4767 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
4768 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
4769
4770 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4771 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4772 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
4773
4774       </div>
4775       <div class="tags">
4776
4777
4778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4779
4780
4781       </div>
4782     </div>
4783     <div class="padding"></div>
4784
4785     <div class="entry">
4786       <div class="title">
4787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
4788       </div>
4789       <div class="date">
4790         23rd August 2010
4791       </div>
4792       <div class="body">
4793         <p>I Norge pågår en prosess for å
4794 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
4795 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
4796 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4797 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
4798 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4799 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
4800 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4801 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4802 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
4803 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4804 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4805 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4806 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
4807
4808 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4809 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4810 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4811 etter land.  En
4812 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
4813 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
4814 der valgkomisjonen har valgt
4815 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
4816 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
4817 valgsystemet.</p>
4818
4819 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4820 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4821 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4822 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
4823
4824 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4825 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
4826 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4827 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4828 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4829 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4830 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
4831
4832       </div>
4833       <div class="tags">
4834
4835
4836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4837
4838
4839       </div>
4840     </div>
4841     <div class="padding"></div>
4842
4843     <div class="entry">
4844       <div class="title">
4845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
4846       </div>
4847       <div class="date">
4848         21st August 2010
4849       </div>
4850       <div class="body">
4851         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4852 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4853 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
4854 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
4855 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4856 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4857 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
4858 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
4859 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4860 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4861 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4862 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
4863 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4864 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
4865 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4866 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4867 utgangspunkt i den.</p>
4868
4869 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4870 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
4871 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4872 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4873 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
4874 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4875 klienten om til en tjener.</p>
4876
4877 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4878 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4879 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
4880 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4881 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4882 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4883 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
4884
4885 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4886 samle notater og referanser på <a
4887 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
4888 der hvis du er nysgjerrig.</p>
4889
4890       </div>
4891       <div class="tags">
4892
4893
4894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4895
4896
4897       </div>
4898     </div>
4899     <div class="padding"></div>
4900
4901     <div class="entry">
4902       <div class="title">
4903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
4904       </div>
4905       <div class="date">
4906         18th August 2010
4907       </div>
4908       <div class="body">
4909         <p>Jeg kjøpte nettopp to
4910 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
4911 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4912 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4913 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4914 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4915 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4916 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4917 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
4918
4919 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4920 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4921 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4922 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4923 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4924 firmwaren. :)</p>
4925
4926 <ul>
4927 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
4928 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
4929 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
4930 </ul>
4931
4932       </div>
4933       <div class="tags">
4934
4935
4936         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
4937
4938
4939       </div>
4940     </div>
4941     <div class="padding"></div>
4942
4943     <div class="entry">
4944       <div class="title">
4945         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
4946       </div>
4947       <div class="date">
4948         15th August 2010
4949       </div>
4950       <div class="body">
4951         <p>I found the notes from Rob Weir on
4952 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
4953 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
4954 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
4955 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
4956 long time.</p>
4957
4958       </div>
4959       <div class="tags">
4960
4961
4962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4963
4964
4965       </div>
4966     </div>
4967     <div class="padding"></div>
4968
4969     <div class="entry">
4970       <div class="title">
4971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
4972       </div>
4973       <div class="date">
4974          9th August 2010
4975       </div>
4976       <div class="body">
4977         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4978 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4979 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
4980 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4981 generated configuration.</p>
4982
4983 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
4984 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4985 without any manual configuration.</p>
4986
4987 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4988 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
4989 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4990 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4991 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4992 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
4993 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4994 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
4995 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
4996 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4997 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4998 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4999 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
5000 this process did it ask for university specific settings, and all the
5001 required configuration was dynamically detected using information
5002 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
5003 use.</p>
5004
5005 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
5006 list of things that need to be configured on the client to get it
5007 working properly out of the box:</p>
5008
5009 <ul>
5010 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
5011 <li>Web proxy URL.</li>
5012 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
5013 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
5014 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
5015 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
5016 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
5017 </ul>
5018
5019 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
5020
5021 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
5022 machine, but needed to provide central storage and allowing system
5023 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
5024 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
5025 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
5026
5027 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
5028 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
5029 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
5030 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
5031 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
5032 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
5033 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
5034 proxy present on the new network when it moves around.</p>
5035
5036 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
5037 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
5038 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
5039 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
5040 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5041 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5042 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
5043 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5044 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
5045 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5046 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5047 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5048 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5049 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
5050 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5051 current DNS domain is used.</p>
5052
5053 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5054 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5055 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5056 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
5057 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
5058 save these settings during installation, to make sure moving to a
5059 different network does not change the set of users being allowed to
5060 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
5061 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5062 network, and will not change as the laptop move around.  For a
5063 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5064 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
5065 should switch those to use sssd too?</p>
5066
5067 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
5068 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
5069 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
5070 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
5071 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
5072 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5073 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5074 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
5075 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
5076 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5077 do for now. :)</p>
5078
5079 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5080 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5081 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
5082 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5083 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5084 yet.</p>
5085
5086 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5087 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5088
5089 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5090 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5091 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
5092 implement it for Debian Edu. :)</p>
5093
5094       </div>
5095       <div class="tags">
5096
5097
5098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5099
5100
5101       </div>
5102     </div>
5103     <div class="padding"></div>
5104
5105     <div class="entry">
5106       <div class="title">
5107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
5108       </div>
5109       <div class="date">
5110          8th August 2010
5111       </div>
5112       <div class="body">
5113         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
5114 Windows file servers as home directory servers for Debian
5115 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
5116 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5117 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5118 mount home directories without any problems.  But, after months of
5119 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
5120
5121 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
5122 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5123 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5124 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
5125 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5126 and several programs will fail if the users home directory where they
5127 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
5128
5129 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5130 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5131 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5132 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
5133 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
5134
5135 <pre>
5136 /*
5137  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
5138  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5139  * directory.
5140  * License: GPL v2 or later
5141  *
5142  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5143  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5144 */
5145
5146 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5147 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5148 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5149
5150 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5151
5152 #include &lt;errno.h>
5153 #include &lt;fcntl.h>
5154 #include &lt;stdio.h>
5155 #include &lt;string.h>
5156 #include &lt;stdlib.h>
5157 #include &lt;sys/file.h>
5158 #include &lt;sys/stat.h>
5159 #include &lt;sys/types.h>
5160 #include &lt;unistd.h>
5161
5162 #ifdef TEST_SQLITE
5163 /*
5164  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5165  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
5166  * below.
5167  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
5168  */
5169 #include &lt;sqlite3.h>
5170 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
5171   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
5172 int test_sqlite_open(void) {
5173   char *zErrMsg;
5174   char *name = "testsqlite.db";
5175   sqlite3 *db=NULL;
5176   unlink(name);
5177   int rc = sqlite3_open(name, &db);
5178   if( rc ){
5179     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
5180     sqlite3_close(db);
5181     return -1;
5182   }
5183
5184   /* create tables */
5185   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
5186   if( rc != SQLITE_OK ){
5187     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
5188     sqlite3_close(db);
5189     return -1;
5190   }
5191   printf("info: sqlite worked\n");
5192   sqlite3_close(db);
5193   return 0;
5194 }
5195 #endif /* TEST_SQLITE */
5196
5197 /*
5198  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
5199  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
5200  * done in the sqlite3 library.
5201  * See also
5202  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
5203  * POSIX specification
5204  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
5205  */
5206 int test_gcompris_locking(void) {
5207   struct flock fl;
5208   char *name = "testsqlite.db";
5209   unlink(name);
5210   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5211   printf("info: testing fcntl locking\n");
5212
5213   fl.l_whence = SEEK_SET;
5214   fl.l_pid    = getpid();
5215   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
5216   fl.l_start  = 1073741824;
5217   fl.l_len    = 1;
5218   fl.l_type   = F_RDLCK;
5219   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5220
5221   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
5222   fl.l_start  = 1073741826;
5223   fl.l_len    = 510;
5224   fl.l_type   = F_RDLCK;
5225   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5226
5227   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
5228   fl.l_start  = 1073741824;
5229   fl.l_len    = 1;
5230   fl.l_type   = F_UNLCK;
5231   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5232
5233   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
5234   fl.l_start  = 1073741824;
5235   fl.l_len    = 1;
5236   fl.l_type   = F_WRLCK;
5237   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5238
5239   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
5240   fl.l_start  = 1073741826;
5241   fl.l_len    = 510;
5242   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5243
5244   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
5245   fl.l_start  = 1073741824;
5246   fl.l_len    = 2;
5247   fl.l_type   = F_UNLCK;
5248   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
5249
5250   close(fd);
5251   return 0;
5252 }
5253
5254 /*
5255  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5256  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5257  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
5258  * slowing down file operations.
5259  */
5260 int test_subdirectory_creation(void) {
5261 #define LEVELS 5
5262   char *path = strdup("test");
5263   char *dirs[LEVELS];
5264   int level;
5265   printf("info: testing subdirectory creation\n");
5266   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
5267     char *newpath = NULL;
5268     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5269       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
5270              path, strerror(errno));
5271       break;
5272     }
5273     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
5274     free(path);
5275     path = newpath;
5276   }
5277   return 0;
5278 }
5279
5280 /*
5281  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
5282  * KDE.
5283  */
5284 int test_symlinks(void) {
5285   printf("info: testing symlink creation\n");
5286   unlink("symlink");
5287   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
5288     printf("  error: Unable to create symlink\n");
5289   return 0;
5290 }
5291
5292 int main(int argc, char **argv) {
5293   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
5294   test_symlinks();
5295   test_subdirectory_creation();
5296 #ifdef TEST_SQLITE
5297   test_sqlite_open();
5298 #endif /* TEST_SQLITE */
5299   test_gcompris_locking();
5300   return 0;
5301 }
5302 </pre>
5303
5304 <p>When everything is working, it should print something like
5305 this:</p>
5306
5307 <pre>
5308 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5309 info: testing symlink creation
5310 info: testing subdirectory creation
5311 info: sqlite worked
5312 info: testing fcntl locking
5313   Read-locking 1 byte from 1073741824
5314   Read-locking 510 byte from 1073741826
5315   Unlocking 1 byte from 1073741824
5316   Write-locking 1 byte from 1073741824
5317   Write-locking 510 byte from 1073741826
5318   Unlocking 2 byte from 1073741824
5319 </pre>
5320
5321 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5322 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5323 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5324 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
5325 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5326 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5327 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5328 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
5329
5330 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5331 it. :)</p>
5332
5333 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5334 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5335 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
5336
5337       </div>
5338       <div class="tags">
5339
5340
5341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5342
5343
5344       </div>
5345     </div>
5346     <div class="padding"></div>
5347
5348     <div class="entry">
5349       <div class="title">
5350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
5351       </div>
5352       <div class="date">
5353          7th August 2010
5354       </div>
5355       <div class="body">
5356         <p>A few days ago, I
5357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
5358 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5359 while on the university network here at the University of Oslo, and
5360 noticed how much had to change to get it operational using the
5361 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
5362 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5363 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5364 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5365 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
5366
5367 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5368 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5369 university LDAP server for user and group and our active directory
5370 servers for Kerberos authentication.  All this without any
5371 configuration at all during installation.  My users home directory got
5372 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5373 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
5374 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5375 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5376 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
5377 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5378 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
5379 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5380 gave it a IP address.</p>
5381
5382 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5383 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
5384 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5385 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
5386 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5387 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
5388 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5389 uppercase version of $domain.</p>
5390
5391 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
5392 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
5393 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5394 the cause.  These are not properly configured during installation, and
5395 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5396 but SMB mounting still do not work. :(</p>
5397
5398 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5399 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5400 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5401 authentication.  It should also work out of the box in a Active
5402 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5403 with UID and GID values.</p>
5404
5405 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
5406 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5407
5408       </div>
5409       <div class="tags">
5410
5411
5412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5413
5414
5415       </div>
5416     </div>
5417     <div class="padding"></div>
5418
5419     <div class="entry">
5420       <div class="title">
5421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
5422       </div>
5423       <div class="date">
5424          3rd August 2010
5425       </div>
5426       <div class="body">
5427         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5428 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5429 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5430 hard it would be to integrate that profile into the university
5431 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
5432 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5433 servers.</p>
5434
5435 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5436 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5437 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5438 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5439 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5440 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5441 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5442 .uio.no.</p>
5443
5444 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5445 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5446 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5447 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5448 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5449 university servers.</p>
5450
5451 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5452 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5453 allow them to be inserted also into environments where the default
5454 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5455 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5456 uses.</p>
5457
5458       </div>
5459       <div class="tags">
5460
5461
5462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5463
5464
5465       </div>
5466     </div>
5467     <div class="padding"></div>
5468
5469     <div class="entry">
5470       <div class="title">
5471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
5472       </div>
5473       <div class="date">
5474         27th July 2010
5475       </div>
5476       <div class="body">
5477         <p>I discovered this while doing
5478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
5479 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
5480 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5481 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5482 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
5483
5484 <p>An example is from todays
5485 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
5486 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
5487 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
5488 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5489 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5490 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5491 because its dependencies are unavailable.</p>
5492
5493 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
5494
5495 <blockquote><pre>
5496 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5497  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
5498   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5499 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5500  dependency problems - leaving unconfigured
5501 </pre></blockquote>
5502
5503 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
5504 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
5505 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5506 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5507 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
5508 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5509 the failure of one package causes the problem to become worse because
5510 of dependency loops.</p>
5511
5512 <p>Thanks to
5513 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
5514 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
5515 dependencies
5516 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
5517 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
5518
5519 <p>Todays testing also exposed a bug in
5520 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
5521 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
5522 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5523 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
5524 it.</p>
5525
5526       </div>
5527       <div class="tags">
5528
5529
5530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5531
5532
5533       </div>
5534     </div>
5535     <div class="padding"></div>
5536
5537     <div class="entry">
5538       <div class="title">
5539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
5540       </div>
5541       <div class="date">
5542         27th July 2010
5543       </div>
5544       <div class="body">
5545         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
5546 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
5547 completed.</p>
5548
5549 <blockquote>
5550 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5551 release is to test the user application selection. To have a look,
5552 install the standalone profile and let the developers know if the set
5553 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5554 user application is missing, or if there are some applications that no
5555 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5556 Also, if a useful application is missing the translation for your
5557 language of choice, please let us know too.</p>
5558
5559 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5560 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5561 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
5562
5563 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
5564 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5565 much.</p>
5566
5567 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
5568
5569 <ul>
5570 <li>Everything from Debian Squeeze
5571 <ul>
5572   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
5573          combination with some new artwork
5574   <li>Web browser Iceweasel 3.5
5575   <li>OpenOffice.org 3.2
5576   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
5577   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
5578   <li>Image editor Gimp 2.6.10
5579   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
5580   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5581   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5582   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5583 </ul></li>
5584 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5585     Enabled for:
5586 <ul>
5587   <li>PAM
5588   <li>LDAP
5589   <li>IMAP
5590   <li>SMTP (sender verification)
5591 </ul>
5592 </li>
5593 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
5594 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5595     fetched from LDAP.</li>
5596 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
5597 <li>General cleanup (not finished)</li>
5598 </ul>
5599 <p>The following features are not working as they should</p>
5600
5601 <ul>
5602 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
5603     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5604     for testing.</li>
5605 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5606     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5607     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
5608 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
5609 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
5610 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
5611 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5612     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
5613 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5614     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5615     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
5616 <li>Some packages lack translations. See
5617     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5618     and help out with translations.</li>
5619 </ul>
5620
5621 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
5622
5623 <ul>
5624 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5625 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
5626 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5627 </ul>
5628 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
5629
5630 <ul>
5631 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5632 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
5633 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5634 </ul>
5635
5636 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5637 get closer to the final release.</p>
5638
5639 <p>The MD5SUM of these images are</p>
5640
5641 <ul>
5642 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5643 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5644 </ul>
5645
5646 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
5647 <ul>
5648 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
5649 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
5650 </ul>
5651 <p>How to report bugs:
5652 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
5653
5654 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
5655 </blockquote>
5656
5657       </div>
5658       <div class="tags">
5659
5660
5661         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5662
5663
5664       </div>
5665     </div>
5666     <div class="padding"></div>
5667
5668     <div class="entry">
5669       <div class="title">
5670         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
5671       </div>
5672       <div class="date">
5673         25th July 2010
5674       </div>
5675       <div class="body">
5676         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5677 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5678 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
5679 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5680 getting rid of password questions one at the time.</p>
5681
5682 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5683 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5684 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5685 to gain access to the users home directory on the file server.  This
5686 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5687 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5688 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
5689
5690 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5691 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5692 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
5693 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5694 up. :)</p>
5695
5696 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
5697 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5698 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
5699
5700 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5701 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5702 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5703 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5704 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5705 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
5706 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5707 release another day.</p>
5708
5709 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5710 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5711
5712       </div>
5713       <div class="tags">
5714
5715
5716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5717
5718
5719       </div>
5720     </div>
5721     <div class="padding"></div>
5722
5723     <div class="entry">
5724       <div class="title">
5725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
5726       </div>
5727       <div class="date">
5728         22nd July 2010
5729       </div>
5730       <div class="body">
5731         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5732 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5733 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5734 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5735 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5736 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5737 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
5738
5739 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5740 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5741 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5742 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5743 fornøyd.</p>
5744
5745 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5746 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5747 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
5748
5749 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5750 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5751 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5752 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5753 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
5754
5755       </div>
5756       <div class="tags">
5757
5758
5759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5760
5761
5762       </div>
5763     </div>
5764     <div class="padding"></div>
5765
5766     <div class="entry">
5767       <div class="title">
5768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
5769       </div>
5770       <div class="date">
5771         17th July 2010
5772       </div>
5773       <div class="body">
5774         <p>This is a
5775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
5776 on my
5777 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
5778 work</a> on
5779 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
5780 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
5781
5782 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5783 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5784 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
5785 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
5786
5787 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5788 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5789 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
5790
5791 <p><strong>powerdns</strong></p>
5792
5793 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
5794 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5795 the web.
5796
5797 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5798 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5799 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
5800 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5801 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5802 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
5803
5804 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5805 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
5806 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
5807 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
5808 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
5809 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
5810 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5811 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5812 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5813 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5814 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5815 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
5816 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5817 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5818 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
5819 ldapsearch commands could look like this:</p>
5820
5821 <blockquote><pre>
5822 ldapsearch -h ldap \
5823   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5824   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5825   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5826   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5827   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5828   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5829
5830 ldapsearch -h ldap \
5831   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5832   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
5833   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5834   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5835   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5836 </pre></blockquote>
5837
5838 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5839 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5840 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
5841 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5842 also exist.</p>
5843
5844 <blockquote><pre>
5845 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5846 objectclass: top
5847 objectclass: dnsdomain
5848 objectclass: domainrelatedobject
5849 dc: tjener
5850 arecord: 10.0.2.2
5851 associateddomain: tjener.intern
5852
5853 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5854 objectclass: top
5855 objectclass: dnsdomain2
5856 objectclass: domainrelatedobject
5857 dc: 2
5858 ptrrecord: tjener.intern
5859 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5860 </pre></blockquote>
5861
5862 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
5863 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
5864 same base as in the tree mode for a object with filter
5865 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
5866 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5867 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5868 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
5869 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
5870 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5871 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5872 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5873 instead.</p>
5874
5875 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5876 like this:</p>
5877
5878 <blockquote><pre>
5879 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5880   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
5881   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5882   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5883   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5884   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5885
5886 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5887   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5888 </pre></blockquote>
5889
5890 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5891 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5892 reverse lookups.</p>
5893
5894 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5895 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5896 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
5897 objectclass that provide the needed attributes.</p>
5898
5899 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5900 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
5901 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
5902
5903 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5904 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5905 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
5906 of structural object classes make it impossible to combine these
5907 classes with the object classes used by DHCP.</p>
5908
5909 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
5910 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5911 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5912 this case some unused attributes would have to be included as well
5913 (zonename and relativedomainname).</p>
5914
5915 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5916 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5917 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5918 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5919 defined something like this (using the attributes defined for
5920 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
5921
5922 <blockquote><pre>
5923 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
5924     SUP top
5925     AUXILIARY
5926     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5927           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5928           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5929           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5930           A6Record $ DNAMERecord
5931     ))
5932 </pre></blockquote>
5933
5934 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5935 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5936 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
5937 developers asking for their view on this schema and if they are
5938 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5939 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
5940
5941 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
5942
5943 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5944 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
5945 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5946 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5947 what is needed without having to read the source code.</p>
5948
5949 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5950 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5951 stored.  These are the relevant entries from
5952 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
5953
5954 <blockquote><pre>
5955 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
5956 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
5957 </pre></blockquote>
5958
5959 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5960 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
5961 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
5962 search result is this entry:</p>
5963
5964 <blockquote><pre>
5965 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5966 cn: dhcp
5967 objectClass: top
5968 objectClass: dhcpServer
5969 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5970 </pre></blockquote>
5971
5972 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5973 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
5974 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
5975 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
5976 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
5977 The search result is this entry:</p>
5978
5979 <blockquote><pre>
5980 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5981 cn: DHCP Config
5982 objectClass: top
5983 objectClass: dhcpService
5984 objectClass: dhcpOptions
5985 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5986 dhcpStatements: ddns-update-style none
5987 dhcpStatements: authoritative
5988 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5989 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5990 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5991 </pre></blockquote>
5992
5993 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
5994 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5995 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5996 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5997 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
5998 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
5999 details here because it is not relevant for the focus of my
6000 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
6001 related computer objects.</p>
6002
6003 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
6004 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
6005 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
6006 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
6007 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
6008 like:</p>
6009
6010 <blockquote><pre>
6011 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6012 cn: hostname
6013 objectClass: top
6014 objectClass: dhcpHost
6015 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6016 dhcpStatements: fixed-address hostname
6017 </pre></blockquote>
6018
6019 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
6020 The object classes need to have fixed names, and the configuration
6021 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
6022 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
6023 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
6024 it possible to group all host entries in a subtree next to the
6025 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
6026 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
6027 structural object class.
6028
6029 <p><strong>Conclusion</strong></p>
6030
6031 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
6032 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
6033 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
6034 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
6035 in the configuration.</p>
6036
6037 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
6038 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
6039 I guess one could implement ones own schema, as long as the
6040 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
6041 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
6042 structure.</p>
6043
6044 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
6045 this might work for Debian Edu:</p>
6046
6047 <blockquote><pre>
6048 ou=services
6049   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
6050     cn=dhcp (dhcpServer)
6051     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6052       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
6053         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6054     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
6055       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
6056         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
6057     ou=machines - PowerDNS base points here
6058       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
6059 </pre></blockquote>
6060
6061 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
6062 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
6063 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
6064 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
6065
6066 <p>The combined object under the machines subtree would look something
6067 like this:</p>
6068
6069 <blockquote><pre>
6070 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6071 dc: hostname
6072 objectClass: top
6073 objectClass: dhcpHost
6074 objectclass: domainrelatedobject
6075 objectclass: dnsDomainAux
6076 associateddomain: hostname.intern
6077 arecord: 10.11.12.13
6078 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6079 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
6080 </pre></blockquote>
6081
6082 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
6083 machine, as long as the required attributes are available in a
6084 auxiliary object class.</p>
6085
6086       </div>
6087       <div class="tags">
6088
6089
6090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6091
6092
6093       </div>
6094     </div>
6095     <div class="padding"></div>
6096
6097     <div class="entry">
6098       <div class="title">
6099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
6100       </div>
6101       <div class="date">
6102         14th July 2010
6103       </div>
6104       <div class="body">
6105         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
6106 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
6107 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
6108 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
6109 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
6110
6111 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
6112 information finally found a solution that seem to work.</p>
6113
6114 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
6115 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
6116 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
6117 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
6118 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
6119 to a slave DNS server.</p>
6120
6121 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
6122 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
6123 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
6124 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
6125 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
6126 seem to work.</p>
6127
6128 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
6129 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
6130 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
6131 this:</p>
6132
6133 <blockquote><pre>
6134   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6135   cn: hostname
6136   objectClass: dhcphost
6137   objectclass: domainrelatedobject
6138   objectclass: dnsdomainaux
6139   associateddomain: hostname.intern
6140   arecord: 10.11.12.13
6141   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
6142   dhcpstatements: fixed-address hostname
6143   ldapconfigsound: Y
6144 </pre></blockquote>
6145
6146 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
6147 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6148 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
6149 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
6150
6151 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6152 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6153 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
6154 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
6155 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6156 (which probably should be renamed to be more related to the new
6157 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6158 might be a good place to put it.</p>
6159
6160 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6161 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6162
6163       </div>
6164       <div class="tags">
6165
6166
6167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6168
6169
6170       </div>
6171     </div>
6172     <div class="padding"></div>
6173
6174     <div class="entry">
6175       <div class="title">
6176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
6177       </div>
6178       <div class="date">
6179         11th July 2010
6180       </div>
6181       <div class="body">
6182         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6183 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6184 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6185 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
6186
6187 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6188 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
6189 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6190 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6191 LTSP clients.</p>
6192
6193 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6194 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6195 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
6196
6197 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6198 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6199 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
6200
6201 <blockquote><pre>
6202 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6203 #
6204 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6205 #
6206 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6207 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6208 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6209 #
6210 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6211 # existence of attribute names.
6212 #
6213 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6214 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6215 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6216 #
6217 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6218 # configuration settings.  Something like this should work:
6219 #
6220 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
6221 #     SUP top
6222 #     AUXILIARY
6223 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6224
6225 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6226 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
6227     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6228     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
6229         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
6230         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
6231             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
6232             # Remove prefix and convert to upper case
6233             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
6234             # bass value on to clients
6235             eval "$attr=$value; export $attr"
6236         done
6237     done
6238 fi
6239 </pre></blockquote>
6240
6241 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
6242 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6243 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6244 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6245 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
6246
6247 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6248 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6249
6250 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6251 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6252 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
6253 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
6254 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
6255 personal home page over at redhat.com.</p>
6256
6257       </div>
6258       <div class="tags">
6259
6260
6261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6262
6263
6264       </div>
6265     </div>
6266     <div class="padding"></div>
6267
6268     <div class="entry">
6269       <div class="title">
6270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
6271       </div>
6272       <div class="date">
6273          9th July 2010
6274       </div>
6275       <div class="body">
6276         <p>Since
6277 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
6278 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6279 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
6280 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
6281 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6282 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
6283 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6284 LDAP with my test user yet.  It is
6285 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
6286 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
6287 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
6288 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6289 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
6290
6291       </div>
6292       <div class="tags">
6293
6294
6295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6296
6297
6298       </div>
6299     </div>
6300     <div class="padding"></div>
6301
6302     <div class="entry">
6303       <div class="title">
6304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
6305       </div>
6306       <div class="date">
6307          1st July 2010
6308       </div>
6309       <div class="body">
6310         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
6311 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
6312 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6313 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6314 This is possible by caching passwords and directory information (user
6315 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6316 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6317 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6318 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
6319
6320 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6321
6322 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
6323 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6324 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
6325 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
6326 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6327 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
6328 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6329 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6330 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
6331 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6332 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
6333 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
6334 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6335 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
6336 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
6337
6338 <p>These packages need to be installed and configured</p>
6339
6340 <blockquote><pre>
6341 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6342 </pre></blockquote>
6343
6344 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6345 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
6346 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6347 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
6348 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6349 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6350 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6351 on how to get this working.</p>
6352
6353 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6354 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
6355 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6356 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
6357 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6358 instructions I found in the
6359 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
6360 instructions by Flyn Computing.</p>
6361
6362 <blockquote><pre>
6363         debug-level             0
6364         reload-count            unlimited
6365         paranoia                no
6366
6367         enable-cache            passwd          yes
6368         positive-time-to-live   passwd          2592000
6369         negative-time-to-live   passwd          20
6370         suggested-size          passwd          211
6371         check-files             passwd          yes
6372         persistent              passwd          yes
6373         shared                  passwd          yes
6374         max-db-size             passwd          33554432
6375         auto-propagate          passwd          yes
6376
6377         enable-cache            group           yes
6378         positive-time-to-live   group           2592000
6379         negative-time-to-live   group           20
6380         suggested-size          group           211
6381         check-files             group           yes
6382         persistent              group           yes
6383         shared                  group           yes
6384         max-db-size             group           33554432
6385         auto-propagate          group           yes
6386
6387         enable-cache            hosts           no
6388         positive-time-to-live   hosts           2592000
6389         negative-time-to-live   hosts           20
6390         suggested-size          hosts           211
6391         check-files             hosts           yes
6392         persistent              hosts           yes
6393         shared                  hosts           yes
6394         max-db-size             hosts           33554432
6395
6396         enable-cache            services        yes
6397         positive-time-to-live   services        2592000
6398         negative-time-to-live   services        20
6399         suggested-size          services        211
6400         check-files             services        yes
6401         persistent              services        yes
6402         shared                  services        yes
6403         max-db-size             services        33554432
6404 </pre></blockquote>
6405
6406 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6407 automatically like the one provided in
6408 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
6409 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6410 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
6411 look like this:</p>
6412
6413 <blockquote><pre>
6414 passwd:         files ldap
6415 group:          files ldap
6416 shadow:         files ldap
6417 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6418 networks:       files
6419 protocols:      files
6420 services:       files
6421 ethers:         files
6422 rpc:            files
6423 netgroup:       files ldap
6424 </pre></blockquote>
6425
6426 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6427 shadow and netgroup.</p>
6428
6429 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6430 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6431 directory created and have the password as well as user and group
6432 attributes cached.
6433
6434 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6435   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
6436
6437 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6438 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
6439 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6440 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
6441 discovered sssd.</p>
6442
6443 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
6444
6445 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
6446 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6447 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
6448 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
6449 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6450 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
6451 information into one package, and remove the need for nscd and
6452 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
6453 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6454 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
6455 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
6456 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6457 version 1.2 is now in testing.
6458
6459 <p>These packages need to be installed and configured to get the
6460 roaming setup I want</p>
6461
6462 <blockquote><pre>
6463 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6464 </pre></blockquote>
6465
6466 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6467 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
6468
6469 <blockquote><pre>
6470 [sssd]
6471 config_file_version = 2
6472 reconnection_retries = 3
6473 sbus_timeout = 30
6474 services = nss, pam
6475 domains = INTERN
6476
6477 [nss]
6478 filter_groups = root
6479 filter_users = root
6480 reconnection_retries = 3
6481
6482 [pam]
6483 reconnection_retries = 3
6484
6485 [domain/INTERN]
6486 enumerate = false
6487 cache_credentials = true
6488
6489 id_provider = ldap
6490 auth_provider = ldap
6491 chpass_provider = ldap
6492
6493 ldap_uri = ldap://ldap
6494 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6495 ldap_tls_reqcert = never
6496 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6497 </pre></blockquote>
6498
6499 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
6500 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
6501
6502 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6503 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6504 modify it manually.</p>
6505
6506 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6507 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6508
6509       </div>
6510       <div class="tags">
6511
6512
6513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6514
6515
6516       </div>
6517     </div>
6518     <div class="padding"></div>
6519
6520     <div class="entry">
6521       <div class="title">
6522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
6523       </div>
6524       <div class="date">
6525         28th June 2010
6526       </div>
6527       <div class="body">
6528         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6529 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6530 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
6531 Debian/Squeeze and Lenny is
6532 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
6533 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6534 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
6535 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6536 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
6537 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
6538
6539 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
6540 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
6541 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6542 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
6543 released.</p>
6544
6545 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
6546 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6547 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
6548 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
6549
6550 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6551 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6552
6553 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6554 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
6555 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
6556 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
6557 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
6558
6559       </div>
6560       <div class="tags">
6561
6562
6563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6564
6565
6566       </div>
6567     </div>
6568     <div class="padding"></div>
6569
6570     <div class="entry">
6571       <div class="title">
6572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
6573       </div>
6574       <div class="date">
6575         24th June 2010
6576       </div>
6577       <div class="body">
6578         <p>A while back, I
6579 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
6580 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
6581 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6582 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
6583
6584 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6585 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6586 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6587 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
6588
6589 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6590 without also changing the assigned number for the object class, and I
6591 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6592 Debian Edu.</p>
6593
6594 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6595 the
6596 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
6597 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6598 available today from IETF.</p>
6599
6600 <pre>
6601 --- dhcp.schema    (revision 65192)
6602 +++ dhcp.schema    (working copy)
6603 @@ -376,7 +376,7 @@
6604  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6605         NAME 'dhcpHost'
6606         DESC 'This represents information about a particular client'
6607 -       SUP top
6608 +       SUP top AUXILIARY
6609         MUST cn
6610         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6611         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
6612 </pre>
6613
6614 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6615 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6616 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
6617
6618 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6619 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6620
6621       </div>
6622       <div class="tags">
6623
6624
6625         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6626
6627
6628       </div>
6629     </div>
6630     <div class="padding"></div>
6631
6632     <div class="entry">
6633       <div class="title">
6634         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
6635       </div>
6636       <div class="date">
6637         16th June 2010
6638       </div>
6639       <div class="body">
6640         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6641 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
6642 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6643 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6644 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6645 this:
6646
6647 <blockquote><pre>
6648 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6649 tasksel --new-install
6650 </pre></blockquote>
6651
6652 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6653 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6654 any output what so ever.
6655
6656 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6657 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6658 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6659 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6660 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6661 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
6662 code like this:
6663
6664 <blockquote><pre>
6665 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6666 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
6667 $cmd
6668 </pre></blockquote>
6669
6670 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
6671 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6672 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6673 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
6674 laptop task and all packages with priority standard , required and
6675 important, just like tasksel would have done it during
6676 installation.</p>
6677
6678 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6679 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6680 like this.</p>
6681
6682       </div>
6683       <div class="tags">
6684
6685
6686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6687
6688
6689       </div>
6690     </div>
6691     <div class="padding"></div>
6692
6693     <div class="entry">
6694       <div class="title">
6695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
6696       </div>
6697       <div class="date">
6698         12th June 2010
6699       </div>
6700       <div class="body">
6701         <p>Veldig glad for å oppdage via
6702 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
6703 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6704 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6705 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
6706 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6707 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6708 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6709 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6710 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6711 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6712 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6713 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
6714 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6715 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6716 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6717 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6718 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6719 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
6720 anstrenge oss for å beholde.</p>
6721
6722       </div>
6723       <div class="tags">
6724
6725
6726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6727
6728
6729       </div>
6730     </div>
6731     <div class="padding"></div>
6732
6733     <div class="entry">
6734       <div class="title">
6735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
6736       </div>
6737       <div class="date">
6738          9th June 2010
6739       </div>
6740       <div class="body">
6741         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
6742 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6743 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
6744 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
6745 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
6746 blygsel:</p>
6747
6748 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6749 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6750 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6751 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6752 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6753 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
6754
6755 <p>En <a
6756 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
6757 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6758 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6759 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6760 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
6761 nettet sendte meg til
6762 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
6763 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
6764
6765 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6766 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6767 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6768 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6769 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
6770
6771 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6772 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6773 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6774 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6775 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6776 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6777 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6778 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6779 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6780
6781 <blockquote>
6782 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6783 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6784 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6785 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6786 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6787 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6788 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6789 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
6790
6791 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6792 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6793 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6794 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6795 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6796 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6797 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6798 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6799 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6800 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
6801
6802 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6803 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6804 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6805 administrasjon av brukarar.</p>
6806
6807 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6808 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6809 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6810 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6811 arbeid.</p>
6812 </blockquote>
6813
6814 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6815 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
6816 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6817 minner.</p>
6818
6819       </div>
6820       <div class="tags">
6821
6822
6823         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6824
6825
6826       </div>
6827     </div>
6828     <div class="padding"></div>
6829
6830     <div class="entry">
6831       <div class="title">
6832         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
6833       </div>
6834       <div class="date">
6835         21st May 2010
6836       </div>
6837       <div class="body">
6838         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6839 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
6840 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6841 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
6842
6843 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6844 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6845 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
6846
6847 <pre>
6848 Flytoget Airport Express Train
6849
6850 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
6851 Kategori         : Voksen
6852 Pris             : Nok 170,00
6853 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6854 Betaling         : Kontant
6855 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
6856 Utstedt:         : 08.05.10
6857 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
6858 Billetttype      : Enkeltbillett
6859
6860 102-1015-100508-48382-01-08
6861 </pre>
6862
6863 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6864 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
6865 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6866 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6867 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6868 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
6869
6870 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6871 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6872 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
6873
6874 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
6875
6876 <pre>
6877 Romnummer 727
6878 Hurtigruten
6879 Midnatsol
6880 Reinholdtsen
6881 Petter
6882 Bookingno: SAX69   0742193
6883 Harstad-Bergen
6884 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6885 Lugar fra Risøyhamn
6886 Kost: FRO=4
6887 </pre>
6888
6889 <p>På selve magnetstripen er innholdet
6890 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
6891 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
6892
6893       </div>
6894       <div class="tags">
6895
6896
6897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6898
6899
6900       </div>
6901     </div>
6902     <div class="padding"></div>
6903
6904     <div class="entry">
6905       <div class="title">
6906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
6907       </div>
6908       <div class="date">
6909         19th May 2010
6910       </div>
6911       <div class="body">
6912         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6913 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
6914 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
6915 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
6916 into unstable.  The
6917 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
6918 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6919 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
6920 passed NEW on Monday.  In addition, the
6921 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
6922 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6923 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
6924
6925 <p>This collection of packages allow for two different setups for
6926 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6927 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6928 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6929 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
6930 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
6931 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6932 care of the caching of passwords and group information.</p>
6933
6934 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6935 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6936 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
6937 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6938 find time to make sure the next release will include both the
6939 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
6940 and I am sure we will find a good solution.</p>
6941
6942 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6943 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6944 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6945 cache the password for offline checking, as well as caching group
6946 memberhips and other relevant LDAP information.  The
6947 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6948 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6949 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
6950 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6951 to have users in a path that is used for the same users home directory
6952 on the home directory servers.</p>
6953
6954 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6955 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6956 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
6957 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6958 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
6959 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
6960
6961 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6962 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
6963
6964       </div>
6965       <div class="tags">
6966
6967
6968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6969
6970
6971       </div>
6972     </div>
6973     <div class="padding"></div>
6974
6975     <div class="entry">
6976       <div class="title">
6977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
6978       </div>
6979       <div class="date">
6980         13th May 2010
6981       </div>
6982       <div class="body">
6983         <p>The last few days a new boot system called
6984 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
6985 has been
6986 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
6987
6988 to the free software world.  I have not yet had time to play around
6989 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6990 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
6991 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6992 based boot system.  Tollef is
6993 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
6994 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
6995 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6996 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6997 at the moment do not.</p>
6998
6999 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
7000 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
7001 some new kernel features enabled to function properly.  This means
7002 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
7003 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
7004 way forward.</p>
7005
7006 <p>In the mean time, based on the
7007 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
7008 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
7009 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
7010 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
7011 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
7012 new version of the sysvinit package implementing this change is
7013 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
7014 with parallel booting enabled by default.</p>
7015
7016       </div>
7017       <div class="tags">
7018
7019
7020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7021
7022
7023       </div>
7024     </div>
7025     <div class="padding"></div>
7026
7027     <div class="entry">
7028       <div class="title">
7029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
7030       </div>
7031       <div class="date">
7032          2nd May 2010
7033       </div>
7034       <div class="body">
7035         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
7036 create a new user with an expired password, and thus force the user to
7037 change the password on the first login attempt.</p>
7038
7039 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
7040 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
7041 and password aging information is available in /etc/shadow, but
7042 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
7043 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
7044
7045 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
7046 settings in /etc/shadow:</p>
7047
7048 <blockquote><pre>
7049 root@tjener:~# chage -l test
7050 Last password change                                    : May 02, 2010
7051 Password expires                                        : never
7052 Password inactive                                       : never
7053 Account expires                                         : never
7054 Minimum number of days between password change          : 0
7055 Maximum number of days between password change          : 99999
7056 Number of days of warning before password expires       : 7
7057 root@tjener:~#
7058 </pre></blockquote>
7059
7060 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
7061 account, is to change the date of the last password change to the
7062 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
7063 to the difference in days between that date and today.  To make it
7064 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
7065 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
7066
7067 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
7068 intended:</p>
7069
7070 <blockquote><pre>
7071 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
7072 root@tjener:~# chage -l test
7073 Last password change                                    : Jan 02, 1970
7074 Password expires                                        : never
7075 Password inactive                                       : never
7076 Account expires                                         : never
7077 Minimum number of days between password change          : 0
7078 Maximum number of days between password change          : 10950
7079 Number of days of warning before password expires       : 7
7080 root@tjener:~#
7081 </pre></blockquote>
7082
7083 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
7084 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
7085 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
7086
7087 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
7088 sure only the user itself have the account password?</p>
7089
7090 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
7091 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7092
7093 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
7094 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
7095 last password change to zero (0) will force the password to be changed
7096 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
7097 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
7098 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
7099 tested it on Lenny yet.</p>
7100
7101 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
7102 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
7103 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
7104 change.</p>
7105
7106       </div>
7107       <div class="tags">
7108
7109
7110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7111
7112
7113       </div>
7114     </div>
7115     <div class="padding"></div>
7116
7117     <div class="entry">
7118       <div class="title">
7119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
7120       </div>
7121       <div class="date">
7122         28th April 2010
7123       </div>
7124       <div class="body">
7125         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
7126 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
7127 handle stationary computers, and less suited for computers that come
7128 and go.</p>
7129
7130 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
7131 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
7132 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
7133 The setup would consist of the following:</p>
7134
7135 <ul>
7136
7137  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
7138    the laptop is requested and a local home directory is set up for
7139    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
7140    server.  This allow the user to work also when offline.  The
7141    central home directory can be available in a subdirectory on
7142    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
7143    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
7144    and unmounted when the machine is taken away (network down,
7145    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
7146    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
7147    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
7148    the fish protocol in KDE?</li>
7149
7150  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
7151    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
7152    to cache the password for offline checking when the machine unable
7153    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
7154    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
7155    or the Fedora developed
7156    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
7157    Security Services Daemon</a> packages.</li>
7158
7159  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
7160    using a shared directory in both the local and the central home
7161    directory, using unison.</li>
7162
7163  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
7164    their existence on the local network, and should then work out of
7165    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
7166    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
7167    implemented.</li>
7168
7169  <li>For users that should have local root access to their laptop,
7170    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
7171
7172  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
7173    cached on the client, but given that there are entries for the
7174    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
7175
7176 </ul>
7177
7178 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
7179 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
7180 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
7181 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
7182 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
7183 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
7184 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
7185 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
7186 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
7187
7188 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
7189 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
7190
7191       </div>
7192       <div class="tags">
7193
7194
7195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7196
7197
7198       </div>
7199     </div>
7200     <div class="padding"></div>
7201
7202     <div class="entry">
7203       <div class="title">
7204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
7205       </div>
7206       <div class="date">
7207         19th April 2010
7208       </div>
7209       <div class="body">
7210         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
7211 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
7212 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
7213 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
7214 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
7215 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
7216 restrictions on the web, for example from
7217 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
7218 epub-version from
7219 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
7220 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
7221 strongly recommend this book.</p>
7222
7223       </div>
7224       <div class="tags">
7225
7226
7227         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7228
7229
7230       </div>
7231     </div>
7232     <div class="padding"></div>
7233
7234     <div class="entry">
7235       <div class="title">
7236         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
7237       </div>
7238       <div class="date">
7239         14th April 2010
7240       </div>
7241       <div class="body">
7242         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
7243 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
7244 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
7245 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
7246 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
7247 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
7248 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
7249 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
7250 users and cryptographic keys instead.</p>
7251
7252 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
7253 Kerberos implementation for Debian where one can control the
7254 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
7255 school administration will have to maintain access control using flat
7256 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
7257
7258 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
7259 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
7260
7261 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
7262 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
7263 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
7264 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
7265 to work properly.</p>
7266
7267 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
7268 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
7269 configuration and integration.  A natural starting point would be
7270 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
7271 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
7272 time.</p>
7273
7274 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
7275 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
7276 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
7277 up in a few days.</p>
7278
7279       </div>
7280       <div class="tags">
7281
7282
7283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7284
7285
7286       </div>
7287     </div>
7288     <div class="padding"></div>
7289
7290     <div class="entry">
7291       <div class="title">
7292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
7293       </div>
7294       <div class="date">
7295          6th March 2010
7296       </div>
7297       <div class="body">
7298         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
7299 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
7300 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
7301 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
7302 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
7303 Today, this finally paid off.</p>
7304
7305 <p>The framework for this feature was today commited to the git
7306 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
7307 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
7308 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
7309
7310 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
7311 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
7312 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
7313 a generic way that work with all display managers using this
7314 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
7315 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
7316
7317       </div>
7318       <div class="tags">
7319
7320
7321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7322
7323
7324       </div>
7325     </div>
7326     <div class="padding"></div>
7327
7328     <div class="entry">
7329       <div class="title">
7330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
7331       </div>
7332       <div class="date">
7333          3rd March 2010
7334       </div>
7335       <div class="body">
7336         <p>Den norske bokbransjen har
7337 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
7338 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
7339 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
7340 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
7341 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
7342 eller nei.
7343 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
7344 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
7345 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
7346 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
7347 gjerne gjøre for min del.</p>
7348
7349 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
7350 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
7351 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7352 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7353 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7354 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7355 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
7356
7357 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7358 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7359 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7360 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7361 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7362 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
7363 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7364 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7365 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
7366 der</a> for å se hva de har.
7367
7368       </div>
7369       <div class="tags">
7370
7371
7372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7373
7374
7375       </div>
7376     </div>
7377     <div class="padding"></div>
7378
7379     <div class="entry">
7380       <div class="title">
7381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
7382       </div>
7383       <div class="date">
7384         11th February 2010
7385       </div>
7386       <div class="body">
7387         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7388 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
7389 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
7390 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
7391 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7392 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7393 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
7394
7395 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
7396
7397 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
7398 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
7399 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7400 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
7401
7402       </div>
7403       <div class="tags">
7404
7405
7406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7407
7408
7409       </div>
7410     </div>
7411     <div class="padding"></div>
7412
7413     <div class="entry">
7414       <div class="title">
7415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
7416       </div>
7417       <div class="date">
7418         29th January 2010
7419       </div>
7420       <div class="body">
7421         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7422 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
7423 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7424 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
7425
7426 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7427 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7428 til artikkelen og
7429 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
7430 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
7431
7432 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7433 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7434 platforme.</blockquote></p>
7435
7436 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
7437
7438       </div>
7439       <div class="tags">
7440
7441
7442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7443
7444
7445       </div>
7446     </div>
7447     <div class="padding"></div>
7448
7449     <div class="entry">
7450       <div class="title">
7451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
7452       </div>
7453       <div class="date">
7454         27th January 2010
7455       </div>
7456       <div class="body">
7457         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7458 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7459 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7460 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
7461 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7462 further.</p>
7463
7464 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7465 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
7466 configured to be a server for the
7467 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
7468 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
7469 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7470 work.  In short, the system provide a centralised collector of
7471 information about the computers on the network, and a client on each
7472 computer submitting information to this collector.  This allow for
7473 automatic information on which packages are installed on each machine,
7474 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7475 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
7476 and Nagios configuration.</p>
7477
7478 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
7479 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7480 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7481 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
7482
7483 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7484 automatically monitored for network presence (ping and any network
7485 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
7486 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7487 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7488 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7489 the machine.</p>
7490
7491 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7492 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7493 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7494 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
7495
7496 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7497 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
7498 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7499 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
7500 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
7501 everything is taken care of.</p>
7502
7503       </div>
7504       <div class="tags">
7505
7506
7507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
7508
7509
7510       </div>
7511     </div>
7512     <div class="padding"></div>
7513
7514     <div class="entry">
7515       <div class="title">
7516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
7517       </div>
7518       <div class="date">
7519         30th December 2009
7520       </div>
7521       <div class="body">
7522         <p>Via Slashdot fant jeg en
7523 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
7524 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
7525 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7526 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7527 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
7528
7529 <p>Oppdatering: Kom over
7530 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
7531 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7532 på flyplassene.</p>
7533
7534       </div>
7535       <div class="tags">
7536
7537
7538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7539
7540
7541       </div>
7542     </div>
7543     <div class="padding"></div>
7544
7545     <div class="entry">
7546       <div class="title">
7547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
7548       </div>
7549       <div class="date">
7550         17th December 2009
7551       </div>
7552       <div class="body">
7553         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7554 av en avgjørelse på årsmøtet i
7555 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
7556 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7557 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
7558 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7559 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7560 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
7561 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
7562 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7563 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7564 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7565 til å arrangere
7566 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
7567 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
7568 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7569 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7570 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7571 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7572 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
7573 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7574 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7575 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
7576 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
7577 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
7578 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7579 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7580 Resten er historie. :)</p>
7581
7582       </div>
7583       <div class="tags">
7584
7585
7586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7587
7588
7589       </div>
7590     </div>
7591     <div class="padding"></div>
7592
7593     <div class="entry">
7594       <div class="title">
7595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
7596       </div>
7597       <div class="date">
7598          8th December 2009
7599       </div>
7600       <div class="body">
7601         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7602 TV.  Foredraget om
7603 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
7604 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7605 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7606 teksting av video skulle gjøres.</p>
7607
7608 <p>NUUG har vært involvert i
7609 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
7610 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7611 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
7612
7613 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7614 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7615 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7616 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7617 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
7618
7619       </div>
7620       <div class="tags">
7621
7622
7623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7624
7625
7626       </div>
7627     </div>
7628     <div class="padding"></div>
7629
7630     <div class="entry">
7631       <div class="title">
7632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
7633       </div>
7634       <div class="date">
7635         12th November 2009
7636       </div>
7637       <div class="body">
7638         <p>Dagens
7639 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
7640 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7641 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7642 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7643 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7644 interesse.</p>
7645
7646 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
7647 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
7648 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7649 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
7650 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7651 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7652 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7653 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
7654 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7655 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
7656
7657 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7658 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7659 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
7660 nok fortsette å bruke data fra
7661 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
7662 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7663 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
7664
7665 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7666 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
7667 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
7668 er ubrukelig til dette.</p>
7669
7670 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7671 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
7672 nye i stedet</a>.</p>
7673
7674       </div>
7675       <div class="tags">
7676
7677
7678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7679
7680
7681       </div>
7682     </div>
7683     <div class="padding"></div>
7684
7685     <div class="entry">
7686       <div class="title">
7687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
7688       </div>
7689       <div class="date">
7690          6th November 2009
7691       </div>
7692       <div class="body">
7693         <p>Det er svært gledelig å se at
7694 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
7695 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
7696 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
7697 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7698 behandlet, som har
7699 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
7700 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
7701 Polen.</p>
7702
7703 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7704 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7705 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
7706 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7707 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7708 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
7709 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
7710 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7711 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
7712 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7713 publiserer, ikke noen andre.</p>
7714
7715 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7716 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
7717
7718       </div>
7719       <div class="tags">
7720
7721
7722         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7723
7724
7725       </div>
7726     </div>
7727     <div class="padding"></div>
7728
7729     <div class="entry">
7730       <div class="title">
7731         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
7732       </div>
7733       <div class="date">
7734         10th October 2009
7735       </div>
7736       <div class="body">
7737         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
7738 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7739 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7740 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
7741 resultatet fra den rettsaken.</p>
7742
7743 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7744 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7745 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7746 sensur".  Jeg tok en titt på
7747 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
7748 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7749 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7750 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
7751 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7752 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
7753 korrekt sitert.</p>
7754
7755 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
7756 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7757 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7758 musikkbransjenes egne tall?  De har
7759 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
7760 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7761 bruk av musikk.</p>
7762
7763       </div>
7764       <div class="tags">
7765
7766
7767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7768
7769
7770       </div>
7771     </div>
7772     <div class="padding"></div>
7773
7774     <div class="entry">
7775       <div class="title">
7776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
7777       </div>
7778       <div class="date">
7779         23rd September 2009
7780       </div>
7781       <div class="body">
7782         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7783 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
7784 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7785 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7786 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7787 en
7788 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
7789 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7790 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
7791 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
7792 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
7793 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7794 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
7795 papirbøker.</p>
7796
7797 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7798 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7799 DRM må anses som et kjøp.</p>
7800
7801       </div>
7802       <div class="tags">
7803
7804
7805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7806
7807
7808       </div>
7809     </div>
7810     <div class="padding"></div>
7811
7812     <div class="entry">
7813       <div class="title">
7814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
7815       </div>
7816       <div class="date">
7817         23rd August 2009
7818       </div>
7819       <div class="body">
7820         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7821 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7822 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7823 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7824 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
7825
7826 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7827 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7828 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7829 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
7830
7831 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7832 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7833 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7834 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7835 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7836 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
7837 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7838 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
7839
7840 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7841 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7842 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7843 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7844 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
7845 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7846 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7847 ikke har sjøkart i båten.</p>
7848
7849 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7850 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7851 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7852 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7853 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
7854 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7855 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
7856
7857 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7858 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7859 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
7860 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
7861 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
7862
7863 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
7864 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7865 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
7866
7867 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7868 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7869 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
7870 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
7871 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7872 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
7873
7874       </div>
7875       <div class="tags">
7876
7877
7878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7879
7880
7881       </div>
7882     </div>
7883     <div class="padding"></div>
7884
7885     <div class="entry">
7886       <div class="title">
7887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
7888       </div>
7889       <div class="date">
7890         12th August 2009
7891       </div>
7892       <div class="body">
7893         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7894 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7895 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
7896 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
7897
7898 <table>
7899 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7900 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7901 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
7902 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
7903 </table>
7904
7905 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
7906 got these numbers:</p>
7907
7908 <table>
7909 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7910 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
7911 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
7912 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
7913 </table>
7914
7915 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
7916
7917 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
7918 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7919 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
7920 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7921 search done from a machine here in Norway.</p>
7922
7923
7924 <table>
7925 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7926 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
7927 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
7928 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
7929 </table>
7930
7931 <p>And with 'site:no':
7932
7933 <table>
7934 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
7935 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
7936 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
7937 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
7938 </table>
7939
7940 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
7941 numbers.</p>
7942
7943       </div>
7944       <div class="tags">
7945
7946
7947         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7948
7949
7950       </div>
7951     </div>
7952     <div class="padding"></div>
7953
7954     <div class="entry">
7955       <div class="title">
7956         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
7957       </div>
7958       <div class="date">
7959          8th August 2009
7960       </div>
7961       <div class="body">
7962         <p>According to <a
7963 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
7964 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
7965 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
7966 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7967 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7968 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
7969 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7970 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
7971 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7972 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
7973
7974 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7975 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
7976 seminar this autumn.</p>
7977
7978       </div>
7979       <div class="tags">
7980
7981
7982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7983
7984
7985       </div>
7986     </div>
7987     <div class="padding"></div>
7988
7989     <div class="entry">
7990       <div class="title">
7991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
7992       </div>
7993       <div class="date">
7994         27th July 2009
7995       </div>
7996       <div class="body">
7997         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7998 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7999 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
8000 conclude work me and others have been doing for the last three days.
8001 It feels great to see this finally part of the default Debian
8002 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
8003 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
8004
8005 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
8006 fixing the more fundamental problem of handing the event based
8007 non-predictable kernel in the early boot.</p>
8008
8009       </div>
8010       <div class="tags">
8011
8012
8013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8014
8015
8016       </div>
8017     </div>
8018     <div class="padding"></div>
8019
8020     <div class="entry">
8021       <div class="title">
8022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
8023       </div>
8024       <div class="date">
8025         22nd July 2009
8026       </div>
8027       <div class="body">
8028         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
8029 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
8030 take over the package and become the new upstream.  The number of
8031 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
8032 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
8033 the package up to date.</p>
8034
8035 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
8036 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
8037 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
8038 and Fedora), based on the patches currently in use in these
8039 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
8040 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
8041 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
8042 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
8043 development there.  The project is registered and currently waiting
8044 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
8045 approved, we will import the old versions from svn and continue
8046 working on the future release.</p>
8047
8048 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
8049 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
8050
8051       </div>
8052       <div class="tags">
8053
8054
8055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8056
8057
8058       </div>
8059     </div>
8060     <div class="padding"></div>
8061
8062     <div class="entry">
8063       <div class="title">
8064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
8065       </div>
8066       <div class="date">
8067          9th July 2009
8068       </div>
8069       <div class="body">
8070         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
8071 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8072 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
8073 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
8074 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
8075 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
8076 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
8077 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
8078 UTKAST</a>".</p>
8079
8080 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8081 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
8082 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8083 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8084 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
8085 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8086 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
8087 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8088 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8089 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
8090
8091       </div>
8092       <div class="tags">
8093
8094
8095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8096
8097
8098       </div>
8099     </div>
8100     <div class="padding"></div>
8101
8102     <div class="entry">
8103       <div class="title">
8104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
8105       </div>
8106       <div class="date">
8107          6th July 2009
8108       </div>
8109       <div class="body">
8110         <p>Jeg ble glad da regjeringen
8111 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
8112 versjon 2 av
8113 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
8114 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
8115 faktisk var vedtatt etter
8116 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
8117 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8118 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8119 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8120 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8121 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
8122 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8123 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8124 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8125 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
8126 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
8127 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8128 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8129 lyden.</p>
8130
8131 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8132 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8133 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8134 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8135 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
8136 mot dette i
8137 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
8138 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
8139
8140 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
8141 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
8142 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
8143 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
8144
8145       </div>
8146       <div class="tags">
8147
8148
8149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8150
8151
8152       </div>
8153     </div>
8154     <div class="padding"></div>
8155
8156     <div class="entry">
8157       <div class="title">
8158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
8159       </div>
8160       <div class="date">
8161         17th June 2009
8162       </div>
8163       <div class="body">
8164         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
8165 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
8166 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
8167 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
8168 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
8169 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
8170 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
8171 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
8172 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
8173 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
8174 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
8175 stemmene har vært oppbevart.</p>
8176
8177 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
8178 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
8179 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
8180 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
8181 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
8182 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
8183 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
8184 innført.</p>
8185
8186 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
8187 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
8188 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
8189 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
8190 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
8191 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
8192 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
8193
8194       </div>
8195       <div class="tags">
8196
8197
8198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8199
8200
8201       </div>
8202     </div>
8203     <div class="padding"></div>
8204
8205     <div class="entry">
8206       <div class="title">
8207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
8208       </div>
8209       <div class="date">
8210         19th May 2009
8211       </div>
8212       <div class="body">
8213         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
8214 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
8215 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
8216 uttalelsene som er kommet inn til
8217 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
8218 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
8219 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
8220 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
8221 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
8222 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
8223 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
8224 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
8225 bidrar positivt.</p>
8226
8227       </div>
8228       <div class="tags">
8229
8230
8231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8232
8233
8234       </div>
8235     </div>
8236     <div class="padding"></div>
8237
8238     <div class="entry">
8239       <div class="title">
8240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
8241       </div>
8242       <div class="date">
8243         17th May 2009
8244       </div>
8245       <div class="body">
8246         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8247 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8248 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8249 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
8250 dager siden kom
8251 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
8252 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
8253 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
8254 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8255 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
8256
8257 <blockquote>
8258 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
8259 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
8260 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
8261 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
8262 </blockquote>
8263
8264 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
8265 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8266 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
8267 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
8268 Copyright Treaty Work?</a></p>
8269
8270 <p>Fant lenkene via <a
8271 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
8272 på Slashdot</a>.</p>
8273
8274       </div>
8275       <div class="tags">
8276
8277
8278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8279
8280
8281       </div>
8282     </div>
8283     <div class="padding"></div>
8284
8285     <div class="entry">
8286       <div class="title">
8287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
8288       </div>
8289       <div class="date">
8290         16th May 2009
8291       </div>
8292       <div class="body">
8293         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
8294 og
8295 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
8296 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
8297 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
8298 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
8299 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
8300 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
8301 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
8302 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
8303 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
8304 Osloområdet.</p>
8305
8306       </div>
8307       <div class="tags">
8308
8309
8310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
8311
8312
8313       </div>
8314     </div>
8315     <div class="padding"></div>
8316
8317     <div class="entry">
8318       <div class="title">
8319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
8320       </div>
8321       <div class="date">
8322         10th May 2009
8323       </div>
8324       <div class="body">
8325         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
8326 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
8327 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
8328 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
8329 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
8330 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
8331 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
8332 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
8333 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
8334 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
8335 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
8336 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
8337 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
8338 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
8339 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
8340
8341 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
8342 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
8343 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
8344 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
8345 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
8346 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
8347 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
8348 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
8349 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
8350 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
8351 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
8352 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
8353 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
8354 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
8355 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
8356 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
8357 massemarkedet.</p>
8358
8359       </div>
8360       <div class="tags">
8361
8362
8363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8364
8365
8366       </div>
8367     </div>
8368     <div class="padding"></div>
8369
8370     <div class="entry">
8371       <div class="title">
8372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
8373       </div>
8374       <div class="date">
8375          9th May 2009
8376       </div>
8377       <div class="body">
8378         <ul>
8379
8380 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
8381 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
8382 offentligheten.</li>
8383
8384 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
8385 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
8386
8387 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8388 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
8389 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
8390
8391 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
8392 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
8393 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
8394
8395 </ul>
8396
8397       </div>
8398       <div class="tags">
8399
8400
8401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8402
8403
8404       </div>
8405     </div>
8406     <div class="padding"></div>
8407
8408     <div class="entry">
8409       <div class="title">
8410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
8411       </div>
8412       <div class="date">
8413          7th May 2009
8414       </div>
8415       <div class="body">
8416         <p>Kom over
8417 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
8418 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
8419 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
8420 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
8421 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
8422 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
8423 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
8424
8425       </div>
8426       <div class="tags">
8427
8428
8429         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8430
8431
8432       </div>
8433     </div>
8434     <div class="padding"></div>
8435
8436     <div class="entry">
8437       <div class="title">
8438         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
8439       </div>
8440       <div class="date">
8441          2nd May 2009
8442       </div>
8443       <div class="body">
8444         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
8445 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
8446 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
8447 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
8448 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
8449 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
8450 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
8451 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
8452 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
8453 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
8454 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
8455 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
8456 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
8457 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
8458 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
8459 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
8460 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
8461 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
8462 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
8463 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
8464
8465 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
8466 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
8467 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
8468 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
8469 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
8470 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
8471 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
8472 betydelige.</p>
8473
8474       </div>
8475       <div class="tags">
8476
8477
8478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8479
8480
8481       </div>
8482     </div>
8483     <div class="padding"></div>
8484
8485     <div class="entry">
8486       <div class="title">
8487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
8488       </div>
8489       <div class="date">
8490         28th April 2009
8491       </div>
8492       <div class="body">
8493         <p>Julien Blache
8494 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
8495 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
8496 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
8497 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
8498 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
8499 properties.</p>
8500
8501       </div>
8502       <div class="tags">
8503
8504
8505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8506
8507
8508       </div>
8509     </div>
8510     <div class="padding"></div>
8511
8512     <div class="entry">
8513       <div class="title">
8514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
8515       </div>
8516       <div class="date">
8517         26th April 2009
8518       </div>
8519       <div class="body">
8520         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
8521 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
8522 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
8523 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
8524 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
8525 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
8526 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
8527 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
8528 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
8529 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
8530 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
8531 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
8532 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
8533 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
8534 I dag er den 70 år.</p>
8535
8536 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
8537 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
8538 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
8539
8540       </div>
8541       <div class="tags">
8542
8543
8544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8545
8546
8547       </div>
8548     </div>
8549     <div class="padding"></div>
8550
8551     <div class="entry">
8552       <div class="title">
8553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
8554       </div>
8555       <div class="date">
8556         24th April 2009
8557       </div>
8558       <div class="body">
8559         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
8560 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
8561 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
8562 ting fra noen år tilbake.</p>
8563
8564 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
8565 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
8566 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
8567 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
8568 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
8569 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
8570 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
8571 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
8572 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
8573 Norge AS</a> og
8574 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
8575 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
8576
8577 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
8578 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
8579 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
8580 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
8581 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
8582 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
8583 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
8584
8585       </div>
8586       <div class="tags">
8587
8588
8589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8590
8591
8592       </div>
8593     </div>
8594     <div class="padding"></div>
8595
8596     <div class="entry">
8597       <div class="title">
8598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
8599       </div>
8600       <div class="date">
8601         23rd April 2009
8602       </div>
8603       <div class="body">
8604         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
8605 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
8606 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
8607 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
8608 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
8609 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
8610
8611 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
8612 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
8613 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
8614 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
8615 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
8616 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
8617 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
8618 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
8619 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
8620 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
8621 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
8622 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
8623 som kunde.</p>
8624
8625 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
8626 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
8627 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
8628 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
8629 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
8630 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
8631 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
8632
8633       </div>
8634       <div class="tags">
8635
8636
8637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8638
8639
8640       </div>
8641     </div>
8642     <div class="padding"></div>
8643
8644     <div class="entry">
8645       <div class="title">
8646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
8647       </div>
8648       <div class="date">
8649         23rd April 2009
8650       </div>
8651       <div class="body">
8652         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
8653 melder</a> at
8654 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
8655 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
8656 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
8657 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
8658 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
8659 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
8660 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
8661 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
8662 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
8663 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
8664 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
8665 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
8666 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
8667 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
8668
8669 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
8670 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
8671 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
8672 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
8673
8674 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
8675 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
8676 fortløpende.</p>
8677
8678
8679       </div>
8680       <div class="tags">
8681
8682
8683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8684
8685
8686       </div>
8687     </div>
8688     <div class="padding"></div>
8689
8690     <div class="entry">
8691       <div class="title">
8692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
8693       </div>
8694       <div class="date">
8695         17th April 2009
8696       </div>
8697       <div class="body">
8698         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
8699 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
8700 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
8701 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
8702 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
8703 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
8704 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
8705 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
8706 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
8707 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
8708 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
8709 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
8710 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
8711 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
8712 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
8713 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
8714
8715       </div>
8716       <div class="tags">
8717
8718
8719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8720
8721
8722       </div>
8723     </div>
8724     <div class="padding"></div>
8725
8726     <div class="entry">
8727       <div class="title">
8728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
8729       </div>
8730       <div class="date">
8731         12th April 2009
8732       </div>
8733       <div class="body">
8734         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
8735 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
8736 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8737 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8738 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
8739 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8740 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
8741 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8742 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8743 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
8744 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
8745
8746 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8747 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8748 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8749 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8750 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8751 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
8752 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8753 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
8754
8755 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
8756 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8757 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8758 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
8759 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
8760 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8761 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8762 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
8763 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
8764 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
8765 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
8766 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8767 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8768 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8769 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8770 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
8771 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
8772 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
8773 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
8774 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8775 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
8776 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8777 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
8778 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8779 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8780 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
8781 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8782 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8783 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
8784 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
8785 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8786 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
8787
8788       </div>
8789       <div class="tags">
8790
8791
8792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8793
8794
8795       </div>
8796     </div>
8797     <div class="padding"></div>
8798
8799     <div class="entry">
8800       <div class="title">
8801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
8802       </div>
8803       <div class="date">
8804         10th April 2009
8805       </div>
8806       <div class="body">
8807         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
8808 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8809 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
8810 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
8811 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8812 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8813 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
8814 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
8815 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
8816
8817 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8818 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
8819 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
8820 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8821 rettet mot seg.</p>
8822
8823       </div>
8824       <div class="tags">
8825
8826
8827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8828
8829
8830       </div>
8831     </div>
8832     <div class="padding"></div>
8833
8834     <div class="entry">
8835       <div class="title">
8836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
8837       </div>
8838       <div class="date">
8839          5th April 2009
8840       </div>
8841       <div class="body">
8842         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8843 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
8844 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8845 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8846 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
8847 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
8848 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8849 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
8850
8851 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8852 SAVEFILE=rms.ogg
8853 DISPLAY= vlc -q $URL \
8854   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8855   --intf=dummy</pre></blockquote>
8856
8857 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8858 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
8859 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
8860 sure no X interface is needed.</p>
8861
8862 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8863 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8864 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
8865 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
8866
8867 <blockquote><pre>#!/bin/sh
8868 set -e
8869 URL="$1"
8870 SAVEFILE="$2"
8871 DURATION="$3"
8872 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
8873   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
8874   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
8875 pid=$!
8876 sleep $DURATION
8877 kill $pid
8878 wait $pid</pre></blockquote>
8879
8880       </div>
8881       <div class="tags">
8882
8883
8884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8885
8886
8887       </div>
8888     </div>
8889     <div class="padding"></div>
8890
8891     <div class="entry">
8892       <div class="title">
8893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
8894       </div>
8895       <div class="date">
8896         30th March 2009
8897       </div>
8898       <div class="body">
8899         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8900 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
8901 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8902 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8903 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8904 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8905 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8906 application.</p>
8907
8908 <p>This approach make it possible to replace the client applications
8909 independently of the server applications.  One can even allow users to
8910 use several different applications as long as they handle the selected
8911 protocol and format.  In the normal case, only one client application
8912 is recommended and users only get help if they choose to use this
8913 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8914 blocked from doing so.</p>
8915
8916 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
8917 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8918 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8919 requirements change.</p>
8920
8921 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8922 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8923 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
8924
8925       </div>
8926       <div class="tags">
8927
8928
8929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8930
8931
8932       </div>
8933     </div>
8934     <div class="padding"></div>
8935
8936     <div class="entry">
8937       <div class="title">
8938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
8939       </div>
8940       <div class="date">
8941         29th March 2009
8942       </div>
8943       <div class="body">
8944         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
8945 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
8946 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8947 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
8948 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8949 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
8950 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8951 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
8952 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8953 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
8954 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
8955 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8956 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
8957 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
8958 now. :)</p>
8959
8960       </div>
8961       <div class="tags">
8962
8963
8964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8965
8966
8967       </div>
8968     </div>
8969     <div class="padding"></div>
8970
8971     <div class="entry">
8972       <div class="title">
8973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
8974       </div>
8975       <div class="date">
8976         29th March 2009
8977       </div>
8978       <div class="body">
8979         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8980 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8981 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8982 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
8983 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8984 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
8985
8986 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
8987 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8988 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8989 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
8990 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8991 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
8992 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8993 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
8994 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8995 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
8996 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8997 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
8998 specifications to cleam up this mess.</p>
8999
9000 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
9001 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
9002 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
9003 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
9004
9005 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
9006 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
9007
9008 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
9009 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
9010 new IETF work group?</p>
9011
9012       </div>
9013       <div class="tags">
9014
9015
9016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9017
9018
9019       </div>
9020     </div>
9021     <div class="padding"></div>
9022
9023     <div class="entry">
9024       <div class="title">
9025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
9026       </div>
9027       <div class="date">
9028         28th March 2009
9029       </div>
9030       <div class="body">
9031         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9032 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9033 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9034 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9035 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9036 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9037 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9038 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9039 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9040 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9041 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9042 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9043 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9044 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9045 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9046 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9047 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9048 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9049 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9050 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9051 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9052 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9053 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9054 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9055 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9056 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
9057
9058 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9059 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9060 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9061 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9062 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9063 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9064 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9065 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9066 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9067 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9068 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9069 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9070 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9071 unngå dette dumme.</p>
9072
9073 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9074 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9075 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9076 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9077 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9078 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9079 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9080 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
9081
9082 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9083 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9084 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9085 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9086 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9087 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9088 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9089 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9090 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9091 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9092 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9093 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9094 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9095 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9096 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9097 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9098 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9099 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9100 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9101 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9102 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9103 den måten.</p>
9104
9105 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9106 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9107 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9108 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9109 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9110 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9111 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9112 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9113 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9114 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9115 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
9116 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
9117 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
9118 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
9119
9120 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9121 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9122 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
9123 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9124 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9125 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9126 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9127 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9128 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
9129
9130       </div>
9131       <div class="tags">
9132
9133
9134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9135
9136
9137       </div>
9138     </div>
9139     <div class="padding"></div>
9140
9141     <div class="entry">
9142       <div class="title">
9143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
9144       </div>
9145       <div class="date">
9146         19th March 2009
9147       </div>
9148       <div class="body">
9149         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9150 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9151 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
9152 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9153 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
9154 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9155 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9156 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
9157 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
9158 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9159 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9160 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
9161 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
9162 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9163 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9164 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
9165 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
9166 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
9167 må strammes skikkelig til før første
9168 utskrift.</p>
9169
9170 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
9171 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9172 limingen, som
9173 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
9174 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
9175 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9176 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9177 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
9178 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
9179 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
9180
9181       </div>
9182       <div class="tags">
9183
9184
9185         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9186
9187
9188       </div>
9189     </div>
9190     <div class="padding"></div>
9191
9192     <div class="entry">
9193       <div class="title">
9194         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
9195       </div>
9196       <div class="date">
9197         15th March 2009
9198       </div>
9199       <div class="body">
9200         <p>Jeg kom over bloggposten
9201 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
9202 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
9203 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9204 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9205 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
9206
9207       </div>
9208       <div class="tags">
9209
9210
9211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9212
9213
9214       </div>
9215     </div>
9216     <div class="padding"></div>
9217
9218     <div class="entry">
9219       <div class="title">
9220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
9221       </div>
9222       <div class="date">
9223         12th March 2009
9224       </div>
9225       <div class="body">
9226         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
9227 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
9228 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
9229 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
9230 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
9231 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9232 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
9233 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9234 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
9235 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
9236 delen jeg mangler på denne.</p>
9237
9238 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9239 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9240 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
9241 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
9242 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
9243 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9244 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9245 beskrevet på
9246 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
9247 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
9248 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
9249 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
9250 vha. et Google-søk
9251 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
9252 meg</A> om at en nedgradering
9253 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
9254 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9255 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9256 reprap-en kvikner til.</p>
9257
9258       </div>
9259       <div class="tags">
9260
9261
9262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9263
9264
9265       </div>
9266     </div>
9267     <div class="padding"></div>
9268
9269     <div class="entry">
9270       <div class="title">
9271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
9272       </div>
9273       <div class="date">
9274         11th March 2009
9275       </div>
9276       <div class="body">
9277         <p>I går
9278 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
9279 NUUGs videogruppe
9280 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
9281 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
9282 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9283 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9284 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9285 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
9286 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9287 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9288 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
9289
9290 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9291 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9292 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
9293 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9294 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9295 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
9296
9297 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9298 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
9299 religiøst sludder, fra
9300 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
9301 i jerusalem</a> via
9302 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
9303 vinklede nyheter</a> til
9304 <a
9305 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
9306 retorikk</a>, men også fine
9307 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
9308 om redningsselskapet</a> og
9309 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
9310 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9311 er
9312
9313 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
9314 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
9315 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
9316
9317       </div>
9318       <div class="tags">
9319
9320
9321         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9322
9323
9324       </div>
9325     </div>
9326     <div class="padding"></div>
9327
9328     <div class="entry">
9329       <div class="title">
9330         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
9331       </div>
9332       <div class="date">
9333          6th March 2009
9334       </div>
9335       <div class="body">
9336         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9337 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9338 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
9339 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
9340 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
9341 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
9342 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9343 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9344 i denne sammenhengen.</p>
9345
9346       </div>
9347       <div class="tags">
9348
9349
9350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9351
9352
9353       </div>
9354     </div>
9355     <div class="padding"></div>
9356
9357     <div class="entry">
9358       <div class="title">
9359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
9360       </div>
9361       <div class="date">
9362          5th March 2009
9363       </div>
9364       <div class="body">
9365         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9366 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9367 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
9368 å dømme blir det disse 9:</p>
9369
9370 <ul>
9371
9372 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
9373   Jon "maddog" Hall</li>
9374 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
9375 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9376   technology used" med Andy Allan </li>
9377 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
9378 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
9379 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
9380 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9381   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
9382   JavaBin-miljøet</li>
9383 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
9384 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9385   Trachtenberg</li>
9386
9387 </ul>
9388
9389 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9390 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9391 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
9392 stort.</p>
9393
9394       </div>
9395       <div class="tags">
9396
9397
9398         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9399
9400
9401       </div>
9402     </div>
9403     <div class="padding"></div>
9404
9405     <div class="entry">
9406       <div class="title">
9407         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
9408       </div>
9409       <div class="date">
9410         28th February 2009
9411       </div>
9412       <div class="body">
9413         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
9414 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
9415 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
9416 register, which until recently did not contain much useful besides the
9417 machine room location and contact information for the system owner for
9418 each machine.  To make it easier for us to track support contract
9419 status, I've recently spent time on extending the machine register to
9420 include information about when the support contract expire, and to tag
9421 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
9422 machines.  I extended a perl script already being used to import
9423 information about machines into the register, to also do some screen
9424 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
9425 are from these vendors), and automatically check the support status
9426 for the relevant machines.  This make the support status information
9427 easily available and I hope it will make it easier for the computer
9428 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
9429 The result of this work documented that 27% of the machines in the
9430 registry is without a support contract, and made it very easy to find
9431 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
9432 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
9433 last, to have test machines and a platform for less important
9434 services.  After all, the machines without a contract are working fine
9435 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
9436 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
9437 parts from other machines or move the service to another old
9438 machine.</p>
9439
9440 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
9441 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
9442 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
9443 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
9444 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
9445 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
9446 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
9447
9448 <pre>
9449 use LWP::Simple;
9450 use POSIX;
9451 use WWW::Mechanize;
9452 use Date::Parse;
9453 [...]
9454 sub get_support_info {
9455     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
9456     my $str;
9457
9458     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
9459         # fetch website from Dell support
9460         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
9461         my $webpage = get($url);
9462         return undef unless ($webpage);
9463
9464         my $daysleft = -1;
9465         my @lines = split(/\n/, $webpage);
9466         foreach my $line (@lines) {
9467             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
9468             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9469             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
9470
9471             my @f = split(/\;/, $line);
9472             @f = @f[13 .. $#f];
9473             my $lastend = "";
9474             while ($f[3] eq "DELL") {
9475                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
9476
9477                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9478                                             localtime(str2time($startstr)));
9479                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9480                                           localtime(str2time($endstr)));
9481                 $str .= "$type $start -> $end ";
9482                 @f = @f[14 .. $#f];
9483                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
9484             }
9485             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9486             tag_machine_unsupported($machine)
9487                 if ($lastend lt $today);
9488         }
9489     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
9490         my $mech = WWW::Mechanize->new();
9491         my $url =
9492             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
9493         $mech->get($url);
9494         my $fields = {
9495             'BODServiceID' => 'NA',
9496             'RegisteredPurchaseDate' => '',
9497             'country' => 'NO',
9498             'productNumber' => $productnumber,
9499             'serialNumber1' => $serial,
9500         };
9501         $mech->submit_form( form_number => 2,
9502                             fields      => $fields );
9503         # Next step is screen scraping
9504         my $content = $mech->content();
9505
9506         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9507         $content =~ s/\s+/ /gm;
9508         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9509         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9510
9511         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9512
9513         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
9514             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
9515                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
9516             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
9517             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9518                                         localtime(str2time($startstr)));
9519             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
9520                                       localtime(str2time($stopstr)));
9521
9522             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
9523
9524             tag_machine_unsupported($machine)
9525                 if ($end lt $today);
9526         }
9527     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
9528         # This code ignore extended support contracts.
9529         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
9530         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
9531             my $content =
9532                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
9533             if ($content) {
9534                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
9535                 $content =~ s/\s+/ /gm;
9536                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
9537                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
9538
9539                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
9540                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
9541
9542                 $str .= "($status) -> $end ";
9543
9544                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
9545                 tag_machine_unsupported($machine)
9546                     if ($end lt $today);
9547             }
9548         }
9549     }
9550     return $str;
9551 }
9552 </pre>
9553
9554 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
9555 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
9556 from dmidecode.</p>
9557
9558 <pre>
9559 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
9560                        "447707-B21");
9561 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
9562 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
9563                        "1234567");
9564 </pre>
9565
9566 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
9567 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
9568
9569 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
9570 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
9571 not handle extended support contracts either, but has been updated to
9572 do so.</p>
9573
9574       </div>
9575       <div class="tags">
9576
9577
9578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9579
9580
9581       </div>
9582     </div>
9583     <div class="padding"></div>
9584
9585     <div class="entry">
9586       <div class="title">
9587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
9588       </div>
9589       <div class="date">
9590         20th February 2009
9591       </div>
9592       <div class="body">
9593         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
9594 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
9595 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
9596 removed.  Some times the location register is not updated when a
9597 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
9598 the "missing" computer.</p>
9599
9600 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
9601 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
9602 code blocks as defined in the
9603 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
9604 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
9605 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
9606 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
9607 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
9608 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
9609 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
9610 but this was the first time I found a tool to read these bar
9611 codes.</p>
9612
9613 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
9614 machines in our computing center.  If both racks and computers are
9615 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
9616 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
9617 If we do this regularly for the entire room, we will find all
9618 locations, and can detect movements and removals.</p>
9619
9620 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
9621 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
9622 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
9623 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
9624 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
9625 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
9626 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
9627 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
9628 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
9629 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
9630
9631 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
9632 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
9633 easier automatic tracking of computers.</p>
9634
9635       </div>
9636       <div class="tags">
9637
9638
9639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9640
9641
9642       </div>
9643     </div>
9644     <div class="padding"></div>
9645
9646     <div class="entry">
9647       <div class="title">
9648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
9649       </div>
9650       <div class="date">
9651         11th February 2009
9652       </div>
9653       <div class="body">
9654         <p>Jeg ble glad for å se under
9655 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
9656 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
9657 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
9658 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
9659 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
9660 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
9661 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
9662 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
9663 webserver og komprimert.</p>
9664
9665       </div>
9666       <div class="tags">
9667
9668
9669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9670
9671
9672       </div>
9673     </div>
9674     <div class="padding"></div>
9675
9676     <div class="entry">
9677       <div class="title">
9678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
9679       </div>
9680       <div class="date">
9681          3rd February 2009
9682       </div>
9683       <div class="body">
9684         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
9685 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
9686 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
9687 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
9688 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
9689 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
9690 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
9691 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
9692
9693 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
9694 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
9695 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
9696 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
9697 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
9698 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
9699
9700 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
9701 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
9702 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
9703
9704 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
9705 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
9706 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
9707 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
9708 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
9709
9710 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
9711 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
9712 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
9713 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
9714 arbeidet.</p>
9715
9716       </div>
9717       <div class="tags">
9718
9719
9720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9721
9722
9723       </div>
9724     </div>
9725     <div class="padding"></div>
9726
9727     <div class="entry">
9728       <div class="title">
9729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
9730       </div>
9731       <div class="date">
9732          1st February 2009
9733       </div>
9734       <div class="body">
9735         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
9736 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
9737 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
9738 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
9739 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
9740 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
9741 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
9742 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
9743
9744 <p>I dag kom jeg over
9745 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
9746 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
9747 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
9748 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
9749 forteller videre at noen jobber med å skrive
9750 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
9751 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
9752 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
9753 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
9754 forretningshemmeligheter framover.</p>
9755
9756       </div>
9757       <div class="tags">
9758
9759
9760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9761
9762
9763       </div>
9764     </div>
9765     <div class="padding"></div>
9766
9767     <div class="entry">
9768       <div class="title">
9769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
9770       </div>
9771       <div class="date">
9772         31st January 2009
9773       </div>
9774       <div class="body">
9775         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
9776 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
9777 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
9778 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
9779 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
9780 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
9781 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
9782
9783 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
9784 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
9785 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
9786 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
9787 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
9788 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
9789
9790 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
9791 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
9792 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
9793 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
9794 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
9795 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
9796 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
9797 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
9798
9799 <blockquote>
9800 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
9801
9802 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
9803 som følger:</p>
9804 <ul>
9805 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
9806 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
9807 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
9808 tid.</li>
9809 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
9810 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
9811 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
9812 å delta.</li>
9813 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
9814 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
9815 bruke den uten begresninger.</li>
9816 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
9817 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
9818 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
9819 </ul>
9820 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
9821 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
9822 produkter basert på standarden.</p>
9823 </blockquote>
9824
9825 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
9826
9827       </div>
9828       <div class="tags">
9829
9830
9831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9832
9833
9834       </div>
9835     </div>
9836     <div class="padding"></div>
9837
9838     <div class="entry">
9839       <div class="title">
9840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
9841       </div>
9842       <div class="date">
9843         24th January 2009
9844       </div>
9845       <div class="body">
9846         <p>Kom over
9847 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
9848 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
9849 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
9850 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
9851 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
9852 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
9853 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
9854 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
9855
9856 <p>Innlegget minner meg på
9857 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
9858 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
9859 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
9860 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
9861 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
9862 og
9863 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
9864 oppløsning.</p>
9865
9866       </div>
9867       <div class="tags">
9868
9869
9870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9871
9872
9873       </div>
9874     </div>
9875     <div class="padding"></div>
9876
9877     <div class="entry">
9878       <div class="title">
9879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
9880       </div>
9881       <div class="date">
9882         22nd January 2009
9883       </div>
9884       <div class="body">
9885         <p>I går publiserte
9886 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
9887 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
9888 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
9889 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
9890 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
9891 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
9892 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
9893
9894 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
9895 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
9896 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
9897 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
9898
9899       </div>
9900       <div class="tags">
9901
9902
9903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9904
9905
9906       </div>
9907     </div>
9908     <div class="padding"></div>
9909
9910     <div class="entry">
9911       <div class="title">
9912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
9913       </div>
9914       <div class="date">
9915         22nd January 2009
9916       </div>
9917       <div class="body">
9918         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
9919 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
9920 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
9921 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
9922 var involvert i
9923 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
9924 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
9925 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
9926 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
9927 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
9928 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
9929 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
9930 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
9931 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
9932 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
9933 opphavsrettsloven.</p>
9934
9935 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
9936 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
9937 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
9938 slike lesere.</p>
9939
9940 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
9941 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
9942 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
9943 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
9944 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
9945 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
9946 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
9947 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
9948 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
9949 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
9950 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
9951 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
9952 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
9953
9954 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
9955 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
9956 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
9957 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
9958 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
9959 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
9960 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
9961 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
9962 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
9963 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
9964 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
9965 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
9966 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
9967 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
9968 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
9969 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
9970 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
9971
9972 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
9973 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
9974 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
9975 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
9976 innholdet hvis de endres):</p>
9977
9978 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
9979 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
9980 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
9981 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
9982 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
9983 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
9984 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
9985 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
9986 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
9987 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9988 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9989 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9990 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9991 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9992 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9993 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
9994
9995 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
9996 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9997 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
9998 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9999 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10000 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10001 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10002 strid med kriteriene for Free Software
10003 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
10004 av FSF</a>,
10005 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
10006 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10007 publisert i
10008 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
10009 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10010 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10011 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10012 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10013 og endrer på betingelsene.</p>
10014
10015       </div>
10016       <div class="tags">
10017
10018
10019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10020
10021
10022       </div>
10023     </div>
10024     <div class="padding"></div>
10025
10026     <div class="entry">
10027       <div class="title">
10028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
10029       </div>
10030       <div class="date">
10031         17th January 2009
10032       </div>
10033       <div class="body">
10034         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
10035 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
10036 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
10037 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
10038 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
10039 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
10040 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
10041 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
10042 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
10043 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
10044 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
10045 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
10046 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
10047 finding the best options is a major challenge.</p>
10048
10049 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
10050 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
10051 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
10052 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
10053 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
10054 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
10055 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
10056 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
10057 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
10058 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
10059 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
10060 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
10061 to get a play button to pres to start the video.  Adding
10062 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
10063 test version of Opera, and that future implementations of the
10064 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
10065 playing when the download is done.</p>
10066
10067 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
10068 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
10069 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
10070 too.</p>
10071
10072 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
10073 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
10074 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
10075 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
10076
10077       </div>
10078       <div class="tags">
10079
10080
10081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10082
10083
10084       </div>
10085     </div>
10086     <div class="padding"></div>
10087
10088     <div class="entry">
10089       <div class="title">
10090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
10091       </div>
10092       <div class="date">
10093         15th January 2009
10094       </div>
10095       <div class="body">
10096         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10097 med en norsk utgave av
10098 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
10099 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10100 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10101 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
10102 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10103 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10104 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10105 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10106 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10107 til ny funksjonalitet.
10108 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
10109 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10110 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10111 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10112 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10113 med dem.  Dette blir bra.</p>
10114
10115       </div>
10116       <div class="tags">
10117
10118
10119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10120
10121
10122       </div>
10123     </div>
10124     <div class="padding"></div>
10125
10126     <div class="entry">
10127       <div class="title">
10128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
10129       </div>
10130       <div class="date">
10131          2nd January 2009
10132       </div>
10133       <div class="body">
10134         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10135 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10136 i dag.</p>
10137
10138 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10139 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10140 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10141 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10142 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10143 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10144 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10145 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10146 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10147 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10148 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
10149
10150 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10151 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10152 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10153 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10154 bidra med sin kompetanse. :)</p>
10155
10156 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10157 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10158 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10159 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10160 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
10161 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10162 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10163 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10164 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10165 når rammen begynner å ta form.</p>
10166
10167 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10168 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10169 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
10170 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10171 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
10172 påstår det skulle skje i 2008.</p>
10173
10174       </div>
10175       <div class="tags">
10176
10177
10178         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10179
10180
10181       </div>
10182     </div>
10183     <div class="padding"></div>
10184
10185     <div class="entry">
10186       <div class="title">
10187         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
10188       </div>
10189       <div class="date">
10190         28th December 2008
10191       </div>
10192       <div class="body">
10193         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
10194 recording our montly presentation on video, and recently we have
10195 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
10196 directly with the video stream.  For this, we use the
10197 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
10198 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
10199 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
10200 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
10201 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
10202 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
10203 source, sink and mixer applications and
10204 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
10205 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
10206 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
10207 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
10208 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
10209 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
10210 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
10211 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
10212 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
10213
10214 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
10215 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
10216 larger stick as well.</p>
10217
10218       </div>
10219       <div class="tags">
10220
10221
10222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10223
10224
10225       </div>
10226     </div>
10227     <div class="padding"></div>
10228
10229     <div class="entry">
10230       <div class="title">
10231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
10232       </div>
10233       <div class="date">
10234         17th December 2008
10235       </div>
10236       <div class="body">
10237         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
10238 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
10239 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10240 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10241 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10242 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10243 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10244 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
10245 kildekoden er tilgjengelig fra
10246 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
10247 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10248 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10249 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10250 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10251 "egenutviklet" prosjekt.</p>
10252
10253 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10254 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10255 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10256 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10257 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10258 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10259 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10260 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10261 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10262 <pre><blockquote>&lt;object
10263   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
10264   width="100%"
10265   height="100%"
10266 &gt;</blockquote></pre></p>
10267
10268 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10269 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10270 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10271 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10272 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10273 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10274 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
10275 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
10276 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10277 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10278 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
10279
10280 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10281 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10282 Eclipse-utvidelse i
10283 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
10284 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10285 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10286 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10287 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10288 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10289 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10290 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10291 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10292 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10293 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
10294 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10295 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
10296
10297 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10298 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10299 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10300 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10301 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10302 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10303 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10304 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10305 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10306 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10307 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10308 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10309 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10310 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10311 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10312 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10313 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
10314
10315       </div>
10316       <div class="tags">
10317
10318
10319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10320
10321
10322       </div>
10323     </div>
10324     <div class="padding"></div>
10325
10326     <div class="entry">
10327       <div class="title">
10328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
10329       </div>
10330       <div class="date">
10331         16th December 2008
10332       </div>
10333       <div class="body">
10334         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10335 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
10336 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10337 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10338 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10339 bedre denne gangen.</p>
10340
10341 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
10342 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
10343 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10344 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10345 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10346 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10347 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10348 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10349 jul.</p>
10350
10351       </div>
10352       <div class="tags">
10353
10354
10355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10356
10357
10358       </div>
10359     </div>
10360     <div class="padding"></div>
10361
10362     <div class="entry">
10363       <div class="title">
10364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
10365       </div>
10366       <div class="date">
10367          9th December 2008
10368       </div>
10369       <div class="body">
10370         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10371 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10372 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10373 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
10374
10375 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10376 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10377 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10378 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10379 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10380 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10381 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10382 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10383 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10384 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10385 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10386 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
10387
10388       </div>
10389       <div class="tags">
10390
10391
10392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10393
10394
10395       </div>
10396     </div>
10397     <div class="padding"></div>
10398
10399     <div class="entry">
10400       <div class="title">
10401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
10402       </div>
10403       <div class="date">
10404          2nd December 2008
10405       </div>
10406       <div class="body">
10407         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10408 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10409 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10410 dager, hvis alt går bra.</p>
10411
10412 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10413 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10414 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10415 bort første pakke.</p>
10416
10417       </div>
10418       <div class="tags">
10419
10420
10421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10422
10423
10424       </div>
10425     </div>
10426     <div class="padding"></div>
10427
10428     <div class="entry">
10429       <div class="title">
10430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
10431       </div>
10432       <div class="date">
10433         27th November 2008
10434       </div>
10435       <div class="body">
10436         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10437 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10438 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10439 håpe det går bedre denne gangen.</p>
10440
10441 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10442 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
10443 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
10444 2009</a> i april, så er det greit.</p>
10445
10446       </div>
10447       <div class="tags">
10448
10449
10450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10451
10452
10453       </div>
10454     </div>
10455     <div class="padding"></div>
10456
10457     <div class="entry">
10458       <div class="title">
10459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
10460       </div>
10461       <div class="date">
10462         26th November 2008
10463       </div>
10464       <div class="body">
10465         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
10466 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
10467 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10468 minnet meg på prosjektet Aros.
10469 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
10470 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10471 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
10472 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10473 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
10474
10475       </div>
10476       <div class="tags">
10477
10478
10479         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10480
10481
10482       </div>
10483     </div>
10484     <div class="padding"></div>
10485
10486     <div class="entry">
10487       <div class="title">
10488         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
10489       </div>
10490       <div class="date">
10491         24th November 2008
10492       </div>
10493       <div class="body">
10494         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
10495 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10496 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
10497 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
10498 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
10499 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
10500 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10501 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
10502 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
10503 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10504 hjemmelagede utgaven. :)</p>
10505
10506 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10507 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
10508 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
10509 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10510 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
10511 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
10512 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10513 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10514 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
10515
10516       </div>
10517       <div class="tags">
10518
10519
10520         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
10521
10522
10523       </div>
10524     </div>
10525     <div class="padding"></div>
10526
10527     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
10528     <div id="sidebar">
10529
10530
10531
10532 <h2>Archive</h2>
10533 <ul>
10534
10535 <li>2013
10536 <ul>
10537
10538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
10539
10540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
10541
10542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
10543
10544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
10545
10546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
10547
10548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
10549
10550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
10551
10552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
10553
10554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
10555
10556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
10557
10558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (6)</a></li>
10559
10560 </ul></li>
10561
10562 <li>2012
10563 <ul>
10564
10565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
10566
10567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
10568
10569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
10570
10571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
10572
10573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
10574
10575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
10576
10577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
10578
10579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
10580
10581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
10582
10583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
10584
10585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
10586
10587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
10588
10589 </ul></li>
10590
10591 <li>2011
10592 <ul>
10593
10594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
10595
10596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
10597
10598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
10599
10600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
10601
10602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
10603
10604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
10605
10606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
10607
10608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
10609
10610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
10611
10612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
10613
10614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
10615
10616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
10617
10618 </ul></li>
10619
10620 <li>2010
10621 <ul>
10622
10623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
10624
10625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
10626
10627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
10628
10629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
10630
10631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
10632
10633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
10634
10635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
10636
10637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
10638
10639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
10640
10641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
10642
10643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
10644
10645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
10646
10647 </ul></li>
10648
10649 <li>2009
10650 <ul>
10651
10652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
10653
10654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
10655
10656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
10657
10658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
10659
10660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
10661
10662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
10663
10664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
10665
10666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
10667
10668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
10669
10670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
10671
10672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
10673
10674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
10675
10676 </ul></li>
10677
10678 <li>2008
10679 <ul>
10680
10681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
10682
10683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
10684
10685 </ul></li>
10686
10687 </ul>
10688
10689
10690
10691 <h2>Tags</h2>
10692 <ul>
10693
10694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
10695
10696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
10697
10698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
10699
10700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
10701
10702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (7)</a></li>
10703
10704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (13)</a></li>
10705
10706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
10707
10708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (90)</a></li>
10709
10710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (142)</a></li>
10711
10712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
10713
10714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
10715
10716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
10717
10718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (228)</a></li>
10719
10720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
10721
10722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
10723
10724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
10725
10726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (5)</a></li>
10727
10728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
10729
10730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (37)</a></li>
10731
10732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
10733
10734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
10735
10736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
10737
10738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
10739
10740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
10741
10742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (5)</a></li>
10743
10744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
10745
10746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (237)</a></li>
10747
10748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (159)</a></li>
10749
10750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (9)</a></li>
10751
10752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
10753
10754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (45)</a></li>
10755
10756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (67)</a></li>
10757
10758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
10759
10760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
10761
10762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
10763
10764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
10765
10766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
10767
10768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
10769
10770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
10771
10772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (33)</a></li>
10773
10774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
10775
10776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
10777
10778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (43)</a></li>
10779
10780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
10781
10782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
10783
10784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (21)</a></li>
10785
10786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
10787
10788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
10789
10790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (39)</a></li>
10791
10792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
10793
10794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (28)</a></li>
10795
10796 </ul>
10797
10798
10799     </div>
10800     <p style="text-align: right">
10801  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
10802 </p>
10803
10804   </body>
10805 </html>