1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
16 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
17 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
18 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
19 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
20 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
21 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
22 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
23 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
24 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
25 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
26 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
27 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
28 liste og kart er tilgjengelig fra
29 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
32 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
33 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
38 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
39 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
40 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
41 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
42 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
43 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
45 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
46 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
51 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
52 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
53 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
54 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
55 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
56 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
57 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
58 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
59 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
60 skal håndteres og vil avgjøres.»
64 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
65 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
66 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
70 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
71 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
72 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
73 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
74 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
75 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
78 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
79 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
80 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
81 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
82 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
83 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
84 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
85 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
86 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
87 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
88 sine kunder.
</p
>
93 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
94 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
95 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
96 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
97 <description><p
>NRKs program
98 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
99 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
100 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
101 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
102 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
103 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
104 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
109 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
110 og silkehansker
</a
> - fritanke.no.
</li
>
113 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
114 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
117 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
120 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
121 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
124 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
125 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
128 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
129 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
132 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
133 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
134 skepsis.no blogg
</li
>
137 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
140 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
141 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
144 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
145 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
148 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
149 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
152 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
153 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
156 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
157 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
160 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
161 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
164 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
165 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
168 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
169 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
172 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
173 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
176 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
177 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
180 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
183 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
184 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
187 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
188 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
191 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
192 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
195 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
196 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
199 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
200 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
203 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
204 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
207 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
208 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
211 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
212 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
215 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
218 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
219 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
222 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
223 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
226 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
229 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
230 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
234 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
235 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
236 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
238 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
239 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
240 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
241 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
243 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
244 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
245 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
250 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
251 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
252 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
253 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
254 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
255 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
256 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
257 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
259 <p
><blockquote
>
260 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
261 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
262 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
263 </blockquote
></p
>
265 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
266 opplever dette? I følge NRK måtte
267 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
268 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
269 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
270 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
276 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
279 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
280 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
281 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
282 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
283 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
284 referert i blant annet
285 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
286 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
287 valgkampstøtte.
</p
>
289 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
290 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
292 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
293 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
294 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
295 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
296 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
297 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
298 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
299 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
300 forslaget selv...
</p
>
302 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
303 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
304 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
305 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
306 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
307 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
308 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
309 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
310 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
311 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
312 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
313 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
314 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
317 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
318 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
319 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
320 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
321 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
322 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
323 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
324 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
325 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
326 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
327 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
328 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
329 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
330 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
331 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
332 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
333 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
335 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
336 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
337 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
338 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
339 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
341 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
342 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
347 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
350 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
351 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
352 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
353 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
354 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
355 leserinnlegg på nett.
</p
>
358 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
359 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
361 <p
>Ærede redaktør
</p
>
363 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
364 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
365 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
366 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
367 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
368 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
369 billigere skolehverdag.
</p
>
371 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
372 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
373 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
374 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
375 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
376 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
377 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
378 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
379 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
381 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
382 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
383 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
384 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
385 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
386 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
387 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
388 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
390 <p
>Vennlig hilsen
391 <br
>Petter Reinholdtsen
392 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
394 <p
>Referanser:
</p
>
398 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
399 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
405 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
406 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
411 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
414 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
415 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
416 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
417 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
418 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
419 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
420 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
422 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
423 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
424 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
425 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
426 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
427 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
428 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
429 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
431 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
432 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
434 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
435 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
436 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
437 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
443 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
444 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
445 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
446 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
447 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
448 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
449 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
450 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
451 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
452 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
453 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
454 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
455 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
456 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
457 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
458 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
459 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
461 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
462 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
463 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
464 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
465 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
466 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
467 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
469 <p
><blockquote
>
470 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
471 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
472 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
473 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
474 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
476 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
477 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
478 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
479 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
480 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
481 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
482 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
483 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
484 kontanter måtte godtas.
</p
>
486 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
487 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
489 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
490 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
492 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
493 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
494 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
495 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
497 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
498 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
499 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
500 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
501 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
503 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
506 <br
>Vennlig hilsen
507 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
508 </blockquote
></p
>
510 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
511 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
512 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
513 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
514 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
515 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
516 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
517 raskt første dag etter ferien.
</p
>
519 <p
><blockquote
>
520 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
521 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
522 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
523 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
524 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
525 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
526 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
527 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
529 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
531 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
532 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
533 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
534 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
535 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
536 z-strimler og lignende.
</p
>
538 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
540 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
542 <p
>Svenn Ole Wiik
543 <br
>rådmann
</p
>
544 </blockquote
></p
>
546 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
547 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
549 <p
><blockquote
>
550 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
551 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
552 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
553 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
554 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
555 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
556 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
557 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
558 <br
> Ballangen?
</p
>
560 <p
>[Svenn Ole Wiik]
561 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
563 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
566 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
567 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
568 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
569 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
570 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
571 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
573 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
575 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
576 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
579 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
580 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
581 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
582 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
583 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
586 <br
>Vennlig hilsen
587 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
588 </blockquote
></p
>
590 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
591 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
593 <p
><blockquote
>
594 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
595 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
596 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
597 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
598 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
599 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
600 <br
> ballangen-helseetat.no
601 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
602 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
604 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
606 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
607 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
611 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
612 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
613 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
615 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
616 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
617 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
619 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
620 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
621 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
624 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
627 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
628 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
629 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
632 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
633 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
634 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
635 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
638 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
640 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
641 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
643 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
646 <br
>Vennlig hilsen
647 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
648 </blockquote
></p
>
650 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
653 <p
><blockquote
>
654 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
655 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
656 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
657 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
658 hos legevakten i Ballangen
</p
>
660 <p
>Hei!
</p
>
662 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
665 <br
>Ballangen kommune
666 <br
>H. Pedersen
</p
>
667 </blockquote
></p
>
669 <p
><blockquote
>
670 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
671 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
672 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
673 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
675 <p
>Hei
</p
>
677 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
678 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
680 <p
>Med vennlig hilsen
681 <br
>Svenn Ole Wiik
682 </blockquote
></p
>
684 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
685 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
686 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
687 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
688 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
689 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
690 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
692 <p
><blockquote
>
693 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
694 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
695 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
696 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
697 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
698 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
699 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
700 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
701 hos legevakten i Ballangen
</p
>
703 <p
>Hei
</p
>
705 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
708 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
712 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
713 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
714 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
715 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
716 imidlertid meget bra.
717 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
718 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
719 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
720 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
721 forlanger å betale kontant).
725 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
727 <p
>Svenn Ole Wiik
728 <br
>rådmann
</p
>
729 </blockquote
></p
>
731 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
732 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
734 <p
><blockquote
>
735 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
736 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
737 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
738 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
739 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
740 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
741 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
742 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
743 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
745 <p
>[Svenn Ole Wiik]
746 <br
>&gt; Hei
748 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
750 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
752 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
753 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
754 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
755 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
756 <br
>&gt; meget bra.
758 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
759 opprinnelige henvendelse.
</p
>
761 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
762 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
763 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
764 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
765 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
767 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
768 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
771 <br
>Vennlig hilsen
772 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
773 </blockquote
></p
>
775 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
776 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
777 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
778 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
779 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
780 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
781 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
783 <p
><blockquote
>
784 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
785 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
786 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
787 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
789 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
790 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
793 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
794 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
795 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
796 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
797 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
798 z-strimler og lignende.
801 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
802 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
803 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
805 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
808 <br
>Vennlig hilsen
809 <br
>Petter Reinholdtsen
810 </blockquote
></p
>
812 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
815 <p
><blockquote
>
817 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
818 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
819 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
820 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
822 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
823 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
824 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
825 dokumentene?
</p
>
827 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
829 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
830 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
833 <br
>Vennlig hilsen
834 <br
>Petter Reinholdtsen
835 </blockquote
></p
>
837 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
838 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
840 <p
><blockquote
>
841 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
842 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
843 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
844 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
846 <p
>Hei!
</p
>
848 <p
>Til orientering:
</p
>
850 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
853 <br
>Ballangen kommune
854 <br
>H. Pedersen
</p
>
855 </blockquote
></p
>
857 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
858 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
860 <p
><blockquote
>
861 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
862 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
863 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
864 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
866 <p
>[H. Pedersen]
867 <br
>&gt; Hei!
869 <br
>&gt; Til orientering:
870 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
872 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
873 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
875 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
876 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
877 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
878 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
881 <br
>Vennlig hilsen
882 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
883 </blockquote
></p
>
885 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
886 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
888 <p
><blockquote
>
889 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
890 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
891 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
892 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
893 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
894 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
896 <p
>Hei!
</p
>
898 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
901 <br
>H. Pedersen
902 <br
>Ballangen kommune
</p
>
903 </blockquote
></p
>
905 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
906 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
907 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
908 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
909 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
911 <p
><blockquote
>
912 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
913 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
914 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
915 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
916 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
918 <p
>Hei.
</p
>
920 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
922 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
923 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
925 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
926 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
927 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
928 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
929 videre nedprioritert.
</p
>
931 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
932 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
933 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
934 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
936 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
938 <p
>Lillian Sletteng
939 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
940 </blockquote
></p
>
942 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
943 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
945 <p
><blockquote
>
946 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
947 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
948 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
949 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
950 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
951 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
953 <p
>[Lillian Sletteng]
954 <br
>&gt; Hei.
956 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
957 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
958 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
960 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
961 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
962 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
963 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
964 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
966 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
967 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
968 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
969 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
971 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
972 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
973 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
977 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
978 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
979 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
980 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
981 skriftlig form.
</p
>
983 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
988 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
989 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
990 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
991 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
992 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
993 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
996 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
1000 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1001 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
1005 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
1006 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
1007 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
1008 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1009 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1010 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1011 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
1014 <br
>Vennlig hilsen
1015 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1016 </blockquote
></p
>
1018 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1021 <p
><blockquote
>
1022 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
1023 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1024 <br
>To: pere (at) hungry.com
1025 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
1027 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
1028 svar på din henvendelse
</a
></p
>
1030 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1032 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
1034 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
1035 </blockquote
></p
>
1037 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1038 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
1039 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
1040 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1041 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1042 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1043 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
1045 <p
><blockquote
>
1046 <p
>Hei
</p
>
1048 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
1050 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1051 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
1053 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1054 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1057 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1058 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
1060 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1061 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
1063 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1064 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1067 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
1068 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1069 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
1071 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
1073 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
1075 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
1077 <p
>Lillian Sletteng
1078 <br
>lærling kontorfag
</p
>
1080 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
1082 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
1084 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1085 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
1086 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1087 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1088 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1089 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1090 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1091 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1092 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1093 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1094 skal ikke slås sammen.
</p
>
1096 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1097 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
1099 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
1101 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
1102 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1103 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1104 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1105 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1106 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1108 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
1110 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1111 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
1112 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1113 ivaretar de økonomiske.
</p
>
1114 </blockquote
></p
>
1116 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
1117 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1118 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1119 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1120 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
1121 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
1122 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
1123 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1124 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
1126 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
1128 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1129 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
1130 var fortsatt oppslått samme
1131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
1132 som tidligere.
</p
>
1134 <p
><blockquote
>
1135 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
1136 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1137 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1138 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1140 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1141 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1142 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
1145 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
1146 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
1148 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
1151 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1152 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1153 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1154 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1155 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1156 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
1159 <br
>Vennlig hilsen
1160 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1161 </blockquote
></p
>
1163 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
1165 <p
><blockquote
>
1166 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
1167 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
1168 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1169 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
1171 <p
>Hei!
</p
>
1173 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
1174 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
1179 </blockquote
></p
>
1181 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1182 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1183 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
1184 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1185 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1186 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1187 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1188 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
1190 <p
><blockquote
>
1191 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
1192 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1193 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1194 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1195 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1196 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1197 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1198 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1199 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1200 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1202 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1203 kommunens sak
11/
71.
</p
>
1205 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1206 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1207 alle innbyggere.
</p
>
1209 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
1210 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
1211 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
1212 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1213 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
1214 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1215 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
1216 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1217 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
1219 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1220 sier følgende:
</p
>
1221 <p
><blockquote
>
1222 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
1224 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1227 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
1228 kontanter brukes.
</p
>
1230 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
1231 </blockquote
></p
>
1233 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1234 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1235 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1236 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
1237 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1238 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
1240 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1245 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1246 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
1248 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1249 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1250 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
1251 likhetsprinsippet?
</li
>
1253 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1254 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1255 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1256 ettermiddagen?
</li
>
1258 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1261 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1262 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
1263 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
1264 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
1268 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1270 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1271 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1272 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1273 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
1276 <br
>Vennlig hilsen
1277 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1278 </blockquote
></p
>
1280 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1281 følge opp med en ny epost.
</p
>
1283 <p
><blockquote
>
1284 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
1285 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1286 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
1287 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1288 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1289 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1290 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1291 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1292 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1293 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1295 <p
>[Petter Reinholdtsen]
1296 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
1298 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
1299 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
1302 <br
>Vennlig hilsen
1303 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1304 </blockquote
></p
>
1306 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1307 på mine spørsmål.
</p
>
1309 <p
><blockquote
>
1310 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
1311 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1312 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1313 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1314 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1316 <p
>Hei
</p
>
1318 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1319 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1322 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1325 <p
>Med vennlig hilsen
1326 <br
>Anne Lundberg
</p
>
1327 </blockquote
></p
>
1329 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1330 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
1332 <p
><blockquote
>
1333 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
1334 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1335 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
1336 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1337 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
1338 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1339 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1340 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1341 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1342 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1343 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1345 <p
>[Anne Lundberg]
1346 <br
>&gt; Hei
1348 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1349 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1350 <br
>&gt; kan.
1352 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1353 <br
>&gt; fra oss.
1355 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
1356 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
1358 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
1359 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
1361 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
1362 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
1364 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1365 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
1367 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1368 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1369 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1370 postjournal.
</p
>
1373 <br
>Vennlig hilsen
1374 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
1375 </blockquote
></p
>
1378 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
1380 <p
><blockquote
>
1381 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
1382 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1383 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1384 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1385 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
1386 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1387 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1388 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1389 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
1390 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
1391 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1392 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
1394 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1395 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
1396 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
1397 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1399 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
1401 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
1403 <p
>Anne-Rita Nicklasson
1404 <br
>Ordfører
</p
>
1405 </blockquote
></p
>
1407 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1408 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
1413 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
1414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
1415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
1416 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
1417 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1418 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
1419 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
1420 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1421 har endret seg siden da.
</p
>
1423 <p
>Alle kan delta.
1424 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
1425 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
1430 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
1431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
1432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
1433 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
1434 <description><p
>Et av grunnlagene for
1435 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
1436 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1437 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1438 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
1439 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1440 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1441 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1443 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
1444 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1445 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1446 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1447 henvendelsen.
</p
>
1449 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1450 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
1451 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1455 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
1456 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
1457 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
1458 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
1459 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
1462 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
1463 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1464 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1465 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1471 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
1472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
1473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
1474 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
1475 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1476 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
1477 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
1478 det vi sendte ut:
</p
>
1480 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
1482 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1483 synonymordliste
</strong
></p
>
1485 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1486 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1487 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
1489 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1490 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1491 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1492 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1493 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1494 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1495 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
1497 <p
><blockquote
>
1498 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1499 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1500 Petter Reinholdtsen.
1501 </blockquote
></p
>
1503 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1504 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1505 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1506 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
1508 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1509 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1510 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1513 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1514 fra prosjektsidene på
1515 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
1516 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
1518 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1519 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1520 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1521 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1522 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1523 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
1525 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1526 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1527 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1528 også svært velkomne.
</p
>
1530 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
1532 <p
><blockquote
>
1533 Axel Bojer, prosjektdeltager
1534 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1535 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
1536 </blockquote
></p
>
1538 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1542 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1543 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
1544 <li
>Samiske korrekturverktøy:
1545 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
1546 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1547 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
1548 <li
>Last ned ordlistene:
1549 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
1550 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
1553 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
1555 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
1559 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
1560 release often enough to justify three digits.
</li
>
1561 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1562 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
1563 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1564 control where to install these.
</li
>
1565 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1566 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
1567 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
1568 updated script.
</li
>
1569 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
1570 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1571 allowing words like e-post.
</li
>
1572 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
1573 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
1579 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
1580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1582 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
1583 <description><p
>Som jeg
1584 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
1585 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1586 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1587 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1588 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
1590 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
1591 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
1592 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
1593 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
1594 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1600 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
1601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
1602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
1603 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1604 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
1605 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
1606 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
1607 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
1608 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
1609 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
1610 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
1611 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
1612 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
1616 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
1617 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
1618 2012-
09-
21</li
>
1620 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
1621 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
1622 2012-
09-
22, basert på
1623 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
1625 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
1626 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
1627 2012-
09-
22.
</li
>
1631 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
1632 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
1637 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
1638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
1639 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
1640 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1641 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
1642 Cabinet Office i England ved navn
1643 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
1644 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
1645 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
1646 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
1647 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
1648 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
1649 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
1650 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
1651 fra starten av rapporten:
</p
>
1654 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
1655 wheather a policy is working. They are now used extensively in
1656 international development, medicine, and business to identify which
1657 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
1658 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
1660 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
1661 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
1664 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
1665 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
1666 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
1667 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
1668 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
1673 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
1674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
1675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
1676 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
1677 <description><p
>Veldig morsomt å se at
1678 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
1679 Akershus
</a
> bruker kart fra
1680 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
1681 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
1682 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
1683 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
1684 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
1685 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
1686 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
1689 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
1690 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
1691 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
1692 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
1697 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
1698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
1699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
1700 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1701 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
1703 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
1704 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
1705 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
1706 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
1707 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
1708 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
1709 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
1710 kan ha valg over Internet.
</p
>
1712 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
1713 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
1714 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
1715 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
1716 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
1717 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
1719 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
1720 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
1721 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
1724 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
1725 stemmegivning
</strong
></p
>
1727 <p
>Petter Reinholdtsen
1728 <br
>Leder i foreningen NUUG
1729 <br
>2006-
09-
30</p
>
1731 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
1732 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
1733 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
1734 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
1735 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
1737 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
1738 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
1739 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
1740 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
1741 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
1745 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
1746 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
1747 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
1748 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
1749 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
1750 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
1751 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
1752 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
1754 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
1755 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
1758 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
1759 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
1760 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
1761 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
1762 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
1765 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
1766 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
1770 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
1771 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
1773 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
1774 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
1775 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
1776 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
1777 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
1778 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
1779 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
1780 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
1781 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
1782 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
1783 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
1784 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
1785 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
1786 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
1787 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
1788 kontrolleres på nytt.
</p
>
1790 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
1791 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
1792 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
1793 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
1794 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
1795 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
1796 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
1797 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
1798 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
1799 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
1800 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
1801 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
1802 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
1803 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
1804 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
1805 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
1806 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
1807 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
1808 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
1809 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
1810 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
1811 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
1813 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1815 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
1816 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
1817 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
1818 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
1819 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
1820 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
1821 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
1822 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
1823 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
1824 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
1825 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
1826 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
1828 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1829 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
1830 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
1831 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
1832 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
1834 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
1836 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
1837 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
1838 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
1839 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
1840 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
1841 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
1842 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
1843 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
1844 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
1847 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
1848 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
1849 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
1850 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
1851 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
1852 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
1853 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
1854 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
1855 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
1856 problemene.
</p
>
1858 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
1860 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
1861 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
1862 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
1863 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
1864 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
1865 fri programvare.
</p
>
1867 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
1868 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
1869 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
1870 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
1871 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
1872 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
1873 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
1874 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
1875 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
1876 et fri programvaresystem.
</p
>
1878 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
1879 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
1880 bør vurderes nøye.
</p
>
1882 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
1883 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
1884 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
1885 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
1886 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
1887 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
1888 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
1889 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
1890 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
1891 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
1892 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
1893 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
1894 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
1895 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
1896 trafikk som den første ikke tar høyde for.
1898 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
1899 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
1900 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
1901 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
1902 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
1903 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
1905 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
1906 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
1907 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
1908 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
1910 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
1911 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
1912 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
1913 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
1914 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
1915 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
1916 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
1917 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
1918 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
1919 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
1920 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
1921 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
1922 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
1923 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
1925 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
1929 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
1930 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
1931 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
1932 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</li
>
1934 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
1935 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</li
>
1937 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
1938 http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</li
>
1940 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
1941 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
</li
>
1943 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
1944 elektroniske valgsystemer må være
1945 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
</li
>
1947 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
1948 elektronisk stemmegivingssystem
1949 http://bluescreen.sourceforge.net/
</li
>
1951 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
1952 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</li
>
1954 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
1955 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
1956 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
1957 http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</li
>
1959 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
1960 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</li
>
1962 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
1963 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
1964 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
1965 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</li
>
1967 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
1968 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
1969 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</li
>
1971 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/
</li
>
1973 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/
</li
>
1978 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
1979 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
1980 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
1981 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
1982 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
1983 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
1988 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
1989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
1990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
1991 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
1992 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
1994 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
1995 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
1996 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
1997 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
1998 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
1999 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
2001 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2002 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2003 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2004 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
2005 har laget og publisert
2006 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
2007 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2010 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2011 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2012 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
2013 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
2014 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
2015 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
2016 haster med å få gjort.
</p
>
2018 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2019 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
2020 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
2021 andre til å signere er det
2022 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
2023 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2024 bare å sette igang!
</p
>
2029 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
2030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
2031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
2032 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
2033 <description><p
>I dag fyller
2034 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
2035 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
2036 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
2041 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
2042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
2043 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
2044 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2045 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
2046 et flott oppslag om bruken av
2047 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
2048 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
2049 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
2050 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2051 vært vellykket.
</p
>
2053 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
2054 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
2055 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2056 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
2059 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2060 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2064 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2065 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
2066 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
2070 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2071 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2072 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2073 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2078 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
2081 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2082 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
2083 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
2084 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
2087 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2088 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
2089 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2090 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2091 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
2093 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
2095 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2096 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
2097 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
2098 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
2103 <title>OOXML og standardisering
</title>
2104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
2105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
2106 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
2107 <description><p
>DIFI har
2108 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
2109 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2110 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2111 OOXML. I den anledning minnes jeg
2112 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
2113 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
2114 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2115 frie og åpne standarder.
</p
>
2117 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2118 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2119 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2120 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2121 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2122 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2123 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2124 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
2126 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2127 kommentaren er oppdatert) i følge
2128 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
2129 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2130 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2131 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2133 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
2134 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
2135 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2136 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
2137 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2138 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2139 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2140 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2141 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
2146 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
2147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
2148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
2149 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
2150 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2151 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2152 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2153 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
2155 <p
><blockquote
>
2156 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
2157 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2158 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
2159 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
2161 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
2162 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2163 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
2164 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
2166 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
2167 (og debian-edu-announce) og
2168 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
2169 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
2171 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
2172 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
2174 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
2175 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
2177 <p
>Jeg antar du har funnet
2178 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
2179 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
2180 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
2181 Skolelinux
</a
>.
</p
>
2183 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2184 å finne...
</p
>
2185 </blockquote
></p
>
2186 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
2191 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
2192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
2193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
2194 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2195 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2196 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
2197 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
2198 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2199 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2200 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
2201 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
2203 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
2204 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2205 oversettelse.
</p
>
2207 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2208 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
2209 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
2210 "fri bar
"».
</p
>
2212 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
2214 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2215 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2216 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
2217 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
2222 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
2223 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
2224 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
2225 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
2226 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
2227 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2228 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2229 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2230 representanter fikk en norsk utgave av boken
2231 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
2232 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2233 prioritere utvikling i
2234 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
2235 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2236 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2237 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2238 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2239 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2240 i debatten.
</p
>
2242 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2243 trykking med en av de mange
2244 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
2245 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2246 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2247 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2248 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2249 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
2251 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
2252 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2253 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2254 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
2255 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
2257 <p
>Jeg har satt opp
2258 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
2259 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2260 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2261 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2262 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2263 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2264 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2265 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2266 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2267 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2268 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
2269 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2270 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2271 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2272 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2273 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
2275 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
2276 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2277 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
2278 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2279 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
2280 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
2281 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2282 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2283 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2284 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
2286 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2287 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2288 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
2293 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
2294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
2295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
2296 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
2297 <description><p
>I føljetongen om H
.264
2298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
2299 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2300 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
2301 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2302 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
2304 <p
><blockquote
>
2305 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
2306 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2307 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2308 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2309 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2311 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2313 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2314 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
2316 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2317 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2318 the License is provided as a convenience and for informational
2319 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2320 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2322 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2323 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
2324 is very easy to search.
</p
>
2326 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2327 assistance, please let me know.
</p
>
2329 <p
>Kind regards,
</p
>
2331 <p
>Sidney A. Wolf
2332 <br
>Manager, Global Licensing
2333 <br
>MPEG LA
</p
>
2334 </blockquote
></p
>
2336 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2337 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2338 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
2339 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2340 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
2342 <p
><blockquote
>
2343 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
2344 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2345 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2346 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2347 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2349 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2351 <p
>[Sidney Wolf]
2352 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2353 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2354 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2355 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2356 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
2358 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2359 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2360 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
2361 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
2362 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
2363 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2364 others to read?
</p
>
2366 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2367 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2368 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
2370 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2371 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
2372 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2373 Norwegian ones on that list.
</p
>
2375 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2376 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
2378 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
2381 <br
>Happy hacking
2382 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2383 </blockquote
></p
>
2385 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2386 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
2387 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2389 <p
><blockquote
>
2390 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
2391 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
2392 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
2393 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
2394 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
2396 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
2398 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
2400 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2401 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2402 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2403 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2404 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2405 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2406 their further reference.
</p
>
2408 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2409 standing on our website according to each program. Due to the large
2410 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2411 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
2412 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
2414 <p
>Kind regards,
</p
>
2416 <p
>Sidney A. Wolf
2417 <br
>Manager, Global Licensing
2418 <br
>MPEG LA
</p
>
2419 </blockquote
></p
>
2421 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2422 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2423 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2424 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
2425 og lokalisere en kopi fra
2007 av
2426 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
2427 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
2428 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2429 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
2431 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2434 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2435 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
2436 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
2437 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
2438 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
2443 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
2444 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
2445 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
2446 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2447 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2448 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
2449 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
2450 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
2451 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
2452 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
2453 Postjournal
</a
>.
2454 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
2455 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
2456 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
2458 <table border=
"1">
2459 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
2460 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2461 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2462 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2463 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2464 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
2465 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
2466 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
2467 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
2468 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
2469 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
2472 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2473 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2474 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2475 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2476 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
2478 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
2480 <p
><blockquote
>
2481 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2482 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
2484 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2485 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2486 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2487 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2491 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2492 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
2494 <p
>Hei
</p
>
2496 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2497 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2498 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2499 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
2500 </blockquote
></p
>
2502 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
2503 <p
><blockquote
>
2504 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2505 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
2507 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2508 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2509 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2510 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2511 leveringfrekvens?
</p
>
2514 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2515 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
2517 <p
>Hei!
</p
>
2519 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2520 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2521 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2522 leveringsfrekvens.
</p
>
2523 </blockquote
></p
>
2525 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
2526 <p
><blockquote
>
2527 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2528 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
2530 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2531 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2532 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
2533 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2534 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2538 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2539 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
2541 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2542 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2543 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2544 gikk tapt.
</p
>
2546 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
2549 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2550 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
2552 <p
>Hei!
</p
>
2554 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2555 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2556 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
2557 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2558 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2559 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2560 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2561 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2562 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2563 plass de manglende journalene.
</p
>
2565 </blockquote
></p
>
2568 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
2569 <p
><blockquote
>
2570 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2571 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
2573 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2574 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2575 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2576 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2577 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
2581 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2582 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
2584 <p
>Hei,
</p
>
2586 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
2587 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
2588 </blockquote
></p
>
2590 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
2591 <p
><blockquote
>
2592 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
2593 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2596 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2597 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2598 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2599 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
2600 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2601 leveringfrekvens?
</p
>
2605 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
2606 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
2608 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
2610 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
2612 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2613 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2614 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
2616 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2617 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2618 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2619 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2620 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
2622 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
2623 </blockquote
></p
>
2625 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2626 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2627 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2628 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
2633 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2636 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
2637 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2638 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
2639 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2641 <p
><blockquote
>
2642 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
2643 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
2644 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2645 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
2646 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2647 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
2649 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
2650 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2651 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
2653 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2654 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
2655 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2656 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2657 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2658 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2659 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2660 konsesjonen.
</p
>
2662 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2663 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2664 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2665 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
2667 <p
>Mvh
</p
>
2669 <p
>Arve Lindboe
</p
>
2672 <br
>Medietilsynet
</p
>
2673 </blockquote
></p
>
2675 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2676 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
2681 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
2682 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
2683 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
2684 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
2685 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
2686 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
2687 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
2688 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
2689 forteller historien:
</p
>
2693 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
2694 sjokoladepåstander
</a
></li
>
2696 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
2697 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
2699 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
2700 det helse i hver bit?
</a
></li
>
2702 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
2703 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
2705 </ul
></p
>
2707 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
2708 Streisand-effekten
</p
>
2713 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
2714 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
2715 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
2716 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2717 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
2718 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
2719 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
2720 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
2721 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
2723 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
2725 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
2726 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
2727 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
2730 <p
><table border=
"1">
2731 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
2732 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
2733 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
2734 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
2735 <table
></p
>
2737 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
2738 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
2739 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
2740 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
2741 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
2742 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
2743 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
2744 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
2746 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
2747 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
2748 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
2749 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
2750 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
2751 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
2752 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
2753 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
2754 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
2755 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
2756 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
2761 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
2762 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
2763 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
2764 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
2765 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
2766 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
2767 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2768 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2769 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2770 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2772 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
2773 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
2774 som er basert på Silverlight.
</p
>
2776 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2777 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2778 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2779 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2780 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2781 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2782 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2783 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2784 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2787 <p
><blockquote
>
2789 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2790 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2791 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2792 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
2793 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
2795 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2796 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2797 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2798 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2799 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2802 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
2804 <p
><blockquote
>
2805 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2806 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2807 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2808 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2809 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2810 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2811 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2812 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2813 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2814 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2815 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2816 vil gjelde fram til midten av
2010.
2817 </blockquote
></p
>
2819 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
2820 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
2821 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2822 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2823 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
2826 <br
>Vennlig hilsen
2827 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2828 </blockquote
></p
>
2830 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2831 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
2833 <p
><blockquote
>
2834 <p
>From: post (at) rikstv.no
2835 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2836 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2837 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
2839 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
2841 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2842 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
2843 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2844 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
2846 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2847 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2848 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2849 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
2851 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2852 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
2854 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
2856 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
2858 <p
>Med vennlig hilsen
2859 <br
>Thomas Eikeland
2861 <br
>Kundeservice
2862 <br
>Telefonnummer:
09595
2863 <br
>www.rikstv.no
</p
>
2864 </blockquote
></p
>
2866 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2867 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
2869 <p
><blockquote
>
2870 <p
>From: Petter Reinholdtsen
2871 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2872 <br
>To: post (at) rikstv.no
2873 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
2875 <p
>[Thomas Eikeland]
2876 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
2878 <p
>Takk for svaret.
</p
>
2880 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2881 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
2882 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
2883 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
2884 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
2886 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2887 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
2891 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2892 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2893 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
2897 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2898 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2899 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
2900 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2902 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2903 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
2905 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2906 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2907 etter
2010.
</p
>
2910 <br
>Vennlig hilsen
2911 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
2912 </blockquote
></p
>
2914 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
2916 <p
><blockquote
>
2917 <p
>From: Arthur Garnes
2918 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2919 <br
>To: Petter Reinholdtsen
2920 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
2922 <p
>Hei,
</p
>
2924 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
2925 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
2927 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
2928 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
2929 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
2930 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
2931 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
2932 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
2933 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
2934 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
2935 kostnadene.
</p
>
2937 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
2940 <p
>Med vennlig hilsen
2941 <br
>Arthur Garnes
2942 <br
>Product Manager
</p
>
2944 <p
>Mobil: +
47 98234224
2945 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
2947 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
2948 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
2950 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
2952 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
2953 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
2954 it contains is confidential and intended only for the right
2955 addressee.
</p
>
2956 </blockquote
></p
>
2958 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
2964 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
2965 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
2966 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
2967 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
2968 <description><p
>Tidligere leder av
2969 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
2970 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
2972 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
2973 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
2974 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
2975 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
2976 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
2977 noen måneder etter at
2978 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
2979 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
2981 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
2983 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
2984 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
2985 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
2986 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
2987 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
2988 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
2990 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
2992 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
2993 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
2994 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
2995 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
2996 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
2997 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
2998 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
2999 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
3000 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
3001 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3002 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
3003 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3004 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3005 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3006 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3009 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3011 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3012 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3013 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3014 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3015 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3016 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3017 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
3018 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3019 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3020 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
3022 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3024 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3025 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3026 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3027 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
3029 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3031 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3032 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3033 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3034 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3035 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
3036 flere år finansiert et prosjekt som heter
3037 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
3038 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
3039 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
3041 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3042 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3044 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
3045 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3046 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
3047 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
3048 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3049 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3050 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3051 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
3056 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
3057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
3058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
3059 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
3060 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3061 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
3062 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3063 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
3064 for hele teksten.
</p
>
3066 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
3068 <p
><blockquote
>
3069 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
3071 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
3072 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
3073 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3074 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3075 hele offentlig sektor i
3076 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
3077 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
3078 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3079 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3080 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3081 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
3083 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
3084 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3085 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3086 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3087 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
3088 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3089 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3090 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3091 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3092 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3093 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3094 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3095 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3098 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
3099 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
3101 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3102 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3103 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3104 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3105 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3106 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3107 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3108 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3109 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
3110 </blockquote
></p
>
3112 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3113 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3114 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3115 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
3117 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3118 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
3119 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
3120 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
3126 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
3127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
3128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
3129 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
3130 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
3131 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
3133 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
3134 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
3135 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
3137 <p
><blockquote
>
3139 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
3140 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
3141 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
3142 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
3143 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
3145 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3146 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3147 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
3148 vår avtale med Smartcom.
</p
>
3150 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
3152 <p
>Mette Haga Nielsen
3153 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
3155 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
3157 <p
>Informasjonsforvaltning
3159 <p
>Mobil
93 09 83 51
3160 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
3161 </blockquote
></p
>
3163 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3164 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
3165 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3166 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3167 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
3169 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3170 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3171 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3172 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3173 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
3178 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
3179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
3180 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
3181 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
3182 <description><p
>Etter at NRK
3183 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
3184 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
3185 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
3186 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
3187 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3188 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3189 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
3190 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3191 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3192 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3193 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3194 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
3195 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
3196 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3197 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3198 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3199 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
3200 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3201 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
3203 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
3204 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3207 <p
><blockquote
>
3208 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
3209 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3210 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
3211 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3213 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3216 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
3217 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
3218 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
3219 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
3221 <p
>The postal address is
</p
>
3223 <p
><blockquote
>
3225 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
3228 </blockquote
></p
>
3230 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
3232 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3233 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
3236 <br
>Happy hacking
3237 <br
>Petter Reinholdtsen
3238 </blockquote
></p
>
3240 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
3242 <p
><blockquote
>
3243 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
3244 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
3245 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
3246 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
3247 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3249 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3251 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3252 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
3254 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
3255 technology in your message below, as this technology is commonly used
3256 in the transmission of video content. In that case, please allow me
3257 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3260 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
3261 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
3262 party offering such end products and video to End Users concludes the
3263 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3264 associated with the end products/video they offer.
</p
>
3266 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3267 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
3268 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3269 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3270 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3271 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3272 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
3274 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3275 License for your review. You should receive the License document
3276 within the next few days.
</p
>
3278 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3279 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
3280 portion of our website. For example, you may find our list of
3281 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3283 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
3285 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
3286 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3287 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
3290 <p
>Best regards,
</p
>
3292 <p
>Ryan
</p
>
3294 <p
>Ryan M. Rodriguez
3295 <br
>Licensing Associate
3297 <br
>5425 Wisconsin Avenue
3299 <br
>Chevy Chase, MD
20815
3301 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
3302 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
3303 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
3305 </blockquote
></p
>
3307 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3308 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3309 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
3311 <p
><blockquote
>
3313 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
3314 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3315 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3316 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
3317 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3319 <p
>[Ryan Rodriguez]
3320 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
3322 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
3324 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3325 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
3326 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
3328 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
3329 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3330 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
3331 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3332 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
3334 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3335 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
3336 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
3337 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3338 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
3340 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
3343 <br
>Happy hacking
3344 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
3345 </blockquote
></p
>
3347 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3348 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3349 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
3350 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3351 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3352 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3353 min epost tidsnok.
</p
>
3355 <p
><blockquote
>
3357 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
3358 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
3359 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
3360 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
3362 <p
>Thank you for your message.
</p
>
3364 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
3365 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
3366 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3367 mpegla.com)
</p
>
3369 <p
>Best regards,
</p
>
3371 <p
>Ryan
</p
>
3373 <p
>Ryan M. Rodriguez
3374 <br
>Licensing Associate
3375 <br
>MPEG LA
</p
>
3377 </blockquote
></p
>
3379 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3380 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3381 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
3386 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
3387 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
3388 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
3389 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
3390 <description><p
>Den norske
3391 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
3392 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3393 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3394 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3395 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3396 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3397 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3398 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3399 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3400 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3401 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3402 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3403 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3404 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3405 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3406 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3407 forespørsel.
</p
>
3409 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3410 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3411 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
3412 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
3413 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
3414 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3415 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3416 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3417 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3418 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3419 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3420 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3421 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3422 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3423 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3424 stor grad ikke skjer.
</p
>
3426 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3427 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3428 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3429 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3430 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3431 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3432 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3433 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3434 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3435 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3436 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3437 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3438 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3439 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3440 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3441 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3442 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3443 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3444 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
3446 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3447 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3448 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3449 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3450 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3451 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3452 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
3453 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
3455 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3456 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3457 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3458 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3459 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3460 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3461 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
3462 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3463 trengs det programører. :)
</p
>
3465 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3466 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3467 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
3468 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3469 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
3474 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
3475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
3476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
3477 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
3478 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3479 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
3480 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3481 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
3482 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
3484 <p
><blockquote
>
3486 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
3487 avtaler
</strong
></p
>
3489 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
3490 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3491 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3494 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3495 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3496 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3497 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3498 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3499 står følgende:
</p
>
3501 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3502 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3503 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
3504 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3505 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3506 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3507 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
3509 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3510 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
3512 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3513 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3514 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3515 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
3517 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
3519 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
3520 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3521 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
3522 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3523 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3524 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3525 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3526 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3527 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
3528 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
3530 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3531 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3532 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3533 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3534 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
3535 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3536 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3537 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3538 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
3540 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3541 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3542 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3543 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
3545 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3546 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3547 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
3548 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3549 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
3551 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3552 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3553 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3554 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3555 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3556 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
3559 <br
>Dokumentarkivet i NRK
3560 <br
>v/ Elin Brandsrud
3561 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
3562 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3563 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
3565 </blockquote
></p
>
3568 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
3569 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3570 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3571 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
3572 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
3573 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
3574 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3575 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
3577 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
3578 sendte meg til postjournalen for
3579 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
3581 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
3582 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3583 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
3584 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
3585 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
3586 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
3587 Sourcing Service, også omtalt på
3588 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
3589 Tenders
</a
> og
3590 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
3591 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3592 forespørsel.
</p
>
3594 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3596 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
3597 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
3599 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
3600 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3601 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
3602 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
3603 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
3608 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
3609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
3610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
3611 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
3612 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
3613 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
3614 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
3615 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
3617 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
3619 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
3620 Utenriks
</a
> (
11. juni),
3621 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
3622 Reise
</a
> (
22. juni),
3623 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
3625 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
3626 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
3627 en kopi av den Østeriske
3628 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
3629 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
3630 Hong Kong (i følge VG). Til og med
3631 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
3632 har hatt en sak i dag i tillegg til en
3633 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
3634 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
3636 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
3637 Norges del er hus i en by beskyttet i
3638 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
3639 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
3640 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
3641 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
3642 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
3643 åndsverkloven.
</p
>
3645 <p
>Hallstatt står på
3646 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
3647 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
3648 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
3649 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
3650 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
3656 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
3657 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
3658 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
3659 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
3660 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3661 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
3662 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
3663 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
3664 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
3665 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3666 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3667 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3668 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3669 nødvendig, så har store aktører som
3670 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
3671 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
3672 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3673 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3674 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3675 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3676 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3677 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
3678 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
3680 <p
><blockquote
>
3682 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
3683 <br
>From: Petter Reinholdtsen
3684 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
3685 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
3687 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3688 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
3689 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3690 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
3692 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3693 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3694 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
3695 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
3696 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3697 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
3698 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
3700 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
3701 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
3702 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
3704 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
3705 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
3708 <p
><blockquote
>
3710 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3711 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3712 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3713 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3714 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3715 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3716 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3717 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3718 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3719 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3720 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
3722 </blockquote
></p
>
3724 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
3725 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
3727 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3728 følgende klausul i følge
&lt;URL:
3729 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
3732 <p
><blockquote
>
3734 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3735 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3736 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3737 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3738 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3739 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
3740 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3741 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3742 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3743 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3744 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
3745 </blockquote
></p
>
3747 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3748 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3749 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3750 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
3752 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3753 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3754 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
3755 </blockquote
></p
>
3757 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
3763 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
3764 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
3765 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
3766 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
3767 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
3768 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
3769 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
3770 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
3771 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
3772 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
3773 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
3774 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
3775 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
3776 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
3777 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
3778 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
3779 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
3780 artikkel om at selgerne av
3781 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
3782 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
3783 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
3784 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
3786 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
3787 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
3788 referanser om temaet, fant jeg et
3789 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
3790 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
3791 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
3792 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
3793 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
3794 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
3795 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
3796 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
3797 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
3798 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
3799 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
3800 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
3801 Norge ekskluderes.
</p
>
3803 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
3804 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
3805 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
3806 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
3807 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
3812 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
3813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
3814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
3815 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
3816 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
3817 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3818 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3819 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
3820 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
3822 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
3823 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
3824 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
3825 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3826 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3827 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3828 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3829 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
3831 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3832 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3833 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
3834 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
3836 <p
><blockquote
>
3838 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
3840 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3841 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3842 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3843 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3844 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
3846 </blockquote
></p
>
3848 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3849 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3850 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3851 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3852 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3853 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3854 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
3859 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
3860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
3861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
3862 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
3863 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3864 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3865 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3866 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3867 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
3868 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3871 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3872 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
3873 opp
</a
> ved hjelp av
3874 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
3875 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
3876 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
3878 <p
><table border=
"1">
3879 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
3880 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
3881 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
3882 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
3883 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
3884 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
3885 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
3886 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
3887 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
3888 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
3889 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
3890 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
3891 </table
></p
>
3893 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3894 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3895 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3896 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3897 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
3898 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
3900 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
3901 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
3903 <p
><table border=
"1">
3905 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
3906 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
3907 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
3908 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3909 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3910 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3911 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
3912 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3913 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
3914 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3915 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3916 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3917 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3918 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3919 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
3921 </table
></p
>
3923 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3924 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3925 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3926 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
3928 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3929 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3930 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3931 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
3936 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
3937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
3938 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
3939 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
3940 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
3941 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
3942 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
3943 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
3944 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
3945 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
3947 <p
><blockquote
>
3949 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
3950 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
3952 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
3953 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
3954 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
3955 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
3956 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
3957 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
3958 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
3959 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
3960 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
3961 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
3962 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
3963 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
3964 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
3965 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
3966 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
3967 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
3968 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
3969 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
3970 forvaltningslovens krav.
</p
>
3972 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
3973 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
3974 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
3975 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
3976 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
3978 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
3980 </blockquote
></p
>
3982 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
3983 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
3988 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
3989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
3990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
3991 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
3992 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
3993 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
3994 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
3995 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
3996 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
3997 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
3998 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
4000 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4001 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4002 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4003 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
4004 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
4005 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4006 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4009 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4010 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
4011 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4012 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4013 informasjon på som åpne data. Jeg har
4014 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
4015 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
4017 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4018 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4019 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4020 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
4021 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4022 med får en kopi.
</p
>
4027 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
4028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
4029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
4030 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
4031 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
4032 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4033 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4034 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4035 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4036 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4041 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
4043 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4044 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
4045 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4046 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
4047 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
4048 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4049 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
4050 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
4051 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4052 området
10-
35, og jeg har startet på
4053 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
4054 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
4056 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
4058 <dd
>I fjor lanserte
4059 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
4060 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
4061 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4062 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
4063 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4064 kan hentes ut ved hjelp av et
4065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
4066 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
4067 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
4068 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
4072 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
4074 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
4075 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4076 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
4077 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4078 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
4079 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
4081 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
4083 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
4084 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
4085 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
4086 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
4091 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4092 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4093 inn driftstoffpriser hver måned og
4094 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
4095 PDF-format
</a
>.
</p
>
4097 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4098 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4099 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4100 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4101 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4102 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4103 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
4104 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4105 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4106 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4107 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4108 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
4113 <th
>Tjeneste
</th
>
4114 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
4115 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
4116 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
4117 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
4118 <th
>Publisert alle priser
</th
>
4119 <th
>Publisert database
</th
>
4120 <th
>Lands-dekkende
</th
>
4124 <td
>Dinside
</td
>
4125 <td
>(ja)
</td
>
4126 <td
>nei
</td
>
4127 <td
>nei
</td
>
4128 <td
>nei
</td
>
4129 <td
>ja
</td
>
4130 <td
>(ja)
</td
>
4131 <td
>ja
</td
>
4135 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
4136 <td
>nei
</td
>
4137 <td
>ja
</td
>
4138 <td
>(ja)
</td
>
4139 <td
>(ja)
</td
>
4140 <td
>nei
</td
>
4141 <td
>nei
</td
>
4142 <td
>ja
</td
>
4146 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
4147 <td
>ja
</td
>
4148 <td
>ja
</td
>
4149 <td
>nei
</td
>
4150 <td
>nei
</td
>
4151 <td
>nei
</td
>
4152 <td
>nei
</td
>
4153 <td
>ja
</td
>
4157 <td
>bensinpris.net
</td
>
4158 <td
>ja
</td
>
4159 <td
>nei
</td
>
4160 <td
>nei
</td
>
4161 <td
>nei
</td
>
4162 <td
>nei
</td
>
4163 <td
>nei
</td
>
4164 <td
>nei
</td
>
4169 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4170 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4171 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4172 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4173 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
4174 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4175 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
4177 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4178 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4179 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4180 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
4185 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
4186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
4187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
4188 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
4189 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4190 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
4191 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4192 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4193 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4194 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4195 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4196 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4197 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
4198 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
4199 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
4200 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4201 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4202 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4204 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
4205 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
4206 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4207 bensinprisene i Norge
4208 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
4209 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4210 bensinstasjoner.
</p
>
4212 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4213 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4214 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4215 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4216 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4217 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
4218 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4219 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4220 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
4225 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
4226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
4227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
4228 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
4229 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
4230 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
4231 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
4232 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
4233 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
4234 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
4235 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
4236 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
4237 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
4238 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
4239 API-dokumentasjon.
</p
>
4241 <p
>Utrolig nok er det i følge
4242 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
4243 Næringsliv
</a
> og
4244 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
4245 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
4246 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
4247 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
4248 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
4249 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
4250 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
4251 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
4252 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
4254 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
4255 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
4256 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
4257 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
4258 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
4259 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
4260 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
4262 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
4264 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
4266 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
4267 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
4268 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
4269 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
4270 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
4271 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
4272 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
4273 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
4274 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
4276 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
4278 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
4280 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
4281 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
4282 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
4283 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
4284 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
4285 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
4287 <p
><pre
>
4288 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
4289 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
4290 &lt;STASJON
&gt;
4291 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
4292 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
4293 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
4294 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
4295 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
4296 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
4297 &lt;/STASJON
&gt;
4298 &lt;STASJON
&gt;
4299 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
4300 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
4301 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
4302 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
4303 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
4304 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
4305 &lt;/STASJON
&gt;
4307 &lt;STASJON
&gt;
4308 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
4309 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
4310 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
4311 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
4312 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
4313 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
4314 &lt;/STASJON
&gt;
4315 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
4316 </pre
></p
>
4318 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
4320 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
4322 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
4323 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
4324 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
4325 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
4326 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
4327 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
4328 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
4329 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
4331 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
4333 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
4335 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
4336 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
4337 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
4338 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
4339 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
4340 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
4342 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
4343 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
4344 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
4346 <p
><table
>
4347 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
4348 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
4349 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
4350 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
4351 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
4352 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
4353 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
4354 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
4355 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
4356 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
4357 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
4358 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
4359 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
4360 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
4361 </table
></p
>
4363 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
4364 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
4367 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
4369 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
4371 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
4372 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
4373 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
4374 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
4376 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
4378 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
4380 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
4381 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
4382 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
4383 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
4384 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
4389 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
4390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
4391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
4392 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
4393 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4394 standardkatalog v3.1 blitt
4395 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
4396 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
4397 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
4398 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4400 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
4401 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
4402 med sin blinde kone blant annet
4403 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
4404 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
4406 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
4407 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4410 <p
><blockquote
>
4411 <p
>Bruk av fri programvare
4413 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
4414 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
4415 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4416 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4417 universelt utformet.
"</p
>
4419 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4420 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4421 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4422 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4423 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4424 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
4426 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4427 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4428 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4429 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4430 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4431 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4432 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4433 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4434 programvareleverandør/produsent.
</p
>
4436 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4437 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4438 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
4440 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4441 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4442 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4443 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4444 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4445 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4446 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
4448 </blockquote
></p
>
4450 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4451 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4452 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4453 fungerer fint også for blinde.
</p
>
4455 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4456 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
4457 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
4458 utmerket for blinde.
</p
>
4463 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
4464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
4465 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
4466 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
4467 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
4468 musiker og mannen bak
4469 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
4470 i Rosegarden
</a
>
4471 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
4472 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
4473 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
4474 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
4475 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
4476 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
4478 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4480 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
4481 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
4482 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
4483 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
4484 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
4485 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
4486 musikkundervisning.
</p
>
4488 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
4489 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
4491 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
4492 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
4493 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
4494 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
4495 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
4496 dette operativsystemet.
</p
>
4498 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4500 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
4501 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
4502 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
4503 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
4505 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4507 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
4508 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
4509 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
4510 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
4511 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
4513 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4515 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
4516 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
4517 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
4519 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
4520 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
4521 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
4522 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
4523 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
4524 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
4525 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
4526 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
4527 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
4528 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
4529 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
4530 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
4532 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
4533 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
4535 <p
>Eksempel:
</p
>
4537 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
4538 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
4539 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
4540 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
4541 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
4542 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
4544 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
4545 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
4546 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
4548 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
4549 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
4550 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
4552 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
4553 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
4554 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
4555 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
4556 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
4557 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
4558 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
4559 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
4561 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4563 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
4564 k3b, openttd og libreoffice.
4566 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4567 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4569 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
4570 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
4571 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
4577 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
4578 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
4579 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
4580 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
4581 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
4582 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
4583 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
4584 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
4585 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
4586 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
4587 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
4588 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
4590 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
4591 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
4592 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
4593 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
4594 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
4596 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
4597 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
4598 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
4599 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
4600 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
4601 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
4602 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
4603 har i dag fokus på Linux.
</p
>
4608 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
4609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
4610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
4611 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
4612 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
4613 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
4614 jeg hadde noen kommentarer til
4615 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
4616 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
4617 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
4619 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
4620 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
4622 <p
><blockquote
>
4623 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
4625 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
4626 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
4627 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
4628 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
4629 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
4631 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
4632 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
4633 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
4634 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
4635 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
4636 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
4637 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
4639 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
4640 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
4641 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
4642 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
4643 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
4644 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
4645 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
4646 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
4647 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
4648 </blockquote
></p
>
4653 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
4654 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
4655 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
4656 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
4657 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4658 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
4659 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
4660 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
4661 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4662 høringen. Anbefaler alle å lese våre
4663 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
4664 sider med innspill
</a
>.
</p
>
4669 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
4670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
4671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
4672 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
4673 <description><p
>I
4674 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
4675 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
4676 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
4677 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
4678 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
4679 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
4681 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
4682 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
4683 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
4684 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
4685 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
4686 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
4687 git
</a
>.
</p
>
4690 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
4691 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
4692 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
4693 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
4694 til å ta en sniktitt.
</p
>
4699 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
4700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
4701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
4702 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
4703 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
4704 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
4705 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
4706 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
4707 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
4709 <p
><blockquote
>
4711 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
4712 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
4713 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
4714 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
4715 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
4716 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
4717 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
4719 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
4720 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
4721 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
4722 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
4723 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
4727 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
4728 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
4731 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
4732 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
4733 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
4734 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
4735 dialog med informantene.
</p
>
4737 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
4738 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
4739 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
4740 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
4741 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
4742 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
4743 OpenOffice.org.
</p
>
4745 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
4746 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
4747 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
4748 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
4749 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
4750 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
4751 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
4752 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
4753 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
4754 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
4757 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
4758 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
4759 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
4760 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
4761 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
4762 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
4763 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
4764 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
4765 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
4766 </blockquote
></p
>
4768 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
4769 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
4770 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
4771 til DUO...
</p
>
4777 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
4778 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
4779 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
4780 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4781 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
4782 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
4783 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
4784 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
4785 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
4790 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
4791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
4792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
4793 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4794 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
4795 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
4796 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
4797 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
4798 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
4799 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
4800 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
4801 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
4802 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
4803 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
4804 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
4805 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
4807 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
4808 FiksGataMi.
</p
>
4813 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
4814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
4815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
4816 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
4817 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
4818 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
4819 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
4821 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
4822 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
4824 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
4826 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
4827 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
4828 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
4829 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
4830 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
4832 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
4833 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
4834 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
4835 Nord-Odal:
</p
>
4837 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
4838 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
4839 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
4840 pengene.
"</blockquote
></p
>
4842 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
4843 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
4844 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
4845 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
4846 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
4847 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
4848 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
4849 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
4851 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
4853 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
4854 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
4855 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
4856 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
4857 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
4858 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
4859 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
4860 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
4862 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
4863 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
4864 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
4865 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
4866 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
4867 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
4868 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
4869 Norge og verden.
</p
>
4871 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
4873 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
4874 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
4876 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
4878 <p
>Knut Yrvin
</p
>
4880 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
4882 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
4883 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
4885 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
4889 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
4890 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
4891 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
4892 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
4893 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
4894 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
4895 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
4897 </ul
></p
>
4902 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
4903 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
4904 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
4905 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
4906 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
4907 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
4908 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
4909 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
4911 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4913 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
4914 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
4915 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
4916 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
4918 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
4919 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
4920 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
4921 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
4922 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
4923 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
4924 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
4925 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
4927 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
4928 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4930 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
4931 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
4932 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
4933 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
4934 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
4935 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
4936 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
4937 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
4938 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
4939 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
4940 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
4941 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
4942 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
4943 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
4944 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
4945 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
4946 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
4947 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
4948 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
4949 logistikkproblemer.
</p
>
4951 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4953 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
4954 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
4955 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
4956 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
4957 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
4958 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
4959 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
4960 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
4961 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
4962 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
4963 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
4964 samarbeid med andre.
4966 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
4967 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
4968 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
4970 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4972 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
4973 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
4974 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
4975 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
4976 dette for enhver pris.
</p
>
4978 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
4979 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
4980 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
4981 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
4982 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
4983 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
4984 sliter med uansett OS.
</p
>
4986 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
4987 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
4988 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
4989 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
4991 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
4992 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
4993 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
4994 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
4995 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
4996 mer som krydder å regne.
</p
>
4998 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
4999 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5000 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5001 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5002 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5003 en jungel å bevege seg i.
</p
>
5005 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5006 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
5007 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5008 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5009 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
5010 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5011 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5012 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5013 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5014 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
5016 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5018 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5019 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5020 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5021 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5022 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5023 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5024 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5025 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5026 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
5027 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5028 Bill G sine produkter.
5030 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5031 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5033 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5034 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5035 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5036 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5037 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5038 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5039 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5040 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5041 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
5046 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
5047 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
5048 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
5049 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
5050 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
5051 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
5052 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
5054 <p
><blockquote
>
5055 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5057 </blockquote
></p
>
5059 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5060 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5061 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
5062 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
5063 men raskere hester.
</p
>
5066 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
5067 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5068 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5069 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
5070 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
5071 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5072 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
5074 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5075 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
5076 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
5081 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
5082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
5083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
5084 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
5085 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
5086 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
5088 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
5089 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
5090 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
5091 for diskusjonen har vært undersøkelsen
5092 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
5093 2011</a
>, som bruker informasjon fra
5094 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
5095 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
5096 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
5097 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
5098 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
5099 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
5100 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
5102 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
5103 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
5104 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
5105 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
5106 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
5108 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
5109 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
5110 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
5111 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
5112 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
5113 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
5114 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
5115 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
5117 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
5118 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
5119 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
5121 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
5122 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
5123 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
5124 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
5126 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
5127 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
5132 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
5133 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
5134 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
5135 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5136 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
5137 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
5138 er tilgjengelige allerede og
5139 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
5140 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
5141 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
5142 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
5143 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
5144 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
5150 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
5151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
5152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
5153 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5154 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
5155 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
5156 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
5157 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
5158 styremedlem i foreningen
5159 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5160 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
5161 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
5162 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
5163 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
5164 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
5165 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
5166 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
5167 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
5170 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5172 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
5173 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
5174 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
5175 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
5176 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
5177 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
5180 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5182 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
5183 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
5184 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
5185 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
5186 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
5187 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
5188 admin-siden).
</p
>
5190 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5192 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
5193 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
5194 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
5195 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
5196 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
5197 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
5199 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5201 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
5202 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
5203 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
5204 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
5205 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
5206 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
5207 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
5209 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5211 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
5212 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
5213 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
5214 alle programarkivene som finnes.
</p
>
5216 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5217 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5219 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
5220 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
5221 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
5222 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
5223 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
5224 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
5225 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
5226 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
5227 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
5228 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
5229 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
5230 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
5231 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
5232 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
5233 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
5234 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
5235 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
5236 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
5241 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
5242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
5243 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
5244 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
5245 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
5246 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
5247 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
5248 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
5249 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
5250 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
5251 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
5252 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
5253 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
5255 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
5256 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
5258 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
5259 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
5261 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
5262 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
5263 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
5264 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
5265 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
5270 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
5271 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
5272 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
5273 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
5274 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
5275 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
5276 overraske over at den så ut til å kjøre
5277 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
5278 Professional
</a
>.
</p
>
5280 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
5282 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
5283 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
5284 I følge Wikipedia og
5285 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
5286 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
5287 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
5288 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
5290 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
5291 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
5292 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
5297 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
5298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
5299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
5300 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
5301 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5302 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
5303 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
5304 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
5305 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
5307 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5309 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
5310 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
5311 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
5313 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5315 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
5316 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
5317 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
5318 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
5320 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
5321 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5323 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
5324 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
5326 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5328 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
5329 løsninger.
</p
>
5331 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5332 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5334 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
5335 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
5336 under dette.
</p
>
5341 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
5342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
5343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
5344 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
5345 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5346 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5347 høre fra nyvalgt leder i foreningen
5348 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5349 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
5351 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5353 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
5354 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
5355 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
5356 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
5357 på like vilkår. Nå er det
5358 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
5359 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
5360 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
5362 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5364 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
5365 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
5366 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
5367 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
5368 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
5369 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
5370 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
5371 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
5372 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
5374 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
5375 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
5376 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
5377 en periode på
5-
6 år.
</p
>
5379 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
5380 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
5381 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
5382 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
5383 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
5384 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
5385 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
5386 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
5387 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
5388 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
5390 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5392 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
5393 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
5394 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
5395 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
5397 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
5398 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
5399 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
5400 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
5401 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
5402 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
5403 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
5404 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
5406 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
5407 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
5408 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
5409 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
5410 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
5411 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
5412 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
5413 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
5416 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5418 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
5419 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
5420 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
5421 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
5422 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
5423 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
5424 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
5425 Foundation.
</p
>
5427 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
5428 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
5429 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
5430 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
5431 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
5432 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
5433 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
5434 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
5436 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
5437 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
5438 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
5439 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
5440 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
5441 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
5442 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
5443 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
5445 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
5446 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
5447 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
5448 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
5449 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
5450 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
5451 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
5452 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
5453 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
5454 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
5456 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5458 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
5459 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
5460 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
5461 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
5462 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
5463 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
5465 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5466 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5468 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
5469 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
5470 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
5471 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
5472 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
5473 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
5474 støttetjenester.
</p
>
5476 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
5477 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
5478 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
5479 selges til kommuner.
</p
>
5484 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
5485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
5486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
5487 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
5488 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5489 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
5490 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
5491 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
5492 Skolen
</a
>.
</p
>
5494 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5496 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
5497 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
5498 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
5500 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5502 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
5503 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
5504 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
5505 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
5506 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
5509 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5511 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
5512 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
5513 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
5514 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
5515 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
5517 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5519 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
5520 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
5521 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
5522 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
5524 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5526 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
5527 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
5528 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
5529 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
5530 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
5531 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
5532 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
5533 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
5535 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5536 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5538 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
5539 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
5540 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
5541 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
5542 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
5543 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
5544 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
5545 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
5546 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
5547 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
5552 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
5553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
5554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
5555 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
5556 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5557 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
5558 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
5560 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5562 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
5565 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5567 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
5568 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
5569 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
5570 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
5572 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
5573 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
5574 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
5575 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
5576 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
5577 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
5579 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5581 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
5582 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
5583 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
5584 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
5585 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
5587 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5589 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
5590 versjoner.
</p
>
5592 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
5593 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
5594 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
5595 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
5596 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
5597 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
5598 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
5600 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5602 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
5603 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
5604 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
5606 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
5607 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
5608 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
5609 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
5610 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
5613 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5614 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5616 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
5617 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
5618 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
5619 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
5620 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
5621 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
5624 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
5625 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
5626 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
5627 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
5628 vil ha det.
</p
>
5633 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
5634 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
5635 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
5636 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
5637 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
5638 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
5639 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
5641 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
5642 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
5643 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
5644 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
5645 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
5646 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
5648 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
5649 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
5650 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
5651 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
5653 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
5654 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
5655 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
5656 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
5657 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
5658 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
5659 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
5660 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5661 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
5663 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
5664 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
5665 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
5666 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
5667 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
5668 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5669 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
5670 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
5671 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
5672 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
5673 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
5674 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
5679 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
5680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
5681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
5682 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
5683 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
5684 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
5685 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
5686 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
5687 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
5688 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
5690 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5692 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
5693 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
5694 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
5695 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
5696 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
5697 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
5698 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
5699 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
5700 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
5701 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
5703 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5705 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
5706 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
5707 dette ble levert.
</p
>
5709 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5711 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
5712 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
5713 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
5714 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
5715 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
5717 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
5718 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
5719 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
5720 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
5721 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
5722 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
5723 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
5725 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
5726 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
5727 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
5728 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
5729 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
5730 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
5731 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
5733 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
5734 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
5735 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
5736 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
5737 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
5738 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
5739 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
5740 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
5741 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
5742 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
5745 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
5746 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
5747 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
5750 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
5751 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
5752 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
5753 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
5755 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5757 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
5758 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
5759 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
5760 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
5761 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
5762 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
5764 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
5765 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
5766 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
5767 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
5768 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
5769 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
5770 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
5771 på hvilket OS man bruker.
</p
>
5773 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
5774 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
5776 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5778 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
5779 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
5780 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
5781 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
5782 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
5784 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5785 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5787 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
5788 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
5789 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
5790 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
5791 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
5792 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
5793 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
5799 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
5800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
5801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
5802 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
5803 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
5805 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
5807 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
5808 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
5809 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
5811 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5813 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
5814 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
5815 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
5816 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
5817 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
5819 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5821 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
5822 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
5823 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
5824 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
5825 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
5827 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5829 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
5830 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
5831 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
5832 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
5833 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
5834 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
5835 og foreldre.
</p
>
5837 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5839 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
5840 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
5841 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
5842 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
5844 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5846 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
5847 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
5848 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
5849 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
5850 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
5851 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
5852 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
5853 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
5855 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
5857 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
5858 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
5859 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
5860 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
5862 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5863 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5865 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
5866 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
5868 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
5869 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
5870 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
5871 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
5872 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
5873 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
5874 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
5875 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
5876 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
5877 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
5878 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
5879 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
5880 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
5881 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
5886 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
5887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
5888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
5889 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
5890 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
5891 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
5892 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
5893 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
5894 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
5895 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
5896 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
5897 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
5898 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
5899 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
5901 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
5902 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
5903 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
5904 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
5905 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
5908 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
5909 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
5912 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
5913 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
5914 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
5918 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
5919 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
5920 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
5922 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
5923 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
5925 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
5926 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
5928 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
5929 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
5930 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
5932 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
5933 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
5935 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
5936 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
5939 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
5940 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
5942 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
5943 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
5950 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
5951 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
5952 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
5953 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
5954 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
5955 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
5956 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
5957 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
5958 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
5960 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
5961 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
5962 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
5963 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
5964 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
5965 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
5966 episodene i en serie.
</p
>
5968 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
5969 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
5970 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
5971 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
5972 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
5973 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
5974 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
5975 meningsløs.
</p
>
5980 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
5981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
5982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
5983 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
5984 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
5985 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
5986 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
5987 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
5988 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
5989 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
5990 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
5991 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
5992 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
5993 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
5995 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
5996 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
5997 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
5998 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5999 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
6000 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
6001 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
6002 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
6003 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
6004 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
6005 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
6006 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
6008 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
6009 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
6010 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
6012 <p
><blockquote
>
6014 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
6015 To: kontakt@min.kommune.no
6019 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
6020 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
6021 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
6022 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
6025 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
6026 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
6027 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
6029 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
6030 andre kommuner og fiksgatami.
6031 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
6032 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
6033 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
6035 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
6036 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
6038 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
6039 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
6041 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
6042 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
6043 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
6044 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
6045 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
6046 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
6047 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
6048 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
6049 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
6050 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
6051 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
6052 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
6053 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
6054 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
6055 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
6056 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
6057 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
6058 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
6059 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
6060 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
6061 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
6062 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
6063 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
6064 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
6065 25. Nissedal kommune,
6066 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
6067 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
6068 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
6069 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
6070 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
6071 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
6072 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
6073 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
6074 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
6075 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
6076 35. Ullensvang Herad,
6077 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
6078 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
6079 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
6080 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
6081 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
6082 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
6084 </blockquote
></p
>
6086 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
6087 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
6088 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
6089 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
6090 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
6091 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
6092 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
6093 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
6094 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
6095 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
6100 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
6101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
6102 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
6103 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
6104 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
6105 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
6106 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
6107 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
6108 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
6109 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
6110 valgsystemet.
</p
>
6115 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
6116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
6117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
6118 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
6119 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
6120 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
6121 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
6122 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
6123 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
6124 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
6125 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
6126 hemmelige valg.
</p
>
6128 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
6129 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
6132 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
6133 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
6134 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
6135 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
6136 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
6137 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
6140 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
6141 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
6142 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
6143 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
6144 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
6145 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
6146 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
6147 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
6148 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
6149 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
6150 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
6151 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
6152 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
6154 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
6155 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
6156 hindre dette.
</p
>
6158 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
6159 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
6160 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
6161 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
6163 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
6164 County, California hvordan
6165 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
6166 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
6167 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
6168 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
6169 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
6170 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
6171 programvare, og tilgjengelig fra
6172 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
6177 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
6178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
6179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
6180 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6181 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
6182 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6183 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6184 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6185 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
6186 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
6187 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
6188 nettsted
</a
>.
</p
>
6190 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
6191 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
6192 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
6193 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
6195 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
6197 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
6198 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
6199 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
6203 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
6204 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
6206 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
6207 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
6209 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
6210 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
6212 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
6214 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
6215 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
6217 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
6218 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
6221 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
6222 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
6224 </ul
></p
>
6226 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
6227 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
6228 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
6229 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
6230 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
6235 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
6236 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
6237 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
6238 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
6239 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
6240 vi ble brått eier av et hus og skal
6241 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
6242 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
6243 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
6244 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
6245 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
6246 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
6247 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
6252 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
6253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
6254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6255 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
6256 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
6257 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
6258 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
6260 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
6261 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
6262 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
6263 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
6264 nettleser over Internet. Slike valg
6265 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
6266 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
6267 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
6268 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
6270 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
6271 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
6272 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
6273 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
6274 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
6275 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
6276 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
6277 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
6278 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
6279 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
6280 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
6281 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
6282 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
6283 kunde/husstand.
</p
>
6285 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
6286 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
6287 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
6288 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
6289 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
6290 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
6291 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
6292 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
6293 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
6294 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
6295 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
6296 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
6298 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
6299 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
6300 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
6301 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
6302 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
6303 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
6304 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
6305 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
6306 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
6307 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
6308 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
6309 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
6310 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
6311 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
6312 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
6313 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
6318 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
6319 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
6320 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
6321 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
6322 <description><p
>Via
6323 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
6324 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
6325 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
6326 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
6327 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
6328 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
6329 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
6330 en befinner seg.
</p
>
6332 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
6334 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
6335 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
6340 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
6341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
6342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
6343 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
6344 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
6345 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
6346 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
6347 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
6348 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
6349 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
6350 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
6351 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
6352 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
6353 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
6355 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
6356 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
6357 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
6358 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
6359 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
6364 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
6365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
6366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
6367 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
6368 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
6369 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
6370 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
6371 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
6372 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
6373 registrerer at det i Danmark
6374 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
6375 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
6376 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
6377 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
6378 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
6381 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
6382 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
6383 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
6384 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
6385 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
6386 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
6387 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
6388 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
6389 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
6390 og bør aldri glemmes.
</p
>
6395 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
6396 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
6397 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
6398 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
6399 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
6400 personer er en tidligere styreleder i
6401 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
6403 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6405 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6407 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
6408 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
6409 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
6410 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
6413 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6415 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
6416 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
6417 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
6419 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6421 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
6422 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
6423 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
6424 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
6425 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
6426 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
6428 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6430 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
6431 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
6432 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
6433 utfordringer.
</p
>
6435 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
6436 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
6437 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
6438 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
6439 løsningen.
</p
>
6441 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
6442 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
6443 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
6444 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
6445 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
6446 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
6447 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
6449 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
6450 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
6451 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
6452 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
6453 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
6454 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
6455 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
6457 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
6458 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
6459 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
6460 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
6461 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
6462 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
6463 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
6464 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
6465 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
6466 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
6467 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
6468 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
6469 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
6470 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
6471 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
6472 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
6474 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6476 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
6477 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
6478 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
6479 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
6480 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
6481 Kontact, Kopete, Amarok,
6482 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
6483 rsync, backuppc m.m.
</p
>
6485 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6486 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6488 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
6490 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
6491 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
6492 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
6493 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
6494 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
6495 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
6497 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
6498 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
6499 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
6501 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
6502 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
6503 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
6504 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
6505 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
6506 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
6507 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
6508 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
6509 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
6510 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
6511 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
6512 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
6513 sidelinjen.
</p
>
6518 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
6519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
6520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
6521 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
6522 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
6523 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
6524 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
6525 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
6527 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
6528 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
6529 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
6530 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
6531 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
6532 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
6533 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
6534 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
6535 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
6536 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
6537 kriminelt).
</p
>
6539 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
6540 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
6541 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
6542 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
6543 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
6544 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
6545 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
6546 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
6547 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
6548 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
6553 <title>Bombing og skyting
</title>
6554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
6555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
6556 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
6557 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
6558 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
6559 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
6560 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
6561 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
6562 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
6563 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
6564 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
6565 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
6570 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
6571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
6572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
6573 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6574 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
6575 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
6577 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
6578 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
6579 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
6580 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
6581 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
6583 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
6584 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
6585 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
6586 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
6587 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
6588 datasettene kan brukes.
</p
>
6590 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
6591 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
6592 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
6593 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
6594 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
6595 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
6596 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
6597 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
6598 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
6599 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
6600 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
6601 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
6603 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6604 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6605 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6606 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6607 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
6612 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
6613 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
6614 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
6615 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
6616 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
6617 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
6618 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
6619 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
6620 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
6621 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
6622 eiendommen.
</p
>
6624 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
6625 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
6626 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
6627 å gjøre et geometrisk søk.
6629 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
6630 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
6632 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
6633 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
6635 <blockquote
><pre
>
6636 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
6637 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
6639 </pre
></blockquote
>
6641 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
6642 eiendom basert på koordinat:
</p
>
6644 <blockquote
><pre
>
6645 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
6646 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
6648 </pre
></blockquote
>
6650 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
6651 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
6652 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
6653 en HTML-side med informasjon:
</p
>
6655 <blockquote
><pre
>
6656 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
6657 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
6658 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
6660 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
6662 </pre
></blockquote
>
6664 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
6665 dokumentert og tilgjengelig på
6666 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
6667 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
6668 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
6669 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
6671 <blockquote
><pre
>
6672 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
6673 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
6676 </pre
></blockquote
>
6678 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
6679 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
6680 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
6681 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
6682 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
6683 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
6684 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
6685 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
6688 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
6689 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
6690 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
6692 <blockquote
><pre
>
6693 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
6696 </pre
></blockquote
>
6698 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
6699 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
6700 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
6701 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
6707 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
6708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
6709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
6710 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
6711 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
6712 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
6713 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
6714 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
6715 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
6716 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
6717 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
6718 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
6719 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
6720 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
6721 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
6722 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
6723 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
6726 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
6727 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
6728 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
6733 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
6734 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
6735 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
6736 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
6737 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
6738 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
6739 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
6740 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
6741 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
6742 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
6743 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
6744 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
6745 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
6746 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
6747 med FiksGataMi.
</p
>
6749 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
6750 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
6751 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
6752 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
6753 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
6754 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
6755 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
6756 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
6758 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
6759 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
6761 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
6762 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
6763 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
6764 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
6765 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
6766 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
6767 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
6768 relevant informasjon er
6769 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
6770 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
6771 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
6772 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
6773 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
6776 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
6777 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
6778 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
6779 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
6780 forannevnte, eller den polske
6781 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
6783 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
6784 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
6785 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
6786 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
6787 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
6792 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
6793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
6794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
6795 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
6796 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
6797 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
6798 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
6799 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
6800 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
6801 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
6803 <p
><blockquote
>
6804 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
6805 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
6806 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6807 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6808 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6809 ikke ble varslet.
</p
>
6812 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6813 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6814 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6815 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
6816 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6817 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6818 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6819 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6820 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
6821 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6822 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6823 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6824 trenger den.
</p
>
6826 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6827 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
6828 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6829 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6830 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6831 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6832 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
6833 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6834 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6835 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
6837 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
6838 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6839 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6840 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
6841 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6842 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
6843 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6844 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
6849 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
6850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
6851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
6852 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
6853 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6854 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6855 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
6856 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6857 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
6861 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6862 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6863 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6864 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6865 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6866 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6867 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6868 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6869 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6870 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6871 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6872 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6873 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6874 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6875 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6876 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6877 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6878 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6879 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
6883 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6884 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6885 tjenesten.
</p
>
6887 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6888 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
6893 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
6894 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
6895 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
6896 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
6897 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6898 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
6900 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
6902 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6904 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6905 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6906 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6907 jeg har noe å bidra med.
</p
>
6909 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6911 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6912 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6913 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6914 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6915 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6916 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6917 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6918 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
6920 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6922 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6923 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
6924 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6925 maskinvare for god ytelse.
</p
>
6927 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6929 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6930 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
6931 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6932 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6933 distribusjoner i tillegg?
</p
>
6935 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6937 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
6938 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6939 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6940 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
6941 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
6942 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6943 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
6945 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6946 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6948 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6949 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6950 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6951 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6952 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6953 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6954 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6955 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
6956 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6957 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6963 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
6964 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
6965 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
6966 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
6967 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
6968 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6969 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6970 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6971 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6972 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6973 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
6975 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6976 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6977 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6978 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
6979 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
6981 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
6983 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
6984 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
6986 <p
><blockquote
>
6988 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6989 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6990 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
6992 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6993 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6994 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6995 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6996 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6999 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
7000 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
7002 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
7003 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
7004 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
7005 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
7007 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
7008 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
7009 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
7010 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
7013 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
7014 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
7015 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
7017 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
7018 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
7019 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
7020 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
7021 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
7022 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
7023 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
7024 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
7025 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
7027 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
7028 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
7029 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
7030 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
7031 i disse dager.
</p
>
7032 </blockquote
></p
>
7034 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
7035 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
7039 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
7040 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
7041 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
7042 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
7043 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
7044 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
7045 uten offentlige debatt.
</li
>
7047 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
7048 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
7049 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
7050 datalagringsarkiv.
</li
>
7052 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
7053 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
7054 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
7055 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
7056 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
7058 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
7059 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
7060 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
7061 datalagringsdirektivet.
</li
>
7063 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
7064 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
7065 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
7066 personvernet.
</li
>
7068 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
7069 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7070 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
7071 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
7073 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
7074 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
7075 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
7076 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
7077 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
7078 snakkes om konsekvensen.
7080 </ul
></p
>
7085 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
7086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
7087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
7088 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
7089 <description><p
>I
2005 fortalte
7090 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
7091 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
7092 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
7093 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
7094 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
7095 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
7096 2005 enn i dag.
</p
>
7098 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
7099 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
7100 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
7101 samfunnet.
</p
>
7103 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
7104 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
7108 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
7109 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
7110 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
7112 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
7113 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
7114 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
7115 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
7116 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
7118 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
7119 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
7120 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
7122 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
7123 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
7124 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
7127 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
7128 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
7129 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
7130 situasjon.
</li
>
7132 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
7133 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
7134 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
7135 demokratiet.
</li
>
7139 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
7140 i dag. Ta en titt på
7141 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
7142 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
7147 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
7148 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
7149 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
7150 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
7151 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
7152 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
7153 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
7154 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
7155 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
7156 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
7157 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
7158 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
7159 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
7161 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
7162 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
7163 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
7164 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
7165 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
7166 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
7167 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
7169 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
7170 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
7171 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
7172 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
7173 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
7174 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
7175 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
7177 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
7178 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
7179 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
7180 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
7181 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
7182 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
7183 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
7185 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
7186 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
7187 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
7188 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
7189 offentlige rom.
</p
>
7191 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
7192 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
7193 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
7194 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7195 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
7196 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7201 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
7202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
7203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
7204 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
7205 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
7206 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
7207 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
7208 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
7209 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
7210 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
7211 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
7213 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7215 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
7216 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
7217 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
7219 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7221 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
7222 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
7223 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
7224 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
7225 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
7226 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
7227 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
7228 klientsiden.
</p
>
7230 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
7231 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
7232 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
7233 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
7234 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
7235 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
7237 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
7238 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
7240 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
7241 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
7242 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
7243 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
7244 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
7245 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
7246 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
7247 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
7248 fra ErgoGroup).
</p
>
7250 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
7251 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
7252 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
7253 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
7254 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
7255 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
7256 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
7257 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
7259 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7261 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
7262 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
7263 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
7264 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
7265 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
7266 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
7267 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
7268 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
7269 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
7271 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
7272 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
7273 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
7274 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
7277 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
7278 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
7279 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
7280 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
7281 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
7282 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
7283 interessert i en liten del av den.
</p
>
7285 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
7286 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
7287 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
7288 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
7289 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
7290 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
7292 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7294 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
7295 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
7296 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
7297 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
7298 f.eks. AskiRaski.
</p
>
7300 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
7301 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
7302 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
7304 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7306 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
7307 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
7308 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
7309 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
7310 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
7312 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
7315 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
7316 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
7317 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
7319 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7320 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7322 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
7323 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
7324 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
7325 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
7326 skvettbillig.
</p
>
7328 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
7329 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
7330 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
7331 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
7332 Microsoft-løsning.
</p
>
7334 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
7335 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
7336 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
7337 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
7338 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
7340 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
7341 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
7342 å gjøre det ;-)
</p
>
7347 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
7348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
7349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
7350 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
7351 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
7352 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
7353 Jeg la inn to kommentarer på
7354 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
7355 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
7359 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
7360 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
7361 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
7362 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
7363 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
7365 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
7366 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
7367 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
7368 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
7369 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
7370 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
7371 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
7372 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
7373 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
7374 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
7375 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
7377 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
7378 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
7379 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
7380 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
7381 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
7382 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
7383 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
7384 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
7385 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
7386 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
7387 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
7388 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
7389 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
7393 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
7394 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
7395 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
7396 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
7397 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
7398 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
7403 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
7404 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
7405 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
7406 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
7407 <description><p
>Etter mandagens lansering av
7408 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
7409 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
7410 saker er allerede løst, og responstiden til
7411 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
7412 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
7413 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
7415 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
7416 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
7417 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
7418 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
7419 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
7420 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
7421 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
7422 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
7423 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
7424 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
7426 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
7427 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
7428 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
7430 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
7433 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
7434 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
7435 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
7436 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
7437 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
7438 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
7439 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
7440 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
7441 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
7442 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
7447 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
7448 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
7449 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
7450 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
7451 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
7452 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
7453 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
7454 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
7455 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
7456 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
7457 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
7458 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
7459 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
7460 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
7461 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
7463 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
7464 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
7465 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
7466 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
7467 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
7468 via FiksGatami så langt.
</p
>
7471 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
7472 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
7473 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
7474 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
7475 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
7476 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
7477 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
7478 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
7479 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
7480 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
7481 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
7482 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
7483 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
7484 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7485 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
7486 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
7487 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
7488 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
7489 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
7490 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
7491 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
7492 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
7493 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
7496 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
7497 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
7498 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
7499 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
7501 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
7502 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
7503 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
7504 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
7506 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
7507 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
7508 ses kanskje der?
</p
>
7513 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
7514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
7515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
7516 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
7517 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
7518 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7519 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
7520 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
7522 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7524 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
7525 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
7526 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
7527 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
7529 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
7530 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
7531 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
7532 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
7534 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
7535 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
7537 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7539 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
7540 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
7541 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
7542 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
7545 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7547 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
7548 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
7549 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
7550 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
7551 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
7552 Skolelinux.
</p
>
7554 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7556 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
7557 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
7558 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
7561 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
7562 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
7563 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
7564 departement en jobb å gjøre.
</p
>
7566 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7568 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
7569 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
7570 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
7571 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
7573 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
7574 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
7576 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7577 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7579 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
7580 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
7581 er en god strategi å bruke.
</p
>
7586 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
7587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
7588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
7589 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
7590 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
7591 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
7592 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
7594 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
7595 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
7596 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
7597 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
7598 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
7599 kategoriarbeidet.
</p
>
7601 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
7602 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
7603 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
7604 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
7605 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
7606 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
7608 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
7609 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
7610 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
7611 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
7612 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
7614 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
7619 <li
>Hull i veien
</li
>
7620 <li
>Gater/Veier
</li
>
7621 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
7622 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
7623 <li
>Sykkelvei
</li
>
7624 <li
>Glatt vei
</li
>
7625 <li
>Snøbrøyting
</li
>
7626 <li
>Gatelys
</li
>
7627 <li
>Dumpet skrot
</li
>
7628 <li
>Forsøpling
</li
>
7629 <li
>Parkering
</li
>
7630 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
7631 <li
>Hundedritt
</li
>
7632 <li
>Gaterydding
</li
>
7633 <li
>Trafikkskilter
</li
>
7634 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
7635 <li
>Trær
</li
>
7636 <li
>Trafikklys
</li
>
7637 <li
>Park/landskap
</li
>
7638 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
7639 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
7640 <li
>Offentlige toalett
</li
>
7641 <li
>Vannforsyning
</li
>
7642 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
7643 <li
>Oljesøl
</li
>
7644 <li
>Annet
</li
>
7648 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
7649 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
7650 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
7651 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
7652 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
7658 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
7659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
7660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
7661 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
7662 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7663 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
7664 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7665 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
7666 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7667 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7668 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7669 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7670 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7671 hvor kommunegrensa går.
</p
>
7673 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7674 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
7675 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7676 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7677 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7680 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7681 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7682 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7683 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7684 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7685 informasjon til riktig kommune.
<p
>
7687 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7689 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
7690 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
7691 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
7692 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7693 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
7694 fortsettelsen.
</p
>
7699 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
7700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
7701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
7702 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7703 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7704 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
7705 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7706 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
7708 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7710 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
7711 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7712 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7713 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7714 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7715 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7716 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7717 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7718 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7719 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
7721 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7723 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
7724 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
7725 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7726 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
7728 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7730 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7731 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7732 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7735 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7736 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7737 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7738 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7739 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7740 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7741 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7742 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7743 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7744 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
7746 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7747 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7748 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7749 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7750 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7751 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7752 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7753 som burde fokuseres mer på.
</p
>
7755 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7757 <p
>De største ulempene er:
</p
>
7760 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
7761 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7762 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7763 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
7766 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7767 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7768 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7769 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7770 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7773 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7775 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
7776 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7777 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
7778 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
7780 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7781 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7783 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
7784 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7785 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7786 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
7791 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
7792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
7793 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
7794 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
7795 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
7796 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7797 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
7798 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7799 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7802 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7803 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7804 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
7805 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
7806 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
7807 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
7809 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
7810 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
7812 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7813 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
7814 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7815 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
7816 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
7819 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
7820 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
7821 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
7822 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
7823 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
7824 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
7825 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
7826 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
7827 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
7828 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
7829 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
7832 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7833 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7834 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7835 eller via post.
</p
>
7837 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7838 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
7839 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7840 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7841 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
7846 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
7847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7849 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
7850 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
7851 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
7852 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7853 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
7854 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
7855 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7856 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
7857 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7858 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7859 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7860 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7861 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7862 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
7863 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
7865 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7866 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7867 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7868 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
7869 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7870 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7871 for Oslogrensa.
</p
>
7873 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7874 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
7875 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7876 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7877 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7880 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7881 kartet tilgjengelig fra
7882 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
7883 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7884 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7885 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
7886 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7887 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7888 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7891 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7892 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
7893 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7894 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7895 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
7896 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7897 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
7899 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7900 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7901 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7902 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
7903 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7904 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7905 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
7906 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
7908 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7909 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7910 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7911 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7912 Oslogrensa krysser vei. De ble
7913 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
7914 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7915 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7916 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
7917 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7920 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7921 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
7922 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7923 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7924 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7925 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
7926 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
7927 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7928 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7929 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7930 informasjon.
</p
>
7935 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
7936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
7937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
7938 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
7939 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7940 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
7941 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7942 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
7944 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
7946 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7947 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
7948 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
7949 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7950 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
7951 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7952 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7953 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
7955 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
7957 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7958 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
7960 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7961 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7962 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
7963 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7965 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7967 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7968 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7969 elevene skal jobbe.
</p
>
7971 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
7973 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7974 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7975 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7976 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
7977 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
7978 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7979 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7980 og det er synd.
</p
>
7982 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
7984 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7985 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7986 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
7987 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
7988 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7989 av maskinvaren.
</p
>
7991 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7992 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
7994 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7995 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
7996 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7997 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7998 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
8003 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
8004 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
8005 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
8006 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8007 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
8008 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
8009 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
8010 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
8013 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8015 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
8016 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
8017 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
8018 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
8019 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
8020 Universitetet i Oslo.
</p
>
8022 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8024 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
8025 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
8026 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
8027 Skulelinux for alvor.
</p
>
8029 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
8030 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
8031 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
8032 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
8033 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
8034 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
8035 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
8036 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
8037 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
8038 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
8039 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
8040 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
8041 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
8042 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
8043 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
8045 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
8046 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
8047 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
8049 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8051 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
8053 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
8054 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
8055 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
8056 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
8057 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
8058 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
8062 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
8063 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
8064 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
8065 og det er lett å utvide med fleire.
8067 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
8068 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
8069 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
8070 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
8071 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
8072 krav til kraftigare tenar heller.
8074 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
8075 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
8076 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
8077 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
8081 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
8082 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
8083 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
8084 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
8085 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
8087 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8089 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
8090 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
8091 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
8092 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
8093 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
8095 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8097 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
8098 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
8099 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
8100 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
8101 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
8103 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8104 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8106 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
8107 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
8108 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
8109 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
8110 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
8111 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
8112 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
8114 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
8115 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
8116 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
8117 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
8118 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
8119 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
8120 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
8121 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
8122 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
8123 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
8124 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
8125 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
8126 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
8127 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
8128 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
8129 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
8130 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
8135 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
8136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
8137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
8138 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
8139 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
8140 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
8142 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
8143 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
8144 oppsummering:
</p
>
8147 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
8148 to look at the security, both for the user and for the system owner to
8149 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
8150 the RFID standards and it is important to see how the old standards
8151 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
8152 RFID systems that are already in use, which is especially close to
8154 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
8155 in many public transportation systems as ticket and in contactless
8156 access cards. Another example is
8157 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
8158 passports
</a
> which uses a standard which is included in
8159 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
8160 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
8163 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
8164 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
8165 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
8166 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
8167 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
8168 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
8173 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
8174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
8175 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
8176 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8177 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
8178 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
8179 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
8180 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
8182 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8184 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
8185 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
8186 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
8187 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
8188 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
8189 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
8190 på skolen.
</p
>
8192 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8194 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
8195 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
8196 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
8197 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
8198 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
8199 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
8201 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8203 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
8204 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
8205 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
8206 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
8207 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
8208 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
8209 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
8210 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
8211 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
8212 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
8213 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
8214 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
8216 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8218 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
8219 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
8220 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
8221 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
8222 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
8223 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
8224 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
8225 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
8226 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
8227 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
8228 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
8229 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
8231 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8233 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
8234 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
8235 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
8236 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
8237 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
8238 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
8239 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
8240 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
8241 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
8242 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
8243 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
8244 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
8246 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8247 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8249 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
8250 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
8251 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
8252 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
8253 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
8254 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
8255 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
8256 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
8257 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
8258 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
8259 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
8260 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
8261 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
8262 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
8263 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
8264 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
8266 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
8267 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
8272 <title>Radiomerking med RFID
</title>
8273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
8274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
8275 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
8276 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
8277 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
8278 følge med på hvor de beveger seg.
8279 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
8280 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
8281 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
8282 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
8283 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
8284 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
8285 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
8286 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
8287 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
8288 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
8290 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
8291 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
8292 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
8294 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
8295 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
8296 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
8298 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
8299 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
8300 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
8301 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
8302 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
8303 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
8304 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
8305 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
8306 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
8307 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
8309 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
8310 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
8311 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
8312 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
8313 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
8314 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
8317 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
8318 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
8319 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
8320 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
8321 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
8322 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
8323 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
8324 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
8329 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
8330 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
8331 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
8332 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8333 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
8334 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
8335 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
8336 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
8337 Han er styremedlem i
8338 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
8339 FRISK
</a
>.
</p
>
8341 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8343 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
8344 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
8345 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
8346 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
8347 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
8348 Joomla-installasjoner.
</p
>
8350 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8352 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
8353 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
8355 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
8356 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
8357 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
8358 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
8360 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
8361 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
8362 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
8363 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
8364 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
8365 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
8366 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
8367 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
8368 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
8369 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
8372 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8374 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
8375 enn for andre systemer.
</p
>
8377 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8379 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
8380 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
8383 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
8384 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
8386 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
8387 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
8388 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
8389 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
8391 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8393 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
8394 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
8400 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
8401 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
8402 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
8403 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
8404 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
8405 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
8406 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
8407 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
8408 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
8409 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
8410 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
8411 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
8413 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
8414 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
8415 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
8416 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
8417 ansvarlig.
</p
>
8419 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
8420 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
8421 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
8423 <p
><blockquote
><pre
>
8424 Fra: Petter Reinholdtsen
8425 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
8426 Til: info (at) stortinget.no
8427 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8429 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
8430 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
8436 </pre
></blockquote
></p
>
8438 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
8440 <p
><blockquote
><pre
>
8441 From: Postmottak Informasjonshjornet
8442 To: Petter Reinholdtsen
8443 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
8444 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
8447 Takk for henvendelsen.
8449 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
8450 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
8451 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
8453 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
8455 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
8456 har vært behandlet i Stortinget.
8458 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
8459 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
8463 Elin B. Relander Tømte
8464 Stortingets Informasjonsseksjon
8469 </pre
></blockquote
></p
>
8471 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
8472 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
8473 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
8474 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
8475 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
8476 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
8481 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
8482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
8483 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
8484 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8485 <description><p
>Inspirert av
8486 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
8487 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
8488 lyst til å gjøre det samme med folk i
8489 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
8490 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
8491 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
8492 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
8493 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8495 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
8496 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
8497 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
8498 alltid flere medlemmer, så
8499 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
8500 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
8502 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8504 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
8505 for tiden bor Trondheim. --
>
8506 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
8508 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
8509 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
8510 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
8511 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
8512 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
8513 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
8514 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
8515 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
8516 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
8518 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8520 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
8521 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
8522 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
8525 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
8526 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
8529 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
8530 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
8531 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8532 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8533 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8534 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8535 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
8537 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8539 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8540 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8541 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
8542 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8543 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
8545 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8547 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8548 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
8550 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8552 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8553 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8554 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8555 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8557 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8558 Thunderbird og Evolution til e-post,
8560 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8562 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8563 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8564 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8565 å bli hektet :)
</p
>
8570 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
8571 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
8572 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
8573 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
8574 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8575 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8576 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8577 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8578 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
8579 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8580 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
8582 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8583 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8584 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8585 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8586 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8587 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8588 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8589 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
8591 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8596 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
8597 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
8598 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
8599 deg å gjøre det samme
</li
>
8601 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8602 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
8603 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
8604 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8605 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
8606 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
8608 <li
>Stopp DLD har fått et
8609 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
8610 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8611 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
8612 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8613 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
8615 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8616 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
8617 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8618 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
8619 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
8622 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8623 grunnloven i Tyskland, og
8624 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
8625 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
8626 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8627 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8628 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8629 tyske grunnloven, men ikke den norske.
8631 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8632 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
8633 liste
</a
> er tilgjengelig fra
8634 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
8635 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
8637 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8638 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
8639 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8640 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8641 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8642 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8643 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
8644 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
8645 datatilsynets sider
</a
>.
8647 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8648 jeg at du tar en titt på
8649 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
8650 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
8657 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
8658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
8659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
8660 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
8661 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8662 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
8663 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8664 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
8665 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
8666 kameraet tar opp. :)
</p
>
8668 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8669 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
8670 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8671 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8672 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8673 se hva det er som sendes ut.
</p
>
8675 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
8677 <blockquote
><pre
>
8679 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
8686 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
8691 </pre
></blockquote
>
8693 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8694 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
8695 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
8696 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
8697 kraftigere scanner. :)
</p
>
8702 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
8703 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
8704 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
8705 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
8706 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8707 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
8708 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8709 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
8710 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
8711 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
8714 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8715 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8717 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8718 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
8719 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
8720 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
8724 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8725 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8726 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8727 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8728 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8729 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8730 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8731 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
8732 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8733 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8734 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
8735 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8736 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8737 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
8739 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8740 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8741 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8742 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
8744 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8745 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8746 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
8748 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8749 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8754 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8755 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8756 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8757 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8758 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8759 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8760 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
8764 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8765 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8766 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
8768 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8769 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8772 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8773 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8774 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8775 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
8777 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8778 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8779 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8780 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
8782 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8786 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8787 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8788 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
8789 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8790 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8791 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
8793 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8794 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8795 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8796 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8797 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8798 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8799 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8800 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8801 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8802 tilsidesette.
</p
>
8804 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8805 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8806 systematisk motarbeidet.
</p
>
8808 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8809 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8814 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8815 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8818 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8819 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8820 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8823 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8824 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8825 perioder.
</li
>
8829 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8830 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8831 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8832 rutine her nå.
</p
>
8836 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
8837 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
8838 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
8839 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
8840 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
8841 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
8842 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
8843 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
8847 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
8849 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8850 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
8853 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
8856 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8857 <br
>av captain_obvious
</p
>
8859 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8860 historien videre?
</p
>
8862 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
8863 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8864 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8865 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
8868 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
8871 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
8872 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
8874 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8875 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8876 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8877 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8878 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8879 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8880 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8881 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
8883 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8884 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8885 det vil bare rote til igjen.
</p
>
8887 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8888 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8889 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8890 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8891 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8892 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8893 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8894 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8895 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8896 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
8900 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8901 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8902 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8903 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8904 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8905 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8906 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8907 bare en bonus.
</li
>
8909 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8910 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8911 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8912 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8913 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8914 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8915 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8916 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8917 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8918 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8919 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8920 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
8921 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
8922 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8923 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8924 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8925 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8926 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8927 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8928 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8929 beste læremester.
</li
>
8933 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8934 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8935 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8936 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8939 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8940 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8941 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8942 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8943 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8944 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8945 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8946 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8947 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8948 jeg da lære?
"</p
>
8952 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
8953 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
8954 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
8959 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
8960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
8961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
8962 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
8963 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8964 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8965 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8966 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8967 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
8968 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
8969 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
8971 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
8972 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
8973 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8979 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
8980 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
8981 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
8982 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
8983 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8984 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8985 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8987 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
8988 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
8989 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8990 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
8991 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
8993 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
8994 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8995 legg inn ved å følge instruksene fra
8996 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
8997 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8998 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
9003 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
9004 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
9005 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
9006 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
9007 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
9008 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
9009 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
9010 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
9011 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
9013 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
9014 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
9015 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
9016 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
9017 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
9018 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
9019 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
9020 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
9021 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
9022 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
9023 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
9029 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
9030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
9031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
9032 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
9033 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
9034 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
9036 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
9037 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
9040 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
9041 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
9042 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
9043 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
9044 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
9046 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
9047 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
9048 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
9049 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
9050 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
9051 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
9054 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
9055 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
9056 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
9057 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
9058 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
9059 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
9060 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
9063 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
9064 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
9065 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
9066 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
9067 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
9068 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
9070 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
9071 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
9073 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
9074 hvis du har spørsmål om
<acronym
9075 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
9078 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
9079 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
9080 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
9082 </blockquote
></p
>
9084 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
9085 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
9086 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
9087 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
9088 får snart se om det stemmer.
</p
>
9093 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
9094 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
9095 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
9096 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
9097 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
9099 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
9100 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
9101 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
9103 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
9104 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
9105 egne valg.
</p
>
9107 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
9108 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
9109 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
9111 <p
><blockquote
>
9112 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
9113 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
9114 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
9115 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
9116 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
9118 </blockquote
></p
>
9120 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
9121 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
9123 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
9124 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
9125 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
9127 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
9128 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
9129 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
9130 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
9131 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
9132 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
9133 lese alle de tre bøkene.
</p
>
9138 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
9139 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
9140 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9141 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
9142 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
9143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
9144 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
9145 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
9146 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
9147 nå ikke lenger er gyldig (se
9148 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
9149 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
9150 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
9151 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
9152 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
9153 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
9155 <p
>Det er dukket opp kamera på
9156 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
9157 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
9158 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
9159 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
9160 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
9161 kamera finnes på websiden for kartet hos
9162 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
9167 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
9168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
9169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
9170 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9171 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
9172 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
9173 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
9174 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
9175 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
9176 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
9177 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
9179 Selve teksten finner en på bloggen til
9180 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
9182 <p
><blockquote
>
9183 <p
>Copying is not theft.
9184 <br
>Stealing a thing leaves one less left
9185 <br
>Copying it makes one thing more;
9186 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
9188 <p
>Copying is not theft.
9189 <br
>If I copy yours you have it too
9190 <br
>One for me and one for you
9191 <br
>That
's what copies can do
</p
>
9193 <p
>If I steal your bicycle
9194 <br
>you have to take the bus,
9195 <br
>but if I just copy it
9196 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
9198 <p
>Making more of a thing,
9199 <br
>that is what we call
"copying
"
9200 <br
>Sharing ideas with everyone
9201 <br
>That
's why copying
9203 <br
>FUN!
</p
>
9204 </blockquote
></p
>
9206 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
9207 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
9209 <p
><blockquote
>
9210 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9211 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
9212 <br
>Kopier den og det er ting til.
9213 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
9215 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
9216 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
9217 <br
>En for meg og en for deg.
9218 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
9220 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
9221 <br
>så må du ta bussen,
9222 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
9223 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
9225 <p
>Lage mer av en ting,
9226 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
9227 <br
>Deler ideer med enhver
9228 <br
>Det er derfor kopiering
9230 <br
>MORSOMT!
</p
>
9231 </blockquote
></p
>
9233 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
9234 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
9235 (at) nuug.no.
</p
>
9240 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
9241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
9242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
9243 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
9244 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
9245 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
9246 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
9247 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
9248 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
9249 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
9250 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
9251 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
9253 <p
><blockquote
>
9254 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
9255 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9256 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
9257 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
9259 <p
>Hei.
</p
>
9261 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
9262 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
9263 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
9265 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
9266 søke på i
&lt;URL:
9267 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
9268 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
9270 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
9272 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
9273 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
9275 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
9276 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
9277 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
9278 gjøre egne søk.
</p
>
9280 <p
>Vennlig hilsen,
9282 <br
>Petter Reinholdtsen
9283 </blockquote
></p
>
9285 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
9287 <p
><blockquote
>
9288 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
9289 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
9290 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9291 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
9293 <p
>Viser til e-post av
2. november.
9295 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9296 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9297 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9298 personopplysninger.
</p
>
9300 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
9301 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
9303 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
9304 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
9306 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
9308 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
9309 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
9310 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
9313 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
9314 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
9315 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
9316 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
9317 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
9318 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
9320 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
9321 overvåke med kamera, se lenke:
9322 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
9324 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
9325 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
9326 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
9327 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
9328 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
9330 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
9332 <p
>Maria Bakke
9333 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
9334 <br
>Datatilsynet
</p
>
9335 </blockquote
></p
>
9337 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
9338 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
9339 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
9340 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
9341 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
9342 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
9343 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
9344 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
9345 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
9346 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
9347 konsekvenser.
</p
>
9349 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
9350 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
9351 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
9352 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
9353 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
9354 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
9355 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
9360 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
9361 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
9362 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
9363 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9364 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
9365 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
9366 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
9367 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
9371 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
9372 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
9373 XML feature extracts via
9374 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
9375 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
9377 <li
>Geofabric tilbyr
9378 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
9380 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
9381 protobuf binærformat
</a
> og
9382 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
9383 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
9385 <li
>Frikart.no tilbyr
9386 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
9387 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
9389 </ul
></p
>
9391 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
9392 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
9397 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
9398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
9399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
9400 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
9401 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9402 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
9403 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
9404 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9405 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
9406 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
9408 <p
><blockquote
>
9409 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9410 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9411 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9412 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
9414 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9415 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
9416 er å forlede leseren.
</p
>
9418 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9419 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
9421 <p
>Anbefaler forresten å lese
9422 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
9423 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9424 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9425 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9426 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9427 opp under.
</p
>
9428 </blockquote
></p
>
9430 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9433 <p
><blockquote
>
9434 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9435 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
9436 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9437 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9438 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
9440 <p
>Hei Petter.
9441 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9442 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9443 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9444 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9446 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9447 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9448 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9450 <p
>Med hilsen,
9451 <br
>-anders
</p
>
9453 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
9454 </blockquote
></p
>
9456 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9457 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9458 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9459 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9460 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
9462 <p
><blockquote
>
9463 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
9464 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
9465 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
9466 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
9467 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
9468 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
9469 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
9471 <p
>[Anders Hofseth]
9472 <br
>> Hei Petter.
</p
>
9474 <p
>Hei.
</p
>
9476 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9477 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9478 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9479 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
9481 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
9482 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
9484 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9485 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9486 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
9488 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9489 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9490 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9493 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9494 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9495 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
9497 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9498 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9499 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
9501 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9502 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9503 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
9504 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
9505 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9506 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9507 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
9509 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9510 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
9511 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
9513 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
9515 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
9516 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
9518 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9519 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9520 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9521 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9522 langt på overtid.
</p
>
9524 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
9526 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9527 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9528 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9529 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9530 ryggraden på plass.
</p
>
9532 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
9534 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9535 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
9536 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
9539 <p
>Vennlig hilsen,
9541 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9546 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
9547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
9548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
9549 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9550 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9551 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9552 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9553 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
9554 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9555 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9556 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9557 leveranser.
</p
>
9559 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9560 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
9561 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
9562 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
9563 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9566 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9567 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9568 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
9569 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9570 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9571 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9572 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9573 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9574 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9577 <p
><blockquote
>
9578 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9579 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9580 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9581 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9582 </blockquote
></p
>
9584 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9585 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
9587 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9588 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
9590 <p
><blockquote
>
9591 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9592 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9593 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9594 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9595 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9596 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
9597 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
9598 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9599 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
9601 </blockquote
></p
>
9603 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9604 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9605 nettlesere?
</p
>
9607 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9608 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9609 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
9610 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9611 i anbudsutlysninger?
</p
>
9613 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
9614 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
9615 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
9616 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
9617 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
9622 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
9623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
9624 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
9625 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
9626 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9627 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9628 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
9629 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
9630 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
9631 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
9634 <p
><blockquote
>
9635 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
9636 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9637 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
9638 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9640 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
9641 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9642 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9643 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
9645 <p
><blockquote
>
9646 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9647 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9648 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9649 </blockquote
></p
>
9651 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
9652 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
9653 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
9655 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9658 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9659 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9660 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
9661 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9662 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9663 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9664 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9665 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
9667 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
9668 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
9669 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
9671 <p
>Vennlig hilsen,
9673 <br
>Petter Reinholdtsen
9674 </blockquote
></p
>
9676 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
9678 <p
><blockquote
>
9679 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
9680 <br
>From: Henok Tesfazghi
9681 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9682 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9684 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
9686 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9687 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9688 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9689 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9690 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9691 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9692 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9693 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9694 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
9696 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9697 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9698 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9699 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9700 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
9702 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9703 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
9704 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9705 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9706 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9707 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
9708 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
9710 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9711 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9713 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
9714 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
9717 <p
>Vennlig hilsen
9718 <br
>Henok Tesfazghi
9719 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
9720 </blockquote
></p
>
9722 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9723 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9724 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
9729 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
9730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
9731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
9732 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
9733 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
9734 stemmer i debatten.
</p
>
9738 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
9739 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
9740 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9741 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
9743 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
9744 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9745 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
9747 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
9748 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
9749 Dagbladet
</li
>
9751 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
9752 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
9754 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
9755 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
9757 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
9758 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
9759 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9762 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
9763 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9764 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
9766 </ul
></p
>
9771 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
9772 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
9773 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
9774 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
9775 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
9776 talks
</a
> kringkastet på
9777 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
9778 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9779 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9780 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
9782 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
9783 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
9784 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9785 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
9786 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9787 undertekster. Registrer deg på
9788 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
9791 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9792 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
9793 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9794 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9795 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9796 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
9797 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
9798 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
9799 ser i dag ut til å være
9800 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
9801 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
9806 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
9807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
9808 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
9809 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
9810 <description><p
>Jeg er med i
9811 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
9812 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
9813 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9814 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9815 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
9818 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9819 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
9820 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9821 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9823 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
9824 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9825 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9826 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9827 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9828 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
9829 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
9830 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9831 2010-
08-
26:
</p
>
9833 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9834 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9835 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
9837 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9838 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9839 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
9840 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9841 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
9846 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
9847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
9848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
9849 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
9850 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
9851 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
9852 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
9853 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
9854 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
9855 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
9856 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9857 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
9859 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9860 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
9862 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
9863 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9864 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
9869 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
9870 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
9871 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
9872 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
9873 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9874 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
9875 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
9876 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
9877 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
9878 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9879 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
9881 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
9882 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
9883 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
9885 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9886 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
9887 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9888 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
9889 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9890 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9891 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9892 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
9894 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9895 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9896 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9897 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
9898 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9899 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9900 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9901 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
9906 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
9907 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
9908 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
9909 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
9910 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
9911 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
9912 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9913 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9914 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9915 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9916 som er tilgjengelig på
9917 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
9918 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9919 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
9921 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9922 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9923 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9924 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
9925 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
9926 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9927 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9928 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9929 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9930 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
9935 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
9936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
9937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
9938 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
9939 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9940 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9941 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
9942 behandling
</a
> i Stortinget.
9943 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
9944 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
9946 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
9951 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
9952 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
9953 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
9954 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
9955 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9956 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
9957 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
9959 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
9960 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
9961 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
9962 veldig sans for piloten omtalt i
<a
9963 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
9964 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
9965 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9966 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9967 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
9968 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9969 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9970 tiltakene.
</p
>
9972 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9973 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9974 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9975 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9976 problemet.
</p
>
9978 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9979 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
9980 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9981 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
9982 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
9983 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
9988 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
9989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
9990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
9991 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
9992 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9993 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
9994 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9995 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9996 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9997 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9998 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9999 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
10000 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
10001 Løsningen leveres av
10002 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
10003 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
10004 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
10005 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
10006 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
10007 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
10008 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
10009 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
10010 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
10015 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
10016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
10017 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
10018 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10019 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
10020 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
10021 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
10022 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
10023 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
10024 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
10025 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
10026 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
10027 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
10028 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
10029 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
10030 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
10031 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
10032 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
10034 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
10035 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
10036 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
10038 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
10039 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
10040 der valgkomisjonen har valgt
10041 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
10042 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
10043 valgsystemet.
</p
>
10045 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
10046 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
10047 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
10048 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
10050 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
10051 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
10052 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
10053 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
10054 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
10055 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
10056 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
10061 <title>Robot, reis deg...
</title>
10062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
10063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
10064 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
10065 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
10066 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
10067 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
10068 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
10069 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
10070 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
10071 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
10072 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
10073 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
10074 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
10075 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
10076 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
10077 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
10078 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
10079 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
10080 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
10081 utgangspunkt i den.
</p
>
10083 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
10084 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
10085 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
10086 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
10087 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
10088 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
10089 klienten om til en tjener.
</p
>
10091 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
10092 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
10093 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
10094 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
10095 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
10096 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
10097 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
10099 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
10100 samle notater og referanser på
<a
10101 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
10102 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
10107 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
10108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
10109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
10110 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10111 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
10112 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
10113 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
10114 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
10115 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
10116 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
10117 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
10118 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
10119 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
10121 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
10122 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
10123 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
10124 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
10125 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
10126 firmwaren. :)
</p
>
10129 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
10130 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
10131 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
10137 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
10138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
10139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
10140 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
10141 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
10142 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
10143 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
10144 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
10145 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
10146 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
10147 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
10149 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
10150 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
10151 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
10152 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
10155 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
10156 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
10157 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
10159 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
10160 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
10161 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
10162 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
10163 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
10168 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
10169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
10170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
10171 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
10172 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
10173 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
10174 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
10175 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
10176 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
10177 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
10178 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
10179 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
10180 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
10181 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
10182 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10183 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
10184 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10185 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10186 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10187 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10190 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10191 offentlig myndighet?
</p
>
10196 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
10197 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
10198 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
10199 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
10200 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
10201 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10202 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10203 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
10204 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10205 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10206 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10207 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
10208 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10209 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
10210 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
10212 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
10213 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
10216 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
10218 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10219 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10220 hver enhet.
</p
>
10222 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10223 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10224 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
10226 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10227 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10228 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
10229 </blockquote
>
10231 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10232 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10233 håndheves strengt.
</p
>
10238 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
10239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
10240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
10241 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
10242 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
10243 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
10244 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10245 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10246 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
10247 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10248 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10249 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10250 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10251 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10252 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10253 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10254 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
10255 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10256 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10257 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10258 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10259 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10260 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
10261 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
10266 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
10267 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
10268 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
10269 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
10270 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
10271 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10272 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
10273 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
10274 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
10277 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10278 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10279 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10280 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10281 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10282 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
10285 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
10286 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10287 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
10288 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10289 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
10290 nettet sendte meg til
10291 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
10292 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
10294 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10295 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10296 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10297 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10298 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
10300 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10301 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10302 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10303 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10304 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10305 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10306 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10307 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10308 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10311 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
10312 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10313 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10314 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10315 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10316 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10317 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
10318 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
10320 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10321 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10322 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
10323 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10324 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10325 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10326 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10327 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10328 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10329 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
10331 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10332 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10333 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10334 administrasjon av brukarar.
</p
>
10336 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10337 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10338 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10339 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10341 </blockquote
>
10343 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10344 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
10345 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
10351 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
10352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
10353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
10354 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
10355 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10356 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
10357 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10358 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
10360 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10361 effekt på området der?
</p
>
10366 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
10367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
10368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
10369 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
10370 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10371 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
10372 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10373 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
10375 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10376 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10377 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
10380 Flytoget Airport Express Train
10382 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
10385 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
10387 Til - Fra : Oslo Lufthavn
10388 Utstedt: :
08.05.10
10389 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
10390 Billetttype : Enkeltbillett
10392 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
10395 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10396 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
10397 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10398 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10399 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10400 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
10402 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10403 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10404 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
10406 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
10414 Bookingno: SAX69
0742193
10416 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
10417 Lugar fra Risøyhamn
10421 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
10422 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
10423 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
10428 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
10429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
10430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
10431 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
10432 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
10433 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10434 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10435 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10436 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10437 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10438 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10439 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
10441 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
10446 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
10447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
10448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
10449 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
10450 <description><p
>Den norske bokbransjen har
10451 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
10452 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
10453 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
10454 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10455 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10457 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
10458 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10459 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10460 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10461 gjerne gjøre for min del.
</p
>
10463 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10464 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
10465 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10466 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10467 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10468 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10469 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
10471 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10472 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10473 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10474 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10475 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10476 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
10477 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
10478 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10479 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
10480 der
</a
> for å se hva de har.
10485 <title>Danmark går for ODF?
</title>
10486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
10487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
10488 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10489 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10490 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
10491 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10492 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
10494 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10495 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10497 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
10498 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
10500 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10501 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10502 platforme.
</blockquote
></p
>
10504 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
10509 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
10510 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
10511 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
10512 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
10513 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
10514 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
10515 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
10516 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10517 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10518 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
10520 <p
>Oppdatering: Kom over
10521 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
10522 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10523 på flyplassene.
</p
>
10528 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
10529 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
10530 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
10531 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
10532 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10533 av en avgjørelse på årsmøtet i
10534 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
10535 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10536 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
10537 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10538 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10539 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
10540 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
10541 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10542 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10543 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10545 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
10546 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
10547 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10548 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10549 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10550 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10551 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
10552 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10553 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10554 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
10555 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
10556 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
10557 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10558 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
10559 Resten er historie. :)
</p
>
10564 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
10565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
10566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
10567 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10568 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10570 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
10571 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10572 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10573 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
10575 <p
>NUUG har vært involvert i
10576 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
10577 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10578 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
10580 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10581 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10582 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
10583 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
10584 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
10589 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
10590 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
10591 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
10592 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
10593 <description><p
>Dagens
10594 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
10595 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10596 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10597 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10598 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10599 interesse.
</p
>
10601 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
10602 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
10603 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10604 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
10605 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10606 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10607 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10608 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
10609 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10610 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
10612 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10613 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10614 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
10615 nok fortsette å bruke data fra
10616 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
10617 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10618 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
10620 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10621 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
10622 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
10623 er ubrukelig til dette.
</p
>
10625 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10626 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
10627 nye i stedet
</a
>.
</p
>
10632 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
10633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
10634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
10635 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
10636 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
10637 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
10638 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
10639 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
10640 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10642 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
10643 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
10646 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10647 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10648 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
10649 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10650 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10651 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
10652 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
10653 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10654 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
10655 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10656 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
10658 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10659 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
10664 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
10665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
10666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
10667 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
10668 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
10669 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
10670 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10671 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10672 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
10673 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
10674 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10675 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10676 hjertelig velkommen til
10677 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
10678 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
10680 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10681 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10682 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10683 GNU.
</blockquote
>
10688 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
10689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
10690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
10691 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
10692 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
10693 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
10694 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10695 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
10696 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
10697 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10698 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10699 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10700 BankID-avtalen.
</p
>
10702 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10703 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10704 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
10705 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10706 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10707 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10708 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10709 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10710 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10711 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10712 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10713 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
10714 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
10716 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10717 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10718 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10719 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
10720 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10721 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10725 <p
>I postbankens
10726 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
10727 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
10730 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
10732 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10733 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10734 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10735 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10736 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10737 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10738 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
10739 </blockquote
>
10741 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
10742 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10743 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10744 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
10745 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10746 for å få BankID.
</p
>
10748 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10749 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10750 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10751 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
10752 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10753 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
10755 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
10756 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10757 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10758 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10759 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
10760 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
10761 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10762 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10763 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
10765 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10766 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10767 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10768 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10769 begrensing.
</p
>
10771 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
10772 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
10773 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10774 nettbankkontroll over egne midler. :(
10776 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
10777 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
10778 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
10779 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
10780 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
10781 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
10782 til BankID-modellen.
</p
>
10787 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
10788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
10789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
10790 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
10791 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
10792 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10793 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10794 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
10795 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
10797 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10798 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
10799 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10800 sensur
". Jeg tok en titt på
10801 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
10802 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
10803 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10804 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
10805 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10806 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
10807 korrekt sitert.
</p
>
10809 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
10810 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10811 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10812 musikkbransjenes egne tall? De har
10813 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
10814 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10815 bruk av musikk.
</p
>
10820 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
10821 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
10822 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
10823 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10824 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10825 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
10826 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10827 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10828 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10830 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
10831 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10832 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
10833 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
10834 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
10835 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10836 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
10837 papirbøker.
</p
>
10839 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10840 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10841 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
10846 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
10847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
10848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
10849 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
10850 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10851 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10852 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10853 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10854 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
10856 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10857 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10858 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10859 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
10861 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
10862 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10863 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10864 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10865 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10866 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
10867 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10868 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
10870 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10871 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10872 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10873 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10874 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
10875 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10876 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10877 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
10879 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10880 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10881 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10882 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10883 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
10884 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10885 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
10887 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10888 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10889 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
10890 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
10891 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
10893 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
10894 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10895 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
10897 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10898 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10899 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
10900 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
10901 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10902 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
10907 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
10908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
10909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
10910 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
10911 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
10912 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10913 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
10914 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
10915 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
10916 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
10917 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
10918 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
10919 UTKAST
</a
>".
</p
>
10921 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10922 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
10923 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10924 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10925 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
10926 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10927 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
10928 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10929 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10930 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
10935 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
10936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
10937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
10938 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
10939 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
10940 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
10942 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
10943 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
10944 faktisk var vedtatt etter
10945 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
10946 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10947 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10948 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10949 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10950 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
10951 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10952 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10953 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10954 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
10955 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
10956 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10957 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10960 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10961 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10962 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10963 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10964 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
10966 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
10967 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
10969 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
10970 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
10971 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
10972 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
10977 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
10978 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
10979 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
10980 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10981 <description><p
>I
10982 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
10983 sin høringsuttalelse
</a
> til
10984 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
10985 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
10986 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
10988 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10989 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10990 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
10991 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10992 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10993 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10994 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10995 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10996 standarder.
"</blockquote
></p
>
10998 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10999 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11000 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11001 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
11002 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
11003 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
11004 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
11006 under standardisering via IETF, med
11007 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
11008 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
11009 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11010 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11011 jeg ikke finner tegn til at
<a
11012 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
11013 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
11014 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11015 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
11016 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
11017 til FLAC.
</p
>
11019 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11020 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11021 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
11026 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11027 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
11028 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
11029 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
11030 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
11031 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11032 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11033 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11034 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
11035 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
11036 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11037 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11038 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11039 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11040 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11041 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
11043 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
11044 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
11045 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11046 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11047 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
11048 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11049 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11052 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11053 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11054 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
11055 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11056 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11057 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11058 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
11063 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
11065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
11066 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
11067 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11068 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
11069 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11070 uttalelsene som er kommet inn til
11071 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
11072 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
11073 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11074 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
11075 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11076 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11077 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11078 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11079 bidrar positivt.
</p
>
11084 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
11085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
11086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
11087 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
11088 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11089 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11090 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11091 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
11093 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
11094 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11095 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11096 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
11097 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
11100 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
11101 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11102 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11103 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11104 </blockquote
>
11106 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
11107 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
11108 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
11109 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
11110 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
11112 <p
>Fant lenkene via
<a
11113 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
11114 på Slashdot
</a
>.
</p
>
11119 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
11120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
11121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
11122 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
11123 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11124 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
11125 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11126 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11127 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11128 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
11129 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
11130 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11131 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
11132 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11133 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
11134 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11135 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
11136 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
11138 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11139 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11140 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11141 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11142 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11143 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11144 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
11145 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11146 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11147 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11148 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
11149 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11150 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11151 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
11153 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11154 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11155 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
11156 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11157 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
11159 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11160 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11161 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11162 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11165 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
11166 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
11172 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
11173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
11174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
11175 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
11176 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
11178 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
11179 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11180 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
11181 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11182 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
11183 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11184 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
11185 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11186 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11187 Osloområdet.
</p
>
11192 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
11193 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
11194 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
11195 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
11196 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
11197 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
11198 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
11199 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11200 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11201 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11202 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11203 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
11204 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11205 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11206 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11207 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
11208 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
11209 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
11210 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
11212 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
11213 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11214 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
11215 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11216 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11217 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
11218 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
11219 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11220 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
11221 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11222 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
11223 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
11224 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
11225 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
11226 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
11227 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11228 massemarkedet.
</p
>
11233 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
11234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
11235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
11236 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
11237 <description><ul
>
11239 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
11240 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11241 offentligheten.
</li
>
11243 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
11244 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
11246 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11247 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11248 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
11250 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
11251 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
11252 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
11259 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
11260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
11261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
11262 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
11263 <description><p
>Kom over
11264 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
11265 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
11266 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11267 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
11268 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
11269 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
11270 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
11275 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
11276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
11277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
11278 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
11279 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
11280 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11281 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11282 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
11283 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11284 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11285 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11286 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11287 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11288 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
11289 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11290 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11291 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11292 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11293 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
11294 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11295 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
11296 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11297 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
11298 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
11300 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11301 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11302 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11303 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
11304 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11305 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11306 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11307 betydelige.
</p
>
11312 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
11313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
11314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
11315 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
11316 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11317 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
11318 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
11319 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11320 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11321 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11322 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
11323 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11324 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11325 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11326 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
11327 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
11328 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
11329 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11330 I dag er den
70 år.
</p
>
11332 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
11333 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
11334 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
11339 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
11340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
11341 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
11342 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
11343 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11344 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11345 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
11346 ting fra noen år tilbake.
</p
>
11348 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
11349 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11350 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11351 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11352 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
11353 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11354 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11355 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11356 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
11357 Norge AS
</a
> og
11358 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
11359 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
11361 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
11362 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11363 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
11364 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
11365 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
11366 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
11367 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
11372 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
11373 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
11374 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
11375 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11376 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
11377 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11378 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11379 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11380 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11381 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
11383 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11384 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11385 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
11386 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11387 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11388 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
11389 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11390 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
11391 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
11392 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
11393 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11394 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11395 som kunde.
</p
>
11397 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11398 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11399 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11400 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
11401 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11402 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11403 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
11408 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
11409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
11410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
11411 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
11412 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
11413 melder
</a
> at
11414 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
11415 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11416 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
11417 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
11418 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11419 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11420 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
11421 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
11422 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11423 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
11424 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
11425 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
11426 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
11427 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
11429 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11430 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11431 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
11432 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
11434 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11435 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11436 fortløpende.
</p
>
11442 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
11443 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
11444 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
11445 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11446 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
11447 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
11448 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11449 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11450 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
11451 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11452 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
11453 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11454 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
11455 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11456 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11457 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11458 i Bush-regjeringen. Les mer i
11459 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
11460 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
11461 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
11466 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
11467 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
11468 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
11469 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
11470 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11471 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
11472 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
11473 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
11474 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11475 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11476 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
11477 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11478 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
11479 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11480 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11481 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
11482 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11483 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
11484 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11485 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
11490 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
11491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
11492 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
11493 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
11494 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11495 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
11496 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11497 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11498 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
11499 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11500 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
11501 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11502 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11503 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
11504 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
11506 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11507 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11508 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11509 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
11510 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
11511 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
11512 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11513 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
11515 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
11516 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11517 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11518 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
11519 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
11520 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11521 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11522 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
11523 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
11524 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
11525 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
11526 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11527 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11528 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11529 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
11530 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
11531 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
11532 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11533 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
11534 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11535 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
11536 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11537 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
11538 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11539 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11540 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
11541 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11542 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11543 til neste gang. En reprap-variant ved navn
11544 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
11545 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11546 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
11551 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
11552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
11553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
11554 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
11555 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
11556 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11557 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
11558 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
11559 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11560 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
11561 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
11562 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
11563 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
11565 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11566 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
11567 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
11568 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
11569 rettet mot seg.
</p
>
11574 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
11575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
11576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
11577 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
11578 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11579 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11580 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11581 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11582 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11583 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11584 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11585 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11586 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11587 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11588 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11589 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11590 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11591 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11592 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11593 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11594 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
11595 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11596 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11597 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11598 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11599 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
11600 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11601 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
11602 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11603 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
11605 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
11606 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11607 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
11608 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
11609 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
11610 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11611 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11612 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
11613 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11614 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11615 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11616 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11617 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11618 unngå dette dumme.
</p
>
11620 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11621 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11622 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
11623 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11624 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11625 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
11626 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11627 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
11629 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11630 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11631 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11632 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11633 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
11634 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11635 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11636 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11637 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11638 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11639 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11640 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
11641 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11642 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11643 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11644 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11645 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
11646 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11647 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11648 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11649 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11650 den måten.
</p
>
11652 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11653 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
11654 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11655 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11656 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11657 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
11658 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11659 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
11660 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11661 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
11662 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
11663 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
11664 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
11665 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
11667 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11668 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11669 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
11670 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11671 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11672 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11673 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11674 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11675 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
11680 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
11681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
11682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
11683 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
11684 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11685 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11686 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11687 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11688 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
11689 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
11690 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11691 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
11693 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11694 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
11695 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11696 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11697 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11698 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11699 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
11700 middelalderen.
</p
>
11702 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11703 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11704 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11705 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11706 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
11707 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11708 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11709 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
11710 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11711 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11712 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11713 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11714 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11715 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11718 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11719 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11720 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11721 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11722 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
11723 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11724 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11725 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
11726 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11727 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11728 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11729 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
11730 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11731 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
11732 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11733 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11734 og matematikk.
</p
>
11736 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11737 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11738 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11739 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11740 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11741 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11742 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11743 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11744 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11745 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11746 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11747 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11748 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11749 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
11750 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
11751 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
11756 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
11757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
11758 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
11759 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11760 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11761 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11762 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
11763 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11764 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
11765 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11766 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11767 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
11768 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
11769 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11770 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11771 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
11772 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
11773 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11774 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11775 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
11776 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
11777 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
11778 må strammes skikkelig til før første
11779 utskrift.
</p
>
11781 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
11782 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11784 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
11785 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
11786 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11787 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11788 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
11789 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
11790 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
11795 <title>Avisene i endring
</title>
11796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
11797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
11798 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
11799 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
11800 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
11801 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
11802 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11803 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11804 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
11809 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
11810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
11811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
11812 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
11813 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11814 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11815 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
11817 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11818 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11819 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
11820 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11821 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
11822 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11823 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11824 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11825 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11826 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11827 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11828 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11829 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11830 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
11832 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11833 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11834 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11835 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11836 publisert offentlig på web.
</p
>
11841 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
11842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
11843 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
11844 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
11845 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
11846 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
11847 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
11848 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
11849 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
11850 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11851 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
11852 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11853 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
11854 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
11855 delen jeg mangler på denne.
</p
>
11857 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11858 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11859 enn meg. Jeg fikk i dag testet
11860 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
11861 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
11862 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11863 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11865 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
11866 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
11867 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
11868 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
11870 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
11871 meg
</A
> om at en nedgradering
11872 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
11873 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11874 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11875 reprap-en kvikner til.
</p
>
11880 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
11881 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
11882 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
11883 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
11884 <description><p
>I går
11885 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
11887 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
11888 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
11889 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11890 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11891 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11892 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
11893 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11894 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11895 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
11897 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11898 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11899 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
11900 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11901 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11902 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
11904 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11905 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
11906 religiøst sludder, fra
11907 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
11908 i jerusalem
</a
> via
11909 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
11910 vinklede nyheter
</a
> til
11912 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
11913 retorikk
</a
>, men også fine
11914 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
11915 om redningsselskapet
</a
> og
11916 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
11917 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11920 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
11921 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
11922 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
11927 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
11928 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
11929 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
11930 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
11931 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11932 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11933 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
11934 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
11935 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
11936 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
11937 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11938 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11939 i denne sammenhengen.
</p
>
11944 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
11945 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
11946 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
11947 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
11948 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11949 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
11950 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
11951 å dømme blir det disse
9:
</p
>
11955 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
11956 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
11957 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
11958 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11959 technology used
" med Andy Allan
</li
>
11960 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
11961 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
11962 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
11963 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
11964 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
11965 JavaBin-miljøet
</li
>
11966 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
11967 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11968 Trachtenberg
</li
>
11972 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11973 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11974 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
11980 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
11981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
11982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
11983 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
11984 <description><p
>I regi av
11985 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
11987 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
11988 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
11989 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11990 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11991 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11992 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
11993 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11994 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11995 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
11996 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11997 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
11998 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
11999 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
12000 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
12001 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
12006 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
12007 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
12008 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
12009 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
12010 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
12011 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
12012 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12013 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12014 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
12015 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
12016 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
12017 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12018 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
12019 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12020 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12021 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
12026 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
12027 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
12028 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
12029 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
12030 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
12031 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
12032 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12033 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12034 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12035 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12036 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
12037 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12038 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12039 webserver og komprimert.
</p
>
12044 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
12045 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
12046 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
12047 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
12048 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
12049 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12050 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
12051 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12052 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12053 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12054 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
12055 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
12057 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12058 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12059 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12060 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12061 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
12062 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
12064 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12065 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12066 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
12068 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12069 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12070 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12071 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
12072 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
12074 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12075 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12076 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12077 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
12078 arbeidet.
</p
>
12083 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
12084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
12085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
12086 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
12087 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12088 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
12089 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12090 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12091 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12092 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
12093 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12094 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
12095 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12096 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12097 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12098 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
12099 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
12104 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
12105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
12106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
12107 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
12108 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12109 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
12110 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
12111 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12112 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12113 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12114 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
12115 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
12117 <p
>I dag kom jeg over
12118 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
12119 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
12120 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12121 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
12122 forteller videre at noen jobber med å skrive
12123 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
12124 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12125 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12126 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12127 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
12132 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
12133 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
12134 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
12135 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
12136 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12137 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
12138 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
12139 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
12140 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
12141 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
12142 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
12144 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12145 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12146 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
12147 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
12148 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12149 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
12151 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12152 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
12153 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
12154 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
12155 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12156 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12157 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
12158 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
12161 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
12163 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12164 som følger:
</p
>
12166 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12167 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12168 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12170 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12171 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12172 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12173 å delta.
</li
>
12174 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12175 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12176 bruke den uten begresninger.
</li
>
12177 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12178 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
12179 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
12181 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12182 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12183 produkter basert på standarden.
</p
>
12184 </blockquote
>
12186 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
12191 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
12192 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
12193 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
12194 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12195 <description><p
>Kom over
12196 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
12197 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
12198 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12199 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12200 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
12201 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
12202 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12203 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
12205 <p
>Innlegget minner meg på
12206 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
12207 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
12208 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
12209 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12210 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
12212 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
12213 oppløsning.
</p
>
12218 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
12219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
12220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
12221 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
12222 <description><p
>I går publiserte
12223 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
12224 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
12225 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
12226 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12227 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
12228 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12229 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
12231 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12232 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12233 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12234 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
12239 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
12240 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
12241 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
12242 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
12243 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
12244 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12245 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12246 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
12248 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
12249 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12250 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
12251 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12252 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
12253 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12254 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12255 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12256 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12257 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12258 opphavsrettsloven.
</p
>
12260 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12261 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12262 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
12263 slike lesere.
</p
>
12265 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12266 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
12267 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12268 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12269 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12270 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
12271 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12272 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12273 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
12274 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12275 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12276 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
12277 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
12279 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12280 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12281 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12282 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12283 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12284 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12285 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12286 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
12287 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12288 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12289 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12290 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
12291 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12292 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12293 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
12294 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12295 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
12297 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12298 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
12299 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
12300 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12301 innholdet hvis de endres):
</p
>
12303 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
12304 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12305 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12306 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12307 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12308 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12309 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12310 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12311 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12312 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12313 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12314 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12315 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12316 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12317 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12318 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
12320 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
12321 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12322 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
12323 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12324 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12325 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12326 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
12327 strid med kriteriene for Free Software
12328 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
12330 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
12331 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12333 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12334 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12335 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
12336 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12337 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12338 og endrer på betingelsene.
</p
>
12343 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
12344 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
12345 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
12346 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
12347 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12348 med en norsk utgave av
12349 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
12350 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
12351 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12352 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
12353 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12354 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12355 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12356 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12357 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12358 til ny funksjonalitet.
12359 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
12360 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12361 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
12362 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12363 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12364 med dem. Dette blir bra.
</p
>
12369 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
12370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
12371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
12372 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
12373 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
12374 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12375 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12376 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12377 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12378 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12379 er skammelig.
</p
>
12381 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12382 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
12383 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12384 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12385 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12386 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12387 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12388 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12389 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12390 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
12391 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12392 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12393 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12394 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
12396 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12397 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
12398 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12399 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12400 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12401 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12402 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
12403 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12404 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
12405 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12406 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
12407 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12408 motsatte er bevist.
</p
>
12410 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12411 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
12412 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12413 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12414 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
12415 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12416 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12417 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12420 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12421 kontanter for noen dager siden.
</p
>
12426 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
12427 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
12428 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
12429 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
12430 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12431 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12434 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12435 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
12436 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
12437 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
12438 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12439 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
12440 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12441 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
12442 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12443 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
12444 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
12446 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12447 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12448 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
12449 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12450 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
12452 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12453 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12454 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
12455 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12456 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
12457 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12458 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12459 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
12460 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12461 når rammen begynner å ta form.
</p
>
12463 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
12464 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12465 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
12466 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12467 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
12468 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
12473 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
12474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
12475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
12476 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12477 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12478 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
12479 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12480 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12481 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12482 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12483 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
12484 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12485 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12486 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12487 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
12488 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
12489 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12490 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
12492 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12493 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
12494 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
12496 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
12497 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12498 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12499 stavekontrollen.
</p
>
12504 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
12505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
12506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
12507 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
12508 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
12509 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
12510 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
12511 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12512 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12513 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12514 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
12515 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
12516 kildekoden er tilgjengelig fra
12517 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
12518 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12519 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12520 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12521 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12522 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
12524 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12525 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
12526 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12527 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12528 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
12529 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12530 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12531 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12532 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12533 <pre
><blockquote
>&lt;object
12534 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
12535 width=
"100%
"
12536 height=
"100%
"
12537 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
12539 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12540 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12541 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
12542 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12543 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
12544 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12545 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
12546 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
12547 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12548 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12549 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
12551 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12552 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12553 Eclipse-utvidelse i
12554 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
12555 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12556 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
12557 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12558 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12559 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12560 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
12561 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12562 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12563 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
12564 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
12565 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12566 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
12568 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12569 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12570 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12571 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
12572 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12573 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
12574 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12575 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12576 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12577 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12578 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
12579 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12580 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
12581 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12582 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
12583 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12584 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
12589 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
12590 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
12591 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
12592 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
12593 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12594 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
12595 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
12596 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12597 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12598 bedre denne gangen.
</p
>
12600 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
12601 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
12602 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
12603 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12604 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
12605 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12606 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
12607 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
12613 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
12614 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
12615 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
12616 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
12617 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12618 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12619 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12620 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
12622 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12623 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12624 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12625 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12626 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
12627 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
12628 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12629 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12630 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12631 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12632 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
12633 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
12638 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
12639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
12640 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
12641 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
12642 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12643 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12644 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
12645 dager, hvis alt går bra.
</p
>
12647 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
12648 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12649 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12650 bort første pakke.
</p
>
12655 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
12656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
12657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
12658 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
12659 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12660 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
12661 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
12662 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
12664 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12665 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
12666 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
12667 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
12672 <title>Amigafolket holder ut
</title>
12673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
12674 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
12675 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
12676 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
12677 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
12678 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12679 minnet meg på prosjektet Aros.
12680 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
12681 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12682 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
12683 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12684 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
12689 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
12690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
12691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
12692 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
12693 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
12694 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12695 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
12696 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
12697 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
12698 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
12699 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12700 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
12701 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
12702 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12703 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
12705 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12706 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
12707 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
12708 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12709 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
12710 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
12711 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12712 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12713 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
12718 <title>Tester blog
</title>
12719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
12720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
12721 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
12722 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
12723 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob