1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug
</title>
5 <description>Entries tagged nuug
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
13 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
15 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
17 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
19 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
20 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
21 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
22 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
23 for liten oppmerksomhet.
</p
>
25 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
26 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
27 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
28 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
29 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
30 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
31 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
32 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
33 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
34 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
35 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
36 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
37 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
38 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
39 befolkningen.
</p
>
41 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
42 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
43 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
44 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
45 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
46 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
47 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
48 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
49 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
50 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
51 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
52 ledet både CIA og NSA,
53 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
54 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
56 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
57 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
58 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
60 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
61 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
62 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
63 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
64 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
65 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
68 <p
>Vennlig hilsen
69 <br
>Petter Reinholdtsen
70 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
72 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
73 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
74 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
75 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
80 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
81 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
88 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi
</title>
89 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html
</guid>
91 <pubDate>Tue,
30 Dec
2014 17:
55:
00 +
0100</pubDate>
92 <description><p
>I am very happy that we in the
93 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User group (NUUG)
</a
>,
94 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
95 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>, finally managed to
96 upgrade the code base for the Norwegian version of
97 <a href=
"http://fixmystreet.org/
">FixMyStreet
</a
>. This
98 was the first major update since
2011. The refurbished
99 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> is already live, and
100 seem to hold up the pressure. The
101 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml
">press
102 release and announcement
</a
> went out this morning.
</p
>
104 <p
>FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
105 report problems with public infrastructure to the responsible
106 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
107 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
108 reports in public.
</p
>
113 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
114 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
115 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
116 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
117 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
118 hemmelighetene sine?
</p
>
120 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
121 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
122 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
123 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
124 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
125 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
126 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
127 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
128 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
129 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
130 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
131 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
132 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
133 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
134 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
135 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
136 grunnleggende personverntrening.
</p
>
138 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
139 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
140 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
142 <p
><blockquote
>
143 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
144 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
145 løpet av elevens deltagelse.»
146 </blockquote
></p
>
148 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
149 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
150 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
151 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
152 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
153 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
155 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
156 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
157 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
158 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
159 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
160 flere signerer på den.
</p
>
162 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
163 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
164 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
165 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
166 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
167 på livet som bidragsyter her.
</p
>
172 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic
</title>
173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</link>
174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html
</guid>
175 <pubDate>Thu,
23 Oct
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
176 <description><p
>I spent last weekend at
<a href=
"http://www.makercon.no/
">Makercon
177 Nordic
</a
>, a great conference and workshop for makers in Norway and
178 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
179 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
180 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
181 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
182 regular video equipment for NUUG, with a
183 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">dvswitch
</a
>, a
184 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
187 <p
>Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
188 around
180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
189 <a href=
"https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/
">now becoming
190 public
</a
> on the MakerConNordic account. The videos have the license
191 NUUG always use on our recordings, which is
192 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
193 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Many great
194 talks available. Check it out! :)
</p
>
199 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
202 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
203 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
204 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
205 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
206 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
207 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
209 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
210 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
211 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
212 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
213 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
214 mySociety
</a
> har laget tjenesten
215 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
216 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
217 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
218 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
219 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
220 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
221 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
222 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
223 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
224 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
225 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
226 oversettelsen.
</p
>
228 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
229 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
230 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
231 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
232 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
233 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
234 sette opp tjenesten) på maskinen
235 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
236 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
237 Når tjenesten lanseres vil den hete
238 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
239 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
240 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
242 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
243 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
244 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
245 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
250 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
253 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
254 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
255 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
256 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
257 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
258 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
259 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
260 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
262 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
263 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
264 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
265 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
266 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
267 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
268 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
269 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
270 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
271 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
273 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
274 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
275 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
276 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
277 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
278 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
279 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
280 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
281 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
282 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
283 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
289 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape
</title>
290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</link>
291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html
</guid>
292 <pubDate>Sat,
30 Nov
2013 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
293 <description><p
>If you want the ability to electronically communicate directly with
294 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
295 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
296 experiment with interesting network technology, the
297 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnasnett for alle i Oslo
</a
>
298 might be project for you.
39 mesh nodes are currently being planned,
299 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
300 wireless community network. The work is inspired by
301 <a href=
"http://freifunk.net/
">Freifunk
</a
>,
302 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan
303 Network
</a
>,
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet
">Roofnet
</a
>
304 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
305 held a workshop to try to get people started on setting up their own
306 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
307 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
308 (at) nuug.no
</a
> and IRC channel
309 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">#dugnadsnett.no
</a
> to
310 coordinate the work. See also the NUUG blog post
311 <a href=
"http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">announcing
312 the mailing list and IRC channel
</a
>.
</p
>
317 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
320 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
321 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
322 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
323 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
324 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
325 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
326 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
327 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
328 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
329 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
330 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
331 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
332 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
333 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
334 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
335 prioritert med det første.
</p
>
337 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
338 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
339 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
340 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
341 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
342 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
343 "query in SQL
":
</p
>
346 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
347 publishdate as pubDate from
'swdata
'
348 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
349 order by seq desc limit
20
350 </pre
></p
>
352 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
353 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
354 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
355 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
356 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
357 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
358 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
360 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
361 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
362 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
364 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
365 programvare
</a
>"
367 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
368 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
369 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
370 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
371 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
376 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!
</title>
377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</link>
378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html
</guid>
379 <pubDate>Wed,
13 Nov
2013 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
380 <description><p
>Today NUUG and Hackeriet announced
381 <a href=
"http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml
">our
382 plans to join forces and create a wireless community network in
383 Oslo
</a
>. The workshop to help people get started will take place
384 Thursday
2013-
11-
28, but we already are collecting the geolocation of
385 people joining forces to make this happen. We have
386 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson
">9
387 locations plotted on the map
</a
>, but we will need more before we have
388 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
389 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
390 15 days, please join us on the IRC channel
391 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug on irc.freenode.net
</a
>
392 right away. :)
</p
>
397 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt
</title>
398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</link>
399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html
</guid>
400 <pubDate>Sun,
10 Nov
2013 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
401 <description><p
>Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
402 use TP-Link
3040 and
3600 access points as mesh nodes, and the pair I
403 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
404 MR3040 as a mesh node using
405 <a href=
"http://www.openwrt.org/
">OpenWrt
</a
>.
</p
>
407 <p
>I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
408 <a href=
"http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040
">TL-MR3040
</a
>,
410 <a href=
"http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin
">the
411 recommended firmware image
</a
>
412 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
413 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
414 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
415 logging in and setting the root password, ssh was available and I
416 could start to set it up as a batman-adv mesh node.
</p
>
418 <p
>I started off by reading the instructions from
419 <a href=
"http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine
's_Research
">Wireless
420 Africa
</a
>, which had quite a lot of useful information, but
421 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
422 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config
">using
423 batman-adv on OpenWrt
</a
>. A small snag was the fact that the
424 <tt
>opkg install kmod-batman-adv
</tt
> command did not work as it
425 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
426 dependency crc16 was not already loaded. I
427 <a href=
"https://dev.openwrt.org/ticket/
14452">reported the bug
</a
> to
428 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
429 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
430 seem to work when booting from scratch.
</p
>
432 <p
>The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
433 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
434 box on my local network and log into it for configuration updates.
435 The following files were changed and look like this after modifying
438 <p
><tt
>/etc/config/network
</tt
></p
>
442 config interface
'loopback
'
443 option ifname
'lo
'
444 option proto
'static
'
445 option ipaddr
'127.0.0.1'
446 option netmask
'255.0.0.0'
448 config globals
'globals
'
449 option ula_prefix
'fdbf:
4c12:
3fed::/
48'
451 config interface
'lan
'
452 option ifname
'eth0
'
453 option type
'bridge
'
454 option proto
'dhcp
'
455 option ipaddr
'192.168.1.1'
456 option netmask
'255.255.255.0'
457 option hostname
'tl-mr3040
'
458 option ip6assign
'60'
460 config interface
'mesh
'
461 option ifname
'adhoc0
'
462 option mtu
'1528'
463 option proto
'batadv
'
464 option mesh
'bat0
'
467 <p
><tt
>/etc/config/wireless
</tt
></p
>
470 config wifi-device
'radio0
'
471 option type
'mac80211
'
472 option channel
'11'
473 option hwmode
'11ng
'
474 option path
'platform/ar933x_wmac
'
475 option htmode
'HT20
'
476 list ht_capab
'SHORT-GI-
20'
477 list ht_capab
'SHORT-GI-
40'
478 list ht_capab
'RX-STBC1
'
479 list ht_capab
'DSSS_CCK-
40'
480 option disabled
'0'
482 config wifi-iface
'wmesh
'
483 option device
'radio0
'
484 option ifname
'adhoc0
'
485 option network
'mesh
'
486 option encryption
'none
'
487 option mode
'adhoc
'
488 option bssid
'02:BA:
00:
00:
00:
01'
489 option ssid
'meshfx@hackeriet
'
491 <p
><tt
>/etc/config/batman-adv
</tt
></p
>
494 config
'mesh
' 'bat0
'
495 option interfaces
'adhoc0
'
496 option
'aggregated_ogms
'
497 option
'ap_isolation
'
498 option
'bonding
'
499 option
'fragmentation
'
500 option
'gw_bandwidth
'
501 option
'gw_mode
'
502 option
'gw_sel_class
'
503 option
'log_level
'
504 option
'orig_interval
'
505 option
'vis_mode
'
506 option
'bridge_loop_avoidance
'
507 option
'distributed_arp_table
'
508 option
'network_coding
'
509 option
'hop_penalty
'
511 # yet another batX instance
512 # config
'mesh
' 'bat5
'
513 # option
'interfaces
' 'second_mesh
'
516 <p
>The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
517 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link
3600 box
518 still wrapped up in plastic.
</p
>
523 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node
</title>
524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</link>
525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html
</guid>
526 <pubDate>Mon,
21 Oct
2013 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
527 <description><p
>The last few days I have been experimenting with
528 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki
">the
529 batman-adv mesh technology
</a
>. I want to gain some experience to see
530 if it will fit
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the
531 Freedombox project
</a
>, and together with my neighbors try to build a
532 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer
2
533 mesh system (
"ethernet
" in other words), where the mesh network appear
534 as if all the mesh clients are connected to the same switch.
</p
>
536 <p
>My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
537 around, but I
've been unable to get them working with batman-adv. So
538 instead, I started playing with a
539 <a href=
"http://www.raspberrypi.org/
">Raspberry Pi
</a
>, and tried to
540 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
541 node which function as a switch port, where everything connected to
542 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
543 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
544 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
545 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
546 Android phones using
<a href=
"http://servalproject.org/
">the Serval
547 Project
</a
> voip client, allowing every one around the playground to
548 phone and message each other for free. The reason is that Android
549 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
550 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
551 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
552 every client on the local network.
</p
>
554 <p
>To get this working, I
've created a debian package
555 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node
">meshfx-node
</a
>
557 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node
">build-rpi-mesh-node
</a
>
558 to create the Raspberry Pi boot image. I
'm using Debian Jessie (and
559 not Raspbian), to get more control over the packages available.
560 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
561 image to get it booting, but I
'll ignore that for now. Also, as
562 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
563 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
564 the routing performance isn
't affected by the lack of hardware FPU
567 <p
>To create an image, run the following with a sudo enabled user
568 after inserting the target SD card into the build machine:
</p
>
571 % wget -O build-rpi-mesh-node \
572 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
573 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node
> build.log
2>&1
574 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=
1M
576 </pre
></p
>
578 <p
>Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
579 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
580 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
581 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
582 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
">an
583 earlier blog post about this mesh testing
</a
>.
</p
>
585 <p
>The mesh node was not horribly expensive either. I bought
586 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
587 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:
</p
>
589 <p
><table
>
591 <tr
><th
>Supplier
</th
><th
>Model
</th
><th
>NOK
</th
></tr
>
592 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi model B
</td
><td
>349.90</td
></tr
>
593 <tr
><td
>Teknikkmagasinet
</td
><td
>Raspberry Pi type B case
</td
><td
>99.90</td
></tr
>
594 <tr
><td
>Lefdal
</td
><td
>Jensen Air:Link
25150</td
><td
>295.-
</td
></tr
>
595 <tr
><td
>Clas Ohlson
</td
><td
>Kingston
16 GB SD card
</td
><td
>199.-
</td
></tr
>
596 <tr
><td
>Total cost
</td
><td
></td
><td
>943.80</td
></tr
>
598 </table
></p
>
600 <p
>Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
601 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the
1th
602 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
603 play-node I use to develop the image building script. And some times
604 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
605 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
606 and how much packet loss we will experience around the park. :)
</p
>
611 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github
</title>
612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</link>
613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html
</guid>
614 <pubDate>Sat,
19 Oct
2013 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
615 <description><p
>Back in
2010, I created a Perl library to talk to
616 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">the Spykee robot
</a
>
617 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
618 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
619 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
620 you got a Spykee robot, you might want to check out
621 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl
">the
622 libspykee-perl github repository
</a
>.
</p
>
627 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania
</title>
628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</link>
629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html
</guid>
630 <pubDate>Fri,
11 Oct
2013 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
631 <description><p
>Wireless mesh networks are self organising and self healing
632 networks that can be used to connect computers across small and large
633 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
634 can be used to create home made radio networks, and there are several
635 successful examples like
636 <a href=
"http://www.freifunk.net/
">Freifunk
</a
> and
637 <a href=
"http://www.awmn.net/
">Athens Wireless Metropolitan Network
</a
>
639 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece
">wikipedia
640 for a large list
</a
>) around the globe. To give you an idea how it
641 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
642 can be seen from their
643 <a href=
"http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html
">dynamically
644 updated node graph and map
</a
>, where one can see how the mesh nodes
645 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
646 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
647 and that is the main topic of this blog post.
</p
>
649 <p
>I
've wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
650 to do it as part of my involvement with the
<a
651 href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG member organisation
</a
> community, and
652 my recent involvement in
653 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">the Freedombox project
</a
>
654 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
655 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
656 when possible, given that most communication between people are
657 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
658 communication patterns). It also allow people to communicate without
659 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
660 private communication of citizens, which have become more and more
661 important over the years.
</p
>
663 <p
>So far I have only been able to find one group of people in Oslo
664 working on community mesh networks, over at the hack space
665 <a href=
"http://hackeriet.no/
">Hackeriet
</a
> at Husmania. They seem to
666 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
667 <a href=
"http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page
">the Oslo
668 Freifunk project
</a
>, but that effort is now dead and the people
669 behind it have moved on to a batman-adv based system called
670 <a href=
"http://meshfx.org/trac
">meshfx
</a
>. Unfortunately the wiki
671 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
672 reflect this fact, so the old project page can
't be updated to point to
673 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
674 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
675 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
676 speakers about this talk (from
677 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY
">youtube
</a
>):
</p
>
679 <p
><iframe width=
"420" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
681 <p
>I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
682 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
683 figure out which one would be
"best
" for some definitions of best, but
684 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
685 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
686 completely different setup, and thus I have decided to focus on
687 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
688 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project in Australia
</a
>
689 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
690 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
691 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
693 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
30qNfzJCQOA
">youtube
</a
>):
</p
>
695 <p
><iframe width=
"560" height=
"315" src=
"https://www.youtube.com/embed/
30qNfzJCQOA
" frameborder=
"0" allowfullscreen
></iframe
></p
>
697 <p
>According to the wikipedia page on
698 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network
">Wireless
699 mesh network
</a
> there are around
70 competing schemes for routing
700 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
701 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
702 based community mesh networks.
</p
>
704 <p
>The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer
2
705 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
706 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
707 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
708 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
709 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
710 <a href=
"http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide
">good
711 introduction
</a
> is available from the Open Mesh project. These are
712 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:
</p
>
714 <p
><table
>
715 <tr
><th
>Setting
</th
><th
>Value
</th
></tr
>
716 <tr
><td
>Protocol / kernel module
</td
><td
>batman-adv
</td
></tr
>
717 <tr
><td
>ESSID
</td
><td
>meshfx@hackeriet
</td
></tr
>
718 <td
>Channel / Frequency
</td
><td
>11 /
2462</td
></tr
>
719 <td
>Cell ID
</td
><td
>02:BA:
00:
00:
00:
01</td
>
720 </table
></p
>
722 <p
>The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
723 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
725 "<a href=
"http://tiebing.blogspot.no/
2009/
12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html
">Information
726 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!
</a
>
727 for details.) When these settings are activated and you have some
728 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
729 network and can communicate with any mesh node that is connected to
730 any of the nodes in your network of nodes. :)
</p
>
732 <p
>My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
733 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
734 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
735 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.
</p
>
737 <p
>If you find this project interesting and want to join, please join
738 us on IRC, either channel
739 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace
">#oslohackerspace
</a
>
740 or
<a href=
"irc://irc.freenode.net/#nuug
">#nuug
</a
> on
741 irc.freenode.net.
</p
>
743 <p
>While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
744 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
745 and Innovation called
746 <a href=
"http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-
2008.pdf
">The
747 reliability of wireless backhaul mesh networks
</a
> and elsewhere
748 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
749 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
750 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
751 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
752 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
753 be interested in a cooperation?
</p
>
755 <p
><strong
>Update
2013-
10-
12</strong
>: I was just
756 <a href=
"http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/
2013-October/
005900.html
">told
757 by the Serval project developers
</a
> that they no longer use
758 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
759 mesh system.
</p
>
764 <title>July
13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo
</title>
765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</link>
766 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html
</guid>
767 <pubDate>Tue,
9 Jul
2013 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
768 <description><p
>The upcoming Saturday,
2013-
07-
13, we are organising a combined
769 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
770 party in Oslo. It is organised by
<a href=
"http://www.nuug.no/
">the
771 member assosiation NUUG
</a
> and
772 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">the Debian Edu / Skolelinux
773 project
</a
> together with
<a href=
"http://bitraf.no/
">the hack space
774 Bitraf
</a
>.
</p
>
776 <p
>It starts
10:
00 and continue until late evening. Everyone is
777 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
778 hand limited space, and only room for
30 people. Please put your name
779 on
<a href=
"http://wiki.debian.org/BSP/
2013/
07/
13/no/Oslo
">the event
780 wiki page
</a
> if you plan to join us.
</p
>
785 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
788 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
789 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
790 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
791 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
792 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
793 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
797 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
799 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
801 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
803 <p
><em
>Idéen
</em
>
805 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
806 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
807 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
808 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
810 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
811 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
812 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
813 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
814 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
815 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
816 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
817 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
818 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
819 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
820 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
821 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
822 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
823 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
825 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
826 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
827 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
829 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
832 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
833 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
834 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
835 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
836 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
839 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
841 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
842 av tannlege.
</p
>
844 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
845 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
847 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
848 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
851 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
852 brukere
</em
></p
>
855 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
856 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
859 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
861 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
862 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
864 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
866 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
868 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
869 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
870 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
871 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
872 hjemme eller jobb.
</p
>
874 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
876 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
880 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
881 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
882 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
885 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
886 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
888 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
889 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
890 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
892 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
893 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
895 <li
>Kollektivtrafikkkart,
896 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
898 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
899 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
901 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
902 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
905 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
908 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
911 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
913 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
914 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
915 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
916 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
917 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
918 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
919 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
920 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
923 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
925 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
926 <li
>Forbruker
</li
>
927 <li
>Økonomi
</li
>
930 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
932 <p
>Hele landet
</p
>
936 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
937 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
938 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
939 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
940 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
941 hjemmebanen.
</p
>
946 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
947 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
948 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
949 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
950 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
951 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
952 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
953 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
954 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
955 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
956 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
957 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
958 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
959 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
960 med Erik
</a
>.
</p
>
962 <p
><blockquote
>
963 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
965 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
966 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
967 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
968 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
969 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
970 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
971 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
972 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
973 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
975 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
976 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
977 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
978 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
979 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
980 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
981 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
982 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
983 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
984 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
985 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
986 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
987 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
988 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
989 avviklingen av deres innslag.
</p
>
991 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
992 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
993 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
994 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
995 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
996 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
997 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
998 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
999 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1000 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1001 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1002 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1003 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1004 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1005 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1006 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1007 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1008 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1009 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
1011 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1012 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1013 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1014 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
1016 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1017 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1018 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1019 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
1021 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1022 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1023 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1024 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1025 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
1027 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
1028 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1029 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
1031 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1032 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1033 dagsaktuelt innhold.
</p
>
1035 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1036 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1037 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1038 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1039 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1040 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1041 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
1043 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1044 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1045 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1046 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1047 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1048 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1049 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1050 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1051 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1052 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1053 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1054 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
1056 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1057 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1058 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1059 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
1061 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1062 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
1063 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
1065 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1066 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1067 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1068 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1069 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1070 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1071 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
1073 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1074 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1075 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
1077 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1078 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1079 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1080 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1081 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1082 søknad/spons innen det.
</p
>
1084 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
1085 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1086 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
1088 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
1090 <p
>Med vennlig hilsen
1091 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
1092 </blockquote
></p
>
1094 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1095 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1096 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1097 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1098 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1099 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1100 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1101 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
1103 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
1104 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1105 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1106 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
1111 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web
</title>
1112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</link>
1113 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html
</guid>
1114 <pubDate>Sun,
3 Mar
2013 07:
15:
00 +
0100</pubDate>
1115 <description><p
>Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1116 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1118 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
1119 open standards
</a
>? Included a web based video stream as well? And
1120 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1121 few years now the Norwegian public access TV-channel
1122 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> have been building a
1123 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1124 using the GNU LGPL, and
1125 <a href=
"http://github.com/Frikanalen
">available from github
</a
>.
</p
>
1127 <p
>The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1128 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1129 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1130 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1131 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1132 you need to run a TV station - using your web browser.
</p
>
1134 <p
>There are several parts to this web based solution. I
'll mention
1135 the three most important ones. The first part is the database of
1136 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1137 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1138 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1139 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/
">beta.frikanalen.tv
</a
>. The
1140 second part is the video playout, taking the schedule information from
1141 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1142 using
<a href=
"http://www.casparcg.com/
">CasparCG from SVT
</a
> and
1143 <a href=
"http://www.mltframework.org/
">Media Lovin
' Toolkit
</a
>. Video
1144 signal distribution is handled using
1145 <a href=
"http://www.ob-encoder.com/
">Open Broadcast Encoder
</a
>. The
1146 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1147 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1148 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1149 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1150 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1151 them up a bit more first.
</p
>
1153 <p
>The development is coordinated on the
1154 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23frikanalen
">#frikanalen IRC
1155 channel
</a
> (irc.freenode.net), and discussed on
1156 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen
">the
1157 frikanalen mailing list
</a
>. The lead developer is Benjamin Bruheim
1158 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1159 development.
</p
>
1164 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
1165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
1166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
1167 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1168 <description><p
>For et halvt år siden
1169 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
1170 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
1171 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
1172 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
1173 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1174 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
1175 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
1176 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
1178 <p
><table border=
"1">
1179 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1180 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1181 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
1182 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
1183 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
1184 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
1185 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
1186 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
1187 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
1188 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
1189 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
1190 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
1191 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
1192 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
1193 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
1194 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
1195 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
1196 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
1197 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
1198 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
1199 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
1200 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
1201 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
1202 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
1203 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
1204 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
1205 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
1206 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
1207 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
1208 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
1209 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
1210 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
1211 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
1212 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
1213 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
1214 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
1215 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
1216 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
1217 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
1218 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
1219 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
1220 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
1221 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
1222 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
1223 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
1224 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
1225 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
1226 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
1227 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
1228 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
1229 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
1230 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
1231 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
1232 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
1233 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
1234 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
1235 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
1236 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
1237 </table
></p
>
1239 <p
>Her er tilsvarende
1240 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
1241 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
1243 <table border=
"1">
1244 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
1245 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
1246 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
1247 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
1248 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
1249 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
1250 </table
></p
>
1252 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1253 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
1258 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format
</title>
1259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</link>
1260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html
</guid>
1261 <pubDate>Tue,
18 Dec
2012 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
1262 <description><p
>A few days ago I came across
1263 <a href=
"http://joeyh.name/blog/entry/hledger/
">a blog post from Joey
1264 Hess
</a
> describing
<a href=
"http://ledger-cli.org/
">ledger
</a
> and
1265 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1266 interesting, as I am involved with several organizations where
1267 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1268 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1269 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1270 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1271 text files that can be stored in a version control system, and there
1273 are at least
<a href=
"https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports
">five
1274 different implementations
</a
> able to read the format. An example
1275 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1276 generate entries based on CVS files fetched from the bank:
</p
>
1278 <blockquote
><pre
>
1279 2004-
05-
27 Book Store
1280 Expenses:Books $
20.00
1282 </pre
></blockquote
>
1284 <p
>The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1285 look for others using it. I found blog posts from
1286 <a href=
"http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/
">Christine
1288 <a href=
"http://bugsplat.info/
2010-
05-
23-keeping-finances-with-ledger.html
">Pete
1290 <a href=
"http://blog.andrewcantino.com/blog/
2010/
11/
06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/
">Andrew
1291 Cantino
</a
> and
1292 <a href=
"http://blog.iphoting.com/blog/
2012/
11/
29/command-line-double-entry-accounting/
">Ronald
1293 Ip
</a
> describing how they use it, as well as a post from
1294 <a href=
"https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo
">Bradley
1295 M. Kuhn
</a
> at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1296 recommendations fitting my need.
</p
>
1298 <p
>The
<a href=
"http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html
">ledger
</a
>
1299 package is available in Debian Squeeze, while the
1300 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html
">hledger
</a
>
1301 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1302 seemed the best choice to get started.
</p
>
1304 <p
>To get some real data to test on, I wrote a
1305 <a href=
"http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger
">web scraper
</a
> for
1306 <a href=
"http://www.lodo.no/
">LODO
</a
>, the accounting system used by
1307 the
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> association, and started to
1308 play with the data set. I
'm not really deeply into accounting, but I
1309 am able to get a simple balance and accounting status for example
1310 using the
"<tt
>ledger balance
</tt
>" command. But I will have to
1311 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1312 for the organisations I am involved in.
</p
>
1317 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
1318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
1319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
1320 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1321 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
1323 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1324 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
1325 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
1326 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1327 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1328 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1329 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1330 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1331 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1332 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1333 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1334 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1335 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1336 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
1337 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
1339 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1340 brukere av FiksGataMi? Se
1341 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
1342 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
1344 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
1345 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
1350 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
1351 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
1352 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
1353 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
1354 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
1355 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
1356 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
1357 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
1358 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1359 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1360 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1361 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1362 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1363 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1364 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1365 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1366 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1367 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1368 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1369 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1370 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1371 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1372 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1373 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1374 kanalens begrensede midler.
</p
>
1376 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1377 til Frikanalen. Mens det i
1378 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
1379 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
1383 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
1384 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1385 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1386 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1387 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1388 i forbindelse med valg.
1392 <p
>Så har kulturdepartementet
1393 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
1394 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
1398 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
1399 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
1401 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1402 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1403 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1404 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
1406 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1407 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1408 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1409 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
1413 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1414 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1415 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1416 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
1418 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1419 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1420 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
1421 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1422 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
1426 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1427 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1428 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1429 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1430 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1431 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1432 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1433 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1434 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1435 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1436 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1439 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1440 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1441 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
1442 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1443 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1444 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
1449 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
</title>
1450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</link>
1451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html
</guid>
1452 <pubDate>Fri,
26 Oct
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
1453 <description><p
>I work at the
<a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
>
1454 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1455 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1456 <a href=
"http://www.nuug.no/
">the NUUG association
</a
>, which in turn
1457 make me a member of
<a href=
"http://www.usenix.org/
">USENIX
</a
>. NUUG
1458 is an member organisation for us in Norway interested in free
1459 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1460 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1461 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1462 <a href=
"https://www.usenix.org/publications/login
">;login:
</a
> in the
1463 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1464 it every time.
</p
>
1466 <p
>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1467 article by
<a href=
"http://www.skendric.com/
">Stuart Kendrick
</a
> from
1468 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1469 "<a href=
"https://www.usenix.org/publications/login/october-
2012-volume-
37-number-
5/what-takes-us-down
">What
1470 Takes Us Down
</a
>" (longer version also
1471 <a href=
"http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/
2012-
06-
30/What-Takes-Us-Down.pdf
">available
1472 from his own site
</a
>), where he report what he found when he
1473 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1474 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1475 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1476 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1477 me was the kind of reporting they had put in place since
2000.
<p
>
1479 <p
>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1480 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1481 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1482 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1483 article: First the unplanned outage:
1485 <blockquote
><pre
>
1486 Subject: Exchange
2003 Cluster Issues
1487 Severity: Critical (Unplanned)
1488 Start: Monday, May
7,
2012,
11:
58
1489 End: Monday, May
7,
2012,
12:
38
1490 Duration:
40 minutes
1491 Scope: Exchange
2003
1492 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1495 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1496 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1498 </pre
></blockquote
>
1500 Next the planned outage:
1502 <blockquote
><pre
>
1503 Subject: H Building Switch Upgrades
1504 Severity: Major (Planned)
1505 Start: Saturday, June
16,
2012,
06:
00
1506 End: Saturday, June
16,
2012,
16:
00
1509 Description: Currently, Catalyst
4006s provide
10/
100 Ethernet to end-
1510 stations. We will replace these with newer Catalyst
1512 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1513 this work. Afterward, they will have gigabit
1516 </pre
></blockquote
>
1518 <p
>He notes in his article that the date formats and other fields have
1519 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1520 into a database for further analysis, and I would have used ISO
8601
1521 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1522 people to write
'2012-
06-
16 06:
00 +
0000' instead of the start time
1523 format listed above). There are also other issues with the format
1524 that could be improved, read the article for the details.
</p
>
1526 <p
>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1527 good idea that I would like to get it implemented here at the
1528 university too. We do register
1529 <a href=
"http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/
">planned
1530 changes and outages in a calendar
</a
>, and report the to a mailing
1531 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1532 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
1533 for other sites to consider too?
</p
>
1538 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1541 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1542 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1543 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1544 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1545 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1546 har endret seg siden da.
</p
>
1548 <p
>Alle kan delta.
1549 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1550 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1555 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1558 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1559 <description><p
>Som jeg
1560 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1561 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1562 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1563 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1564 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1566 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1567 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1568 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1569 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1570 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1576 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1577 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1578 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1579 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1580 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1582 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1583 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1584 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1585 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1586 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1587 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1588 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1589 kan ha valg over Internet.
</p
>
1591 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1592 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1593 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1594 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1595 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1596 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1598 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1599 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1600 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1603 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1604 stemmegivning
</strong
></p
>
1606 <p
>Petter Reinholdtsen
1607 <br
>Leder i foreningen NUUG
1608 <br
>2006-
09-
30</p
>
1610 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1611 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1612 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1613 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1614 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1616 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1617 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1618 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1619 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1620 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1624 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1625 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1626 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1627 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1628 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1629 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1630 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1631 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1633 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1634 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1637 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1638 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1639 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1640 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1641 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1644 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1645 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1649 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1650 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1652 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1653 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1654 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1655 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1656 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1657 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1658 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1659 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1660 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1661 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1662 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1663 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1664 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1665 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1666 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1667 kontrolleres på nytt.
</p
>
1669 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1670 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1671 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1672 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1673 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1674 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1675 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1676 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1677 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1678 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1679 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1680 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1681 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1682 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1683 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1684 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1685 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1686 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1687 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1688 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1689 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1690 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1692 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1694 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1695 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1696 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1697 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1698 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1699 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1700 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1701 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1702 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1703 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1704 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1705 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1707 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1708 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1709 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1710 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1711 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1713 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1715 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1716 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1717 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1718 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1719 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1720 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1721 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1722 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1723 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1726 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1727 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1728 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1729 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1730 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1731 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1732 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1733 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1734 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1735 problemene.
</p
>
1737 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1739 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1740 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1741 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1742 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1743 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1744 fri programvare.
</p
>
1746 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1747 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1748 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1749 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1750 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1751 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1752 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1753 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1754 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1755 et fri programvaresystem.
</p
>
1757 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1758 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1759 bør vurderes nøye.
</p
>
1761 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1762 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1763 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1764 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1765 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1766 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1767 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1768 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1769 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1770 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1771 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1772 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1773 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1774 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1775 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1777 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1778 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1779 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1780 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1781 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1782 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1784 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1785 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1786 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1787 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1789 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1790 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1791 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1792 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1793 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1794 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1795 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1796 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1797 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1798 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1799 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1800 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1801 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1802 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1804 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1808 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1809 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1810 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1811 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
1813 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1815 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
1817 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1818 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
1820 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1821 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
1823 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1824 elektroniske valgsystemer må være
1825 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
1827 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1828 elektronisk stemmegivingssystem
1829 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
1831 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1832 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
1834 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1835 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1836 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1837 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
1839 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
1840 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
1842 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1843 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
1844 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
1845 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
1847 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1848 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1849 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
1851 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
1852 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
1854 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
1855 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
1860 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1861 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1862 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1863 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1864 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1865 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1870 <title>OOXML og standardisering
</title>
1871 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
1872 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
1873 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
1874 <description><p
>DIFI har
1875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
1876 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1877 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1878 OOXML. I den anledning minnes jeg
1879 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
1880 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
1881 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1882 frie og åpne standarder.
</p
>
1884 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1885 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1886 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1887 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
1888 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1889 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1890 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1891 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
1893 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1894 kommentaren er oppdatert) i følge
1895 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
1896 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1897 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1898 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1900 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
1901 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
1902 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
1903 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
1904 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1905 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1906 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1907 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1908 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
1913 <title>Free Culture in Norwegian -
5 chapters done,
74 percent left to do
</title>
1914 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</link>
1915 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html
</guid>
1916 <pubDate>Sat,
21 Jul
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1917 <description><p
>I reported earlier that I am working on
1918 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">a
1919 norwegian version
</a
> of the book
1920 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig.
1921 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
1922 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
1923 PDF and EPUB version of this book are available from
1924 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1926 <p
>I am happy to report that the draft for the first two chapters
1927 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
1928 completely translated. This completes
26 percent of the number of
1929 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus
74
1930 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
1931 bottom of the github project page. There is still room for more
1932 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
1933 you got time and are willing to help make this book make it to
1936 <p
>The book translation framework could also be a good basis for other
1937 translations, if you want the book to be available in your
1943 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
</title>
1944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</link>
1945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html
</guid>
1946 <pubDate>Mon,
16 Jul
2012 22:
50:
00 +
0200</pubDate>
1947 <description><p
>I am currently working on a
1948 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">project
1949 to translate
</a
> the book
1950 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> by Lawrence Lessig
1951 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
1952 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook
">docbook
</a
> version, to
1953 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
1954 this to work well the docbook source document need to be properly
1955 tagged. The source files of this project is available from
1956 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>.
</p
>
1958 <p
>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
1959 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
1960 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
1961 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
1962 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
1963 well tagged English version (our source document), and make it a lot
1964 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
1965 to help, please get in touch with me or fork the github project and
1966 send pull requests with fixes. :)
</p
>
1971 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
1972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
1973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
1974 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1975 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
1976 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
1977 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
1978 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
1979 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
1980 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
1981 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
1982 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
1983 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
1984 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
1985 oversettelse.
</p
>
1987 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
1988 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
1989 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
1990 "fri bar
"».
</p
>
1992 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
1994 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
1995 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
1996 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
1997 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2002 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2005 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2006 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2007 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2008 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2009 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2010 representanter fikk en norsk utgave av boken
2011 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2012 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2013 prioritere utvikling i
2014 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2015 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2016 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2017 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2018 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2019 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2020 i debatten.
</p
>
2022 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2023 trykking med en av de mange
2024 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2025 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2026 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2027 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2028 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2029 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2031 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2032 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2033 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2034 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2035 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2037 <p
>Jeg har satt opp
2038 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2039 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2040 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2041 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2042 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2043 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2044 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2045 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2046 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2047 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2048 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2049 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2050 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2051 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2052 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2053 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2055 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2056 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2057 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2058 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2059 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2060 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2061 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2062 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2063 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2064 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2066 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2067 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2068 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2073 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2076 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2077 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2078 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2079 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2080 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2081 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2082 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2083 Postjournal
</a
>.
2084 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2085 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2086 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2088 <table border=
"1">
2089 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2090 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2091 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2092 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2093 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2094 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2095 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2096 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2097 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2098 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2099 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2102 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2103 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2104 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2105 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2106 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2108 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2110 <p
><blockquote
>
2111 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2112 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2114 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2115 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2116 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2117 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2121 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2122 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2124 <p
>Hei
</p
>
2126 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2127 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2128 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2129 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2130 </blockquote
></p
>
2132 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2133 <p
><blockquote
>
2134 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2135 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2137 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2138 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2139 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2140 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2141 leveringfrekvens?
</p
>
2144 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2145 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2147 <p
>Hei!
</p
>
2149 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2150 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2151 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2152 leveringsfrekvens.
</p
>
2153 </blockquote
></p
>
2155 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2156 <p
><blockquote
>
2157 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2158 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2160 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2161 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2162 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2163 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2164 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2168 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2169 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2171 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2172 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2173 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2174 gikk tapt.
</p
>
2176 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2179 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2180 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2182 <p
>Hei!
</p
>
2184 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2185 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2186 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2187 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2188 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2189 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2190 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2191 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2192 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2193 plass de manglende journalene.
</p
>
2195 </blockquote
></p
>
2198 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2199 <p
><blockquote
>
2200 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2201 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2203 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2204 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2205 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2206 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2207 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2211 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2212 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2214 <p
>Hei,
</p
>
2216 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2217 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2218 </blockquote
></p
>
2220 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2221 <p
><blockquote
>
2222 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2223 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2226 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2227 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2228 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2229 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2230 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2231 leveringfrekvens?
</p
>
2235 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2236 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2238 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2240 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2242 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2243 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2244 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2246 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2247 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2248 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2249 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2250 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2252 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2253 </blockquote
></p
>
2255 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2256 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2257 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2258 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2263 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2266 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2267 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2268 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2269 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2271 <p
><blockquote
>
2272 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2273 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2274 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2275 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2276 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2277 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2279 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2280 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2281 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2283 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2284 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2285 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2286 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2287 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2288 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2289 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2290 konsesjonen.
</p
>
2292 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2293 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2294 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2295 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2297 <p
>Mvh
</p
>
2299 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2302 <br
>Medietilsynet
</p
>
2303 </blockquote
></p
>
2305 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2306 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2311 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
</title>
2312 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</link>
2313 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html
</guid>
2314 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
2315 <description><p
>In the NUUG
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>
2316 project (Norwegian version of
2317 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
> from
2318 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
>), we have discovered
2319 a problem with the municipalities using
2320 <a href=
"http://www.zimbra.com/
">Zimbra
</a
>. When FiksGataMi send a
2321 problem report to the government, the email From: address is set to
2322 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2323 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2324 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2325 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2326 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2327 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2328 send an automatic reply to report that the message has been received,
2329 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2330 the From: header.
</p
>
2332 <p
>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2333 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2334 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2335 this would make it impossible for us to discover when there are
2336 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2337 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2338 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2339 behaviour.
</p
>
2341 <p
>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2342 to the specification in RFC
3834, which recommend that vacation
2343 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2344 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2345 differently. Anyone know? Please let us know at
2346 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
2347 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
2352 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2355 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2356 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2357 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2358 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2359 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2360 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2361 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2363 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2364 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2365 som er basert på Silverlight.
</p
>
2367 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2368 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2369 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2370 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2371 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2372 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2373 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2374 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2375 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2378 <p
><blockquote
>
2380 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2381 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2382 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2383 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2384 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2386 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2387 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2388 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2389 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2390 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2393 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2395 <p
><blockquote
>
2396 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2397 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2398 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2399 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2400 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2401 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2402 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2403 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2404 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2405 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2406 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2407 vil gjelde fram til midten av
2010.
2408 </blockquote
></p
>
2410 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2411 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2412 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2413 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2414 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2417 <br
>Vennlig hilsen
2418 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2419 </blockquote
></p
>
2421 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2422 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2424 <p
><blockquote
>
2425 <p
>From: post (at) rikstv.no
2426 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2427 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2428 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2430 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2432 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2433 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2434 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2435 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2437 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2438 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2439 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2440 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2442 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2443 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2445 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2447 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2449 <p
>Med vennlig hilsen
2450 <br
>Thomas Eikeland
2452 <br
>Kundeservice
2453 <br
>Telefonnummer:
09595
2454 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2455 </blockquote
></p
>
2457 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2458 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2460 <p
><blockquote
>
2461 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2462 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2463 <br
>To: post (at) rikstv.no
2464 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2466 <p
>[Thomas Eikeland]
2467 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2469 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2471 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2472 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2473 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2474 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2475 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2477 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2478 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2482 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2483 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2484 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2488 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2489 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2490 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2491 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2493 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2494 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2496 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2497 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2498 etter
2010.
</p
>
2501 <br
>Vennlig hilsen
2502 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2503 </blockquote
></p
>
2505 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2507 <p
><blockquote
>
2508 <p
>From: Arthur Garnes
2509 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2510 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2511 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2513 <p
>Hei,
</p
>
2515 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2516 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2518 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2519 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2520 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2521 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2522 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2523 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2524 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2525 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2526 kostnadene.
</p
>
2528 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2531 <p
>Med vennlig hilsen
2532 <br
>Arthur Garnes
2533 <br
>Product Manager
</p
>
2535 <p
>Mobil: +
47 98234224
2536 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2538 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2539 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2541 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2543 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2544 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2545 it contains is confidential and intended only for the right
2546 addressee.
</p
>
2547 </blockquote
></p
>
2549 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2555 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
2556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
2557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
2558 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2559 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2560 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
2561 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
2562 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
2563 for hele teksten.
</p
>
2565 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
2567 <p
><blockquote
>
2568 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
2570 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
2571 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
2572 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2573 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2574 hele offentlig sektor i
2575 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
2576 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
2577 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2578 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2579 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2580 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
2582 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
2583 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
2584 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
2585 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
2586 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
2587 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
2588 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
2589 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
2590 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
2591 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
2592 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
2593 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
2594 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
2597 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
2598 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
2600 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
2601 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
2602 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
2603 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
2604 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
2605 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
2606 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
2607 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
2608 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
2609 </blockquote
></p
>
2611 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
2612 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
2613 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
2614 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
2616 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
2617 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
2618 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
2619 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
2625 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
2626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
2627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
2628 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2629 <description><p
>Den norske
2630 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
2631 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
2632 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
2633 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
2634 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
2635 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
2636 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
2637 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
2638 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
2639 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
2640 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
2641 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
2642 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
2643 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
2644 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
2645 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
2646 forespørsel.
</p
>
2648 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
2649 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
2650 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
2651 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
2652 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
2653 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
2654 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
2655 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
2656 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
2657 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
2658 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
2659 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
2660 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
2661 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
2662 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
2663 stor grad ikke skjer.
</p
>
2665 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
2666 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
2667 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
2668 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
2669 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
2670 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
2671 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
2672 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
2673 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
2674 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
2675 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
2676 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
2677 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
2678 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
2679 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
2680 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
2681 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
2682 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
2683 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
2685 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
2686 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
2687 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
2688 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
2689 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
2690 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
2691 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
2692 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
2694 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2695 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2696 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2697 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2698 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2699 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2700 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
2701 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
2702 trengs det programører. :)
</p
>
2704 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2705 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2706 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
2707 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2708 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
2713 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
2714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
2715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
2716 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2717 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
2718 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
2719 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
2720 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
2721 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
2723 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
2724 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
2725 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
2726 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2727 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
2728 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2729 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2730 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
2732 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2733 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2734 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
2735 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
2737 <p
><blockquote
>
2739 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
2741 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2742 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2743 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2744 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2745 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
2747 </blockquote
></p
>
2749 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2750 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2751 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
2752 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2753 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
2754 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2755 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
2760 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
2761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
2762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
2763 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2764 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2765 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2766 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2767 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2768 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
2769 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2772 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2773 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
2774 opp
</a
> ved hjelp av
2775 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
2776 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
2777 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
2779 <p
><table border=
"1">
2780 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
2781 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
2782 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
2783 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
2784 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
2785 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
2786 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
2787 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
2788 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
2789 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
2790 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
2791 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
2792 </table
></p
>
2794 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2795 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
2796 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2797 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2798 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
2799 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
2801 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
2802 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
2804 <p
><table border=
"1">
2806 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
2807 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2808 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
2809 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2810 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2811 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2812 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
2813 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2814 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
2815 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2816 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2817 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2818 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2819 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2820 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
2822 </table
></p
>
2824 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2825 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2826 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2827 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
2829 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2830 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2831 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2832 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
2837 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</title>
2838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</link>
2839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html
</guid>
2840 <pubDate>Wed,
6 Jun
2012 23:
15:
00 +
0200</pubDate>
2841 <description><p
>A few days ago
2842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">I
2843 reported how to get
</a
> the support status out of Dell using an
2844 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
2845 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/
2012-February/
045959.html
">discovered
2846 by Daniel De Marco in february
</a
>. Combined with my web scraping
2847 code for HP, Dell and IBM
2848 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">from
2849 2009</a
>, I got inspired and wrote
2850 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/
">a
2851 web service
</a
> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
2852 support status and get a machine readable result back.
</p
>
2854 <p
>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
2857 <blockquote
><pre
>
2858 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json
&vendor=Dell
&servicetag=
2v1xwn1
</a
>
2859 supportstatus({
"servicetag
":
"2v1xwn1
",
"warrantyend
":
"2013-
11-
24",
"shipped
":
"2010-
11-
24",
"scrapestamputc
":
"2012-
06-
06T20:
26:
56.965847",
"scrapedurl
":
"http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL
",
"vendor
":
"Dell
",
"productid
":
""})
2861 </pre
></blockquote
>
2863 <p
>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
2864 support for other vendors. The python source is available on
2865 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p
>
2870 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status
</title>
2871 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</link>
2872 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
</guid>
2873 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2874 <description><p
>A few years ago I wrote
2875 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
2876 to extract support status
</a
> for your Dell and HP servers. Recently
2877 I have learned from colleges here at the
2878 <a href=
"http://www.uio.no/
">University of Oslo
</a
> that Dell have
2879 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
2880 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
2881 readable information about the support status. This perl code
2882 demonstrate how to do it:
</p
>
2884 <p
><pre
>
2889 my $GUID =
'11111111-
1111-
1111-
1111-
111111111111';
2890 my $App =
'test
';
2891 my $servicetag = $ARGV[
0] or die
"Please supply a servicetag. $!\n
";
2892 my ($deal, $latest, @dates);
2894 -
> uri(
'http://support.dell.com/WebServices/
')
2895 -
> on_action( sub { join
'', @_ } )
2896 -
> proxy(
'http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx
')
2898 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
2899 SOAP::Data-
>name(
'guid
')-
>value($GUID)-
>type(
''),
2900 SOAP::Data-
>name(
'applicationName
')-
>value($App)-
>type(
''),
2901 SOAP::Data-
>name(
'serviceTags
')-
>value($servicetag)-
>type(
''),
2903 print Dumper($a -
> result) ;
2904 </pre
></p
>
2906 <p
>The output can look like this:
</p
>
2908 <p
><pre
>
2910 'Asset
' =
> {
2911 'Entitlements
' =
> {
2912 'EntitlementData
' =
> [
2914 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2915 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2916 'Provider
' =
> '',
2917 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2918 'DaysLeft
' =
> '0'
2921 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2922 'EndDate
' =
> '2009-
07-
29T00:
00:
00',
2923 'Provider
' =
> '',
2924 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2925 'DaysLeft
' =
> '0'
2928 'EntitlementType
' =
> 'Expired
',
2929 'EndDate
' =
> '2007-
07-
29T00:
00:
00',
2930 'Provider
' =
> '',
2931 'StartDate
' =
> '2006-
07-
29T00:
00:
00',
2932 'DaysLeft
' =
> '0'
2936 'AssetHeaderData
' =
> {
2937 'SystemModel
' =
> 'GX620
',
2938 'ServiceTag
' =
> '8DSGD2J
',
2939 'SystemShipDate
' =
> '2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
2940 'Buid
' =
> '2323',
2941 'Region
' =
> 'Europe
',
2942 'SystemID
' =
> 'PLX_GX620
',
2943 'SystemType
' =
> 'OptiPlex
'
2947 </pre
></p
>
2949 <p
>I have not been able to find any documentation from Dell about this
2951 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation
">inline
2952 documentation
</a
>, and according to
2953 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/
2012/
02/
14/updated-dell-warranty-information-script/
">one
2954 comment
</a
> it can have stability issues, but it is a lot better than
2955 scraping HTML pages. :)
</p
>
2957 <p
>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
2958 you know of one, drop me an email. :)
</p
>
2963 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
2964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
2965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
2966 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
2967 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2968 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2969 government. I just sent him an email to let him know that his
2970 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
2971 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
2973 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
2974 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
2977 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
2978 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
2979 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
2980 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
2981 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
2982 </blockquote
></p
>
2984 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
2985 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
2986 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2987 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
2988 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2989 existing document need to be converted from one of the MS Office
2990 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2991 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2992 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
2993 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2994 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2995 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
2996 of wasted effort.
</p
>
2998 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2999 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
3000 minutes converting to ODF. :)
</p
>
3003 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
3005 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
3006 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
3007 </blockquote
></p
>
3012 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
3013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
3014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
3015 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
3016 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3017 standardkatalog v3.1 blitt
3018 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
3019 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
3020 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
3021 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3023 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
3024 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
3025 med sin blinde kone blant annet
3026 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
3027 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
3029 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
3030 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3033 <p
><blockquote
>
3034 <p
>Bruk av fri programvare
3036 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
3037 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
3038 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3039 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3040 universelt utformet.
"</p
>
3042 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3043 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3044 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3045 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3046 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3047 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
3049 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3050 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3051 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3052 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3053 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3054 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3055 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3056 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3057 programvareleverandør/produsent.
</p
>
3059 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3060 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3061 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
3063 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3064 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3065 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3066 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3067 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3068 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3069 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
3071 </blockquote
></p
>
3073 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3074 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3075 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3076 fungerer fint også for blinde.
</p
>
3078 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3079 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
3080 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
3081 utmerket for blinde.
</p
>
3086 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
3087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
3088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
3089 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
3090 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3091 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
3092 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
3093 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3094 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3095 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3096 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
3097 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
3099 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
3100 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3101 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3102 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3103 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
3105 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3106 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3107 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3108 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3109 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3110 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3111 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3112 har i dag fokus på Linux.
</p
>
3117 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
3118 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
3119 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
3120 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
3121 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3122 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
3123 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
3124 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3125 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3126 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3127 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
3128 sider med innspill
</a
>.
</p
>
3133 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
3134 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
3135 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
3136 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
3137 <description><p
>I
3138 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
3139 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3140 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
3141 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3142 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
3143 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
3145 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3146 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
3147 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
3148 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3149 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3150 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
3151 git
</a
>.
</p
>
3154 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
3155 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
3156 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3157 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3158 til å ta en sniktitt.
</p
>
3163 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory
</title>
3164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</link>
3165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html
</guid>
3166 <pubDate>Thu,
19 Apr
2012 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
3167 <description><p
>Here in Norway, the
3168 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=
339"> Ministry of
3169 Government Administration, Reform and Church Affairs
</a
> is behind
3170 a
<a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">directory of
3171 standards
</a
> that are recommended or mandatory for use by the
3172 government. When the directory was created, the people behind it made
3173 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3174 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3175 to the government. Free software and non-free software could compete
3176 on the same level.
</p
>
3178 <p
>But recently, some standards with RAND
3179 (
<a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing
">Reasonable
3180 And Non-Discriminatory
</a
>) terms have made their way into the
3181 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3182 standard specifications with RAND terms often block free software from
3183 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3184 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3185 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3186 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3187 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3188 definition, users of free software do not need to register their use.
3189 So counting users or units is not possible for free software projects.
3190 And given that people will use the software without handing any money
3191 to the author, it is not really economically possible for a free
3192 software author to pay a small amount of money to license the rights
3193 to implement a standard when the income available is zero. The result
3194 in these situations is that free software are locked out from
3195 implementing standards with RAND terms.
</p
>
3197 <p
>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3198 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3199 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3200 software developers are working in a global market, it does not really
3201 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3202 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3203 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3204 attention to these issues in the future.
</p
>
3206 <p
>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3208 (
<a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
11/rand-not-so-reasonable/
">RAND:
3209 Not So Reasonable?
</a
>).
</p
>
3211 <p
>Update
2012-
04-
21: Just came across a
3212 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm
">blog
3213 post from Glyn Moody
</a
> over at Computer World UK warning about the
3214 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3215 can only urge Norwegian users to do the same for
3216 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder
">the
3217 hearing taking place at the moment
</a
> (respond before
2012-
04-
27).
3218 It proposes to require video conferencing standards including
3219 specifications with RAND terms.
</p
>
3224 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
3225 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
3226 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
3227 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3228 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
3229 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
3230 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
3231 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
3232 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
3237 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3238 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3239 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3240 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3241 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3242 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3243 er tilgjengelige allerede og
3244 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3245 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3246 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3247 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3248 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3249 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3255 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
3256 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
3257 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
3258 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
3259 <description><p
>Via
3260 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
3261 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
3262 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3263 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
3264 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3265 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
3266 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3267 en befinner seg.
</p
>
3269 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3271 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
3272 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
3277 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
3278 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
3279 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
3280 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
3281 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3282 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
3285 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
3286 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
3287 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3288 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
3290 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3291 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
3292 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3293 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3294 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3295 datasettene kan brukes.
</p
>
3297 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
3298 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
3299 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
3300 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3301 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3302 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3303 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3304 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3305 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3306 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3307 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3308 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
3310 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3311 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3312 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3313 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3314 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
3319 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
3320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
3321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
3322 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3323 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3324 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
3325 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
3326 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3327 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3328 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3329 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3330 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3331 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3332 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3333 med FiksGataMi.
</p
>
3335 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3336 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3337 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3338 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3339 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3340 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3341 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3342 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
3344 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3345 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3347 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
3348 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3349 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3350 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3351 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3352 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3353 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3354 relevant informasjon er
3355 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
3356 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3357 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3358 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3359 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
3362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
3363 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3364 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3365 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3366 forannevnte, eller den polske
3367 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
3369 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3370 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3371 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
3372 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3373 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
3378 <title>The video format most supported in web browsers?
</title>
3379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</link>
3380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html
</guid>
3381 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 00:
20:
00 +
0100</pubDate>
3382 <description><p
>The video format struggle on the web continues, and the three
3383 contenders seem to be Ogg Theora, H
.264 and WebM. Most video sites
3384 seem to use H
.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3385 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3386 H
.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3387 the Wikipedia article on
3388 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video
">HTML5 video
</a
>,
3389 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3390 different browsers there. The format supported by most browsers is
3391 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3392 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3393 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3394 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3395 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3396 Firefox. H
.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3397 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3398 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3399 Safari can install plugins to get it.
</p
>
3401 <p
>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3402 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3403 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3404 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3405 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>, we provide first fallback to a
3406 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3407 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3408 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an
<a
3409 href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">example
3410 from last week
</a
>.
</p
>
3412 <p
>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H
.264 is
3413 the least supported is simple. Implementing and using H
.264
3414 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3415 are incompatible with free software licensing. If you believed H
.264
3416 was without royalties and license terms, check out
3417 "<a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 – Not The Kind Of
3418 Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps.
</p
>
3420 <p
>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3422 <a href=
"http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos
">the
3423 Xiph.org wiki
</a
>, if you want to have a look. I
'm not aware of a
3424 similar list for WebM nor H
.264.
</p
>
3426 <p
>Update
2011-
01-
16 09:
40: A question from Tollef on IRC made me
3427 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3428 &lt;video
&gt; tag support in browsers and not the video support
3429 provided by external plugins like the Flash plugins.
</p
>
3434 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
3435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
3436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
3437 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
3438 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
3439 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3440 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
3441 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3442 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3443 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3444 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3445 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
3447 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
3448 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
3449 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3450 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3451 ansvarlig.
</p
>
3453 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3454 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3455 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
3457 <p
><blockquote
><pre
>
3458 Fra: Petter Reinholdtsen
3459 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
3460 Til: info (at) stortinget.no
3461 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3463 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3464 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3470 </pre
></blockquote
></p
>
3472 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
3474 <p
><blockquote
><pre
>
3475 From: Postmottak Informasjonshjornet
3476 To: Petter Reinholdtsen
3477 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3478 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
3481 Takk for henvendelsen.
3483 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3484 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3485 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3487 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
3489 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3490 har vært behandlet i Stortinget.
3492 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3493 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3497 Elin B. Relander Tømte
3498 Stortingets Informasjonsseksjon
3503 </pre
></blockquote
></p
>
3505 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3506 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3507 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3508 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3509 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3510 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
3515 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK
</title>
3516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</link>
3517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html
</guid>
3518 <pubDate>Mon,
29 Nov
2010 18:
40:
00 +
0100</pubDate>
3519 <description><p
>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
3520 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/
2010-
12-
03-
05-Oslo
">development
3521 gathering
</a
> in a long time take place here in Oslo, Norway. I
3522 really look forward to seeing all the good people working on the
3523 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
3524 learning more about Debian Edu / Skolelinux.
</p
>
3526 <p
>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
3527 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
3529 <a href=
"http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/
2010">General Assembly
3530 for
2010</a
>. Membership is open for all, and currently there are
388
3531 people registered as members. Last year
32 members cast their vote in
3532 the memberdb based election system. I hope more people find time to
3533 vote this year.
</p
>
3538 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd
</title>
3539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</link>
3540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html
</guid>
3541 <pubDate>Sat,
20 Nov
2010 07:
20:
00 +
0100</pubDate>
3542 <description><p
>Answering
3543 <a href=
"http://www.listware.net/
201011/gnash-dev/
67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html
">the
3544 call from the Gnash project
</a
> for
3545 <a href=
"http://www.gnashdev.org:
8010">buildbot
</a
> slaves to test the
3546 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
3547 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
3548 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
3549 releases out more often.
</p
>
3551 <p
>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
3552 I have considered setting up a
<a
3553 href=
"http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/
">Debian/kfreebsd
</a
>
3554 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
3555 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the
5
3556 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
3557 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
3558 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
3559 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
3560 screen at random locations). Have not gotten very far with the
3561 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
3562 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
3563 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
3564 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
</p
>
3569 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
3570 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
3571 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
3572 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
3573 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
3574 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
3575 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
3576 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
3577 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
3578 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
3579 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
3581 Selve teksten finner en på bloggen til
3582 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
3584 <p
><blockquote
>
3585 <p
>Copying is not theft.
3586 <br
>Stealing a thing leaves one less left
3587 <br
>Copying it makes one thing more;
3588 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
3590 <p
>Copying is not theft.
3591 <br
>If I copy yours you have it too
3592 <br
>One for me and one for you
3593 <br
>That
's what copies can do
</p
>
3595 <p
>If I steal your bicycle
3596 <br
>you have to take the bus,
3597 <br
>but if I just copy it
3598 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
3600 <p
>Making more of a thing,
3601 <br
>that is what we call
"copying
"
3602 <br
>Sharing ideas with everyone
3603 <br
>That
's why copying
3605 <br
>FUN!
</p
>
3606 </blockquote
></p
>
3608 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
3609 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
3611 <p
><blockquote
>
3612 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3613 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
3614 <br
>Kopier den og det er ting til.
3615 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
3617 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
3618 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
3619 <br
>En for meg og en for deg.
3620 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
3622 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
3623 <br
>så må du ta bussen,
3624 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
3625 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
3627 <p
>Lage mer av en ting,
3628 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
3629 <br
>Deler ideer med enhver
3630 <br
>Det er derfor kopiering
3632 <br
>MORSOMT!
</p
>
3633 </blockquote
></p
>
3635 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
3636 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
3637 (at) nuug.no.
</p
>
3642 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD
</title>
3643 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</link>
3644 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html
</guid>
3645 <pubDate>Sun,
7 Nov
2010 11:
45:
00 +
0100</pubDate>
3646 <description><p
>Prioritising packages for the Debian Edu /
3647 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> DVD, which is
3648 supposed provide a school with all the services and user applications
3649 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
3650 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
3651 working using this DVD.
</p
>
3653 <p
>The job became a lot harder when apt and aptitude started
3654 installing recommended packages by default. We want the same set of
3655 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
3656 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
3657 a patch for debian-cd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
601203">BTS
3658 report #
601203</a
> to do this, and since this change was applied to
3659 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.
</p
>
3661 <p
>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
3662 the default installation to save space on the DVD, believing that
3663 those needing these applications are few and can get them from the
3664 Debian archive.
</p
>
3666 <p
>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
3667 were using most space. A few large packages are well know;
3668 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
3669 discovered that lilypond used
106 MiB and fglrx-driver used
53 MiB.
3670 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
3671 when looking a bit closer I discovered that
99 MiB of the
106 MiB were
3672 the documentation package, which is recommended by the binary package.
3673 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
3674 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
3675 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
3676 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
3677 free X driver should work.
</p
>
3679 <p
>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
3680 desktop packages as well as the language specific packages making the
3681 DVD more useful again.
</p
>
3686 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
</title>
3687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</link>
3688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
</guid>
3689 <pubDate>Tue,
19 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3690 <description><p
><a href=
"http://www.getgnash.org/
">The Gnash project
</a
> is the
3691 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
3692 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
3693 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
3694 continued progress of the project, as more and more sites show up with
3695 AVM2 flash files.
</p
>
3697 <p
>To try to get funding for developing such support, I have started
3698 <a href=
"http://www.pledgebank.com/gnash-avm2
">a pledge
</a
> with the
3699 following text:
</P
>
3701 <p
><blockquote
>
3703 <p
>"I will pay
100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
3704 only if
10 other people will do the same.
"</p
>
3706 <p
>- Petter Reinholdtsen, free software developer
</p
>
3708 <p
>Deadline to sign up by:
24th December
2010</p
>
3710 <p
>The Gnash project need to get support for the new Flash file
3711 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
3712 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
3713 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
3714 days. The project web page is available from
3715 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
3716 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
3717 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.
</p
>
3719 <p
>The project need funding to get developers to put aside enough
3720 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
3721 to get this to happen.
</p
>
3723 <p
>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
3724 <a href=
"http://www.openmedianow.org/?q=node/
32">http://www.openmedianow.org/?q=node/
32</a
> .
</p
>
3726 </blockquote
></p
>
3728 <p
>I hope you will support this effort too. I hope more than
10
3729 people will participate to make this happen. The more money the
3730 project gets, the more features it can develop using these funds.
3736 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
3737 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
3738 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
3739 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3740 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3741 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3742 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3743 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
3744 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3745 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3746 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3747 leveranser.
</p
>
3749 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3750 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
3751 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
3752 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
3753 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3756 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3757 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3758 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
3759 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3760 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3761 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3762 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3763 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3764 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3767 <p
><blockquote
>
3768 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3769 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3770 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3771 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3772 </blockquote
></p
>
3774 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3775 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
3777 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3778 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
3780 <p
><blockquote
>
3781 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3782 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3783 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3784 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3785 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3786 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
3787 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
3788 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3789 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
3791 </blockquote
></p
>
3793 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3794 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3795 nettlesere?
</p
>
3797 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3798 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3799 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
3800 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3801 i anbudsutlysninger?
</p
>
3803 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
3804 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
3805 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
3806 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
3807 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
3812 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
3813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
3814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
3815 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
3816 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
3817 stemmer i debatten.
</p
>
3821 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
3822 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
3823 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
3824 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
3826 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
3827 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
3828 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
3830 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
3831 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
3832 Dagbladet
</li
>
3834 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
3835 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
3837 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
3838 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
3840 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
3841 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
3842 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
3845 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
3846 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
3847 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
3849 </ul
></p
>
3854 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot
</title>
3855 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</link>
3856 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html
</guid>
3857 <pubDate>Sat,
9 Oct
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
3858 <description><p
>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
3859 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
3860 The firmware for the robot is available from the producer, and using
3861 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
3862 I
've started on a perl library to control it, and made some demo
3863 programs using this perl library to allow one to control the
3866 <p
>The library is quite functional already, and capable of controlling
3867 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
3868 a few less important features too.
</p
>
3870 <p
>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
3871 but I never got around to releasing the current source. I decided
3872 today that it was time to do something about it, and uploaded the
3873 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.
</p
>
3875 <p
>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
3876 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
3877 source or binary package:
</p
>
3880 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.tar.gz
</a
></li
>
3881 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1.dsc
</a
></li
>
3882 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
">libspykee-perl_0.0
.20101009-
1_all.deb
</a
></li
>
3883 </ul
></p
>
3885 <p
>If you are interested in helping out with developing this library,
3886 please let me know.
</p
>
3891 <title>Links for
2010-
10-
03</title>
3892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</link>
3893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html
</guid>
3894 <pubDate>Sun,
3 Oct
2010 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
3895 <description><p
><ul
>
3897 <li
><a href=
"http://arstechnica.com/business/news/
2010/
09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars
">There
3898 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly
</a
></li
>
3900 <li
>Scanner looking under clothes
3901 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/
13667192/
">has
3902 already been misused at Heathrow
</a
>.
</li
>
3904 <li
><a href=
"http://wiki.softwarelivre.org/Landell
">Landell
3905 Webcasting
</a
> - interesting alternative for
3906 <ahref=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/
">DVSwitch
</a
> with
3909 </ul
></p
>
3914 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
3915 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
3916 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
3917 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
3918 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
3919 talks
</a
> kringkastet på
3920 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
3921 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
3922 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
3923 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
3925 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
3926 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
3927 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
3928 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
3929 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
3930 undertekster. Registrer deg på
3931 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
3934 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
3935 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
3936 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
3937 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
3938 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
3939 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
3940 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
3941 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
3942 ser i dag ut til å være
3943 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
3944 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
3949 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
3950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
3951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
3952 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
3953 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
3954 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
3955 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
3956 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
3957 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
3958 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
3959 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
3961 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
3962 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
3963 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
3965 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
3966 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
3967 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
3968 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
3969 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
3970 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
3971 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
3972 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
3974 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
3975 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
3976 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
3977 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
3978 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
3979 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
3980 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
3981 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
3986 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS
130 digital camera
</title>
3987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</link>
3988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</guid>
3989 <pubDate>Thu,
9 Sep
2010 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
3990 <description><p
>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3991 camera, a Canon IXUS
130. It was instructive and very disturbing to
3992 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3993 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3994 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3995 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
3996 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-
4, H
.264 and the
3997 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3998 without asking for permissions that is at risk.
4000 <p
>On page
27 of the Danish instruction manual, this section is
4004 <p
>This product is licensed under AT
&T patents for the MPEG-
4 standard
4005 and may be used for encoding MPEG-
4 compliant video and/or decoding
4006 MPEG-
4 compliant video that was encoded only (
1) for a personal and
4007 non-commercial purpose or (
2) by a video provider licensed under the
4008 AT
&T patents to provide MPEG-
4 compliant video.
</p
>
4010 <p
>No license is granted or implied for any other use for MPEG-
4
4014 <p
>In short, the camera producer have chosen to use technology
4015 (MPEG-
4/H
.264) that is only provided if I used it for personal and
4016 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4017 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.
</p
>
4019 <p
>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4021 "<a href=
"http://www.osnews.com/story/
23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA
">Why
4022 Our Civilization
's Video Art and Culture is Threatened by the
4023 MPEG-LA
</a
>" by Eugenia Loli-Queru and
4024 "<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">H
.264 Is Not
4025 The Sort Of Free That Matters
</a
>" by Simon Phipps to learn more about
4026 the issue. The solution is to support the
4027 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">free and
4028 open standards
</a
> for video, like
<a href=
"http://www.theora.org/
">Ogg
4029 Theora
</a
>, and avoid MPEG-
4 and H
.264 if you can.
</p
>
4034 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
4035 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
4036 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
4037 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4038 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
4039 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
4040 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4041 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4042 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4043 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4044 som er tilgjengelig på
4045 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
4046 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4047 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
4049 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4050 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4051 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4052 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
4053 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
4054 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4055 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4056 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4057 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4058 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
4063 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot
</title>
4064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</link>
4065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
</guid>
4066 <pubDate>Wed,
1 Sep
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4067 <description><p
>This evening I made my first Perl GUI application. The last few
4068 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4069 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4070 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4071 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4072 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
4073 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4074 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
4075 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4076 compiling it into a perl program using the puic program from
4077 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4078 drive around.
</p
>
4080 <p
>The perl module I have written provide a object oriented API for
4081 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
</p
>
4083 <p
><pre
>
4085 Spykee::discover(sub {$robot{$_[
0]} = $_[
1]});
4086 my $host = (keys %robot)[
0];
4087 my $spykee = Spykee-
>new();
4088 $spykee-
>contact($host,
"admin
",
"admin
");
4091 $spykee-
>right();
4093 $spykee-
>forward();
4098 </pre
></p
>
4100 <p
>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4101 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4102 implement the protocol used by the robot. I
've implemented several of
4103 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4104 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4105 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4106 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4107 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4108 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4109 going. :).
</p
>
4111 <p
>Will release the source to the public soon, but need to figure out
4112 where to make it available first. I will add a link to
4113 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">the NUUG wiki
</a
> for
4114 those that want to check back later to find it.
</p
>
4119 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
4120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
4121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
4122 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
4123 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4124 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4125 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
4126 behandling
</a
> i Stortinget.
4127 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
4128 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
4130 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
4135 <title>Broken hard link handling with sshfs
</title>
4136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</link>
4137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html
</guid>
4138 <pubDate>Mon,
30 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4139 <description><p
>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
">previous
4141 post about sshfs
</a
>. He reported another problem with sshfs. It
4142 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4143 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4144 a link count
>1, but on sshfs the count is
1. I just tested to see
4145 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:
</p
>
4149 ln: creating hard link `bar
' =
> `foo
': Function not implemented
4153 <p
>I have not yet found time to implement a test for this in my file
4154 system test code, but believe having working hard links is useful to
4155 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4156 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4157 nevertheless. :)
</p
>
4159 <p
>The latest version of the file system test code is available via
4161 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
></p
>
4166 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
4167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
4168 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
4169 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
4170 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4171 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
4172 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
4174 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
4175 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4176 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4177 veldig sans for piloten omtalt i
<a
4178 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
4179 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4180 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4181 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4182 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4183 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4184 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4185 tiltakene.
</p
>
4187 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4188 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4189 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4190 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4191 problemet.
</p
>
4193 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4194 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4195 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4196 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4197 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4198 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
4203 <title>Broken umask handling with sshfs
</title>
4204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</link>
4205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
</guid>
4206 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4207 <description><p
>My file system sematics program
4208 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
">presented
4209 a few days ago
</a
> is very useful to verify that a file system can
4210 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I
'm
4211 looking into alternatives for home directory access here at the
4212 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4213 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4214 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4215 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4216 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4220 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4222 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4225 struct stat statbuf;
4226 if (-
1 != fstat(fd,
&statbuf)) {
4227 retval = statbuf.st_mode
& 0x1ff;
4234 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4235 int test_umask(void) {
4236 printf(
"info: testing umask effect on file creation\n
");
4238 mode_t orig_umask = umask(
000);
4240 if (
0666 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4241 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
000\n
",
4245 if (
0660 != (newmode = touch_get_mode(
"foobar
",
0666))) {
4246 printf(
" error: Wrong file mode %o when creating using mode
666 and umask
007\n
",
4254 int main(int argc, char **argv) {
4261 <p
>Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:
</p
>
4264 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4265 info: testing symlink creation
4266 info: testing subdirectory creation
4267 info: testing fcntl locking
4268 Read-locking
1 byte from
1073741824
4269 Read-locking
510 byte from
1073741826
4270 Unlocking
1 byte from
1073741824
4271 Write-locking
1 byte from
1073741824
4272 Write-locking
510 byte from
1073741826
4273 Unlocking
2 byte from
1073741824
4274 info: testing umask effect on file creation
4277 <p
>When mounting the same directory using sshfs, I get this
4281 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4282 info: testing symlink creation
4283 info: testing subdirectory creation
4284 info: testing fcntl locking
4285 Read-locking
1 byte from
1073741824
4286 Read-locking
510 byte from
1073741826
4287 Unlocking
1 byte from
1073741824
4288 Write-locking
1 byte from
1073741824
4289 Write-locking
510 byte from
1073741826
4290 Unlocking
2 byte from
1073741824
4291 info: testing umask effect on file creation
4292 error: Wrong file mode
644 when creating using mode
666 and umask
000
4293 error: Wrong file mode
640 when creating using mode
666 and umask
007
4296 <p
>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4297 Windows server, but not good enough to be used as a home
4298 directory.
</p
>
4300 <p
>Update
2010-
08-
26: Reported the issue in
4301 <a href=
"http://bugs.debian.org/
594498">BTS report #
594498</a
></p
>
4303 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4304 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4305 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4310 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
4311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
4312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
4313 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4314 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
4315 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
4316 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4317 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4318 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4319 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
4320 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
4321 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4322 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4323 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4324 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4325 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4326 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4327 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
4329 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4330 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4331 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4333 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
4334 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4335 der valgkomisjonen har valgt
4336 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
4337 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
4338 valgsystemet.
</p
>
4340 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4341 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4342 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4343 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
4345 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4346 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
4347 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
4348 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4349 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4350 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4351 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
4356 <title>Robot, reis deg...
</title>
4357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
4358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
4359 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
4360 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4361 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4362 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4363 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
4364 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4365 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4366 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4367 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4368 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4369 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4370 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4371 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4372 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4373 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4374 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4375 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4376 utgangspunkt i den.
</p
>
4378 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4379 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4380 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4381 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4382 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4383 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4384 klienten om til en tjener.
</p
>
4386 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4387 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4388 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4389 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4390 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4391 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4392 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
4394 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4395 samle notater og referanser på
<a
4396 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
4397 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
4402 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
4403 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
4404 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
4405 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4406 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
4407 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
4408 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4409 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4410 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4411 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4412 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4413 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4414 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
4416 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4417 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4418 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4419 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4420 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4421 firmwaren. :)
</p
>
4424 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
4425 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
4426 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
4432 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent
</title>
4433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</link>
4434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html
</guid>
4435 <pubDate>Sun,
15 Aug
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
4436 <description><p
>I found the notes from Rob Weir on
4437 <a href=
"http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~
3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html
">how
4438 to crush dissent
</a
> matching my own thoughts on the matter quite
4439 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4440 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4441 long time.
</p
>
4446 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients
</title>
4447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</link>
4448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html
</guid>
4449 <pubDate>Mon,
9 Aug
2010 20:
15:
00 +
0200</pubDate>
4450 <description><p
>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4451 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4452 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4453 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4454 generated configuration.
</p
>
4456 <p
>What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4457 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4458 without any manual configuration.
</p
>
4460 <p
>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4461 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4462 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4463 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4464 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4465 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4466 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4467 after around
50 minutes it is done. I press enter to finish the
4468 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4469 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4470 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4471 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4472 same username and password to the KDE
4.4 desktop. At no point during
4473 this process did it ask for university specific settings, and all the
4474 required configuration was dynamically detected using information
4475 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4478 <p
>How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4479 list of things that need to be configured on the client to get it
4480 working properly out of the box:
</p
>
4483 <li
>IP address/netmask and DNS server.
</li
>
4484 <li
>Web proxy URL.
</li
>
4485 <li
>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).
</li
>
4486 <li
>Kerberos server for PAM password checking.
</li
>
4487 <li
>SMB mount point to access the network home directory. (*)
</li
>
4488 <li
>Central syslog server to send syslog messages to. (*)
</li
>
4489 <li
>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)
</li
>
4492 <p
>(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)
</p
>
4494 <p
>The points marked (*) are not required to be able to use the
4495 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4496 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4497 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4498 and installation time in the svn version of Debian Edu.
</p
>
4500 <p
>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4501 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4502 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4503 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4504 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4505 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4506 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4507 proxy present on the new network when it moves around.
</p
>
4509 <p
>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4510 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4511 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4512 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
4513 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
4514 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
4515 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
4516 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
4517 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
4518 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
4519 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
4520 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4521 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
4522 for the _kerberos._tcp SRV record. I
've been unable to find a way to
4523 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
4524 current DNS domain is used.
</p
>
4526 <p
>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
4527 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
4528 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
4529 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
4530 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
4531 save these settings during installation, to make sure moving to a
4532 different network does not change the set of users being allowed to
4533 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
4534 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
4535 network, and will not change as the laptop move around. For a
4536 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
4537 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
4538 should switch those to use sssd too?
</p
>
4540 <p
>The user
's SMB mount point for the network home directory is
4541 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
4542 consulted to look for the user
's LDAP object and the sambaHomePath
4543 attribute is used if found. If it isn
't found, the home directory
4544 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
4545 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
4546 DNS and used to generate a SMB URL of the form
4547 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
4548 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
4549 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
4550 do for now. :)
</p
>
4552 <p
>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
4553 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
4554 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
4555 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
4556 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
4559 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4560 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4562 <p
>Update
2010-
08-
09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
4563 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
4564 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
4565 implement it for Debian Edu. :)
</p
>
4570 <title>Testing if a file system can be used for home directories...
</title>
4571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</link>
4572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
</guid>
4573 <pubDate>Sun,
8 Aug
2010 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4574 <description><p
>A few years ago, I was involved in a project planning to use
4575 Windows file servers as home directory servers for Debian
4576 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
4577 access would be through the SMB network file system protocol, and we
4578 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
4579 mount home directories without any problems. But, after months of
4580 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.
</p
>
4582 <p
>The reason is simply that while SMB can be used for home
4583 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
4584 work because of Samba have some extensions and the fact that the
4585 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
4586 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
4587 and several programs will fail if the users home directory where they
4588 want to store their configuration lack POSIX semantics.
</p
>
4590 <p
>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
4591 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
4592 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
4593 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
4594 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:
</p
>
4598 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
4599 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
4601 * License: GPL v2 or later
4603 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
4604 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
4607 #define _FILE_OFFSET_BITS
64
4608 #define _LARGEFILE_SOURCE
1
4609 #define _LARGEFILE64_SOURCE
1
4611 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
4613 #include
&lt;errno.h
>
4614 #include
&lt;fcntl.h
>
4615 #include
&lt;stdio.h
>
4616 #include
&lt;string.h
>
4617 #include
&lt;stdlib.h
>
4618 #include
&lt;sys/file.h
>
4619 #include
&lt;sys/stat.h
>
4620 #include
&lt;sys/types.h
>
4621 #include
&lt;unistd.h
>
4625 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
4626 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
4628 * See also
&lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5
>.
4630 #include
&lt;sqlite3.h
>
4631 #define CREATE_TABLE_USERS \
4632 "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT );
"
4633 int test_sqlite_open(void) {
4635 char *name =
"testsqlite.db
";
4638 int rc = sqlite3_open(name,
&db);
4640 printf(
"error: sqlite open of %s failed: %s\n
", name, sqlite3_errmsg(db));
4646 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,
0,
&zErrMsg);
4647 if( rc != SQLITE_OK ){
4648 printf(
"error: sqlite table create failed: %s\n
", zErrMsg);
4652 printf(
"info: sqlite worked\n
");
4656 #endif /* TEST_SQLITE */
4659 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
4660 * work with ext3, but not with cifs server on Windows
2003. This is
4661 * done in the sqlite3 library.
4663 *
&lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/
2001-
08/msg00854.html
> and the
4664 * POSIX specification
4665 *
&lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/
009695399/functions/fcntl.html
>.
4667 int test_gcompris_locking(void) {
4669 char *name =
"testsqlite.db
";
4671 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE,
0644);
4672 printf(
"info: testing fcntl locking\n
");
4674 fl.l_whence = SEEK_SET;
4675 fl.l_pid = getpid();
4676 printf(
" Read-locking
1 byte from
1073741824");
4677 fl.l_start =
1073741824;
4679 fl.l_type = F_RDLCK;
4680 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4682 printf(
" Read-locking
510 byte from
1073741826");
4683 fl.l_start =
1073741826;
4685 fl.l_type = F_RDLCK;
4686 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4688 printf(
" Unlocking
1 byte from
1073741824");
4689 fl.l_start =
1073741824;
4691 fl.l_type = F_UNLCK;
4692 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4694 printf(
" Write-locking
1 byte from
1073741824");
4695 fl.l_start =
1073741824;
4697 fl.l_type = F_WRLCK;
4698 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4700 printf(
" Write-locking
510 byte from
1073741826");
4701 fl.l_start =
1073741826;
4703 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4705 printf(
" Unlocking
2 byte from
1073741824");
4706 fl.l_start =
1073741824;
4708 fl.l_type = F_UNLCK;
4709 if (
0 != fcntl(fd, F_SETLK,
&fl) ) printf(
" - error!\n
"); else printf(
"\n
");
4716 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
4717 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
4718 * Mounting with option
'sync
' seem to solve this problem while
4719 * slowing down file operations.
4721 int test_subdirectory_creation(void) {
4723 char *path = strdup(
"test
");
4726 printf(
"info: testing subdirectory creation\n
");
4727 for (level =
0; level
&lt; LEVELS; level++) {
4728 char *newpath = NULL;
4729 if (-
1 == mkdir(path,
0777)) {
4730 printf(
" error: Unable to create directory
'%s
': %s\n
",
4731 path, strerror(errno));
4734 asprintf(
&newpath,
"%s/%s
", path,
"test
");
4742 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
4745 int test_symlinks(void) {
4746 printf(
"info: testing symlink creation\n
");
4747 unlink(
"symlink
");
4748 if (-
1 == symlink(
"file
",
"symlink
"))
4749 printf(
" error: Unable to create symlink\n
");
4753 int main(int argc, char **argv) {
4754 printf(
"Testing POSIX/Unix sematics on file system\n
");
4756 test_subdirectory_creation();
4759 #endif /* TEST_SQLITE */
4760 test_gcompris_locking();
4765 <p
>When everything is working, it should print something like
4769 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4770 info: testing symlink creation
4771 info: testing subdirectory creation
4773 info: testing fcntl locking
4774 Read-locking
1 byte from
1073741824
4775 Read-locking
510 byte from
1073741826
4776 Unlocking
1 byte from
1073741824
4777 Write-locking
1 byte from
1073741824
4778 Write-locking
510 byte from
1073741826
4779 Unlocking
2 byte from
1073741824
4782 <p
>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
4783 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
4784 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
4785 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
4786 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
4787 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
4788 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
4789 not allowed to create files in its freshly created directory.
</p
>
4791 <p
>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
4794 <p
>Update
2010-
08-
27: Michael Gebetsroither report that he found the
4795 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4796 <a href=
"http://github.com/gebi/fs-test
">http://github.com/gebi/fs-test
</a
>.
</p
>
4801 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu
</title>
4802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</link>
4803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html
</guid>
4804 <pubDate>Sat,
7 Aug
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
4805 <description><p
>A few days ago, I
4806 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
">tried
4807 to install
</a
> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
4808 while on the university network here at the University of Oslo, and
4809 noticed how much had to change to get it operational using the
4810 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
4811 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
4812 connect without any changes at all, and thus let the client configure
4813 itself during installation and first boot to use the infrastructure
4814 around it. Now I am a huge step further along that road.
</p
>
4816 <p
>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
4817 workstation profile and get a working laptop connecting to the
4818 university LDAP server for user and group and our active directory
4819 servers for Kerberos authentication. All this without any
4820 configuration at all during installation. My users home directory got
4821 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
4822 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
4823 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
4824 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
4825 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
4826 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
4827 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
4828 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
4829 gave it a IP address.
</p
>
4831 <p
>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
4832 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
4833 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
4834 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
4835 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
4836 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
4837 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
4838 uppercase version of $domain.
</p
>
4840 <p
>So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
4841 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
4842 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
4843 the cause. These are not properly configured during installation, and
4844 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
4845 but SMB mounting still do not work. :(
</p
>
4847 <p
>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
4848 roaming profile installation would be able to automatically detect and
4849 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
4850 authentication. It should also work out of the box in a Active
4851 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
4852 with UID and GID values.
</p
>
4854 <p
>If you want to help out with implementing these things for Debian
4855 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
4860 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo
</title>
4861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</link>
4862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html
</guid>
4863 <pubDate>Tue,
3 Aug
2010 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
4864 <description><p
>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
4865 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
4866 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
4867 hard it would be to integrate that profile into the university
4868 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
4869 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
4872 <p
>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
4873 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
4874 /etc/mklocaluser.d/
20-debian-edu-config) and one file had to be added
4875 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
4876 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
4877 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
4878 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
4881 <p
>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
4882 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
4883 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
4884 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
4885 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
4886 university servers.
</p
>
4888 <p
>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
4889 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
4890 allow them to be inserted also into environments where the default
4891 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
4892 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
4898 <title>Circular package dependencies harms apt recovery
</title>
4899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</link>
4900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html
</guid>
4901 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
4902 <description><p
>I discovered this while doing
4903 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html
">automated
4904 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze
</a
>. A few packages
4905 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4906 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4907 some times these dependency loops causes apt to fail.
</p
>
4909 <p
>An example is from todays
4910 <a href=
"http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-
20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt
">upgrade
4911 of KDE using aptitude
</a
>. In it, a bug in kdebase-workspace-data
4912 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
4913 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4914 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4915 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4916 because its dependencies are unavailable.
</p
>
4918 <p
>In this log, the problem manifest itself with this error:
</p
>
4920 <blockquote
><pre
>
4921 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4922 perl-modules depends on perl (
>=
5.10.1-
1); however:
4923 Version of perl on system is
5.10.0-
19lenny
2.
4924 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4925 dependency problems - leaving unconfigured
4926 </pre
></blockquote
>
4928 <p
>The perl/perl-modules circular dependency is already
4929 <a href=
"http://bugs.debian.org/
527917">reported as a bug
</a
>, and will
4930 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4931 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4932 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
4933 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4934 the failure of one package causes the problem to become worse because
4935 of dependency loops.
</p
>
4938 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
06/msg00116.html
">the
4939 tireless effort by Bill Allombert
</a
>, the number of circular
4941 <a href=
"http://debian.semistable.com/debgraph.out.html
">left in Debian
4942 is dropping
</a
>, and perhaps it will reach zero one day. :)
</p
>
4944 <p
>Todays testing also exposed a bug in
4945 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590605">update-notifier
</a
> and
4946 <a href=
"http://bugs.debian.org/
590604">different behaviour
</a
> between
4947 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4948 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
4954 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released
</title>
4955 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</link>
4956 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html
</guid>
4957 <pubDate>Tue,
27 Jul
2010 17:
45:
00 +
0200</pubDate>
4958 <description><p
>I just posted this announcement culminating several months of work
4959 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
4960 completed.
</p
>
4963 <p
>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4964 release is to test the user application selection. To have a look,
4965 install the standalone profile and let the developers know if the set
4966 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4967 user application is missing, or if there are some applications that no
4968 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4969 Also, if a useful application is missing the translation for your
4970 language of choice, please let us know too.
</p
>
4972 <p
>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4973 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4974 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.
</p
>
4976 <p
>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4977 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4980 <p
>Changes compared to the lenny based version
</p
>
4983 <li
>Everything from Debian Squeeze
4985 <li
>Desktop environment KDE
4.4 =
> the new KDE desktop in
4986 combination with some new artwork
4987 <li
>Web browser Iceweasel
3.5
4988 <li
>OpenOffice.org
3.2
4989 <li
>Educational toolbox GCompris
9.3
4990 <li
>Music creator Rosegarden
10.04.2
4991 <li
>Image editor Gimp
2.6.10
4992 <li
>Virtual universe Celestia
1.6.0
4993 <li
>Virtual stargazer Stellarium
0.10.4
4994 <li
>3D modeler Blender
2.49.2 (new application)
4995 <li
>Video editor Kdenlive
0.7.7 (new application)
4996 </ul
></li
>
4997 <li
>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5003 <li
>SMTP (sender verification)
5006 <li
>New experimental roaming workstation profile for laptops.
</li
>
5007 <li
>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5008 fetched from LDAP.
</li
>
5009 <li
>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.
</li
>
5010 <li
>General cleanup (not finished)
</li
>
5012 <p
>The following features are not working as they should
</p
>
5015 <li
>No web based administration tool for creating users and groups. The
5016 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5017 for testing.
</li
>
5018 <li
>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5019 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5020 clients should still boot from eth1 on thin client servers.
</li
>
5021 <li
>The restructured KDE menu is not implemented.
</li
>
5022 <li
>The LDAP server setup need to be reviewed for security.
</li
>
5023 <li
>The LDAP directory structure need to be reworked.
</li
>
5024 <li
>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5025 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.
</li
>
5026 <li
>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5027 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5028 jackd1 package can be installed manually for those that need it.
</li
>
5029 <li
>Some packages lack translations. See
5030 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5031 and help out with translations.
</li
>
5034 <p
>To download this multiarch netinstall release you can use
</p
>
5037 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
5038 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</a
></li
>
5039 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
5041 <p
>To download this multiarch dvd release you can use
</p
>
5044 <li
><a href=
"ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
5045 <li
><a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</a
></li
>
5046 <li
>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
5049 <p
>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5050 get closer to the final release.
</p
>
5052 <p
>The MD5SUM of these images are
</p
>
5055 <li
>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
5056 <li
>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
5059 <p
>The SHA1SUM of these images are
</p
>
5061 <li
>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-
6.0.0+edua0-CD.iso
</li
>
5062 <li
>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-
6.0.0+edua0-DVD.iso
</li
>
5064 <p
>How to report bugs:
5065 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla
</p
>
5067 <p
>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org
</p
>
5073 <title>One step closer to single signon in Debian Edu
</title>
5074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</link>
5075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html
</guid>
5076 <pubDate>Sun,
25 Jul
2010 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
5077 <description><p
>The last few months me and the other Debian Edu developers have
5078 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5079 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5080 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5081 getting rid of password questions one at the time.
</p
>
5083 <p
>It will also feature a roaming workstation profile with local home
5084 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5085 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5086 to gain access to the users home directory on the file server. This
5087 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5088 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5089 package. I was pleasantly surprised how well it worked.
</p
>
5091 <p
>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5092 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5093 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5094 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5097 <p
>One step closer to a single signon solution out of the box in
5098 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5099 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.
</p
>
5101 <p
>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5102 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5103 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5104 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5105 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5106 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5107 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5108 release another day.
</p
>
5110 <p
>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5111 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5116 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
5117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
5118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
5119 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
5120 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5121 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5122 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5123 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5124 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5125 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5126 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
5128 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5129 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5130 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5131 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5134 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5135 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5136 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
5138 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5139 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5140 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5141 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5142 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
5147 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP
</title>
5148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</link>
5149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html
</guid>
5150 <pubDate>Sat,
17 Jul
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
5151 <description><p
>This is a
5152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">followup
</a
>
5154 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
">previous
5156 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
">merging
5157 all
</a
> the computer related LDAP objects in Debian Edu.
</p
>
5159 <p
>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5160 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5161 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5162 implementations are quite different in how they use LDAP.
</p
>
5164 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5165 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5166 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5168 <p
><strong
>powerdns
</strong
></p
>
5170 <a href=
"http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend
">Clues
5171 on how to
</a
> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5174 <p
>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5175 One
"strict
" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5176 using the same LDAP objects, and a
"tree
" mode where the forward and
5177 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5178 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5179 2.2.0.10.in-addr.arpa.
</p
>
5181 <p
>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5182 base, and uses a
"base
" scoped search for the DNS name by adding
5183 "dc=tjener,dc=intern,
" to the base with a filter for
5184 "(associateddomain=tjener.intern)
" for the forward entry and
5185 "dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,
" with a filter for
5186 "(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
" for the reverse entry. For
5187 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5188 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5189 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5190 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5191 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5192 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5193 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5194 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5195 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5196 ldapsearch commands could look like this:
</p
>
5198 <blockquote
><pre
>
5199 ldapsearch -h ldap \
5200 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5201 -s base -x
'(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5202 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5203 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5204 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5205 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5207 ldapsearch -h ldap \
5208 -b dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5209 -s base -x
'(associateddomain=
2.2.0.10.in-addr.arpa)
'
5210 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5211 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5212 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5213 </pre
></blockquote
>
5215 <p
>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5216 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5217 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5218 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5219 also exist.
</p
>
5221 <blockquote
><pre
>
5222 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5224 objectclass: dnsdomain
5225 objectclass: domainrelatedobject
5228 associateddomain: tjener.intern
5230 dn: dc=
2,dc=
2,dc=
0,dc=
10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5232 objectclass: dnsdomain2
5233 objectclass: domainrelatedobject
5235 ptrrecord: tjener.intern
5236 associateddomain:
2.2.0.10.in-addr.arpa
5237 </pre
></blockquote
>
5239 <p
>In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5240 forward DNS entries, it is doing a
"subtree
" scoped search with the
5241 same base as in the tree mode for a object with filter
5242 "(associateddomain=tjener.intern)
" and requests the attributes dnsttl,
5243 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5244 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5245 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5246 subtree scoped search but this time the filter is
"(arecord=
10.0.2.2)
"
5247 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5248 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5249 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5252 <p
>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5253 like this:
</p
>
5255 <blockquote
><pre
>
5256 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5257 '(associateddomain=tjener.intern)
' dNSTTL aRecord nSRecord \
5258 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5259 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5260 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5261 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5263 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5264 '(arecord=
10.0.2.2)
' associateddomain dnsttl modifytimestamp
5265 </pre
></blockquote
>
5267 <p
>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5268 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5269 reverse lookups.
</p
>
5271 <p
>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5272 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5273 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5274 objectclass that provide the needed attributes.
</p
>
5276 <p
>The attributes are normally provided in the cosine (RFC
1274) and
5277 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5278 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.
</p
>
5280 <p
>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5281 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5282 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5283 of structural object classes make it impossible to combine these
5284 classes with the object classes used by DHCP.
</p
>
5286 <p
>There are other schemas that could be used too, for example the
5287 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5288 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5289 this case some unused attributes would have to be included as well
5290 (zonename and relativedomainname).
</p
>
5292 <p
>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5293 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5294 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5295 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5296 defined something like this (using the attributes defined for
5297 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):
</p
>
5299 <blockquote
><pre
>
5300 objectclass ( some-oid NAME
'dnsDomainAux
'
5303 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5304 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5305 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5306 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5307 A6Record $ DNAMERecord
5309 </pre
></blockquote
>
5311 <p
>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5312 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5313 all the attributes PowerDNS wants. I
've sent an email to the PowerDNS
5314 developers asking for their view on this schema and if they are
5315 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5316 message will be accepted into their mailing list soon.
</p
>
5318 <p
><strong
>ISC dhcp
</strong
></p
>
5320 <p
>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5321 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5322 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5323 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5324 what is needed without having to read the source code.
</p
>
5326 <p
>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5327 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5328 stored. These are the relevant entries from
5329 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:
</p
>
5331 <blockquote
><pre
>
5332 ldap-base-dn
"dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
";
5333 ldap-dhcp-server-cn
"dhcp
";
5334 </pre
></blockquote
>
5336 <p
>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5337 configuration it need. The cn
"dhcp
" is located using the given LDAP
5338 base and the filter
"(
&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))
". The
5339 search result is this entry:
</p
>
5341 <blockquote
><pre
>
5342 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5345 objectClass: dhcpServer
5346 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5347 </pre
></blockquote
>
5349 <p
>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5350 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5351 is located using a base scope search with base
"cn=DHCP
5352 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" and filter
5353 "(
&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))
".
5354 The search result is this entry:
</p
>
5356 <blockquote
><pre
>
5357 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5360 objectClass: dhcpService
5361 objectClass: dhcpOptions
5362 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5363 dhcpStatements: ddns-update-style none
5364 dhcpStatements: authoritative
5365 dhcpOption: smtp-server code
69 = array of ip-address
5366 dhcpOption: www-server code
72 = array of ip-address
5367 dhcpOption: wpad-url code
252 = text
5368 </pre
></blockquote
>
5370 <p
>Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5371 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5372 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5373 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5374 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5375 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5376 details here because it is not relevant for the focus of my
5377 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5378 related computer objects.
</p
>
5380 <p
>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5381 of the client (
00:
00:
00:
00:
00:
00 in this example), using a subtree
5382 scoped search with
"cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
" as
5383 the base and
"(
&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5384 00:
00:
00:
00:
00:
00))
" as the filter. This is what a host object look
5387 <blockquote
><pre
>
5388 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5391 objectClass: dhcpHost
5392 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5393 dhcpStatements: fixed-address hostname
5394 </pre
></blockquote
>
5396 <p
>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5397 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5398 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5399 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5400 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5401 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5402 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5403 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5404 structural object class.
5406 <p
><strong
>Conclusion
</strong
></p
>
5408 <p
>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5409 to which LDAP schemas to use. While its
"tree
" mode is rigid when it
5410 come to the the LDAP structure, the
"strict
" mode is very flexible,
5411 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5412 in the configuration.
</p
>
5414 <p
>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5415 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5416 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5417 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5418 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5419 structure.
</p
>
5421 <p
>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5422 this might work for Debian Edu:
</p
>
5424 <blockquote
><pre
>
5426 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5427 cn=dhcp (dhcpServer)
5428 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5429 cn=
10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5430 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5431 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5432 cn=
192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5433 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5434 ou=machines - PowerDNS base points here
5435 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5436 </pre
></blockquote
>
5438 <P
>This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5439 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5440 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5441 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.
</p
>
5443 <p
>The combined object under the machines subtree would look something
5444 like this:
</p
>
5446 <blockquote
><pre
>
5447 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5450 objectClass: dhcpHost
5451 objectclass: domainrelatedobject
5452 objectclass: dnsDomainAux
5453 associateddomain: hostname.intern
5454 arecord:
10.11.12.13
5455 dhcpHWAddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5456 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5457 </pre
></blockquote
>
5459 </p
>One could even add the LTSP configuration associated with a given
5460 machine, as long as the required attributes are available in a
5461 auxiliary object class.
</p
>
5466 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects
</title>
5467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</link>
5468 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html
</guid>
5469 <pubDate>Wed,
14 Jul
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
5470 <description><p
>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5471 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5472 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5473 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5474 around) and make it easier to add computers to LDAP.
</p
>
5476 <p
>I
've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5477 information finally found a solution that seem to work.
</p
>
5479 <p
>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5480 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5481 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5482 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5483 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5484 to a slave DNS server.
</p
>
5486 <p
>If we also replace the object class used to get the DNS related
5487 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5488 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5489 I
've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5490 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5491 seem to work.
</p
>
5493 <p
>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5494 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5495 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5498 <blockquote
><pre
>
5499 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5501 objectClass: dhcphost
5502 objectclass: domainrelatedobject
5503 objectclass: dnsdomainaux
5504 associateddomain: hostname.intern
5505 arecord:
10.11.12.13
5506 dhcphwaddress: ethernet
00:
00:
00:
00:
00:
00
5507 dhcpstatements: fixed-address hostname
5509 </pre
></blockquote
>
5511 <p
>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5512 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
5513 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
5514 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.
</p
>
5516 <p
>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
5517 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
5518 outside the
"DHCP Config
" subtree, but hope to figure out a way to do
5519 that. If I can
't figure out a way to do that, we can still get rid of
5520 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
5521 (which probably should be renamed to be more related to the new
5522 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
5523 might be a good place to put it.
</p
>
5525 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5526 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5531 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP
</title>
5532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</link>
5533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
</guid>
5534 <pubDate>Sun,
11 Jul
2010 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
5535 <description><p
>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
5536 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
5537 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
5538 Debian Edu choose to store configuration there.
</p
>
5540 <p
>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
5541 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
5542 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
5543 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
5544 LTSP clients.
</p
>
5546 <p
>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
5547 in a
"computer
" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
5548 allowing us to store all information about a computer in one place.
</p
>
5550 <p
>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
5551 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
5552 need to be written. Comments, suggestions, etc?
</p
>
5554 <blockquote
><pre
>
5555 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
5557 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
5559 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
5560 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
5561 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
5563 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
5564 # existence of attribute names.
5566 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
5567 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
5568 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
5570 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
5571 # configuration settings. Something like this should work:
5573 # objectclass (
1.1.2.2 NAME
'ltspClientAux
'
5576 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
5578 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
5579 if [
"$LDAPSERVER
" ] ; then
5580 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
5581 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk
'{print $
5}
'|sort -u) ; do
5582 filter=
"(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))
"
5583 ldapsearch -h
"$LDAPSERVER
" -b
"$LDAPBASE
" -v -x
"$filter
" | \
5584 grep
'^ltspConfig
' | while read attr value ; do
5585 # Remove prefix and convert to upper case
5586 attr=$(echo $attr | sed
's/^ltspConfig//i
' | tr a-z A-Z)
5587 # bass value on to clients
5588 eval
"$attr=$value; export $attr
"
5592 </pre
></blockquote
>
5594 <p
>I
'm not sure this shell construction will work, because I suspect
5595 the while block might end up in a subshell causing the variables set
5596 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
5597 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
5598 I expect that can be solved with some testing. :)
</p
>
5600 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5601 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5603 <p
>Update
2010-
07-
17: I am aware of another effort to store LTSP
5604 configuration in LDAP that was created around year
2000 by
5605 <a href=
"http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html
">PC
5606 Xperience, Inc.,
2000</a
>. I found its
5607 <a href=
"http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/
">files
</a
> on a
5608 personal home page over at redhat.com.
</p
>
5613 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI
</title>
5614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5616 <pubDate>Fri,
9 Jul
2010 12:
55:
00 +
0200</pubDate>
5617 <description><p
>Since
5618 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
">my
5619 last post
</a
> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
5620 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
5621 <a href=
"http://jxplorer.org/
">jXplorer
</a
> is claimed to be capable of
5622 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
5623 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
5624 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
5625 LDAP with my test user yet. It is
5626 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html
">available in
5627 Debian
</a
> testing and unstable at the moment. The only problem I
5628 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
5629 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
5630 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
</p
>
5635 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop
</title>
5636 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</link>
5637 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html
</guid>
5638 <pubDate>Thu,
1 Jul
2010 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
5639 <description><p
>For a laptop, centralized user directories and password checking is
5640 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
5641 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
5642 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
5643 This is possible by caching passwords and directory information (user
5644 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
5645 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
5646 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
5647 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.
</p
>
5649 <h2
>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5651 This is the traditional method with a twist. The password caching is
5652 provided by libpam-ccreds (version
10-
4 or later is needed on
5653 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
5654 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
5655 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
5656 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
5657 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
5658 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
5659 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
5660 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
5661 <a href=
"http://bugs.debian.org/
568577">bug #
568577</a
> is in the
5662 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
5663 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
5664 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
5665 is done using the libpam-mklocaluser package.
</p
>
5667 <p
>These packages need to be installed and configured
</p
>
5669 <blockquote
><pre
>
5670 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
5671 </pre
></blockquote
>
5673 <p
>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
5674 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
5675 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
5676 sent in clear text to the LDAP server. I
've been unable to get TLS
5677 certificate checking for a self signed certificate working, which make
5678 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
5679 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
5680 on how to get this working.
</p
>
5682 <p
>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
5683 caching until
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">bug #
485282</a
>
5684 is fixed, this configuration should be used instead of the one
5685 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
5686 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
5687 instructions I found in the
5688 <a href=
"http://www.flyn.org/laptopldap/
">LDAP for Mobile Laptops
</a
>
5689 instructions by Flyn Computing.
</p
>
5691 <blockquote
><pre
>
5693 reload-count unlimited
5696 enable-cache passwd yes
5697 positive-time-to-live passwd
2592000
5698 negative-time-to-live passwd
20
5699 suggested-size passwd
211
5700 check-files passwd yes
5701 persistent passwd yes
5703 max-db-size passwd
33554432
5704 auto-propagate passwd yes
5706 enable-cache group yes
5707 positive-time-to-live group
2592000
5708 negative-time-to-live group
20
5709 suggested-size group
211
5710 check-files group yes
5711 persistent group yes
5713 max-db-size group
33554432
5714 auto-propagate group yes
5716 enable-cache hosts no
5717 positive-time-to-live hosts
2592000
5718 negative-time-to-live hosts
20
5719 suggested-size hosts
211
5720 check-files hosts yes
5721 persistent hosts yes
5723 max-db-size hosts
33554432
5725 enable-cache services yes
5726 positive-time-to-live services
2592000
5727 negative-time-to-live services
20
5728 suggested-size services
211
5729 check-files services yes
5730 persistent services yes
5732 max-db-size services
33554432
5733 </pre
></blockquote
>
5735 <p
>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
5736 automatically like the one provided in
5737 <a href=
"http://bugs.debian.org/
496915">bug #
496915</a
>, the file
5738 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
5739 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
5740 look like this:
</p
>
5742 <blockquote
><pre
>
5746 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
5752 netgroup: files ldap
5753 </pre
></blockquote
>
5755 <p
>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
5756 shadow and netgroup.
</p
>
5758 <p
>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
5759 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
5760 directory created and have the password as well as user and group
5763 <h2
>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
5764 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir
</h2
>
5766 <p
>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
5767 problems doing proper caching, I
've seen suggestions and recipes to
5768 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
5769 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
5770 discovered sssd.
</p
>
5772 <h2
>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser
</h2
>
5774 <p
>A more flexible and robust setup than the nscd combination
5775 mentioned earlier that has shown up recently, is the
5776 <a href=
"https://fedorahosted.org/sssd/
">sssd
</a
> package from Redhat.
5777 It is part of the
<a href=
"http://www.freeipa.org/
">FreeIPA
</A
> project
5778 to provide a Active Directory like directory service for Linux
5779 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
5780 information into one package, and remove the need for nscd and
5781 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
5782 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
5783 in version
1.5 expected to show up later in
2010. Because the
5784 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd package
</a
>
5785 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
5786 version
1.2 is now in testing.
5788 <p
>These packages need to be installed and configured to get the
5789 roaming setup I want
</p
>
5791 <blockquote
><pre
>
5792 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
5793 </pre
></blockquote
>
5795 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5796 <tt
>/etc/sssd/sssd.conf
</tt
>.
5798 <blockquote
><pre
>
5800 config_file_version =
2
5801 reconnection_retries =
3
5807 filter_groups = root
5809 reconnection_retries =
3
5812 reconnection_retries =
3
5816 cache_credentials = true
5819 auth_provider = ldap
5820 chpass_provider = ldap
5822 ldap_uri = ldap://ldap
5823 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5824 ldap_tls_reqcert = never
5825 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5826 </pre
></blockquote
>
5828 <p
>I got the same problem here with certificate checking. Had to set
5829 "ldap_tls_reqcert = never
" to get it working.
</p
>
5831 <p
>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5832 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5833 modify it manually.
</p
>
5835 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5836 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5841 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI
</title>
5842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</link>
5843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
</guid>
5844 <pubDate>Mon,
28 Jun
2010 00:
30:
00 +
0200</pubDate>
5845 <description><p
>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5846 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5847 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
5848 Debian/Squeeze and Lenny is
5849 <a href=
"http://luma.sourceforge.net/
">LUMA
</a
>, which has proved to
5850 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5851 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
5852 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5853 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
5854 are working with LDAP, give it a go. :)
</p
>
5856 <p
>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5857 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
5858 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5859 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
5862 <p
>I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
5863 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5864 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
5865 <a href=
"http://www.lichteblau.com/ldapvi/
">ldapvi
</a
> for that.
</p
>
5867 <p
>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5868 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5870 <p
>Update
2010-
06-
29: Ross Reedstrom tipped us about the
5871 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/g/gq.html
">gq
</a
> package as a
5872 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
5873 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
5874 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
</p
>
5879 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object
</title>
5880 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</link>
5881 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html
</guid>
5882 <pubDate>Thu,
24 Jun
2010 00:
35:
00 +
0200</pubDate>
5883 <description><p
>A while back, I
5884 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
">complained
5885 about the fact
</a
> that it is not possible with the provided schemas
5886 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5887 of information into one LDAP object representing a computer.
</p
>
5889 <p
>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5890 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5891 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5892 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.
</p
>
5894 <p
>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5895 without also changing the assigned number for the object class, and I
5896 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5897 Debian Edu.
</p
>
5899 <p
>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5901 <a href=
"http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-
00">DHCP
5902 schema
</a
> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5903 available today from IETF.
</p
>
5906 --- dhcp.schema (revision
65192)
5907 +++ dhcp.schema (working copy)
5909 objectclass (
2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5910 NAME
'dhcpHost
'
5911 DESC
'This represents information about a particular client
'
5915 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5916 X-NDS_CONTAINMENT (
'dhcpService
' 'dhcpSubnet
' 'dhcpGroup
') )
5919 <p
>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5920 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5921 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
</p
>
5923 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5924 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
5929 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output
</title>
5930 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</link>
5931 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html
</guid>
5932 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 14:
55:
00 +
0200</pubDate>
5933 <description><p
>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5934 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
5935 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5936 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5937 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5940 <blockquote
><pre
>
5941 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5942 tasksel --new-install
5943 </pre
></blockquote
>
5945 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5946 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5947 any output what so ever.
5949 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5950 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5951 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5952 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5953 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5954 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
5957 <blockquote
><pre
>
5958 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5959 cmd=
"$(in_target tasksel -t --new-install | sed
's/debconf-apt-progress -- //
')
"
5961 </pre
></blockquote
>
5963 <p
>The content of $cmd is typically something like
"<tt
>aptitude -q
5964 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5965 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5966 ~pimportant
</tt
>", which will install the gnome desktop task, the
5967 laptop task and all packages with priority standard , required and
5968 important, just like tasksel would have done it during
5969 installation.
</p
>
5971 <p
>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5972 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5973 like this.
</p
>
5978 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
5979 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
5980 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
5981 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
5982 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
5983 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
5984 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5985 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5986 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
5987 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5988 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5989 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5990 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5991 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5992 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5993 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5994 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
5995 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5996 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5997 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5998 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5999 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6000 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
6001 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
6006 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
6007 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
6008 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
6009 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
6010 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6011 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6012 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6013 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
6014 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
6017 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6018 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6019 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6020 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6021 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6022 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
6025 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
6026 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6027 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
6028 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6029 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6030 nettet sendte meg til
6031 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
6032 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
6034 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6035 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6036 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6037 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6038 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
6040 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6041 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6042 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6043 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6044 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6045 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6046 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6047 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6048 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6051 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
6052 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6053 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6054 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6055 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6056 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6057 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
6058 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
6060 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6061 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6062 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
6063 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6064 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6065 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6066 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6067 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6068 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6069 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
6071 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6072 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6073 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6074 administrasjon av brukarar.
</p
>
6076 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6077 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6078 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6079 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6083 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6084 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6085 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
6091 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
6092 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
6093 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
6094 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6095 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6096 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6097 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6098 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
6100 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6101 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6102 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
6105 Flytoget Airport Express Train
6107 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6110 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
6112 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6114 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
6115 Billetttype : Enkeltbillett
6117 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
6120 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6121 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
6122 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6123 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6124 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6125 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
6127 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6128 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6129 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
6131 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
6139 Bookingno: SAX69
0742193
6141 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
6146 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
6147 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
6148 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
6153 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian
</title>
6154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</link>
6155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html
</guid>
6156 <pubDate>Wed,
19 May
2010 19:
00:
00 +
0200</pubDate>
6157 <description><p
>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6158 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6159 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html
">libpam-mklocaluser
</a
>
6160 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6162 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html
">pam-python
</a
>
6163 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6164 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html
">sssd
</a
> package
6165 passed NEW on Monday. In addition, the
6166 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6167 package we need is in experimental (version
10-
4) since Saturday, and
6168 hopefully will be moved to unstable soon.
</p
>
6170 <p
>This collection of packages allow for two different setups for
6171 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6172 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6173 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6174 for nscd in
<a href=
"http://bugs.debian.org/
485282">BTS report
6175 #
485282</a
> is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6176 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6177 care of the caching of passwords and group information.
</p
>
6179 <p
>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6180 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6181 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6182 package to version
1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6183 find time to make sure the next release will include both the
6184 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6185 and I am sure we will find a good solution.
</p
>
6187 <p
>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6188 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6189 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6190 cache the password for offline checking, as well as caching group
6191 memberhips and other relevant LDAP information. The
6192 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6193 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6194 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6195 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6196 to have users in a path that is used for the same users home directory
6197 on the home directory servers.
</p
>
6199 <p
>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6200 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6201 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6202 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6203 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6204 type that can be used instead to get gdm to also show the message.
</p
>
6206 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6207 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6212 <title>systemd, an interesting alternative to upstart
</title>
6213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</link>
6214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html
</guid>
6215 <pubDate>Thu,
13 May
2010 22:
20:
00 +
0200</pubDate>
6216 <description><p
>The last few days a new boot system called
6217 <a href=
"http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd
">systemd
</a
>
6219 <a href=
"http://
0pointer.de/blog/projects/systemd.html
">introduced
</a
>
6221 to the free software world. I have not yet had time to play around
6222 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6223 <a href=
"http://upstart.ubuntu.com/
">upstart
</a
>, and might prove to be
6224 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6225 based boot system. Tollef is
6226 <a href=
"http://bugs.debian.org/
580814">in the process
</a
> of getting
6227 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6228 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6229 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6230 at the moment do not.
</p
>
6232 <p
>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6233 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6234 some new kernel features enabled to function properly. This means
6235 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6236 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6237 way forward.
</p
>
6239 <p
>In the mean time, based on the
6240 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-devel/
2010/
05/msg00122.html
">input
6241 on debian-devel@
</a
> regarding parallel booting in Debian, I have
6242 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6243 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6244 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6245 new version of the sysvinit package implementing this change is
6246 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6247 with parallel booting enabled by default.
</p
>
6252 <title>Forcing new users to change their password on first login
</title>
6253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</link>
6254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html
</guid>
6255 <pubDate>Sun,
2 May
2010 13:
47:
00 +
0200</pubDate>
6256 <description><p
>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6257 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6258 change the password on the first login attempt.
</p
>
6260 <p
>I
'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6261 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6262 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6263 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6264 passwords, only a maximum age for passwords.
</p
>
6266 <p
>A freshly created account (using adduser test) will have these
6267 settings in /etc/shadow:
</p
>
6269 <blockquote
><pre
>
6270 root@tjener:~# chage -l test
6271 Last password change : May
02,
2010
6272 Password expires : never
6273 Password inactive : never
6274 Account expires : never
6275 Minimum number of days between password change :
0
6276 Maximum number of days between password change :
99999
6277 Number of days of warning before password expires :
7
6279 </pre
></blockquote
>
6281 <p
>The only way I could come up with to create a user with an expired
6282 account, is to change the date of the last password change to the
6283 lowest value possible (January
1th
1970), and the maximum password age
6284 to the difference in days between that date and today. To make it
6285 simple, I went for
30 years (
30 *
365 =
10950) and January
2th (to
6286 avoid testing if
0 is a valid value).
</p
>
6288 <p
>After using these commands to set it up, it seem to work as
6291 <blockquote
><pre
>
6292 root@tjener:~# chage -d
1 test; chage -M
10950 test
6293 root@tjener:~# chage -l test
6294 Last password change : Jan
02,
1970
6295 Password expires : never
6296 Password inactive : never
6297 Account expires : never
6298 Minimum number of days between password change :
0
6299 Maximum number of days between password change :
10950
6300 Number of days of warning before password expires :
7
6302 </pre
></blockquote
>
6304 <p
>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6305 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6306 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).
</p
>
6308 <p
>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6309 sure only the user itself have the account password?
</p
>
6311 <p
>If you want to comment on or help out with implementing this for
6312 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6314 <p
>Update
2010-
05-
02 17:
20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6315 shadow(
8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6316 last password change to zero (
0) will force the password to be changed
6317 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6318 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6319 Squeeze, and
'<tt
>chage -d
0 username
</tt
>' do work there. I have not
6320 tested it on Lenny yet.
</p
>
6322 <p
>Update
2010-
05-
02-
19:
05: Jim Paris tells me via email that an
6323 equivalent command to expire a password is
'<tt
>passwd -e
6324 username
</tt
>', which insert zero into the date of the last password
6330 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu
</title>
6331 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</link>
6332 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html
</guid>
6333 <pubDate>Wed,
28 Apr
2010 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
6334 <description><p
>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6335 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6336 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6339 <p
>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6340 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6341 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6342 The setup would consist of the following:
</p
>
6346 <li
>During installation, the user name of the owner / primary user of
6347 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6348 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6349 server. This allow the user to work also when offline. The
6350 central home directory can be available in a subdirectory on
6351 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6352 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6353 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6354 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6355 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6356 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6357 the fish protocol in KDE?
</li
>
6359 <li
>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6360 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6361 to cache the password for offline checking when the machine unable
6362 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6363 <a href=
"http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html
">libpam-ccreds
</a
>
6364 or the Fedora developed
6365 <a href=
"https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD
">System
6366 Security Services Daemon
</a
> packages.
</li
>
6368 <li
>File synchronisation with the central home directory is set up
6369 using a shared directory in both the local and the central home
6370 directory, using unison.
</li
>
6372 <li
>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6373 their existence on the local network, and should then work out of
6374 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6375 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6376 implemented.
</li
>
6378 <li
>For users that should have local root access to their laptop,
6379 sudo should be used to allow this to the local user.
</li
>
6381 <li
>It would be nice if user and group information from LDAP is
6382 cached on the client, but given that there are entries for the
6383 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.
</li
>
6387 <p
>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6388 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6389 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6390 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6391 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
566718">#
566718</a
>) and nslcd (or
6392 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6393 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6394 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6395 to make sure we avoid long timeouts there too.
</p
>
6397 <p
>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6398 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
</p
>
6403 <title>Great book:
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future
"</title>
6404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</link>
6405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html
</guid>
6406 <pubDate>Mon,
19 Apr
2010 17:
10:
00 +
0200</pubDate>
6407 <description><p
>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6408 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6409 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6410 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6411 book titled
"Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6412 Copyright, and the Future of the Future
" is available with few
6413 restrictions on the web, for example from
6414 <a href=
"http://craphound.com/content/
">his own site
</a
>. I read the
6416 <a href=
"http://www.feedbooks.com/book/
2883">feedbooks
</a
> using
6417 <a href=
"http://www.fbreader.org/
">fbreader
</a
> and my N810. I
6418 strongly recommend this book.
</p
>
6423 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?
</title>
6424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</link>
6425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
</guid>
6426 <pubDate>Wed,
14 Apr
2010 17:
20:
00 +
0200</pubDate>
6427 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20100413-kerberos/
">Yesterdays
6428 NUUG presentation
</a
> about Kerberos was inspiring, and reminded me
6429 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6430 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6431 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6432 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6433 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6434 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6435 users and cryptographic keys instead.
</p
>
6437 <p
>A challenge will be integration and administration. Is there a
6438 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6439 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6440 school administration will have to maintain access control using flat
6441 files on the main server, which give a huge potential for errors.
</p
>
6443 <p
>A related question I would like to know is how well Kerberos and
6444 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?
</p
>
6446 <p
>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6447 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6448 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6449 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6450 to work properly.
</p
>
6452 <p
>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6453 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6454 configuration and integration. A natural starting point would be
6455 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6456 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6459 <p
>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6460 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6461 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6462 up in a few days.
</p
>
6467 <title>After
6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented
</title>
6468 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</link>
6469 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
</guid>
6470 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 18:
15:
00 +
0100</pubDate>
6471 <description><p
>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6472 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6473 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6474 package in
2004 (
<a href=
"http://bugs.debian.org/
230422">#
230422</a
>),
6475 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6476 Today, this finally paid off.
</p
>
6478 <p
>The framework for this feature was today commited to the git
6479 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6480 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6481 kdm and gdm also add code to use this framework.
</p
>
6483 <p
>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6484 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6485 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6486 a generic way that work with all display managers using this
6487 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6488 similar to how they use the Xsession.d framework today.
<p
>
6493 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
6494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
6495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
6496 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
6497 <description><p
>Den norske bokbransjen har
6498 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
6499 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
6500 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
6501 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6502 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6504 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
6505 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6506 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6507 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6508 gjerne gjøre for min del.
</p
>
6510 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6511 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6512 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
6513 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
6514 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
6515 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
6516 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
6518 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
6519 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
6520 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
6521 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
6522 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
6523 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
6524 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
6525 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
6526 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
6527 der
</a
> for å se hva de har.
6532 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues
</title>
6533 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</link>
6534 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
</guid>
6535 <pubDate>Thu,
11 Feb
2010 17:
15:
00 +
0100</pubDate>
6536 <description><p
>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
6537 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> was finally
6538 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
6539 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
6540 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
6541 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
6542 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
</p
>
6544 <p
>Perhaps it even is time for some partying?
</p
>
6546 <p
>After this first point release, my plan is to focus again on the
6547 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
6548 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
6549 and have just a few weeks or months to make it happen.
</p
>
6554 <title>Danmark går for ODF?
</title>
6555 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
6556 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
6557 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6558 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
6559 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
6560 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
6561 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
6563 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
6564 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
6566 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
6567 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
6569 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
6570 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
6571 platforme.
</blockquote
></p
>
6573 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
6578 <title>Automatic Munin and Nagios configuration
</title>
6579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</link>
6580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
</guid>
6581 <pubDate>Wed,
27 Jan
2010 15:
15:
00 +
0100</pubDate>
6582 <description><p
>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
6583 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
6584 days, is automatic configuration of the service monitoring system
6585 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
6586 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
6589 <p
>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
6590 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
6591 configured to be a server for the
6592 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary
">SiteSummary
6593 system
</a
> I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
6594 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6595 work. In short, the system provide a centralised collector of
6596 information about the computers on the network, and a client on each
6597 computer submitting information to this collector. This allow for
6598 automatic information on which packages are installed on each machine,
6599 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6600 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
6601 and Nagios configuration.
</p
>
6603 <p
>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6604 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6605 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6606 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
</p
>
6608 <p
>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6609 automatically monitored for network presence (ping and any network
6610 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
6611 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6612 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6613 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6614 the machine.
</p
>
6616 <p
>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6617 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6618 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6619 keeping the Nagios configuration up-to-date.
</p
>
6621 <p
>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6622 is to set the password used to get access via HTTP. The system
6623 administrator need to run
"<tt
>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6624 nagiosadmin
</tt
>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6625 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
6626 everything is taken care of.
</p
>
6631 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
6632 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
6633 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
6634 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
6635 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
6636 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
6637 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
6638 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6639 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6640 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
6642 <p
>Oppdatering: Kom over
6643 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
6644 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6645 på flyplassene.
</p
>
6650 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
6651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
6652 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
6653 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
6654 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6655 av en avgjørelse på årsmøtet i
6656 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
6657 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6658 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
6659 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6660 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6661 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
6662 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
6663 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6664 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6665 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6667 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
6668 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
6669 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6670 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6671 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6672 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6673 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
6674 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6675 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6676 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
6677 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
6678 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
6679 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6680 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
6681 Resten er historie. :)
</p
>
6686 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
6687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
6688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
6689 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6690 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6692 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
6693 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6694 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6695 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
6697 <p
>NUUG har vært involvert i
6698 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
6699 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6700 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
6702 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6703 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6704 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
6705 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
6706 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
6711 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
6712 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
6713 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
6714 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6715 <description><p
>Dagens
6716 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
6717 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6718 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6719 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6720 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6721 interesse.
</p
>
6723 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
6724 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
6725 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6726 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
6727 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6728 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6729 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6730 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
6731 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6732 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
6734 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6735 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6736 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
6737 nok fortsette å bruke data fra
6738 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
6739 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6740 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
6742 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6743 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
6744 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
6745 er ubrukelig til dette.
</p
>
6747 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6748 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
6749 nye i stedet
</a
>.
</p
>
6754 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
6755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
6756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
6757 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
6758 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
6759 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
6760 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
6761 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
6762 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6764 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
6765 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
6768 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6769 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6770 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
6771 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6772 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6773 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
6774 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
6775 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6776 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
6777 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6778 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
6780 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6781 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
6786 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
6787 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
6788 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
6789 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6790 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
6791 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6792 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6793 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
6794 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
6796 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6797 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
6798 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6799 sensur
". Jeg tok en titt på
6800 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
6801 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
6802 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6803 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
6804 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6805 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
6806 korrekt sitert.
</p
>
6808 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
6809 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6810 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6811 musikkbransjenes egne tall? De har
6812 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
6813 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6814 bruk av musikk.
</p
>
6819 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
6820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
6821 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
6822 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6823 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6824 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
6825 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6826 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6827 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6829 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
6830 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6831 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
6832 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
6833 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
6834 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6835 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
6836 papirbøker.
</p
>
6838 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6839 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6840 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
6845 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
6846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
6847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
6848 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6849 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6850 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6851 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6852 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6853 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
6855 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6856 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6857 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6858 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
6860 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
6861 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6862 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6863 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6864 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6865 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
6866 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6867 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
6869 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6870 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6871 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6872 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6873 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
6874 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6875 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6876 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
6878 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6879 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6880 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6881 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6882 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
6883 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6884 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
6886 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6887 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6888 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
6889 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
6890 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
6892 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
6893 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6894 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
6896 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6897 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6898 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
6899 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
6900 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6901 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
6906 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
</title>
6907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</link>
6908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html
</guid>
6909 <pubDate>Wed,
12 Aug
2009 15:
50:
00 +
0200</pubDate>
6910 <description><p
>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6911 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6912 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
6913 'filetype:odt
' and equvalent terms, and got these results:
</P
>
6916 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6917 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
282000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6918 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
75600</td
> <td
>pptx:
183000</td
></tr
>
6919 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
145000</td
></tr
>
6922 <p
>Next, I added a
'site:no
' limit to get the numbers for Norway, and
6923 got these numbers:
</p
>
6926 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6927 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480 </td
> <td
>docx:
4460</td
></tr
>
6928 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
299 </td
> <td
>pptx:
741</td
></tr
>
6929 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
187 </td
> <td
>xlsx:
372</td
></tr
>
6932 <p
>I wonder how these numbers change over time.
</p
>
6934 <p
>I am aware of Google returning different results and numbers based
6935 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6936 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
6937 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6938 search done from a machine here in Norway.
</p
>
6942 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6943 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
129000</td
> <td
>docx:
308000</td
></tr
>
6944 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
44200</td
> <td
>pptx:
93900</td
></tr
>
6945 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
26500 </td
> <td
>xlsx:
82400</td
></tr
>
6948 <p
>And with
'site:no
':
6951 <tr
><th
>Type
</th
><th
>ODF
</th
><th
>MS Office
</th
></tr
>
6952 <tr
><td
>Tekst
</td
> <td
>odt:
2480</td
> <td
>docx:
3410</td
></tr
>
6953 <tr
><td
>Presentasjon
</td
> <td
>odp:
175</td
> <td
>pptx:
604</td
></tr
>
6954 <tr
><td
>Regneark
</td
> <td
>ods:
186 </td
> <td
>xlsx:
296</td
></tr
>
6957 <p
>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6963 <title>ISO still hope to fix OOXML
</title>
6964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</link>
6965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html
</guid>
6966 <pubDate>Sat,
8 Aug
2009 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
6967 <description><p
>According to
<a
6968 href=
"http://twerner.blogspot.com/
2009/
08/defects-of-office-open-xml.html
">a
6969 blog post from Torsten Werner
</a
>, the current defect report for ISO
6970 29500 (ISO OOXML) is
809 pages. His interesting point is that the
6971 defect report is
71 pages more than the full ODF
1.1 specification.
6972 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6973 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
6974 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6975 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
6976 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6977 Standard Norway and ISO in how they handled it.
</p
>
6979 <p
>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6980 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
6981 seminar this autumn.
</p
>
6986 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing
</title>
6987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</link>
6988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html
</guid>
6989 <pubDate>Mon,
27 Jul
2009 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
6990 <description><p
>Since this evening, with the upload of sysvinit version
2.87dsf-
2,
6991 and the upload of insserv version
1.12.0-
10 yesterday, Debian unstable
6992 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
6993 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6994 It feels great to see this finally part of the default Debian
6995 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
6996 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.
</p
>
6998 <p
>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6999 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7000 non-predictable kernel in the early boot.
</p
>
7005 <title>Taking over sysvinit development
</title>
7006 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</link>
7007 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
</guid>
7008 <pubDate>Wed,
22 Jul
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7009 <description><p
>After several years of frustration with the lack of activity from
7010 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7011 take over the package and become the new upstream. The number of
7012 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7013 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7014 the package up to date.
</p
>
7016 <p
>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7017 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About
10 days ago, I made
7018 a new upstream tarball with version number
2.87dsf (for Debian, SuSe
7019 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7020 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7021 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7022 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7023 upstream project at
<a href=
"http://savannah.nongnu.org/
">Savannah
</a
>, and continue
7024 development there. The project is registered and currently waiting
7025 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7026 approved, we will import the old versions from svn and continue
7027 working on the future release.
</p
>
7029 <p
>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7030 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
</p
>
7035 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
7036 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
7037 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
7038 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7039 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
7040 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7041 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7042 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
7043 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
7044 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
7045 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
7046 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
7047 UTKAST
</a
>".
</p
>
7049 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7050 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7051 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7052 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7053 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7054 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7055 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7056 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7057 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7058 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
7063 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
7064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
7065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
7066 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7067 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
7068 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
7070 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
7071 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
7072 faktisk var vedtatt etter
7073 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
7074 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7075 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7076 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7077 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7078 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
7079 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7080 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7081 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7082 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7083 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
7084 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7085 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7088 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7089 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7090 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7091 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7092 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7094 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
7095 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
7097 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
7098 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
7099 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
7100 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
7105 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
7106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
7107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
7108 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
7109 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
7110 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7111 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7112 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7113 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7114 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
7115 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
7116 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7117 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7118 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7119 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7120 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
7122 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
7123 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
7124 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7125 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7126 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7127 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7128 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7131 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7132 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7133 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
7134 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7135 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7136 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7137 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
7142 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
7143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
7144 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
7145 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7146 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7147 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7148 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7149 uttalelsene som er kommet inn til
7150 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
7151 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
7152 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7153 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7154 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7155 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7156 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7157 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7158 bidrar positivt.
</p
>
7163 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
7164 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
7165 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
7166 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
7167 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7168 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7169 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7170 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7172 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
7173 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7174 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7175 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
7176 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
7179 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
7180 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7181 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7182 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7185 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
7186 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
7187 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
7188 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
7189 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
7191 <p
>Fant lenkene via
<a
7192 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
7193 på Slashdot
</a
>.
</p
>
7198 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
7199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
7200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
7201 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7202 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
7204 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
7205 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7206 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7207 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7208 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7209 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7210 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7211 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7212 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7213 Osloområdet.
</p
>
7218 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
7219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
7220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
7221 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
7222 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
7223 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
7224 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7225 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7226 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7227 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7228 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7229 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7230 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7231 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7232 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7233 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7234 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
7235 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
7236 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
7238 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
7239 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7240 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7241 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7242 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7243 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
7244 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
7245 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7246 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7247 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7248 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
7249 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7250 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
7251 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
7252 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
7253 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7254 massemarkedet.
</p
>
7259 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
7260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
7261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
7262 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
7263 <description><ul
>
7265 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
7266 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7267 offentligheten.
</li
>
7269 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
7270 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
7272 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7273 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7274 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
7276 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
7277 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
7278 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
7285 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
7286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
7287 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
7288 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
7289 <description><p
>Kom over
7290 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
7291 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7292 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7293 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
7294 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
7295 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7296 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
7301 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
7302 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
7303 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
7304 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
7305 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
7306 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7307 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7308 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7309 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7310 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7311 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7312 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7313 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7314 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7315 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7316 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7317 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7318 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7319 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7320 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7321 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7322 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7323 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7324 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
7326 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7327 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7328 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7329 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7330 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7331 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7332 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7333 betydelige.
</p
>
7338 <title>No patch is not better than a useless patch
</title>
7339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</link>
7340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html
</guid>
7341 <pubDate>Tue,
28 Apr
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
7342 <description><p
>Julien Blache
7343 <a href=
"http://blog.technologeek.org/
2009/
04/
12/
214">claim that no
7344 patch is better than a useless patch
</a
>. I completely disagree, as a
7345 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7346 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7347 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7348 properties.
</p
>
7353 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
7354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
7355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
7356 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
7357 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7358 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
7359 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
7360 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7361 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7362 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7363 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7364 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7365 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7366 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7367 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
7368 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
7369 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7370 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7371 I dag er den
70 år.
</p
>
7373 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
7374 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
7375 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
7380 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
7381 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
7382 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
7383 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
7384 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7385 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7386 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7387 ting fra noen år tilbake.
</p
>
7389 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
7390 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7391 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7392 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7393 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
7394 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7395 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7396 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7397 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
7398 Norge AS
</a
> og
7399 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
7400 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
7402 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
7403 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7404 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
7405 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7406 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7407 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
7408 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
7413 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
7414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
7415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
7416 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7417 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
7418 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7419 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7420 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7421 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7422 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
7424 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7425 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7426 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7427 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7428 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7429 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7430 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7431 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7432 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7433 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7434 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7435 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7436 som kunde.
</p
>
7438 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7439 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7440 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7441 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7442 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7443 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7444 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
7449 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
7450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
7451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
7452 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
7453 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
7455 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
7456 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7457 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
7458 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
7459 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7460 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7461 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
7462 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
7463 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7464 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7465 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7466 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
7467 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
7468 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
7470 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7471 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7472 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7473 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
7475 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7476 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7477 fortløpende.
</p
>
7483 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
7484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
7485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
7486 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7487 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7488 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
7489 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
7490 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7491 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7492 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7493 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7494 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7495 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7496 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7497 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7498 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7499 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7500 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7501 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7502 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
7507 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
7508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
7509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
7510 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7511 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7512 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
7513 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7514 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7515 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
7516 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7517 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
7518 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7519 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7520 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
7521 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
7523 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7524 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7525 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7526 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
7527 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
7528 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
7529 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7530 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
7532 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
7533 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7534 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7535 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
7536 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
7537 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7538 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7539 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
7540 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
7541 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
7542 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
7543 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7544 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7545 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7546 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
7547 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
7548 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
7549 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7550 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
7551 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7552 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
7553 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7554 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
7555 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7556 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7557 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
7558 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7559 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7560 til neste gang. En reprap-variant ved navn
7561 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
7562 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7563 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
7568 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
7571 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
7572 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
7573 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7574 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
7575 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
7576 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7577 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
7578 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
7579 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
7580 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
7582 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7583 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
7584 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
7585 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
7586 rettet mot seg.
</p
>
7591 <title>Recording video from cron using VLC
</title>
7592 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</link>
7593 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html
</guid>
7594 <pubDate>Sun,
5 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
7595 <description><p
>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7596 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
7597 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7598 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7599 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
7600 searching the web for recipes and reading the documentation. The
7601 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7602 dummy interface, the command line finally presented itself:
</p
>
7604 <blockquote
><pre
>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7606 DISPLAY= vlc -q $URL \
7607 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7608 --intf=dummy
</pre
></blockquote
>
7610 <p
>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7611 duplicating the output stream to
"nodisplay
" and the file, using the
7612 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
7613 sure no X interface is needed.
</p
>
7615 <p
>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7616 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7617 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
7618 <tt
>vlc-record
</tt
> to use from
<tt
>at
</tt
> or
<tt
>cron
</tt
>:
</p
>
7620 <blockquote
><pre
>#!/bin/sh
7623 SAVEFILE=
"$
2"
7624 DURATION=
"$
3"
7625 DISPLAY= vlc -q
"$URL
" \
7626 --sout=
"#duplicate{dst=std{access=file,url=
'$SAVEFILE
'},dst=nodisplay}
" \
7627 --intf=dummy
< /dev/null
> /dev/null
2>&1 &
7631 wait $pid
</pre
></blockquote
>
7636 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
</title>
7637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</link>
7638 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
</guid>
7639 <pubDate>Mon,
30 Mar
2009 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
7640 <description><p
>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7641 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
7642 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7643 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7644 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7645 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7646 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7647 application.
</p
>
7649 <p
>This approach make it possible to replace the client applications
7650 independently of the server applications. One can even allow users to
7651 use several different applications as long as they handle the selected
7652 protocol and format. In the normal case, only one client application
7653 is recommended and users only get help if they choose to use this
7654 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7655 blocked from doing so.
</p
>
7657 <p
>It also allow us to replace the server side without forcing the
7658 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7659 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7660 requirements change.
</p
>
7662 <p
>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7663 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7664 application that do not use open network protocol or open formats.
</p
>
7669 <title>Returning from Skolelinux developer gathering
</title>
7670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</link>
7671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html
</guid>
7672 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7673 <description><p
>I
'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7674 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
7675 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7676 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
7677 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7678 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
7679 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7680 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
7681 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7682 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
7683 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
7684 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7685 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
7686 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
7692 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC
2307?
</title>
7693 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</link>
7694 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html
</guid>
7695 <pubDate>Sun,
29 Mar
2009 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
7696 <description><p
>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7697 optimal. There is RFC
2307 documenting one way to store NIS maps in
7698 LDAP, and a modified version of this normally called RFC
2307bis, with
7699 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
7700 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7701 not handle DNS zones and DHCP configuration.
</p
>
7703 <p
>In
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu/Skolelinux
</a
>,
7704 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7705 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7706 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
7707 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7708 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
7709 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7710 DNS information and another with DHCP information. The schemas
7711 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7712 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
7713 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7714 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
7715 specifications to cleam up this mess.
</p
>
7717 <p
>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7718 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7719 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7720 It need to be efficently stored to make sure it scale well.
</p
>
7722 <p
>I would also like to have a quick way to map from a user or
7723 computer and to the net group this user or computer is a member.
</p
>
7725 <p
>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7726 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
7727 new IETF work group?
</p
>
7732 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
7733 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
7734 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
7735 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
7736 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7737 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7738 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7739 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7740 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7741 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7742 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7743 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7744 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7745 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7746 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7747 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7748 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7749 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7750 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7751 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7752 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
7753 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7754 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7755 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7756 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7757 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
7758 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7759 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
7760 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7761 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
7763 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
7764 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7765 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
7766 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
7767 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
7768 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7769 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7770 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
7771 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7772 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7773 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7774 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7775 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7776 unngå dette dumme.
</p
>
7778 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7779 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7780 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
7781 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7782 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7783 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
7784 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7785 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
7787 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7788 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7789 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7790 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7791 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
7792 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7793 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7794 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7795 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7796 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7797 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7798 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
7799 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7800 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7801 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7802 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7803 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
7804 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7805 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7806 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7807 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7808 den måten.
</p
>
7810 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7811 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
7812 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7813 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7814 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7815 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
7816 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7817 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
7818 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7819 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
7820 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
7821 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
7822 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
7823 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
7825 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7826 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7827 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
7828 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7829 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7830 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7831 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7832 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7833 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
7838 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
7839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
7840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
7841 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7842 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7843 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7844 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
7845 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7846 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
7847 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7848 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7849 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
7850 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
7851 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7852 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7853 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
7854 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
7855 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7856 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7857 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
7858 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
7859 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
7860 må strammes skikkelig til før første
7863 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
7864 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7866 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
7867 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
7868 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7869 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7870 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
7871 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
7872 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
7877 <title>Avisene i endring
</title>
7878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
7879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
7880 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
7881 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
7882 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
7883 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
7884 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7885 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7886 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
7891 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
7892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
7893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
7894 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
7895 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
7896 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
7897 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
7898 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
7899 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
7900 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7901 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
7902 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7903 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
7904 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
7905 delen jeg mangler på denne.
</p
>
7907 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7908 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7909 enn meg. Jeg fikk i dag testet
7910 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
7911 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
7912 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7913 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7915 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
7916 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
7917 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
7918 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
7920 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
7921 meg
</A
> om at en nedgradering
7922 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
7923 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7924 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7925 reprap-en kvikner til.
</p
>
7930 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
7931 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
7932 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
7933 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
7934 <description><p
>I går
7935 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
7937 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
7938 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
7939 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7940 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7941 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7942 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
7943 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7944 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7945 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
7947 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7948 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7949 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
7950 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7951 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7952 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
7954 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7955 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
7956 religiøst sludder, fra
7957 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
7958 i jerusalem
</a
> via
7959 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
7960 vinklede nyheter
</a
> til
7962 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
7963 retorikk
</a
>, men også fine
7964 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
7965 om redningsselskapet
</a
> og
7966 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
7967 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7970 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
7971 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
7972 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
7977 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
7978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
7979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
7980 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
7981 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7982 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7983 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
7984 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
7985 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
7986 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
7987 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7988 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7989 i denne sammenhengen.
</p
>
7994 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
7995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
7996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
7997 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
7998 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
7999 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8000 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
8001 å dømme blir det disse
9:
</p
>
8005 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
8006 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
8007 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
8008 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8009 technology used
" med Andy Allan
</li
>
8010 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
8011 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
8012 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
8013 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8014 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
8015 JavaBin-miljøet
</li
>
8016 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
8017 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8018 Trachtenberg
</li
>
8022 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8023 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8024 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8030 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers
</title>
8031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</link>
8032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
</guid>
8033 <pubDate>Sat,
28 Feb
2009 23:
50:
00 +
0100</pubDate>
8034 <description><p
>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8035 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8036 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8037 register, which until recently did not contain much useful besides the
8038 machine room location and contact information for the system owner for
8039 each machine. To make it easier for us to track support contract
8040 status, I
've recently spent time on extending the machine register to
8041 include information about when the support contract expire, and to tag
8042 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8043 machines. I extended a perl script already being used to import
8044 information about machines into the register, to also do some screen
8045 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8046 are from these vendors), and automatically check the support status
8047 for the relevant machines. This make the support status information
8048 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8049 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8050 The result of this work documented that
27% of the machines in the
8051 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8052 them.
27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8053 using machines a bit longer than the
3 years a normal support contract
8054 last, to have test machines and a platform for less important
8055 services. After all, the machines without a contract are working fine
8056 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8057 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8058 parts from other machines or move the service to another old
8061 <p
>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8062 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8063 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8064 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8065 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8066 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8067 introduce more dependencies. This is the current incarnation:
</p
>
8075 sub get_support_info {
8076 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8079 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8080 # fetch website from Dell support
8081 my $url =
"http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no
&amp;cs=nodhs1
&amp;l=no
&amp;s=dhs
&amp;ServiceTag=$serial
";
8082 my $webpage = get($url);
8083 return undef unless ($webpage);
8086 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8087 foreach my $line (@lines) {
8088 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8089 $line =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8090 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$
1/;
8092 my @f = split(/\;/, $line);
8094 my $lastend =
"";
8095 while ($f[
3] eq
"DELL
") {
8096 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[
0,
5,
7,
10];
8098 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8099 localtime(str2time($startstr)));
8100 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8101 localtime(str2time($endstr)));
8102 $str .=
"$type $start -
> $end
";
8104 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8106 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8107 tag_machine_unsupported($machine)
8108 if ($lastend lt $today);
8110 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8111 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
8113 'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do
';
8114 $mech-
>get($url);
8116 'BODServiceID
' =
> 'NA
',
8117 'RegisteredPurchaseDate
' =
> '',
8118 'country
' =
> 'NO
',
8119 'productNumber
' =
> $productnumber,
8120 'serialNumber1
' =
> $serial,
8122 $mech-
>submit_form( form_number =
> 2,
8123 fields =
> $fields );
8124 # Next step is screen scraping
8125 my $content = $mech-
>content();
8127 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8128 $content =~ s/\s+/ /gm;
8129 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8130 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8132 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8134 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8135 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8136 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8137 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8138 my $start = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8139 localtime(str2time($startstr)));
8140 my $end = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
",
8141 localtime(str2time($stopstr)));
8143 $str .=
"$type ($status) $start -
> $end
";
8145 tag_machine_unsupported($machine)
8146 if ($end lt $today);
8148 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8149 # This code ignore extended support contracts.
8150 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{
4}).+\]-/;
8151 if ($producttype
&amp;
&amp; $serial) {
8153 get(
"http://www-
947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty
&amp;brandind=
5000008&amp;Submit=Submit
&amp;type=$producttype
&amp;serial=$serial
");
8155 $content =~ s/
&lt;[^
>]+?
>/;/gm;
8156 $content =~ s/\s+/ /gm;
8157 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8158 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8160 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8161 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8163 $str .=
"($status) -
> $end
";
8165 my $today = POSIX::strftime(
"%Y-%m-%d
", localtime(time));
8166 tag_machine_unsupported($machine)
8167 if ($end lt $today);
8175 <p
>Here are some examples on how to use the function, using fake
8176 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8177 from dmidecode.
</p
>
8180 print get_support_info(
"hp.host
",
"HP ProLiant BL460c G1
",
"1234567890"
8181 "447707-B21
");
8182 print get_support_info(
"dell.host
",
"Dell Inc. PowerEdge
2950",
"1234567");
8183 print get_support_info(
"ibm.host
",
"IBM eserver xSeries
345 -[
867061X]-
",
8184 "1234567");
8187 <p
>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8188 everyone with more than a few computers to administer. :)
</p
>
8190 <p
>Update
2009-
03-
06: The IBM page do not include extended support
8191 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8192 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8198 <title>Using bar codes at a computing center
</title>
8199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</link>
8200 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html
</guid>
8201 <pubDate>Fri,
20 Feb
2009 08:
50:
00 +
0100</pubDate>
8202 <description><p
>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8203 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8204 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8205 removed. Some times the location register is not updated when a
8206 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8207 the
"missing
" computer.
</p
>
8209 <p
>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8210 <a href=
"http://www.libdmtx.org/
">libdmtx
</a
> to write and read bar
8211 code blocks as defined in the
8212 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix
">The Data Matrix
8213 Standard
</a
>. This is bar codes that can be read with a normal
8214 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8215 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8216 allow up to
2 KiB to be written in the tag. There is another project
8217 with
<a href=
"http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/
">a bar code
8218 writer written in postscript
</a
> capable of creating such bar codes,
8219 but this was the first time I found a tool to read these bar
8222 <p
>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8223 machines in our computing center. If both racks and computers are
8224 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8225 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8226 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8227 locations, and can detect movements and removals.
</p
>
8229 <p
>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8230 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8231 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8232 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8233 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8234 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8235 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8236 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8237 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8238 to
60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.
</p
>
8240 <p
>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8241 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8242 easier automatic tracking of computers.
</p
>
8247 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
8248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
8249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
8250 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
8251 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
8252 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
8253 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8254 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8255 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8256 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8257 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8258 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8259 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8260 webserver og komprimert.
</p
>
8265 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
8266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
8267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
8268 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
8269 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8270 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8271 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8272 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8273 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8274 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8275 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8276 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
8278 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8279 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8280 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8281 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8282 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8283 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
8285 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8286 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8287 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
8289 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8290 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8291 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8292 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8293 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
8295 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8296 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8297 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8298 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8304 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
8305 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
8306 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
8307 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
8308 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8309 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8310 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8311 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8312 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8313 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8314 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8315 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
8317 <p
>I dag kom jeg over
8318 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
8319 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
8320 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8321 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8322 forteller videre at noen jobber med å skrive
8323 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
8324 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8325 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8326 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8327 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
8332 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
8333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
8334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
8335 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
8336 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8337 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
8338 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
8339 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
8340 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
8341 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
8342 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
8344 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8345 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8346 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
8347 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8348 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8349 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
8351 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8352 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
8353 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
8354 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
8355 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8356 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8357 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8358 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
8361 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
8363 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8364 som følger:
</p
>
8366 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8367 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8368 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8370 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8371 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8372 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8374 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8375 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8376 bruke den uten begresninger.
</li
>
8377 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8378 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
8379 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
8381 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8382 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8383 produkter basert på standarden.
</p
>
8386 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
8391 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
8392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
8393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
8394 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8395 <description><p
>Kom over
8396 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
8397 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
8398 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8399 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8400 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
8401 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
8402 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8403 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
8405 <p
>Innlegget minner meg på
8406 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
8407 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
8408 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
8409 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8410 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
8412 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
8413 oppløsning.
</p
>
8418 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
8419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
8420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
8421 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
8422 <description><p
>I går publiserte
8423 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
8424 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
8425 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
8426 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8427 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8428 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8429 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
8431 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8432 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8433 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8434 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
8439 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
8440 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
8441 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
8442 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
8443 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8444 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8445 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8446 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8448 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
8449 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8450 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
8451 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8452 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8453 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8454 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8455 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8456 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8457 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8458 opphavsrettsloven.
</p
>
8460 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8461 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8462 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8463 slike lesere.
</p
>
8465 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8466 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
8467 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8468 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8469 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8470 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8471 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8472 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8473 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8474 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8475 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8476 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8477 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
8479 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8480 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8481 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8482 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8483 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8484 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8485 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8486 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8487 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8488 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8489 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8490 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8491 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8492 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8493 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
8494 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8495 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
8497 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8498 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
8499 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
8500 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8501 innholdet hvis de endres):
</p
>
8503 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
8504 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8505 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8506 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8507 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8508 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8509 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8510 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8511 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8512 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8513 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8514 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8515 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8516 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8517 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8518 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
8520 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
8521 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8522 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
8523 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8524 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8525 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8526 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
8527 strid med kriteriene for Free Software
8528 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
8530 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
8531 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8533 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8534 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8535 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
8536 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8537 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8538 og endrer på betingelsene.
</p
>
8540 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
8541 har siden jeg skrev denne teksten endret
8542 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
8543 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
8544 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
8545 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
8546 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
8547 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
8548 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
8549 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
8550 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
8551 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
8552 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
8558 <title>When web browser developers make a video player...
</title>
8559 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</link>
8560 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
</guid>
8561 <pubDate>Sat,
17 Jan
2009 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8562 <description><p
>As part of the work we do in
<a href=
"http://www.nuug.no
">NUUG
</a
>
8563 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8564 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
8565 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8566 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
8567 will become easier when the
&lt;video
&gt; tag is implemented in all
8568 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
8569 formats, MPEG1, Ogg Theora, H
.264 and Quicktime, and want the
8570 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8571 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8572 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8573 &lt;video
&gt; tag, the
&lt;object
&gt; tag, the
&lt;embed
&gt; tag and
8574 the
&lt;applet
&gt; tag. All of these take a lot of options, and
8575 finding the best options is a major challenge.
</p
>
8577 <p
>I just tested the experimental Opera browser available from
<a
8578 href=
"http://labs.opera.com
">labs.opera.com
</a
>, to see how it handled
8579 a
&lt;video
&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8580 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
8581 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
8582 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
8583 instead of streaming the
76 MiB video file, it start to download all
8584 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
8585 for several minutes for the downloading to finish. When the download
8586 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
8587 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
8588 discover that I have to add the controls=
"true
" attribute to be able
8589 to get a play button to pres to start the video. Adding
8590 autoplay=
"true
" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
8591 test version of Opera, and that future implementations of the
8592 &lt;video
&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8593 playing when the download is done.
</p
>
8595 <p
>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8596 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090113-foredrag-om-foredrag/
">available
8597 from the nuug site
</a
>. Will have to test it with the new Firefox
8600 <p
>In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
8601 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8602 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
8603 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
</p
>
8608 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
8609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
8610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
8611 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
8612 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8613 med en norsk utgave av
8614 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
8615 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
8616 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8617 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
8618 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8619 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8620 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8621 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8622 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8623 til ny funksjonalitet.
8624 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
8625 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8626 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
8627 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8628 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8629 med dem. Dette blir bra.
</p
>
8634 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
8635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
8636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
8637 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
8638 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8639 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8642 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8643 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
8644 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
8645 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
8646 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8647 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
8648 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8649 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
8650 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8651 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
8652 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
8654 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8655 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8656 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
8657 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8658 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
8660 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8661 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8662 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
8663 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8664 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
8665 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8666 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8667 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
8668 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8669 når rammen begynner å ta form.
</p
>
8671 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
8672 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8673 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
8674 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8675 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
8676 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
8681 <title>Software video mixer on a USB stick
</title>
8682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</link>
8683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html
</guid>
8684 <pubDate>Sun,
28 Dec
2008 15:
40:
00 +
0100</pubDate>
8685 <description><p
>The
<a href=
"http://www.nuug.no/
">Norwegian Unix User Group
</a
> is
8686 recording our montly presentation on video, and recently we have
8687 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8688 directly with the video stream. For this, we use the
8689 <a href=
"http://dvswitch.alioth.debian.org/
">dvswitch
</a
> package from
8690 the Debian video team. As this require quite one computer per video
8691 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8692 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
8693 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8694 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
8695 source, sink and mixer applications and
8696 <a href=
"http://www.kinodv.org/
">dvgrab
</a
>. To allow this setup to
8697 work without any configuration, I
've patched dvswitch to use
8698 <a href=
"http://www.avahi.org/
">avahi
</a
> to connect the various parts
8699 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8700 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8701 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
8702 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8703 video mixer in a very short time frame. We will need it for
8704 <a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
>.
</p
>
8706 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz
">The
8707 USB image
</a
> is for a
1 GB memory stick, but can be used on any
8708 larger stick as well.
</p
>
8713 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
8714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
8715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
8716 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
8717 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
8718 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
8719 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
8720 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8721 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8722 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8723 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
8724 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
8725 kildekoden er tilgjengelig fra
8726 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
8727 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8728 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8729 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8730 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8731 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
8733 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8734 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
8735 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8736 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8737 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
8738 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8739 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8740 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8741 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8742 <pre
><blockquote
>&lt;object
8743 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
8744 width=
"100%
"
8745 height=
"100%
"
8746 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
8748 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8749 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8750 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
8751 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8752 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
8753 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8754 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
8755 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
8756 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8757 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8758 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
8760 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8761 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8763 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
8764 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8765 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
8766 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8767 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8768 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8769 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
8770 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8771 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8772 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
8773 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
8774 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8775 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
8777 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8778 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8779 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8780 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
8781 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8782 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
8783 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8784 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8785 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8786 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8787 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
8788 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8789 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
8790 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8791 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
8792 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8793 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
8798 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
8799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
8800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
8801 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
8802 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8803 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
8804 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
8805 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8806 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8807 bedre denne gangen.
</p
>
8809 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
8810 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
8811 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
8812 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8813 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
8814 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8815 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
8816 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
8822 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
8823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
8824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
8825 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
8826 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
8827 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
8828 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
8829 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
8831 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
8832 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
8833 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
8834 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
8835 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
8836 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
8837 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
8838 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
8839 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
8840 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
8841 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
8842 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
8847 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
8848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
8849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
8850 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8851 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
8852 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
8853 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
8854 dager, hvis alt går bra.
</p
>
8856 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
8857 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
8858 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
8859 bort første pakke.
</p
>
8864 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
8865 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
8866 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
8867 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
8868 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
8869 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
8870 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
8871 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
8873 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
8874 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
8875 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
8876 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
8881 <title>Amigafolket holder ut
</title>
8882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
8883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
8884 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
8885 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
8886 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
8887 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
8888 minnet meg på prosjektet Aros.
8889 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
8890 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
8891 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
8892 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
8893 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
8898 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
8899 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
8900 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
8901 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
8902 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
8903 å få min replikator på plass, har jeg som del av
8904 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
8905 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
8906 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
8907 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
8908 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
8909 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
8910 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
8911 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
8912 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
8914 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
8915 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
8916 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
8917 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
8918 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
8919 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
8920 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
8921 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
8922 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
projects / homepage.git / blob