1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
10 <title>Tester blog
</title>
11 <link>../../Tester_blog.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">../../Tester_blog.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
15 <p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
16 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
22 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
23 <link>../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html
</link>
24 <guid isPermaLink=
"true">../../Mens_vi_venter_p___3D_skriveren.html
</guid>
25 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
27 <p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
28 å få min replikator på plass, har jeg som del av
29 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
30 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
31 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
32 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
33 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
34 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
35 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
36 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
37 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
39 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
40 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
41 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
42 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
43 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
44 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
45 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
46 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
47 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
52 <title>Amigafolket holder ut
</title>
53 <link>../../Amigafolket_holder_ut.html
</link>
54 <guid isPermaLink=
"true">../../Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
55 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
57 <p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
58 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
59 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
60 minnet meg på prosjektet Aros.
61 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
62 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
63 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
64 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
65 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
70 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
71 <link>../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
72 <guid isPermaLink=
"true">../../Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
73 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
75 <p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
76 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
77 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
78 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
80 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
81 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
82 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
83 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
88 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
89 <link>../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html
</link>
90 <guid isPermaLink=
"true">../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p___vei.html
</guid>
91 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
93 <p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
94 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
95 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
96 dager, hvis alt går bra.
</p
>
98 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
99 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
100 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
101 bort første pakke.
</p
>
106 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
107 <link>../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
108 <guid isPermaLink=
"true">../../Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
109 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
111 <p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
112 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
113 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
114 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
116 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
117 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
118 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
119 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
120 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
121 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
122 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
123 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
124 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
125 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
126 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
127 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
132 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
133 <link>../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
134 <guid isPermaLink=
"true">../../Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
135 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
137 <p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
138 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
139 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
140 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
141 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
142 bedre denne gangen.
</p
>
144 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
145 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
146 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
147 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
148 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
149 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
150 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
151 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
157 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
158 <link>../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html
</link>
159 <guid isPermaLink=
"true">../../ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html
</guid>
160 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
162 <p
>I går publiserte
163 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
164 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
165 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
166 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
167 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
168 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
169 en titt på de andre statlige instansen også.
</p
>
171 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
172 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
173 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
174 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
179 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
180 <link>../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
181 <guid isPermaLink=
"true">../../FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
182 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
184 <p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
185 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
186 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
187 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
188 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
189 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
190 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
191 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
192 kildekoden er tilgjengelig fra
193 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
194 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
195 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
196 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
197 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
198 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
200 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
201 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
202 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
203 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
204 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
205 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
206 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
207 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
208 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
209 <pre
><blockquote
>&lt;object
210 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
211 width=
"100%
"
212 height=
"100%
"
213 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
215 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
216 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
217 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
218 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
219 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
220 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
221 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
222 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
223 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
224 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
225 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
227 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
228 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
230 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
231 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
232 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
233 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
234 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
235 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
236 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
237 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
238 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
239 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
240 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
241 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
242 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
244 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
245 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
246 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
247 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
248 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
249 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
250 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
251 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
252 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
253 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
254 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
255 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
256 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
257 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
258 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
259 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
260 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
265 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
266 <link>../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
267 <guid isPermaLink=
"true">../../Endelig_norsk_stavekontroll_med_st__tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
268 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
270 <p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
271 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
272 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
273 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
274 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
275 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
276 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
277 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
278 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
279 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
280 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
281 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
282 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
283 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
285 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
286 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
287 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
289 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
290 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
291 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
292 stavekontrollen.
</p
>
297 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
298 <link>../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html
</link>
299 <guid isPermaLink=
"true">../../Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html
</guid>
300 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
302 <p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
303 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
306 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
307 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
308 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
309 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
310 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
311 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
312 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
313 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
314 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
315 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
316 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
318 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
319 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
320 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
321 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
322 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
324 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
325 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
326 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
327 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
328 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
329 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
330 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
331 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
332 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
333 når rammen begynner å ta form.
</p
>
335 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
336 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
337 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
338 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
339 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
"> produsentens websider
340 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
345 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
346 <link>../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
347 <guid isPermaLink=
"true">../../Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
348 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
350 <p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
351 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
352 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
353 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
354 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
355 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
356 er skammelig.
</p
>
358 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
359 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
360 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
361 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
362 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
363 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
364 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
365 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
366 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
367 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
368 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
369 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
370 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
371 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
373 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
374 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
375 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
376 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
377 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
378 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
379 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
380 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
381 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
382 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
383 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
384 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
385 motsatte er bevist.
</p
>
387 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
388 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
389 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
390 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
391 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
392 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
393 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
394 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
397 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
398 kontanter for noen dager siden.
</p
>
403 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
404 <link>../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html
</link>
405 <guid isPermaLink=
"true">../../Fiksgatami_begynner____ta_form.html
</guid>
406 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
408 <p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
409 med en norsk utgave av
410 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
411 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
412 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
413 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
414 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
415 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
416 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
417 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
418 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
419 til ny funksjonalitet.
420 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
421 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
422 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
423 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
424 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
425 med dem. Dette blir bra.
</p
>
430 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
431 <link>../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
432 <guid isPermaLink=
"true">../../Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
433 <pubDate>Sun,
18 Jan
2009 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
435 <p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
436 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
437 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
438 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
440 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
441 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
442 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
443 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
444 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
445 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
446 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
447 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
448 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
449 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
450 opphavsrettsloven.
</p
>
452 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
453 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
454 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
455 slike lesere.
</p
>
457 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
458 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
459 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
460 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
461 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
462 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
463 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
464 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
465 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
466 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
467 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
468 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
469 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
471 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
472 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
473 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
474 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
475 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
476 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
477 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
478 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
479 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
480 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
481 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
482 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
483 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
484 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
485 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
486 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
487 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
489 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
490 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
491 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
492 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
493 innholdet hvis de endres):
495 <blockquote
>Betingelser for bruk av data
496 <br
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
497 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
498 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
499 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
500 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
501 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
502 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
503 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
504 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
505 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
506 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
507 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
508 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
509 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
510 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</blockquote
>
512 Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
513 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
514 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
515 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
516 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
517 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
518 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
519 strid med kriteriene for Free Software
520 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
522 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
523 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
525 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
526 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
527 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
528 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
529 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
530 og endrer på betingelsene.
</p
>
projects / homepage.git / blob