blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html">Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         18th December 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
  32 hemmelighetene sine?</p>
  33
  34 <p>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
  35 <a href="http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html">hva
  36 Microsoft har foreslått at foreldre går med på</a> for å la ungene
  37 delta på <a href="http://www.kidsakoder.no/">Lær kidsa koding</a> på
  38 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
  39 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
  40 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
  41 <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød">Per Anders
  42 Torvik Langerød</a> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
  43 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
  44 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
  45 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
  46 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
  47 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
  48 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
  49 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
  50 grunnleggende personverntrening.</p>
  51
  52 <p>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
  53 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
  54 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:</p>
  55
  56 <p><blockquote>
  57 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
  58 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
  59 løpet av elevens deltagelse.»
  60 </blockquote></p>
  61
  62 <p>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
  63 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
  64 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
  65 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
  66 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
  67 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.</p>
  68
  69 <p>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
  70 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
  71 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
  72 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
  73 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
  74 flere signerer på den.</p>
  75
  76 <p>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
  77 noen av <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUGs</a> medlemmer
  78 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
  79 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
  80 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
  81 på livet som bidragsyter her.</p>
  82
  83       </div>
  84       <div class="tags">
  85
  86
  87         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
  88
  89
  90       </div>
  91     </div>
  92     <div class="padding"></div>
  93
  94     <div class="entry">
  95       <div class="title">
  96         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html">Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</a>
  97       </div>
  98       <div class="date">
  99         12th December 2014
 100       </div>
 101       <div class="body">
 102         <p>For noen dager siden
 103 <a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte
 104 Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde
 105 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 106 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 107 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 108 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 109 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 110 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.</p>
 111
 112 <p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 113 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 114 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 115 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på
 116 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å
 117 oversette til norsk</a>:</p>
 118
 119 <p><blockquote>
 120 <p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 121   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 122   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 123   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 124   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p>
 125
 126 <p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 127   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 128   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 129   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 130   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 131   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 132   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 133   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 134   til filmselskapet.</p>
 135 </blockquote></p>
 136
 137 <p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 138 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 139 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 140 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 141 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 142 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 143 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 144 vernetiden på
 145 <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a>
 146 og </a>Wikipedia</A>.  Her er et relevant <a
 147 href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra
 148 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p>
 149
 150 <p><blockquote>
 151   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 152   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 153   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 154   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 155   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 156   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 157   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 158   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 159   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 160   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 161   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 162   tilgjengeliggjøring.
 163 </blockquote></p>
 164
 165 <p>I følge nettstedet
 166 <a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">The
 167 Encyclopedia of Disney Animated Shorts</a> er følgende personer gitt
 168 æren for denne kortfilmen:</p>
 169
 170 <dl>
 171
 172 <dt>Regissør</dt>
 173 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a>           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd>
 174
 175 <dt>Animasjon
 176 <dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a>             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 177 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 178 <br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a>           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd>
 179
 180 <dt>Kamera
 181 <dd>Mike Marcus (?-?)</dd>
 182
 183 </dl>
 184
 185 <p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 186 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 187 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 188 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 189 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p>
 190
 191 <p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 192 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 193 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 194 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 195 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 196 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 197 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p>
 198
 199 <p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 200 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 201 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 202 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 203 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p>
 204
 205       </div>
 206       <div class="tags">
 207
 208
 209         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 210
 211
 212       </div>
 213     </div>
 214     <div class="padding"></div>
 215
 216     <div class="entry">
 217       <div class="title">
 218         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 219       </div>
 220       <div class="date">
 221         16th November 2014
 222       </div>
 223       <div class="body">
 224         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 225 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 226 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 227 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 228 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 229 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 230 innsynsforespørsel fikk tak i
 231 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 232 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 233 Linnestad).</p>
 234
 235 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 236
 237 <p><blockquote>
 238 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 239
 240 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 241 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 242 og FLAC.</p>
 243
 244 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 245 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 246 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 247 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 248 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 249 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 250 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 251 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 252 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 253 enn USA.</p>
 254
 255 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 256 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 257 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 258 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 259 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 260 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 261 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 262 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 263 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 264
 265 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 266 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 267 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 268 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 269 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 270 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 271 avvises.</p>
 272
 273 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 274 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 275 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 276
 277 </blockquote></p>
 278
 279 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 280 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 281 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 282 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 283 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 284 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 285 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 286
 287       </div>
 288       <div class="tags">
 289
 290
 291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 292
 293
 294       </div>
 295     </div>
 296     <div class="padding"></div>
 297
 298     <div class="entry">
 299       <div class="title">
 300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html">Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</a>
 301       </div>
 302       <div class="date">
 303         21st September 2014
 304       </div>
 305       <div class="body">
 306         <p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 307 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 308 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 309 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 310 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 311 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
 312 skibru på Sollihøgda</a>:</p>
 313
 314 <p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
 315
 316 <p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
 317 <a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
 318 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 319 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 320 kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
 321
 322 <p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 323 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 324 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 325 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 326 kunne være.  De har både
 327 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
 328 datakatalog</a> og
 329 <a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
 330 søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 331 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 332 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 333 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 334 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 335 en stygg sed-linje i stedet.</p>
 336
 337 <blockquote><pre>
 338 #!/bin/sh
 339 urlmap() {
 340     sed \
 341     -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
 342     -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
 343     -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
 344     -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
 345     -e 's/:/%3A/g'
 346 }
 347
 348 lookup() {
 349     url="$1"
 350     curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
 351        "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
 352 }
 353
 354 for id in $(seq 1 874) ; do
 355     search="{
 356   lokasjon: {
 357     bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
 358     srid: \"WGS84\"
 359   },
 360    objektTyper: [{
 361      id: $id, antall: 10
 362    }]
 363 }"
 364
 365     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 366     if lookup "$query" |
 367     grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
 368     then
 369     :
 370     else
 371     echo $id
 372     lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  &lt;navn>'
 373     fi
 374 done
 375
 376 exit 0
 377 </pre></blockquote>
 378
 379 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 380 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 381 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 382
 383 <blockquote><pre>
 384 5
 385   &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
 386 14
 387   &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
 388 47
 389   &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
 390 49
 391   &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
 392 60
 393   &lt;navn>Bru&lt;/navn>
 394 79
 395   &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
 396 80
 397   &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
 398 86
 399   &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
 400 95
 401   &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
 402 96
 403   &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
 404 98
 405   &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
 406 99
 407   &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
 408 105
 409   &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
 410 106
 411   &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
 412 172
 413   &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
 414 241
 415   &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
 416 293
 417   &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
 418 301
 419   &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
 420 318
 421   &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
 422 445
 423   &lt;navn>Skred&lt;/navn>
 424 446
 425   &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
 426 452
 427   &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
 428 528
 429   &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
 430 532
 431   &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
 432 534
 433   &lt;navn>Region&lt;/navn>
 434 535
 435   &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
 436 536
 437   &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
 438 538
 439   &lt;navn>Gate&lt;/navn>
 440 539
 441   &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
 442 540
 443   &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
 444 570
 445   &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
 446 571
 447   &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
 448 572
 449   &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
 450 579
 451   &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
 452 583
 453   &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
 454 591
 455   &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
 456 592
 457   &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
 458 597
 459   &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
 460 601
 461   &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
 462 602
 463   &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
 464 603
 465   &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
 466 604
 467   &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
 468 605
 469   &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
 470 616
 471   &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
 472 617
 473   &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
 474 626
 475   &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
 476 629
 477   &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
 478 639
 479   &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
 480 640
 481   &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
 482 642
 483   &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
 484 643
 485   &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
 486 647
 487   &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
 488 774
 489   &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
 490 775
 491   &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
 492 794
 493   &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
 494 810
 495   &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
 496 821
 497   &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
 498 825
 499   &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
 500 838
 501   &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
 502 862
 503   &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
 504 871
 505   &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
 506 </pre></blockquote>
 507
 508 <p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 509 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 510 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 511 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 512 <a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
 513 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
 514 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 515 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 516 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 517 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 518 være snakk om
 519 <a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
 520 Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 521  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 522  2013 med tittel
 523 «<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
 524 dette hvis du vil unngå kø</a>».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 525 nettside
 526 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
 527 som har en
 528 <a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
 529 for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 530 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
 531
 532 <p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 533 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 534 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 535 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 536 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 537 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 538 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 539 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 540 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
 541
 542 <p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 543 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 544 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
 545 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
 546
 547 <p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
 548 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
 549 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
 550 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
 551 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
 552 dager.</p>
 553
 554 <p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
 555 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
 556
 557 <p>Bruksvilkår på bildet er
 558 <a href="https://creativecommons.org/publicdomain/">public domain eller
 559 CC0</a> alt etter hva som fungerer best for mottaker.</p>
 560
 561 <p>Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
 562 <a href="http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/">fikk
 563 omtale på vegdata-bloggen</a>.</p>
 564
 565       </div>
 566       <div class="tags">
 567
 568
 569         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 570
 571
 572       </div>
 573     </div>
 574     <div class="padding"></div>
 575
 576     <div class="entry">
 577       <div class="title">
 578         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html">Lenker for 2014-08-03</a>
 579       </div>
 580       <div class="date">
 581          3rd August 2014
 582       </div>
 583       <div class="body">
 584         <p>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
 585 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
 586 lenkesamling.</p>
 587
 588 <p><ul>
 589
 590 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109">Sjøslag
 591 om fiskemilliardene</a> (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
 592 norske felles matressurser røves fra felleskapet.</li>
 593
 594 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html">Matkrisen
 595 kan komme til Norge</a> (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.</li>
 596
 597 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744">Norge
 598 trenger kornlager</a> (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
 599 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
 600 Norges kornlager.</li>
 601
 602 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286">PST
 603 vil overvåke datatastaturer</a> (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
 604 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
 605 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
 606 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
 607 samfunnet totalt sett.</li>
 608
 609 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html">«Ruter
 610 fremstår som et pøbelvelde»</a> (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
 611 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.</li>
 612
 613 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/">Clear
 614 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo</a> (Dagbladet
 615 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
 616 det offentlige rom kontrolleres i Norge.</li>
 617
 618 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/">Svarte
 619 ikke på kritikken</a> (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
 620 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
 621 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
 622 advokater.</li>
 623
 624 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html">«Putin
 625 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»</a> (Aftenposten
 626 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
 627 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
 628 Ukraina-krisen.</li>
 629
 630 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html">I
 631 seng med fienden</a> (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
 632 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
 633 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.</li>
 634
 635 <li><a href="http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html">Fritt
 636 frem for skulk</a> (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
 637 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
 638 skolen.</li>
 639
 640 <li><a href="http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html">«Datalagringsdirektiv»
 641 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp</a> (Aftenposten 2014-03-14) - om
 642 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
 643 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.</li>
 644
 645 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/">Konsentrasjonssvikt
 646 på pensum</a> (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
 647 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.</li>
 648
 649 <li><a href="http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/">Reservasjonsrettsstaten</a>
 650 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
 651 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
 652 gjelde alles samvittighet.</li>
 653
 654 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
 655 gjøkunge</a> (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
 656 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.</li>
 657
 658 <li><a href="http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/">Leveransekrise
 659 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
 660 in the Cabinet Office</a> (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).</li>
 661
 662 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/">Norge
 663 må stanse avlyttingen</a> (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
 664 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
 665 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
 666 myndigheter.</li>
 667
 668 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html">Demokrati
 669 er ingen naturlig styreform</a> (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
 670 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
 671 innbyggerne tar det for gitt.</li>
 672
 673 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934">Ytringsansvar
 674 ere Enhver tilladte!</a> (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
 675 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
 676 ytre oss i den offentlige debatten.</li>
 677
 678 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html">Jeg
 679 er ingen god samfunnsborger</a> (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
 680 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
 681 hige etter mer penger og flere ting.</li>
 682
 683 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html">DLD-dommen:
 684 Avgjørelsen får umiddelbar virkning</a> (Aftenposten 2014-04-10) -
 685 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
 686 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.</li>
 687
 688 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1466">Datalagringsdirektivets
 689 endelikt</a> (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
 690 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.</li>
 691
 692 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/">Kronikk:
 693 Kapitulasjonspresidenten</a> (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
 694 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
 695 prinsippløshet i møte med Kina.</li>
 696
 697 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html">Innerst
 698 inne er alle nordmenn</a> (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
 699 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
 700 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.</li>
 701
 702 <li><a href="http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html">Det
 703 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke</a>
 704 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
 705 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
 706 sannhet - antagelig også av deg og meg.</li>
 707
 708 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/">Et
 709 forsvar for bråkmakerne</a> (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
 710 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
 711 for mange elever.</li>
 712
 713 <li><a href="http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html">Betalte
 714 med slitt seddel - havnet i arresten</a> (Osloby 2014-06-25)) -
 715 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
 716 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
 717 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
 718 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
 719 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
 720 database over mistenkte.</li>
 721
 722 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html">Fredsprisen
 723 til Snowden</a> (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
 724 varsleren Snowden bør få fredsprisen.</li>
 725
 726 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/">Strategi
 727 for politistaten</a> (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
 728 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
 729 bli en politistat.</li>
 730
 731 <li><a href="http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322">Vi
 732 må tenke nytt om narkotika</a> (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
 733 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
 734 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.</li>
 735
 736
 737 </ul></p>
 738
 739       </div>
 740       <div class="tags">
 741
 742
 743         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 744
 745
 746       </div>
 747     </div>
 748     <div class="padding"></div>
 749
 750     <div class="entry">
 751       <div class="title">
 752         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen</a>
 753       </div>
 754       <div class="date">
 755         16th June 2014
 756       </div>
 757       <div class="body">
 758         <p>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
 759 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
 760 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">min
 761 oppskrift fra 2011</a> sluttet å fungere da NRK byttet
 762 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
 763 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
 764 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
 765 <a href="http://rg3.github.io/youtube-dl/">youtube-dl</a>.  Støtten i
 766 youtube-dl <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">kom
 767 inn for 23 dager siden</a> og
 768 <a href="http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html">versjonen i
 769 Debian</a> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
 770 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
 771 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
 772 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
 773 nettopp
 774 <a href="https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980">problemet til
 775 utviklerne</a>, og antar de får fikset det snart.</p>
 776
 777 <p>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
 778 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting">USAs
 779 hemmelige avlytting</a> og
 780 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting">Selskapene
 781 bak USAs avlytting</a>, i tillegg til
 782 <a href="http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden">intervjuet
 783 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD</a>.  Anbefaler
 784 alle å se disse, sammen med
 785 <a href="http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html">foredraget
 786 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse</a>, for å forstå mer om
 787 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.</p>
 788
 789 <p>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
 790 <a href="irc://irc.freenode.net/%23nuug">#nuug på irc.freenode.net</a>
 791 for tipsene som fikk meg i mål</a>.</p>
 792
 793 <p><strong>Oppdatering 2014-06-17</strong>: Etter at jeg publiserte
 794 denne, ble jeg tipset om bloggposten
 795 "<a href="http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/">Downloading
 796 HD content from tv.nrk.no</a>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
 797 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
 798 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
 799 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
 800 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
 801 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.</p>
 802
 803       </div>
 804       <div class="tags">
 805
 806
 807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 808
 809
 810       </div>
 811     </div>
 812     <div class="padding"></div>
 813
 814     <div class="entry">
 815       <div class="title">
 816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html">Språkkoder for POSIX locale i Norge</a>
 817       </div>
 818       <div class="date">
 819         11th April 2014
 820       </div>
 821       <div class="body">
 822         <p>For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
 823 <a href="http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt">bruk av språkkoder
 824 i Norge</a>.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
 825 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
 826 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.</p>
 827
 828 <p>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
 829 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
 830 locale i parantes):</p>
 831
 832 <p><dl>
 833 <dt>nb (nb_NO)</dt><dd>Bokmål i Norge</dd>
 834 <dt>nn (nn_NO)</dt><dd>Nynorsk i Norge</dd>
 835 <dt>se (se_NO)</dt><dd>Nordsamisk i Norge</dd>
 836 </dl></p>
 837
 838 <p>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.</p>
 839
 840 <p>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
 841 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
 842 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.</p>
 843
 844 <p>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
 845 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
 846 som fungerer for alle programmer.</p>
 847
 848 <p>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
 849 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
 850 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.</p>
 851
 852 <p>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
 853 "norske" språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:</p>
 854
 855 <p><table>
 856 <tr><td>norwegian</td><td>-> nb_NO</td></tr>
 857 <tr><td>bokmål   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 858 <tr><td>bokmal   </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 859 <tr><td>nynorsk  </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 860 <tr><td>no       </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 861 <tr><td>no_NO    </td><td>-> nb_NO</td></tr>
 862 <tr><td>no_NY    </td><td>-> nn_NO</td></tr>
 863 <tr><td>sme_NO   </td><td>-> se_NO</td></tr>
 864 </table></p>
 865
 866 <p>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 867 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 868 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 869 språkkoder, der gjør
 870 <a href="http://www.divvun.no/">Divvun-prosjektet</a> en bedre
 871 jobb.</p>
 872
 873 <p><strong>Referanser:</strong></p>
 874
 875 <ul>
 876
 877   <li><a href="http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html">RFC 3066 - Tags
 878     for the Identification of Languages</a> (Erstatter RFC 1766)</li>
 879
 880   <li><a href="http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html">ISO
 881     639</a> - Codes for the Representation of Names of Languages</li>
 882
 883   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf">ISO
 884     DTR 14652</a> - locale-standard Specification method for cultural
 885     conventions</li>
 886
 887   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf">ISO
 888     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 889     registry)</a>,
 890     <a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf">(nytt
 891     draft)</a></li>
 892
 893   <li><a href="http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/">ISO/IEC
 894     JTC1/SC22/WG20</a> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO</li>
 895
 896 <ul>
 897
 898       </div>
 899       <div class="tags">
 900
 901
 902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 903
 904
 905       </div>
 906     </div>
 907     <div class="padding"></div>
 908
 909     <div class="entry">
 910       <div class="title">
 911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html">EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</a>
 912       </div>
 913       <div class="date">
 914          8th April 2014
 915       </div>
 916       <div class="body">
 917         <p>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 918 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 919 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 920 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 921 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">en
 922 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK</a> som jeg tidligere
 923 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">har
 924 anbefalt</a> alle å se.</p>
 925
 926 <p>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 927 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 928 <a href="http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&intern=1">via
 929 mylder</a>.</p>
 930
 931 <p><ul>
 932
 933 <li><a href="http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592">EU-domstolen:
 934 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - e24.no 2014-04-08
 935
 936 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html">EU-domstolen:
 937 Datalagringsdirektivet er ulovlig</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 938
 939 <li><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html">Krever
 940 DLD-stopp i Norge</a> - aftenposten.no 2014-04-08
 941
 942 <li><a href="http://www.p4.no/story.aspx?id=566431">Apenes: - En
 943 gledens dag</a> - p4.no 2014-04-08
 944
 945 <li><a href="http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929">EU-domstolen:
 946 – Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - nrk.no 2014-04-08</li>
 947
 948 <li><a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/">EU-domstolen:
 949 Datalagringsdirektivet er ugyldig</a> - vg.no 2014-04-08</li>
 950
 951 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/">-
 952 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet</a> - dagbladet.no
 953 2014-04-08</li>
 954
 955 <li><a href="http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig">EU-domstolen:
 956 DLD er ugyldig</a> - digi.no 2014-04-08</li>
 957
 958 <li><a href="http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150">European
 959 court declares data retention directive invalid</a> - irishtimes.com
 960 2014-04-08</li>
 961
 962 <li><a href="http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS">EU
 963 court rules against requirement to keep data of telecom users</a> -
 964 reuters.com 2014-04-08</li>
 965
 966 </ul>
 967 </p>
 968
 969 <p>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 970 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 971 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 972 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 973 innsats i prosjekter som
 974 <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">Freedombox</a> og
 975 <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett</a> er viktigere enn
 976 noen gang.</p>
 977
 978 <p><strong>Update 2014-04-08 12:10</strong>: Kronerullingen for å
 979 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 980 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt Personvern</a>,
 981 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 982
 983 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 984 <a href="http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650">kun
 985 partinene Høyre og Arbeiderpartiet</a> som stemte for
 986 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 987 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 988 <a href="http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet">Holder
 989 de ord</a>.</p>
 990
 991       </div>
 992       <div class="tags">
 993
 994
 995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 996
 997
 998       </div>
 999     </div>
1000     <div class="padding"></div>
1001
1002     <div class="entry">
1003       <div class="title">
1004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html">Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</a>
1005       </div>
1006       <div class="date">
1007         26th March 2014
1008       </div>
1009       <div class="body">
1010         <p><a href="http://www.nuug.no/">Foreningen NUUG</a> melder i natt at
1011 NRK nå har bestemt seg for
1012 <a href="http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml">når
1013 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1014 sendes</a> (se <a href="http://www.imdb.com/title/tt2832844/">IMDB</a>
1015 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1016 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1017 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1018 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1019 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1020 Aftenposten fra i går,
1021 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html">Autoritær
1022 gjøkunge</a>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1023 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1024 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1025 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1026 i prosjektene <a href="http://www.dugnadsnett.no/">dugnadsnett.no</a>
1027 og <a href="https://wiki.debian.org/FreedomBox">FreedomBox</a> for å
1028 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1029 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1030 gjenopprettet balansen.</p>
1031
1032 <p>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1033 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet">NRKs
1034 side om filmen om datalagringsdirektivet</a> om fem dager.  Hold et
1035 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.</p>
1036
1037       </div>
1038       <div class="tags">
1039
1040
1041         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1042
1043
1044       </div>
1045     </div>
1046     <div class="padding"></div>
1047
1048     <div class="entry">
1049       <div class="title">
1050         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
1051       </div>
1052       <div class="date">
1053         16th March 2014
1054       </div>
1055       <div class="body">
1056         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1057 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1058 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1059 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
1060 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
1061 og
1062 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
1063 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1064 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1065 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1066 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
1067 mySociety</a> har laget tjenesten
1068 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
1069 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1070 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
1071 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
1072 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
1073 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1074 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1075 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1076 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1077 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1078 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1079 oversettelsen.</p>
1080
1081 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1082 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1083 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
1084 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
1085 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1086 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1087 sette opp tjenesten) på maskinen
1088 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
1089 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1090 Når tjenesten lanseres vil den hete
1091 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
1092 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1093 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
1094
1095 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1096 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1097 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1098 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
1099
1100       </div>
1101       <div class="tags">
1102
1103
1104         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1105
1106
1107       </div>
1108     </div>
1109     <div class="padding"></div>
1110
1111     <div class="entry">
1112       <div class="title">
1113         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
1114       </div>
1115       <div class="date">
1116          7th March 2014
1117       </div>
1118       <div class="body">
1119         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1120 NOARK5-løsning
1121 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
1122 NUUG</a> (video
1123 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
1124 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1125 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1126 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1127 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1128 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1129 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1130 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1131 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1132 PDF i arkivet).</p>
1133
1134 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1135 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1136 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1137 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1138 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1139 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
1140 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1141 noen anbefalinger:
1142
1143 <p><blockquote>
1144 <p>Hei.</p>
1145
1146 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1147 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1148 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1149 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1150 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1151 som beskrives på
1152 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
1153 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1154 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1155 behov.</p>
1156 </blockquote></p>
1157
1158 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1159 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1160 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
1161
1162 <p><blockquote>
1163 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1164 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1165 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1166 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1167 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1168 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1169 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1170 utrekk ved avlevering til depot.</p>
1171
1172 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1173 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1174 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1175 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1176 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1177 av obligatoriske krav.</p>
1178 </blockquote></p>
1179
1180 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1181 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1182 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1183 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
1184 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
1185
1186 <ul>
1187
1188 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
1189 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
1190
1191 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
1192 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
1193 2001.</li>
1194
1195 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
1196 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1197 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
1198
1199 </ul>
1200
1201 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1202 meg en epost hvis du har innspill.</p>
1203
1204       </div>
1205       <div class="tags">
1206
1207
1208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1209
1210
1211       </div>
1212     </div>
1213     <div class="padding"></div>
1214
1215     <div class="entry">
1216       <div class="title">
1217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
1218       </div>
1219       <div class="date">
1220         28th February 2014
1221       </div>
1222       <div class="body">
1223         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1224 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1225 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1226 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1227 tankevekkende og interessant.</p>
1228
1229 <ul>
1230
1231 <li>2013-12-21
1232 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
1233 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
1234
1235 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
1236 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
1237
1238 <li>2013-12-21
1239 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
1240 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
1241
1242 <li>2013-12-19
1243 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
1244 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1245 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
1246
1247 <li>2013-12-18
1248 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
1249 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
1250
1251 <li>2013-12-17
1252 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
1253 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
1254
1255 <li>2013-12-17
1256 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
1257 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
1258
1259 <li>2013-12-21
1260 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
1261 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
1262
1263 <li>2013-12-20
1264 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
1265 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
1266
1267 <li>2013-10-20
1268 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
1269 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
1270
1271 <li>2013-12-11
1272 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
1273 i kloakken</a> - nrk.no</li>
1274
1275 <li>2013-12-30
1276 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
1277 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
1278
1279 <li>2014-01-12
1280 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
1281
1282 <li>2014-01-09
1283 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
1284 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
1285 aftenposten.no</li>
1286
1287 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1288 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
1289 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1290 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
1291
1292 <li>2014-01-09
1293 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
1294 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
1295 aftenposten.no</li>
1296
1297 <li>2014-02-12
1298 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
1299 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1300 2015-01-31</li>
1301
1302 <li>2014-02-17
1303 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
1304 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
1305 politiken.dk</li>
1306
1307 <li>2014-02-21
1308 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
1309
1310 <li>2014-02-28
1311 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
1312 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
1313 blogg</li>
1314
1315 <li>2014-02-28
1316 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
1317 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
1318
1319 </ul>
1320
1321       </div>
1322       <div class="tags">
1323
1324
1325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1326
1327
1328       </div>
1329     </div>
1330     <div class="padding"></div>
1331
1332     <div class="entry">
1333       <div class="title">
1334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
1335       </div>
1336       <div class="date">
1337         10th December 2013
1338       </div>
1339       <div class="body">
1340         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1341 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
1342 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
1343 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1344 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1345 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1346 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
1347
1348 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1349 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1350 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1351 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1352 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1353 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1354 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
1355 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1356 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1357 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
1358
1359 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1360 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1361 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1362 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
1363 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
1364 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
1365 (at) nuug.no</a> og stikk innom
1366 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
1367 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
1368 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1369 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1370 likevel.</p>
1371
1372       </div>
1373       <div class="tags">
1374
1375
1376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1377
1378
1379       </div>
1380     </div>
1381     <div class="padding"></div>
1382
1383     <div class="entry">
1384       <div class="title">
1385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
1386       </div>
1387       <div class="date">
1388         26th November 2013
1389       </div>
1390       <div class="body">
1391         <p>Jeg
1392 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
1393 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
1394 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
1395 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1396 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1397 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1398 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1399 til de oppslagene som kom i mai.</p>
1400
1401 <ul>
1402
1403 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
1404
1405 <li>2013-11-25
1406   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
1407   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
1408
1409 <li>2013-11-25
1410   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
1411   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
1412
1413 <li>2013-11-25
1414   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
1415   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
1416
1417 <li>2013-05-29
1418   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1419   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1420
1421 <li>2013-05-23
1422   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1423   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1424
1425 <li>2013-05-22
1426   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1427   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1428
1429 <li>2013-05-15
1430   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1431   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1432
1433 </ul>
1434
1435 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1436 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1437 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1438 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1439 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1440 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
1441 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1442 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1443 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1444 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1445 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1446 med universitetet.</p>
1447
1448 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1449 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1450 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1451 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1452 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1453 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1454 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1455 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
1456 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
1457
1458 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
1459 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
1460 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1461 personer som har signert.</p>
1462
1463       </div>
1464       <div class="tags">
1465
1466
1467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1468
1469
1470       </div>
1471     </div>
1472     <div class="padding"></div>
1473
1474     <div class="entry">
1475       <div class="title">
1476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
1477       </div>
1478       <div class="date">
1479         22nd November 2013
1480       </div>
1481       <div class="body">
1482         <p>I fjor sommer lagde jeg en
1483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
1484 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
1485 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1486 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1487 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1488 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1489 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1490 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1491 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1492 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1493 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1494 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
1495 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1496 prioritert med det første. </p>
1497
1498 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1499 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1500 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1501 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1502 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
1503 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1504 "query in SQL":</p>
1505
1506 <p><pre>
1507 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1508        publishdate as pubDate from 'swdata'
1509    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
1510    order by seq desc limit 20
1511 </pre></p>
1512
1513 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1514 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1515 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1516 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1517 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1518 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1519 oftere enn en gang hver dag.</p>
1520
1521 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1522 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1523 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
1524 søkeordet
1525 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
1526 programvare</a>"
1527 og søkeordet
1528 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
1529 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1530 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1531 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1532 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
1533
1534       </div>
1535       <div class="tags">
1536
1537
1538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1539
1540
1541       </div>
1542     </div>
1543     <div class="padding"></div>
1544
1545     <div class="entry">
1546       <div class="title">
1547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
1548       </div>
1549       <div class="date">
1550         26th October 2013
1551       </div>
1552       <div class="body">
1553         <p>De siste måneders eksponering av
1554 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
1555 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1556 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1557 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1558 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1559 påvirke dem.</p>
1560
1561 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1562 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
1563 forsåvidt også
1564 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
1565 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1566 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1567 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1568 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1569 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
1570 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1571 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1572 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1573 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1574 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1575 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1576 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1577 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1578 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1579 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1580 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1581 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1582 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1583 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1584 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
1585
1586 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1587 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1588 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1589 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1590 over.</p>
1591
1592       </div>
1593       <div class="tags">
1594
1595
1596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1597
1598
1599       </div>
1600     </div>
1601     <div class="padding"></div>
1602
1603     <div class="entry">
1604       <div class="title">
1605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
1606       </div>
1607       <div class="date">
1608          8th September 2013
1609       </div>
1610       <div class="body">
1611         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1612 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1613 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1614 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1615 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1616 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1617 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1618 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
1619 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1620 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1621 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1622 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1623 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1624 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1625 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1626 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1627 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1628 Se mer på
1629 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
1630 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
1631
1632 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1633 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1634 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1635 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1636 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1637 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1638 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1639 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1640 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1641 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1642 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1643 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
1644
1645 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1646 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1647 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1648 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1649 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1650 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1651 basert på informasjon fra mine venner i
1652 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
1653 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
1654 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
1655
1656 <style type="text/css">
1657 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1658 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1659 .ukjent { }
1660 </style>
1661
1662 <table>
1663 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1664
1665 <tr class="for"><td>1.</td>
1666 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
1667 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1668
1669 <tr class="mot"><td>2.</td>
1670 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
1671 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
1672
1673 <tr class="mot"><td>3.</td>
1674 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
1675 <td>Stemte mot DLD</td>
1676
1677 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
1678 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
1679 <td>Ikke til stede</td></tr>
1680
1681 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
1682 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
1683 <td>Ikke til stede</td></tr>
1684
1685 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
1686 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
1687 <td>Ikke til stede</td></tr>
1688
1689 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
1690 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
1691 <td>Ikke til stede</td></tr>
1692
1693 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
1694 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
1695 <td>Ikke til stede</td></tr>
1696
1697 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
1698 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
1699 <td>Ikke til stede</td></tr>
1700
1701 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
1702 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
1703 <td>Ikke til stede</td></tr>
1704
1705 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
1706 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
1707 <td>Ikke til stede</td></tr>
1708
1709 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
1710 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
1711 <td>Ikke til stede</td></tr>
1712
1713 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
1714 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
1715 <td>Ikke til stede</td></tr>
1716
1717 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
1718 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
1719 <td>Ikke til stede</td></tr>
1720
1721 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
1722 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
1723 <td>Ikke til stede</td></tr>
1724
1725 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
1726 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
1727 <td>Ikke til stede</td></tr>
1728
1729 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
1730 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
1731 <td>Ikke til stede</td></tr>
1732
1733 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
1734 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
1735 <td>Ikke til stede</td></tr>
1736
1737 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
1738 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
1739 <td>Ikke til stede</td></tr>
1740
1741 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
1742 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
1743 <td>Ikke til stede</td></tr>
1744
1745 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
1746 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
1747 <td>Ikke til stede</td></tr>
1748
1749 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
1750 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
1751 <td>Ikke til stede</td></tr>
1752
1753 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
1754 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
1755 <td>Ikke til stede</td></tr>
1756
1757 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
1758 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
1759 <td>Ikke til stede</td></tr>
1760
1761 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
1762 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
1763 <td>Ikke til stede</td></tr>
1764
1765 </table>
1766
1767 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
1768
1769 <table>
1770
1771 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
1772
1773 <tr class="for"><td>1.</td>
1774 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
1775 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1776
1777 <tr class="for"><td>2.</td>
1778 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
1779 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1780
1781 <tr class="for"><td> 3.</td>
1782 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
1783 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
1784
1785 <tr class="for"><td> 4.</td>
1786 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
1787 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1788
1789 <tr class="for"><td> 5.</td>
1790 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
1791 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1792
1793 <tr class="for"><td> 6.</td>
1794 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
1795 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1796
1797 <tr class="for"><td> 7.</td>
1798 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
1799 <td>Stemte for DLD</td></tr>
1800
1801 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
1802 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
1803 <td>Ikke til stede</td></tr>
1804
1805 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
1806 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
1807 <td>Ikke til stede</td></tr>
1808
1809 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
1810 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
1811 <td>Ikke til stede</td></tr>
1812
1813 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
1814 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
1815 <td>Ikke til stede</td></tr>
1816
1817 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
1818 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
1819 <td>Ikke til stede</td></tr>
1820
1821 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
1822 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
1823 <td>Ikke til stede</td></tr>
1824
1825 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
1826 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
1827 <td>Ikke til stede</td></tr>
1828
1829 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
1830 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
1831 <td>Ikke til stede</td></tr>
1832
1833 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
1834 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
1835 <td>Ikke til stede</td></tr>
1836
1837 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
1838 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
1839 <td>Ikke til stede</td></tr>
1840
1841 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
1842 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
1843 <td>Ikke til stede</td></tr>
1844
1845 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
1846 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
1847 <td>Ikke til stede</td></tr>
1848
1849 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
1850 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
1851 <td>Ikke til stede</td></tr>
1852
1853 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
1854 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
1855 <td>Ikke til stede</td></tr>
1856
1857 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
1858 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
1859 <td>Ikke til stede</td></tr>
1860
1861 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
1862 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
1863 <td>Ikke til stede</td></tr>
1864
1865 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
1866 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
1867 <td>Ikke til stede</td></tr>
1868
1869 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
1870 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
1871 <td>Ikke til stede</td></tr>
1872
1873 </table>
1874
1875 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
1876 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
1877 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
1878 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
1879 hatt så langt.</p>
1880
1881
1882       </div>
1883       <div class="tags">
1884
1885
1886         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
1887
1888
1889       </div>
1890     </div>
1891     <div class="padding"></div>
1892
1893     <div class="entry">
1894       <div class="title">
1895         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
1896       </div>
1897       <div class="date">
1898          3rd June 2013
1899       </div>
1900       <div class="body">
1901         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
1902 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1903 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1904 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1905 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1906 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1907 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1908 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
1909 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1910 personer har signert.  Prosjektet
1911 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
1912 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
1913 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1914 prosjektet
1915 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
1916 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
1917
1918 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1919 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
1920
1921 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
1922 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
1923
1924 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1925 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1926 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1927 tjent med å selv
1928 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
1929 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
1930
1931 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1932 fått med meg:</p>
1933
1934 <ul>
1935
1936 <li>2013-05-29
1937   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
1938   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
1939
1940 <li>2013-05-23
1941   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
1942   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
1943
1944
1945 <li>2013-05-22
1946   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
1947   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
1948
1949
1950 <li>2013-05-15
1951   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
1952   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
1953
1954 </ul>
1955
1956
1957
1958       </div>
1959       <div class="tags">
1960
1961
1962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1963
1964
1965       </div>
1966     </div>
1967     <div class="padding"></div>
1968
1969     <div class="entry">
1970       <div class="title">
1971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
1972       </div>
1973       <div class="date">
1974         24th May 2013
1975       </div>
1976       <div class="body">
1977         <p>En ting
1978 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
1979 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1980 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
1981 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1982 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1983 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
1984 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1985 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1986 om et intervju.</p>
1987
1988 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1989
1990 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1991 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1992 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1993 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1994 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1995 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1996 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1997 av store systemer.</p>
1998
1999 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2000
2001 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2002 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2003 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2004 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2005 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2006 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
2007 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2008 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2009 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2010 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2011 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2012 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2013 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2014 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2015 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2016 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2017 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
2018 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2019 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2020 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2021 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2022 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2023 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2024 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2025 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2026 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2027 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2028 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2029 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2030 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2031
2032 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2033 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2034 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2035 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2036 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
2037
2038 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2039 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2040 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2041 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2042 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
2043 dette.</p>
2044
2045 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2046
2047 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2048 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2049 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2050 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2051 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2052 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2053 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2054 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2055 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2056 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
2057
2058 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2059
2060 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2061 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2062 like stor grad som for eksempel
2063 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
2064 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2065 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2066 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2067 Skolelinux-prosjektet.</p>
2068
2069 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2070
2071 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2072 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
2073 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2074 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2075 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2076 scripts.</p>
2077
2078 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2079 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2080
2081 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2082 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2083 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2084 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2085 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2086 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2087 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2088 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2089 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2090 betraktelig.</p>
2091
2092       </div>
2093       <div class="tags">
2094
2095
2096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2097
2098
2099       </div>
2100     </div>
2101     <div class="padding"></div>
2102
2103     <div class="entry">
2104       <div class="title">
2105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
2106       </div>
2107       <div class="date">
2108         10th May 2013
2109       </div>
2110       <div class="body">
2111         <p>I fjor sommer ble jeg
2112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
2113 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2114 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
2115 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2116 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2117 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2118 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2119 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2120 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
2121 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2122 der jeg fant notatet som
2123 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
2124 2013/1023</a>.</p>
2125
2126 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2127 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2128 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2129 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2130 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
2131
2132       </div>
2133       <div class="tags">
2134
2135
2136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2137
2138
2139       </div>
2140     </div>
2141     <div class="padding"></div>
2142
2143     <div class="entry">
2144       <div class="title">
2145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
2146       </div>
2147       <div class="date">
2148          1st May 2013
2149       </div>
2150       <div class="body">
2151         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2152 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2153 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
2154 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
2155 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
2156
2157 <blockquote>
2158
2159 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
2160
2161 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
2162
2163 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
2164
2165 <p><em>Idéen</em>
2166
2167 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2168 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2169 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2170 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
2171
2172 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2173 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2174 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2175 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2176 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2177 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2178 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2179 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2180 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2181 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2182 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2183 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2184 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2185 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
2186
2187 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2188 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2189 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
2190
2191 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
2192
2193 <ul>
2194 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
2195 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
2196 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
2197 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
2198 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
2199 </ul>
2200
2201 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
2202
2203 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2204 av tannlege.</p>
2205
2206 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2207 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
2208
2209 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2210 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
2211 kriterium.</p>
2212
2213 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2214 brukere</em></p>
2215
2216 <ul>
2217 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
2218 <li>Familier med en travel hverdag</li>
2219 </ul>
2220
2221 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
2222
2223 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2224 samfunnsutfordringer</em></p>
2225
2226 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
2227
2228 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
2229
2230 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2231 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2232 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2233 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2234 hjemme eller jobb.</p>
2235
2236 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
2237
2238 <p><em>Datasett brukt</em></p>
2239
2240 <ul>
2241
2242 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
2243 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2244 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
2245
2246 <li>Kartdata,
2247 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
2248 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
2249
2250 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
2251 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2252 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
2253
2254 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
2255 (data om statens satser for biltransport)</li>
2256
2257 <li>Kollektivtrafikkkart,
2258 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
2259
2260 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
2261 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
2262
2263 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
2264 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
2265 </ul>
2266
2267 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
2268
2269 <ul>
2270 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
2271 </ul>
2272
2273 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
2274 <ul>
2275 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
2276 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
2277 <li>Kartbilder, kartdata</li>
2278 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
2279 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
2280 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
2281 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
2282 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
2283 </ul>
2284
2285 <p><strong>Kategori: </strong></p>
2286 <ul>
2287 <li>Arbeid og velferd</li>
2288 <li>Forbruker</li>
2289 <li>Økonomi</li>
2290 </ul>
2291
2292 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
2293
2294 <p>Hele landet</p>
2295
2296 </blockquote>
2297
2298 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2299 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
2300 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2301 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2302 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2303 hjemmebanen.</p>
2304
2305       </div>
2306       <div class="tags">
2307
2308
2309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2310
2311
2312       </div>
2313     </div>
2314     <div class="padding"></div>
2315
2316     <div class="entry">
2317       <div class="title">
2318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
2319       </div>
2320       <div class="date">
2321         22nd April 2013
2322       </div>
2323       <div class="body">
2324         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
2325 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2326 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
2327 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2328 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2329 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2330 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
2331 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
2332 følgende formulering fra finansministeren:</p>
2333
2334 <p><blockquote>
2335 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2336 at transaksjonene er anonyme.»
2337 </blockquote></p>
2338
2339 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2340 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2341 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2342 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2343 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2344 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2345 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
2346 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
2347
2348 <p><blockquote>
2349 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2350 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
2351 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2352 </blockquote></p>
2353
2354 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2355 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2356 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2357 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2358 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2359 adressen
2360 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
2361 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2362 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2363 lyset.</p>
2364
2365 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2366 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2367 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2368 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2369 planer om en slik minibank (fra
2370 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
2371 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
2372
2373 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2374 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2375 adresse
2376 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
2377
2378       </div>
2379       <div class="tags">
2380
2381
2382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2383
2384
2385       </div>
2386     </div>
2387     <div class="padding"></div>
2388
2389     <div class="entry">
2390       <div class="title">
2391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2392       </div>
2393       <div class="date">
2394          9th April 2013
2395       </div>
2396       <div class="body">
2397         <p>For cirka en måned siden
2398 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2399 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2400 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2401 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2402 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2403 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2404
2405 <ul>
2406
2407 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2408
2409 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2410
2411 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2412
2413 </ul>
2414
2415 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2416 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2417 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2418 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2419 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2420 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2421 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2422
2423 <ul>
2424
2425 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2426
2427 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2428
2429 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2430
2431 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2432
2433 </ul>
2434
2435 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2436 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2437 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2438 fra katalogen.</p>
2439
2440       </div>
2441       <div class="tags">
2442
2443
2444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2445
2446
2447       </div>
2448     </div>
2449     <div class="padding"></div>
2450
2451     <div class="entry">
2452       <div class="title">
2453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
2454       </div>
2455       <div class="date">
2456          7th April 2013
2457       </div>
2458       <div class="body">
2459         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
2460 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
2461 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2462 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2463 eksempel at
2464 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
2465 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
2466 jeg å lese
2467 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
2468 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2469 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
2470
2471 <p><blockquote>
2472 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2473 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2474 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2475 </blockquote></p>
2476
2477 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2478 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2479 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2480 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2481 dermed ikke ser øya. :)</p>
2482
2483 <p>I følge
2484 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
2485 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2486 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2487 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2488 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
2489
2490 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2491 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2492 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
2493 Creative Commons-lisens.</p>
2494
2495       </div>
2496       <div class="tags">
2497
2498
2499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2500
2501
2502       </div>
2503     </div>
2504     <div class="padding"></div>
2505
2506     <div class="entry">
2507       <div class="title">
2508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
2509       </div>
2510       <div class="date">
2511         27th March 2013
2512       </div>
2513       <div class="body">
2514         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2515 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
2516 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2517 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
2518
2519 <p><blockquote>
2520
2521 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
2522
2523 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2524 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
2525
2526 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2527 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2528 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2529 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2530 samme år.</p>
2531
2532 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2533 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2534 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2535 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
2536
2537 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
2538 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2539 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2540 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2541 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2542 liker..."</p>
2543
2544 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2545 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2546 tankekors.</p>
2547
2548 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2549 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2550 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
2551
2552 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2553 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2554 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2555 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2556 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2557 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2558 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2559 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2560 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2561 lovlig vis.</p>
2562
2563 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2564 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2565 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2566 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2567 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2568 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2569 til dette.</p>
2570
2571 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2572 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2573 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2574 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2575 individets frihet og integritet.</p>
2576
2577 <p>Du finner novellen her:
2578 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
2579
2580 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2581 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2582 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2583 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
2584
2585 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
2586
2587 <p>Thomas Gramstad
2588 <br>thomas@efn.no
2589 <br>4817 6875</p>
2590
2591 <hr>
2592
2593 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2594 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2595 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2596 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2597 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
2598
2599 </blockquote></p>
2600
2601 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2602 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2603 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2604 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2605 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2606 kommersiell bruk.</p>
2607
2608       </div>
2609       <div class="tags">
2610
2611
2612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2613
2614
2615       </div>
2616     </div>
2617     <div class="padding"></div>
2618
2619     <div class="entry">
2620       <div class="title">
2621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2622       </div>
2623       <div class="date">
2624         18th March 2013
2625       </div>
2626       <div class="body">
2627         <p>I
2628 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2629 høring</a> om
2630 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2631 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2632 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2633 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2634 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2635 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2636 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2637 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2638 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2639 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2640 dokument
2641 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2642 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2643 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2644
2645 <p><blockquote>
2646 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2647 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2648 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2649 </blockquote></p>
2650
2651 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2652 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2653 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2654 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2655 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2656 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2657 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2658 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2659 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2660 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2662 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2663 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2664 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2665 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2666 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2667 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2668
2669 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2670 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2671 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2672 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2673 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2674
2675 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2676 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2677 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2678 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2679 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2680 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2681 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2682 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2683 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2684 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2685 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2686
2687       </div>
2688       <div class="tags">
2689
2690
2691         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2692
2693
2694       </div>
2695     </div>
2696     <div class="padding"></div>
2697
2698     <div class="entry">
2699       <div class="title">
2700         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
2701       </div>
2702       <div class="date">
2703         13th March 2013
2704       </div>
2705       <div class="body">
2706         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2707 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
2708 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
2709 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2710 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2711 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2712 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
2713 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2714 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2715 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
2716 med Erik</a>.</p>
2717
2718 <p><blockquote>
2719 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
2720
2721 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2722 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2723 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2724 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2725 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2726 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2727 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2728 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2729 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
2730
2731 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2732 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2733 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2734 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2735 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2736 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2737 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2738 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2739 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2740 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
2741 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2742 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
2743 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2744 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2745 avviklingen av deres innslag.</p>
2746
2747 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2748 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2749 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2750 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2751 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2752 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2753 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2754 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2755 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2756 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2757 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2758 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2759 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2760 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2761 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2762 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2763 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2764 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2765 mobile enheter og hybrid TV.</p>
2766
2767 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2768 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2769 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2770 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
2771
2772 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2773 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2774 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2775 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
2776
2777 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2778 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2779 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2780 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2781 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
2782 og
2783 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
2784 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2785 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
2786
2787 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2788 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2789 dagsaktuelt innhold.</p>
2790
2791 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2792 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2793 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2794 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2795 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2796 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2797 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
2798
2799 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2800 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2801 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2802 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2803 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2804 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2805 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2806 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2807 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2808 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2809 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2810 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
2811
2812 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2813 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2814 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2815 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
2816
2817 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2818 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2819 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
2820
2821 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
2822 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
2823 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
2824 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
2825 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
2826 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
2827 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
2828
2829 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
2830 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
2831 utviklere er i kopifeltet).</p>
2832
2833 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
2834 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
2835 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
2836 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
2837 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
2838 søknad/spons innen det.</p>
2839
2840 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
2841 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
2842 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
2843
2844 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
2845
2846 <p>Med vennlig hilsen
2847 <br>Styret i Frikanalen</p>
2848 </blockquote></p>
2849
2850 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
2851 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
2852 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
2853 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
2854 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
2855 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
2856 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
2857 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
2858
2859 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
2860 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
2861 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
2862 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
2863
2864       </div>
2865       <div class="tags">
2866
2867
2868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2869
2870
2871       </div>
2872     </div>
2873     <div class="padding"></div>
2874
2875     <div class="entry">
2876       <div class="title">
2877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
2878       </div>
2879       <div class="date">
2880         10th March 2013
2881       </div>
2882       <div class="body">
2883         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
2884 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
2885 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
2886 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
2887 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
2888 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
2889 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
2890
2891 <ul>
2892
2893   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
2894     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
2895
2896   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
2897     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
2898     (2012-03-12)</li>
2899
2900 </ul>
2901
2902 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
2903 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
2904 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
2905 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
2906 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
2907 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
2908 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
2909 over mange år i Norge.  </p>
2910
2911       </div>
2912       <div class="tags">
2913
2914
2915         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2916
2917
2918       </div>
2919     </div>
2920     <div class="padding"></div>
2921
2922     <div class="entry">
2923       <div class="title">
2924         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
2925       </div>
2926       <div class="date">
2927         22nd February 2013
2928       </div>
2929       <div class="body">
2930         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
2931 samlet et nytt intervju med en av folkene i
2932 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
2933 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
2934 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
2935
2936 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2937
2938 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
2939 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
2940 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
2941 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
2942 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
2943 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
2944 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
2945 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
2946 har eg hatt i forbindelse med drifting av
2947 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
2948 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
2949 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
2950 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
2951
2952 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2953
2954 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
2955 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
2956 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
2957 interesse for prosjektet.</p>
2958
2959 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2960
2961 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
2962 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
2963 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
2964 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
2965 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
2966 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
2967 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
2968 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
2969
2970 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2971
2972 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
2973 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
2974 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
2975 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
2976 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
2977 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
2978 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
2979
2980 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2981
2982 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
2983 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
2984 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
2985
2986 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2987 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2988
2989 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
2990 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
2991 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
2992 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
2993 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
2994 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
2995 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
2996 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
2997 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
2998 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
2999 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
3000 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3001 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3002 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3003 mot desse fagsystema.</p>
3004
3005 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3006 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3007 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
3008
3009       </div>
3010       <div class="tags">
3011
3012
3013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3014
3015
3016       </div>
3017     </div>
3018     <div class="padding"></div>
3019
3020     <div class="entry">
3021       <div class="title">
3022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
3023       </div>
3024       <div class="date">
3025         11th February 2013
3026       </div>
3027       <div class="body">
3028         <p>For et halvt år siden
3029 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
3030 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
3031 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
3032 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
3033 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3034 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3035 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
3036 anbud publisert hver måned</a>:</p>
3037
3038 <p><table border="1">
3039 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
3040 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
3041 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
3042 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
3043 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
3044 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
3045 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
3046 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
3047 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
3048 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
3049 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
3050 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
3051 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
3052 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
3053 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
3054 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
3055 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
3056 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
3057 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
3058 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
3059 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
3060 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
3061 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
3062 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
3063 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
3064 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
3065 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
3066 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
3067 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
3068 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
3069 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
3070 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
3071 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
3072 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
3073 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
3074 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
3075 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
3076 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
3077 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
3078 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
3079 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
3080 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
3081 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
3082 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
3083 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
3084 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
3085 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
3086 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
3087 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
3088 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
3089 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
3090 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
3091 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
3092 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
3093 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
3094 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
3095 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
3096 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
3097 </table></p>
3098
3099 <p>Her er tilsvarende
3100 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
3101 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
3102
3103 <table border="1">
3104 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
3105 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
3106 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
3107 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
3108 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
3109 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
3110 </table></p>
3111
3112 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3113 lenken for oppdaterte tall.</p>
3114
3115       </div>
3116       <div class="tags">
3117
3118
3119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3120
3121
3122       </div>
3123     </div>
3124     <div class="padding"></div>
3125
3126     <div class="entry">
3127       <div class="title">
3128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
3129       </div>
3130       <div class="date">
3131          9th February 2013
3132       </div>
3133       <div class="body">
3134         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3135 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3136 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3137 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3138 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
3139
3140 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3141 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3142 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
3143 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3144 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
3145 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3146 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3147 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
3148
3149 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3150 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3151 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3152 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3153 Personvern</a>.</p>
3154
3155       </div>
3156       <div class="tags">
3157
3158
3159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3160
3161
3162       </div>
3163     </div>
3164     <div class="padding"></div>
3165
3166     <div class="entry">
3167       <div class="title">
3168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
3169       </div>
3170       <div class="date">
3171          4th February 2013
3172       </div>
3173       <div class="body">
3174         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3175 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
3176 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3177 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3178 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3179 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3180 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3181 befolkningen.</p>
3182
3183 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
3184 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3185 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
3186 og
3187 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
3188 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3189 stoppe loven ble
3190 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
3191 2012-12-06</a> (se også
3192 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
3193 Ord</a>).</p>
3194
3195 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3196 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3197 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3198 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3199 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3200 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3201 tredje votering.</p>
3202
3203 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3204 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
3205 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
3206 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
3207 Personvern</a>.</p>
3208
3209 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
3210 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3211 voteringsdata for 2010-2011.</p>
3212
3213       </div>
3214       <div class="tags">
3215
3216
3217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3218
3219
3220       </div>
3221     </div>
3222     <div class="padding"></div>
3223
3224     <div class="entry">
3225       <div class="title">
3226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
3227       </div>
3228       <div class="date">
3229          1st January 2013
3230       </div>
3231       <div class="body">
3232         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3233 siste måneden.</p>
3234
3235 <ul>
3236
3237 <li>2012-12-07
3238   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
3239   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
3240   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3241   Norge de siste månedene.</li>
3242
3243 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3244   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3245   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3246   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3247   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3248   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3249   håper protestene brer om seg.
3250
3251   <ul>
3252
3253   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
3254     blottlegger helseopplysninger</a></li>
3255
3256   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
3257     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
3258
3259   <li>2012-12-07
3260     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
3261     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
3262     holdningen til de som lager BankID.</li>
3263
3264   <li>2012-12-08
3265     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
3266       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
3267
3268   </ul>
3269
3270 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
3271
3272 <li>2012-12-11
3273   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
3274
3275 <li>2012-12-21
3276   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
3277   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3278   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
3279
3280 <li>2012-05-03
3281   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
3282   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
3283   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3284   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3285   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
3286
3287 <li>2012-12-14
3288   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
3289   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
3290
3291 <li>2012-12-18
3292   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
3293   krise av gangen, takk!</a>
3294
3295
3296 <li>2012-12-17
3297   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
3298   Et mangehodet monster</a></li>
3299
3300 <li>2011-01-12
3301   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
3302   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3303   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
3304
3305
3306 <li>2012-12-19
3307   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
3308   er barnefamilier fattige?</a></li>
3309
3310 <li>2012-12-25
3311   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
3312   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
3313   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
3314
3315 <li>2009-05-04
3316   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
3317   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3318   Olav Torvund.</li>
3319
3320 </ul>
3321
3322 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
3323
3324       </div>
3325       <div class="tags">
3326
3327
3328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3329
3330
3331       </div>
3332     </div>
3333     <div class="padding"></div>
3334
3335     <div class="entry">
3336       <div class="title">
3337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
3338       </div>
3339       <div class="date">
3340         19th December 2012
3341       </div>
3342       <div class="body">
3343         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3344 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
3345 er referert på følgende:</p>
3346
3347 <blockquote>
3348 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3349 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3350 </blockquote>
3351
3352 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3353 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3354 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3355 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
3356 til Piratpartiet</a>:</p>
3357
3358 <blockquote>
3359 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
3360
3361 <table border="1">
3362 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
3363 programvarepatenter</td></tr>
3364
3365 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3366 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3367 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3368 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3369 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3370 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3371 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3372 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3373 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
3374 </table>
3375 </blockquote>
3376
3377 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3378 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3379 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
3380 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
3381 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3382 skriver han følgende:</p>
3383
3384 <blockquote>
3385 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3386 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3387 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3388 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3389 </blockquote>
3390
3391 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3392 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3393 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3394 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3395 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3396 partiet stiller til valg.</p>
3397
3398 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3399 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
3400 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3401 med å
3402 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
3403 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3404 korrekturlesing.</p>
3405
3406 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
3407 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
3408 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3409 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
3410
3411 <blockquote>
3412 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3413 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3414 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3415 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3416 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3417 imot enhver reform.
3418 </blockquote>
3419
3420 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
3421 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3422 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3423 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
3424 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3425 misforståelse.</p>
3426
3427       </div>
3428       <div class="tags">
3429
3430
3431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3432
3433
3434       </div>
3435     </div>
3436     <div class="padding"></div>
3437
3438     <div class="entry">
3439       <div class="title">
3440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
3441       </div>
3442       <div class="date">
3443         11th December 2012
3444       </div>
3445       <div class="body">
3446         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3447 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
3448 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3449 (av 429 kommuner).  Siden
3450 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
3451 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3452 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3453 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3454 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3455 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3456 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3457 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3458 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3459 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3460 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3461 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3462 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3463
3464 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3465 brukere av FiksGataMi?  Se
3466 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3467 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3468
3469 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3470 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3471
3472       </div>
3473       <div class="tags">
3474
3475
3476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3477
3478
3479       </div>
3480     </div>
3481     <div class="padding"></div>
3482
3483     <div class="entry">
3484       <div class="title">
3485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
3486       </div>
3487       <div class="date">
3488         28th November 2012
3489       </div>
3490       <div class="body">
3491         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3492 jeg har hatt glede av å lese.</p>
3493
3494 <p><ul>
3495
3496 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
3497 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
3498 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3499 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
3500
3501 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
3502 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
3503 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3504 "ekte navn" for å delta.</li>
3505
3506 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
3507 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3508 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3509 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
3510
3511 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
3512 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
3513 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
3514 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3515
3516 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
3517 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
3518 har spart på sin overgang til Linux.</li>
3519
3520 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
3521 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3522 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3523 kvalitet.</li>
3524
3525 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
3526 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
3527 selvforsynt koloni på Mars.</li>
3528
3529 </ul></p>
3530
3531       </div>
3532       <div class="tags">
3533
3534
3535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3536
3537
3538       </div>
3539     </div>
3540     <div class="padding"></div>
3541
3542     <div class="entry">
3543       <div class="title">
3544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
3545       </div>
3546       <div class="date">
3547         27th November 2012
3548       </div>
3549       <div class="body">
3550         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3551 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
3552 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
3553 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3554 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3555 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3556 artikkelen at</p>
3557
3558 <blockquote>
3559 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3560 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3561 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3562 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3563 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3564 </blockquote>
3565
3566 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3567 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3568 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3569 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3570 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3571 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3572 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3573 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3574 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3575 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3576 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3577 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3578 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3579 (noe de kanskje angret på
3580 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
3581 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
3582 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3583 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3584 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3585 mediehus nå for tiden.</p>
3586
3587 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3588 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3589 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3590 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
3591
3592 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3593 problemstillingen i sin bok
3594 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
3595 kildevern</a> som ble lansert i år og
3596 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
3597 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3598 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3599 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3600 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3601 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3602 mange år nå.</p>
3603
3604       </div>
3605       <div class="tags">
3606
3607
3608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
3609
3610
3611       </div>
3612     </div>
3613     <div class="padding"></div>
3614
3615     <div class="entry">
3616       <div class="title">
3617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
3618       </div>
3619       <div class="date">
3620         21st November 2012
3621       </div>
3622       <div class="body">
3623         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3624 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
3625 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
3626 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3627 beskjed om at min henvendelse har fått
3628 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
3629 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3630 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
3631
3632 <blockquote>
3633 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3634 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
3635 <br>To: Petter Reinholdtsen
3636 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
3637
3638 <p>Hei Petter,</p>
3639
3640 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3641 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3642 reservere seg på denne måten.</p>
3643
3644 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3645 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3646 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3647 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3648 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3649 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
3650
3651 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3652 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3653 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3654 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3655 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3656 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3657 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3658 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
3659
3660 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3661 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3662 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3663 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3664 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3665 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3666 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3667 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3668 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
3669
3670 <p>Mvh
3671 <br>Stig Hornnes
3672 <br>Rådgiver - FAD</p>
3673 </blockquote>
3674
3675 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3676 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3677 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3678 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3679 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3680 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3681 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3682 steg.</p>
3683
3684 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3685 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3686 nøkkel-kryptering, eller
3687 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
3688 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
3689 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
3690 matematikk.org</a>:</p>
3691
3692 <blockquote>
3693 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3694 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3695 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3696 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3697 </blockquote>
3698
3699 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3700 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3701 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3702 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3703 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3704 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3705 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3706 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3707 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3708 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
3709
3710       </div>
3711       <div class="tags">
3712
3713
3714         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3715
3716
3717       </div>
3718     </div>
3719     <div class="padding"></div>
3720
3721     <div class="entry">
3722       <div class="title">
3723         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
3724       </div>
3725       <div class="date">
3726         16th November 2012
3727       </div>
3728       <div class="body">
3729         <p>Onsdag i denne uka annonserte
3730 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
3731 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3732 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3733 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3734 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
3735 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3736 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3737 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
3738
3739 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
3740 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
3741 banker som ikke krever BankID, se
3742 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
3743 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3744 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3745 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3746 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3747 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3748 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3749 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3750 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3751 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
3752
3753 <p>Når en i tillegg fra
3754 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
3755 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3756 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3757 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3758 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3759 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3760 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3761 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
3762
3763 <p><blockquote>
3764 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3765 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3766 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
3767 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
3768
3769 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3770 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3771 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3772 pressemelding[2].</p>
3773
3774 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
3775 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
3776
3777 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3778 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3779 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3780 innlogging med BankID.</p>
3781
3782 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3783 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3784 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3785 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3786 informasjon om meg.</p>
3787
3788 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3789 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3790 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3791 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3792 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3793 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
3794
3795 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
3796
3797 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3798 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3799 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
3800 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3801 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
3802
3803 <p>--
3804 <br>Vennlig hilsen
3805 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3806 </blockquote>
3807
3808 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3809 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
3810
3811 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3812 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3813 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3814 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3815 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
3816
3817       </div>
3818       <div class="tags">
3819
3820
3821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3822
3823
3824       </div>
3825     </div>
3826     <div class="padding"></div>
3827
3828     <div class="entry">
3829       <div class="title">
3830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
3831       </div>
3832       <div class="date">
3833         11th November 2012
3834       </div>
3835       <div class="body">
3836         <p>Leste nettopp
3837 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
3838 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3839 fingeravtrykksløsningen de lager:
3840
3841 <blockquote>
3842 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3843 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3844 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3845 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3846 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3847 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3848 </blockquote>
3849
3850 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3851 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3852 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3853 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3854 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3855 som har testet, f.eks.
3856 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
3857 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3858 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3859 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3860 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3861 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
3862 Arabiske Emirater</a> av at
3863 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
3864 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
3865 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3866 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3867 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3868 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
3869
3870 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3871 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3872 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
3873
3874       </div>
3875       <div class="tags">
3876
3877
3878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
3879
3880
3881       </div>
3882     </div>
3883     <div class="padding"></div>
3884
3885     <div class="entry">
3886       <div class="title">
3887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3888       </div>
3889       <div class="date">
3890          5th November 2012
3891       </div>
3892       <div class="body">
3893         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3894
3895 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3896 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
3897 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3898 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3899 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3900 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3901 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3902 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3903 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3904 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3905 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3906 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3907 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3908 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3909 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
3910
3911 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3912 brukere av FiksGataMi?  Se
3913 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
3914 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
3915
3916 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3917 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3918
3919       </div>
3920       <div class="tags">
3921
3922
3923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3924
3925
3926       </div>
3927     </div>
3928     <div class="padding"></div>
3929
3930     <div class="entry">
3931       <div class="title">
3932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
3933       </div>
3934       <div class="date">
3935          2nd November 2012
3936       </div>
3937       <div class="body">
3938         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
3939 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
3940 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
3941 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
3942 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3943 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3944 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3945 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3946 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3947 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3948 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3949 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3950 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3951 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3952 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3953 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3954 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3955 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3956 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3957 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3958 kanalens begrensede midler.</p>
3959
3960 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3961 til Frikanalen.  Mens det i
3962 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
3963 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
3964
3965 <blockquote>
3966
3967 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3968 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3969 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3970 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3971 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3972 i forbindelse med valg.
3973
3974 </blockquote>
3975
3976 <p>Så har kulturdepartementet
3977 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
3978 all støtte for 2013</a>:</p>
3979
3980 <blockquote>
3981
3982 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
3983 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
3984
3985 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3986 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3987 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3988 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
3989
3990 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3991 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3992 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3993 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
3994
3995 </blockquote>
3996
3997 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3998 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3999 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
4000 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
4001
4002 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4003 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4004 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
4005 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4006 annet om «åpne kanaler»:</p>
4007
4008 <blockquote>
4009
4010 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4011 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4012 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4013 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4014 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4015 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4016 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4017 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4018 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4019 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4020 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4021 </blockquote>
4022
4023 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4024 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4025 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
4026 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4027 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4028 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
4029
4030       </div>
4031       <div class="tags">
4032
4033
4034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4035
4036
4037       </div>
4038     </div>
4039     <div class="padding"></div>
4040
4041     <div class="entry">
4042       <div class="title">
4043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
4044       </div>
4045       <div class="date">
4046         17th October 2012
4047       </div>
4048       <div class="body">
4049         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
4050
4051 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4052 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
4053 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
4054 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4055 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4056 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4057 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4058 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4059 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4060 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4061 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4062 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4063 liste og kart er tilgjengelig fra
4064 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
4065 wiki</a>.
4066
4067 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4068 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
4069
4070       </div>
4071       <div class="tags">
4072
4073
4074         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4075
4076
4077       </div>
4078     </div>
4079     <div class="padding"></div>
4080
4081     <div class="entry">
4082       <div class="title">
4083         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
4084       </div>
4085       <div class="date">
4086         17th October 2012
4087       </div>
4088       <div class="body">
4089         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4090 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4091 avsnitt nummer to i
4092 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
4093 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4094 Avsnittet lyder slik:
4095
4096 <blockquote>
4097
4098 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4099 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4100 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4101 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4102 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4103 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4104 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4105 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4106 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4107 skal håndteres og vil avgjøres.»
4108
4109 </blockquote>
4110
4111 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4112 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4113 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4114 Norge).</p>
4115
4116 <blockquote>
4117 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4118 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4119 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4120 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4121 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4122 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4123 </blockquote>
4124
4125 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4126 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4127 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4128 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4129 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4130 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4131 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4132 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4133 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4134 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4135 sine kunder.</p>
4136
4137 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
4138 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
4139 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
4140 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
4141 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4142 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4143 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
4144 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4145 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
4146 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4147 dette.</p>
4148
4149       </div>
4150       <div class="tags">
4151
4152
4153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4154
4155
4156       </div>
4157     </div>
4158     <div class="padding"></div>
4159
4160     <div class="entry">
4161       <div class="title">
4162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
4163       </div>
4164       <div class="date">
4165         16th October 2012
4166       </div>
4167       <div class="body">
4168         <p>NRKs program
4169 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
4170 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4171 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4172 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4173 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4174 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4175 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
4176
4177 <ul>
4178
4179 <li>
4180 2012-10-25
4181 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
4182
4183 <li>2012-10-18
4184 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
4185
4186 <li>2012-10-16
4187 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
4188 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
4189
4190 <li>2012-10-15
4191 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
4192 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
4193
4194 <li>2012-10-14
4195 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
4196
4197 <li>2012-10-12
4198 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
4199 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
4200
4201 <li>2012-10-12
4202 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
4203 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
4204
4205 <li>2012-10-12
4206 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
4207 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
4208
4209 <li>2012-10-12
4210 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
4211 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
4212 skepsis.no blogg</li>
4213
4214 <li>2012-10-12
4215 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
4216
4217 <li>2012-10-09
4218 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
4219 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
4220
4221 <li>2012-10-09
4222 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
4223 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
4224
4225 <li>2012-10-06
4226 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
4227 NRK-program</a> - rb.no</li>
4228
4229 <li>2012-10-05
4230 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
4231 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
4232
4233 <li>2012-10-05
4234 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
4235 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
4236
4237 <li>2012-10-04
4238 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
4239 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
4240
4241 <li>2012-10-04
4242 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
4243 harselas</a> - aftenposten.no</li>
4244
4245 <li>2012-10-03
4246 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
4247 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
4248
4249 <li>2012-10-01
4250 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
4251 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
4252
4253 <li>2012-09-29
4254 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
4255 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
4256
4257 <li>2012-09-27
4258 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
4259
4260 <li>2012-09-27
4261 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
4262 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
4263
4264 <li>2012-09-27
4265 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
4266 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
4267
4268 <li>2012-09-26
4269 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
4270 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
4271
4272 <li>2012-09-24
4273 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
4274 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
4275
4276 <li>2012-09-24
4277 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
4278 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
4279
4280 <li>2012-09-24
4281 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
4282 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
4283
4284 <li>2012-09-22
4285 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4286 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
4287
4288 <li>2012-09-22
4289 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
4290 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
4291
4292 <li>2012-09-21
4293 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
4294
4295 <li>2012-09-17
4296 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
4297 som ironi</a> - nrk.no</li>
4298
4299 <li>2012-09-11
4300 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
4301 på helse</a> - dagbladet.no</li>
4302
4303 <li>2012-09-06
4304 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
4305
4306 <li>2012-09-03
4307 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
4308 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
4309
4310 </ul>
4311
4312 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4313 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4314 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
4315
4316 <p>Jeg er en stor takk skylding til
4317 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
4318 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
4319 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
4320
4321 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4322 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
4323 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
4324
4325 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4326 etter 2012-10-16.</p>
4327
4328       </div>
4329       <div class="tags">
4330
4331
4332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4333
4334
4335       </div>
4336     </div>
4337     <div class="padding"></div>
4338
4339     <div class="entry">
4340       <div class="title">
4341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
4342       </div>
4343       <div class="date">
4344         15th October 2012
4345       </div>
4346       <div class="body">
4347         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4348 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
4349 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4350 til advokater</a>" forteller at</p>
4351
4352 <p><blockquote>
4353 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4354 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4355 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4356 </blockquote></p>
4357
4358 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4359 opplever dette?  I følge NRK måtte
4360 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
4361 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
4362 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4363 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4364 fortelle.</p>
4365
4366       </div>
4367       <div class="tags">
4368
4369
4370         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4371
4372
4373       </div>
4374     </div>
4375     <div class="padding"></div>
4376
4377     <div class="entry">
4378       <div class="title">
4379         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
4380       </div>
4381       <div class="date">
4382         14th October 2012
4383       </div>
4384       <div class="body">
4385         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4386 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4387 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4388 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4389 referert i blant annet
4390 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
4391 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4392 valgkampstøtte.</p>
4393
4394 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4395 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
4396 hos
4397 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
4398 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4399 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4400 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4401 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4402 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4403 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4404 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
4405 forslaget selv...</p>
4406
4407 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
4408 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
4409 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4410 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4411 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
4412 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4413 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4414 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4415 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4416 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
4417 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
4418 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
4419 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
4420 systemet.</p>
4421
4422 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4423 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4424 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4425 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4426 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4427 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4428 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4429 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4430 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4431 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4432 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4433 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4434 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4435 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4436 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4437 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4438 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
4439
4440 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4441 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4442 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4443 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4444 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
4445
4446 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4447 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
4448
4449       </div>
4450       <div class="tags">
4451
4452
4453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
4454
4455
4456       </div>
4457     </div>
4458     <div class="padding"></div>
4459
4460     <div class="entry">
4461       <div class="title">
4462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
4463       </div>
4464       <div class="date">
4465         14th October 2012
4466       </div>
4467       <div class="body">
4468         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4469 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
4470 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4471 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4472 leserinnlegg på nett.</p>
4473
4474 <blockquote>
4475 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
4476 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
4477
4478 <p>Ærede redaktør</p>
4479
4480 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4481 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4482 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4483 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4484 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4485 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4486 billigere skolehverdag.</p>
4487
4488 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4489 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4490 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4491 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4492 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4493 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4494 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4495 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4496 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
4497
4498 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4499 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4500 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4501 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4502 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4503 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4504 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4505 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
4506
4507 <p>Vennlig hilsen
4508 <br>Petter Reinholdtsen
4509 <br>Fri programvareutvikler</p>
4510
4511 <p>Referanser:</p>
4512
4513 <ul>
4514
4515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
4516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
4517
4518 </ul>
4519
4520 </blockquote>
4521
4522 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4523 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
4524
4525       </div>
4526       <div class="tags">
4527
4528
4529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4530
4531
4532       </div>
4533     </div>
4534     <div class="padding"></div>
4535
4536     <div class="entry">
4537       <div class="title">
4538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
4539       </div>
4540       <div class="date">
4541         13th October 2012
4542       </div>
4543       <div class="body">
4544         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
4545 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4546 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4547 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4548 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4549 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
4550
4551 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4552 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4553 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4554 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4555 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4556 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4557 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4558 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
4559
4560 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4561 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
4562
4563 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4564 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
4565 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4566 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
4567 krav!</p>
4568
4569       </div>
4570       <div class="tags">
4571
4572
4573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4574
4575
4576       </div>
4577     </div>
4578     <div class="padding"></div>
4579
4580     <div class="entry">
4581       <div class="title">
4582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
4583       </div>
4584       <div class="date">
4585         11th October 2012
4586       </div>
4587       <div class="body">
4588         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4589 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4590 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4591 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4592 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4593 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4594 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4595 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
4596 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4597 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4598 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4599 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4600 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
4601
4602 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4603 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4604 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4605 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4606 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4607 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4608 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
4609
4610 <p><blockquote>
4611 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4612 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4613 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4614 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
4615 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4616
4617 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4618 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4619 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4620 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4621 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4622 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4623 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4624 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4625 kontanter måtte godtas.</p>
4626
4627 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4628 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4629 kontanter.  Se
4630 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
4631 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
4632
4633 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4634 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4635 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4636 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4637
4638 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4639 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4640 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4641 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4642 jeg slipper å ta saken videre.</p>
4643
4644 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4645
4646 <p>--
4647 <br>Vennlig hilsen
4648 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4649 </blockquote></p>
4650
4651 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4652 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4653 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4654 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4655 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4656 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4657 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4658 raskt første dag etter ferien.</p>
4659
4660 <p><blockquote>
4661 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4662 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4663 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4664 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4665 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4666 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4667 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4668 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
4669
4670 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4671
4672 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4673 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4674 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4675 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4676 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4677 z-strimler og lignende.</p>
4678
4679 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4680
4681 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4682
4683 <p>Svenn Ole Wiik
4684 <br>rådmann</p>
4685 </blockquote></p>
4686
4687 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4688 raskt opp med en klargjøring.</p>
4689
4690 <p><blockquote>
4691 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4692 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4693 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4694 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4695 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
4696 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4697 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4698 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4699 <br>  Ballangen?</p>
4700
4701 <p>[Svenn Ole Wiik]
4702 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
4703
4704 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4705 ferie. :)</p>
4706
4707 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4708 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4709 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4710 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4711 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4712 <br>&gt; z-strimler og lignende.
4713 <br>&gt;
4714 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
4715
4716 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4717 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4718 spurte om.</p>
4719
4720 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4721 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4722 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4723 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4724 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
4725
4726 <p>--
4727 <br>Vennlig hilsen
4728 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4729 </blockquote></p>
4730
4731 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4732 etter at min originale frist var overskredet.</p>
4733
4734 <p><blockquote>
4735 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4736 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4737 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4738 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4739 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
4740 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4741 <br>  ballangen-helseetat.no
4742 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4743 <br>        legevakten i Ballangen</p>
4744
4745 <p>Til Ballangen kommune.</p>
4746
4747 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4748 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
4749
4750 <ol>
4751
4752 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4753     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4754     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
4755
4756 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4757     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4758     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
4759
4760 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4761     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4762     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
4763 </ol>
4764
4765 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4766 purringen.</p>
4767
4768 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4769 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4770 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4771 om.</p>
4772
4773 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4774 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4775 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4776 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4777 ulempe.</p>
4778
4779 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
4780
4781 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4782 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
4783
4784 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4785
4786 <p>--
4787 <br>Vennlig hilsen
4788 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4789 </blockquote></p>
4790
4791 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4792 spurt om.</p>
4793
4794 <p><blockquote>
4795 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4796 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4797 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4798 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4799   hos legevakten i Ballangen</p>
4800
4801 <p>Hei!</p>
4802
4803 <p>Eposten er mottatt.</p>
4804
4805 <p>Mvh
4806 <br>Ballangen kommune
4807 <br>H. Pedersen</p>
4808 </blockquote></p>
4809
4810 <p><blockquote>
4811 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4812 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
4813 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4814 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4815
4816 <p>Hei</p>
4817
4818 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4819 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
4820
4821 <p>Med vennlig hilsen
4822 <br>Svenn Ole Wiik
4823 </blockquote></p>
4824
4825 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4826 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4827 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4828 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4829 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4830 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4831 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4832
4833 <p><blockquote>
4834 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4835 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4836 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4837 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4838 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4839 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4840 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4841 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4842         hos legevakten i Ballangen</p>
4843
4844 <p>Hei</p>
4845
4846 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4847 Madeira.</p>
4848
4849 <p>Så til dine spørsmål:</p>
4850
4851 <ol>
4852
4853 <li>Saksreferansen er 11/71.
4854 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4855 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4856 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4857 imidlertid meget bra.
4858 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4859 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4860 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4861 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4862 forlanger å betale kontant).
4863
4864 </ol>
4865
4866 <p>Med vennlig hilsen,</p>
4867
4868 <p>Svenn Ole Wiik
4869 <br>rådmann</p>
4870 </blockquote></p>
4871
4872 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4873 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
4874
4875 <p><blockquote>
4876 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4877 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4878 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4879 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4880 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
4881 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4882 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4883 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4884 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4885
4886 <p>[Svenn Ole Wiik]
4887 <br>&gt; Hei
4888 <br>&gt;
4889 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4890 <br>&gt;
4891 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
4892 <br>&gt;
4893 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4894 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4895 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4896 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4897 <br>&gt;    meget bra.
4898
4899 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4900 opprinnelige henvendelse.</p>
4901
4902 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4903 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4904 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4905 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4906 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
4907
4908 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4909 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
4910
4911 <p>--
4912 <br>Vennlig hilsen
4913 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4914 </blockquote></p>
4915
4916 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4917 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4918 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4919 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4920 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4921 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4922 sende til postmottaket i kommunen.</p>
4923
4924 <p><blockquote>
4925 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4926 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4927 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4928 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4929
4930 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4931 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
4932
4933 <blockquote>
4934   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4935   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4936   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4937   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4938   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4939   z-strimler og lignende.
4940 </blockquote>
4941
4942 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4943 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4944 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
4945
4946 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
4947
4948 <p>--
4949 <br>Vennlig hilsen
4950 <br>Petter Reinholdtsen
4951 </blockquote></p>
4952
4953 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4954 purring.</p>
4955
4956 <p><blockquote>
4957
4958 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4959 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4960 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4961 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4962
4963 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4964 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4965 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4966 dokumentene?</p>
4967
4968 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
4969
4970 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4971 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
4972
4973 <p>--
4974 <br>Vennlig hilsen
4975 <br>Petter Reinholdtsen
4976 </blockquote></p>
4977
4978 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4979 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
4980
4981 <p><blockquote>
4982 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4983 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4984 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4985 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4986
4987 <p>Hei!</p>
4988
4989 <p>Til orientering:</p>
4990
4991 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
4992
4993 <p>Mvh
4994 <br>Ballangen kommune
4995 <br>H. Pedersen</p>
4996 </blockquote></p>
4997
4998 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4999 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
5000
5001 <p><blockquote>
5002 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
5003 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5004 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5005 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
5006
5007 <p>[H. Pedersen]
5008 <br>&gt; Hei!
5009 <br>&gt;
5010 <br>&gt; Til orientering:
5011 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
5012
5013 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
5014 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
5015
5016 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
5017 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
5018 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
5019 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
5020
5021 <p>--
5022 <br>Vennlig hilsen
5023 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5024 </blockquote></p>
5025
5026 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
5027 henvendelsen lot vente på seg.</p>
5028
5029 <p><blockquote>
5030 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
5031 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5032 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5033 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5034 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
5035         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
5036
5037 <p>Hei!</p>
5038
5039 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
5040
5041 <p>Mvh
5042 <br>H. Pedersen
5043 <br>Ballangen kommune</p>
5044 </blockquote></p>
5045
5046 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
5047 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
5048 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
5049 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
5050 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
5051
5052 <p><blockquote>
5053 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
5054 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5055 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5056 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5057 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
5058
5059 <p>Hei.</p>
5060
5061 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
5062
5063 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
5064 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
5065
5066 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5067 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
5068 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
5069 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
5070 videre nedprioritert.</p>
5071
5072 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5073 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
5074 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
5075 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5076
5077 <p>Med vennlig hilsen</p>
5078
5079 <p>Lillian Sletteng
5080 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5081 </blockquote></p>
5082
5083 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
5084 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
5085
5086 <p><blockquote>
5087 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
5088 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5089 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5090 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
5091 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
5092 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
5093
5094 <p>[Lillian Sletteng]
5095 <br>&gt; Hei.
5096 <br>&gt;
5097 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5098 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5099 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
5100 <br>&gt;
5101 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5102 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5103 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5104 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5105 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
5106 <br>&gt;
5107 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5108 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5109 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5110 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
5111
5112 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5113 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5114 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
5115
5116 <ul>
5117
5118 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5119    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5120    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5121    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5122    skriftlig form.</p>
5123
5124 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5125    rutiner.</li>
5126
5127 </ul>
5128
5129 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5130 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5131 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5132 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5133 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5134 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5135 disse.</p>
5136
5137 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
5138
5139 <ul>
5140
5141 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5142    betaling når den er utarbeidet.</p>
5143
5144 </ul>
5145
5146 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5147 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5148 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5149 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5150 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5151 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5152 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
5153
5154 <p>--
5155 <br>Vennlig hilsen
5156 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5157 </blockquote></p>
5158
5159 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5160 spurt om.</p>
5161
5162 <p><blockquote>
5163 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5164 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5165 <br>To: pere (at) hungry.com
5166 <br>Subject: sak 11/71</p>
5167
5168 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
5169 svar på din henvendelse</a></p>
5170
5171 <p>Med vennlig hilsen</p>
5172
5173 <p>Lillian Sletteng</p>
5174
5175 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
5176 </blockquote></p>
5177
5178 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5179 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
5180 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
5181 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5182 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5183 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5184 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
5185
5186 <p><blockquote>
5187 <p>Hei</p>
5188
5189 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
5190
5191 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5192 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
5193
5194 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5195 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5196 betaling.</p>
5197
5198 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5199 godkjenne dagens rutiner.</p>
5200
5201 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5202 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
5203
5204 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5205 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5206 vedlegg)</p>
5207
5208 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5209 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5210 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
5211
5212 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
5213
5214 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
5215
5216 <p>Med vennlig hilsen</p>
5217
5218 <p>Lillian Sletteng
5219 <br>lærling kontorfag</p>
5220 <hr>
5221 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
5222
5223 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
5224
5225 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5226 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5227 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5228 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5229 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5230 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5231 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5232 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5233 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5234 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5235 skal ikke slås sammen.</p>
5236
5237 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5238 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
5239
5240 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
5241
5242 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5243 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5244 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5245 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5246 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5247 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5248
5249 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
5250
5251 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5252 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5253 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5254 ivaretar de økonomiske.</p>
5255 </blockquote></p>
5256
5257 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5258 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5259 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5260 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5261 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5262 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5263 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5264 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5265 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
5266
5267 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
5268
5269 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5270 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5271 var fortsatt oppslått samme
5272 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
5273 som tidligere.</p>
5274
5275 <p><blockquote>
5276 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5277 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5278 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5279 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5280
5281 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5282 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5283 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
5284
5285 <ul>
5286 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
5287 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
5288    legekontor"
5289 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
5290 </ul>
5291
5292 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5293 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5294 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5295 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5296 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5297 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
5298
5299 <p>--
5300 <br>Vennlig hilsen
5301 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5302 </blockquote></p>
5303
5304 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
5305
5306 <p><blockquote>
5307 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5308 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
5309 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5310 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
5311
5312 <p>Hei!</p>
5313
5314 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
5315 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
5316
5317 Mvh
5318 Ballangen kommune
5319 H: Pedersen
5320 </blockquote></p>
5321
5322 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5323 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5324 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5325 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5326 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5327 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5328 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5329 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
5330
5331 <p><blockquote>
5332 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5333 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5334 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5335 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5336 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5337 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5338 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5339 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5340 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5341 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5342
5343 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5344 kommunens sak 11/71.</p>
5345
5346 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5347 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5348 alle innbyggere.</p>
5349
5350 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5351 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
5352 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
5353 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5354 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5355 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5356 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5357 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5358 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
5359
5360 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5361 sier følgende:</p>
5362 <p><blockquote>
5363   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
5364
5365   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5366   kommunen.</p>
5367
5368   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5369   kontanter brukes.</p>
5370
5371   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
5372 </blockquote></p>
5373
5374 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5375 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5376 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5377 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5378 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5379 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
5380
5381 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5382 kommunen:</p>
5383
5384 <ul>
5385
5386 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5387     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
5388
5389 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5390     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5391     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5392     likhetsprinsippet?</li>
5393
5394 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5395     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5396     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5397     ettermiddagen?</li>
5398
5399 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5400 regi?</li>
5401
5402 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5403     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5404     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
5405     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
5406
5407 </ul>
5408
5409 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5410
5411 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5412   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5413   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5414   til gi svar på mine spørsmål.</p>
5415
5416 <p>--
5417 <br>Vennlig hilsen
5418 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5419 </blockquote></p>
5420
5421 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5422 følge opp med en ny epost.</p>
5423
5424 <p><blockquote>
5425 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5426 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5427 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
5428 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5429 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5430 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5431 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5432 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5433 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5434 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5435
5436 <p>[Petter Reinholdtsen]
5437 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
5438
5439 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5440 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
5441
5442 <p>--
5443 <br>Vennlig hilsen
5444 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5445 </blockquote></p>
5446
5447 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5448 på mine spørsmål.</p>
5449
5450 <p><blockquote>
5451 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5452 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5453 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5454 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5455         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5456
5457 <p>Hei</p>
5458
5459 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5460 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5461 kan.</p>
5462
5463 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5464 fra oss.</p>
5465
5466 <p>Med vennlig hilsen
5467 <br>Anne Lundberg</p>
5468 </blockquote></p>
5469
5470 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5471 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
5472
5473 <p><blockquote>
5474 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5475 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5476 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
5477 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5478 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
5479 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5480 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5481 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5482 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5483 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5484         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5485
5486 <p>[Anne Lundberg]
5487 <br>&gt; Hei
5488 <br>&gt;
5489 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5490 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5491 <br>&gt; kan.
5492 <br>&gt;
5493 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5494 <br>&gt; fra oss.
5495 <br>&gt;
5496 <br>&gt; Med vennlig hilsen
5497 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
5498
5499 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5500 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
5501
5502 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
5503 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
5504
5505 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5506 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
5507
5508 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5509 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5510 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5511 postjournal.</p>
5512
5513 <p>--
5514 <br>Vennlig hilsen
5515 <br<Petter Reinholdtsen</p>
5516 </blockquote></p>
5517
5518
5519 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
5520
5521 <p><blockquote>
5522 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5523 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5524 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5525 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5526 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
5527 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5528 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5529 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5530 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
5531 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
5532 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5533         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
5534
5535 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5536 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
5537 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
5538 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5539 opp.</p>
5540 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
5541
5542 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
5543
5544 <p>Anne-Rita Nicklasson
5545 <br>Ordfører</p>
5546 </blockquote></p>
5547
5548 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5549 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
5550
5551       </div>
5552       <div class="tags">
5553
5554
5555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5556
5557
5558       </div>
5559     </div>
5560     <div class="padding"></div>
5561
5562     <div class="entry">
5563       <div class="title">
5564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
5565       </div>
5566       <div class="date">
5567         10th October 2012
5568       </div>
5569       <div class="body">
5570         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5571 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
5572 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5573 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5574 har endret seg siden da.</p>
5575
5576 <p>Alle kan delta.
5577 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
5578 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
5579
5580       </div>
5581       <div class="tags">
5582
5583
5584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5585
5586
5587       </div>
5588     </div>
5589     <div class="padding"></div>
5590
5591     <div class="entry">
5592       <div class="title">
5593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
5594       </div>
5595       <div class="date">
5596          8th October 2012
5597       </div>
5598       <div class="body">
5599         <p>Et av grunnlagene for
5600 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
5601 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5602 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5603 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5604 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5605 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5606 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5607 Vesterålen om at
5608 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
5609 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5610 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5611 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5612 henvendelsen.</p>
5613
5614 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5615 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5616 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5617 journal-ID):
5618
5619 <table>
5620 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
5621 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
5622 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
5623 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
5624 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
5625 </table>
5626
5627 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5628 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5629 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5630 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5631 med.</p>
5632
5633       </div>
5634       <div class="tags">
5635
5636
5637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5638
5639
5640       </div>
5641     </div>
5642     <div class="padding"></div>
5643
5644     <div class="entry">
5645       <div class="title">
5646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
5647       </div>
5648       <div class="date">
5649          2nd October 2012
5650       </div>
5651       <div class="body">
5652         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5653 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5654 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5655 det vi sendte ut:</p>
5656
5657 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
5658
5659 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5660 synonymordliste</strong></p>
5661
5662 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5663 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5664 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
5665
5666 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5667 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5668 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5669 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5670 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5671 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5672 som kan bidra i prosjektet.</p>
5673
5674 <p><blockquote>
5675  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5676    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5677    Petter Reinholdtsen.
5678 </blockquote></p>
5679
5680 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5681 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5682 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5683 prøvestadiet og meget liten.</p>
5684
5685 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5686 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5687 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5688 BSD.</p>
5689
5690 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5691 fra prosjektsidene på
5692 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
5693 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
5694
5695 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5696 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5697 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5698 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5699 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5700 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
5701
5702 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5703 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5704 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5705 også svært velkomne.</p>
5706
5707 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5708
5709 <p><blockquote>
5710 Axel Bojer, prosjektdeltager
5711 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5712 <br>Tlf: +47 954 32 417
5713 </blockquote></p>
5714
5715 <p><strong>Referanser</strong></p>
5716
5717 <ul>
5718
5719 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5720     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
5721 <li>Samiske korrekturverktøy:
5722     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
5723 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
5724     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
5725 <li>Last ned ordlistene:
5726     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
5727     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
5728 </ul>
5729
5730 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
5731
5732 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
5733
5734 <ul>
5735
5736 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5737     release often enough to justify three digits.</li>
5738 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5739     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
5740 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5741     control where to install these.</li>
5742 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5743     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
5744 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5745     updated script.</li>
5746 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
5747 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5748     allowing words like e-post.</li>
5749 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5750     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
5751 </ul>
5752
5753       </div>
5754       <div class="tags">
5755
5756
5757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
5758
5759
5760       </div>
5761     </div>
5762     <div class="padding"></div>
5763
5764     <div class="entry">
5765       <div class="title">
5766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
5767       </div>
5768       <div class="date">
5769          1st October 2012
5770       </div>
5771       <div class="body">
5772         <p>Som jeg
5773 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
5774 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5775 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5776 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5777 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
5778
5779 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
5780 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5781 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
5782 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5783 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5784 dag.</p>
5785
5786       </div>
5787       <div class="tags">
5788
5789
5790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5791
5792
5793       </div>
5794     </div>
5795     <div class="padding"></div>
5796
5797     <div class="entry">
5798       <div class="title">
5799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
5800       </div>
5801       <div class="date">
5802         24th September 2012
5803       </div>
5804       <div class="body">
5805         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5806 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5807 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5808 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
5809 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
5810 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5811 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5812 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5813 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
5814
5815 <ul>
5816
5817 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
5818 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
5819 2012-09-21</li>
5820
5821 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
5822 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5823 2012-09-22, basert på
5824 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
5825
5826 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
5827   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5828   2012-09-22.</li>
5829
5830 </ul>
5831
5832 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5833 vi vet hvor vi skal fly.</p>
5834
5835       </div>
5836       <div class="tags">
5837
5838
5839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5840
5841
5842       </div>
5843     </div>
5844     <div class="padding"></div>
5845
5846     <div class="entry">
5847       <div class="title">
5848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
5849       </div>
5850       <div class="date">
5851         20th September 2012
5852       </div>
5853       <div class="body">
5854         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5855 Cabinet Office i England ved navn
5856 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
5857 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5858 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5859 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5860 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
5861 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5862 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5863 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5864 fra starten av rapporten:</p>
5865
5866 <blockquote>
5867 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5868   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5869   international development, medicine, and business to identify which
5870   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5871   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
5872
5873 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5874   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
5875 </blockquote>
5876
5877 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5878 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5879 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5880 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5881 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
5882
5883       </div>
5884       <div class="tags">
5885
5886
5887         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
5888
5889
5890       </div>
5891     </div>
5892     <div class="padding"></div>
5893
5894     <div class="entry">
5895       <div class="title">
5896         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
5897       </div>
5898       <div class="date">
5899         16th September 2012
5900       </div>
5901       <div class="body">
5902         <p>Veldig morsomt å se at
5903 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
5904 Akershus</a> bruker kart fra
5905 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
5906 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
5907 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5908 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
5909 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
5910 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5911 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5912 det.</p>
5913
5914 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5915 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5916 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5917 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
5918
5919       </div>
5920       <div class="tags">
5921
5922
5923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5924
5925
5926       </div>
5927     </div>
5928     <div class="padding"></div>
5929
5930     <div class="entry">
5931       <div class="title">
5932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
5933       </div>
5934       <div class="date">
5935         11th September 2012
5936       </div>
5937       <div class="body">
5938         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5939 ute på høring, og
5940 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
5941 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
5942 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5943 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5944 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
5945 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5946 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5947 kan ha valg over Internet.</p>
5948
5949 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
5950 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
5951 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
5952 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5953 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5954 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
5955
5956 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5957 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5958 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
5959
5960 <blockquote>
5961 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5962 stemmegivning</strong></p>
5963
5964 <p>Petter Reinholdtsen
5965 <br>Leder i foreningen NUUG
5966 <br>2006-09-30</p>
5967
5968 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5969 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5970 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5971 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5972 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
5973
5974 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5975 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5976 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
5977 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
5978 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
5979
5980 <ul>
5981
5982 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5983 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5984 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5985 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5986 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5987 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5988 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5989 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
5990
5991 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5992 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5993 gang.</li>
5994
5995 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5996 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5997 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5998 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5999 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
6000 måte.</li>
6001
6002 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
6003 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
6004
6005 </ul>
6006
6007 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
6008 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
6009
6010 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
6011 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
6012 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
6013 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
6014 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
6015 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
6016 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
6017 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
6018 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
6019 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
6020 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
6021 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
6022 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
6023 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
6024 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
6025 kontrolleres på nytt.</p>
6026
6027 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
6028 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
6029 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
6030 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
6031 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
6032 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
6033 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
6034 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
6035 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
6036 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
6037 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
6038 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
6039 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
6040 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
6041 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
6042 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
6043 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
6044 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
6045 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
6046 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
6047 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
6048 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
6049
6050 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6051
6052 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
6053 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
6054 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
6055 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
6056 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
6057 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
6058 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
6059 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
6060 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
6061 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
6062 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
6063 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
6064
6065 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
6066 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
6067 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
6068 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
6069 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
6070
6071 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
6072
6073 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
6074 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
6075 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
6076 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
6077 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
6078 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
6079 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
6080 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
6081 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
6082 USA.</p>
6083
6084 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
6085 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
6086 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
6087 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
6088 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
6089 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
6090 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
6091 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
6092 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
6093 problemene.</p>
6094
6095 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
6096
6097 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
6098 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
6099 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
6100 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
6101 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
6102 fri programvare.</p>
6103
6104 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
6105 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
6106 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
6107 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
6108 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
6109 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
6110 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
6111 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
6112 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
6113 et fri programvaresystem.</p>
6114
6115 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
6116 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
6117 bør vurderes nøye.</p>
6118
6119 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
6120 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
6121 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
6122 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
6123 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
6124 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
6125 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
6126 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
6127 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
6128 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
6129 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
6130 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
6131 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
6132 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
6133 trafikk som den første ikke tar høyde for.
6134
6135 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
6136 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
6137 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
6138 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
6139 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
6140 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
6141
6142 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
6143 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
6144 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
6145 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
6146
6147 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
6148 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
6149 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
6150 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
6151 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
6152 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
6153 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
6154 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
6155 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
6156 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
6157 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
6158 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
6159 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
6160 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
6161
6162 <p><strong>Referanser</strong></p>
6163
6164 <ul>
6165
6166 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
6167 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
6168 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
6169 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
6170
6171 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
6172 fri programvare
6173 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
6174
6175 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
6176 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
6177
6178 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
6179 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
6180
6181 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
6182 elektroniske valgsystemer må være
6183 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
6184
6185 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
6186 elektronisk stemmegivingssystem
6187 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
6188
6189 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
6190 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
6191
6192 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6193 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6194 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6195 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
6196
6197 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6198 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
6199
6200 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
6201 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
6202 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
6203 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
6204
6205 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6206 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6207 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
6208
6209 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
6210 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
6211
6212 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
6213 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
6214
6215 </ul>
6216 </blockquote>
6217
6218 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6219 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6220 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6221 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
6222 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
6223 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
6224
6225       </div>
6226       <div class="tags">
6227
6228
6229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6230
6231
6232       </div>
6233     </div>
6234     <div class="padding"></div>
6235
6236     <div class="entry">
6237       <div class="title">
6238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
6239       </div>
6240       <div class="date">
6241         24th August 2012
6242       </div>
6243       <div class="body">
6244         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6245 Piratparti er
6246 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
6247 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
6248 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6249 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
6250 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6251 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
6252
6253 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6254 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6255 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6256 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6257 har laget og publisert
6258 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
6259 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6260 i.</p>
6261
6262 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6263 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6264 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6265 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6266 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6267 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6268 haster med å få gjort.</p>
6269
6270 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6271 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
6272 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6273 andre til å signere er det
6274 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
6275 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6276 bare å sette igang!</p>
6277
6278       </div>
6279       <div class="tags">
6280
6281
6282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6283
6284
6285       </div>
6286     </div>
6287     <div class="padding"></div>
6288
6289     <div class="entry">
6290       <div class="title">
6291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
6292       </div>
6293       <div class="date">
6294         16th August 2012
6295       </div>
6296       <div class="body">
6297         <p>I dag fyller
6298 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
6299 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6300 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
6301
6302       </div>
6303       <div class="tags">
6304
6305
6306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6307
6308
6309       </div>
6310     </div>
6311     <div class="padding"></div>
6312
6313     <div class="entry">
6314       <div class="title">
6315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
6316       </div>
6317       <div class="date">
6318         15th August 2012
6319       </div>
6320       <div class="body">
6321         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
6322 et flott oppslag om bruken av
6323 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
6324 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6325 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6326 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6327 vært vellykket.</p>
6328
6329 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
6330 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
6331 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6332 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
6333
6334 <blockquote>
6335 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6336   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6337   Fedreheim."
6338 </blockquote>
6339
6340 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6341 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6342 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
6343
6344 <blockquote>
6345
6346 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6347 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6348 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6349 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6350 i nord."
6351
6352 </blockquote>
6353
6354 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
6355
6356 <blockquote>
6357 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6358   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6359   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6360   grønn IT, miljøvennlig IT."
6361 </blockquote>
6362
6363 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6364 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6365 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6366 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6367 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6368 via
6369 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
6370
6371 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6372 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6373 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
6374 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
6375
6376       </div>
6377       <div class="tags">
6378
6379
6380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6381
6382
6383       </div>
6384     </div>
6385     <div class="padding"></div>
6386
6387     <div class="entry">
6388       <div class="title">
6389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
6390       </div>
6391       <div class="date">
6392         25th July 2012
6393       </div>
6394       <div class="body">
6395         <p>DIFI har
6396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
6397 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6398 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6399 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6400 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
6401 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
6402 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6403 frie og åpne standarder.</p>
6404
6405 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6406 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6407 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6408 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6409 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6410 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6411 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6412 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
6413
6414 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6415 kommentaren er oppdatert) i følge
6416 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
6417 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6418 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6419 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6420 selv, men ser at
6421 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
6422 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
6423 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6424 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
6425 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6426 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6427 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6428 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6429 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
6430
6431       </div>
6432       <div class="tags">
6433
6434
6435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6436
6437
6438       </div>
6439     </div>
6440     <div class="padding"></div>
6441
6442     <div class="entry">
6443       <div class="title">
6444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
6445       </div>
6446       <div class="date">
6447         19th July 2012
6448       </div>
6449       <div class="body">
6450         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6451 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6452 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6453 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
6454
6455 <p><blockquote>
6456 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
6457 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6458 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
6459 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6460 medlemsforeningen
6461 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6462 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6463 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
6464 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6465 epostlisten
6466 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
6467 (og debian-edu-announce) og
6468 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
6469 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6470 planlegges
6471 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
6472 i august</a> og utover høsten.</p>
6473
6474 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6475 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
6476
6477 <p>Jeg antar du har funnet
6478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
6479 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
6480 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
6481 Skolelinux</a>.</p>
6482
6483 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6484 å finne...</p>
6485 </blockquote></p>
6486 <p>Herved gjort. :)</p>
6487
6488       </div>
6489       <div class="tags">
6490
6491
6492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6493
6494
6495       </div>
6496     </div>
6497     <div class="padding"></div>
6498
6499     <div class="entry">
6500       <div class="title">
6501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
6502       </div>
6503       <div class="date">
6504         15th July 2012
6505       </div>
6506       <div class="body">
6507         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6508 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
6509 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
6510 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6511 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6512 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
6513 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6514 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
6515 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
6516 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6517 oversettelse.</p>
6518
6519 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6520 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
6521 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
6522 "fri bar"».</p>
6523
6524 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
6525
6526 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6527 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6528 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
6529 lille folder om temaet</a>.</p>
6530
6531       </div>
6532       <div class="tags">
6533
6534
6535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6536
6537
6538       </div>
6539     </div>
6540     <div class="padding"></div>
6541
6542     <div class="entry">
6543       <div class="title">
6544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
6545       </div>
6546       <div class="date">
6547         11th July 2012
6548       </div>
6549       <div class="body">
6550         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6551 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6552 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6553 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6554 representanter fikk en norsk utgave av boken
6555 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
6556 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6557 prioritere utvikling i
6558 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
6559 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6560 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6561 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6562 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6563 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6564 i debatten.</p>
6565
6566 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6567 trykking med en av de mange
6568 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
6569 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6570 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6571 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6572 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6573 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
6574 Newth</a> og
6575 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
6576 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6577 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6578 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
6579 trykketjenester til prosjektet.</p>
6580
6581 <p>Jeg har satt opp
6582 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
6583 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6584 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6585 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6586 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6587 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6588 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6589 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6590 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6591 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6592 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6593 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6594 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6595 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6596 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6597 gjennomføre oversettelsen.</p>
6598
6599 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6600 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6601 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6602 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6603 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
6604 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6605 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6606 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6607 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6608 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
6609
6610 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6611 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6612 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
6613
6614       </div>
6615       <div class="tags">
6616
6617
6618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6619
6620
6621       </div>
6622     </div>
6623     <div class="padding"></div>
6624
6625     <div class="entry">
6626       <div class="title">
6627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6628       </div>
6629       <div class="date">
6630          5th July 2012
6631       </div>
6632       <div class="body">
6633         <p>I føljetongen om H.264
6634 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
6635 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6636 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6637 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6638 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
6639
6640 <p><blockquote>
6641 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6642 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6643 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6644 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6645 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6646
6647 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6648
6649 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6650 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
6651
6652 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
6653 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6654 the License is provided as a convenience and for informational
6655 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6656 provided by MPEG LA may be used.</p>
6657
6658 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6659 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6660 is very easy to search.</p>
6661
6662 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
6663 assistance, please let me know.</p>
6664
6665 <p>Kind regards,</p>
6666
6667 <p>Sidney A. Wolf
6668 <br>Manager, Global Licensing
6669 <br>MPEG LA</p>
6670 </blockquote></p>
6671
6672 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6673 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6674 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6675 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6676 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
6677
6678 <p><blockquote>
6679 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6680 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6681 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6682 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6683 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6684
6685 <p>Thank you for your reply.</p>
6686
6687 <p>[Sidney Wolf]
6688 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6689 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6690 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
6691 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6692 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
6693
6694 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6695 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6696 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6697 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6698 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6699 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6700 others to read?</p>
6701
6702 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6703 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6704 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
6705
6706 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6707 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6708 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6709 Norwegian ones on that list.</p>
6710
6711 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6712 <br>&gt; please let me know.</p>
6713
6714 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
6715
6716 <p>--
6717 <br>Happy hacking
6718 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6719 </blockquote></p>
6720
6721 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6722 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6723 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6724
6725 <p><blockquote>
6726 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6727 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
6728 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6729 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6730 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6731
6732 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6733
6734 <p>Thank you for your reply.</p>
6735
6736 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
6737 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6738 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6739 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6740 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6741 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6742 their further reference.</p>
6743
6744 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6745 standing on our website according to each program. Due to the large
6746 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6747 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6748 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
6749
6750 <p>Kind regards,</p>
6751
6752 <p>Sidney A. Wolf
6753 <br>Manager, Global Licensing
6754 <br>MPEG LA</p>
6755 </blockquote></p>
6756
6757 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6758 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6759 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6760 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
6761 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6762 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
6763 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
6764 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6765 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
6766
6767 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6768 MPEG-LA.</p>
6769
6770 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6771 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6772 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6773 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
6774 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
6775
6776       </div>
6777       <div class="tags">
6778
6779
6780         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6781
6782
6783       </div>
6784     </div>
6785     <div class="padding"></div>
6786
6787     <div class="entry">
6788       <div class="title">
6789         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
6790       </div>
6791       <div class="date">
6792          5th July 2012
6793       </div>
6794       <div class="body">
6795         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6796 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
6797 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
6798 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
6799 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
6800 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
6801 Postjournal</a>.
6802 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
6803 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6804 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
6805
6806 <table border="1">
6807 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
6808 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6809 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6810 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6811 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6812 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
6813 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
6814 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
6815 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
6816 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
6817 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
6818 </table>
6819
6820 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6821 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6822 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6823 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6824 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
6825
6826 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
6827
6828 <p><blockquote>
6829 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6830 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
6831
6832 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6833 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6834 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6835 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6836
6837 <hr/>
6838
6839 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6840 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
6841
6842 <p>Hei</p>
6843
6844 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6845 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6846 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6847 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
6848 </blockquote></p>
6849
6850 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
6851 <p><blockquote>
6852 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6853 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
6854
6855 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6856 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6857 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6858 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6859 leveringfrekvens?</p>
6860
6861 <hr>
6862 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6863 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
6864
6865 <p>Hei!</p>
6866
6867 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6868 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6869 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6870 leveringsfrekvens.</p>
6871 </blockquote></p>
6872
6873 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
6874 <p><blockquote>
6875 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6876 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
6877
6878 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6879 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6880 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6881 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6882 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6883
6884 <hr/>
6885
6886 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6887 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
6888
6889 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6890 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6891 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6892 gikk tapt.</p>
6893
6894 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
6895
6896 <hr/>
6897 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6898 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
6899
6900 <p>Hei!</p>
6901
6902 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6903 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6904 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6905 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6906 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6907 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6908 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6909 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6910 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6911 plass de manglende journalene.</p>
6912
6913 </blockquote></p>
6914
6915
6916 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
6917 <p><blockquote>
6918 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6919 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
6920
6921 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6922 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6923 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6924 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6925 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
6926
6927 <hr/>
6928
6929 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6930 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
6931
6932 <p>Hei,</p>
6933
6934 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6935 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
6936 </blockquote></p>
6937
6938 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
6939 <p><blockquote>
6940 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6941 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6942
6943
6944 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6945 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6946 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6947 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6948 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6949 leveringfrekvens?</p>
6950
6951 <hr>
6952
6953 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6954 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
6955
6956 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
6957
6958 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
6959
6960 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6961 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6962 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
6963
6964 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6965 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6966 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6967 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6968 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
6969
6970 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
6971 </blockquote></p>
6972
6973 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6974 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6975 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6976 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
6977
6978       </div>
6979       <div class="tags">
6980
6981
6982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
6983
6984
6985       </div>
6986     </div>
6987     <div class="padding"></div>
6988
6989     <div class="entry">
6990       <div class="title">
6991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6992       </div>
6993       <div class="date">
6994          4th July 2012
6995       </div>
6996       <div class="body">
6997         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6998 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
6999 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
7000
7001 <p><blockquote>
7002 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
7003 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
7004 <br>To: Petter Reinholdtsen
7005 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
7006    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
7007 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
7008
7009 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
7010 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
7011 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
7012
7013 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
7014 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
7015 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
7016 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
7017 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
7018 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
7019 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
7020 konsesjonen.</p>
7021
7022 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
7023 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
7024 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
7025 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
7026
7027 <p>Mvh</p>
7028
7029 <p>Arve Lindboe</p>
7030
7031 <p>rådgiver,
7032 <br>Medietilsynet</p>
7033 </blockquote></p>
7034
7035 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
7036 krypteringen av Frikanalen.</p>
7037
7038       </div>
7039       <div class="tags">
7040
7041
7042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7043
7044
7045       </div>
7046     </div>
7047     <div class="padding"></div>
7048
7049     <div class="entry">
7050       <div class="title">
7051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
7052       </div>
7053       <div class="date">
7054          3rd July 2012
7055       </div>
7056       <div class="body">
7057         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
7058 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
7059 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
7060 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
7061 forteller historien:</p>
7062
7063 <p><ul>
7064
7065 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
7066   sjokoladepåstander</a></li>
7067
7068 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
7069   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
7070
7071 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
7072   det helse i hver bit?</a></li>
7073
7074 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
7075   før du starter som Xocai distributør</a></li>
7076
7077 </ul></p>
7078
7079 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
7080 Streisand-effekten</p>
7081
7082       </div>
7083       <div class="tags">
7084
7085
7086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
7087
7088
7089       </div>
7090     </div>
7091     <div class="padding"></div>
7092
7093     <div class="entry">
7094       <div class="title">
7095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
7096       </div>
7097       <div class="date">
7098          2nd July 2012
7099       </div>
7100       <div class="body">
7101         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
7102 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
7103 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
7104 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
7105 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
7106 Bitfactorys
7107 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
7108 og Dinsides
7109 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
7110 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
7111 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
7112 2012:</p>
7113
7114 <table border="1">
7115 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
7116 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
7117 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
7118 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
7119 </table>
7120
7121 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
7122 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
7123 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
7124 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
7125 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
7126 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
7127 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
7128 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
7129
7130 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
7131 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
7132 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
7133 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
7134 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
7135 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
7136 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
7137 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
7138 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
7139 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
7140 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
7141
7142       </div>
7143       <div class="tags">
7144
7145
7146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7147
7148
7149       </div>
7150     </div>
7151     <div class="padding"></div>
7152
7153     <div class="entry">
7154       <div class="title">
7155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
7156       </div>
7157       <div class="date">
7158          1st July 2012
7159       </div>
7160       <div class="body">
7161         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
7162 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
7163 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
7164 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
7165 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
7166 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
7167 til å lansere en
7168 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
7169 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
7170 som er basert på Silverlight.</p>
7171
7172 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
7173 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
7174 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
7175 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
7176 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
7177 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
7178 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
7179 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
7180 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
7181 langt.</p>
7182
7183 <p><blockquote>
7184
7185 <p>From: Petter Reinholdtsen
7186 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
7187 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
7188 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
7189 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
7190
7191 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
7192 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
7193 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
7194 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
7195 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
7196 gratis.</p>
7197
7198 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
7199
7200 <p><blockquote>
7201   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
7202   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
7203   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
7204   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
7205   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
7206   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
7207   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
7208   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
7209   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
7210   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
7211   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
7212   vil gjelde fram til midten av 2010.
7213 </blockquote></p>
7214
7215 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
7216 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
7217 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
7218 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
7219 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
7220
7221 <p>--
7222 <br>Vennlig hilsen
7223 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7224 </blockquote></p>
7225
7226 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
7227 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
7228
7229 <p><blockquote>
7230 <p>From: post (at) rikstv.no
7231 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7232 <br>To: Petter Reinholdtsen
7233 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
7234
7235 <p>Takk for din henvendelse</p>
7236
7237 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
7238 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
7239 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
7240 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
7241
7242 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
7243 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7244 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7245 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
7246
7247 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7248 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
7249
7250 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
7251
7252 <p>Ha en fin dag.</p>
7253
7254 <p>Med vennlig hilsen
7255 <br>Thomas Eikeland
7256 <br>RiksTV AS
7257 <br>Kundeservice
7258 <br>Telefonnummer: 09595
7259 <br>www.rikstv.no</p>
7260 </blockquote></p>
7261
7262 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
7263 fulgte opp med en ny epost:</p>
7264
7265 <p><blockquote>
7266 <p>From: Petter Reinholdtsen
7267 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
7268 <br>To: post (at) rikstv.no
7269 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
7270
7271 <p>[Thomas Eikeland]
7272 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
7273
7274 <p>Takk for svaret.</p>
7275
7276 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
7277 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
7278 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
7279 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
7280 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
7281
7282 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
7283 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
7284
7285 <ul>
7286
7287 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
7288    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
7289    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
7290
7291 </ul>
7292
7293 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
7294 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
7295 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
7296 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
7297 <br>&gt;
7298 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
7299 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
7300
7301 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
7302 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
7303 etter 2010.</p>
7304
7305 <p>--
7306 <br>Vennlig hilsen
7307 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7308 </blockquote></p>
7309
7310 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
7311
7312 <p><blockquote>
7313 <p>From: Arthur Garnes
7314 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
7315 <br>To: Petter Reinholdtsen
7316 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
7317
7318 <p>Hei,</p>
7319
7320 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
7321 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
7322
7323 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
7324 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
7325 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
7326 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
7327 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
7328 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
7329 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
7330 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
7331 kostnadene.</p>
7332
7333 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
7334 kontakt.</p>
7335
7336 <p>Med vennlig hilsen
7337 <br>Arthur Garnes
7338 <br>Product Manager</p>
7339
7340 <p>Mobil:     +47 98234224
7341 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
7342 <br>RiksTV AS
7343 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
7344 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
7345
7346 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
7347
7348 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7349 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7350 it contains is confidential and intended only for the right
7351 addressee.</p>
7352 </blockquote></p>
7353
7354 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7355 opp.</p>
7356
7357       </div>
7358       <div class="tags">
7359
7360
7361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7362
7363
7364       </div>
7365     </div>
7366     <div class="padding"></div>
7367
7368     <div class="entry">
7369       <div class="title">
7370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
7371       </div>
7372       <div class="date">
7373         30th June 2012
7374       </div>
7375       <div class="body">
7376         <p>Tidligere leder av
7377 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
7378 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
7379 i media og
7380 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
7381 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7382 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7383 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
7384 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7385 noen måneder etter at
7386 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
7387 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
7388
7389 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7390
7391 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7392 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7393 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7394 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7395 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7396 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
7397
7398 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7399
7400 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
7401 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7402 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7403 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7404 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7405 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7406 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7407 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7408 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
7409 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7410 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7411 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7412 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7413 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7414 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7415 Windows.</p>
7416
7417 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7418
7419 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7420 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7421 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7422 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7423 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7424 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7425 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7426 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7427 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7428 forårsaket av "kreative" elever.</p>
7429
7430 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7431
7432 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7433 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7434 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7435 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
7436
7437 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7438
7439 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7440 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7441 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7442 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7443 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7444 flere år finansiert et prosjekt som heter
7445 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
7446 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7447 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
7448
7449 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7450 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7451
7452 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7453 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7454 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7455 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7456 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7457 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7458 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7459 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
7460
7461       </div>
7462       <div class="tags">
7463
7464
7465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7466
7467
7468       </div>
7469     </div>
7470     <div class="padding"></div>
7471
7472     <div class="entry">
7473       <div class="title">
7474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
7475       </div>
7476       <div class="date">
7477         29th June 2012
7478       </div>
7479       <div class="body">
7480         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7481 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
7482 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7483 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
7484 for hele teksten.</p>
7485
7486 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
7487
7488 <p><blockquote>
7489 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
7490
7491 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7492 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7493 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7494 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7495 hele offentlig sektor i
7496 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
7497 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
7498 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7499 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7500 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7501 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
7502
7503 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7504 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7505 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7506 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7507 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
7508 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7509 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7510 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7511 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7512 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7513 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7514 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7515 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7516 best.</p>
7517
7518 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7519 § 4 nr. 2 første ledd</p>
7520
7521 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7522 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7523 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7524 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7525 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7526 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7527 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7528 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7529 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
7530 </blockquote></p>
7531
7532 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7533 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7534 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7535 høringsuttalelser til høringen.</p>
7536
7537 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7538 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
7539 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
7540 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
7541
7542
7543       </div>
7544       <div class="tags">
7545
7546
7547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7548
7549
7550       </div>
7551     </div>
7552     <div class="padding"></div>
7553
7554     <div class="entry">
7555       <div class="title">
7556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
7557       </div>
7558       <div class="date">
7559         29th June 2012
7560       </div>
7561       <div class="body">
7562         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
7563 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
7564 (DSS) på
7565 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
7566 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
7567 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7568
7569 <p><blockquote>
7570
7571 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7572 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
7573 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
7574 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
7575 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
7576
7577 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7578 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7579 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7580 vår avtale med Smartcom.</p>
7581
7582 <p>Vennlig hilsen</p>
7583
7584 <p>Mette Haga Nielsen
7585 <br>Fung. seksjonssjef</p>
7586
7587 <p>Departementenes servicesenter</p>
7588
7589 <p>Informasjonsforvaltning
7590
7591 <p>Mobil 93 09 83 51
7592 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
7593 </blockquote></p>
7594
7595 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7596 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7597 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7598 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7599 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
7600
7601 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7602 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7603 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7604 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7605 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
7606
7607       </div>
7608       <div class="tags">
7609
7610
7611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7612
7613
7614       </div>
7615     </div>
7616     <div class="padding"></div>
7617
7618     <div class="entry">
7619       <div class="title">
7620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
7621       </div>
7622       <div class="date">
7623         28th June 2012
7624       </div>
7625       <div class="body">
7626         <p>Etter at NRK
7627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
7628 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
7629 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
7630 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
7631 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7632 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7633 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7634 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7635 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7636 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7637 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7638 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7639 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7640 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7641 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7642 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7643 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7644 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7645 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
7646
7647 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7648 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7649 MPEG-LA.</p>
7650
7651 <p><blockquote>
7652 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7653 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7654 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
7655 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7656
7657 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7658 ask.</p>
7659
7660 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
7661 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
7662 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7663 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
7664
7665 <p>The postal address is</p>
7666
7667 <p><blockquote>
7668   NRK
7669   <br>Postbox 8500, Majorstuen
7670   <br>0340 Oslo
7671   <br>Norway
7672 </blockquote></p>
7673
7674 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
7675
7676 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7677 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
7678
7679 <p>--
7680 <br>Happy hacking
7681 <br>Petter Reinholdtsen
7682 </blockquote></p>
7683
7684 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
7685
7686 <p><blockquote>
7687 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7688 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
7689 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
7690 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
7691 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7692
7693 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7694
7695 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7696 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
7697
7698 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7699 technology in your message below, as this technology is commonly used
7700 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7701 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7702 License.</p>
7703
7704 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
7705 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7706 party offering such end products and video to End Users concludes the
7707 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7708 associated with the end products/video they offer.</p>
7709
7710 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7711 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
7712 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7713 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7714 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7715 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7716 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
7717
7718 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7719 License for your review.  You should receive the License document
7720 within the next few days.</p>
7721
7722 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7723 can be found under the "Licensees" header within the respective
7724 portion of our website.  For example, you may find our list of
7725 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7726 our website,
7727 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
7728
7729 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
7730 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7731 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7732 soon.</p>
7733
7734 <p>Best regards,</p>
7735
7736 <p>Ryan</p>
7737
7738 <p>Ryan M. Rodriguez
7739 <br>Licensing Associate
7740 <br>MPEG LA
7741 <br>5425 Wisconsin Avenue
7742 <br>Suite 801
7743 <br>Chevy Chase, MD 20815
7744 <br>U.S.A.
7745 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7746 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
7747 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
7748
7749 </blockquote></p>
7750
7751 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7752 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7753 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
7754
7755 <p><blockquote>
7756
7757 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7758 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7759 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7760 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7761 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7762
7763 <p>[Ryan Rodriguez]
7764 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
7765
7766 <p>Thank you for your quick reply.</p>
7767
7768 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7769 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
7770 <br>&gt; within the next few days.</p>
7771
7772 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7773 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7774 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7775 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
7776 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
7777
7778 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7779 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
7780 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7781 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7782 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
7783
7784 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
7785
7786 <p>--
7787 <br>Happy hacking
7788 <br>Petter Reinholdtsen</p>
7789 </blockquote></p>
7790
7791 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7792 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7793 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
7794 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7795 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7796 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7797 min epost tidsnok.</p>
7798
7799 <p><blockquote>
7800
7801 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7802 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7803 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
7804 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
7805
7806 <p>Thank you for your message.</p>
7807
7808 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7809 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7810 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7811 mpegla.com)</p>
7812
7813 <p>Best regards,</p>
7814
7815 <p>Ryan</p>
7816
7817 <p>Ryan M. Rodriguez
7818 <br>Licensing Associate
7819 <br>MPEG LA</p>
7820
7821 </blockquote></p>
7822
7823 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7824 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7825 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
7826
7827       </div>
7828       <div class="tags">
7829
7830
7831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7832
7833
7834       </div>
7835     </div>
7836     <div class="padding"></div>
7837
7838     <div class="entry">
7839       <div class="title">
7840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
7841       </div>
7842       <div class="date">
7843         27th June 2012
7844       </div>
7845       <div class="body">
7846         <p>Den norske
7847 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
7848 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7849 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7850 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7851 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7852 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7853 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7854 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7855 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7856 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7857 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7858 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7859 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7860 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7861 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7862 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7863 forespørsel.</p>
7864
7865 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7866 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7867 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
7868 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
7869 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7870 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7871 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7872 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7873 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7874 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7875 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7876 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7877 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7878 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7879 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7880 stor grad ikke skjer.</p>
7881
7882 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7883 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7884 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7885 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7886 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7887 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7888 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7889 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7890 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7891 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7892 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7893 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7894 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7895 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7896 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7897 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7898 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7899 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7900 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
7901
7902 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7903 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7904 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7905 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7906 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7907 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7908 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
7909 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
7910
7911 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7912 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7913 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7914 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7915 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7916 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7917 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7918 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7919 trengs det programører. :)</p>
7920
7921 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7922 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7923 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
7924 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7925 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
7926
7927       </div>
7928       <div class="tags">
7929
7930
7931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7932
7933
7934       </div>
7935     </div>
7936     <div class="padding"></div>
7937
7938     <div class="entry">
7939       <div class="title">
7940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
7941       </div>
7942       <div class="date">
7943         25th June 2012
7944       </div>
7945       <div class="body">
7946         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
7948 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
7949 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7950 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
7951
7952 <p><blockquote>
7953
7954 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7955 avtaler</strong></p>
7956
7957 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7958 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7959 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7960 H.264».</p>
7961
7962 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7963 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7964 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7965 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7966 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7967 står følgende:</p>
7968
7969 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7970 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7971 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7972 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7973 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7974 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7975 til dato, partar eller liknande.»</p>
7976
7977 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7978 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
7979
7980 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7981 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7982 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7983 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
7984
7985 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
7986
7987 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7988 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7989 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
7990 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7991 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7992 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7993 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7994 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7995 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
7996 om det nok skal mykje til).»</em></p>
7997
7998 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7999 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
8000 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
8001 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
8002 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
8003 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
8004 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
8005 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
8006 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
8007
8008 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
8009 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
8010 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
8011 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
8012
8013 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
8014 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
8015 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
8016 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
8017 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
8018
8019 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
8020 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
8021 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
8022 for inneværende og forrige måned ligger ute på
8023 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
8024 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
8025
8026 <p>Med hilsen
8027 <br>Dokumentarkivet i NRK
8028 <br>v/ Elin Brandsrud
8029 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
8030 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
8031 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
8032
8033 </blockquote></p>
8034
8035 <p>Svaret kom
8036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
8037 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
8038 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
8039 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
8040 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
8041 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
8042 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
8043 MPEG-LA eller ikke...</p>
8044
8045 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
8046 sendte meg til postjournalen for
8047 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
8048 og
8049 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
8050 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
8051 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
8052 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
8053 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
8054 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
8055 Sourcing Service, også omtalt på
8056 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
8057 Tenders</a> og
8058 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
8059 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
8060 forespørsel.</p>
8061
8062 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
8063 miljøet rundt
8064 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
8065 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
8066 MPEG-LA er
8067 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
8068 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
8069 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
8070 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
8071 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
8072
8073       </div>
8074       <div class="tags">
8075
8076
8077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8078
8079
8080       </div>
8081     </div>
8082     <div class="padding"></div>
8083
8084     <div class="entry">
8085       <div class="title">
8086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
8087       </div>
8088       <div class="date">
8089         23rd June 2012
8090       </div>
8091       <div class="body">
8092         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
8093 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
8094 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
8095 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
8096 De siste dagene har
8097 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
8098 (16. juni),
8099 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
8100 Utenriks</a> (11. juni),
8101 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
8102 Reise</a> (22. juni),
8103 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
8104 (22. juni) og
8105 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
8106 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
8107 en kopi av den Østeriske
8108 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
8109 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
8110 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
8111 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
8112 har hatt en sak i dag i tillegg til en
8113 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
8114 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
8115
8116 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
8117 Norges del er hus i en by beskyttet i
8118 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
8119 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
8120 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
8121 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
8122 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
8123 åndsverkloven.</p>
8124
8125 <p>Hallstatt står på
8126 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
8127 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
8128 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
8129 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
8130 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
8131 vil.</p>
8132
8133       </div>
8134       <div class="tags">
8135
8136
8137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8138
8139
8140       </div>
8141     </div>
8142     <div class="padding"></div>
8143
8144     <div class="entry">
8145       <div class="title">
8146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
8147       </div>
8148       <div class="date">
8149         21st June 2012
8150       </div>
8151       <div class="body">
8152         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
8153 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
8154 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
8155 fri og åpen standard</a> i henhold til
8156 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
8157 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
8158 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
8159 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
8160 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
8161 nødvendig, så har store aktører som
8162 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
8163 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
8164 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
8165 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
8166 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
8167 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
8168 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
8169 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
8170 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
8171
8172 <p><blockquote>
8173
8174 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
8175 <br>From: Petter Reinholdtsen
8176 <br>To: postmottak@dss.dep.no
8177 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
8178
8179 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
8180 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
8181 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
8182 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
8183
8184 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
8185 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
8186 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
8187 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
8188 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
8189 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
8190 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
8191
8192 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
8193 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
8194 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
8195
8196 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
8197 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
8198 &gt;:</p>
8199
8200 <p><blockquote>
8201
8202   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
8203   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
8204   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
8205   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
8206   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
8207   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
8208   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
8209   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
8210   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
8211   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
8212   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
8213
8214 </blockquote></p>
8215
8216 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
8217 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
8218
8219 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
8220 følgende klausul i følge &lt;URL:
8221 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
8222 &gt;:</p>
8223
8224 <p><blockquote>
8225
8226   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
8227   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
8228   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
8229   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
8230   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
8231   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
8232   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
8233   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
8234   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
8235   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
8236   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
8237 </blockquote></p>
8238
8239 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
8240 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
8241 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
8242 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
8243
8244 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
8245 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
8246 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
8247 </blockquote></p>
8248
8249 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
8250 her.</p>
8251
8252       </div>
8253       <div class="tags">
8254
8255
8256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8257
8258
8259       </div>
8260     </div>
8261     <div class="padding"></div>
8262
8263     <div class="entry">
8264       <div class="title">
8265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
8266       </div>
8267       <div class="date">
8268         19th June 2012
8269       </div>
8270       <div class="body">
8271         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
8272 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
8273 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
8274 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
8275 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
8276 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
8277 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
8278 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
8279 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
8280 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
8281 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
8282 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
8283 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
8284 artikkel om at selgerne av
8285 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
8286 Sorgenfri</a> i Trondheim også
8287 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
8288 utenlandske selgere</a>.</p>
8289
8290 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
8291 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
8292 referanser om temaet, fant jeg et
8293 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
8294 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
8295 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
8296 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
8297 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
8298 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
8299 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
8300 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
8301 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
8302 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
8303 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
8304 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
8305 Norge ekskluderes.</p>
8306
8307 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
8308 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
8309 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
8310 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
8311 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
8312
8313       </div>
8314       <div class="tags">
8315
8316
8317         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8318
8319
8320       </div>
8321     </div>
8322     <div class="padding"></div>
8323
8324     <div class="entry">
8325       <div class="title">
8326         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
8327       </div>
8328       <div class="date">
8329         15th June 2012
8330       </div>
8331       <div class="body">
8332         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
8333 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
8334 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
8335 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
8336 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
8337 lager en
8338 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
8339 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
8340 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
8341 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
8342 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
8343 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
8344 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
8345 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
8346
8347 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
8348 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
8349 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
8350 Doffin</a> følgende:</p>
8351
8352 <p><blockquote>
8353
8354 <p>Opphavsrett mv</p>
8355
8356 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
8357 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
8358 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
8359 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
8360 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
8361
8362 </blockquote></p>
8363
8364 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
8365 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
8366 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
8367 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
8368 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
8369 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
8370 informasjonen allerede er publisert.</p>
8371
8372       </div>
8373       <div class="tags">
8374
8375
8376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8377
8378
8379       </div>
8380     </div>
8381     <div class="padding"></div>
8382
8383     <div class="entry">
8384       <div class="title">
8385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
8386       </div>
8387       <div class="date">
8388         10th June 2012
8389       </div>
8390       <div class="body">
8391         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
8392 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
8393 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
8394 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
8395 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
8396 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
8397 etater.</p>
8398
8399 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
8400 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
8401 opp</a> ved hjelp av
8402 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
8403 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
8404 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
8405
8406 <p><table border="1">
8407 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
8408 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
8409 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
8410 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
8411 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
8412 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
8413 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
8414 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
8415 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
8416 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
8417 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
8418 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
8419 </table></p>
8420
8421 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
8422 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
8423 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
8424 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
8425 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
8426 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
8427 dag beregnet fra
8428 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
8429 Scraperwiki-database</a>:</p>
8430
8431 <p><table border="1">
8432
8433 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
8434 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8435 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
8436 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8437 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
8438 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8439 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
8440 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8441 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
8442 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8443 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8444 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
8445 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
8446 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8447 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
8448
8449 </table></p>
8450
8451 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
8452 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
8453 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
8454 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
8455
8456 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
8457 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
8458 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
8459 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
8460
8461       </div>
8462       <div class="tags">
8463
8464
8465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
8466
8467
8468       </div>
8469     </div>
8470     <div class="padding"></div>
8471
8472     <div class="entry">
8473       <div class="title">
8474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
8475       </div>
8476       <div class="date">
8477          2nd June 2012
8478       </div>
8479       <div class="body">
8480         <p>Jeg oppdaget nylig en
8481 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
8482 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
8483 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
8484 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
8485 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
8486
8487 <p><blockquote>
8488
8489 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
8490 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
8491
8492 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8493 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8494 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8495 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8496 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8497 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8498 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8499 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8500 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8501 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8502 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8503 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8504 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8505 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8506 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8507 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8508 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8509 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8510 forvaltningslovens krav.</p>
8511
8512 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8513 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8514 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8515 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8516 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
8517
8518 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
8519
8520 </blockquote></p>
8521
8522 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8523 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
8524
8525       </div>
8526       <div class="tags">
8527
8528
8529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8530
8531
8532       </div>
8533     </div>
8534     <div class="padding"></div>
8535
8536     <div class="entry">
8537       <div class="title">
8538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
8539       </div>
8540       <div class="date">
8541          1st June 2012
8542       </div>
8543       <div class="body">
8544         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
8545 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
8546 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8547 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
8548 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
8549 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
8550 som PDF</a> fra DIFI).</p>
8551
8552 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8553 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8554 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8555 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8556 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
8557 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8558 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8559 det).</p>
8560
8561 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8562 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
8563 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8564 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8565 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8566 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
8567 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
8568
8569 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8570 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8571 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8572 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8573 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8574 med får en kopi.</p>
8575
8576       </div>
8577       <div class="tags">
8578
8579
8580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8581
8582
8583       </div>
8584     </div>
8585     <div class="padding"></div>
8586
8587     <div class="entry">
8588       <div class="title">
8589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
8590       </div>
8591       <div class="date">
8592         31st May 2012
8593       </div>
8594       <div class="body">
8595         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8596 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8597 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8598 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8599 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8600 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8601 dag.</p>
8602
8603 <dl>
8604
8605 <dt>Dinside.no nettside</dt>
8606
8607 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8608 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
8609 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8610 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8611 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8612 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8613 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8614 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8615 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8616 området 10-35, og jeg har startet på
8617 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
8618 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
8619
8620 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
8621
8622 <dd>I fjor lanserte
8623 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
8624 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
8625 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8626 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8627 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8628 kan hentes ut ved hjelp av et
8629 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
8630 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
8631 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8632 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
8633
8634
8635
8636 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
8637
8638 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
8639 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8640 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8641 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8642 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8643 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
8644
8645 <dt>bensinpris.net</dt>
8646
8647 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8648 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8649 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8650 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8651 tiden.</dd>
8652
8653 </dl>
8654
8655 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8656 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8657 inn driftstoffpriser hver måned og
8658 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
8659 PDF-format</a>.</p>
8660
8661 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8662 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8663 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8664 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8665 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8666 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8667 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8668 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8669 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8670 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8671 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8672 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
8673
8674 <table>
8675
8676 <tr>
8677 <th>Tjeneste</th>
8678 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
8679 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
8680 <th>Publisert API for inn-legging</th>
8681 <th>Publisert API for ut-henting</th>
8682 <th>Publisert alle priser</th>
8683 <th>Publisert database</th>
8684 <th>Lands-dekkende</th>
8685 </tr>
8686
8687 <tr>
8688 <td>Dinside</td>
8689 <td>(ja)</td>
8690 <td>nei</td>
8691 <td>nei</td>
8692 <td>nei</td>
8693 <td>ja</td>
8694 <td>(ja)</td>
8695 <td>ja</td>
8696 </tr>
8697
8698 <tr>
8699 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
8700 <td>nei</td>
8701 <td>ja</td>
8702 <td>(ja)</td>
8703 <td>(ja)</td>
8704 <td>nei</td>
8705 <td>nei</td>
8706 <td>ja</td>
8707 </tr>
8708
8709 <tr>
8710 <td>drivstoffpriser.no</td>
8711 <td>ja</td>
8712 <td>ja</td>
8713 <td>nei</td>
8714 <td>nei</td>
8715 <td>nei</td>
8716 <td>nei</td>
8717 <td>ja</td>
8718 </tr>
8719
8720 <tr>
8721 <td>bensinpris.net</td>
8722 <td>ja</td>
8723 <td>nei</td>
8724 <td>nei</td>
8725 <td>nei</td>
8726 <td>nei</td>
8727 <td>nei</td>
8728 <td>nei</td>
8729 </tr>
8730
8731 </table>
8732
8733 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8734 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8735 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8736 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8737 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8738 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8739 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
8740
8741 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8742 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8743 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8744 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
8745
8746       </div>
8747       <div class="tags">
8748
8749
8750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8751
8752
8753       </div>
8754     </div>
8755     <div class="padding"></div>
8756
8757     <div class="entry">
8758       <div class="title">
8759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
8760       </div>
8761       <div class="date">
8762         30th May 2012
8763       </div>
8764       <div class="body">
8765         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8766 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
8767 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8768 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8769 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8770 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8771 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8772 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8773 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8774 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8775 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
8776 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8777 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8778 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8779 titt på
8780 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
8781 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8782 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8783 bensinprisene i Norge
8784 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
8785 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8786 bensinstasjoner.</p>
8787
8788 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8789 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8790 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8791 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8792 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8793 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8794 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8795 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8796 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
8797
8798       </div>
8799       <div class="tags">
8800
8801
8802         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
8803
8804
8805       </div>
8806     </div>
8807     <div class="padding"></div>
8808
8809     <div class="entry">
8810       <div class="title">
8811         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
8812       </div>
8813       <div class="date">
8814         28th May 2012
8815       </div>
8816       <div class="body">
8817         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
8818 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
8819 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
8820 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8821 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8822 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8823 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8824 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8825 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8826 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8827 API-dokumentasjon.</p>
8828
8829 <p>Utrolig nok er det i følge
8830 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
8831 Næringsliv</a> og
8832 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
8833 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8834 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8835 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8836 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8837 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
8838 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8839 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8840 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
8841
8842 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8843 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8844 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8845 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8846 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8847 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8848 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
8849
8850 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
8851
8852 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
8853
8854 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8855 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8856 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8857 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8858 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8859 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
8860 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
8861 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
8862 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
8863
8864 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
8865
8866 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
8867
8868 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8869 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8870 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8871 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8872 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8873 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
8874
8875 <p><pre>
8876 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
8877 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
8878 &lt;STASJON&gt;
8879 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
8880 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
8881 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
8882 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
8883 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
8884 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
8885 &lt;/STASJON&gt;
8886 &lt;STASJON&gt;
8887 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
8888 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
8889 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
8890 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
8891 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
8892 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
8893 &lt;/STASJON&gt;
8894 [...]
8895 &lt;STASJON&gt;
8896 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
8897 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
8898 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
8899 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
8900 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
8901 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
8902 &lt;/STASJON&gt;
8903 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
8904 </pre></p>
8905
8906 <p><b>GetBanStatus</b></p>
8907
8908 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
8909
8910 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8911 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8912 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8913 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8914 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8915 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
8916 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8917 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
8918
8919 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
8920
8921 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
8922
8923 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8924 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
8925 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
8926 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8927 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8928 det skal hentes ut informasjon.</p>
8929
8930 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8931 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8932 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
8933
8934 <p><table>
8935 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
8936 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
8937 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
8938 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
8939 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
8940 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
8941 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
8942 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
8943 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
8944 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
8945 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
8946 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
8947 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
8948 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
8949 </table></p>
8950
8951 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8952 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8953 disel.</p>
8954
8955 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
8956
8957 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
8958
8959 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8960 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
8961 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8962 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
8963
8964 <p><b>AllePriser</b></p>
8965
8966 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
8967
8968 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8969 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8970 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8971 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
8972 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
8973
8974       </div>
8975       <div class="tags">
8976
8977
8978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8979
8980
8981       </div>
8982     </div>
8983     <div class="padding"></div>
8984
8985     <div class="entry">
8986       <div class="title">
8987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
8988       </div>
8989       <div class="date">
8990         21st May 2012
8991       </div>
8992       <div class="body">
8993         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8994 standardkatalog v3.1 blitt
8995 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
8996 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
8997 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
8998 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8999 er
9000 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
9001 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
9002 med sin blinde kone blant annet
9003 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
9004 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
9005
9006 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
9007 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
9008 grunnlag:</p>
9009
9010 <p><blockquote>
9011 <p>Bruk av fri programvare
9012
9013 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
9014 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
9015 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
9016 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
9017 universelt utformet."</p>
9018
9019 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
9020 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
9021 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
9022 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
9023 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
9024 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
9025
9026 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
9027 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
9028 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
9029 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
9030 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
9031 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
9032 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
9033 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
9034 programvareleverandør/produsent.</p>
9035
9036 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
9037 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
9038 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
9039
9040 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
9041 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
9042 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
9043 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
9044 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
9045 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
9046 hjelpemiddelprogramvare.</p>
9047
9048 </blockquote></p>
9049
9050 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
9051 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
9052 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
9053 fungerer fint også for blinde.</p>
9054
9055 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
9056 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
9057 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
9058 utmerket for blinde.</p>
9059
9060       </div>
9061       <div class="tags">
9062
9063
9064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9065
9066
9067       </div>
9068     </div>
9069     <div class="padding"></div>
9070
9071     <div class="entry">
9072       <div class="title">
9073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
9074       </div>
9075       <div class="date">
9076         20th May 2012
9077       </div>
9078       <div class="body">
9079         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
9080 musiker og mannen bak
9081 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
9082 i Rosegarden</a>
9083 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
9084 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
9085 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
9086 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
9087 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
9088 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
9089
9090 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9091
9092 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
9093 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
9094 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
9095 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
9096 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
9097 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
9098 musikkundervisning.</p>
9099
9100 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
9101 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
9102
9103 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
9104 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
9105 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
9106 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
9107 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
9108 dette operativsystemet.</p>
9109
9110 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9111
9112 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
9113 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
9114 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
9115 Skolelinuxprosjektet.</p>
9116
9117 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9118
9119 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
9120 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
9121 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
9122 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
9123 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
9124
9125 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9126
9127 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
9128 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
9129 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
9130
9131 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
9132 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
9133 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
9134 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
9135 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
9136 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
9137 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
9138 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
9139 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
9140 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
9141 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
9142 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
9143
9144 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
9145 fullført en ønsket oppgave.</p>
9146
9147 <p>Eksempel:</p>
9148
9149 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
9150 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
9151 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
9152 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
9153 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
9154 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
9155
9156 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
9157 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
9158 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
9159
9160 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
9161 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
9162 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
9163
9164 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
9165 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
9166 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
9167 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
9168 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
9169 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
9170 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
9171 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
9172
9173 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9174
9175 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
9176 k3b, openttd og libreoffice.
9177
9178 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9179 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9180
9181 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
9182 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
9183 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
9184 alternativer.
9185
9186       </div>
9187       <div class="tags">
9188
9189
9190         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9191
9192
9193       </div>
9194     </div>
9195     <div class="padding"></div>
9196
9197     <div class="entry">
9198       <div class="title">
9199         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
9200       </div>
9201       <div class="date">
9202         15th May 2012
9203       </div>
9204       <div class="body">
9205         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
9206 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
9207 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
9208 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
9209 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
9210 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
9211 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
9212 = uinteressant"</a>.</p>
9213
9214 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
9215 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
9216 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
9217 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
9218 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
9219
9220 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
9221 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
9222 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
9223 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
9224 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
9225 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
9226 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
9227 har i dag fokus på Linux.</p>
9228
9229       </div>
9230       <div class="tags">
9231
9232
9233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9234
9235
9236       </div>
9237     </div>
9238     <div class="padding"></div>
9239
9240     <div class="entry">
9241       <div class="title">
9242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
9243       </div>
9244       <div class="date">
9245         11th May 2012
9246       </div>
9247       <div class="body">
9248         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
9249 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
9250 jeg hadde noen kommentarer til
9251 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
9252 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
9253 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
9254 sitater i
9255 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
9256 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
9257
9258 <p><blockquote>
9259 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
9260
9261 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
9262 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
9263 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
9264 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
9265 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
9266
9267 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
9268 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
9269 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
9270 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
9271 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
9272 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
9273 tillatelse fra det offentlige.</p>
9274
9275 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
9276 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
9277 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
9278 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
9279 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
9280 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
9281 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
9282 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
9283 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
9284 </blockquote></p>
9285
9286       </div>
9287       <div class="tags">
9288
9289
9290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9291
9292
9293       </div>
9294     </div>
9295     <div class="padding"></div>
9296
9297     <div class="entry">
9298       <div class="title">
9299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
9300       </div>
9301       <div class="date">
9302         27th April 2012
9303       </div>
9304       <div class="body">
9305         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
9306 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
9307 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
9308 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
9309 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
9310 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
9311 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
9312 sider med innspill</a>.</p>
9313
9314       </div>
9315       <div class="tags">
9316
9317
9318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
9319
9320
9321       </div>
9322     </div>
9323     <div class="padding"></div>
9324
9325     <div class="entry">
9326       <div class="title">
9327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
9328       </div>
9329       <div class="date">
9330         22nd April 2012
9331       </div>
9332       <div class="body">
9333         <p>I
9334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
9335 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
9336 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
9337 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
9338 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
9339 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
9340
9341 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
9342 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
9343 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
9344 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
9345 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
9346 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
9347 git</a>.</p>
9348
9349 <p>På
9350 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
9351 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
9352 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
9353 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
9354 til å ta en sniktitt.</p>
9355
9356       </div>
9357       <div class="tags">
9358
9359
9360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9361
9362
9363       </div>
9364     </div>
9365     <div class="padding"></div>
9366
9367     <div class="entry">
9368       <div class="title">
9369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
9370       </div>
9371       <div class="date">
9372         15th April 2012
9373       </div>
9374       <div class="body">
9375         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
9376 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
9377 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
9378 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
9379 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
9380
9381 <p><blockquote>
9382
9383 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
9384 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
9385 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
9386 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
9387 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
9388 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
9389 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
9390
9391 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
9392 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
9393 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
9394 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
9395 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
9396 er:</p>
9397
9398 <ul>
9399 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
9400 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
9401 </ul>
9402
9403 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
9404 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
9405 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
9406 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
9407 dialog med informantene.</p>
9408
9409 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
9410 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
9411 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
9412 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
9413 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
9414 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
9415 OpenOffice.org.</p>
9416
9417 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
9418 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
9419 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
9420 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
9421 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
9422 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
9423 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
9424 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
9425 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
9426 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
9427 formater.</p>
9428
9429 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
9430 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
9431 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
9432 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
9433 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
9434 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
9435 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
9436 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
9437 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
9438 </blockquote></p>
9439
9440 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
9441 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
9442 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
9443 til DUO...</p>
9444
9445
9446       </div>
9447       <div class="tags">
9448
9449
9450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9451
9452
9453       </div>
9454     </div>
9455     <div class="padding"></div>
9456
9457     <div class="entry">
9458       <div class="title">
9459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
9460       </div>
9461       <div class="date">
9462         13th April 2012
9463       </div>
9464       <div class="body">
9465         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
9466 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
9467 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
9468 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
9469 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
9470
9471       </div>
9472       <div class="tags">
9473
9474
9475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9476
9477
9478       </div>
9479     </div>
9480     <div class="padding"></div>
9481
9482     <div class="entry">
9483       <div class="title">
9484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
9485       </div>
9486       <div class="date">
9487         30th March 2012
9488       </div>
9489       <div class="body">
9490         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
9491 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
9492 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
9493 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
9494 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
9495 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
9496 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
9497 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
9498 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
9499 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
9500 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
9501 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
9502
9503 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
9504 FiksGataMi.</p>
9505
9506       </div>
9507       <div class="tags">
9508
9509
9510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9511
9512
9513       </div>
9514     </div>
9515     <div class="padding"></div>
9516
9517     <div class="entry">
9518       <div class="title">
9519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
9520       </div>
9521       <div class="date">
9522         30th March 2012
9523       </div>
9524       <div class="body">
9525         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
9526 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
9527 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
9528
9529 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
9530 landsgjennomsnittet</strong></p>
9531
9532 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
9533
9534 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
9535 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
9536 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
9537 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
9538 dårligere enn snittet i landet.</p>
9539
9540 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
9541 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
9542 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
9543 Nord-Odal:</p>
9544
9545 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
9546 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
9547 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
9548 pengene."</blockquote></p>
9549
9550 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
9551 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
9552 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
9553 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
9554 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
9555 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
9556 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
9557 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
9558
9559 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
9560
9561 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
9562 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
9563 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
9564 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
9565 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
9566 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
9567 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
9568 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
9569
9570 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
9571 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
9572 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
9573 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
9574 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
9575 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
9576 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
9577 Norge og verden.</p>
9578
9579 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
9580
9581 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
9582 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
9583
9584 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
9585
9586 <p>Knut Yrvin</p>
9587
9588 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
9589
9590 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
9591 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
9592
9593 <p><strong>Referanser</strong></p>
9594
9595 <p><ul>
9596
9597  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
9598  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
9599  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
9600  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
9601  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
9602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
9603  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
9604
9605 </ul></p>
9606
9607       </div>
9608       <div class="tags">
9609
9610
9611         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9612
9613
9614       </div>
9615     </div>
9616     <div class="padding"></div>
9617
9618     <div class="entry">
9619       <div class="title">
9620         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
9621       </div>
9622       <div class="date">
9623         28th March 2012
9624       </div>
9625       <div class="body">
9626         <p>I serien med intervjuer av folk i
9627 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
9628 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
9629 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
9630
9631 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9632
9633 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
9634 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
9635 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
9636 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
9637
9638 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
9639 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
9640 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
9641 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
9642 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
9643 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
9644 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
9645 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
9646
9647 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
9648 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9649
9650 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
9651 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
9652 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
9653 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
9654 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
9655 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
9656 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
9657 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
9658 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
9659 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
9660 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
9661 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
9662 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
9663 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
9664 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
9665 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
9666 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
9667 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
9668 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
9669 logistikkproblemer.</p>
9670
9671 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9672
9673 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9674 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9675 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9676 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9677 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9678 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9679 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9680 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9681 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9682 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9683 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9684 samarbeid med andre.
9685
9686 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9687 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9688 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9689
9690 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9691
9692 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9693 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9694 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9695 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9696 dette for enhver pris.</p>
9697
9698 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9699 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9700 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9701 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9702 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9703 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9704 sliter med uansett OS.</p>
9705
9706 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9707 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9708 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9709 skrivere og annen daglig drift.</p>
9710
9711 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9712 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9713 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9714 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9715 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9716 mer som krydder å regne.</p>
9717
9718 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9719 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9720 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9721 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9722 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9723 en jungel å bevege seg i.</p>
9724
9725 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9726 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
9727 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9728 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9729 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9730 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9731 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9732 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9733 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9734 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
9735
9736 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9737
9738 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9739 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9740 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9741 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9742 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9743 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9744 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9745 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9746 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9747 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9748 Bill G sine produkter.
9749
9750 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9751 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9752
9753 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9754 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9755 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9756 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9757 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9758 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9759 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9760 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9761 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
9762
9763       </div>
9764       <div class="tags">
9765
9766
9767         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9768
9769
9770       </div>
9771     </div>
9772     <div class="padding"></div>
9773
9774     <div class="entry">
9775       <div class="title">
9776         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
9777       </div>
9778       <div class="date">
9779         27th March 2012
9780       </div>
9781       <div class="body">
9782         <p>Næringsminister Trond Giske er av
9783 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
9784 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
9785
9786 <p><blockquote>
9787 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9788 større hest”
9789 </blockquote></p>
9790
9791 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9792 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9793 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
9794 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
9795 men raskere hester.</p>
9796
9797 <p>I følge
9798 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
9799 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
9800 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9801 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9802 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
9803 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9804 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
9805
9806 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9807 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9808 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
9809
9810       </div>
9811       <div class="tags">
9812
9813
9814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9815
9816
9817       </div>
9818     </div>
9819     <div class="padding"></div>
9820
9821     <div class="entry">
9822       <div class="title">
9823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
9824       </div>
9825       <div class="date">
9826         19th March 2012
9827       </div>
9828       <div class="body">
9829         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9830 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9831 Et eksempel er
9832 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
9833 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9834 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9835 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9836 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
9837 2011</a>, som bruker informasjon fra
9838 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
9839 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9840 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9841 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9842 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9843 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9844 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
9845
9846 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9847 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9848 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9849 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9850 bekreftet med offentlige kilder.</p>
9851
9852 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
9853 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9854 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9855 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9856 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9857 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9858 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9859 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
9860
9861 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9862 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9863 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
9864
9865 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9866 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9867 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9868 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
9869
9870 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9871 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
9872
9873       </div>
9874       <div class="tags">
9875
9876
9877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9878
9879
9880       </div>
9881     </div>
9882     <div class="padding"></div>
9883
9884     <div class="entry">
9885       <div class="title">
9886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
9887       </div>
9888       <div class="date">
9889         13th March 2012
9890       </div>
9891       <div class="body">
9892         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9893 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
9894 er tilgjengelige allerede og
9895 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
9896 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9897 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9898 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9899 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9900 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9901 likevel.</p>
9902
9903       </div>
9904       <div class="tags">
9905
9906
9907         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9908
9909
9910       </div>
9911     </div>
9912     <div class="padding"></div>
9913
9914     <div class="entry">
9915       <div class="title">
9916         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
9917       </div>
9918       <div class="date">
9919         12th March 2012
9920       </div>
9921       <div class="body">
9922         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
9923 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
9924 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
9925 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
9926 styremedlem i foreningen
9927 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9928 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
9929 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9930 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
9931 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9932 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9933 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9934 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
9935 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9936 veien.</p>
9937
9938 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9939
9940 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9941 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9942 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9943 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9944 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9945 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9946 slutten.</p>
9947
9948 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9949
9950 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9951 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9952 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9953 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9954 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9955 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9956 admin-siden).</p>
9957
9958 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9959
9960 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9961 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9962 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9963 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9964 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9965 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
9966
9967 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9968
9969 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9970 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9971 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9972 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9973 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9974 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9975 sette slike krav til leverandørene.</p>
9976
9977 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9978
9979 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9980 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9981 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9982 alle programarkivene som finnes.</p>
9983
9984 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9985 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9986
9987 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9988 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9989 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9990 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9991 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9992 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9993 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9994 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9995 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9996 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9997 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9998 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9999 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
10000 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
10001 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
10002 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
10003 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
10004 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
10005
10006       </div>
10007       <div class="tags">
10008
10009
10010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10011
10012
10013       </div>
10014     </div>
10015     <div class="padding"></div>
10016
10017     <div class="entry">
10018       <div class="title">
10019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
10020       </div>
10021       <div class="date">
10022          5th March 2012
10023       </div>
10024       <div class="body">
10025         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
10026 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
10027 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
10028 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
10029 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
10030 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
10031 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
10032 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
10033 for folkene i Hamar kommune!</p>
10034
10035 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
10036 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
10037
10038 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
10039 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
10040
10041 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
10042 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
10043 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
10044 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
10045 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
10046
10047       </div>
10048       <div class="tags">
10049
10050
10051         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10052
10053
10054       </div>
10055     </div>
10056     <div class="padding"></div>
10057
10058     <div class="entry">
10059       <div class="title">
10060         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
10061       </div>
10062       <div class="date">
10063          2nd March 2012
10064       </div>
10065       <div class="body">
10066         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
10067 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
10068 overraske over at den så ut til å kjøre
10069 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
10070 Professional</a>.</p>
10071
10072 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
10073
10074 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
10075 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
10076 I følge Wikipedia og
10077 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
10078 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
10079 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
10080 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
10081
10082 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
10083 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
10084 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
10085
10086       </div>
10087       <div class="tags">
10088
10089
10090         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10091
10092
10093       </div>
10094     </div>
10095     <div class="padding"></div>
10096
10097     <div class="entry">
10098       <div class="title">
10099         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
10100       </div>
10101       <div class="date">
10102         27th February 2012
10103       </div>
10104       <div class="body">
10105         <p>I serien med intervjuer av folk i
10106 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
10107 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
10108 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
10109 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
10110
10111 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10112
10113 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
10114 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
10115 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
10116
10117 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10118
10119 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
10120 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
10121 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
10122 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
10123
10124 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
10125 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10126
10127 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
10128 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
10129
10130 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10131
10132 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
10133 løsninger.</p>
10134
10135 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10136 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10137
10138 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
10139 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
10140 under dette.</p>
10141
10142       </div>
10143       <div class="tags">
10144
10145
10146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10147
10148
10149       </div>
10150     </div>
10151     <div class="padding"></div>
10152
10153     <div class="entry">
10154       <div class="title">
10155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
10156       </div>
10157       <div class="date">
10158         21st February 2012
10159       </div>
10160       <div class="body">
10161         <p>I serien med intervjuer av folk i
10162 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10163 høre fra nyvalgt leder i foreningen
10164 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10165 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
10166
10167 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10168
10169 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
10170 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
10171 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
10172 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
10173 på like vilkår.  Nå er det
10174 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
10175 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
10176 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
10177
10178 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10179
10180 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
10181 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
10182 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
10183 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
10184 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
10185 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
10186 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
10187 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
10188 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
10189
10190 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
10191 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
10192 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
10193 en periode på 5-6 år.</p>
10194
10195 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
10196 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
10197 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
10198 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
10199 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
10200 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
10201 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
10202 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
10203 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
10204 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
10205
10206 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10207
10208 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
10209 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
10210 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
10211 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
10212
10213 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
10214 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
10215 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
10216 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
10217 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
10218 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
10219 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
10220 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
10221
10222 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
10223 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
10224 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
10225 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
10226 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
10227 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
10228 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
10229 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
10230 PC-er.</p>
10231
10232 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10233
10234 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
10235 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
10236 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
10237 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
10238 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
10239 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
10240 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
10241 Foundation.</p>
10242
10243 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
10244 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
10245 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
10246 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
10247 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
10248 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
10249 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
10250 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
10251
10252 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
10253 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
10254 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
10255 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
10256 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
10257 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
10258 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
10259 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
10260
10261 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
10262 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
10263 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
10264 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
10265 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
10266 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
10267 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
10268 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
10269 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
10270 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
10271
10272 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10273
10274 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
10275 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
10276 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
10277 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
10278 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
10279 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
10280
10281 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10282 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10283
10284 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
10285 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
10286 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
10287 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
10288 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
10289 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
10290 støttetjenester.</p>
10291
10292 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
10293 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
10294 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
10295 selges til kommuner.</p>
10296
10297       </div>
10298       <div class="tags">
10299
10300
10301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10302
10303
10304       </div>
10305     </div>
10306     <div class="padding"></div>
10307
10308     <div class="entry">
10309       <div class="title">
10310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
10311       </div>
10312       <div class="date">
10313         18th February 2012
10314       </div>
10315       <div class="body">
10316         <p>I serien med intervjuer av folk i
10317 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
10318 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
10319 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
10320 Skolen</a>.</p>
10321
10322 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10323
10324 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
10325 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
10326 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
10327
10328 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10329
10330 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
10331 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
10332 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
10333 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
10334 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
10335 familien.</p>
10336
10337 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10338
10339 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
10340 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
10341 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
10342 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
10343 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
10344
10345 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10346
10347 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
10348 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
10349 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
10350 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
10351
10352 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10353
10354 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
10355 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
10356 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
10357 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
10358 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
10359 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
10360 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
10361 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
10362
10363 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10364 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10365
10366 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
10367 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
10368 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
10369 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
10370 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
10371 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
10372 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
10373 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
10374 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
10375 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
10376
10377       </div>
10378       <div class="tags">
10379
10380
10381         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10382
10383
10384       </div>
10385     </div>
10386     <div class="padding"></div>
10387
10388     <div class="entry">
10389       <div class="title">
10390         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
10391       </div>
10392       <div class="date">
10393          7th February 2012
10394       </div>
10395       <div class="body">
10396         <p>I serien med intervjuer av folk i
10397 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
10398 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
10399
10400 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10401
10402 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
10403 mere.</p>
10404
10405 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10406
10407 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
10408 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
10409 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
10410 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
10411
10412 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
10413 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
10414 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
10415 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
10416 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
10417 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
10418
10419 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10420
10421 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
10422 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
10423 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
10424 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
10425 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
10426
10427 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10428
10429 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
10430 versjoner.</p>
10431
10432 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
10433 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
10434 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
10435 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
10436 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
10437 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
10438 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
10439
10440 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10441
10442 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
10443 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
10444 en hel haug andre ved behov :-)</p>
10445
10446 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
10447 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
10448 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
10449 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
10450 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
10451 også.</p>
10452
10453 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10454 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10455
10456 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
10457 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
10458 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
10459 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
10460 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
10461 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
10462 bruker.</p>
10463
10464 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
10465 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
10466 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
10467 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
10468 vil ha det.</p>
10469
10470       </div>
10471       <div class="tags">
10472
10473
10474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10475
10476
10477       </div>
10478     </div>
10479     <div class="padding"></div>
10480
10481     <div class="entry">
10482       <div class="title">
10483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
10484       </div>
10485       <div class="date">
10486         26th January 2012
10487       </div>
10488       <div class="body">
10489         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
10490 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
10491 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
10492
10493 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
10494 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
10495 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
10496 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
10497 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
10498 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
10499
10500 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
10501 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
10502 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
10503 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
10504
10505 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
10506 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
10507 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
10508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
10509 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
10510 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
10511 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
10512 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
10513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
10514 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
10515 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
10516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
10517 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
10518 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
10519 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
10520 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10521 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
10522 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
10523 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
10524 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
10525 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
10526 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
10527
10528       </div>
10529       <div class="tags">
10530
10531
10532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10533
10534
10535       </div>
10536     </div>
10537     <div class="padding"></div>
10538
10539     <div class="entry">
10540       <div class="title">
10541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
10542       </div>
10543       <div class="date">
10544         18th January 2012
10545       </div>
10546       <div class="body">
10547         <p>I serien med intervjuer av folk i
10548 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
10549 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
10550 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
10551 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
10552 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
10553
10554 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10555
10556 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
10557 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
10558 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
10559 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
10560 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
10561 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
10562 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
10563 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
10564 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
10565 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
10566
10567 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10568
10569 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
10570 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
10571 dette ble levert.</p>
10572
10573 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10574
10575 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
10576 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
10577 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
10578 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
10579 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
10580
10581 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
10582 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
10583 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
10584 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
10585 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
10586 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
10587 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
10588
10589 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
10590 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
10591 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
10592 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
10593 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
10594 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
10595 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
10596
10597 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
10598 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
10599 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
10600 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
10601 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
10602 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
10603 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
10604 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
10605 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
10606 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
10607 nå.</p>
10608
10609 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
10610 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
10611 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
10612 oss.</p>
10613
10614 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
10615 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
10616 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
10617 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
10618
10619 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10620
10621 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
10622 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
10623 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
10624 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
10625 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
10626 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
10627
10628 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
10629 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
10630 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
10631 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
10632 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
10633 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
10634 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
10635 på hvilket OS man bruker.</p>
10636
10637 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
10638 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
10639
10640 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10641
10642 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
10643 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
10644 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
10645 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
10646 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
10647
10648 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10649 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10650
10651 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
10652 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
10653 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
10654 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
10655 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
10656 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
10657 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
10658 hjemme.</p>
10659
10660       </div>
10661       <div class="tags">
10662
10663
10664         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10665
10666
10667       </div>
10668     </div>
10669     <div class="padding"></div>
10670
10671     <div class="entry">
10672       <div class="title">
10673         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
10674       </div>
10675       <div class="date">
10676         11th December 2011
10677       </div>
10678       <div class="body">
10679         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
10680 intervjuer av
10681 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
10682
10683 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
10684 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
10685 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
10686
10687 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10688
10689 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
10690 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
10691 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
10692 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
10693 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
10694
10695 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10696
10697 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
10698 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
10699 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
10700 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
10701 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
10702
10703 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10704
10705 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
10706 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
10707 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
10708 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
10709 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
10710 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
10711 og foreldre.</p>
10712
10713 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10714
10715 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
10716 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
10717 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
10718 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
10719
10720 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10721
10722 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
10723 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
10724 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
10725 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
10726 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
10727 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
10728 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
10729 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
10730 på
10731 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
10732
10733 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
10734 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
10735 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
10736 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
10737
10738 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10739 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10740
10741 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
10742 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
10743
10744 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
10745 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
10746 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
10747 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
10748 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
10749 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
10750 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
10751 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
10752 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
10753 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
10754 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
10755 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
10756 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
10757 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
10758
10759       </div>
10760       <div class="tags">
10761
10762
10763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10764
10765
10766       </div>
10767     </div>
10768     <div class="padding"></div>
10769
10770     <div class="entry">
10771       <div class="title">
10772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
10773       </div>
10774       <div class="date">
10775          9th November 2011
10776       </div>
10777       <div class="body">
10778         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
10779 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
10780 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
10781 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
10782 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
10783 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
10784 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
10785 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
10786 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
10787 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
10788
10789 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
10790 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
10791 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
10792 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
10793 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
10794
10795 <p>Besøk
10796 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
10797 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
10798 bidra.</p>
10799
10800 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
10801 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
10802 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
10803
10804 <ul>
10805
10806 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
10807   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
10808   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
10809
10810 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
10811   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
10812
10813 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
10814   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
10815
10816 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
10817   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
10818   i foreningen Digitalt Personvern</li>
10819
10820 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
10821   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
10822
10823 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
10824   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
10825   blogg</li>
10826
10827 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
10828   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
10829
10830 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
10831   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
10832
10833 </ul>
10834
10835       </div>
10836       <div class="tags">
10837
10838
10839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10840
10841
10842       </div>
10843     </div>
10844     <div class="padding"></div>
10845
10846     <div class="entry">
10847       <div class="title">
10848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
10849       </div>
10850       <div class="date">
10851          5th November 2011
10852       </div>
10853       <div class="body">
10854         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10855 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10856 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10857 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10858 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
10859
10860 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10861 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
10862 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
10863 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
10864 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
10865 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
10866 episodene i en serie.</p>
10867
10868 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
10869 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10870 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10871 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10872 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10873 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
10874 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
10875 meningsløs.</p>
10876
10877       </div>
10878       <div class="tags">
10879
10880
10881         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
10882
10883
10884       </div>
10885     </div>
10886     <div class="padding"></div>
10887
10888     <div class="entry">
10889       <div class="title">
10890         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
10891       </div>
10892       <div class="date">
10893         28th October 2011
10894       </div>
10895       <div class="body">
10896         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
10897 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
10898 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10899 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10900 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10901 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10902 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10903 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10904 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10905 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
10906
10907 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10908 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10909 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10910 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10911 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10912 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10913 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10914 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10915 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10916 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10917 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10918 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
10919
10920 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10921 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10922 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
10923
10924 <p><blockquote>
10925 <pre>
10926 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10927 To: kontakt@min.kommune.no
10928
10929 Hei,
10930
10931 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10932 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10933 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10934 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10935 kommune-siden.
10936
10937 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10938 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10939 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10940
10941 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
10942 andre kommuner og fiksgatami.
10943 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
10944 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10945 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
10946
10947 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10948 overskriften "Min side / Selvbetjening".
10949
10950 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10951 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10952
10953    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10954    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10955    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10956    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10957    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10958    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10959    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10960    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10961    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10962   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10963   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10964   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10965   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10966   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10967   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10968   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10969   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10970   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10971   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10972   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10973   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10974   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10975   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10976   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10977   25. Nissedal kommune,
10978       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10979   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10980   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10981   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10982   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10983   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10984   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10985   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10986   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10987   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10988   35. Ullensvang Herad,
10989       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
10990   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10991   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10992   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10993   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10994   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10995 </pre>
10996 </blockquote></p>
10997
10998 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10999 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
11000 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
11001 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
11002 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
11003 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
11004 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
11005 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
11006 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
11007 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
11008
11009       </div>
11010       <div class="tags">
11011
11012
11013         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11014
11015
11016       </div>
11017     </div>
11018     <div class="padding"></div>
11019
11020     <div class="entry">
11021       <div class="title">
11022         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
11023       </div>
11024       <div class="date">
11025         14th September 2011
11026       </div>
11027       <div class="body">
11028         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
11029 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
11030 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
11031 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
11032 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
11033 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
11034 valgsystemet.</p>
11035
11036       </div>
11037       <div class="tags">
11038
11039
11040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11041
11042
11043       </div>
11044     </div>
11045     <div class="padding"></div>
11046
11047     <div class="entry">
11048       <div class="title">
11049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
11050       </div>
11051       <div class="date">
11052         13th September 2011
11053       </div>
11054       <div class="body">
11055         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
11056 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
11057 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
11058 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
11059 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
11060 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
11061 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
11062 hemmelige valg.</p>
11063
11064 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
11065 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
11066 meg:</p>
11067
11068 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
11069 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
11070 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
11071 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
11072 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
11073 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
11074 stemmer.</p>
11075
11076 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
11077 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
11078 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
11079 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
11080 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
11081 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
11082 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
11083 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
11084 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
11085 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
11086 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
11087 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
11088 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
11089
11090 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
11091 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
11092 hindre dette.</p>
11093
11094 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
11095 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
11096 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
11097 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
11098
11099 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
11100 County, California hvordan
11101 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
11102 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
11103 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
11104 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
11105 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
11106 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
11107 programvare, og tilgjengelig fra
11108 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
11109
11110       </div>
11111       <div class="tags">
11112
11113
11114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11115
11116
11117       </div>
11118     </div>
11119     <div class="padding"></div>
11120
11121     <div class="entry">
11122       <div class="title">
11123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
11124       </div>
11125       <div class="date">
11126          9th September 2011
11127       </div>
11128       <div class="body">
11129         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
11130 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11131 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11132 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11133 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
11134 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
11135 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
11136 nettsted</a>.</p>
11137
11138 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
11139 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
11140 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
11141 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
11142 og
11143 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
11144
11145 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
11146 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
11147 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
11148
11149 <p><ul>
11150
11151 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
11152   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
11153
11154 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11155 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
11156
11157 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11158   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
11159
11160 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
11161
11162 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
11163   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
11164
11165 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
11166   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
11167   2006.</li>
11168
11169 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
11170   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
11171
11172 </ul></p>
11173
11174 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
11175 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
11176 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
11177 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
11178 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
11179
11180       </div>
11181       <div class="tags">
11182
11183
11184         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11185
11186
11187       </div>
11188     </div>
11189     <div class="padding"></div>
11190
11191     <div class="entry">
11192       <div class="title">
11193         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
11194       </div>
11195       <div class="date">
11196         23rd August 2011
11197       </div>
11198       <div class="body">
11199         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
11200 vi ble brått eier av et hus og skal
11201 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
11202 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
11203 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
11204 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
11205 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
11206 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
11207 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
11208
11209       </div>
11210       <div class="tags">
11211
11212
11213         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11214
11215
11216       </div>
11217     </div>
11218     <div class="padding"></div>
11219
11220     <div class="entry">
11221       <div class="title">
11222         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
11223       </div>
11224       <div class="date">
11225          7th August 2011
11226       </div>
11227       <div class="body">
11228         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
11229 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
11230 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
11231
11232 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
11233 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
11234 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
11235 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
11236 nettleser over Internet.  Slike valg
11237 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
11238 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
11239 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
11240 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
11241
11242 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
11243 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
11244 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
11245 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
11246 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
11247 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
11248 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
11249 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
11250 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
11251 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
11252 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
11253 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
11254 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
11255 kunde/husstand.</p>
11256
11257 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
11258 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
11259 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
11260 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
11261 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
11262 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
11263 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
11264 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
11265 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
11266 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
11267 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
11268 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
11269
11270 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
11271 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
11272 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
11273 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
11274 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
11275 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
11276 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
11277 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
11278 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
11279 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
11280 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
11281 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
11282 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
11283 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
11284 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
11285 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
11286
11287       </div>
11288       <div class="tags">
11289
11290
11291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11292
11293
11294       </div>
11295     </div>
11296     <div class="padding"></div>
11297
11298     <div class="entry">
11299       <div class="title">
11300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
11301       </div>
11302       <div class="date">
11303          6th August 2011
11304       </div>
11305       <div class="body">
11306         <p>Via
11307 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
11308 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
11309 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
11310 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
11311 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
11312 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
11313 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
11314 en befinner seg.</p>
11315
11316 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
11317 NUUG en
11318 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
11319 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
11320
11321       </div>
11322       <div class="tags">
11323
11324
11325         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11326
11327
11328       </div>
11329     </div>
11330     <div class="padding"></div>
11331
11332     <div class="entry">
11333       <div class="title">
11334         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
11335       </div>
11336       <div class="date">
11337          2nd August 2011
11338       </div>
11339       <div class="body">
11340         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
11341 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
11342 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
11343 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
11344 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
11345 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
11346 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
11347 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
11348 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
11349 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
11350
11351 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
11352 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
11353 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
11354 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
11355 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
11356
11357       </div>
11358       <div class="tags">
11359
11360
11361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11362
11363
11364       </div>
11365     </div>
11366     <div class="padding"></div>
11367
11368     <div class="entry">
11369       <div class="title">
11370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
11371       </div>
11372       <div class="date">
11373          1st August 2011
11374       </div>
11375       <div class="body">
11376         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
11377 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
11378 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
11379 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
11380 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
11381 registrerer at det i Danmark
11382 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
11383 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
11384 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
11385 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
11386 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
11387 innføres.</p>
11388
11389 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
11390 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
11391 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
11392 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
11393 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
11394 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
11395 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
11396 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
11397 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
11398 og bør aldri glemmes.</p>
11399
11400       </div>
11401       <div class="tags">
11402
11403
11404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11405
11406
11407       </div>
11408     </div>
11409     <div class="padding"></div>
11410
11411     <div class="entry">
11412       <div class="title">
11413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
11414       </div>
11415       <div class="date">
11416         27th July 2011
11417       </div>
11418       <div class="body">
11419         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
11420 personer er en tidligere styreleder i
11421 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
11422 fra starten av
11423 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11424
11425 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11426
11427 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
11428 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
11429 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
11430 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
11431 helhet.</p>
11432
11433 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11434
11435 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
11436 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
11437 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
11438
11439 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11440
11441 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
11442 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
11443 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
11444 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
11445 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
11446 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
11447
11448 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11449
11450 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
11451 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
11452 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
11453 utfordringer.</p>
11454
11455 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
11456 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
11457 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
11458 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
11459 løsningen.</p>
11460
11461 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
11462 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
11463 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
11464 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
11465 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
11466 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
11467 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
11468
11469 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
11470 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
11471 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
11472 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
11473 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
11474 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
11475 utfordring også for andre plattformer.</p>
11476
11477 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
11478 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
11479 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
11480 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
11481 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
11482 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
11483 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
11484 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
11485 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
11486 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
11487 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
11488 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
11489 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
11490 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
11491 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
11492 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
11493
11494 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11495
11496 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
11497 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
11498 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
11499 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
11500 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
11501 Kontact, Kopete, Amarok,
11502 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
11503 rsync, backuppc m.m.</p>
11504
11505 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11506 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11507
11508 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
11509
11510 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
11511 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
11512 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
11513 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
11514 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
11515 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
11516
11517 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
11518 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
11519 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
11520
11521 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
11522 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
11523 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
11524 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
11525 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
11526 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
11527 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
11528 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
11529 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
11530 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
11531 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
11532 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
11533 sidelinjen.</p>
11534
11535       </div>
11536       <div class="tags">
11537
11538
11539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11540
11541
11542       </div>
11543     </div>
11544     <div class="padding"></div>
11545
11546     <div class="entry">
11547       <div class="title">
11548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
11549       </div>
11550       <div class="date">
11551         23rd July 2011
11552       </div>
11553       <div class="body">
11554         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
11555 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
11556 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
11557 jeg kjenner har klart seg.</p>
11558
11559 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
11560 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
11561 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
11562 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
11563 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
11564 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
11565 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
11566 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
11567 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
11568 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
11569 kriminelt).</p>
11570
11571 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
11572 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
11573 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
11574 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
11575 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
11576 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
11577 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
11578 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
11579 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
11580 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
11581
11582       </div>
11583       <div class="tags">
11584
11585
11586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11587
11588
11589       </div>
11590     </div>
11591     <div class="padding"></div>
11592
11593     <div class="entry">
11594       <div class="title">
11595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
11596       </div>
11597       <div class="date">
11598         22nd July 2011
11599       </div>
11600       <div class="body">
11601         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
11602 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
11603 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
11604 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
11605 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
11606 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
11607 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
11608 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
11609 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
11610
11611       </div>
11612       <div class="tags">
11613
11614
11615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11616
11617
11618       </div>
11619     </div>
11620     <div class="padding"></div>
11621
11622     <div class="entry">
11623       <div class="title">
11624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
11625       </div>
11626       <div class="date">
11627         21st July 2011
11628       </div>
11629       <div class="body">
11630         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
11631 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
11632 siden
11633 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
11634 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
11635 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
11636 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
11637 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
11638
11639 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
11640 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
11641 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
11642 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
11643 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
11644 datasettene kan brukes.</p>
11645
11646 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
11647 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
11648 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
11649 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
11650 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
11651 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
11652 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
11653 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
11654 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
11655 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
11656 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
11657 men har ikke funnet tid til det.</p>
11658
11659 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11660 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11661 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11662 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11663 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
11664
11665       </div>
11666       <div class="tags">
11667
11668
11669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11670
11671
11672       </div>
11673     </div>
11674     <div class="padding"></div>
11675
11676     <div class="entry">
11677       <div class="title">
11678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
11679       </div>
11680       <div class="date">
11681         18th June 2011
11682       </div>
11683       <div class="body">
11684         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
11685 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
11686 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
11687 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
11688 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
11689 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
11690 eiendommen.</p>
11691
11692 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
11693 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
11694 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
11695 å gjøre et geometrisk søk.
11696
11697 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
11698 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
11699
11700 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
11701 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
11702
11703 <blockquote><pre>
11704 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
11705 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
11706 %
11707 </pre></blockquote>
11708
11709 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
11710 eiendom basert på koordinat:</p>
11711
11712 <blockquote><pre>
11713 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
11714 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
11715 %
11716 </pre></blockquote>
11717
11718 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
11719 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
11720 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
11721 en HTML-side med informasjon:</p>
11722
11723 <blockquote><pre>
11724 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
11725 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
11726 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
11727     &lt;head>
11728         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
11729 [...]
11730 </pre></blockquote>
11731
11732 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
11733 dokumentert og tilgjengelig på
11734 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
11735 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
11736 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
11737 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
11738
11739 <blockquote><pre>
11740 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
11741   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
11742 [...]
11743 %
11744 </pre></blockquote>
11745
11746 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
11747 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
11748 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
11749 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
11750 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
11751 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
11752 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
11753 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
11754 form.</p>
11755
11756 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
11757 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
11758 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
11759
11760 <blockquote><pre>
11761 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
11762 [...]
11763 %
11764 </pre></blockquote>
11765
11766 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
11767 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
11768 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
11769 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
11770
11771
11772       </div>
11773       <div class="tags">
11774
11775
11776         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11777
11778
11779       </div>
11780     </div>
11781     <div class="padding"></div>
11782
11783     <div class="entry">
11784       <div class="title">
11785         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
11786       </div>
11787       <div class="date">
11788         21st May 2011
11789       </div>
11790       <div class="body">
11791         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
11792 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
11793 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
11794 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
11795 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
11796 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
11797 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
11798 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
11799 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
11800 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
11801 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
11802 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
11803 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
11804 kortene.</p>
11805
11806 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
11807 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
11808 offentlige bør skrinlegges.</p>
11809
11810       </div>
11811       <div class="tags">
11812
11813
11814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11815
11816
11817       </div>
11818     </div>
11819     <div class="padding"></div>
11820
11821     <div class="entry">
11822       <div class="title">
11823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
11824       </div>
11825       <div class="date">
11826         20th May 2011
11827       </div>
11828       <div class="body">
11829         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
11830 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
11831 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
11832 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
11833 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
11834 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
11835 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
11836 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
11837 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
11838 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
11839 med FiksGataMi.</p>
11840
11841 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
11842 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
11843 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
11844 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
11845 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
11846 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
11847 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
11848 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
11849
11850 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
11851 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
11852 skrapeprosjektet
11853 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
11854 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
11855 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
11856 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
11857 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
11858 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
11859 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
11860 relevant informasjon er
11861 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
11862 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
11863 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
11864 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
11865 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
11866
11867 <p>Første
11868 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
11869 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
11870 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
11871 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
11872 forannevnte, eller den polske
11873 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
11874
11875 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
11876 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
11877 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
11878 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
11879 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
11880
11881       </div>
11882       <div class="tags">
11883
11884
11885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11886
11887
11888       </div>
11889     </div>
11890     <div class="padding"></div>
11891
11892     <div class="entry">
11893       <div class="title">
11894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
11895       </div>
11896       <div class="date">
11897          4th May 2011
11898       </div>
11899       <div class="body">
11900         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
11901 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
11902 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
11903 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
11904 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
11905 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
11906
11907 <p><blockquote>
11908 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
11909 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
11910 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
11911 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
11912 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
11913 ikke ble varslet.</p>
11914 </blockquote>
11915
11916 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
11917 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
11918 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
11919 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
11920 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
11921 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
11922 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
11923 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
11924 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
11925 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
11926 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
11927 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
11928 trenger den.</p>
11929
11930 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
11931 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
11932 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
11933 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
11934 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
11935 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
11936 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
11937 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
11938 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
11939 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
11940
11941 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
11942 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
11943 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
11944 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
11945 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
11946 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
11947 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
11948 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
11949
11950       </div>
11951       <div class="tags">
11952
11953
11954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11955
11956
11957       </div>
11958     </div>
11959     <div class="padding"></div>
11960
11961     <div class="entry">
11962       <div class="title">
11963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
11964       </div>
11965       <div class="date">
11966         15th April 2011
11967       </div>
11968       <div class="body">
11969         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
11970 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
11971 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
11972 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
11973 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
11974
11975 <ul>
11976
11977   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11978   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
11979   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
11980   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11981   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11982   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
11983   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
11984   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11985   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11986   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
11987   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11988   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11989   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
11990   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
11991   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11992   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
11993   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
11994   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
11995   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
11996
11997 </ul>
11998
11999 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12000 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12001 tjenesten.</p>
12002
12003 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12004 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
12005
12006       </div>
12007       <div class="tags">
12008
12009
12010         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12011
12012
12013       </div>
12014     </div>
12015     <div class="padding"></div>
12016
12017     <div class="entry">
12018       <div class="title">
12019         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
12020       </div>
12021       <div class="date">
12022         10th April 2011
12023       </div>
12024       <div class="body">
12025         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12026 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
12027 bidragsyter i
12028 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
12029
12030 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12031
12032 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12033 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12034 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12035 jeg har noe å bidra med.</p>
12036
12037 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12038
12039 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12040 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12041 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12042 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12043 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12044 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12045 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12046 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
12047
12048 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12049
12050 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12051 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
12052 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12053 maskinvare for god ytelse.</p>
12054
12055 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12056
12057 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12058 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
12059 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12060 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12061 distribusjoner i tillegg?</p>
12062
12063 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12064
12065 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
12066 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12067 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12068 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
12069 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
12070 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12071 og boost-bibliotekene for C++.</p>
12072
12073 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12074 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12075
12076 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12077 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12078 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12079 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12080 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12081 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12082 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12083 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
12084 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12085 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12086 av.</p>
12087
12088       </div>
12089       <div class="tags">
12090
12091
12092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12093
12094
12095       </div>
12096     </div>
12097     <div class="padding"></div>
12098
12099     <div class="entry">
12100       <div class="title">
12101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
12102       </div>
12103       <div class="date">
12104          4th April 2011
12105       </div>
12106       <div class="body">
12107         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
12108 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12109 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12110 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12111 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12112 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12113 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
12114
12115 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
12116 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
12117 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
12118 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
12119 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
12120
12121 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
12122 likegodt
12123 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
12124 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
12125
12126 <p><blockquote>
12127
12128 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
12129 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
12130 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
12131
12132 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
12133 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
12134 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
12135 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
12136 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
12137 lommen.</p>
12138
12139 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
12140 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
12141
12142 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
12143 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
12144 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
12145 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
12146
12147 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
12148 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
12149 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
12150 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
12151 noe galt.</p>
12152
12153 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
12154 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
12155 som følger etter og overvåker oss.</p>
12156
12157 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
12158 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
12159 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
12160 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
12161 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
12162 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
12163 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
12164 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
12165 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
12166
12167 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
12168 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
12169 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
12170 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
12171 i disse dager.</p>
12172 </blockquote></p>
12173
12174 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
12175 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
12176
12177 <p><ul>
12178
12179 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
12180   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
12181   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
12182   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
12183   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
12184   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
12185   uten offentlige debatt.</li>
12186
12187 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
12188   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
12189   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
12190   datalagringsarkiv.</li>
12191
12192 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
12193   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
12194   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
12195   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
12196   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
12197
12198 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
12199   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
12200   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
12201   datalagringsdirektivet.</li>
12202
12203 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
12204   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
12205   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
12206   personvernet.</li>
12207
12208 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
12209   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12210   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
12211   innføre datalagringdirektivet.</li>
12212
12213 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
12214   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
12215   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
12216   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
12217   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
12218   snakkes om konsekvensen.
12219
12220 </ul></p>
12221
12222       </div>
12223       <div class="tags">
12224
12225
12226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12227
12228
12229       </div>
12230     </div>
12231     <div class="padding"></div>
12232
12233     <div class="entry">
12234       <div class="title">
12235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
12236       </div>
12237       <div class="date">
12238         30th March 2011
12239       </div>
12240       <div class="body">
12241         <p>I 2005 fortalte
12242 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
12243 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
12244 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
12245 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
12246 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
12247 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
12248 2005 enn i dag.</p>
12249
12250 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
12251 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
12252 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
12253 samfunnet.</p>
12254
12255 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
12256 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
12257
12258 <ul>
12259
12260 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
12261    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
12262    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
12263
12264 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
12265   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
12266   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
12267   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
12268   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
12269
12270 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
12271   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
12272   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
12273
12274 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
12275   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
12276   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
12277   dag.</li>
12278
12279 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
12280   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
12281   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
12282   situasjon.</li>
12283
12284 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
12285   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
12286   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
12287   demokratiet.</li>
12288
12289 </ul>
12290
12291 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
12292 i dag.  Ta en titt på
12293 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
12294 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
12295
12296       </div>
12297       <div class="tags">
12298
12299
12300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12301
12302
12303       </div>
12304     </div>
12305     <div class="padding"></div>
12306
12307     <div class="entry">
12308       <div class="title">
12309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
12310       </div>
12311       <div class="date">
12312         28th March 2011
12313       </div>
12314       <div class="body">
12315         <p>Høyre har i dag annonsert at
12316 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
12317 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
12318 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
12319 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
12320 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
12321 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
12322 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
12323 mistenkt for noe kriminelt.</p>
12324
12325 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
12326 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
12327 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
12328 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
12329 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
12330 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
12331 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
12332
12333 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
12334 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
12335 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
12336 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
12337 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
12338 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
12339 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
12340
12341 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
12342 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
12343 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
12344 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
12345 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
12346 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
12347 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
12348
12349 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
12350 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
12351 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
12352 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
12353 offentlige rom.</p>
12354
12355 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
12356 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
12357 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
12358 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
12359 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
12360 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
12361
12362       </div>
12363       <div class="tags">
12364
12365
12366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12367
12368
12369       </div>
12370     </div>
12371     <div class="padding"></div>
12372
12373     <div class="entry">
12374       <div class="title">
12375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
12376       </div>
12377       <div class="date">
12378         28th March 2011
12379       </div>
12380       <div class="body">
12381         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
12382 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
12383 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
12384 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
12385 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
12386 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
12387 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
12388
12389 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12390
12391 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
12392 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
12393 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
12394
12395 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12396
12397 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
12398 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
12399 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
12400 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
12401 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
12402 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
12403 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
12404 klientsiden.</p>
12405
12406 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
12407 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
12408 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
12409 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
12410 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
12411 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
12412
12413 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
12414 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
12415
12416 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
12417 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
12418 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
12419 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
12420 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
12421 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
12422 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
12423 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
12424 fra ErgoGroup).</p>
12425
12426 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
12427 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
12428 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
12429 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
12430 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
12431 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
12432 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
12433 hvordan vi gjør ting :-)</p>
12434
12435 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12436
12437 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
12438 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
12439 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
12440 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
12441 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
12442 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
12443 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
12444 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
12445 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
12446
12447 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
12448 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
12449 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
12450 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
12451 det!</p>
12452
12453 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
12454 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
12455 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
12456 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
12457 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
12458 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
12459 interessert i en liten del av den.</p>
12460
12461 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
12462 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
12463 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
12464 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
12465 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
12466 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
12467
12468 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12469
12470 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
12471 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
12472 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
12473 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
12474 f.eks. AskiRaski.</p>
12475
12476 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
12477 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
12478 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
12479
12480 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12481
12482 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
12483 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
12484 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
12485 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
12486 sluttbrukerprogrammer.</p>
12487
12488 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
12489 osv.</p>
12490
12491 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
12492 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
12493 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
12494
12495 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12496 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12497
12498 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
12499 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
12500 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
12501 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
12502 skvettbillig.</p>
12503
12504 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
12505 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
12506 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
12507 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
12508 Microsoft-løsning.</p>
12509
12510 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
12511 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
12512 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
12513 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
12514 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
12515
12516 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
12517 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
12518 å gjøre det ;-)</p>
12519
12520       </div>
12521       <div class="tags">
12522
12523
12524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12525
12526
12527       </div>
12528     </div>
12529     <div class="padding"></div>
12530
12531     <div class="entry">
12532       <div class="title">
12533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
12534       </div>
12535       <div class="date">
12536         24th March 2011
12537       </div>
12538       <div class="body">
12539         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
12540 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
12541 Jeg la inn to kommentarer på
12542 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
12543 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
12544
12545 <blockquote>
12546
12547 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
12548 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
12549 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
12550 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
12551 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
12552
12553 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
12554 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
12555 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
12556 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
12557 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
12558 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
12559 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
12560 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
12561 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
12562 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
12563 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
12564
12565 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
12566 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
12567 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
12568 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
12569 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
12570 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
12571 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
12572 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
12573 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
12574 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
12575 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
12576 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
12577 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
12578
12579 </blockquote>
12580
12581 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
12582 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
12583 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
12584 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
12585 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
12586 gjenbruk av offentlige data.</p>
12587
12588       </div>
12589       <div class="tags">
12590
12591
12592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12593
12594
12595       </div>
12596     </div>
12597     <div class="padding"></div>
12598
12599     <div class="entry">
12600       <div class="title">
12601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
12602       </div>
12603       <div class="date">
12604          9th March 2011
12605       </div>
12606       <div class="body">
12607         <p>Etter mandagens lansering av
12608 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
12609 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
12610 saker er allerede løst, og responstiden til
12611 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
12612 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
12613 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
12614
12615 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
12616 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
12617 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
12618 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
12619 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
12620 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
12621 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
12622 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
12623 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
12624 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
12625
12626 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
12627 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
12628 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
12629 så vidt jeg kan se
12630 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
12631 til dem!</p>
12632
12633 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
12634 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
12635 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
12636 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
12637 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
12638 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
12639 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
12640 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
12641 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
12642 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
12643
12644       </div>
12645       <div class="tags">
12646
12647
12648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12649
12650
12651       </div>
12652     </div>
12653     <div class="padding"></div>
12654
12655     <div class="entry">
12656       <div class="title">
12657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
12658       </div>
12659       <div class="date">
12660          8th March 2011
12661       </div>
12662       <div class="body">
12663         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
12664 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
12665 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
12666 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
12667 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
12668 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
12669 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
12670 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
12671 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
12672 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
12673 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
12674
12675 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
12676 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
12677 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
12678 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
12679 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
12680 via FiksGatami så langt.</p>
12681
12682 <table>
12683 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
12684 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
12685 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
12686 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
12687 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
12688 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
12689 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
12690 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
12691 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
12692 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
12693 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
12694 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
12695 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
12696 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
12697 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
12698 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
12699 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
12700 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
12701 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
12702 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
12703 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
12704 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
12705 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
12706 </table>
12707
12708 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
12709 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
12710 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
12711 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
12712
12713 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
12714 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
12715 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
12716 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
12717
12718 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
12719 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
12720 ses kanskje der?</p>
12721
12722       </div>
12723       <div class="tags">
12724
12725
12726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12727
12728
12729       </div>
12730     </div>
12731     <div class="padding"></div>
12732
12733     <div class="entry">
12734       <div class="title">
12735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
12736       </div>
12737       <div class="date">
12738         27th February 2011
12739       </div>
12740       <div class="body">
12741         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
12742 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12743 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
12744 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
12745
12746 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12747
12748 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
12749 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
12750 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
12751 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
12752
12753 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
12754 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
12755 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
12756 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
12757
12758 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
12759 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
12760
12761 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12762
12763 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
12764 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
12765 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
12766 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
12767 etc.</p>
12768
12769 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12770
12771 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
12772 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
12773 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
12774 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
12775 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
12776 Skolelinux.</p>
12777
12778 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12779
12780 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
12781 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
12782 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
12783 Linux.</p>
12784
12785 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
12786 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
12787 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
12788 departement en jobb å gjøre.</p>
12789
12790 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12791
12792 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
12793 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
12794 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
12795 og Joomla som hjemmeside.<p>
12796
12797 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
12798 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
12799
12800 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12801 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12802
12803 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
12804 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
12805 er en god strategi å bruke.</p>
12806
12807       </div>
12808       <div class="tags">
12809
12810
12811         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12812
12813
12814       </div>
12815     </div>
12816     <div class="padding"></div>
12817
12818     <div class="entry">
12819       <div class="title">
12820         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
12821       </div>
12822       <div class="date">
12823         27th February 2011
12824       </div>
12825       <div class="body">
12826         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
12827 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
12828 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
12829 med at ideen om
12830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
12831 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
12832 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
12833 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
12834 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
12835 kategoriarbeidet.</p>
12836
12837 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
12838 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
12839 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
12840 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
12841 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
12842 (at) nuug.no</a>.</p>
12843
12844 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
12845 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
12846 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
12847 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
12848 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
12849
12850 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
12851 med:</p>
12852
12853 <ul>
12854
12855   <li>Hull i veien</li>
12856   <li>Gater/Veier</li>
12857   <li>Fortau/gangstier</li>
12858   <li>Veinavn-skilt</li>
12859   <li>Sykkelvei</li>
12860   <li>Glatt vei</li>
12861   <li>Snøbrøyting</li>
12862   <li>Gatelys</li>
12863   <li>Dumpet skrot</li>
12864   <li>Forsøpling</li>
12865   <li>Parkering</li>
12866   <li>Grafitti/tagging</li>
12867   <li>Hundedritt</li>
12868   <li>Gaterydding</li>
12869   <li>Trafikkskilter</li>
12870   <li>Forlatte kjøretøy</li>
12871   <li>Trær</li>
12872   <li>Trafikklys</li>
12873   <li>Park/landskap</li>
12874   <li>Ulovlige oppslag</li>
12875   <li>Buss- og togstopp</li>
12876   <li>Offentlige toalett</li>
12877   <li>Vannforsyning</li>
12878   <li>Tett avløpsrist</li>
12879   <li>Oljesøl</li>
12880   <li>Annet</li>
12881
12882 </ul>
12883
12884 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
12885 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
12886 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
12887 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
12888 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
12889
12890
12891       </div>
12892       <div class="tags">
12893
12894
12895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12896
12897
12898       </div>
12899     </div>
12900     <div class="padding"></div>
12901
12902     <div class="entry">
12903       <div class="title">
12904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
12905       </div>
12906       <div class="date">
12907         22nd February 2011
12908       </div>
12909       <div class="body">
12910         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
12911 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
12912 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
12913 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
12914 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
12915 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
12916 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
12917 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
12918 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
12919 hvor kommunegrensa går.</p>
12920
12921 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
12922 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
12923 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
12924 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
12925 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
12926 stemmer.</p
12927
12928 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
12929 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
12930 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
12931 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
12932 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
12933 informasjon til riktig kommune.<p>
12934
12935 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
12936 og
12937 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
12938 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
12939 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
12940 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
12941 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
12942 fortsettelsen.</p>
12943
12944       </div>
12945       <div class="tags">
12946
12947
12948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12949
12950
12951       </div>
12952     </div>
12953     <div class="padding"></div>
12954
12955     <div class="entry">
12956       <div class="title">
12957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
12958       </div>
12959       <div class="date">
12960         16th February 2011
12961       </div>
12962       <div class="body">
12963         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
12964 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
12965 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
12966 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
12967
12968 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12969
12970 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
12971 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
12972 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
12973 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
12974 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
12975 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
12976 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
12977 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
12978 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
12979 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
12980
12981 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12982
12983 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
12984 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
12985 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
12986 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
12987
12988 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12989
12990 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
12991 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
12992 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
12993 på.</p>
12994
12995 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
12996 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
12997 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
12998 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
12999 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13000 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13001 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13002 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13003 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13004 samhandling på tvers av grenser.</p>
13005
13006 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13007 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13008 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13009 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13010 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13011 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13012 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13013 som burde fokuseres mer på.</p>
13014
13015 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13016
13017 <p>De største ulempene er:</p>
13018
13019 <ul>
13020 <li>Mangel på kompetanse</li>
13021 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13022   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13023   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
13024 </ul>
13025
13026 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13027 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13028 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13029 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13030 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13031 måte.</p>
13032
13033 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13034
13035 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
13036 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13037 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
13038 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
13039
13040 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13041 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13042
13043 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
13044 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13045 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13046 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
13047
13048       </div>
13049       <div class="tags">
13050
13051
13052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13053
13054
13055       </div>
13056     </div>
13057     <div class="padding"></div>
13058
13059     <div class="entry">
13060       <div class="title">
13061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
13062       </div>
13063       <div class="date">
13064         13th February 2011
13065       </div>
13066       <div class="body">
13067         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
13068 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13069 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
13070 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13071 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13072 testing.</p>
13073
13074 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13075 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13076 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
13077 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
13078 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
13079 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
13080 tittet også på
13081 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
13082 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
13083
13084 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13085 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
13086 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13087 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
13088 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
13089
13090 <table>
13091 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
13092 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
13093 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
13094 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
13095 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
13096 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
13097 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
13098 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
13099 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
13100 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
13101 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
13102 </table>
13103
13104 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13105 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13106 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13107 eller via post.</p>
13108
13109 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13110 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
13111 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13112 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13113 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
13114
13115       </div>
13116       <div class="tags">
13117
13118
13119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13120
13121
13122       </div>
13123     </div>
13124     <div class="padding"></div>
13125
13126     <div class="entry">
13127       <div class="title">
13128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
13129       </div>
13130       <div class="date">
13131          7th February 2011
13132       </div>
13133       <div class="body">
13134         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
13135 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
13136 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13137 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
13138 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
13139 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13140 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
13141 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13142 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13143 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13144 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13145 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13146 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
13147 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
13148
13149 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13150 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13151 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13152 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
13153 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13154 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13155 for Oslogrensa.</p>
13156
13157 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13158 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
13159 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13160 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13161 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13162 etc.</p>
13163
13164 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13165 kartet tilgjengelig fra
13166 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
13167 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13168 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13169 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
13170 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13171 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13172 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13173 gang.<p>
13174
13175 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13176 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
13177 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13178 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13179 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
13180 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13181 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
13182
13183 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13184 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13185 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13186 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
13187 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13188 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13189 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
13190 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
13191
13192 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13193 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13194 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13195 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13196 Oslogrensa krysser vei.  De ble
13197 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
13198 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13199 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13200 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
13201 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13202 bedre. :)</p>
13203
13204 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13205 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
13206 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13207 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13208 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13209 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
13210 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
13211 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13212 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13213 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13214 informasjon.</p>
13215
13216       </div>
13217       <div class="tags">
13218
13219
13220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13221
13222
13223       </div>
13224     </div>
13225     <div class="padding"></div>
13226
13227     <div class="entry">
13228       <div class="title">
13229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
13230       </div>
13231       <div class="date">
13232         23rd January 2011
13233       </div>
13234       <div class="body">
13235         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13236 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13237 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13238 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
13239
13240 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13241
13242 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13243 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
13244 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
13245 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13246 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
13247 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13248 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13249 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
13250
13251 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13252
13253 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13254 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
13255
13256 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13257 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13258 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
13259 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13260
13261 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13262
13263 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13264 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13265 elevene skal jobbe.</p>
13266
13267 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13268
13269 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13270 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13271 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
13272 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
13273 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
13274 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
13275 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
13276 og det er synd.</p>
13277
13278 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13279
13280 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
13281 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
13282 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
13283 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
13284 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
13285 av maskinvaren.</p>
13286
13287 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13288 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13289
13290 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
13291 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
13292 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
13293 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
13294 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
13295
13296       </div>
13297       <div class="tags">
13298
13299
13300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13301
13302
13303       </div>
13304     </div>
13305     <div class="padding"></div>
13306
13307     <div class="entry">
13308       <div class="title">
13309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
13310       </div>
13311       <div class="date">
13312         19th January 2011
13313       </div>
13314       <div class="body">
13315         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
13316 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
13317 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
13318 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
13319 Florø.</p>
13320
13321 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13322
13323 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
13324 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
13325 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
13326 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
13327 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
13328 Universitetet i Oslo.</p>
13329
13330 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13331
13332 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
13333 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
13334 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
13335 Skulelinux for alvor.</p>
13336
13337 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
13338 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
13339 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
13340 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
13341 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
13342 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
13343 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
13344 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
13345 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
13346 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
13347 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
13348 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
13349 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
13350 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
13351 skulle få levert med Skulelinux.</p>
13352
13353 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
13354 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
13355 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
13356
13357 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13358
13359 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
13360
13361 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
13362 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
13363 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
13364 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
13365 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
13366 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
13367
13368 <ul>
13369
13370 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
13371 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
13372 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
13373 og det er lett å utvide med fleire.
13374
13375 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
13376 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
13377 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
13378 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
13379 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
13380 krav til kraftigare tenar heller.
13381
13382 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
13383 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
13384 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
13385 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
13386
13387 </ul>
13388
13389 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
13390 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
13391 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
13392 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
13393 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
13394
13395 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13396
13397 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
13398 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
13399 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
13400 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
13401 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
13402
13403 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13404
13405 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
13406 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
13407 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
13408 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
13409 som passar best til kvar del av jobben.</p>
13410
13411 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13412 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13413
13414 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
13415 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
13416 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
13417 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
13418 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
13419 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
13420 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
13421
13422 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
13423 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
13424 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
13425 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
13426 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
13427 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
13428 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
13429 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
13430 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
13431 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
13432 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
13433 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
13434 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
13435 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
13436 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
13437 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
13438 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
13439
13440       </div>
13441       <div class="tags">
13442
13443
13444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13445
13446
13447       </div>
13448     </div>
13449     <div class="padding"></div>
13450
13451     <div class="entry">
13452       <div class="title">
13453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
13454       </div>
13455       <div class="date">
13456         18th January 2011
13457       </div>
13458       <div class="body">
13459         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
13460 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
13461 med tittelen
13462 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
13463 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
13464 oppsummering:</p>
13465
13466 <blockquote>
13467 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
13468 to look at the security, both for the user and for the system owner to
13469 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
13470 the RFID standards and it is important to see how the old standards
13471 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
13472 RFID systems that are already in use, which is especially close to
13473 NFC. For example is
13474 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
13475 in many public transportation systems as ticket and in contactless
13476 access cards. Another example is
13477 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
13478 passports</a> which uses a standard which is included in
13479 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
13480 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
13481 </blockquote>
13482
13483 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
13484 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
13485 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
13486 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
13487 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
13488 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
13489
13490       </div>
13491       <div class="tags">
13492
13493
13494         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13495
13496
13497       </div>
13498     </div>
13499     <div class="padding"></div>
13500
13501     <div class="entry">
13502       <div class="title">
13503         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
13504       </div>
13505       <div class="date">
13506         16th January 2011
13507       </div>
13508       <div class="body">
13509         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
13510 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
13511 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
13512 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
13513
13514 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13515
13516 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
13517 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
13518 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
13519 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
13520 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
13521 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
13522 på skolen.</p>
13523
13524 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13525
13526 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
13527 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
13528 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
13529 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
13530 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
13531 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
13532
13533 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13534
13535 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
13536 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
13537 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
13538 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
13539 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
13540 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
13541 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
13542 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
13543 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
13544 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
13545 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
13546 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
13547
13548 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13549
13550 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
13551 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
13552 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
13553 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
13554 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
13555 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
13556 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
13557 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
13558 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
13559 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
13560 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
13561 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
13562
13563 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13564
13565 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
13566 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
13567 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
13568 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
13569 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
13570 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
13571 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
13572 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
13573 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
13574 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
13575 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
13576 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
13577
13578 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13579 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
13580
13581 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
13582 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
13583 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
13584 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
13585 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
13586 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
13587 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
13588 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
13589 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
13590 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
13591 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
13592 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
13593 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
13594 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
13595 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
13596 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
13597
13598 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
13599 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
13600
13601       </div>
13602       <div class="tags">
13603
13604
13605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13606
13607
13608       </div>
13609     </div>
13610     <div class="padding"></div>
13611
13612     <div class="entry">
13613       <div class="title">
13614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
13615       </div>
13616       <div class="date">
13617         16th January 2011
13618       </div>
13619       <div class="body">
13620         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
13621 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
13622 følge med på hvor de beveger seg.
13623 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
13624 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
13625 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
13626 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
13627 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
13628 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
13629 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
13630 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
13631 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
13632 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
13633
13634 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
13635 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
13636 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
13637
13638 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
13639 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
13640 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
13641 at Ruter sitt
13642 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
13643 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
13644 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
13645 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
13646 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
13647 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
13648 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
13649 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
13650 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
13651 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
13652
13653 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
13654 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
13655 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
13656 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
13657 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
13658 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
13659 avstand.</p>
13660
13661 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
13662 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
13663 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
13664 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
13665 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
13666 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
13667 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
13668 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
13669
13670       </div>
13671       <div class="tags">
13672
13673
13674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
13675
13676
13677       </div>
13678     </div>
13679     <div class="padding"></div>
13680
13681     <div class="entry">
13682       <div class="title">
13683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
13684       </div>
13685       <div class="date">
13686         12th January 2011
13687       </div>
13688       <div class="body">
13689         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
13690 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
13691 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
13692 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
13693 Han er styremedlem i
13694 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
13695 FRISK</a>.</p>
13696
13697 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13698
13699 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
13700 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
13701 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
13702 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
13703 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
13704 Joomla-installasjoner.</p>
13705
13706 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13707
13708 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
13709 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
13710
13711 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
13712 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
13713 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
13714 ny jobb i Narvik kommune.</p>
13715
13716 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
13717 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
13718 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
13719 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
13720 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
13721 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
13722 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
13723 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
13724 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
13725 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
13726 Kubuntu.</p>
13727
13728 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13729
13730 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
13731 enn for andre systemer.</p>
13732
13733 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13734
13735 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
13736 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
13737 plasser.</p>
13738
13739 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
13740 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
13741
13742 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
13743 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
13744 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
13745 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
13746
13747 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13748
13749 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
13750 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
13751 servere.</p>
13752
13753       </div>
13754       <div class="tags">
13755
13756
13757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13758
13759
13760       </div>
13761     </div>
13762     <div class="padding"></div>
13763
13764     <div class="entry">
13765       <div class="title">
13766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
13767       </div>
13768       <div class="date">
13769         11th January 2011
13770       </div>
13771       <div class="body">
13772         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
13773 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
13774 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
13775 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
13776 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
13777 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
13778 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
13779 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
13780
13781 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
13782 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
13783 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
13784 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
13785 ansvarlig.</p>
13786
13787 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
13788 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
13789 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
13790
13791 <p><blockquote><pre>
13792 Fra: Petter Reinholdtsen
13793 Sendt: 11. januar 2011 10:42
13794 Til: info (at) stortinget.no
13795 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13796
13797 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
13798 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
13799 Stortinget?
13800
13801 Vennlig hilsen,
13802 --
13803 Petter Reinholdtsen
13804 </pre></blockquote></p>
13805
13806 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
13807
13808 <p><blockquote><pre>
13809 From: Postmottak Informasjonshjornet
13810 To: Petter Reinholdtsen
13811 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
13812 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
13813
13814 Hei.
13815 Takk for henvendelsen.
13816
13817 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
13818 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
13819 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
13820 funksjon.
13821 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
13822
13823 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
13824 har vært behandlet i Stortinget.
13825
13826 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
13827 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
13828 utskrift.
13829
13830 Med vennlig hilsen
13831 Elin B. Relander Tømte
13832 Stortingets Informasjonsseksjon
13833 tlf 23313596
13834
13835 www.stortinget.no
13836 www.tinget.no
13837 </pre></blockquote></p>
13838
13839 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
13840 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
13841 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
13842 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
13843 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
13844 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
13845
13846       </div>
13847       <div class="tags">
13848
13849
13850         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
13851
13852
13853       </div>
13854     </div>
13855     <div class="padding"></div>
13856
13857     <div class="entry">
13858       <div class="title">
13859         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
13860       </div>
13861       <div class="date">
13862          9th January 2011
13863       </div>
13864       <div class="body">
13865         <p>Inspirert av
13866 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
13867 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
13868 lyst til å gjøre det samme med folk i
13869 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
13870 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
13871 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
13872 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
13873 til Skolelinux-prosjektet.</p>
13874
13875 <p>Først ut er nyvalgt leder i
13876 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
13877 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
13878 alltid flere medlemmer, så
13879 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
13880 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
13881
13882 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
13883
13884 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
13885 for tiden bor Trondheim. -->
13886 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
13887
13888 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
13889 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
13890 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
13891 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
13892 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
13893 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
13894 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
13895 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
13896 FRISK sin hjemmeside.</p>
13897
13898 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
13899
13900 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
13901 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
13902 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
13903 2003.</p>
13904
13905 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
13906 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
13907 det selv.</p>
13908
13909 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
13910 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
13911 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
13912 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
13913 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
13914 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
13915 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
13916
13917 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13918
13919 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
13920 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
13921 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
13922 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
13923 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
13924
13925 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
13926
13927 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
13928 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
13929
13930 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
13931
13932 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
13933 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
13934 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
13935 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
13936
13937 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
13938 Thunderbird og Evolution til e-post,
13939
13940 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
13941
13942 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
13943 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
13944 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
13945 å bli hektet :)</p>
13946
13947       </div>
13948       <div class="tags">
13949
13950
13951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13952
13953
13954       </div>
13955     </div>
13956     <div class="padding"></div>
13957
13958     <div class="entry">
13959       <div class="title">
13960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
13961       </div>
13962       <div class="date">
13963          9th January 2011
13964       </div>
13965       <div class="body">
13966         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
13967 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
13968 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
13969 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
13970 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
13971 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
13972 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
13973
13974 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
13975 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
13976 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
13977 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
13978 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
13979 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
13980 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
13981 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
13982
13983 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
13984 mer.</p>
13985
13986 <ul>
13987
13988 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
13989   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
13990   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
13991   deg å gjøre det samme</li>
13992
13993 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
13994   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
13995   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
13996   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
13997   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
13998   av semantisk web</a> kl. 18:30.
13999
14000 <li>Stopp DLD har fått et
14001   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
14002   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14003   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
14004   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14005   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
14006
14007 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14008   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
14009   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14010   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
14011   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
14012   feil.</li>
14013
14014 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14015   grunnloven i Tyskland, og
14016   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
14017   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
14018   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14019   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14020   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14021   tyske grunnloven, men ikke den norske.
14022
14023 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14024   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
14025   liste</a> er tilgjengelig fra
14026   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
14027   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
14028
14029 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14030   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
14031   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14032   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14033   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14034   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14035   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
14036   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
14037   datatilsynets sider</a>.
14038
14039 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14040   jeg at du tar en titt på
14041   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
14042   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
14043
14044 </ul>
14045
14046       </div>
14047       <div class="tags">
14048
14049
14050         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14051
14052
14053       </div>
14054     </div>
14055     <div class="padding"></div>
14056
14057     <div class="entry">
14058       <div class="title">
14059         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
14060       </div>
14061       <div class="date">
14062          5th January 2011
14063       </div>
14064       <div class="body">
14065         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14066 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
14067 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14068 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
14069 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
14070 kameraet tar opp. :)</p>
14071
14072 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14073 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
14074 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14075 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14076 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14077 se hva det er som sendes ut.</p>
14078
14079 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
14080
14081 <blockquote><pre>
14082 SupraLink
14083 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
14084
14085 default channel [ ]
14086   identity code [ ]
14087
14088 VTQ Videotronik
14089 06268 Querfurt
14090 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
14091 Made in Germany
14092
14093 AC 230V   [strekkode]
14094 max 10W   84230936
14095 </pre></blockquote>
14096
14097 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14098 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
14099 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
14100 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
14101 kraftigere scanner. :)</p>
14102
14103       </div>
14104       <div class="tags">
14105
14106
14107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14108
14109
14110       </div>
14111     </div>
14112     <div class="padding"></div>
14113
14114     <div class="entry">
14115       <div class="title">
14116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
14117       </div>
14118       <div class="date">
14119          4th January 2011
14120       </div>
14121       <div class="body">
14122         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14123 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
14124 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14125 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
14126 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
14127 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
14128
14129 <blockquote>
14130 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14131 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14132
14133 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14134 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
14135 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
14136 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
14137
14138 <ul>
14139
14140 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14141 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14142 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14143 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14144 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14145 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14146 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14147 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
14148 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14149 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14150 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
14151 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14152 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14153 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
14154
14155 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14156 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14157 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14158 som er mulig å fjernstyre.</li>
14159
14160 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14161 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14162 bærbare PCer til lærere osv.</li>
14163
14164 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14165 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14166 om.</li>
14167
14168 </ul>
14169
14170 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14171 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14172 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14173 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14174 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14175 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14176 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
14177
14178 <ul>
14179
14180 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14181 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14182 de horrible tingene begynner å skje. </li>
14183
14184 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14185 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14186 dette.</li>
14187
14188 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14189 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14190 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14191 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
14192
14193 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14194 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14195 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14196 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
14197
14198 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14199
14200 </ul>
14201
14202 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14203 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14204 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
14205 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14206 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14207 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
14208
14209 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14210 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14211 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14212 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14213 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14214 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14215 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14216 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14217 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14218 tilsidesette. </p>
14219
14220 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14221 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14222 systematisk motarbeidet. </p>
14223
14224 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14225 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14226 her. </p>
14227
14228 <ul>
14229
14230 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14231 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14232 mulig.</li>
14233
14234 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14235 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14236 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14237 skolene.</li>
14238
14239 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14240 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14241 perioder.</li>
14242
14243 </ul>
14244
14245 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14246 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14247 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14248 rutine her nå. </p>
14249
14250 <ul>
14251
14252 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
14253 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
14254 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
14255 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
14256 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
14257 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
14258 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
14259 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
14260
14261 </ul>
14262
14263 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
14264
14265 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14266 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
14267 </blockquote>
14268
14269 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
14270
14271 <blockquote>
14272 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14273 <br>av captain_obvious</p>
14274
14275 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14276 historien videre?</p>
14277
14278 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
14279 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14280 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14281 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
14282 </blockquote>
14283
14284 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
14285
14286 <blockquote>
14287 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
14288 <br>av Inspektør Siri (gjest)
14289
14290 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14291 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14292 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14293 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14294 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14295 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14296 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14297 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
14298
14299 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14300 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14301 det vil bare rote til igjen. </p>
14302
14303 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14304 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14305 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14306 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14307 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14308 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14309 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14310 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14311 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14312 utrolig hva som kommer fram. </p>
14313
14314 <ul>
14315
14316 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14317 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14318 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14319 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14320 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14321 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14322 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14323 bare en bonus. </li>
14324
14325 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14326 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14327 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14328 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14329 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14330 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14331 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14332 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14333 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14334 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14335 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14336 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
14337 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
14338 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14339 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14340 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14341 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14342 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14343 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14344 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14345 beste læremester. </li>
14346
14347 </ul>
14348
14349 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14350 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14351 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14352 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14353 ettertid.</p>
14354
14355 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14356 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14357 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14358 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14359 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14360 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14361 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14362 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14363 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14364 jeg da lære?"</p>
14365
14366 </blockquote>
14367
14368 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
14369 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
14370 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
14371
14372       </div>
14373       <div class="tags">
14374
14375
14376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14377
14378
14379       </div>
14380     </div>
14381     <div class="padding"></div>
14382
14383     <div class="entry">
14384       <div class="title">
14385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
14386       </div>
14387       <div class="date">
14388          2nd January 2011
14389       </div>
14390       <div class="body">
14391         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14392 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14393 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14394 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14395 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
14396 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
14397 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
14398 totalt
14399 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
14400 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
14401 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
14402 langt.</p>
14403
14404       </div>
14405       <div class="tags">
14406
14407
14408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14409
14410
14411       </div>
14412     </div>
14413     <div class="padding"></div>
14414
14415     <div class="entry">
14416       <div class="title">
14417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
14418       </div>
14419       <div class="date">
14420         24th December 2010
14421       </div>
14422       <div class="body">
14423         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
14424 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
14425 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
14426 i Norge som
14427 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14428 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
14429 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
14430 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
14431 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
14432
14433 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
14434 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
14435 legg inn ved å følge instruksene fra
14436 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
14437 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
14438 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
14439
14440       </div>
14441       <div class="tags">
14442
14443
14444         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14445
14446
14447       </div>
14448     </div>
14449     <div class="padding"></div>
14450
14451     <div class="entry">
14452       <div class="title">
14453         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
14454       </div>
14455       <div class="date">
14456         11th December 2010
14457       </div>
14458       <div class="body">
14459         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
14460 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
14461 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
14462 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
14463 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
14464 med tittelen
14465 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
14466 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
14467 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
14468 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
14469 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
14470 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
14471 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
14472 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
14473 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
14474 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
14475 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
14476 kan.</p>
14477
14478       </div>
14479       <div class="tags">
14480
14481
14482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14483
14484
14485       </div>
14486     </div>
14487     <div class="padding"></div>
14488
14489     <div class="entry">
14490       <div class="title">
14491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
14492       </div>
14493       <div class="date">
14494          9th December 2010
14495       </div>
14496       <div class="body">
14497         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
14498 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
14499 følgende
14500 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
14501 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
14502 her.</p>
14503
14504 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
14505 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
14506 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
14507 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
14508 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
14509
14510 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
14511 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
14512 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
14513 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
14514 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
14515 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
14516
14517 <ul>
14518 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
14519 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
14520 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
14521 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
14522 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
14523 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
14524 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
14525 </ul>
14526
14527 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
14528 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
14529 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
14530 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
14531 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
14532 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
14533
14534 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
14535 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
14536
14537 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
14538 hvis du har spørsmål om <acronym
14539 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
14540 gjelde.</p>
14541
14542 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
14543 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
14544 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
14545 den!</p>
14546 </blockquote></p>
14547
14548 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
14549 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
14550 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
14551 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
14552 får snart se om det stemmer.</p>
14553
14554       </div>
14555       <div class="tags">
14556
14557
14558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14559
14560
14561       </div>
14562     </div>
14563     <div class="padding"></div>
14564
14565     <div class="entry">
14566       <div class="title">
14567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
14568       </div>
14569       <div class="date">
14570         23rd November 2010
14571       </div>
14572       <div class="body">
14573         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
14574 <a
14575 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
14576 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
14577 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
14578
14579 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
14580 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
14581 egne valg.</p>
14582
14583 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
14584 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
14585 med Computerworld Norge</A>:</p>
14586
14587 <p><blockquote>
14588 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
14589 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
14590 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
14591 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
14592 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
14593 dette.
14594 </blockquote></p>
14595
14596 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
14597 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
14598 virtuell
14599 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
14600 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
14601 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
14602
14603 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
14604 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
14605 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
14606 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
14607 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
14608 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
14609 lese alle de tre bøkene.</p>
14610
14611       </div>
14612       <div class="tags">
14613
14614
14615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14616
14617
14618       </div>
14619     </div>
14620     <div class="padding"></div>
14621
14622     <div class="entry">
14623       <div class="title">
14624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
14625       </div>
14626       <div class="date">
14627         18th November 2010
14628       </div>
14629       <div class="body">
14630         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
14631 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
14632 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
14633 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
14634 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
14635 nå ikke lenger er gyldig (se
14636 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
14637 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
14638 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
14639 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
14640 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
14641 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
14642
14643 <p>Det er dukket opp kamera på
14644 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
14645 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
14646 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
14647 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
14648 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
14649 kamera finnes på websiden for kartet hos
14650 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
14651
14652       </div>
14653       <div class="tags">
14654
14655
14656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14657
14658
14659       </div>
14660     </div>
14661     <div class="padding"></div>
14662
14663     <div class="entry">
14664       <div class="title">
14665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
14666       </div>
14667       <div class="date">
14668         10th November 2010
14669       </div>
14670       <div class="body">
14671         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
14672 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
14673 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
14674 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
14675 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
14676 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
14677 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
14678
14679 Selve teksten finner en på bloggen til
14680 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
14681
14682 <p><blockquote>
14683 <p>Copying is not theft.
14684 <br>Stealing a thing leaves one less left
14685 <br>Copying it makes one thing more;
14686 <br>that's what copying's for.</p>
14687
14688 <p>Copying is not theft.
14689 <br>If I copy yours you have it too
14690 <br>One for me and one for you
14691 <br>That's what copies can do</p>
14692
14693 <p>If I steal your bicycle
14694 <br>you have to take the bus,
14695 <br>but if I just copy it
14696 <br>there's one for each of us!</p>
14697
14698 <p>Making more of a thing,
14699 <br>that is what we call "copying"
14700 <br>Sharing ideas with everyone
14701 <br>That's why copying
14702 <br>is
14703 <br>FUN!</p>
14704 </blockquote></p>
14705
14706 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
14707 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
14708
14709 <p><blockquote>
14710 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14711 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
14712 <br>Kopier den og det er ting til.
14713 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
14714
14715 <p>Kopiering er ikke tyveri.
14716 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
14717 <br>En for meg og en for deg.
14718 <br>Det er det kopier gir oss</p>
14719
14720 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
14721 <br>så må du ta bussen,
14722 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
14723 <br>så får vi hver vår!</p>
14724
14725 <p>Lage mer av en ting,
14726 <br>det er det vi kaller "kopiering".
14727 <br>Deler ideer med enhver
14728 <br>Det er derfor kopiering
14729 <br>er
14730 <br>MORSOMT!</p>
14731 </blockquote></p>
14732
14733 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
14734 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
14735 (at) nuug.no.</p>
14736
14737       </div>
14738       <div class="tags">
14739
14740
14741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14742
14743
14744       </div>
14745     </div>
14746     <div class="padding"></div>
14747
14748     <div class="entry">
14749       <div class="title">
14750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
14751       </div>
14752       <div class="date">
14753          9th November 2010
14754       </div>
14755       <div class="body">
14756         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
14757 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
14758 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
14759 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
14760 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
14761 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
14762 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
14763 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
14764
14765 <p><blockquote>
14766 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
14767 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
14768 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
14769 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
14770
14771 <p>Hei.</p>
14772
14773 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
14774 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
14775 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
14776
14777 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
14778 søke på i &lt;URL:
14779 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
14780 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
14781 &lt;URL:
14782 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
14783
14784 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
14785 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
14786
14787 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
14788 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
14789 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
14790 gjøre egne søk.</p>
14791
14792 <p>Vennlig hilsen,
14793 <br>--
14794 <br>Petter Reinholdtsen
14795 </blockquote></p>
14796
14797 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
14798
14799 <p><blockquote>
14800 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
14801 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
14802 <br>To: Petter Reinholdtsen
14803 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
14804
14805 <p>Viser til e-post av 2. november.
14806
14807 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14808 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14809 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14810 personopplysninger.</p>
14811
14812 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
14813 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
14814
14815 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
14816 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
14817 finner her:
14818 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
14819
14820 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
14821 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
14822 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
14823 opp.</p>
14824
14825 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
14826 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
14827 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
14828 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
14829 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
14830 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
14831
14832 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
14833 overvåke med kamera, se lenke:
14834 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
14835
14836 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
14837 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
14838 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
14839 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
14840 kameraet anmeldes til politiet.</p>
14841
14842 <p>Med vennlig hilsen</p>
14843
14844 <p>Maria Bakke
14845 <br>Juridisk veiledningstjeneste
14846 <br>Datatilsynet</p>
14847 </blockquote></p>
14848
14849 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
14850 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
14851 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
14852 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
14853 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
14854 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
14855 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
14856 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
14857 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
14858 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
14859 konsekvenser.</p>
14860
14861 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
14862 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
14863 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
14864 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
14865 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
14866 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
14867 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
14868
14869       </div>
14870       <div class="tags">
14871
14872
14873         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14874
14875
14876       </div>
14877     </div>
14878     <div class="padding"></div>
14879
14880     <div class="entry">
14881       <div class="title">
14882         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
14883       </div>
14884       <div class="date">
14885          1st November 2010
14886       </div>
14887       <div class="body">
14888         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
14889 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
14890 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
14891 fribrukskart til sine tjenester:</p>
14892
14893 <p><ul>
14894
14895 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
14896 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
14897 XML feature extracts via
14898 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
14899 nedlastingssider</a>.</li>
14900
14901 <li>Geofabric tilbyr
14902 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
14903 XML</a>,
14904 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
14905 protobuf binærformat</a> og
14906 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
14907 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
14908
14909 <li>Frikart.no tilbyr
14910 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
14911 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
14912
14913 </ul></p>
14914
14915 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
14916 dermed være noe for enhver smak.</p>
14917
14918       </div>
14919       <div class="tags">
14920
14921
14922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14923
14924
14925       </div>
14926     </div>
14927     <div class="padding"></div>
14928
14929     <div class="entry">
14930       <div class="title">
14931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
14932       </div>
14933       <div class="date">
14934         30th October 2010
14935       </div>
14936       <div class="body">
14937         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
14938 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
14939 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
14940 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
14941 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
14942 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
14943
14944 <p><blockquote>
14945 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
14946 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
14947 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
14948 nødvendige forkunnskapen."</p>
14949
14950 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
14951 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
14952 er å forlede leseren.</p>
14953
14954 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
14955 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
14956
14957 <p>Anbefaler forresten å lese
14958 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
14959 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
14960 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
14961 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
14962 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
14963 opp under.</p>
14964 </blockquote></p>
14965
14966 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
14967 NRKBeta:</p>
14968
14969 <p><blockquote>
14970 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
14971 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
14972 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
14973 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
14974 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
14975
14976 <p>Hei Petter.
14977 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
14978 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
14979 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
14980 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
14981
14982 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
14983 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14984 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14985
14986 <p>Med hilsen,
14987 <br>-anders</p>
14988
14989 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
14990 </blockquote></p>
14991
14992 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
14993 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
14994 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
14995 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
14996 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
14997
14998 <p><blockquote>
14999 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
15000 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
15001 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
15002 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
15003 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
15004 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
15005 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
15006
15007 <p>[Anders Hofseth]
15008 <br>> Hei Petter.</p>
15009
15010 <p>Hei.</p>
15011
15012 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15013 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15014 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15015 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
15016
15017 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
15018 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
15019
15020 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15021 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15022 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
15023
15024 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15025 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15026 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15027 det.</p>
15028
15029 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15030 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15031 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
15032
15033 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15034 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15035 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
15036
15037 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15038 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15039 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
15040 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
15041 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15042 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15043 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
15044
15045 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15046 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
15047 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
15048
15049 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
15050 titt på
15051 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
15052 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
15053
15054 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15055 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15056 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15057 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15058 langt på overtid.</p>
15059
15060 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
15061
15062 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15063 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15064 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15065 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15066 ryggraden på plass.</p>
15067
15068 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
15069
15070 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15071 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
15072 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
15073 NRK1. :)</p>
15074
15075 <p>Vennlig hilsen,
15076 <br>--
15077 <br>Petter Reinholdtsen</p>
15078
15079       </div>
15080       <div class="tags">
15081
15082
15083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15084
15085
15086       </div>
15087     </div>
15088     <div class="padding"></div>
15089
15090     <div class="entry">
15091       <div class="title">
15092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
15093       </div>
15094       <div class="date">
15095         17th October 2010
15096       </div>
15097       <div class="body">
15098         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15099 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15100 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15101 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
15102 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15103 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15104 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15105 leveranser.</p>
15106
15107 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15108 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
15109 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
15110 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
15111 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15112 støtter.</p>
15113
15114 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15115 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15116 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
15117 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15118 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15119 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15120 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15121 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15122 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15123 fungere:</p>
15124
15125 <p><blockquote>
15126 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15127 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15128 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15129 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15130 </blockquote></p>
15131
15132 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15133 VT100-spesifikasjonen.</p>
15134
15135 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15136 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
15137
15138 <p><blockquote>
15139 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15140 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15141 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15142 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15143 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15144 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
15145 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
15146 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15147 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
15148 Opera 9, etc.
15149 </blockquote></p>
15150
15151 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15152 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15153 nettlesere?</p>
15154
15155 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15156 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15157 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
15158 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15159 i anbudsutlysninger?</p>
15160
15161 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
15162 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
15163 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
15164 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
15165 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
15166
15167       </div>
15168       <div class="tags">
15169
15170
15171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
15172
15173
15174       </div>
15175     </div>
15176     <div class="padding"></div>
15177
15178     <div class="entry">
15179       <div class="title">
15180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
15181       </div>
15182       <div class="date">
15183         14th October 2010
15184       </div>
15185       <div class="body">
15186         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15187 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15188 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
15189 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
15190 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
15191 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
15192 så langt.</p>
15193
15194 <p><blockquote>
15195 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
15196 <br>From: Petter Reinholdtsen
15197 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
15198 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15199
15200 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
15201 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15202 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15203 bruksvilkårene[2]:</p>
15204
15205 <p><blockquote>
15206   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15207   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15208   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15209 </blockquote></p>
15210
15211 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
15212 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
15213 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
15214
15215 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15216 bil?</p>
15217
15218 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15219 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15220 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
15221 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15222 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15223 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15224 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15225 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
15226
15227 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
15228 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
15229 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
15230
15231 <p>Vennlig hilsen,
15232 <br>--
15233 <br>Petter Reinholdtsen
15234 </blockquote></p>
15235
15236 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
15237
15238 <p><blockquote>
15239 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
15240 <br>From: Henok Tesfazghi
15241 <br>To: Petter Reinholdtsen
15242 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15243
15244 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
15245
15246 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15247 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15248 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15249 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15250 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15251 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15252 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15253 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15254 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
15255
15256 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15257 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15258 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15259 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15260 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
15261
15262 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15263 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
15264 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15265 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15266 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15267 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
15268 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
15269
15270 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15271 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15272 se lenke:
15273 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
15274 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
15275
15276
15277 <p>Vennlig hilsen
15278 <br>Henok Tesfazghi
15279 <br>Rådgiver, Datatilsynet
15280 </blockquote></p>
15281
15282 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15283 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15284 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
15285
15286       </div>
15287       <div class="tags">
15288
15289
15290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15291
15292
15293       </div>
15294     </div>
15295     <div class="padding"></div>
15296
15297     <div class="entry">
15298       <div class="title">
15299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
15300       </div>
15301       <div class="date">
15302         14th October 2010
15303       </div>
15304       <div class="body">
15305         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
15306 stemmer i debatten.</p>
15307
15308 <p><ul>
15309
15310 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
15311   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
15312   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15313   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
15314
15315 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
15316   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15317   oppdagelsen fra EFN.</li>
15318
15319 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
15320   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
15321   Dagbladet</li>
15322
15323 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
15324   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
15325
15326 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
15327 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
15328
15329 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
15330   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
15331   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15332   årene.</li>
15333
15334 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
15335   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15336   Bjørn Remseth i EFN</li>
15337
15338 </ul></p>
15339
15340       </div>
15341       <div class="tags">
15342
15343
15344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15345
15346
15347       </div>
15348     </div>
15349     <div class="padding"></div>
15350
15351     <div class="entry">
15352       <div class="title">
15353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
15354       </div>
15355       <div class="date">
15356          1st October 2010
15357       </div>
15358       <div class="body">
15359         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
15360 talks</a> kringkastet på
15361 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
15362 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15363 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15364 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
15365 mine favoritter er
15366 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
15367 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
15368 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15369 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
15370 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15371 undertekster.  Registrer deg på
15372 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
15373 dag!</p>
15374
15375 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15376 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
15377 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15378 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15379 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15380 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
15381 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
15382 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
15383 ser i dag ut til å være
15384 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
15385 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
15386
15387       </div>
15388       <div class="tags">
15389
15390
15391         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15392
15393
15394       </div>
15395     </div>
15396     <div class="padding"></div>
15397
15398     <div class="entry">
15399       <div class="title">
15400         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
15401       </div>
15402       <div class="date">
15403         23rd September 2010
15404       </div>
15405       <div class="body">
15406         <p>Jeg er med i
15407 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
15408 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
15409 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15410 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15411 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
15412 lese.</p>
15413
15414 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15415 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
15416 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15417 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15418 Bilkollektivet.
15419 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
15420 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15421 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15422 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15423 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15424 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
15425 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
15426 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15427 2010-08-26:</p>
15428
15429 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15430 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15431 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
15432
15433 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15434 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15435 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
15436 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15437 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
15438
15439       </div>
15440       <div class="tags">
15441
15442
15443         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15444
15445
15446       </div>
15447     </div>
15448     <div class="padding"></div>
15449
15450     <div class="entry">
15451       <div class="title">
15452         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15453       </div>
15454       <div class="date">
15455         22nd September 2010
15456       </div>
15457       <div class="body">
15458         <p>For ca. et og et halvt år siden
15459 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
15460 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
15461 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
15462 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
15463 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
15464 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15465 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
15466
15467 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15468 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
15469 automatisk over i
15470 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
15471 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15472 OSM-dumpen for Norge.</p>
15473
15474       </div>
15475       <div class="tags">
15476
15477
15478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15479
15480
15481       </div>
15482     </div>
15483     <div class="padding"></div>
15484
15485     <div class="entry">
15486       <div class="title">
15487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
15488       </div>
15489       <div class="date">
15490         15th September 2010
15491       </div>
15492       <div class="body">
15493         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15494 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
15495 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
15496 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
15497 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
15498 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15499 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
15500
15501 <p>Fant en grei kilde for dette i et
15502 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
15503 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
15504
15505 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15506 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
15507 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15508 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
15509 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15510 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15511 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15512 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
15513
15514 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15515 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15516 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15517 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
15518 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15519 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15520 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15521 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
15522
15523       </div>
15524       <div class="tags">
15525
15526
15527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15528
15529
15530       </div>
15531     </div>
15532     <div class="padding"></div>
15533
15534     <div class="entry">
15535       <div class="title">
15536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
15537       </div>
15538       <div class="date">
15539          7th September 2010
15540       </div>
15541       <div class="body">
15542         <p>Jeg ble riktig fascinert av
15543 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
15544 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15545 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15546 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15547 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15548 som er tilgjengelig på
15549 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
15550 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15551 kan kjøpe for penger får til.</p>
15552
15553 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15554 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15555 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15556 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
15557 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
15558 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15559 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15560 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15561 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15562 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
15563
15564       </div>
15565       <div class="tags">
15566
15567
15568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15569
15570
15571       </div>
15572     </div>
15573     <div class="padding"></div>
15574
15575     <div class="entry">
15576       <div class="title">
15577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
15578       </div>
15579       <div class="date">
15580         31st August 2010
15581       </div>
15582       <div class="body">
15583         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15584 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15585 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
15586 behandling</a> i Stortinget.
15587 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
15588 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
15589
15590 <p>Håper det får flertall.</p>
15591
15592       </div>
15593       <div class="tags">
15594
15595
15596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15597
15598
15599       </div>
15600     </div>
15601     <div class="padding"></div>
15602
15603     <div class="entry">
15604       <div class="title">
15605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
15606       </div>
15607       <div class="date">
15608         28th August 2010
15609       </div>
15610       <div class="body">
15611         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
15613 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
15614 nettopp over en
15615 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
15616 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
15617 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
15618 veldig sans for piloten omtalt i <a
15619 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
15620 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
15621 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15622 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15623 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
15624 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15625 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15626 tiltakene.</p>
15627
15628 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
15629 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
15630 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
15631 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
15632 problemet.</p>
15633
15634 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
15635 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
15636 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
15637 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
15638 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
15639 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
15640
15641       </div>
15642       <div class="tags">
15643
15644
15645         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15646
15647
15648       </div>
15649     </div>
15650     <div class="padding"></div>
15651
15652     <div class="entry">
15653       <div class="title">
15654         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
15655       </div>
15656       <div class="date">
15657         26th August 2010
15658       </div>
15659       <div class="body">
15660         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
15661 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
15662 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
15663 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
15664 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
15665 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
15666 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
15667 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
15668 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
15669 Løsningen leveres av
15670 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
15671 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
15672 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
15673 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
15674 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
15675 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
15676 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
15677 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
15678 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
15679
15680       </div>
15681       <div class="tags">
15682
15683
15684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15685
15686
15687       </div>
15688     </div>
15689     <div class="padding"></div>
15690
15691     <div class="entry">
15692       <div class="title">
15693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
15694       </div>
15695       <div class="date">
15696         23rd August 2010
15697       </div>
15698       <div class="body">
15699         <p>I Norge pågår en prosess for å
15700 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
15701 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
15702 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
15703 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
15704 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
15705 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
15706 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
15707 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
15708 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
15709 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
15710 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
15711 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
15712 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
15713
15714 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
15715 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
15716 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
15717 etter land.  En
15718 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
15719 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
15720 der valgkomisjonen har valgt
15721 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
15722 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
15723 valgsystemet.</p>
15724
15725 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
15726 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
15727 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
15728 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
15729
15730 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
15731 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
15732 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
15733 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
15734 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
15735 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
15736 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
15737
15738       </div>
15739       <div class="tags">
15740
15741
15742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
15743
15744
15745       </div>
15746     </div>
15747     <div class="padding"></div>
15748
15749     <div class="entry">
15750       <div class="title">
15751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
15752       </div>
15753       <div class="date">
15754         21st August 2010
15755       </div>
15756       <div class="body">
15757         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
15758 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
15759 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
15760 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
15761 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
15762 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
15763 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
15764 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
15765 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
15766 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
15767 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
15768 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
15769 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
15770 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
15771 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
15772 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
15773 utgangspunkt i den.</p>
15774
15775 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
15776 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
15777 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
15778 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
15779 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
15780 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
15781 klienten om til en tjener.</p>
15782
15783 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
15784 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
15785 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
15786 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
15787 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
15788 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
15789 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
15790
15791 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
15792 samle notater og referanser på <a
15793 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
15794 der hvis du er nysgjerrig.</p>
15795
15796       </div>
15797       <div class="tags">
15798
15799
15800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15801
15802
15803       </div>
15804     </div>
15805     <div class="padding"></div>
15806
15807     <div class="entry">
15808       <div class="title">
15809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
15810       </div>
15811       <div class="date">
15812         18th August 2010
15813       </div>
15814       <div class="body">
15815         <p>Jeg kjøpte nettopp to
15816 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
15817 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
15818 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
15819 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
15820 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
15821 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
15822 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
15823 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
15824
15825 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
15826 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
15827 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
15828 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
15829 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
15830 firmwaren. :)</p>
15831
15832 <ul>
15833 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
15834 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
15835 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
15836 </ul>
15837
15838       </div>
15839       <div class="tags">
15840
15841
15842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
15843
15844
15845       </div>
15846     </div>
15847     <div class="padding"></div>
15848
15849     <div class="entry">
15850       <div class="title">
15851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
15852       </div>
15853       <div class="date">
15854         22nd July 2010
15855       </div>
15856       <div class="body">
15857         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
15858 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
15859 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
15860 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
15861 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
15862 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
15863 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
15864
15865 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
15866 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
15867 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
15868 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
15869 fornøyd.</p>
15870
15871 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
15872 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
15873 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
15874
15875 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
15876 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
15877 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
15878 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
15879 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
15880
15881       </div>
15882       <div class="tags">
15883
15884
15885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15886
15887
15888       </div>
15889     </div>
15890     <div class="padding"></div>
15891
15892     <div class="entry">
15893       <div class="title">
15894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
15895       </div>
15896       <div class="date">
15897          8th July 2010
15898       </div>
15899       <div class="body">
15900         <p>De siste dagene har Aftenposten
15901 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
15902 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
15903 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
15904 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
15905 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
15906 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
15907 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
15908 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
15909 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
15910 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
15911 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
15912 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
15913 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
15914 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
15915 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
15916 Office.</p>
15917
15918 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
15919 offentlig myndighet?</p>
15920
15921       </div>
15922       <div class="tags">
15923
15924
15925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15926
15927
15928       </div>
15929     </div>
15930     <div class="padding"></div>
15931
15932     <div class="entry">
15933       <div class="title">
15934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
15935       </div>
15936       <div class="date">
15937         16th June 2010
15938       </div>
15939       <div class="body">
15940         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
15941 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
15942 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
15943 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
15944 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
15945 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
15946 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
15947 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
15948 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
15949 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
15950 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
15951
15952 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
15953 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
15954
15955 <blockquote>
15956 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
15957
15958 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
15959 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
15960 hver enhet.</p>
15961
15962 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
15963 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
15964 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
15965
15966 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
15967 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
15968 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
15969 </blockquote>
15970
15971 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
15972 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
15973 håndheves strengt.</p>
15974
15975       </div>
15976       <div class="tags">
15977
15978
15979         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15980
15981
15982       </div>
15983     </div>
15984     <div class="padding"></div>
15985
15986     <div class="entry">
15987       <div class="title">
15988         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
15989       </div>
15990       <div class="date">
15991         12th June 2010
15992       </div>
15993       <div class="body">
15994         <p>Veldig glad for å oppdage via
15995 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
15996 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
15997 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
15998 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
15999 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16000 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16001 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16002 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16003 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16004 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16005 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16006 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
16007 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16008 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16009 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16010 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16011 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16012 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
16013 anstrenge oss for å beholde.</p>
16014
16015       </div>
16016       <div class="tags">
16017
16018
16019         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16020
16021
16022       </div>
16023     </div>
16024     <div class="padding"></div>
16025
16026     <div class="entry">
16027       <div class="title">
16028         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
16029       </div>
16030       <div class="date">
16031          9th June 2010
16032       </div>
16033       <div class="body">
16034         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
16035 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16036 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
16037 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
16038 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
16039 blygsel:</p>
16040
16041 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16042 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16043 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16044 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16045 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16046 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
16047
16048 <p>En <a
16049 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
16050 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16051 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
16052 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16053 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
16054 nettet sendte meg til
16055 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
16056 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
16057
16058 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16059 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16060 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16061 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16062 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
16063
16064 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16065 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16066 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16067 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16068 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16069 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16070 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16071 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16072 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16073
16074 <blockquote>
16075 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
16076 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16077 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16078 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16079 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16080 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16081 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
16082 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
16083
16084 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16085 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16086 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
16087 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16088 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16089 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16090 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16091 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16092 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16093 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
16094
16095 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16096 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16097 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16098 administrasjon av brukarar.</p>
16099
16100 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16101 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16102 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16103 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16104 arbeid.</p>
16105 </blockquote>
16106
16107 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16108 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
16109 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
16110 minner.</p>
16111
16112       </div>
16113       <div class="tags">
16114
16115
16116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16117
16118
16119       </div>
16120     </div>
16121     <div class="padding"></div>
16122
16123     <div class="entry">
16124       <div class="title">
16125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
16126       </div>
16127       <div class="date">
16128          2nd June 2010
16129       </div>
16130       <div class="body">
16131         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16132 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
16133 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16134 fikset på togproblemene i Norge.</p>
16135
16136 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16137 effekt på området der?</p>
16138
16139       </div>
16140       <div class="tags">
16141
16142
16143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16144
16145
16146       </div>
16147     </div>
16148     <div class="padding"></div>
16149
16150     <div class="entry">
16151       <div class="title">
16152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
16153       </div>
16154       <div class="date">
16155         21st May 2010
16156       </div>
16157       <div class="body">
16158         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16159 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
16160 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16161 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
16162
16163 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16164 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16165 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
16166
16167 <pre>
16168 Flytoget Airport Express Train
16169
16170 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
16171 Kategori         : Voksen
16172 Pris             : Nok 170,00
16173 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
16174 Betaling         : Kontant
16175 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
16176 Utstedt:         : 08.05.10
16177 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
16178 Billetttype      : Enkeltbillett
16179
16180 102-1015-100508-48382-01-08
16181 </pre>
16182
16183 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16184 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
16185 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16186 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16187 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16188 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
16189
16190 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16191 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16192 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
16193
16194 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
16195
16196 <pre>
16197 Romnummer 727
16198 Hurtigruten
16199 Midnatsol
16200 Reinholdtsen
16201 Petter
16202 Bookingno: SAX69   0742193
16203 Harstad-Bergen
16204 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
16205 Lugar fra Risøyhamn
16206 Kost: FRO=4
16207 </pre>
16208
16209 <p>På selve magnetstripen er innholdet
16210 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
16211 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
16212
16213       </div>
16214       <div class="tags">
16215
16216
16217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16218
16219
16220       </div>
16221     </div>
16222     <div class="padding"></div>
16223
16224     <div class="entry">
16225       <div class="title">
16226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
16227       </div>
16228       <div class="date">
16229          6th March 2010
16230       </div>
16231       <div class="body">
16232         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
16233 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16234 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16235 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16236 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16237 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16238 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16239 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
16240
16241 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
16242
16243       </div>
16244       <div class="tags">
16245
16246
16247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16248
16249
16250       </div>
16251     </div>
16252     <div class="padding"></div>
16253
16254     <div class="entry">
16255       <div class="title">
16256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
16257       </div>
16258       <div class="date">
16259          3rd March 2010
16260       </div>
16261       <div class="body">
16262         <p>Den norske bokbransjen har
16263 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
16264 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
16265 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
16266 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16267 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16268 eller nei.
16269 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
16270 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16271 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16272 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16273 gjerne gjøre for min del.</p>
16274
16275 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16276 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
16277 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16278 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16279 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16280 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16281 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
16282
16283 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16284 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16285 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16286 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16287 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16288 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
16289 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
16290 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16291 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
16292 der</a> for å se hva de har.
16293
16294       </div>
16295       <div class="tags">
16296
16297
16298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16299
16300
16301       </div>
16302     </div>
16303     <div class="padding"></div>
16304
16305     <div class="entry">
16306       <div class="title">
16307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
16308       </div>
16309       <div class="date">
16310         29th January 2010
16311       </div>
16312       <div class="body">
16313         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16314 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
16315 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16316 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
16317
16318 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16319 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16320 til artikkelen og
16321 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
16322 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
16323
16324 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16325 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16326 platforme.</blockquote></p>
16327
16328 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
16329
16330       </div>
16331       <div class="tags">
16332
16333
16334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16335
16336
16337       </div>
16338     </div>
16339     <div class="padding"></div>
16340
16341     <div class="entry">
16342       <div class="title">
16343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
16344       </div>
16345       <div class="date">
16346         30th December 2009
16347       </div>
16348       <div class="body">
16349         <p>Via Slashdot fant jeg en
16350 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
16351 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
16352 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16353 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16354 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
16355
16356 <p>Oppdatering: Kom over
16357 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
16358 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16359 på flyplassene.</p>
16360
16361       </div>
16362       <div class="tags">
16363
16364
16365         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16366
16367
16368       </div>
16369     </div>
16370     <div class="padding"></div>
16371
16372     <div class="entry">
16373       <div class="title">
16374         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
16375       </div>
16376       <div class="date">
16377         17th December 2009
16378       </div>
16379       <div class="body">
16380         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16381 av en avgjørelse på årsmøtet i
16382 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
16383 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16384 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
16385 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16386 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16387 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
16388 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
16389 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16390 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16391 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16392 til å arrangere
16393 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
16394 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
16395 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16396 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16397 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16398 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16399 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
16400 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16401 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16402 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
16403 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
16404 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
16405 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16406 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
16407 Resten er historie. :)</p>
16408
16409       </div>
16410       <div class="tags">
16411
16412
16413         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16414
16415
16416       </div>
16417     </div>
16418     <div class="padding"></div>
16419
16420     <div class="entry">
16421       <div class="title">
16422         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
16423       </div>
16424       <div class="date">
16425          8th December 2009
16426       </div>
16427       <div class="body">
16428         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16429 TV.  Foredraget om
16430 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
16431 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16432 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16433 teksting av video skulle gjøres.</p>
16434
16435 <p>NUUG har vært involvert i
16436 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
16437 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16438 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
16439
16440 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16441 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16442 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
16443 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
16444 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
16445
16446       </div>
16447       <div class="tags">
16448
16449
16450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16451
16452
16453       </div>
16454     </div>
16455     <div class="padding"></div>
16456
16457     <div class="entry">
16458       <div class="title">
16459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
16460       </div>
16461       <div class="date">
16462         12th November 2009
16463       </div>
16464       <div class="body">
16465         <p>Dagens
16466 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
16467 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16468 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16469 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16470 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16471 interesse.</p>
16472
16473 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
16474 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
16475 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16476 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
16477 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16478 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16479 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16480 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
16481 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16482 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
16483
16484 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16485 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16486 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
16487 nok fortsette å bruke data fra
16488 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
16489 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16490 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
16491
16492 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16493 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
16494 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
16495 er ubrukelig til dette.</p>
16496
16497 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16498 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
16499 nye i stedet</a>.</p>
16500
16501       </div>
16502       <div class="tags">
16503
16504
16505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16506
16507
16508       </div>
16509     </div>
16510     <div class="padding"></div>
16511
16512     <div class="entry">
16513       <div class="title">
16514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
16515       </div>
16516       <div class="date">
16517          6th November 2009
16518       </div>
16519       <div class="body">
16520         <p>Det er svært gledelig å se at
16521 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
16522 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
16523 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
16524 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16525 behandlet, som har
16526 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
16527 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
16528 Polen.</p>
16529
16530 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16531 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16532 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
16533 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16534 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16535 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
16536 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
16537 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16538 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
16539 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16540 publiserer, ikke noen andre.</p>
16541
16542 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16543 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
16544
16545       </div>
16546       <div class="tags">
16547
16548
16549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16550
16551
16552       </div>
16553     </div>
16554     <div class="padding"></div>
16555
16556     <div class="entry">
16557       <div class="title">
16558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
16559       </div>
16560       <div class="date">
16561          2nd November 2009
16562       </div>
16563       <div class="body">
16564         <p>Under helgens utviklersamling i
16565 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
16566 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16567 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16568 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
16569 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
16570 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16571 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16572 hjertelig velkommen til
16573 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
16574 inn</a>. Formålet lyder:</p>
16575
16576 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16577 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16578 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16579 GNU.</blockquote>
16580
16581       </div>
16582       <div class="tags">
16583
16584
16585         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16586
16587
16588       </div>
16589     </div>
16590     <div class="padding"></div>
16591
16592     <div class="entry">
16593       <div class="title">
16594         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
16595       </div>
16596       <div class="date">
16597         30th October 2009
16598       </div>
16599       <div class="body">
16600         <p>Min hovedbankforbindelse,
16601 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
16602 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16603 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
16604 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
16605 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16606 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16607 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16608 BankID-avtalen.</p>
16609
16610 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16611 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16612 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
16613 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16614 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16615 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16616 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16617 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16618 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16619 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16620 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16621 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
16622 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
16623
16624 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16625 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16626 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16627 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
16628 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16629 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16630 passord.</p>
16631
16632
16633 <p>I postbankens
16634 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
16635 for BankID</a> står følgende:</p>
16636
16637 <blockquote>
16638   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
16639
16640   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16641   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16642   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16643   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16644   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16645   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16646   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
16647 </blockquote>
16648
16649 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
16650 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16651 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16652 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
16653 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16654 for å få BankID.</p>
16655
16656 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16657 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16658 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16659 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
16660 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16661 signere avtaler på vegne av meg.</p>
16662
16663 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
16664 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16665 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16666 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16667 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
16668 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
16669 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16670 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16671 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
16672
16673 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16674 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16675 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16676 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16677 begrensing.</p>
16678
16679 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
16680 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
16681 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16682 nettbankkontroll over egne midler. :(
16683
16684 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
16685 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
16686 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16687 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
16688 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16689 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
16690 til BankID-modellen.</p>
16691
16692       </div>
16693       <div class="tags">
16694
16695
16696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16697
16698
16699       </div>
16700     </div>
16701     <div class="padding"></div>
16702
16703     <div class="entry">
16704       <div class="title">
16705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
16706       </div>
16707       <div class="date">
16708         10th October 2009
16709       </div>
16710       <div class="body">
16711         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
16712 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16713 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16714 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
16715 resultatet fra den rettsaken.</p>
16716
16717 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16718 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
16719 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16720 sensur".  Jeg tok en titt på
16721 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
16722 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
16723 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16724 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
16725 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16726 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
16727 korrekt sitert.</p>
16728
16729 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
16730 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16731 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16732 musikkbransjenes egne tall?  De har
16733 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
16734 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16735 bruk av musikk.</p>
16736
16737       </div>
16738       <div class="tags">
16739
16740
16741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16742
16743
16744       </div>
16745     </div>
16746     <div class="padding"></div>
16747
16748     <div class="entry">
16749       <div class="title">
16750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
16751       </div>
16752       <div class="date">
16753         23rd September 2009
16754       </div>
16755       <div class="body">
16756         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16757 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
16758 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16759 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16760 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16761 en
16762 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
16763 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16764 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
16765 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
16766 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
16767 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16768 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
16769 papirbøker.</p>
16770
16771 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16772 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16773 DRM må anses som et kjøp.</p>
16774
16775       </div>
16776       <div class="tags">
16777
16778
16779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16780
16781
16782       </div>
16783     </div>
16784     <div class="padding"></div>
16785
16786     <div class="entry">
16787       <div class="title">
16788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
16789       </div>
16790       <div class="date">
16791         23rd August 2009
16792       </div>
16793       <div class="body">
16794         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16795 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16796 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16797 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16798 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
16799
16800 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16801 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16802 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16803 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
16804
16805 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
16806 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16807 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16808 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16809 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16810 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
16811 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16812 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
16813
16814 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16815 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16816 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16817 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16818 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
16819 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16820 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16821 ikke har sjøkart i båten.</p>
16822
16823 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16824 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16825 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16826 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16827 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
16828 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16829 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
16830
16831 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16832 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16833 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
16834 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
16835 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
16836
16837 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
16838 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16839 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
16840
16841 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16842 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16843 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
16844 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
16845 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16846 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
16847
16848       </div>
16849       <div class="tags">
16850
16851
16852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16853
16854
16855       </div>
16856     </div>
16857     <div class="padding"></div>
16858
16859     <div class="entry">
16860       <div class="title">
16861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
16862       </div>
16863       <div class="date">
16864          9th July 2009
16865       </div>
16866       <div class="body">
16867         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
16868 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16869 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
16870 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
16871 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
16872 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
16873 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
16874 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
16875 UTKAST</a>".</p>
16876
16877 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16878 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
16879 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16880 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16881 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
16882 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16883 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
16884 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16885 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16886 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
16887
16888       </div>
16889       <div class="tags">
16890
16891
16892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16893
16894
16895       </div>
16896     </div>
16897     <div class="padding"></div>
16898
16899     <div class="entry">
16900       <div class="title">
16901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
16902       </div>
16903       <div class="date">
16904          6th July 2009
16905       </div>
16906       <div class="body">
16907         <p>Jeg ble glad da regjeringen
16908 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
16909 versjon 2 av
16910 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
16911 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
16912 faktisk var vedtatt etter
16913 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
16914 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16915 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16916 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16917 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16918 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
16919 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16920 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16921 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16922 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
16923 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
16924 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16925 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16926 lyden.</p>
16927
16928 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16929 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16930 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16931 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16932 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
16933 mot dette i
16934 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
16935 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
16936
16937 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
16938 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
16939 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
16940 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
16941
16942       </div>
16943       <div class="tags">
16944
16945
16946         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
16947
16948
16949       </div>
16950     </div>
16951     <div class="padding"></div>
16952
16953     <div class="entry">
16954       <div class="title">
16955         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
16956       </div>
16957       <div class="date">
16958         26th June 2009
16959       </div>
16960       <div class="body">
16961         <p>I
16962 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
16963 sin høringsuttalelse</a> til
16964 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
16965 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
16966 de av seg følgende FUD-perle:</p>
16967
16968 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
16969   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
16970   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
16971   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
16972   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
16973   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
16974   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
16975   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
16976   standarder."</blockquote></p>
16977
16978 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
16979 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
16980 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
16981 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
16982 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
16983 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
16984 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
16985
16986 under standardisering via IETF, med
16987 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
16988 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
16989 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
16990 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
16991 jeg ikke finner tegn til at <a
16992 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
16993 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
16994 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
16995 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
16996 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
16997 til FLAC.</p>
16998
16999 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17000 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17001 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
17002
17003       </div>
17004       <div class="tags">
17005
17006
17007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17008
17009
17010       </div>
17011     </div>
17012     <div class="padding"></div>
17013
17014     <div class="entry">
17015       <div class="title">
17016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
17017       </div>
17018       <div class="date">
17019         17th June 2009
17020       </div>
17021       <div class="body">
17022         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
17023 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17024 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17025 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17026 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
17027 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
17028 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17029 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17030 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17031 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17032 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17033 stemmene har vært oppbevart.</p>
17034
17035 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
17036 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
17037 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17038 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17039 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
17040 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17041 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17042 innført.</p>
17043
17044 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17045 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17046 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
17047 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17048 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17049 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17050 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
17051
17052       </div>
17053       <div class="tags">
17054
17055
17056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
17057
17058
17059       </div>
17060     </div>
17061     <div class="padding"></div>
17062
17063     <div class="entry">
17064       <div class="title">
17065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
17066       </div>
17067       <div class="date">
17068         19th May 2009
17069       </div>
17070       <div class="body">
17071         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17072 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
17073 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17074 uttalelsene som er kommet inn til
17075 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
17076 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
17077 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17078 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
17079 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17080 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17081 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17082 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17083 bidrar positivt.</p>
17084
17085       </div>
17086       <div class="tags">
17087
17088
17089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17090
17091
17092       </div>
17093     </div>
17094     <div class="padding"></div>
17095
17096     <div class="entry">
17097       <div class="title">
17098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
17099       </div>
17100       <div class="date">
17101         17th May 2009
17102       </div>
17103       <div class="body">
17104         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17105 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17106 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17107 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
17108 dager siden kom
17109 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
17110 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17111 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17112 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
17113 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
17114
17115 <blockquote>
17116 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
17117 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17118 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17119 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17120 </blockquote>
17121
17122 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
17123 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
17124 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
17125 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
17126 Copyright Treaty Work?</a></p>
17127
17128 <p>Fant lenkene via <a
17129 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
17130 på Slashdot</a>.</p>
17131
17132       </div>
17133       <div class="tags">
17134
17135
17136         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17137
17138
17139       </div>
17140     </div>
17141     <div class="padding"></div>
17142
17143     <div class="entry">
17144       <div class="title">
17145         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
17146       </div>
17147       <div class="date">
17148         16th May 2009
17149       </div>
17150       <div class="body">
17151         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17152 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
17153 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17154 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17155 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17156 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
17157 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
17158 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17159 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
17160 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17161 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
17162 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17163 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
17164 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
17165
17166 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17167 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17168 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17169 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17170 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17171 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17172 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
17173 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17174 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17175 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17176 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
17177 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17178 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17179 er tilgjengelig i eksporten.</p>
17180
17181 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17182 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17183 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
17184 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17185 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
17186
17187 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17188 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17189 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17190 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17191 ham.</p>
17192
17193 <p>Høres dette interessant ut, besøk
17194 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
17195 titt.</p>
17196
17197       </div>
17198       <div class="tags">
17199
17200
17201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17202
17203
17204       </div>
17205     </div>
17206     <div class="padding"></div>
17207
17208     <div class="entry">
17209       <div class="title">
17210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
17211       </div>
17212       <div class="date">
17213         16th May 2009
17214       </div>
17215       <div class="body">
17216         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
17217 og
17218 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
17219 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17220 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
17221 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17222 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
17223 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17224 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
17225 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17226 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17227 Osloområdet.</p>
17228
17229       </div>
17230       <div class="tags">
17231
17232
17233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
17234
17235
17236       </div>
17237     </div>
17238     <div class="padding"></div>
17239
17240     <div class="entry">
17241       <div class="title">
17242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
17243       </div>
17244       <div class="date">
17245         10th May 2009
17246       </div>
17247       <div class="body">
17248         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
17249 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
17250 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
17251 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17252 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17253 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17254 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17255 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
17256 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17257 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17258 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17259 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
17260 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
17261 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
17262 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
17263
17264 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
17265 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17266 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
17267 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17268 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17269 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
17270 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
17271 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17272 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
17273 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17274 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
17275 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
17276 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
17277 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
17278 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
17279 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17280 massemarkedet.</p>
17281
17282       </div>
17283       <div class="tags">
17284
17285
17286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17287
17288
17289       </div>
17290     </div>
17291     <div class="padding"></div>
17292
17293     <div class="entry">
17294       <div class="title">
17295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
17296       </div>
17297       <div class="date">
17298          9th May 2009
17299       </div>
17300       <div class="body">
17301         <ul>
17302
17303 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
17304 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17305 offentligheten.</li>
17306
17307 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
17308 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
17309
17310 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17311 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17312 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
17313
17314 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
17315 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
17316 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
17317
17318 </ul>
17319
17320       </div>
17321       <div class="tags">
17322
17323
17324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17325
17326
17327       </div>
17328     </div>
17329     <div class="padding"></div>
17330
17331     <div class="entry">
17332       <div class="title">
17333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
17334       </div>
17335       <div class="date">
17336          7th May 2009
17337       </div>
17338       <div class="body">
17339         <p>Kom over
17340 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
17341 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
17342 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17343 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
17344 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
17345 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
17346 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
17347
17348       </div>
17349       <div class="tags">
17350
17351
17352         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17353
17354
17355       </div>
17356     </div>
17357     <div class="padding"></div>
17358
17359     <div class="entry">
17360       <div class="title">
17361         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
17362       </div>
17363       <div class="date">
17364          2nd May 2009
17365       </div>
17366       <div class="body">
17367         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
17368 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17369 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17370 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
17371 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17372 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17373 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17374 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17375 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17376 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
17377 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17378 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17379 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17380 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17381 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
17382 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17383 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
17384 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17385 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
17386 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
17387
17388 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17389 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17390 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17391 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
17392 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17393 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17394 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17395 betydelige.</p>
17396
17397       </div>
17398       <div class="tags">
17399
17400
17401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
17402
17403
17404       </div>
17405     </div>
17406     <div class="padding"></div>
17407
17408     <div class="entry">
17409       <div class="title">
17410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
17411       </div>
17412       <div class="date">
17413         26th April 2009
17414       </div>
17415       <div class="body">
17416         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17417 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
17418 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
17419 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17420 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17421 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17422 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
17423 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17424 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17425 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17426 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
17427 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
17428 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
17429 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17430 I dag er den 70 år.</p>
17431
17432 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
17433 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
17434 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
17435
17436       </div>
17437       <div class="tags">
17438
17439
17440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17441
17442
17443       </div>
17444     </div>
17445     <div class="padding"></div>
17446
17447     <div class="entry">
17448       <div class="title">
17449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
17450       </div>
17451       <div class="date">
17452         24th April 2009
17453       </div>
17454       <div class="body">
17455         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17456 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17457 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
17458 ting fra noen år tilbake.</p>
17459
17460 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
17461 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17462 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17463 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17464 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
17465 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17466 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17467 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17468 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
17469 Norge AS</a> og
17470 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
17471 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
17472
17473 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
17474 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17475 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
17476 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
17477 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
17478 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
17479 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
17480
17481       </div>
17482       <div class="tags">
17483
17484
17485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17486
17487
17488       </div>
17489     </div>
17490     <div class="padding"></div>
17491
17492     <div class="entry">
17493       <div class="title">
17494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
17495       </div>
17496       <div class="date">
17497         23rd April 2009
17498       </div>
17499       <div class="body">
17500         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
17501 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17502 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17503 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17504 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17505 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
17506
17507 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17508 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17509 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
17510 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17511 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17512 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
17513 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17514 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
17515 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
17516 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
17517 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17518 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17519 som kunde.</p>
17520
17521 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17522 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17523 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17524 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
17525 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17526 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17527 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
17528
17529       </div>
17530       <div class="tags">
17531
17532
17533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17534
17535
17536       </div>
17537     </div>
17538     <div class="padding"></div>
17539
17540     <div class="entry">
17541       <div class="title">
17542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
17543       </div>
17544       <div class="date">
17545         23rd April 2009
17546       </div>
17547       <div class="body">
17548         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
17549 melder</a> at
17550 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
17551 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17552 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
17553 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
17554 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17555 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17556 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
17557 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
17558 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17559 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
17560 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
17561 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
17562 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
17563 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
17564
17565 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17566 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17567 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
17568 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
17569
17570 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17571 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17572 fortløpende.</p>
17573
17574
17575       </div>
17576       <div class="tags">
17577
17578
17579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17580
17581
17582       </div>
17583     </div>
17584     <div class="padding"></div>
17585
17586     <div class="entry">
17587       <div class="title">
17588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
17589       </div>
17590       <div class="date">
17591         21st April 2009
17592       </div>
17593       <div class="body">
17594         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
17595 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
17596 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17597 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17598 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
17599 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17600 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
17601 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17602 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
17603 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17604 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17605 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17606 i Bush-regjeringen.  Les mer i
17607 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
17608 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
17609 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
17610
17611       </div>
17612       <div class="tags">
17613
17614
17615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17616
17617
17618       </div>
17619     </div>
17620     <div class="padding"></div>
17621
17622     <div class="entry">
17623       <div class="title">
17624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
17625       </div>
17626       <div class="date">
17627         17th April 2009
17628       </div>
17629       <div class="body">
17630         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17631 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
17632 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
17633 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
17634 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17635 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17636 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
17637 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17638 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
17639 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17640 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17641 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
17642 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17643 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
17644 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17645 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
17646
17647       </div>
17648       <div class="tags">
17649
17650
17651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
17652
17653
17654       </div>
17655     </div>
17656     <div class="padding"></div>
17657
17658     <div class="entry">
17659       <div class="title">
17660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
17661       </div>
17662       <div class="date">
17663         12th April 2009
17664       </div>
17665       <div class="body">
17666         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17667 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
17668 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17669 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17670 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
17671 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17672 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
17673 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17674 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17675 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
17676 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
17677
17678 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17679 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17680 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17681 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
17682 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
17683 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
17684 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17685 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
17686
17687 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
17688 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17689 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17690 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
17691 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
17692 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17693 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17694 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
17695 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
17696 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
17697 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
17698 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17699 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17700 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17701 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
17702 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
17703 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
17704 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17705 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
17706 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17707 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
17708 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17709 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
17710 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17711 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17712 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
17713 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17714 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17715 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
17716 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
17717 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17718 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
17719
17720       </div>
17721       <div class="tags">
17722
17723
17724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17725
17726
17727       </div>
17728     </div>
17729     <div class="padding"></div>
17730
17731     <div class="entry">
17732       <div class="title">
17733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
17734       </div>
17735       <div class="date">
17736         10th April 2009
17737       </div>
17738       <div class="body">
17739         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
17740 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17741 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
17742 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
17743 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17744 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
17745 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
17746 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
17747 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
17748
17749 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17750 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
17751 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
17752 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
17753 rettet mot seg.</p>
17754
17755       </div>
17756       <div class="tags">
17757
17758
17759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17760
17761
17762       </div>
17763     </div>
17764     <div class="padding"></div>
17765
17766     <div class="entry">
17767       <div class="title">
17768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
17769       </div>
17770       <div class="date">
17771         28th March 2009
17772       </div>
17773       <div class="body">
17774         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17775 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17776 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17777 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17778 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17779 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17780 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17781 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17782 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17783 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17784 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17785 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17786 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17787 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17788 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17789 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17790 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
17791 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17792 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17793 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17794 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17795 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
17796 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17797 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
17798 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17799 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
17800
17801 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
17802 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17803 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
17804 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
17805 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
17806 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17807 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17808 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
17809 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17810 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17811 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17812 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17813 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17814 unngå dette dumme.</p>
17815
17816 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17817 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17818 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
17819 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17820 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17821 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
17822 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17823 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
17824
17825 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17826 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17827 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17828 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17829 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
17830 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17831 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17832 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17833 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17834 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17835 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17836 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
17837 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17838 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17839 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17840 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17841 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
17842 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17843 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17844 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17845 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17846 den måten.</p>
17847
17848 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17849 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
17850 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17851 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17852 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17853 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
17854 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17855 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
17856 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17857 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
17858 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
17859 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
17860 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
17861 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
17862
17863 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17864 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17865 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
17866 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17867 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17868 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17869 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17870 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17871 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
17872
17873       </div>
17874       <div class="tags">
17875
17876
17877         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17878
17879
17880       </div>
17881     </div>
17882     <div class="padding"></div>
17883
17884     <div class="entry">
17885       <div class="title">
17886         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
17887       </div>
17888       <div class="date">
17889         27th March 2009
17890       </div>
17891       <div class="body">
17892         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17893 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17894 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17895 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17896 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
17897 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
17898 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17899 antagelsene som legges til grunn.</p>
17900
17901 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17902 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
17903 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17904 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17905 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17906 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17907 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
17908 middelalderen.</p>
17909
17910 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17911 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17912 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17913 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17914 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
17915 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17916 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17917 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
17918 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17919 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17920 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17921 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17922 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17923 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17924 dag.</p>
17925
17926 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17927 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17928 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17929 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17930 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
17931 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17932 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17933 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
17934 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17935 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17936 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17937 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
17938 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17939 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
17940 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17941 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17942 og matematikk.</p>
17943
17944 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17945 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17946 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17947 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17948 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17949 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17950 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17951 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17952 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17953 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17954 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17955 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17956 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17957 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
17958 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
17959 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
17960
17961       </div>
17962       <div class="tags">
17963
17964
17965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
17966
17967
17968       </div>
17969     </div>
17970     <div class="padding"></div>
17971
17972     <div class="entry">
17973       <div class="title">
17974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
17975       </div>
17976       <div class="date">
17977         19th March 2009
17978       </div>
17979       <div class="body">
17980         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17981 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17982 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
17983 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17984 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
17985 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17986 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17987 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
17988 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
17989 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17990 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17991 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
17992 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
17993 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17994 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17995 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
17996 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
17997 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
17998 må strammes skikkelig til før første
17999 utskrift.</p>
18000
18001 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
18002 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
18003 limingen, som
18004 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
18005 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
18006 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
18007 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
18008 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
18009 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
18010 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
18011
18012       </div>
18013       <div class="tags">
18014
18015
18016         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18017
18018
18019       </div>
18020     </div>
18021     <div class="padding"></div>
18022
18023     <div class="entry">
18024       <div class="title">
18025         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
18026       </div>
18027       <div class="date">
18028         15th March 2009
18029       </div>
18030       <div class="body">
18031         <p>Jeg kom over bloggposten
18032 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
18033 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
18034 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
18035 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
18036 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
18037
18038       </div>
18039       <div class="tags">
18040
18041
18042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18043
18044
18045       </div>
18046     </div>
18047     <div class="padding"></div>
18048
18049     <div class="entry">
18050       <div class="title">
18051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
18052       </div>
18053       <div class="date">
18054         13th March 2009
18055       </div>
18056       <div class="body">
18057         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
18058 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
18059 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
18060
18061 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
18062 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
18063 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
18064 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18065 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
18066 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18067 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18068 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18069 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18070 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18071 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18072 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18073 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18074 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
18075
18076 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18077 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18078 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18079 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18080 publisert offentlig på web.</p>
18081
18082       </div>
18083       <div class="tags">
18084
18085
18086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18087
18088
18089       </div>
18090     </div>
18091     <div class="padding"></div>
18092
18093     <div class="entry">
18094       <div class="title">
18095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
18096       </div>
18097       <div class="date">
18098         12th March 2009
18099       </div>
18100       <div class="body">
18101         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
18102 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
18103 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
18104 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
18105 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
18106 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18107 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
18108 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18109 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
18110 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
18111 delen jeg mangler på denne.</p>
18112
18113 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18114 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18115 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
18116 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
18117 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
18118 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18119 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18120 beskrevet på
18121 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
18122 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
18123 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
18124 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
18125 vha. et Google-søk
18126 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
18127 meg</A> om at en nedgradering
18128 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
18129 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18130 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18131 reprap-en kvikner til.</p>
18132
18133       </div>
18134       <div class="tags">
18135
18136
18137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18138
18139
18140       </div>
18141     </div>
18142     <div class="padding"></div>
18143
18144     <div class="entry">
18145       <div class="title">
18146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
18147       </div>
18148       <div class="date">
18149         11th March 2009
18150       </div>
18151       <div class="body">
18152         <p>I går
18153 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
18154 NUUGs videogruppe
18155 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
18156 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
18157 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18158 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18159 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18160 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
18161 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18162 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18163 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
18164
18165 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18166 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18167 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
18168 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18169 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18170 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
18171
18172 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18173 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
18174 religiøst sludder, fra
18175 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
18176 i jerusalem</a> via
18177 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
18178 vinklede nyheter</a> til
18179 <a
18180 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
18181 retorikk</a>, men også fine
18182 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
18183 om redningsselskapet</a> og
18184 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
18185 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18186 er
18187
18188 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
18189 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
18190 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
18191
18192       </div>
18193       <div class="tags">
18194
18195
18196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18197
18198
18199       </div>
18200     </div>
18201     <div class="padding"></div>
18202
18203     <div class="entry">
18204       <div class="title">
18205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
18206       </div>
18207       <div class="date">
18208          6th March 2009
18209       </div>
18210       <div class="body">
18211         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18212 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18213 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
18214 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
18215 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
18216 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
18217 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18218 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18219 i denne sammenhengen.</p>
18220
18221       </div>
18222       <div class="tags">
18223
18224
18225         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18226
18227
18228       </div>
18229     </div>
18230     <div class="padding"></div>
18231
18232     <div class="entry">
18233       <div class="title">
18234         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
18235       </div>
18236       <div class="date">
18237          5th March 2009
18238       </div>
18239       <div class="body">
18240         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18241 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18242 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
18243 å dømme blir det disse 9:</p>
18244
18245 <ul>
18246
18247 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
18248   Jon "maddog" Hall</li>
18249 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
18250 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18251   technology used" med Andy Allan </li>
18252 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
18253 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
18254 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
18255 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18256   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
18257   JavaBin-miljøet</li>
18258 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
18259 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18260   Trachtenberg</li>
18261
18262 </ul>
18263
18264 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18265 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18266 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
18267 stort.</p>
18268
18269       </div>
18270       <div class="tags">
18271
18272
18273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18274
18275
18276       </div>
18277     </div>
18278     <div class="padding"></div>
18279
18280     <div class="entry">
18281       <div class="title">
18282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
18283       </div>
18284       <div class="date">
18285         15th February 2009
18286       </div>
18287       <div class="body">
18288         <p>I regi av
18289 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
18290 startet på
18291 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
18292 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
18293 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18294 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18295 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18296 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
18297 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18298 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18299 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
18300 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18301 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
18302 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18303 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
18304 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
18305 automatisk over i spesialkartet.</p>
18306
18307       </div>
18308       <div class="tags">
18309
18310
18311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
18312
18313
18314       </div>
18315     </div>
18316     <div class="padding"></div>
18317
18318     <div class="entry">
18319       <div class="title">
18320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
18321       </div>
18322       <div class="date">
18323         15th February 2009
18324       </div>
18325       <div class="body">
18326         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
18327 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
18328 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18329 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18330 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
18331 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
18332 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
18333 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18334 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
18335 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18336 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18337 <tt>insserv</tt>.</p>
18338
18339       </div>
18340       <div class="tags">
18341
18342
18343         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
18344
18345
18346       </div>
18347     </div>
18348     <div class="padding"></div>
18349
18350     <div class="entry">
18351       <div class="title">
18352         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
18353       </div>
18354       <div class="date">
18355         11th February 2009
18356       </div>
18357       <div class="body">
18358         <p>Jeg ble glad for å se under
18359 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
18360 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18361 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18362 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18363 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18364 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
18365 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18366 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18367 webserver og komprimert.</p>
18368
18369       </div>
18370       <div class="tags">
18371
18372
18373         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
18374
18375
18376       </div>
18377     </div>
18378     <div class="padding"></div>
18379
18380     <div class="entry">
18381       <div class="title">
18382         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
18383       </div>
18384       <div class="date">
18385          3rd February 2009
18386       </div>
18387       <div class="body">
18388         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
18389 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18390 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
18391 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18392 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18393 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18394 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
18395 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
18396
18397 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18398 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18399 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18400 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18401 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
18402 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
18403
18404 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18405 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18406 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
18407
18408 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18409 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18410 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18411 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
18412 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
18413
18414 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18415 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18416 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18417 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
18418 arbeidet.</p>
18419
18420       </div>
18421       <div class="tags">
18422
18423
18424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18425
18426
18427       </div>
18428     </div>
18429     <div class="padding"></div>
18430
18431     <div class="entry">
18432       <div class="title">
18433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
18434       </div>
18435       <div class="date">
18436          1st February 2009
18437       </div>
18438       <div class="body">
18439         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18440 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
18441 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18442 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18443 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18444 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
18445 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18446 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
18447 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18448 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18449 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18450 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
18451 nå får vi se om noen er enig.</p>
18452
18453       </div>
18454       <div class="tags">
18455
18456
18457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18458
18459
18460       </div>
18461     </div>
18462     <div class="padding"></div>
18463
18464     <div class="entry">
18465       <div class="title">
18466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
18467       </div>
18468       <div class="date">
18469          1st February 2009
18470       </div>
18471       <div class="body">
18472         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18473 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
18474 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
18475 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18476 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18477 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18478 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
18479 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
18480
18481 <p>I dag kom jeg over
18482 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
18483 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
18484 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18485 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
18486 forteller videre at noen jobber med å skrive
18487 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
18488 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18489 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18490 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18491 forretningshemmeligheter framover.</p>
18492
18493       </div>
18494       <div class="tags">
18495
18496
18497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18498
18499
18500       </div>
18501     </div>
18502     <div class="padding"></div>
18503
18504     <div class="entry">
18505       <div class="title">
18506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
18507       </div>
18508       <div class="date">
18509         31st January 2009
18510       </div>
18511       <div class="body">
18512         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18513 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
18514 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
18515 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
18516 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
18517 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
18518 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
18519
18520 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18521 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18522 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
18523 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
18524 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18525 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
18526
18527 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18528 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
18529 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
18530 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
18531 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18532 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18533 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
18534 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
18535
18536 <blockquote>
18537 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
18538
18539 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18540 som følger:</p>
18541 <ul>
18542 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18543 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18544 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18545 tid.</li>
18546 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18547 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18548 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18549 å delta.</li>
18550 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18551 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18552 bruke den uten begresninger.</li>
18553 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18554 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
18555 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
18556 </ul>
18557 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18558 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18559 produkter basert på standarden.</p>
18560 </blockquote>
18561
18562 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
18563
18564       </div>
18565       <div class="tags">
18566
18567
18568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18569
18570
18571       </div>
18572     </div>
18573     <div class="padding"></div>
18574
18575     <div class="entry">
18576       <div class="title">
18577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
18578       </div>
18579       <div class="date">
18580         24th January 2009
18581       </div>
18582       <div class="body">
18583         <p>Kom over
18584 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
18585 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
18586 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18587 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18588 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
18589 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
18590 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18591 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
18592
18593 <p>Innlegget minner meg på
18594 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
18595 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
18596 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
18597 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18598 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
18599 og
18600 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
18601 oppløsning.</p>
18602
18603       </div>
18604       <div class="tags">
18605
18606
18607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18608
18609
18610       </div>
18611     </div>
18612     <div class="padding"></div>
18613
18614     <div class="entry">
18615       <div class="title">
18616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
18617       </div>
18618       <div class="date">
18619         22nd January 2009
18620       </div>
18621       <div class="body">
18622         <p>I går publiserte
18623 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
18624 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
18625 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
18626 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18627 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
18628 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18629 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
18630
18631 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18632 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18633 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18634 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
18635
18636       </div>
18637       <div class="tags">
18638
18639
18640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
18641
18642
18643       </div>
18644     </div>
18645     <div class="padding"></div>
18646
18647     <div class="entry">
18648       <div class="title">
18649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
18650       </div>
18651       <div class="date">
18652         22nd January 2009
18653       </div>
18654       <div class="body">
18655         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
18656 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18657 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18658 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
18659 var involvert i
18660 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
18661 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18662 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
18663 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18664 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
18665 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18666 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18667 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18668 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18669 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18670 opphavsrettsloven.</p>
18671
18672 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18673 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18674 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
18675 slike lesere.</p>
18676
18677 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18678 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
18679 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18680 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18681 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18682 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
18683 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18684 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18685 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
18686 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18687 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18688 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
18689 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
18690
18691 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18692 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18693 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18694 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18695 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18696 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18697 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18698 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
18699 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18700 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18701 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18702 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
18703 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18704 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18705 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
18706 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18707 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
18708
18709 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18710 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
18711 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
18712 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18713 innholdet hvis de endres):</p>
18714
18715 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
18716 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18717 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18718 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18719 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18720 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18721 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18722 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18723 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18724 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18725 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18726 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18727 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18728 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18729 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18730 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
18731
18732 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
18733 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18734 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
18735 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18736 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18737 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18738 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
18739 strid med kriteriene for Free Software
18740 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
18741 av FSF</a>,
18742 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
18743 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18744 publisert i
18745 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
18746 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18747 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
18748 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18749 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18750 og endrer på betingelsene.</p>
18751
18752 <p><strong>Oppdatering 2014-04-23:</strong> Meteorologisk institutt
18753 har siden jeg skrev denne teksten endret
18754 <ahref="http://api.met.no/lisens_data.html">sine bruksvilkår for
18755 datasettet</a> til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
18756 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18757 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18758 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18759 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
18760 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18761 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18762 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18763 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18764 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18765 database.</p>
18766
18767       </div>
18768       <div class="tags">
18769
18770
18771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
18772
18773
18774       </div>
18775     </div>
18776     <div class="padding"></div>
18777
18778     <div class="entry">
18779       <div class="title">
18780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
18781       </div>
18782       <div class="date">
18783         15th January 2009
18784       </div>
18785       <div class="body">
18786         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18787 med en norsk utgave av
18788 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
18789 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
18790 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18791 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
18792 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18793 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18794 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18795 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18796 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18797 til ny funksjonalitet.
18798 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
18799 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18800 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
18801 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18802 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18803 med dem.  Dette blir bra.</p>
18804
18805       </div>
18806       <div class="tags">
18807
18808
18809         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18810
18811
18812       </div>
18813     </div>
18814     <div class="padding"></div>
18815
18816     <div class="entry">
18817       <div class="title">
18818         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
18819       </div>
18820       <div class="date">
18821          8th January 2009
18822       </div>
18823       <div class="body">
18824         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
18825 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18826 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18827 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18828 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18829 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18830 er skammelig.</p>
18831
18832 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18833 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
18834 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18835 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18836 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18837 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18838 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18839 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18840 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18841 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
18842 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18843 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18844 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18845 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
18846
18847 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18848 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
18849 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18850 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18851 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18852 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18853 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
18854 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18855 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
18856 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18857 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
18858 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18859 motsatte er bevist.</p>
18860
18861 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18862 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
18863 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18864 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18865 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
18866 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18867 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18868 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18869 gangen.</p>
18870
18871 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18872 kontanter for noen dager siden.</p>
18873
18874       </div>
18875       <div class="tags">
18876
18877
18878         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
18879
18880
18881       </div>
18882     </div>
18883     <div class="padding"></div>
18884
18885     <div class="entry">
18886       <div class="title">
18887         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
18888       </div>
18889       <div class="date">
18890          2nd January 2009
18891       </div>
18892       <div class="body">
18893         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18894 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18895 i dag.</p>
18896
18897 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18898 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
18899 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
18900 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
18901 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18902 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
18903 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18904 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
18905 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18906 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
18907 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
18908
18909 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18910 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18911 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
18912 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18913 bidra med sin kompetanse. :)</p>
18914
18915 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18916 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18917 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
18918 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18919 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
18920 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18921 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18922 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
18923 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18924 når rammen begynner å ta form.</p>
18925
18926 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
18927 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18928 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
18929 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18930 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
18931 påstår det skulle skje i 2008.</p>
18932
18933       </div>
18934       <div class="tags">
18935
18936
18937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18938
18939
18940       </div>
18941     </div>
18942     <div class="padding"></div>
18943
18944     <div class="entry">
18945       <div class="title">
18946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
18947       </div>
18948       <div class="date">
18949         26th December 2008
18950       </div>
18951       <div class="body">
18952         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18953 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
18954 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18955 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18956 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18957 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18958 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
18959 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18960 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18961 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18962 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
18963 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
18964 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18965 Kleveland laget i sin tid.</p>
18966
18967 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18968 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
18969 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
18970 og
18971 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
18972 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18973 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18974 stavekontrollen.</p>
18975
18976       </div>
18977       <div class="tags">
18978
18979
18980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
18981
18982
18983       </div>
18984     </div>
18985     <div class="padding"></div>
18986
18987     <div class="entry">
18988       <div class="title">
18989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
18990       </div>
18991       <div class="date">
18992         17th December 2008
18993       </div>
18994       <div class="body">
18995         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
18996 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
18997 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
18998 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18999 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
19000 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
19001 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
19002 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
19003 kildekoden er tilgjengelig fra
19004 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
19005 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
19006 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
19007 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
19008 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
19009 "egenutviklet" prosjekt.</p>
19010
19011 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
19012 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
19013 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
19014 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
19015 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
19016 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
19017 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
19018 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
19019 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
19020 <pre><blockquote>&lt;object
19021   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
19022   width="100%"
19023   height="100%"
19024 &gt;</blockquote></pre></p>
19025
19026 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
19027 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
19028 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
19029 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
19030 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
19031 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
19032 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
19033 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
19034 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
19035 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
19036 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
19037
19038 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
19039 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
19040 Eclipse-utvidelse i
19041 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
19042 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
19043 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
19044 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
19045 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
19046 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
19047 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
19048 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
19049 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
19050 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
19051 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
19052 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
19053 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
19054
19055 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
19056 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
19057 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
19058 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
19059 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
19060 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
19061 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
19062 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
19063 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
19064 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
19065 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
19066 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
19067 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
19068 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
19069 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
19070 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
19071 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
19072
19073       </div>
19074       <div class="tags">
19075
19076
19077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19078
19079
19080       </div>
19081     </div>
19082     <div class="padding"></div>
19083
19084     <div class="entry">
19085       <div class="title">
19086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
19087       </div>
19088       <div class="date">
19089         16th December 2008
19090       </div>
19091       <div class="body">
19092         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
19093 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
19094 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
19095 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
19096 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
19097 bedre denne gangen.</p>
19098
19099 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
19100 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
19101 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
19102 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
19103 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
19104 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
19105 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
19106 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
19107 jul.</p>
19108
19109       </div>
19110       <div class="tags">
19111
19112
19113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19114
19115
19116       </div>
19117     </div>
19118     <div class="padding"></div>
19119
19120     <div class="entry">
19121       <div class="title">
19122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
19123       </div>
19124       <div class="date">
19125          9th December 2008
19126       </div>
19127       <div class="body">
19128         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
19129 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
19130 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
19131 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
19132
19133 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
19134 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
19135 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
19136 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
19137 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
19138 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
19139 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
19140 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
19141 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
19142 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
19143 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
19144 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
19145
19146       </div>
19147       <div class="tags">
19148
19149
19150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19151
19152
19153       </div>
19154     </div>
19155     <div class="padding"></div>
19156
19157     <div class="entry">
19158       <div class="title">
19159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
19160       </div>
19161       <div class="date">
19162          2nd December 2008
19163       </div>
19164       <div class="body">
19165         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
19166 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
19167 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
19168 dager, hvis alt går bra.</p>
19169
19170 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
19171 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
19172 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
19173 bort første pakke.</p>
19174
19175       </div>
19176       <div class="tags">
19177
19178
19179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19180
19181
19182       </div>
19183     </div>
19184     <div class="padding"></div>
19185
19186     <div class="entry">
19187       <div class="title">
19188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
19189       </div>
19190       <div class="date">
19191         27th November 2008
19192       </div>
19193       <div class="body">
19194         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
19195 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
19196 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
19197 håpe det går bedre denne gangen.</p>
19198
19199 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
19200 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
19201 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
19202 2009</a> i april, så er det greit.</p>
19203
19204       </div>
19205       <div class="tags">
19206
19207
19208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19209
19210
19211       </div>
19212     </div>
19213     <div class="padding"></div>
19214
19215     <div class="entry">
19216       <div class="title">
19217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
19218       </div>
19219       <div class="date">
19220         26th November 2008
19221       </div>
19222       <div class="body">
19223         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
19224 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
19225 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
19226 minnet meg på prosjektet Aros.
19227 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
19228 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
19229 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
19230 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
19231 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
19232
19233       </div>
19234       <div class="tags">
19235
19236
19237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
19238
19239
19240       </div>
19241     </div>
19242     <div class="padding"></div>
19243
19244     <div class="entry">
19245       <div class="title">
19246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
19247       </div>
19248       <div class="date">
19249         24th November 2008
19250       </div>
19251       <div class="body">
19252         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
19253 å få min replikator på plass, har jeg som del av
19254 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
19255 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
19256 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
19257 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
19258 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
19259 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
19260 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
19261 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
19262 hjemmelagede utgaven. :)</p>
19263
19264 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
19265 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
19266 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
19267 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
19268 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
19269 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
19270 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
19271 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
19272 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
19273
19274       </div>
19275       <div class="tags">
19276
19277
19278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
19279
19280
19281       </div>
19282     </div>
19283     <div class="padding"></div>
19284
19285     <div class="entry">
19286       <div class="title">
19287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
19288       </div>
19289       <div class="date">
19290          4th November 2008
19291       </div>
19292       <div class="body">
19293         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
19294 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
19295 forsøk.</p>
19296
19297       </div>
19298       <div class="tags">
19299
19300
19301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
19302
19303
19304       </div>
19305     </div>
19306     <div class="padding"></div>
19307
19308     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
19309     <div id="sidebar">
19310
19311
19312
19313 <h2>Archive</h2>
19314 <ul>
19315
19316 <li>2014
19317 <ul>
19318
19319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
19320
19321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
19322
19323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
19324
19325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
19326
19327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
19328
19329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
19330
19331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
19332
19333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
19334
19335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
19336
19337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
19338
19339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
19340
19341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (2)</a></li>
19342
19343 </ul></li>
19344
19345 <li>2013
19346 <ul>
19347
19348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
19349
19350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
19351
19352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
19353
19354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
19355
19356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
19357
19358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
19359
19360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
19361
19362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
19363
19364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
19365
19366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
19367
19368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
19369
19370 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
19371
19372 </ul></li>
19373
19374 <li>2012
19375 <ul>
19376
19377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
19378
19379 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
19380
19381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
19382
19383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
19384
19385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
19386
19387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
19388
19389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
19390
19391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
19392
19393 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
19394
19395 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
19396
19397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
19398
19399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
19400
19401 </ul></li>
19402
19403 <li>2011
19404 <ul>
19405
19406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
19407
19408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
19409
19410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
19411
19412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
19413
19414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
19415
19416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
19417
19418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
19419
19420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
19421
19422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
19423
19424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
19425
19426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
19427
19428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
19429
19430 </ul></li>
19431
19432 <li>2010
19433 <ul>
19434
19435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
19436
19437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
19438
19439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
19440
19441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
19442
19443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
19444
19445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
19446
19447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
19448
19449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
19450
19451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
19452
19453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
19454
19455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
19456
19457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
19458
19459 </ul></li>
19460
19461 <li>2009
19462 <ul>
19463
19464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
19465
19466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
19467
19468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
19469
19470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
19471
19472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
19473
19474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
19475
19476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
19477
19478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
19479
19480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
19481
19482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
19483
19484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
19485
19486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
19487
19488 </ul></li>
19489
19490 <li>2008
19491 <ul>
19492
19493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
19494
19495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
19496
19497 </ul></li>
19498
19499 </ul>
19500
19501
19502
19503 <h2>Tags</h2>
19504 <ul>
19505
19506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
19507
19508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
19509
19510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
19511
19512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
19513
19514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
19515
19516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
19517
19518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
19519
19520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
19521
19522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
19523
19524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
19525
19526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
19527
19528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
19529
19530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
19531
19532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
19533
19534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (263)</a></li>
19535
19536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
19537
19538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
19539
19540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
19541
19542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
19543
19544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
19545
19546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
19547
19548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
19549
19550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
19551
19552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
19553
19554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
19555
19556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
19557
19558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
19559
19560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
19561
19562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
19563
19564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (251)</a></li>
19565
19566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (164)</a></li>
19567
19568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
19569
19570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
19571
19572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
19573
19574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
19575
19576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
19577
19578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
19579
19580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
19581
19582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
19583
19584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
19585
19586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
19587
19588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
19589
19590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
19591
19592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
19593
19594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
19595
19596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
19597
19598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
19599
19600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
19601
19602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
19603
19604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
19605
19606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
19607
19608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
19609
19610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
19611
19612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
19613
19614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
19615
19616 </ul>
19617
19618
19619     </div>
19620     <p style="text-align: right">
19621  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
19622 </p>
19623
19624   </body>
19625 </html>